Stortinget - Møte onsdag den 27. mars 2019

Dato: 27.03.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:03]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Vi har bak oss en dramatisk helg med redningsoperasjonen utenfor norskekysten. Hustadvika er et dramatisk kyststrekk, og et stort cruiseskip kom i nød. Det var også et sted langs vår kyst der det er stor redningskapasitet og – la meg si – kvalitet i verdensklasse. Vi er imponert over det vi så av redningsarbeid i helgen.

Men spørsmålet er: Hva med situasjonen lenger nord i våre farvann? Jeg så for en tid tilbake at sjefen for Hovedredningssentralen i Nord-Norge sa at det er dobbelt så mange hendelser på sjøen nå som for 15 år siden, og spørsmålet er da: Er kapasiteten til redning dobbelt så god? Eller, mer grunnleggende, er den god nok?

Cruisetrafikken trekker nordover. Vi kan tenke oss hvordan det ville vært med dette skipets nød hvis det hadde skjedd nord for Svalbard. I dag så vi bilde i en avis der det lå et cruiseskip med 4 500 passasjer og 1 300 mannskap til kai på Svalbard, og vi kan jo tenke oss hva som ville skje om de kom i nød.

I nord har det fra januar til april vært 20 anløp av cruisetrafikk, opp mot 20 000 passasjer, så det er stor aktivitet, og den er økende. Norge har søk- og redningsansvar i disse områdene av Arktis. Det var en avtale som ble forhandlet fram i Arktisk råd i min tid som utenriksminister. Spørsmålet er: Følger Norge opp med de kapasitetene som trengs? Det vil aldri kunne bli som utenfor Hustadvika og på land, men er vi noe i nærheten av å kunne si at det er akseptabelt og trygt?

På Svalbard har vi to redningshelikoptre og Sysselmannens skip, som for øvrig ligger i opplag deler av året. Kystvakten seiler i det store området. Vi stiller krav til hvilke type skip som kan seile, polarkoden åpner for det. Men spørsmålet er: Er Norge rustet til å ivareta sitt ansvar for søk og redning i Nord-Norge, i Arktis – med økende cruisetrafikk og næringstrafikk ut og inn av Arktis? Hvordan ser statsministeren for seg at vi eventuelt kan styrke den kapasiteten for å nå de målene som vi burde sette oss?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er helt enig i at vi har vært gjennom en krevende og vanskelig helg, men vi har også fremvist en beredskap som har vært betydelig, og ikke minst sett en innsatsvilje fra mannskap, både fra de som var på båt, de som var i redningsetatene, og de som var i apparatet for å ta imot på land. Det er all grunn til at vi gir dem honnør, og det har vist at vi – i en av de kanskje mest krevende operasjonene vi har hatt på mange, mange år – har en beredskap som kan brukes, som er godt trent og godt ledet. En del av det samvirkeprinsippet som vi legger til grunn for all beredskap, viste seg å fungere.

Men så er det helt riktig at vi i nord vil ha mye større utfordringer, særlig så langt nord som nord for Svalbard. Der har vi ikke kapasitet i dag til å håndtere samme type operasjon. Det er noen viktige elementer som vi har arbeidet med. En av de tingene varslet vi til Stortinget i høst i statsbudsjettet, at Justisdepartementet arbeider med å vurdere løsninger som dekker redningstjenestens behov for helikoptre i nord. Det dreier seg altså om at det er god avstand mellom de helikoptrene som er plassert, og selvfølgelig dreier det seg særlig om Tromsø og situasjonen rundt Tromsø. Vi varslet i budsjettproposisjonen at dette er noe Justisdepartementet jobber med i forbindelse med hele helikoptersituasjonen i nord.

I tillegg har vi to viktige tiltak. En av begrunnelsene for å velge Orion-fly var ikke bare militært, men også at Orion-flyene, altså de nye, i det nye konseptet, i større grad kan bidra i søk- og redningsaksjoner med å slippe ut flåter, noe de har trent på de senere årene. Det å sørge for at vi får etablert et kommunikasjonsapparat, et satellittapparat, som gjør at man faktisk kan kommunisere fra områder i Arktis, og som også har vært et diskusjonstema her i Stortinget, er også en viktig prioritet som vi håper å få på plass.

I tillegg har vi økt kapasiteten på andre områder. Så må vi bruke regelverket, og vi jobber nå med spørsmålet, i fellesskap med andre arktiske land: Hvilke regler og begrensninger kan vi sette for f.eks. trafikk, og for egenberedskap?

Jonas Gahr Støre (A) []: Det er litt uklart for meg om statsministeren mener at situasjonen er tilstrekkelig håndtert nå, med å si at vi vurderer noen kapasiteter. Jeg mener vi ligger langt etter. Spørsmålet er om vi trenger å opprette en base på Svalbard for søk og redning, og om vi må styrke kapasitetene og skjerpe regelverket for hva som kreves for fartøy som seiler i områdene.

Dette handler om kapasiteter og om kapasiteter som finner hverandre. Det har vi diskutert i denne salen i forbindelse med beredskap, terrorberedskap, tidligere. Riksrevisjonen konstaterte i går at oljevernberedskapen i Barentshavet, der det er voksende aktivitet, er ikke god nok. Man sier at myndighetene ikke har sørget for oljevernberedskap som er godt nok tilpasset de særlige forholdene i nordområdene, og de skriver at samordningen av oljevernberedskapen i Barentshavet ikke er godt nok avklart, og det er kritikkverdig. Er statsministeren enig i denne vurderingen, og hvis ja – hva har hun tenkt å gjøre med det?

Statsminister Erna Solberg []: Til det første sa jeg at vi, i samarbeid med andre land innenfor det arktiske området, jobber med å se på eventuelle reguleringer og har diskusjoner om hva slags trafikk vi kan ha, og hvilke krav vi kan stille.

Det andre er at nei, vi har ikke god nok beredskap i nord for å håndtere en situasjon av den typen som vi hadde utenfor Hustadvika. Det er for langt opp dit, og spørsmålet vil alltid være om det er rasjonelt og vil være riktig at vi skal ha så store ressurser der oppe i tilfelle noe skjer, eller om det er andre regler. Dette er et arbeid som pågår. Det pågår mellom flere land, og det er en diskusjon som vi er nødt til å ta, men jeg tror ikke vi kan si oss fornøyd med den beredskapen vi har, gitt det store krisetilfellet som er tenkt på i denne sammenhengen.

Når det gjelder Riksrevisjonens påpekning, har vi sagt at vi tar det på det absolutte alvor. Vi skal jobbe og følge det opp. En av de tingene vi har gjort i denne regjeringen, er bl.a. å sette fokus på mer innovasjon og nyskaping i forbindelse med oljevern. Derfor er det etablert en egen base, en egen organisasjon som skal jobbe med innovasjon knyttet til dette i Lofoten og Vesterålen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Helikopter har statsministeren og jeg diskutert flere ganger, og de er viktige på land i nord, der det også er økt aktivitet. Men den redningsaktiviteten vi har med helikopter i nord, er ikke bare svak, men den er på vei ned. Jeg ønsker å komme tilbake til det statsministeren så vidt var inne på nå, som gjelder spørsmålet om en redningshelikopterbase i Troms. Vi har stilt beredskapsministeren det spørsmålet og fått et ganske uklart svar. Det er slik i dag at mellom Banak og Bodø er det et område som ikke er dekket – det er midt i Troms – ut mot havet og også for aktiviteten på land. Det er åpenbart et hull i den beredskapen vi kan tilby til havs, for både dem som jobber der med fiske, transport og dem som reiser i næringsøyemed, men også på land hvor det skjer ras og ulykker osv. Spørsmålet mitt er litt mer konkret: Vil regjeringen støtte Arbeiderpartiet og gå inn for en redningshelikopterbase i Troms?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg har ikke sett at Arbeiderpartiet har foreslått penger til en redningsbase i noen av sine alternative budsjetter. Jeg har lyst til å minne om at dette er noe regjeringen skrev om i statsbudsjettet i høst, at vi jobbet med det og skulle utrede det nærmere. Utfordringene er selvfølgelig både plassmessig og det å få det økonomisk til, hvordan vi skal drifte det, om vi skal leie inn helikopter. Med den innkjøpsordningen som vi har i dag, vil det ta lang tid før det kommer helikopter til en sånn base, og så er det spørsmål om hvilke modeller. Alt dette jobber vi med for å få det inn.

Så jobber vi med å løse utfordringene med helikopter i nord. Vi skal ha helikopterkapasitet for politiet når Bell-helikoptrene skal flyttes på, slik at vi kan sikre at vi har den ultimate terrorberedskapen, som kontraterrorvirksomhet er, som gjør at vi må samle Bell-helikoptre på Rygge for å sikre at spesialstyrkene våre kan utføre den vesentlige oppgaven det er i vår beredskap å ha maritim kontraterrorvirksomhet.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Her kom statsministeren inn på Bell-helikoptrene, og jeg vil gjerne avslutte med å stille spørsmål om det.

I forbindelse med behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret står det i innstillingen at «dagens fordeling med ni helikoptre på Bardufoss og ni helikoptre på Rygge fortsetter inntil alternativ helikopterkapasitet er etablert på Bardufoss, anslagsvis innen 2019–2020». Ny kapasitet er ikke på plass. Vi venter på NH90-helikoptrene og de nye redningshelikoptrene. Likevel flytter regjeringen Bell-helikoptrene, med unntak av tre. Vi ser behovene for disse helikoptrene i redning, enten det er ras i fjellet, eller det er å hjelpe helsevesenet i nord.

Jeg vil stille spørsmålet: Mener statsministeren i dag, i mars 2019, at helikopterberedskapen i Nord-Norge er tilfredsstillende?

