Stortinget - Møte tirsdag den 28. mai 2019 *

Dato: 28.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 7 [18:39:34]

Interpellasjon fra representanten Lene Westgaard-Halle til olje- og energiministeren: «Som verdens fremste offshorenasjon har Norge et enormt potensial for satsing på havvind. Flytende havvind gir mulighet til å kutte utslipp, samtidig som vi kan sikre at norsk offshoreleverandørindustri kan utvikle nye fornybarløsninger og ta en posisjon i et voksende verdensmarked. Norge har sterk kompetanse og tradisjon for maritime og offshore verdikjeder som enkelt kan overføres til fornybar offshoreindustri. Havvind vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser og ha potensial for verdiskapende teknologieksport. Det er behov for å få på plass effektive prosesser for utbygging av havvind og transmisjon av kraft, også på tvers av landegrensene. Vil regjeringen stimulere til satsing på flytende havvind, blant annet gjennom å utarbeide en forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind, legge til rette for teknologiutvikling gjennom demoparker for havvind og bidra til kostnadsfall»?

Talere

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det har blåst opp til storm i vindkraftdebatten de siste månedene, og det er sterke følelser på alle sider. Noen av oss har stått i stormen, men flere av oss trenger nok å puste litt ekstra med magen når vi snakker om vindkraft.

For et par uker siden var energi- og miljøkomiteen på reise for å lære mer om hvordan vi kan strekke oss enda lenger på klimafeltet – hvordan vi kan bygge opp grønne og lønnsomme næringer, og hvordan vi kan lære av hva de gjør i andre land. Vi kom hjem med veldig mye nyttig kunnskap, men det viktigste av alt – og det skal vi alle ta med oss, uavhengig av parti – er at Norge allerede er verdens beste land når det gjelder klima.

Og det skulle bare mangle. Med den historien vi har med oss i ryggsekken når det gjelder fossil energi, tror jeg vi noen ganger glemmer at vi trenger å gjøre ekstra mye på klimafeltet. Vi gjør allerede en fantastisk god innsats, og vi kan være stolte av det vi har fått til sammen så langt. Men vi er langt fra i mål. Vi må strekke oss lenger, og vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig. For det nytter ikke med en klimapolitikk som tar oss tilbake til fortiden – ja, egentlig nesten helt tilbake til da fossilene levde i beste velgående. Vi trenger en moderne og bærekraftig klimapolitikk, som også sikrer oss noe å leve av i framtiden.

Norge har slått seg opp på olje. Vi lever i et av verdens rikeste land bl.a. fordi vi har surfet på fossilbølgen. Derfor har vi et ekstra ansvar når vi nå står overfor tidenes klimakamp. Jordkloden er skadeskutt, og barna våre marsjerer i gatene for å få oss i dette huset til å våkne. Vi ser endringene her i Norge: Det er varmere, våtere og villere vær, og det er færre skidager i året fordi snøen forsvinner. Det er blitt mer regn, storm og tørke, og avløpsrørene, som har hatt riktig dimensjon i 100 år, flommer nå over i Norge, og bakterier flyter ut i flere vann. Det gjør folk syke, og det betyr at skattepengene våre må brukes til å bytte ut dagens rør og til å bygge bedre renseanlegg, så vannet fortsatt skal være drikkbart. Klimaendringene er her, og vi må handle, bl.a. gjennom å bygge ut fornybar kraft – vann, vind og sol.

Når det nå har blåst rundt vindkraft på land, er det mange som har ønsket flere av oss politikere langt til havs. Det lytter vi selvfølgelig til. Norge har jobbet med havvind ganske lenge allerede, men tiden er inne for å trappe opp innsatsen og sette inn et ekstra gir, og her må regjeringen sitte i førersetet. Som verdens beste offshorenasjon har Norge et enormt potensial for satsing på havvind, men vi må holde tunga rett i munnen. Den flotte, langstrakte kysten vår er ikke spesielt langgrunn, noe som betyr at det ikke er bunnfast havvind vi bør satse på. Flytende havvind, derimot, har vi et komparativt fortrinn for å drive med. Bunnfast havvind begrenses logisk nok av dybde, og dersom installasjonen er flytende, åpnes det et større marked for havvind. Ved å gå lenger til havs kan man også bygge i områder med enda mer vind, og vi får enda mer strøm ut av hver installerte megawatt. Det gir mulighet til å kutte utslipp, samtidig som vi kan sikre norsk offshore leverandørindustri i framtiden.

