Stortinget - Møte tirsdag den 26. mars 2019

Dato: 26.03.2019
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 197 S (2018–2019), jf. Dokument 8:64 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [15:14:31]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Eirik Faret Sakariassen om tilbud om en likeverdig skolefritidsordning for barn og ungdom med særskilte behov (Innst. 197 S (2018–2019), jf. Dokument 8:64 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [] (ordfører for saken): Familier som har barn med særskilte behov, skal ha et likeverdig tilbud. Dette handler om å gi like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle.

Dagens opplæringslov § 13-7 krever at kommunene har et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.–4. trinn og for barn med særskilte behov på 1.–7. trinn. Forslagsstillernes forslag om gratis skolefritidsordning for barn med funksjonsnedsettelse etter 4. trinn vil kreve en endring i dagens regelverk.

En nasjonal vurdering av skolefritidsordningen er belyst i spørsmål knyttet til foreldrebetaling og familier med barn som har særskilte behov. I evalueringen kan det synes som om foreldre til barn med særskilte behov er mindre fornøyd enn andre foreldre, selv om utvalget av foreldre ikke kan anses som representativt. Dette gjelder bl.a. spørsmål som omhandler bemanning, kompetanse og type tilbud. Det vil derfor være viktig å følge opp den nasjonale vurderingen av SFO med hensyn til kvalitet og kompetanse i forbindelse med stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Oppfølgingen av evalueringen skal inngå i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap og vil bli lagt fram for Stortinget høsten 2019. Det ser vi fram til.

Selv om en del av kommunene allerede har innført friplass eller redusert foreldrebetaling for barn med særskilte behov på 5. til 7. trinn, vil en generell ordning om fritak for foreldrebetaling medføre en endring av dagens regelverk og få økonomiske konsekvenser som det må tas stilling til i de ordinære budsjettprosessene.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at flytting av elever mellom skole og SFO som er lokalisert på forskjellige geografiske steder, er uheldig. Det handler om at barn skal få være i omgivelser de kjenner, og møte personale og medelever de er trygge på. Barn med særskilte omsorgsbehov etter skoletid har også slike behov i skoletiden.

Så vil flertallet peke på at selv om friskolene ikke er pålagt å ha tilbud om SFO, er det positivt at mange friskoler allikevel velger å ha et slikt tilbud. Det kan være en utfordring at SFO i friskoler ikke får de samme rammebetingelser som kommunenes egne tilbud, som kan subsidieres over kommunenes budsjett. Dersom det innføres regulering av foreldrebetaling i SFO, f.eks. moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier, bør det vurderes tiltak som kan sikre at elever ved friskoler skal kunne ta del i de samme moderasjonsordningene dersom friskolen har et SFO-tilbud.

Mindretallet viser til at det er forskjeller med hensyn til både størrelsen på foreldrenes egenbetaling og om det gis et SFO-lignende tilbud også etter 7. trinn. Jeg forutsetter at mindretallet presenterer sine synspunkter og forslag.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet mener en inkluderende fellesskole handler om å skape en helhetlig skolehverdag som ivaretar alle barns mulighet til å lære, til å lykkes og til å trives på bakgrunn av deres forutsetninger og behov.

Både opplæringsloven og veiledende rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO er tydelig på at SFO skal være tilgjengelig for alle barn, og kommunene er pålagt å tilby en skolefritidsordning til og med 7. trinn for barn med særskilte behov.

Norsk forbund for utviklingshemmede poengterte i sitt høringsinnspill urettferdigheten rundt å pålegge familier med barn med funksjonshemninger ekstra kostnader for å få et tilbud andre barn ikke kan nytte.

Senterpartiet mener endringer av ordningen bør bli sett på under arbeidet til opplæringslovutvalget. Stortingsmeldingen som vi får til høsten, er omfattende nok fra før.

Og som Redd Barna spilte inn til komiteen, mener Senterpartiet selvsagt også at barna og familiene dette gjelder, må bli hørt i utarbeidingen av tilbudet. Det må ikke bli opprettet tilbud og pålegg uten at det er behov og interesse for det.

Kort og godt ønsker jeg å ta opp de forslagene som Senterpartiet har alene, og det forslaget som Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Stortinget er samlet om at det skal være et mål at SFO er tilgjengelig for alle barn. Denne saken handler om barn med særskilte behov og SFO primært etter 4. klasse.