Statsminister Erna Solberg []: I mars 2019 er helikopterberedskapen i Nord-Norge akkurat slik helikopterberedskapen har vært de siste årene. Ingen helikoptre er flyttet på. Det jobbes med en prosess for å få inn anbud knyttet til politiets behov for å sikre at politiet har den beredskapshjelpen de trenger til sine utrykninger, som Bell-helikoptrene har vært støtteapparat for.

Det vil ikke bli flyttet helikoptre før vi har dette på plass. Dette ble meddelt og rapportert til Stortinget i statsbudsjettet, i omtalen av helikoptersituasjonen, hvor vi også meldte at regjeringen så på behovet for å etablere en ekstra helikopterbase i nord, for å fylle det gapet som er, og fremover vil jobbe med å utrede nettopp disse spørsmålene.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Mandag slo fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker alarm. Hadde skipet som var på vei fra Tromsø, fått trøbbel utenfor kysten av Troms, ville man kommet til kort. Sitat Vik Aspaker:

«Med dagens beredskap er jeg sterkt i tvil om vi ville vært i stand til å håndtere en slik hendelse utenfor kysten av Nord-Norge.»

Turismen øker, den øker nordover. Skipstrafikken øker, næringsutfordringene og aktiviteten øker, den øker nordover. Troms er landets mest skredutsatte fylke, vi har dessverre flest omkomne i fjellet. Lokalbefolkningen bruker fjellet mer enn før. Nordområdepolitikk er på mange måter også i praksis at vi har aktivitet, men til det kommer også spørsmålet om sikkerhet og beredskap.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Hvordan vil hun svare på den skarpe kritikken som kommer fra fylkesmann og tidligere statsråd fra Høyre, Elisabeth Vik Aspaker?

Statsminister Erna Solberg []: Fylkesmannen er beredskapsansvarlig og skal jobbe med både planlegging og oversikt og sikre at vi kan kalle på nok ressurser.

Det er to sider av økt økonomisk aktivitet i Nord-Norge. En av dem er at den økte aktiviteten også gir flere kapasiteter som vi kan trekke på. I Hustadvika var det ikke bare statlig beredskap som ble brukt, det var hjelp fra veldig mange andre som kunne hjelpe. Det er nettopp det at når det er mer aktivitet – faktisk også når det er mer olje- og gassaktivitet – vil det være flere ressurser som kan hjelpe i en gitt krisesituasjon, flere å trekke på.

Det som er viktig, er at vi har samvirkeprinsippet, som ligger til grunn for all beredskap vi har, og som gjør at vi har oversikt over ressursene, vet hvordan vi skal jobbe sammen, og kan trekke på de ressursene. Det er Fylkesmannens jobb. Det er også Fylkesmannens jobb å gi oss beskjed om at de kanskje trenger mer.

Og som jeg minner om: Når det gjelder helikopterbase, var det regjeringen som sa at vi kommer til å utrede det spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet til høsten, og at det ligger inne som en del av arbeidet vårt med beredskap i nord.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Problemet er at statsministeren ikke svarer på spørsmålet mitt. Hva skal man gjøre? Man viser til hva som skjedde i helgen, men spørsmålet er: Hva hadde skjedd om dette hadde skjedd i nord? Det er også bakgrunnen for at Vik Aspaker kritiserer så sterkt situasjonen vi er i.

Jeg prøvde også å få svar fra statsministerens beredskapsminister, som heller ikke kunne svare godt nok på disse spørsmålene på mandag. Svaret var at hun hadde sittet i kun to måneder. Statsministeren har vitterlig sittet lenger enn som så og kan kanskje svare på noen spørsmål. Så jeg har et ganske konkret spørsmål – og jeg håper hun ikke bruker tiden sin på å svare hva Arbeiderpartiet har lagt inn i sitt alternative budsjett eller ikke. Arbeiderpartiet har støttet forslag om en redningshelikopterbase i Troms. Det kommer vi til å gjøre også i fortsettelsen.

Det konkrete spørsmålet, som må være lett å svare på, er: Vil man støtte en base i Troms, ja eller nei?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen har fastslått at vi har behov for å utrede dette. Når vi gjør det, er det fordi vi ser et behov for det. Så vil vi utrede på hvilken måte. Det informerte vi Stortinget om at vi ville igangsette, som en del av høstens statsbudsjett.

Den debatten som var før dette, om helikopterkapasitet i nord, dreide seg i liten grad om redningshelikoptre i Tromsø, men om Forsvarets behov og politiets behov. Vi leverte i statsbudsjettet både med hensyn til hvordan vi skal løse politiets behov, og med hensyn til det langsiktige arbeidet – som vi vil komme tilbake til Stortinget med – hvor vi også vil se på modeller for hvordan en slik beredskap og et nytt redningshelikopter eventuelt kan fungere, og hvor raskt det er mulig å få det på plass.

Når det gjelder aktiviteten, er det som sagt Fylkesmannens ansvar både å se på hvilke ressurser man har, hva man kan jobbe med, og å gi oss beskjed om hvilke ytterligere forsterkninger man trenger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Statsminister Erna Solberg valgte å løfte fram Orion-fly i sitt første svar til Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre. Takket være det forsvarsforliket som Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet står sammen om, har det blitt veldig stor uro rundt Orion-flyene og den kapasiteten de har. Senest i helgen ba Forsvarets operative hovedkvarter om at Orion-flyene skulle komme på vingene og bistå ved den store ulykken som var utenfor Molde. Men svaret var at man ikke hadde kapasitet. Det var ikke mannskap til å bemanne Orion-flyene – nettopp på grunn av uroen var det ikke personell til å bemanne dem. Takket være regjeringens egen politikk var ikke den kapasiteten tilgjengelig for helgens redningsaksjon. Er det en situasjon statsministeren kan leve med – at det er politiske vedtak som gjør at en nå, hvis ulykken er ute, ikke kan stille med den kapasiteten?

Det andre statsministeren løfter fram i diskusjonen, er helikopterkapasitet i Nord-Norge. Men igjen: Takket være det forsvarsforliket som Høyre tok initiativet til, skjer det nå en nedbygging av helikopterkapasiteten i Nord-Norge. Alle de tunge faglige instansene har vært krystallklare på det: I møter med hovedredningssentralen i Bodø sier de at det er uansvarlig å flytte Bell-helikoptrene. Politimesteren har vært helt tydelig på det: Det er veldig dårlig for beredskapen i Nord-Norge å flytte dem. Fylkesmannen, som har det øverste ansvaret for beredskapen, har vært krystallklar i sin tilbakemelding: Det å flytte Bell-helikoptrene svekker beredskapen. Så statsminister Erna Solberg må svare på dette: Senest i helgen hadde ikke Orion-flyene kapasitet på grunn av politiske vedtak, og vi vet at Bell-helikoptrene skal flyttes. Har det vært gode vedtak eller har det vært dårlige vedtak?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har fattet vedtak om å flytte Bell-helikoptrene for å sikre at vi har beredskap mot noen av de vanskeligste terrorhandlingene som kan ramme Norge. Det gjelder bl.a. maritim kontraterrorvirksomhet, som det har vært viktig for oss å ha, og som har vært viktig for å se et virkelig scenario. Hva er det? Det er ikke en cruisebåt som kommer i drift av naturlige årsaker – det er en cruisebåt som kommer i drift av menneskeskapte årsaker. Derfor har vi brukt mye penger på å sikre at vi i Norge har en fungerende maritim kontraterrorvirksomhet, og da er det viktig for oss å ha nok helikopterkapasitet. Det er kjernen i hvorfor vi flytter disse. Det er den beredskapen som de som ikke har alternativer til dette, ikke har et svar på. Bare for å understreke det: Det er dette vi da ikke vil ha en god nok beredskap for hvis man ikke flytter dem.

Så har vi sagt at vi skal gjennomføre kompenserende tiltak i nord. Det ene er det vi nå jobber med – å sørge for at vi får politiets behov dekket gjennom innleie av helikoptre. Dette var det Stortinget ble informert om i høst, og som Stortinget tok stilling til i høst. Det er altså et anbud som vil gå ut i løpet av året, og kapasiteten vil forhåpentlig være på plass i løpet av året, slik at politiet fyller behovet sitt for å kunne forflytte seg og kunne bruke helikopter. Det tredje elementet jeg informerte Stortinget om, var at vi også så på redningshelikopterkapasiteten og vurderte den.

Når det gjelder Orion-spørsmålet, er det slik at Orion-flyene våre er egentlig på overtid. Denne regjeringen valgte å gå vekk fra det konseptet som forsvarssjefen hadde lagt til grunn, nemlig at vi skulle bruke satellitter og droner og ikke ha den typen kapasitet som Orion-flyene representerte. Vi valgte å si at vi kjøper nye P-8 – og vi er i den fasen.Så har Orion kapasitetsutfordringer både når det gjelder mannskap og flytimer, for flyene er veldig gamle, og vi venter på nye.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Statsministeren er den øverste ansvarlige for landets beredskap. Hun valgte i sitt første svar å løfte fram Orion-kapasiteten, at de kunne sette flåter på vann. Vi vet at en annen viktig del av deres kapasitet, som er en hovedkapasitet, er at de har mulighet til å ha kommunikasjonssystemer når krisen er total – som den nesten kunne blitt nå i helgen. Nå i helgen prøvde man fra Forsvarets operative hovedkvarter å få sendt Orion-fly nedover, og man hadde ikke kapasitet til å bistå i den aksjonen. Heldigvis gikk det bra, for det var så nær land at det var andre typer kommunikasjonskanaler som fungerte. Hadde denne krisen vært utenfor Nord-Norge, Svalbard eller andre steder der man ikke har den typen kommunikasjonskapasiteter, kunne krisen blitt total. Kan statsminister Erna Solberg, som den øverste ansvarlige for landets beredskap, godta og akseptere at Orion-flyene ikke har kapasitet til å bistå i den typen store hendelser som vi så på mørekysten sist helg?