Norge har sterk kompetanse og tradisjon for maritime offshore verdikjeder som enkelt kan overføres til fornybar offshoreindustri. Enkelt sagt: Vi har ganske god peiling på å tjene penger på flytende duppeditter langs kysten vår. Havvind vil kutte utslipp, det vil skape arbeidsplasser, og det har potensial til å være en verdiskapende teknologieksport. For det er først og fremst det dette dreier seg om – eksport av teknologi vi utvikler, på samme måte som annen offshore og subsea industri allerede gjør. Dette kan vi jo i Norge.

Satsingen på havvind må løfte fram nye teknologier og mer enn én leverandør. Satsingen må stimulere til konkurranse for å få ned kostnadene, og kostnadsreduksjon krever tilstrekkelig volum, som f.eks. på Equinors Hywind Tampen.

Jeg er veldig glad for at den blå-grønne regjeringen satser på flytende havvind, men jeg er utålmodig. Dette går ikke fort nok, vi må ha på plass forslaget for måten konsesjonene skal tildeles på, og områdene som er aktuelle, før sommeren. Det er flott at det allerede er mulighet for mindre demoparker, men vi er nødt til å tenke større. Dette har potensial til å bli en av Norges største eksportvarer. Norge har en unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt om vi satser på morgendagens løsninger i dag. Mange land, inkludert Norge, som vi jo har sett i det siste, har arealkonflikter knyttet til vindkraft på land. Flytende havvind kan være en god måte for flere land å sikre energiforsyning og nå sine klimaforpliktelser på. Dette er vinn-vinn for både Norge og verden.

Det betyr at forskriften for åpning og tildeling av konsesjoner må på plass. Det betyr at Enova må satse, og det betyr at Norwep og Innovasjon Norge må være på ballen. Det betyr at vi må ha flere demoparker, og det betyr at vi må legge til rette for sterkere klynger. For havvind i dag er dyrt, veldig dyrt. Derfor er det så avgjørende å få kostnadene ned og lønnsomheten opp.

Vi må ha gode incentiver på forskningssiden, og vi må ha god backing på markedsføringssiden.

Skal havvind bli det eventyret vi drømmer om, må vi være tydelige på at dette er noe vi vil, ikke bare fordi det er litt ubehagelig med debatter om vindkraft på land, men fordi vi faktisk ønsker fortsatt å være en ledende nasjon på offshoreinstallasjoner, installasjoner som i framtiden vil produsere grønn energi heller enn fossil energi.

Håpet er lysegrønt, havet er blått, det er åpenbart at Vårherre ønsker at den blå-grønne regjeringen skal satse på havvind.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Representanten Westgaard-Halle har stilt følgende spørsmål: Vil regjeringen stimulere til satsing på flytende havvind, bl.a. gjennom å utarbeide en forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind, legge til rette for teknologiutvikling gjennom demoparker for havvind og bidra til kostnadsfall?

Jeg mener at jeg kan svare ja på alle disse spørsmålene. Men aller først: Jeg deler representanten Westgaard-Halles entusiasme for vindkraft til havs. Dette er spennende teknologi som byr på store muligheter for Norge, som både energinasjon, teknologinasjon og ikke minst havnasjon.

Vindkraft til havs er også i sterk vekst internasjonalt, og det er mange prosjekter i andre land der norske aktører kan konkurrere om å levere varer og tjenester. Vi har med andre ord et solid utgangspunkt med tanke på erfaringer fra vår fornybarenergi, petroleumsvirksomhet og skipsfart. Vindkraft til havs står allerede for den største eksporten av varer og tjenester innenfor fornybarsektoren, og norske selskaper er i front på flere områder, særlig innen flytende vindkraft.

Regjeringen har et bredt virkemiddelapparat som bidrar til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. La meg nevne noen eksempler: Havvind er et satsingsområde i Energi21, vår nasjonale strategi for forskning og kommersialisering av klimavennlig energiteknologi. For teknologiutvikling innenfor vindkraft til havs er Enova det viktigste virkemidlet, og for støtte til internasjonalisering er både Norway Energy Partners og Innovasjon Norge viktige virkemidler.