Mitt første møte med denne saken var da seks mødre i Stavanger startet en aksjonsgruppe mot det de mente var urettferdig behandling. Den var ledet av en mor som het Gunn Kathrin Sjursæter, som er mor til Hedvig som har Downs syndrom. De tok opp denne saken og tok kampen for de 48 barna i Stavanger som er under denne ordningen. De fikk heldigvis gjennomslag, og det er en minimal kostnad for den lille endringen som Stavanger kommune nå har gjort for å ivareta disse barna. Så dette er en sak som har vært diskutert før, og jeg må si at jeg er optimistisk med hensyn til at denne saken også skal få en god ende, spesielt nå når Kristelig Folkeparti har kommet inn i regjering.

Stortinget gjorde et vedtak, 906, i forbindelse med behandling av Innst. 377 S for 2017–2018, der en ber regjeringa legge fram en stortingsmelding og følge opp og ikke minst rydde opp i usikkerheten og forskjellsbehandlingen i dette regelverket. Som saksordføreren sa, forventer vi at statsråden følger opp dette i den varslede stortingsmeldinga, men også at barne- og familieministeren følger dette opp videre.

Arbeiderpartiet synes det er feil ensidig å legge de økte kostnadene ved dette tilbudet på foreldre som har barn med spesielle behov. Velferdsstaten skal fungere sånn at en yter etter evne, og får etter behov. Her er det helt klart foreldre med barn som har et behov. Da skal ikke de ha en økt kostnad.

Det er en utfordring at dette regelverket tolkes så ulikt i forskjellige kommuner. Noen opplever å få et tilbud som er en ren videreføring av SFO-tilbudet. Noen kommuner ser det i sammenheng med helse og gjør det derfor til et avlastningstilbud, som da er gratis, og noen kommuner har et tilbud utover 7. klasse og noen ikke. Arbeiderpartiet er helt klar på at det er kommunene som har ansvaret og skal regulere dette, men regjering og storting har også et ansvar for å sikre at det er et godt innhold, som finnes over hele landet, og at det er god kvalitet og kompetanse, som saksordføreren også var inne på.

Det er uheldig at det er ulikt mellom kommuner rundt omkring i landet, og vi ser fram til at regjeringa følger opp det vedtaket som Stortinget her har gjort.

Mona Fagerås (SV) []: SV mener at en inkluderende fellesskole handler om å skape en helhetlig skolehverdag som ivaretar alle barns mulighet for å lære, lykkes og trives på bakgrunn av sine forutsetninger og behov. I denne sammenheng skal SFO være tilgjengelig for alle barn. Den skal styrke barns sosiale utvikling og sammen med skolen bidra til helhet og sammenheng.

Etter 4. årstrinn har elever flest ikke tilbud om skolefritidsordning fordi elevene er blitt så store at de er i stand til å ta vare på seg selv etter skoletid. Men elever med funksjonsnedsettelser kan ha behov for tilsyn etter skoletid også etter 4. årstrinn. Et godt omsorgs- og tilsynstilbud i tilknytning til skoledagen og i geografisk nærhet til skolen er for mange foreldre med funksjonshemmede barn en nødvendig forutsetning for at de kan stå i jobb. For noen funksjonshemmede barn og ungdommer vil behovet for et SFO-tilbud vedvare ut hele grunnopplæringen.

SV mener at barn med særskilte behov skal sikres et likeverdig omsorgs- og tilsynstilbud i tilknytning til skoledagen, og at verken tilbudets innhold, omfang eller foreldrenes utgifter skal være avhengig av hvilken kommune familien er bosatt i. Barn med særskilte behov må sikres et likeverdig omsorgs- og tilsynstilbud i tilknytning til skolehverdagen. De som går på SFO etter 4. årstrinn, er stort sett bare barn med nedsatt funksjonsevne. Når det kreves foreldrebetaling for SFO-tilbudet etter 4. trinn, blir foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne pålagt en kostnad foreldre til andre barn ikke har.

Derfor er SV enig med Norsk forbund for utviklingshemmede når de i sitt høringsinnspill mener at dette skolefritidstilbudet bør være gratis.

Andelen barn det gjelder, er svært lav. Nasjonalt utgjør dette ca. 1 pst. av alle barn som går på SFO, og de økonomiske konsekvensene for hver enkelt kommune vil bli minimale. Ved å innføre betalingsfritak etter 4. årstrinn og utvide retten til et skolefritidslignende tilbud også på ungdomsskolen og i videregående opplæring er det rimelig å anta at samfunnsnytten er større ved at mor/far kan stå i jobb. Når det er så få barn dette gjelder, er det en gåte for meg at ikke stortingsflertallet kan være med på disse forslagene.