Statsminister Erna Solberg []: Denne statsministeren har, gjennom det arbeidet regjeringen har gjort med langtidsplanen, faktisk sikret at vi har slik kapasitet for fremtiden også. Når vi kjøper P-8, når vi investerer i det, betyr det at vi også på lang sikt har den kapasiteten som Orion-flyene har hatt. Orion-flyene har egentlig gått på overtid for lenge.

Så får man diskutere hvem som har hvilket forsvarskonsept. Det var flere partier i Stortinget som ønsket seg bare å fortsette å drive med dagens Orion-fly, som også har begrensede kapasiteter av en teknisk begrunnelse, rett og slett fordi de begynner å bli gamle. Jeg kan ikke detaljene i hvorfor de sa nei, eller at de ikke kunne delta. Det skal jeg undersøke, for å vite hva som var den riktige begrunnelsen for dette.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er en direkte konsekvens av regjeringens egen politikk at det er store mannskapsproblemer og kapasitetsutfordringer i det overvåkingsmiljøet, og det er regjeringen som må bære ansvaret for det, og statsministeren som må bære ansvaret for det.

I dagens Aftenposten var det en stor artikkel om en annen del av beredskapen vår, om politiet. Der kommer det igjen fram at åtte av ti politifolk sier at beredskapen ikke har blitt bedre etter politireformen. Mange sier at den har blitt dårligere. Ni av ti sier at tilgjengeligheten til politiet for publikum har blitt dårligere, og det kommer fram i tallene at kapasiteten til å få saker unna også har gått ned, og at saksbehandlingstiden er lengre. Sigbjørn Aanes, First House-rådgiver og tidligere statssekretær, tok æren for ordet nærpolitireformen tidligere i vinter, og han sa at det nok ikke var hans beste idé, og at han nok ikke hadde gjort det igjen. Er Erna Solberg enig med sin First House-medarbeider Sigbjørn Aanes i at nærpolitireformen ikke er det beste «spinnet» som regjeringen har funnet på?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at politireformen, uansett hva man kaller den, er utrolig viktig. Den bidrar til bedre rettssikkerhet, og den bidrar til at vi etterforsker den nye typen kriminalitet på en bedre måte enn tidligere. Det mener jeg er en viktig reform. Jeg oppfattet faktisk at store deler av Stortinget mente at det var et behov for å gjøre endringer i politiets struktur, med politiets kapasitet, både etter 22. juli og også fordi kriminalitetsbildet generelt forandrer seg. Det vi har sett i løpet av disse årene hvor man har satset mer og etterforsket mer, er bl.a. at det som har vært en stor prioritet i fellesskap i Stortinget, nemlig overgrep mot barn, nå i mye større grad er noe politiet må bruke ressurser og bruker ressursene på. Det er jo ikke slik at det kommer 200 anmeldelser. Disse anmeldelsene kommer fordi man begynner å grave i én sak, og så finner man mange pårørende. Det betyr at denne reformen er viktig. Dommeren vil vise hvor god den blir. Jeg tror at om et par år vil man se at dette var helt riktig å gjøre. Vi er i gjennomføringsfasen. Når dette setter seg, tror jeg vi har et mye bedre politi.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg synes nesten det er litt sørgelig å høre at statsministeren setter ting opp mot hverandre – kontraterrorvirksomhet opp mot beredskapen i nord, barnekriminalitet opp mot politiets tilstedeværelse i hele landet. Det en rekke spørrere har spurt om nå, er beredskapssituasjonen i landet. Det er det det handler om i mange av spørsmålene. Felles for dem har vel egentlig vært at de har sagt at her må det lyttes til fagfolk, enten det er Fylkesmannen, som beredskapsansvarlig i Troms, eller det er Hovedredningssentralen. Og fagfolk er sterkt bekymret over beredskapssituasjonen i nord. Senterpartiet legger ikke skjul på at vi mener at sentralisering av viktig beredskap, enten det gjelder forsvar, helikopter, ambulanse eller politi, er en ytterst dårlig idé.

I tillegg til å lytte til fagfolk, burde en også bygge på kunnskap. Da er spørsmålet mitt: Senterpartiet har tidligere foreslått en totalberedskapskommisjon som kan gå gjennom de ulike sidene ved norsk beredskap, både lokalt og nasjonalt. Hvorfor sier regjeringen blankt nei til det?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg synes en av de viktige tingene – hvis jeg kan koble de to siste spørsmålene sammen – er politireformen og evalueringen av den. En av de konklusjonene som ligger i det Difi-materialet som er blitt offentliggjort nå fra følgeevalueringen, er en klar konklusjon på at beredskapen og beredskapssiden er blitt styrket gjennom nærpolitireformen. Så det er noen positive tegn og noen positive biter knyttet til dette.

Det er riktig at vi har sentralisert deler av Hæren og annet, vi har sentralisert til Nord-Norge. Vi har flyttet mer aktivitet nordover. Det synes vi er riktig, for det er der de største utfordringene ligger. Det betyr at vi har en større kraftsamling i nord av ulike aktiviteter. Det gjør vi både når det gjelder øvelse og trening, og også når det gjelder tilstedeværelse.

Så jobber vi kontinuerlig med styrket beredskap. Det er få ting vi har prioritert så mye penger til som beredskap innenfor budsjettene de senere årene. Derfor har vi et mye bedre trent politi, vi har mye mer øvelse, vi har et mye bedre samvirke, og litt av samvirket så vi faktisk i helgen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Fredag var en historisk dag. Stortinget var beleiret av framtiden, av tusener på tusener av barn og unge som var her for å kreve klimahandling. Vi ser nå et klimaopprør nedenfra, som kommer til å forandre politikken og samfunnet vårt.

Regjeringens reaksjon har vært å mene at elevene ikke burde streike, men heller diskutere klima i samfunnsfagtimen. Samtidig så jeg en voldsom reaksjon fra regjeringen på at en gruppe forskere og forfattere har skrevet en kronikk i Aftenposten – det er en veldig rebelsk ting å gjøre, å skrive en kritisk kronikk i Aftenposten. De ble av regjeringen etterpå beskyldt nærmest for å mangle demokratisk sinnelag. Det vi ser, er en regjering som blir mer stresset av klimastreik og klimaopprør enn av klimakrise.

Elevene her ute ropte taktfast og ofte: Hvor er Erna? Jeg vet jo at statsministeren var i Brussel for å feire EØS-avtalen – jeg håper det var trivelig – men jeg tror likevel spørsmålet kan forstås i litt overført betydning: Hvor er statsministeren i klimapolitikken? Hun styrer på sjette året. Målene for 2020 er gitt opp – selv om det aldri er innrømmet, nærmer det seg vel så mye nå at det er på det rene. Norge skal kutte utslippene med 40 pst. innen 2030, men regjeringens egne dokumenter viser at en ikke er i nærheten av å være på kurs mot det.

Ungdommene og barna som streiket, har bedt oss om å gå inn for et mål om – og en plan for å nå – et kutt for Norge på 60 pst. innen 2030. Har regjeringen tenkt å lage en forpliktende plan for at Norge skal kunne kutte 60 pst. av klimagassutslippene innen 2030?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er glad for – og det håper jeg også at SV er, det bør de være – at denne regjeringen faktisk har mange viktige klimatiltak. Da vi kom inn i regjeringskontorene, var gapet mellom den politikken som da forelå, og 2020-målene våre i Kyotoavtalen på 7,5 millioner tonn – nå er det 3. Det er riktig at vi ikke er helt i havn, og vi jobber videre, men det betyr at vi har halvert gapet, når det blir transkribert, med den politikken og det som er gjennomført. Det betyr altså at politikken bidrar til lavere utslipp, og at vi kommer nærmere de målene vi har satt oss, enn det den rød-grønne politikken gjorde da vi kom inn i regjeringskontorene.

Så mener jeg at det er viktig å ha forpliktelser, og da er det en kobling mellom det jeg gjorde på fredag, og klimaforpliktelsene. En av de aller viktigste tingene vi kommer til å ha som rammebetingelse fra 2020 til 2030, er en ny avtale med EU som bidrar til at vi ikke bare i kvotepliktig sektor har en felles løsning på spørsmål knyttet til reduksjoner, men at vi også i ikke-kvotepliktig sektor har det. Det er et tøffere rammeverk enn noe av det vi har vedtatt før i denne salen, for det betyr at vi får en bane for utslippene våre, og hvert eneste år skal vi nå den banen. Når vi ikke banen, må vi gjøre ekstra mye neste år. Og vi må rapportere. Det er en ganske tett oppfølging av at vi skal nå våre mål. Det betyr at vi har satt det – det målet vi får her, er på 40 pst. Så har regjeringen i Granavolden-plattformen sagt 45 pst. for ikke-kvotepliktig sektor. Og vi har sagt at vi skal arbeide for at EU totalt sett har 55 pst., sånn at vår kvotepliktige sektor, som har mye av utslippene i Norge, som er vår konkurranseutsatte næring, vil møte enda strengere krav.

Det vi har sett nå de to siste årene, er at kvotesystemet begynner å fungere bedre, rett og slett ved at prisen på kvotene går betydelig opp. Prisen på kvoter har tredoblet seg på kort tid. Det betyr at rammebetingelsene er helt annerledes.

Audun Lysbakken (SV) []: Av alle bortforklaringer jeg har hørt fra denne regjeringen, synes jeg denne var en av de beste. Det er jo ikke noe å skryte av at vi var lenger unna klimamålene for 2020 da det gjensto syv år, enn vi er når det gjenstår ni måneder. Det skulle nå virkelig bare mangle. Men det er Erna Solberg som har styrt gjennom alle disse årene, og som nå sørger for at vi ikke når klimamålene for 2020. Det får være noen grenser for hva Erna Solberg kan skylde på andre for. Dette må hun ta ansvar for selv.