I Storbritannia har Equinor bygd verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland, basert på teknologi utviklet og testet i Norge, nettopp med støtte fra Enova. Equinor har også søkt Enova-støtte til Hywind Tampen, som ved hjelp av flytende vindturbiner planlegger å forsyne petroleumsaktiviteten på norsk sokkel med fornybar kraft. Det er også oppløftende at Unitech har tatt over Equinors Hywind-turbin ved Karmøy for å videreføre arbeidet med testing og utvikling av flytende vindkraft. Jeg følger interessert med på aktiviteten rundt Karmøy og i teknologimiljøene på Vestlandet, og her foreligger det planer om testing av nye flytende vindturbiner i området. Kunnskapsmiljøet rundt disse testprosjektene ved Karmøy støttes også gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram.

Jeg mener at bredden og omfanget i aktiviteten som skjer med støtte fra ulike offentlige ordninger, viser at norske miljøer er aktive innenfor vindkraft til havs. Det viser også etter mitt skjønn at virkemidlene fungerer godt og stimulerer til satsing, og også bidrar til kostnadsfall, som representanten etterlyste i sitt innlegg.

Representanten spør også om regjeringen har tenkt å åpne områder for fornybar energi til havs. Det vil vi gjøre. Departementet er nå inne i en avsluttende fase i sitt arbeid, og jeg forventer at et forslag om åpning av områder og et utkast til forskrift etter havenergiloven vil bli sendt på høring før sommeren.

Havenergiloven forutsetter at områder må åpnes av Kongen før det kan søkes om konsesjon til fornybar energi-prosjekter til havs, men allerede nå er det mulig å søke konsesjon til mindre demonstrasjonsprosjekter og prosjekter tilknyttet petroleumsvirksomheten. Åpning av områder vil tillate kommersielle søknader om utbygging av vindkraft til havs. For å gi en større forutsigbarhet for aktørene vil konsesjonsprosessen bli klargjort gjennom en forskrift til havenergilovgivningen.

Vindkraft til havs er som sagt spennende. Men som ellers i energipolitikken er det heller ikke her slik at dette er uten konflikter eller uten kostnader. Regjeringen ønsker å fremme utbygging av lønnsom fornybar energi, og jeg understreker: Vi har ingen planer om å innføre nye støtteordninger.

Jeg tror også det er et stykke fram til vi ser lønnsomhet for kommersielle prosjekter innenfor vindkraft til havs i Norge. Men kostnadene er fallende, og vindressursene utenfor kysten vår er svært gode. På sikt kan dette bli viktig for Norge, og jeg mener at det er viktig med en helhetlig og langsiktig forvaltning også av vindressursene til havs.

Jeg tror vi vil se motstand også mot vindprosjekter til havs. Vi er en havnasjon, det er mye aktivitet i havområdene våre som kan bli påvirket av vindkraftutbygginger, og det er grunn til å minne om at det også er miljøverdier til havs. Jeg mener allikevel at vindkraft til havs har et stort potensial. Ambisjonen må være at norsk industri fortsatt skal være i front i dette markedet og selvfølgelig også øke sin markedsandel, ikke minst internasjonalt. Her mener jeg at vi må ha en ambisjon om at markedet for havvind ikke bare skal være Norge, men hele verden. Samtidig skal vi selvfølgelig fortsette å legge til rette her hjemme og følge utviklingen nøye.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg må innrømme at i mine yngre dager som grønn og håpefull klimaoptimist hadde jeg aldri trodd jeg kom til å bli glad i en oljeminister, kanskje særlig ikke en fra Fremskrittspartiet, men jeg er glad for at statsråden tar dette på alvor, og jeg er ekstra glad for at han skal levere på deler av ønskelisten min allerede før sommeren. Er jeg skikkelig heldig, får jeg kanskje også det jeg ønsker meg til jul.

Jeg er glad for at vi har aktører som tør å satse i Norge, og det er vår oppgave å fortelle dem at de satser på framtiden.

Det jeg løfter i denne interpellasjonen, er bare en liten del av det vi trenger, så jeg kan love statsråden at jeg kommer til å levere nye ønskelister for havvind hver eneste jul fram til vi er oppe og går som verdens ledende teknologileverandør på havvind.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Jeg setter pris på utålmodigheten som jeg oppfatter at representanten uttrykker, for det er åpenbart muligheter for havvind, som jeg var inne på i mitt innlegg, og kanskje spesielt for norske leverandører ute i den store verden. Da hører det også med at det ligger en viktig bit i det å ha et hjemmemarked, og det er det vi legger til rette for at det skal være.