Jeg tar dermed opp de forslagene SV står bak i denne saken.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen jobber for likeverd for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. Det er viktig at barn og unge med funksjonsnedsettelser eller andre særskilte behov også har gode utviklingsvilkår når de er i SFO.

Dagens opplæringslov gir kommunene mulighet til å kreve betaling av foreldrene for SFO. Hvis vi skal sikre at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser ikke må betale for SFO fra 4. årstrinn, vil det kreve en endring i dagens regelverk. Forslag nr. 1 vil derfor ha økonomiske konsekvenser og må da vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Når det gjelder forslag nr. 2, er det et mål for regjeringen at pårørende skal få en tydelig plass i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende som tar vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen med dem, som veileder og støtter dem, og som gir avlastning ved behov.

Fra 1. oktober 2017 ble kommunens ansvar overfor pårørende som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, samlet og tydeliggjort i en ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven. Den nye bestemmelsen pålegger kommunen å tilby nødvendig støtte til pårørende, bl.a. i form av avlastning, opplæring og veiledning og omsorgsstønad. Bestemmelsen tydeliggjør pårørendes rettigheter.

Avlastning er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Når kommunene skal vurdere hvilke avlastningstiltak som er aktuelle, skal de pårørendes ønsker og behov stå sentralt. Kommunene har stor frihet når det gjelder å legge opp avlastningstilbudet, og det kan organiseres på ulike måter. Dagens regelverk gir allerede rom for at en kommune kan bruke SFO som avlastningstilbud dersom det gir et forsvarlig tilbud til barnet og er tilfredsstillende for de pårørende.

Når det gjelder forslag nr. 3, viser jeg også til Innst. 377 S for 2017– 2018, om forholdet mellom opplæringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven når det gjelder SFO for utviklingshemmede fra 4. årstrinn til og med videregående skole. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om oppfølgingen av dette vedtaket, og jeg vil komme nærmere tilbake til problemstillingen i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap til høsten.

Jeg mener det er viktig å se oppfølgingen av SFO i sammenheng med utviklingen av barnehage og skole for øvrig, ikke minst når det gjelder barn og unge med særskilte behov. Derfor har regjeringen besluttet at oppfølgingen av den nasjonale evalueringen av SFO vil inngå i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Anbefalingene til opplæringslovutvalget må også vurderes og ses i sammenheng med gjennomføringen av tiltakene i stortingsmeldingen.

Karin Andersen (SV) []: Det er bra at det jobbes med dette, men det er behov for å ta noen beslutninger som sier klart ifra at man skal dekke det behovet som disse familiene har. Jeg merker meg at også denne statsråden bruker begrepet «likeverd», når statsråden burde sagt likestilling. Politikk overfor mennesker med funksjonsnedsettelser skal handle om å være likestilt. Dette er mennesker og familier som har behov for å leve akkurat det samme livet som oss andre. De har ikke særlige behov, for det er ikke et særlig behov f.eks. å gå på skole, å få på seg klær, å spise eller å ha et fritidstilbud osv. Men noen trenger litt mer hjelp for å få det til, og noen familier trenger hjelp for å kunne leve et helt vanlig liv med sine helt vanlige behov som alle andre har. Det å kunne ha et trygt tilbud til barn med ulike funksjonsnedsettelser også etter skoletid er en slik nødvendig ordning som vi må ha i samfunnet vårt. Jeg hører at man sier at dette skal man se i sammenheng med ditten og datten osv. For meg høres det ut som talemåter, for dette er en oppgave som vi burde være enig om at vi må finne en løsning på.

Likestilling for mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser og de familiene som har denne typen utfordringer, har vi diskutert i et annet forslag tidligere i dag. Det handlet om en helhetlig politikk for disse familiene, slik at de ikke får dekket sine særlige behov, men at de får dekket muligheten til å leve et helt vanlig liv som oss andre. Når vi behandler dette som et likestillingsspørsmål, det er da det begynner å koste penger, og det er da man ser forskjellene. For det går ikke bra når man bruker opp pengene og det handlingsrommet man har, på dem som er friske og burde klare å ordne sitt liv selv. Det blir lite igjen til dem som trenger spesielle ordninger for at de skal kunne leve et helt vanlig liv, som disse familiene som trenger et trygt tilbud som gir avlastning, men også et tilbud med innhold til de barna og de ungdommene dette gjelder.

Det burde vært et enstemmig storting som gikk inn for å sikre dette nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.