Og da har jeg lyst til å stille statsministeren et spørsmål til. Dette er en regjering som, da den gikk på, la fram sine åtte viktigste prosjekter for Norge, og klima var ikke blant dem. Det er en regjering som ikke er i nærheten av å nå egne klimamål. De utslippskuttene som har kommet, har i stor grad kommet på grunn av regnskogsødeleggende palmeolje på norske drivstofftanker. Hvorfor i all verden skal de som streiker, når Erna Solberg har så elendige resultater å vise til nå, tro at hun skal være i stand til å nå klimamålene for 2030?

Statsminister Erna Solberg []: Representanten Lysbakken vet bedre enn å lage enkel retorikk om bortforklaring når det gjelder hva som ble målt i 2013 – eller det var våren 2014. Det som ble målt, var fremskrivningene av de tiltakene den rød-grønne regjeringen hadde fått på plass til det tidspunktet, og hvilken effekt de ville ha. Så har vi med de tiltakene som har vært gjort etter 2014 – og det har jeg lyst til å si at også SV og andre i Stortinget har vært med på – fått minsket gapet betydelig. Dette er altså ikke bare fordi man ikke var kommet lenger, men det er faktisk fremskrivningen av de politiske vedtakene som ble gjort under den forrige regjeringen.

Jeg er veldig for at ungdommer er aktive. Jeg er gammel studentpolitiker og elevaktivist og har streiket foran Stortinget selv, for andre saker. Så jeg er veldig for det, jeg synes det er betimelig at ungdom gir tydelig beskjed, og jeg er glad for at de gjør det om en av de absolutt viktigste utfordringene vi har fremover. Men det betyr ikke at jeg gir tilslutning til SVs «stopp verden og redd klimaet»-politikk. Vi har en annen, som dreier seg om vekst og vern, og at man kan bekjempe klimautfordringer samtidig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er vel mangelen på klimahandling som kan stoppe verden. Det er helt riktig at vi snakker om framskrivninger, både i 2013 og nå, men det store spørsmålet var hva som skulle gjøres imellom der. Jeg er ganske sikker på at det hadde vært mulig – det vet vi, med alle de forslagene fremmet i Stortinget – å gjennomføre de tiltakene som ville gjort at man kunne nå målene i 2020. Men denne regjeringen har ikke tatt målene på alvor.

La meg spørre om en annen ting knyttet til elevenes krav. Et av dem var å stoppe tildeling av nye områder til oljeselskapene. Det er funnet mer kull, olje og gass i verden enn det som er mulig å brenne hvis vi skal nå klimamålene. Klimaendringene er brutal fysikk: Fyller vi opp atmosfæren med for mye klimagassutslipp, går det galt. Det egentlige svaret fra denne regjeringen til barna og ungdommene har vært å tildele 90 nye blokker som oljeselskapene kan søke om letelisenser i. Er det noe magisk ved oljen regjeringen venter å finne i disse områdene som gjør at den ikke kommer til å bidra til global oppvarming?

Statsminister Erna Solberg []: For det første er det sånn at det vil være etterspørsel etter olje og gass fremover, og da er det alltid et spørsmål: Hvem skal levere den? Når det gjelder gass, er jo den en viktig mellomstasjon på veien til Lavutslipps-Europa. En av grunnene til at verdens utslipp går opp, er mer bruk av kull. Heldigvis får vi nå en effekt av at man i EU-området øker prisene på kvotene så mye at konkurranseforholdet til gass kan bli bedre også fremover. Det betyr at kull, som slipper ut dobbelt så mye CO2 per produsert enhet energi, vil ha et dårligere konkurranseforhold. Det er også en viktig del av en maktstruktur fremover. Spørsmålet er: Skal vi overlate dette gassmarkedet fullstendig til Russland, eller skal vi sørge for å være en forutsigbar leverandør av gass til Europa, produsert i det området hvor vi har de strengeste miljøkravene, og hvor vi har lagt det inn under kvotesystemet, og hvor vi sørger for at vi erstatter kull med gass?

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Det Norge etter hvert også kommer til å måtte innse, er at det ikke kommer til å bli sånn at det ryddes plass til akkurat norsk eksport av fossil energi, men ikke til andre lands. Derfor er konsekvensen av politikken som føres nå, sannsynligvis en stor økonomisk smell for Norge på et tidspunkt i framtiden – en uansvarlig økonomisk politikk.

Men la meg gå videre til et annet av streikekravene, og det er knyttet til klimabistand og klimarettferdighet. Vi vet at allerede det vi kan se i dag som er i gang av klimaendringer, rammer de fattigste i verden aller hardest. Vi har sett noen voldsomme, kraftige uvær i Karibia og i Øst-Afrika i det siste. Derfor kommer spørsmålet om internasjonal innsats for å hjelpe fattige land med å redusere sine utslipp – ikke minst for å kunne tilpasse seg til de klimaendringene som er i gang, og som vil komme – opp på dagsordenen. Derfor har de klimastreikende ungdommene krevd at Norge gir 65 mrd. kr i bistand til klimaformål (presidenten klubber). Da er mitt spørsmål om regjeringen har en plan om en årlig opptrapping av klimabistanden.

Statsminister Erna Solberg []: Vi har sagt at vi skal levere 1 pst. av BNI til bistand. Vi øker delen som går til klimatiltak innenfor bistand for øyeblikket. Så er det avhengig av hvor mye BNI øker, hvor mye mer vi kommer til å bruke på klima og på de tiltakene og på alle andre bistandstiltak. Men jeg vil faktisk fortsatt si at det å bekjempe og klare å få til utryddelse av polio, det å sørge for at reproduktiv helse blir prioritert, at flere barn overlever den vanskeligste og farligste dagen i sitt liv, nemlig fødsel, og at vi sørger for at alle får tolv års utdanning og muligheten til å klare seg selv – å skape langsiktig utdanning – er også prioriterte mål i bistanden. Det betyr at klima kommer til å være prioritert, men også å nå alle de andre bærekraftsmålene og sørge for at vi ser sammenhengen mellom det å skape jobber, velferd (presidenten klubber), gode leveforhold og klima. Det er helt nødvendig.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg tenkte jeg skulle gå gjennom alle kravene som er stilt. Til nå har vel ikke statsministeren egentlig svart positivt på noen av dem, men det kommer et par sjanser til. Da jeg var ute med ungdommene på fredag, var det en som hadde en plakat der det sto: Ja til Vy, nei til fly. Jeg vil selvfølgelig distansere meg selv fra den første biten, men uansett var det et poeng. For denne regjeringen jobber jo – ikke minst gjennom Avinor – ikke med å redusere flytrafikken, men gjennom å øke den. Det deles ut millionbonuser til flyselskap som oppretter nye ruter, premiering av trafikkvekst osv. Et sentralt krav i klimastreiken er nei til en tredje rullebane på Gardermoen, rett og slett fordi vi trenger å legge om transportsystemene våre i klimavennlig retning. Vi trenger ikke en ny rullebane, vi trenger en politikk for å flytte trafikken over på mer miljøvennlige transportformer. Vil regjeringen skrinlegge arbeidene (presidenten klubber) med en tredje rullebane?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen har ikke tatt stilling til arbeidet med en tredje rullebane. Vi kommer ikke til å skrinlegge det; vi har heller ikke sagt ja til at den skal gjennomføres. Men det er viktig å gjøre noe med utslippene fra flytrafikken. Derfor er vi opptatt av å sørge for strengere krav for innblanding av biodiesel fremover, sørge for at vi produserer nok biodiesel av den kvaliteten som gjør at den ikke går på bekostning av matvareproduksjonen rundt omkring i verden, og også sørge for at vi etter hvert utfordrer og bruker elfly – selv om det er langt frem, og selv om noen av oss kjenner i magen at rekkeviddeangsten kommer til å være ekstra sterk i et elfly, er det sånn at det er andre strategier rundt det.

Det kunne vært interessant å høre, for hvis vi ikke skal jobbe med f.eks. å få folk til å reise til Nord-Norge som turister, hvis vi ikke skal drive med olje- og gassvirksomhet, hvis vi ikke skal drive med mineralutvinning – «ikke-ne» i SVs politikk blir ganske mange, og da vi snakket om olje og gass før (presidenten klubber), var svaret alltid at da skulle folk i Nord-Norge leve av turisme. Men hvis vi ikke kan fly dem inn (presidenten klubber igjen), kommer de heller ikke.

Presidenten: Dersom representanten Lysbakken skal gå gjennom alle parolene, bør både spørsmål og svar holde seg innenfor taletiden hvis vi skal rekke å bli ferdig i denne spørretimen.

Audun Lysbakken til oppfølgingsspørsmål, og jeg vil være streng på taletiden heretter.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg lover det, president!

La meg da – for statsministeren – reklamere for SVs landsmøte i helgen, der vi kommer til å gå gjennom vår plan for en grønn ny deal for Norge, og hvordan vi skal løse disse problemene og skape arbeidsplasser og nye verdier.

Ungdommen har ett krav til, og det går på transport. Det har vært mange rare reaksjoner fra enkelte voksne, som harselerte med barn og ungdom som streiket, og det har kommet kommentarer av typen «da får dere gå til trening selv». Men det har de streikende tenkt på, for de har foreslått at det må innføres et ungdomskort for all kollektivtransport i Norge, altså ett som kan være nasjonalt, som kan gjelde for alle under 20 år, og som gir dem muligheten til nettopp det de ber om: at det skal legges til rette for at en kan ta miljøvennlige valg i hverdagen.

Er et nasjonalt ungdomskort for kollektivtransport noe statsministeren vil vurdere?

Statsminister Erna Solberg []: Vi er midt i en regionreform. Jeg føler ikke behov for at vi skal flytte oppgaver og prioriteringer ut av regionene nå. Mange regioner har valgt å lage denne typen ungdomskort. Det er en prioritering de gjør for sin kollektivtrafikk.