Så har dette tatt tid, men jeg mener at denne tiden har vært benyttet godt. Vi er nødt til å gjøre dette med klokskap. Vi har en debatt om vindkraft i Norge i dag, hovedsakelig knyttet til vindkraft på land. Jeg tror det er viktig at vi tar lærdom av den debatten og ikke flytter den fra land til hav, for vi må erkjenne og innse at det er noen arealutfordringer også til havs, der flere næringer er representert – viktige næringer for Norge som nasjon. Vi har både en petroleumsnæring og en fiskerinæring som må ivaretas i dette. Men vi har en mulighet fordi vi har et stort hav å ta av, og da handler det om å finne balansegangen sammen med de andre næringene for hvordan vi kan utvikle Norge som havnasjon.

Else-May Botten Norderhus (A) []: Jeg vil takke interpellanten for å ha tatt opp dette temaet. Jeg synes det er utrolig bra at det blir gjort, og det er viktig at vi får diskutert dette i Stortinget.

For oss som er opptatt av industriutvikling og nye næringsmuligheter i kombinasjon med å nå klimamålene, er flytende havvind et svært spennende næringsområde å støtte opp under. Arbeiderpartiet har levert et representantforslag som nå er til behandling i komiteen, og som skal opp til behandling i Stortinget før sommeren. Da håper jeg at vi kan finne sammen – opposisjonen og posisjonen – om de forslagene som allerede ligger i det dokumentet, men også at vi kanskje kan finne flere forslag som bør være med i dette. Å stå samlet og få gjennomslag for den politikken som er viktig framover, er viktig for både posisjonen og opposisjonen.

Man kan sikkert lure på hvorfor vi har fremmet det forslaget, og det er rett og slett fordi det er viktig å få konkrete tiltak på plass for å nå målene. Det hjelper ikke å ha mål hvis man ikke når dem, og vi har fortsatt mulighet til å gjøre noe med det.

Vi har mye av både hav og vind i Norge, så det er ikke det som er utfordringen. Vi har også kompetanse og en maritim sektor – en leverandørindustri og en offshore-næring – som har kompetanse som kan bygge opp under denne satsingen framover. Det er utrolig spennende å se hvordan nye knagger kan gi nye muligheter framover.

Potensialet for utslippskutt som følge av elektrifisering av sokkelen er anslått å være 3–7 mill. tonn CO2. Organisasjonen ZERO anslår at en delelektrifisering fra havvind kan gi utslippskutt på 1–3 mill. tonn CO2 årlig. For min del er det bare et tall, og det er ganske stort, men for å billedliggjøre det: Det tilsvarer utslipp fra 0,5–1,5 millioner bensin- eller dieseldrevne biler. Det gir i hvert fall et ganske godt bilde på at dette er noe som bidrar.

Nord-Europa er fremdeles i stor grad avhengig av fossil kraft og har satt seg høye mål, både nasjonalt og på EU-nivå, for overgangen til fornybar kraft. Her spiller norsk gass en rolle, og enda viktigere vil det være når vi får karbonfangst og -lagring på plass – om vi får det. Men Europa vil likevel ha behov for import av fornybar energi, og om vi selger den, kan vi bidra til å få inntekter til Norge og bidra til å beholde vår posisjon som en viktig energiaktør internasjonalt.

Equinor har sine prosjekter, men de har også søkt Enova om støtte, og det var ikke små summer de har søkt om. Så her håper vel alle at kostnadene går ned. Så får vi se om de får den støtten de ønsker for å få realisert det. Jeg vil også presisere at dette er et stort selskap som selv har mye kapital og muligheter til å komme langt i det prosjektet.

Jeg vil komme litt inn på det som statsråden sa. Det er helt klart at også statsråden er interessert i å få dette på plass, men samtidig ser man noen mørke skyer i horisonten. Det ene er at heller ikke dette vil bli konfliktløst, men da har man i disse dager en mulighet til å jobbe for å finne løsninger i de områdene som man legger til rette for. Det blir interessant å høre hva statsråden har tenkt å gjøre når det gjelder konflikthåndtering og forebygging på det området.

Kostnader – helt klart: Man sier her at man ikke vil komme med nye støtteordninger, men vil man da tydeliggjøre en bestilling til Enova og Innovasjon Norge, med tanke på at dette er en viktig og ny satsing? Hva gjør man konkret med det? Det ville vært veldig bra å få en forklaring på det.