Vi kan alltid si at nasjonale ordninger er fine å lage på toppen, men problemet er at da tømmer vi regionene og lokalpolitikken for meningsfylte oppgaver og for politikkinitiativ de kan ta.

Jeg registrerer at dette har vært gjennomført i mange fylkeskommuner tidligere, som en politisk prioritering de har gjort. Jeg synes vettet er noenlunde godt fordelt, og jeg synes ungdom også skal rette sitt store engasjement mot eierne av videregående skoler, mot sin egen fremtid, og da kanskje også mot kollektivkort – i den retningen.

Det at vi har et engasjement for klima, betyr ikke at vi skal sentralisere alle beslutninger i Norge.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Da har vi vært gjennom alle kravene fra klimastreiken, og statsministeren har vel egentlig sagt at hun er imot alle sammen – ja, kanskje med et lite unntak, halvveis, for den tredje rullebanen hun ikke har bestemt seg for. Så det er ingen tvil om at avstanden mellom ungdom i Norge som krever klimahandling, og regjeringen som styrer landet vårt, er kolossalt stor.

La meg stille et siste spørsmål knyttet til miljø og klima, og det går på den alvorlige rapporten som kom fra Riksrevisjonen når det gjelder oljevernberedskap. For å si det forsiktig: Meldingen er kritisk. Et av hovedfunnene er:

«Myndighetene har ikke sørget for at oljevernberedskapen er godt nok tilpasset de særskilte forholdene i nordområdene.»

Vi må jo etter dette spørre om statsministeren kan garantere at den aktiviteten vi har, og som blir planlagt i Barentshavet, er trygg for naturen og for alle som lever av fiskeriressursene – eller kan hun ikke det?

Statsminister Erna Solberg []: La meg først si at jeg gleder meg til SVs landsmøte når jeg skjønner at #helheten nå også har fått en avart på venstresiden: at vi skal se alle ting i sammenheng. Da gleder jeg meg til å se hvordan man skal skaffe arbeidsplasser i Norge fremover – når man ikke skal fly i dette landet, når man ikke skal drive oljevirksomhet, og når man gang etter gang foreslår å legge ned ting som bidrar til å skape arbeidsplasser og annet. Det får vi sikkert rikelig anledning til å diskutere også fremover – men jeg er glad for alle som ser flere sektorer i sammenheng.

For meg er det viktig å si at jobber og klima må gå hånd i hånd, derfor har det grønne skiftet høy prioritet for regjeringen, og derfor fører mange av bidragene i vår politikk nå til at vi får bedrifter som er konkurransedyktige på ny grønn teknologi.

Når det gjelder oljevernberedskapen, mener vi at rapporten gir nyttig informasjon. Noe av dette kjente vi til på forhånd, og for noe av det er det allerede iverksatt tiltak for å gjøre forbedringer. Vi har veldig strenge krav i nord og kommer fortsatt til å ha strenge krav, og vi kommer til å bruke Riksrevisjonens rapport til enda mer kritisk å gjennomgå beredskapen knyttet til dette.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg stusset også litt over at statsministeren nærmest skrøt av at man var nærmere oppfyllelse av Stortingets 2020-mål nå, i 2019, enn man var i 2012 og 2013. Noe annet ville jo vært en stor skandale. Jeg mener at det allerede er høyst problematisk at vi ligger så langt etter de målene vi samlet satte oss i 2012. Jeg satt i regjeringen som varte til 2013, så jeg tar på meg én sjuendedel av det ansvaret hvis statsministeren tar på seg seks sjuendedeler av det samme ansvaret.

Men det store spørsmålet i denne saken er: Bør vi ikke alle si til elevene og ungdommene at de egentlig har rett, at vi har sviktet, at vi ikke har gjort nok – vi har gjort en del, men ikke nok? Det er bare elleve år igjen til denne kursen må være fullstendig snudd, og det har vi ikke lyktes med ennå. Bør vi ikke stramme til grepene enda tydeligere, slik at vi kan svare dem på en ordentligere måte enn ved bare å si at det er fint at de engasjerer seg?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror nok representanten må ta et litt større ansvar, for målet for 2020 ble satt i 2008, ikke i 2012. Så det var i så fall i løpet av de fem årene fram til 2013 at man ikke hadde begynt å tette det gapet. Det var altså klimaforlik nummer én som fastsatte målene for 2020-utslippene i Norge.

Jeg er enig – og det har jeg også skrevet i Aftenposten – i at vi ikke har vært gode nok. Jeg tror at vi lenge hvilte oss for mye på det som var estimatet i 2008, da vi vedtok det første klimaforliket, at kvoteprisene kom til å skape en teknologiforandring. Så ble kvoteprisene mye lavere enn det vi alle hadde forventet. Vi hørte alle, den gangen Arbeiderpartiet var litt motstander av å sette et så hardt krav til innenlandske kutt, hvor viktig det var med kvotesystemet. Men vi fikk altså ikke den effekten. Nå er vi på vei til å få den, for nå har kvotene økt betydelig.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Nå var også mitt poeng at vi skal ta et kollektivt ansvar for ikke å ha gjort en god nok jobb, men det er Erna Solberg som leder den nåværende regjeringen.

Det er riktig at kvotene nå går litt opp, og det er et gledelig faktum. Det er også veldig positivt at vi ser at fornybarteknologi kommer for fullt ute i verden, både nullutslipps energiproduksjon og framdriftssystemer, f.eks. Samtidig fikk vi nettopp en rapport fra IEA, Det internasjonale energibyrået, om at utslippene fortsatt går opp, for selv om fornybarandelen øker, er den totale veksten i utslippene fortsatt på vei opp. Da er spørsmålet om vi ikke trenger enda kraftigere grep enn bare kvotesystemet – som jeg selvfølgelig er sterk tilhenger av – at vi trenger noe i tillegg. Bør vi ikke se på det slik at vi som kanskje er det landet som har tjent aller mest per innbygger på å bidra til disse utslippene, har et særlig ansvar for å finne fram de teknologiene som kan erstatte etterspørselen etter kull, olje og gass i framtiden verden rundt, og at det ikke minst innebærer en storsatsing på karbonfangst og -lagring?

Statsminister Erna Solberg []: Vi gjør jo nettopp det gjennom mye av det teknologiarbeidet vi gjør i Norge. Når vi har laget et marked som er så stort for elbiler og lavutslippsbiler som vi har gjort, og når vi gjør det for ferger og i hele den maritime sektoren, er det en konkurransefordel for Norge, men det bidrar også til å frembringe den teknologien som gjør at man kan flytte over til fornybare energikilder og andre energikilder fremover. Det er en viktig forpliktelse.

Vi jobber videre med CCS-programmene. Vi jobber, som man vet, for å ta en beslutning i 2020/2021. Vi vil være ferdige med prosessene rundt fangstdelen enten før jul eller i begynnelsen av 2020. Lagringsdelen tar litt lenger tid, og begge deler må være på plass før vi kan fatte en beslutning. Jeg pleier å si at «catch and release», altså når sportsfiskere fanger fisk og slipper den ut igjen, ikke er et svar når det gjelder CCS. Det er ikke for å øve oss på dette vi gjør det; det er fordi det skal ha reell effekt hvis man skal fatte beslutning om det.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Klimapolitikken må også gå over i praktisk handling nasjonalt. Av og til kan en få inntrykk av at denne regjeringens handlinger stort sett handler om forbud og økte avgifter. Nå har regjeringen trøblet det til i dialogen med de to næringene som er viktigst for å kutte klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Hele dialogen med landbruket om klimagassutslipp står i stampe. De har også avlyst transportnæringens eget ønske om å ha et CO2-fond, noe som kan gi store klimagassutslipp de neste årene. De får et blankt nei fra regjeringen. Regjeringen ønsker heller å lene seg på statlige tilskudd.

Her har en altså et næringsliv som vil gjøre en jobb. De har gjort det før, i forbindelse med NOx-utslipp, og de vil gjerne bidra til en vellykket klimapolitikk, og så sier regjeringen nei, i tillegg til at de har trøblet til hele dialogen med landbruket.

Hvorfor har Høyre – av alle – større tro på både avgifter og statlige tilskudd enn at næringslivet sjøl skal få gjøre en klimajobb?

Statsminister Erna Solberg []: Vi ønsket at næringslivet skulle være med, men når det gjelder den modellen de ønsket – hvor de altså ønsket å ta ut CO2-avgiftene fra statsbudsjettet for å putte de midlene inn i et fond som de selv skulle disponere, i stedet for å snakke om de pengene vi allerede har avsatt, og som ligger innenfor Enova, og være med i den prosessen og være med på å legge føringer for hva som er den viktigste teknologien – hadde vi etter hvert litt ulike valg. Vi mente at næringen skulle være med på dette, men med de valgene vi har gjort om at vi skal trappe opp CO2, at vi skal kompensere næringene for CO2, har vi valgt andre måter fremover for å få til den teknologiforandringen. Vi ønsket å ha næringen med i det arbeidet, men ikke med den modellen, for vi mener ikke at vi skal la være å prise forurensingen. Det er det som ligger i den CO2-fondsmodellen. Noen tiltak skal få penger, mens de andre skal være med på å finansiere det, men slippe å betale en avgift som de har betalt, og som de kommer til å måtte betale fremover. Men vi setter av mye penger til nettopp denne delen: nyttetrafikken i Norge.

Presidenten: Vi gå da videre til neste hovedspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Som vi kjenner til, streiket 40 000 norske skoleelever over hele landet for klimaet forrige fredag. De Grønne støtter klimastreikernes krav, og vi har allerede en politikk som langt på vei oppfyller dem:

  • Klimastreikerne krever 65 pst. klimakutt innen 2030. De Grønne har programfestet å redusere utslippene fra norsk territorium med 60 pst. innen 2030.

  • Klimastreikerne krever 65 mrd. kr årlig til klimafinansiering i u-land. De Grønne vil innføre en klimaprosent, hvor 1 pst. av nasjonalinntekten årlig overføres fra oljefondet til klimatiltak i utviklingsland. I 2018 ville det ha vært ca. 37 mrd. kr.

  • Klimastreikerne krever stans i utdeling av oljelisenser. De Grønne vil stanse åpning av nye olje- og gassfelt på norsk sokkel og starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode.

Vi er stolte over å ha flyttet denne debatten i Norge, over at det nå er stuerent å foreslå en avvikling av oljenæringen – spesielt etter at Riksrevisjonen har avdekket alvorlige forhold i oljevirksomheten i nordområdene.

De Grønne blir inspirert av klimastreiken. Vi er det eneste partiet på Stortinget som er i nærheten av å innfri klimastreikernes krav i dag. Vi ser at andre partier nå skrur opp klimapolitikken sin, og vi oppfordrer alle andre partier på Stortinget til å gjøre det samme. Selv våre planer om et reelt grønt skifte, en grønn ny deal, brer seg.

Statsministeren har snakket mye om regjeringens eksisterende politikk, men lite om konkrete svar på klimastreikernes krav. Jeg spør derfor helt konkret: Vil statsministeren komme klimastreikerne i møte på deres tre hovedkrav?

Statsminister Erna Solberg []: Fra regjeringens side kommer vi til å føre en ambisiøs klimapolitikk for å bidra til de teknologiske skiftene som gjør at vi får til ny – president, klokken går ikke, så nå får jeg veldig mye tid.

Presidenten: Jeg skal følge med.

Statsminister Erna Solberg []: Vi har en ambisiøs klimapolitikk som gjør at vi også skal få til det grønne skiftet som vi trenger. Det betyr ikke at vi samtidig skal hive norsk velferd ut. Den planen som Miljøpartiet De Grønne har, betyr å sette ned norsk velferd. Vi vil ikke i løpet av 15 år kunne stenge ned norsk olje- og gassvirksomhet og ha nok andre ben å stå på, uten at det vil ha en betydelig påvirkning på antallet jobber og på den økonomiske utviklingen for det norske samfunnet. Det betyr at man må si at det innebærer en betydelig velferdsreduksjon for vårt land.

Men det er også viktig å ha to tanker i hodet på en gang. Vi skal løse klimaspørsmålet, og vi skal skape jobber, for i fremtiden vil det være slik at en del av de ressursene vi har, kanskje ikke vil bli utnyttet fordi kostnaden ved CO2 kommer til å bli høyere. Kvoteprisen er nå med på å skape et skifte, og den kommer kanskje til å bli enda høyere fremover. Hvis vi får til den gode klimateknologien vi driver på med, vil det også kunne bidra til at etterspørselen i forbrukerleddet internasjonalt blir mindre.

Derfor fordrer nok jeg en litt annen vei, som både verger velferd og ivaretar klimaet, og ikke minst et sterkt internasjonalt engasjement for å få med alle andre land på å følge opp sine forpliktelser. Når utslippene i verden nå går opp, skyldes det ikke først og fremst EU-landene eller ETS, slik det kunne høres ut på et tidligere spørsmål, og kvotesystemet der. Det skyldes faktisk utslipp i andre deler av verden, som vi er nødt til å jobbe med å få redusert, og med at de stiller opp for de forpliktelsene de også ga på Paris-møtet.

Vi har sterkere virkemidler. Vi sitter f.eks. med en halv milliard kroner i årets statsbudsjett som vi har lagt inn i Enova, for f.eks. å bruke på nyttetrafikken – altså på godstrafikken i Norge – for å sikre at den går over på mer grønne løsninger.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg overlater til ungdommen å vurdere om de føler det var konkrete svar.

Statsministeren har uttalt at regjeringen har en ambisiøs politikk for å kutte utslipp, selv om vi har hørt at klimaforskerne advarer om at vi allerede har funnet mer fossile brensler enn det atmosfæren tåler at vi henter opp og tenner på. Ikke bare lyser regjeringen ut nye oljeblokker her i Norge, den norske regjeringen tillater at statseide Equinor planlegger å lete etter olje i et ekstremt sårbart og umistelig naturområde i Australia – Australias Lofoten, The Great Australian Bight. Hvis vi allerede har funnet for mye, hvorfor leter vi etter mer i jordens mest sårbare områder?

Mitt spørsmål er: Forstår statsministeren, på bakgrunn av dette, at ungdommer streiker mot regjeringens klimapolitikk?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg skjønner engasjementet for å gjøre noe med klimaet. Jeg merker også det engasjementet når jeg drar rundt og snakker med skoleelever, når jeg drar rundt og snakker med ungdom og studenter – ikke bare for klimaet, men for å gjøre noe med verdens fattigdomsutfordringer, for å skape nok jobber, for å sørge for at vi får bygget ut velferden, for å bekjempe sykdommer og annet. Alt dette krever at vi har gode, felles, globale løsninger – det løses ikke bare i hvert enkelt land. Hvis vi skal konsentrere det enda mer om bare løsninger i vårt eget land og ikke se utover, vil det være en utfordring.

Litt av utfordringen er at i mange saker er det avveininger man må gjøre. Det er vanskelige løsninger, det er ikke svart-hvitt. Det betyr f.eks. at hvis planen er å fase ut oljevirksomheten i Norge på 15 år, må man samtidig ikke fortelle at alt kommer til å være som det var før. Da vil det være et Norge med mindre mulighet til å skape de jobbene som de forventer å få i fremtiden.

Presidenten: Kristoffer Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Selv om vi hører en mildere tone her i dag, har statsministeren tidligere gått ut og oppfordret ungdommen til ikke å streike for å kjempe for sin egen framtid. Men de som skal arve jorden og er under 18 år, har i dag svært få muligheter til å påvirke denne framtiden, om de ikke engang skal bruke makten som ligger i en god streikeaksjon. I lys av at ungdom i dag ser seg nødt til å ofre sin egen utdanning for å påvirke politikere, hvordan stiller statsministeren seg til stemmerett for 16-åringer?

Statsminister Erna Solberg []: Det er en vesensforskjell mellom det jeg har sagt og det representanten utlegger at jeg har sagt. Det er ikke slik at jeg har oppfordret ungdom til ikke å streike, men jeg har ikke oppfordret ungdom til å streike. Det er to forskjellige ting. Som statsminister mener jeg at vi ikke skal oppfordre ungdom til å gjøre noe som faktisk betyr at de ikke er til stede på skolen og får gleden av å bruke de store ressursene som norske lærere er, som norsk skole er, og som vi investerer mye penger i fremover.

Tar man en streik, får man ta den belastningen som er med den streiken. Men jeg synes engasjementet er flott, jeg synes det er viktig, og jeg håper at man også bruker det fremover, men at man også vider ut perspektivet til å se på litt større sammenhenger og på hvordan vi i praksis skal gjennomføre klimapolitikk.

Jeg mener at stemmerett henger sammen med myndighetsalder. Det er for meg en absolutt ting. Jeg fikk stemmerett da jeg var 18 og et halvt år, fordi de senket myndighetsalderen til 18 år det året, og jeg mener det er en av de tingene man får når man blir 18 og myndig.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg deler statsministerens engasjement for at man må se klima og verdiskaping i sammenheng. Jeg er også enig i at man ikke skal sette en sluttdato og drive styrt avvikling av en viktig næring. Men er ikke problemet egentlig det motsatte, at vi risikerer å forbli så avhengig av en i dag totalt dominerende oljenæring at når f.eks. våre nærmeste handelspartnere i EU gjennomfører sin såkalte «Clean Energy Package» – som er slutt på kull, kraftig reduksjon i oljen og minst mulig gass innen 2050 – står vi der med en overkapasitet og har ikke gjort den nødvendige omstillingen? Opplever statsministeren at vi er i rute med den omstillingen vi må gjøre – ikke fordi vi bestemmer det selv, men fordi verden kommer til å prøve å lykkes med å oppfylle Paris-kravene?

Statsminister Erna Solberg []: Norsk oljeproduksjon har toppet for lengst. Norsk olje- og gassproduksjon topper sannsynligvis i år eller neste år, med de estimatene vi har. Vi er nå i en situasjon hvor vi har god vekst i investeringene i Fastlands-Norge. Vi har også fått tilbake igjen vekst i investeringer i oljevirksomhet, men vi vet jo at det skyldes utbyggingene av Johan Sverdrup og Johan Castberg og noen mindre utbygginger.

Vi må være forberedt på at impulsen og vekstimpulsen fra nye utbygginger innen olje og gass i Norge kommer til å avta fra perioden 2022–2023 og fremover. Derfor har regjeringen vært så opptatt av norsk konkurransekraft. Det er derfor vi jobber så mye med omstillingen av Norge. Det er derfor vi jobber med å gjøre norsk offentlig sektor mer effektiv, bruke ressursene på en bedre måte. Det er derfor vi har redusert skattleggingen av bedriftene i Norge, for at det skal være interessant og viktig å investere, og det er derfor vi har langtidsplaner for forskningen, med hovedfokus på tetthet til næringslivet, nettopp for å ha flere ben å stå på.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg vil takke for et godt svar, for det er viktig at vi erkjenner, også i denne salen, at vi kommer til bli mindre oljeavhengig i framtiden. Jeg opplever at det er et svar på at man er enig i problemstillingen, men ikke et svar på om vi er i rute.