Liv Kari Eskeland (H) []: Eg må seia at det er motiverande og inspirerande å høyra på ordvekslinga i denne interpellasjonsdebatten. Noreg kan no, på skuldrene til kompetansen me har opparbeidd gjennom olje, gass og maritim sektor, utvikla spanande og ikkje minst klimavenlege løysingar med fornybar energi basert på flytande havvind.

Det er nokre år sidan eg som veldig fersk ordførar fekk vitjing på kontoret mitt av ein delegasjon frå Vestavind Offshore, som fortalde meg om nye, spanande planar, og om Noreg sitt høve til å vera leiande på flytande havvind. Oljeprisen var på veg ned, og fleire kontraktar me svært gjerne skulle hatt her heime, gjekk til Asia.

Men tidene snudde, og på ny var det oppsving innan olje og gass, og i fokus var på ny det me kunne best: henta opp petroleum. Men tidene har endra seg, og sjølv om oljeprisen no er høg, opplever me ein annan motivasjon for å sjå på nye marknader. Det grøne skiftet har for alvor kome inn i energiselskapa sin portefølje. Dette inkluderer sjølvsagt ikkje kraftselskapa våre, som har utvikla fornybar energi i fleire mannsaldrar.

At havvind kan verta eit nytt kapittel i vår industrihistorie, handlar ikkje berre om å nyttiggjera seg teknologien me har erverva av store komplekse installasjonar. Det handlar også om kabelteknologi, om materialteknologi, om subseateknologi, om dronar og maritim sektor. Det handlar om utvikling av robotar både over og under vatn, om overføring av kraft til andre medium – som hydrogen – om korleis me ser for oss framtidas energihubar offshore, for «fueling» for den maritime flåten som skal over på fornybare energikjelder.

Og her er me – i denne smeltedigelen. Næringslivet riggar seg slik at dei er i posisjon for å ta del i denne utviklinga. Dei har allereie etablert kluster og klynger, som Metcentre, Norwegian Offshore Wind Cluster, Sustainable Energy Norwegian Catapult Centre, GCE Ocean Technology og NCE Maritime CleanTech. Den første Hywindmølla er teke inn i katapultsenteret, noko som gjer at fleire små og mellomstore verksemder kan få testa ut sine teknologiar. Det kan dreia seg om maling på rotorblad som hindrar insekt i å festa seg, eller avanserte servicefarty som elegant kan operera møllene òg i dårleg vêr.

Me tiltrekker oss òg firma utanfrå Noreg. Der dei i California må søkja 31 instansar for å få testa sin havvindteknologi, har me allereie lagt til rette for ein enkel søknad her. Der dei andre stadar ikkje har støtteordningar for teknologiutvikling, har me lagt til rette her. Og det er ikkje utan grunn at Makani frå California no i sommar har vald nettopp ein norsk «site» for å testa ut sitt konsept.

Slik me høyrer frå statsråden, er dette framleis nybrotsarbeid. Departementet er inne i ein avsluttande fase i sitt arbeid, og forslag til opning av område og utkast til forskrift etter havenergilova vil verta sendt på høyring før sommaren. Me er utolmodige, men likevel trygge på at me held stø kurs mot eit nytt industrieventyr.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Ketil Kjenseth (V) []: Aller først takk til representanten Lene Westgaard-Halle, som har fremmet denne viktige interpellasjonen. Terje Halleland fra Fremskrittspartiet, Per Espen Stoknes fra Miljøpartiet De Grønne og jeg fremmet også et Dokument 8-forslag om havvind i fjor. Dette er et viktig initiativ, og, som representanten Lene Westgaard-Halle også sa, den blå-grønne regjeringa leder an – også med de grønne på laget.

Det tar tid å bygge industri, men det er ikke vindstille – verken om klima eller industri for tida. Vi har klimastreiker ganske jevnlig. FNs klimapanel maser om at vi er nødt til å få opp farten. Vindmøller på land skaper stor diskusjon hos oss. Og vi har en industri som ser nye muligheter. Alt dette skal vi være veldig glade for, for på sitt beste vil det hjelpe klimaet og miljøet, og det kan også skape store, nye muligheter for industrisektoren vår og være med på å skape mange nye arbeidsplasser.