Jeg opplever at vi ligger ganske langt bak. Vi tar en del grep, men jeg tror man trenger en helt annen og mye mer aktiv næringspolitikk for aktivt å utvikle de teknologiene som spesielt kan bygge verdiskaping og arbeid i de bransjene som i dag er knyttet til olje og gass. Det er kanskje særlig der vi trenger en politikk for tidlig og rask omstilling. Mange av de ideene vi har nå, tenker man jo også på i Kina og andre steder. Spørsmålet er om vi ikke må prøve å gripe de sjansene gjennom å være tidlige tilpassere til en framtid som vi vet vil komme, og som jeg skjønner statsministeren også ser komme i ganske nær framtid.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at vi har en aktiv næringspolitikk, men ikke at vi har en aktivistisk næringspolitikk. Det betyr at vi ikke plukker vinnere, vi går ikke inn i detaljreguleringer knyttet til det, men vi har økt alle innovasjonsvirkemidlene, målrettet mot dem som ligger tettest mot næringslivet. Vi har bl.a. innført et katapultsystem som gjør at man kan utprøve nye prosjekter, nye teknologier, som har vært veldig etterspurt fra næringslivet. Vi har sørget for å lage bedre garantiordninger for investeringer i Norge, og vi hjalp verftsindustrien med garantiordninger i en periode da det var dårligere tider – sikret det.

Jeg mener vi har vært aktive for å få til dette, og vi har et hovedfokus på innovasjonsvirkemidlene for å få frem ny teknologi. Da bruker vi støttesystemene både innenfor Innovasjon Norge, innenfor Enova og innenfor virkemiddelapparatet og Forskningsrådet. I tillegg bruker vi innkjøpsmulighetene som Norge har, ved å stille krav gjennom det. Det er ganske mye vi skal gjøre fremover for å nå de målene. Der er jeg enig med spørreren.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Erna Solbergs regjering er også en First House-regjering, det er godt kjent. Etter regjeringsskiftet i 2013 gjorde seniorrådgiver fra First House Sylvi Listhaug sin entré rundt Kongens bord. Da Listhaug måtte gå, ble hun erstattet av First House-partner Tor Mikkel Wara – First House ut og First House inn. Det kan virke som om lobbyistene har en fast plass rundt bordet i Erna Solbergs kabinett. I tillegg har karrierelobbyistene vært godt representert på lavere nivå i regjeringsapparatet, til og med Kristelig Folkeparti fikk med seg en First House-rådgiver inn i regjering tidligere i år, på tross av Herrens ord: «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»

Til gjengjeld har statsministeren avgitt sine nærmeste i retur, både Ernas stabssjef, Ernas taleskriver og Ernas statssekretær har gått til First House.

I forrige uke fikk vi innsyn i en fersk korrespondanse mellom Statsministerens kontor og Sigbjørn Aanes. Aanes er partner i First House, han har vært en av Erna Solbergs aller nærmeste rådgivere i regjering og har i den siste tiden vært i kontakt med flere av statsministerens statssekretærer, kommunikasjonssjefen ved SMK og også Erna Solberg selv. Aanes sier at dette foregår utenom jobb, og at han stiller opp som Tor Mikkel Waras venn – og det er vel og bra. Men jeg lurer på hvorfor statsministeren har kontakt med en statsråd i permisjon, og også gjennom aktører som kan ha påvirkningsinteresser inn mot regjeringen – som åpenbart en partner i First House kan ha.

Statsminister Erna Solberg []: Det må være noe uriktig i representantens opplesning. Ingen av dem som har vært stabssjef for statsminister Erna Solberg, har noen gang gått til First House. Der må opplysningen være feil. Vi praktiserer veldig tydelig de habilitetsreglene som eksisterer for alle politikere. Det betyr at man ikke kan være med på å behandle saker man tidligere har jobbet med, eller har nærstående som jobber med, i regjering. Det betyr at man ikke skal diskutere saker man har til behandling i regjering, med personer utenfra. Alle disse reglene opprettholdes og er viktige å overholde.

Når jeg har kontakt med Sigbjørn Aanes akkurat i den situasjonen som er nå, er det fordi han er en venn av Tor Mikkel Wara. I en vanskelig situasjon var han blant dem som støttet opp under Tor Mikkel og familien. Og jeg – og det har jeg lyst til å understreke, det mener jeg er mitt ansvar både som medmenneske og som arbeidsgiver – er opptatt av hvordan det går med personer som er i en vanskelig situasjon. Jeg ville synes det motsatte – at man ikke var opptatt av det – ville være rart. Og da tar man kontakt med dem som er nærmest, dem som man kanskje ikke plager, og direkte med personen. Derfor har jeg hatt kontakt både med Tor Mikkel Wara direkte og med Sigbjørn Aanes, fordi han var tett på og rett og slett hjalp til med å støtte familien i en vanskelig situasjon. Det gjorde han uten lønn, uten noen bindinger. Jeg snakker ikke om politiske saker, de vanntette skottene er sånn, men vennskap er viktig, og arbeidsgiveransvar og medmenneskets ansvar i vanskelige krisesituasjoner er viktig.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det gjaldt stabssjefen i Høyre – Haakon Dagestad, som har vært Erna Solbergs stabssjef i tre år – så er det klargjort.

Temaet i kommunikasjonen var ikke bare Wara, det var også First House og en sms fra Aanes:

«Rune og Trude: det kommer ut nå at Ole og jeg er med Mikkel. Tore har kilder. Vi sier ikke noe. Ole og jeg fikk innvilget ferie fra i går. Dette gikk det ut melding om internt i dag tidlig.»

Svaret fra statssekretær Rune Alstadsæter var «Ringer om noen minutter». Hva som ble sagt i telefonsamtalen, vet vi ikke, men fra Trude Måseide, kommunikasjonssjefen på SMK, fikk vi vite «Fint det. Mener uproblematisk».

Det var altså en positiv vurdering til en First House-topp som kontakt mellom landets regjering og landets justisminister – ikke til sin egen sjef, statsministeren, men direkte til First House-toppen. Vi har en direktelinje mellom SMK og lobbyistene i First House. Når vil dette samrøret ta slutt?

Statsminister Erna Solberg []: Det var helt uproblematisk at det ble offentlig, for det var ingenting galt med at to venner hjalp en annen venn, og at vi har kontakt den veien – og direkte – om spørsmål. Derfor er det ikke så rart at det svares at man anser det som uproblematisk.

Offentlighet er bare bra. Man vet at de har vært der, man vet at man er i permisjon eller har tatt fri noen dager for å hjelpe en venn og en familie i en vanskelig situasjon. At vi har kontakt, og at det informeres om det, synes jeg også er helt uproblematisk.

Hvis man skal stille spørsmål rundt disse tingene, synes jeg man må stille spørsmål om det i denne sammenhengen er noe som bryter med habilitetsregler. Er det i denne saken ganger man behandler saker og samsnakker om saker man ikke skal? Det er det ikke. I disse sakene er det én ting som gjelder, og det er å sørge for at en person som er i en vanskelig situasjon, og som jeg som regjeringssjef har et arbeidsgiveransvar for, faktisk har det bra, og at vi vet det om det ikke går bra.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det spesielle er jo at kontakten går gjennom aktører som samtidig kan ha interesse av å påvirke regjeringen, og som jobber for skjulte kunder, og har hemmelige kunder. At Erna Solberg ikke ser det, er litt oppsiktsvekkende, synes jeg.

Derfor er det viktig med åpenhet og å åpne kundelistene til statsråder og statssekretærer som kommer fra lobbybransjen. Det ble nedstemt av Erna Solbergs parti på Stortinget. De fikk til og med presset Venstre til å snu og stemme ned forslaget her i Stortinget sist høst. Nå ligger forslaget om å åpne kundelister til utredning. Jeg lurer på om Erna Solberg ikke ser at det at man stemmer ned disse forslagene, at man fronter forslag om innstramninger i offentlighetsloven – altså å unnta en kalender, og hele regjeringens kalender, fra offentlighet – er med på å svekke åpenheten, som hun nettopp snakket så varmt om i forrige innlegg.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at et lobbyregister er problematisk av flere grunner. Én av grunnene er absolutt at i mange saker kommer folk for å snakke med en stortingsrepresentant om ting som er vanskelige, om ting de ikke vil at andre skal vite at man har vært og snakket om, og som er viktig informasjon å få.

I min tid som stortingsrepresentant snakket jeg med folk som var i vanskelige situasjoner knyttet til arbeidsgiveren sin, i vanskelige situasjoner knyttet til barnevernet, og mange andre som selvfølgelig helst ikke ville ha sett at de sto på en liste, om noen skulle begynne å ettergå hvem de er, og hva de har snakket om. Det mener jeg er et forhold mellom oss som folkevalgte og andre.

Jeg mener at et lobbyregister har noen store utfordringer ved seg. Vi praktiserer offentlighet fra regjeringens side. I denne saken har vi faktisk praktisert mer offentlighet ved at mange av sms-ene som ble offentliggjort, var av en sånn karakter at de ikke ble rammet av offentlighetsloven i det hele tatt. Vi mente det var greit å kunne vise at det hadde vært kontakt.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Statsminister Erna Solberg er veldig opptatt av å si at alt som har skjedd i kontakten mellom First House og regjeringen, er helt uproblematisk. First House selger jo at de flytter makt, at de gjennom å ha innflytelse og nettverk flytter makt, og de som har penger, kan kjøpe First House’ tjenester og påvirke beslutninger. Når det da er så utrolig som at kommunikasjonen mellom statsministeren og landets justisminister går gjennom en First House-partner, er det klart at det er problematisk.

Jeg synes det er forunderlig at statsminister Erna Solberg ikke ser det. Jeg forstår at det er vanskelig å ta menneskelige hensyn i den situasjonen. Og jeg ser den menneskelige tragedien hos Tor Mikkel Wara og håper alt går bra med ham, men vi må være mer forsiktige, og regjeringen må være mer forsiktig med hvordan man samrører mellom First House og regjeringens egne prioriteringer.