Det som er viktig i denne diskusjonen, er også hva vi skal bruke kraften til. Flere har vært innom muligheten for å erstatte gassturbiner offshore. Det er et viktig klimatiltak, og det vil gjøre det raskere enn kvotesystemet alene vil gjøre. Det er viktig at Norge leter etter alle muligheter for å «vaske» vår petroleumssektor, som trenger å kutte punktutslipp.

Søndre del av Nordsjøen ligger nær kontinentet, og det er også mulig å eksportere kraft. Samtidig kan karbonfangst og -lagring skape økt behov for strøm. Så vi sitter på mange gode muligheter. Representanten Eskeland var innom hydrogen, som det trengs kraft for å produsere, men som også kan gi oss store eksportmuligheter.

Det er også viktig å diskutere hvilken type havvind. Der har vi ikke startet mye foreløpig. Equinor har prosjekter i Skottland, og det har også Hywind Tampen. Og vi ser at Shell, et annet stort oljeselskap, sammen med Makani, er inne på en annen teknologi som satser på luftbåren havvind, og kommer til Norge i sommer for å fortsette pilottestingen av kiter som en mulig produsent av energi.

Det er klart også spennende hvis vi kan utfordre Danmark på horisontal vind og bli best i verden på den luftbårne vinden. Den vil i så fall medføre mindre investeringer i bunnfaste installasjoner og ha en større grad av fleksibilitet. Den kan i større grad flyttes rundt omkring, men den vil fortsatt kreve mye av det leverandørindustrien ønsker seg, som prosjektledelse, undervannskabler, undervannsinstallasjoner, vedlikehold og inspeksjoner av fartøy og utstyr – det vil også være en viktig del av en slik industrioppbygging.

Når statsråd Freiberg peker på at vi skal være både utålmodige og tålmodige på samme tid, har det også noe med at teknologiutviklingen skal få modne seg å gjøre. Det er ikke noe vi politisk skal bestemme – hvilken teknologi som vinner fram. Derfor er det veldig viktig at vi fortsetter der vi har startet, med å utvikle testsentre, med å utvikle Enova til å ha kapasitet til å putte på, til å utvikle andre aktører. Metcentre har vært et arenaprosjekt. Det å ha det virkemiddelapparatet opp og gå er veldig viktig for å bygge opp under industrimulighetene framover – at vi ikke på et tidspunkt vedtar hvilken teknologi som skal være rådende.

Dette er også en av de gode mulighetene som Norge står i. Sammen med karbonfangst og -lagring, og når det gjelder hydrogen, står vi fortsatt foran et eventyr av muligheter. Men det er klart at dette er nærliggende fordi vi har en så sterk olje- og gassektor og maritim sektor, som kan fortsette over i en leverandørsektor hvor det åpner seg store markeder globalt.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg har lyst til å begynne med å takke interpellanten for å ta opp dette viktige spørsmålet, og jeg har også lyst til å takke statsråden for hans gode svar til representanten Westgaard-Halle. Jeg har også lyst til å takke for interessante bidrag i debatten som har vært.

En viktig ting, som representanten Ketil Kjenseth var inne på nå i slutten av sitt innlegg, er at vi kan ikke snakke om den enetingen som skal gjøre at vi klarer å løse klimaproblemet. Det er mange ideer, mange teknologier som må til for at vi skal klare å gå fra fossil til fornybar energi. Det er ikke bare én ting, det er mange ting, men da må vi også vise at vi klarer å legge til rette for nyskaping, og at vi klarer å være en støtte der vi ser at ny teknologi er i utvikling. Når det gjelder vindkraft til havs, ser vi viktig teknologiutvikling og lavere kostnader, og nettopp derfor forberedes nå ett eller to havområder for havvind, av regjeringen.

Norge kan bygge på utrolig viktig kompetanse og erfaring fra olje- og gassnæringen, fra skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Norske selskaper er i front når det gjelder flere delelementer innen vindkraft til havs, f.eks. sjøkabler, men norske selskaper er også verdensledende på personell- og monteringsfartøy, maling, understell, sertifisering og programvare. Så her kan Norge bidra med mye. Vi kan bidra med teknologiutvikling, og det kan også bli en viktig eksportvare. Ja, det eksporteres allerede for betydelige verdier til utbygging av vindkraft til havs i andre land, og flytende vindkraft er særlig spennende sett med norske øyne.