Så sier statsministeren også i sitt svar at det er uproblematisk for henne å offentliggjøre sine tekstmeldinger. Siv Jensen har sagt nei til å offentliggjøre sine tekstmeldinger med en annen ansatt i First House. Burde også Siv Jensen følge statsministerens eksempel og offentliggjøre sin korrespondanse med First House?

Statsminister Erna Solberg []: Vurderingen av dette har vært at vi – Statsministerens kontor – har et arbeidsgiveransvar for Tor Mikkel Wara. Når vi har hatt kontakt, har vi syntes det var riktig å praktisere mer offentlighet. Siv Jensen har ikke noe arbeidsgiveransvar. Hun er partileder i Fremskrittspartiet. Hvis det er slik at sms-korrespondanse skal offentliggjøres, må også vi fra Høyres stortingsgruppe kunne be om å få offentliggjort i krisesituasjoner sms-ene Trygve Slagsvold Vedum har med ikke-angjeldende personer eller andre. Det flytter grenser. Disse vurderingene er ikke innenfor offentlighetsloven. Men vi vurderte altså mer offentlighet, fordi vi også praktiserer et arbeidsgiveransvar – alle politikere i regjeringen har Statsministerens kontor et arbeidsgiveransvar for.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er landets statsminister og landets finansminister, de to mektigste posisjonene i landets regjering, som velger å kommunisere med en av landets aller viktigste posisjoner, landets justisminister, gjennom det som regnes som Norges kanskje mektigste kommunikasjonsbyrå. Så gjør man det – for syns skyld– selvfølgelig sånn at man tar seg fri, for da framstår det som om det ikke er bindinger, men alle skjønner jo de tette koblingene mellom First House, Sigbjørn Aanes og Ole Berget. Så kommuniserer finansministeren, som sitter i den mektige rollen hun gjør, med sin justisminister gjennom en First House-partner.

Ser ikke statsminister Erna Solberg dette som noe som helst problematisk og hvilke bindinger dette kan skape? Vil statsminister Erna Solberg framover prøve å ha en ryddigere praksis for å rekruttere folk inn i og ut fra ulike kommunikasjonsbyråer, når det er en måte å gi pengemakten større innflytelse på, istedenfor den folkestyrte makten?

Statsminister Erna Solberg []: Det insinueres på en måte at det her er noe informasjon og makt som utøves i den typen ordninger. Nei, vi har habilitetsregler som er helt klare og tydelige, vi har regler for saksbehandling, vi har regler for hvordan man behandler informasjon om prosesser innenfor regjeringen, og ingen av dem er berørt av disse spørsmålene. Selv om jeg kjenner Sigbjørn Aanes godt fordi jeg har jobbet med ham i mange år, vil jeg aldri dele interne diskusjoner om saker i regjeringen med ham, fordi det er brudd på habilitetsreglene. Han gir altså ingen makt eller innflytelse til sine kunder eller andre, fordi reglene er bunnklare, og det er det ikke mulig å gjøre noe med.

Dette mener jeg er en feil forståelse – det er den enkelte politiker, den enkelte som skal forvalte dette ansvaret, som må sikre seg i alle sammenhenger, og ha en stor varsomhet når det gjelder de spørsmålene.

Men dette er jo ikke det. Dette er et menneske i krise. Dette er et menneske som har fått noen av sine beste venner, som han har vært på gutteturer med, til å hjelpe seg i den situasjonen. Da ville jeg som arbeidsgiver ringt til dem som er rundt i mange sammenhenger, for å høre om det går bra. Om det hadde vært fetteren, naboen eller hvem som helst andre, hadde jeg gjort det.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi må hjelpe et menneske i krise, det er vi alle helt enige om, og vi håper at situasjonen til Tor Mikkel Wara er så god som overhodet mulig.

Men når vi ser den utviklingen som har vært i norsk offentlig ordskifte, at veksten av såkalte kommunikasjonsbyråer har vært voldsom, det har blitt en større og større business, at det ene kommunikasjonsbyrået etter det andre har gått og skrytt av den enorme omsetningen de har, hvor mye penger de tjener på å prøve å påvirke sånne som statsministeren og meg selv, ser ikke statsministeren at det er en negativ utvikling, en utvikling der folk går mellom politikk og PR – fram og tilbake, fram og tilbake? Det er klart at det de selger, er sine kontakter, sitt nettverk, kunnskapen om hvordan Erna Solberg tenker, hvordan jeg tenker, hvordan andre tenker. Ønsker statsministeren at den utviklingen skal fortsette, eller ønsker hun å ta grep for at vi nå kan snu det, og også være litt mer ryddig i omgangen med den typen kommunikasjonsbyrå, som f.eks. First House?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at mange kjøper tjenester fra kommunikasjonsbyråer som de kunne ringt sin lokale stortingsrepresentant og fått hjelp til. Man betaler dyrt for ting man kunne fått gratis, og fått en glad lokal stortingsrepresentant som hadde hjulpet sin kommune, sin region, sin bedrift lokalt med å ta opp spørsmål og jobbe med saker, og som kunne veiledet dem i hvordan systemet er. Det er ofte ganske enkle ting.

Noen klarer å tjene penger på at ting blir enklere og mindre komplisert ved at man kan gjøre det. Jeg synes egentlig at vi som storting og som politikere skal ha så mye nærhet at folk vet at de kan ta telefonen, ringe og be om hjelp til å få løst saker, og på den måten ikke gå gjennom mellommenn. Det er mitt generelle råd til alle: Snakk med en stortingsrepresentant og se om ikke han/hun kan hjelpe med å finne gode løsninger på saker som man sliter med. I så måte burde vi ikke trenge kommunikasjonsbyråer.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Anette Trettebergstuen (A) []: Kunsten skal være fri, «demokratiske statar» skal «hindre at staten som maktorgan utøver press» og sensur av kunsten, «armlengds avstand» handler om å verne om kunstens ytringsfrihet, om å sikre at politiske interesser ikke påvirker det frie, kunstneriske skjønnet.

Alt dette er hentet fra kulturmeldingen som regjeringen la fram før jul. Ingenting av dette er kontroversielt, det er egentlig som selvfølgeligheter å regne, det er prinsipper vi alle er enige om. Ja, det er egentlig så selvsagt at det nesten blir banalt, tenkte vi alle da vi leste kulturmeldingen. Men de siste ukene har vist oss at det slett ikke er noen selvfølge at kunsten er fri. Tvert imot har statsministeren selv gått over streken, lagt press på og ment noe om hva teaterstykket Ways of Seeing kunne føre til, at det kunne bli tøffere å være politiker, og at de måtte tenke seg om.

Dette har naturlig nok skapt sterke reaksjoner. Forstår statsministeren at Black Box og folkene bak Ways of Seeing og en samlet kunstnerskare føler dette som et press, og vil statsministeren gi dem en beklagelse?

Statsminister Erna Solberg []: Dette spørsmålet er også meldt inn til den ordinære spørretimen, så det blir en dobbel gjennomgang av det samme temaet og det samme spørsmålet.

Jeg er helt enig i at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet i Norge, jeg mener at kunstnerne skal ha full ytringsrett og ytringsfrihet. Den er beskyttet både av Grunnloven og av menneskerettighetene, som også er nevnt. Jeg mener også at kunstens rolle iblant er både å løfte debatt, kritisere makten og å sette ting på spissen, det er å bruke sterke virkemidler. Men ytringsfriheten beskytter på samme måte også friheten til å diskutere de kunstneriske valgene, til å ha en diskusjon rundt metodebruk og ytringer.

Det jeg synes er særlig leit i denne saken, er at en del av den diskusjonen som har vært tidligere, også har medført en betydelig grad av trusler og hets mot kunstnerne og mot andre som deltar i debatten. Jeg mener generelt at kunst må kunne ytres uten å bli hetset, men motytringer – også mot uttrykkene og metodebruken – er også fullt legitimt i ytringsfrihetens navn.

Anette Trettebergstuen (A) []: Jeg føler ikke at statsministeren svarer på spørsmålet mitt. Statsministeren har rett i at det må være mulig å diskutere kunst, også kunst som provoserer, men statsministeren må ta inn over seg at hun ikke er en vanlig kommentator. Hun er statsminister og har i så måte flomlys på alt hun sier.

Bakteppet for hele denne saken er også at medlemmer av hennes egen regjering, fra Fremskrittspartiet, i flere måneder har tatt til orde for politisk sensur av kunsten, og at Black Box skulle miste statsstøtte. Det gjør også at statsministerens uttalelser blir ekstra ille.

Vi hadde forrige lørdag demonstrasjoner i de fleste store byer i Norge, fordi dette har skapt reaksjoner, og fordi folk ser med bekymring på at de utspillene statsministeren har hatt, kan bidra til å begrense den kunstneriske ytringsfriheten i Norge. Når alle opplever dette så tydelig, vil statsministeren da beklage det hun har sagt?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener det er ingen grunn til å se en sammenheng mellom det jeg sa – som var å oppfordre til bevissthet om konsekvensene en del ytringer kan ha, f.eks. når det gjelder familiesituasjonen til politikere, belastningene det kan oppleves som – og det å bruke sensurvirkemidler eller frata statsstøtte.

For Høyres vedkommende, og for regjeringens vedkommende, er en av de prioriterte oppgavene vi har hatt, å si at de frie gruppene skal få mer handlingsrom. Derfor har også de frie gruppene fått bedre økonomi under denne regjeringen, inklusive Black Box. Det har aldri vært i våre tanker at vi skal redusere bevilgningene fordi vi ikke liker det, ei heller å styre bevilgningene for at de skal gjøre det de gjør. Dette er derimot den debatten som to av Arbeiderpartiets kulturministre, Trond Giske og Anniken Huitfeldt, sto i, at de gjentatte ganger ga så mange pålegg om hva man skulle oppnå for å få penger, at det var en begrensning av kunstens virkemåte og ytringsfrihet.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.