Så jeg har – igjen – lyst til å takke interpellanten for å ta opp dette viktige temaet. Jeg har lyst til å takke for de gode svarene fra statsråden, og takke for alle gode bidrag i denne interessante debatten. Dette er et tema vi må diskutere mer, sammen med andre fornybartemaer for Norge. En ting er i hvert fall sikkert: Vi har en unik kompetanse og erfaring til å klare å utvikle dette feltet videre, og da må vi være framoverlente på videreutvikling av ny teknologi og fornybare investeringer, også til havs, for når det gjelder havet, er Norge i en helt særegen posisjon. Så tusen hjertelig takk til interpellanten, og tusen hjertelig takk igjen til statsråden. Og så hadde jeg nok håpet at flere partier skulle delta i denne debatten.

Lene Westgaard-Halle (H) []: For et fantastisk velsignet land vi lever i! Vi har vakre, høye og fuktige fjell som har gitt oss vannkraft, inntekter og ren energi. Vi har en langstrakt kyst hvor et helt 17. mai-tog av dinosaurer endte sin ferd, som har gitt oss ikke like ren energi, men enorme inntekter, som gjør at vi har råd til å investere tungt i grønne løsninger og grønn teknologi. Vi kan energi, vi kan offshore, og vi kan teknologi.

Så nevner flere i denne salen konflikter også til havs, og det tror jeg ikke vi skal undervurdere. Det er ikke sånn at fordi man ikke liker vindmøller på land og er redd for naturen her, så er løsningen å sende alt til havs. Det er natur der også, og det må hensyntas når disse områdene åpnes.

Men jeg er optimist – optimist på vegne av alle i offshoreindustrien, og optimist på vegne av dem som i dag jobber i oljenæringen. De sitter med helt unik kompetanse som veldig enkelt kan overføres til flytende havvind. Dette dreier seg ikke bare om klima, men også om verdiskaping og arbeidsplasser. Det betyr også at vi aktivt må delta i internasjonale initiativ for samarbeid og koordinering av utbygging av havvind.

Til slutt vil jeg også takke de andre partiene i energi- og miljøkomiteen. Jeg opplever at vi står skulder ved skulder og sammen om dette. Vi ønsker alle en satsing på flytende havvind, og det signalet håper jeg både bransjen og ministeren tar med seg.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Takk til interpellanten og takk for en god debatt.

Det er slik at vi eri front på havvind, og vi må ta det utgangspunktet vi har, og videreutvikle det. Vi startet jo på Karmøy. Det er brukt over 400 mill. kr, som igjen gjorde at Equinor tok kunnskapen med seg og bygde Hywind Scotland. Equinor har nettopp vært med på en vindpark i Tyskland, Arkona, som jeg fikk gleden av å være med og åpne, der Equinor er medeier, og der det var norske leverandører med i prosjektet. Og det er ikke så veldig mange uker siden vi så at Aibel vant en kontrakt i forbindelse med en plattform knyttet til en ny tysk havvindpark. Så vi er i front, og det handler da om å ta vare på det utgangspunktet vi har, og videreutvikle de mulighetene i et sterkt voksende marked internasjonalt.

Så ble virkemiddelapparatet etterspurt. Jeg mener at vi har vist gjennom det som har skjedd, at vi har et virkemiddelapparat som treffer godt. Enova er ikke svaret på alt, men det er svaret på veldig mye. Og hvis vi ser det initiativet som Equinor har tatt med hensyn til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, så ligger det jo en søknad i virkemiddelapparatet Enova for om mulig å få gjennomført det. Vi har Innovasjon Norge, vi har NORWEP, og jeg viser også til at vi har Energi21, altså forskningsstrategien og forskningsprogrammene, der dette er en vesentlig del.

Jeg er også veldig glad for det som blir sagt om arealkonflikter. Det blir etterspurt hva vi gjør for å unngå dette; vi gjør det samme som vi gjør på land. Der har vi dratt i håndbrekket: Vi utarbeider nå nasjonale rammer for vindkraft – hvor kan vi ha vindkraft til lands der vi hensyntar naturverdier, naturmangfold osv.? Og det samme arbeidet har vi gjort til havs; for de områdene vi kommer til å foreslå, er det hensyntatt at det er næringsaktivitet i havet fra før. Jeg tror det er utrolig viktig at vi ikke flytter debatten fra land og til havs, for det er noen åpenbare utfordringer vi er nødt til å løse på en god måte.

Takk for en god debatt og takk til interpellanten.

Presidenten: Med det er debatten i sak nr. 7 avsluttet.