Peter Frølich (H) [19:31:07 ] (ordfører for saken): De siste
årene har vi sett mange eksempler på skogbranner i Europa. Vi har
sett at liv har gått tapt, vi har sett store, ukontrollerte branner
i nabolandet vårt, og vi har også opplevd noe av dette innenfor
egne grenser. Det har lært oss noe, og det er at det er forbedringspotensial
i det europeiske samarbeidet om denne typen katastrofer. Det har
EU gjort noe med. Den saken vi behandler i dag, forbedrer dette
samarbeidet, og det tror jeg er vesentlig både for oss og for våre
gode naboer i Europa.
Denne saken kom
lovlig sent til Stortinget. Det skyldtes primært krøll i EU-systemet.
Derfor vil jeg takke komiteen spesielt for et veldig konstruktivt
samarbeid om å få saken raskt igjennom. Jeg synes det følger en
god tradisjon vi har på kryss og tvers av partiene, at når denne
typen situasjoner oppstår, prøver vi ikke å spenne ben på hverandre
ved første mulighet, men vi samarbeider i god ånd.
Hvis jeg ikke
tar helt feil, er dette den siste saken vi har før sommeren, så
jeg vil også benytte anledningen til å ønske komiteen god sommer.
Jeg leste i Nettavisen at vi visstnok går 101 dager med ferie i
møte. Jeg tror kanskje at det blir stand framfor strand, men uansett
hva man velger å bruke denne luksusferien på, ønsker jeg alle en
god sommer.
Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [19:33:06 ] : Norge har
vært en del av det europeiske samarbeidet om sivil beredskap siden
1982, og samarbeidet er det viktigste rettslige grunnlaget i EU
for sivil katastrofeinnsats og annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.
Samarbeidet er også en viktig pilar i norsk samfunnssikkerhets-
og beredskapsarbeid. Bakgrunnen for at vi behandler denne saken
i dag, er først og fremst de mange skogbrannene som herjet i Sør-Europa
i 2017. Det viste seg i denne perioden at samarbeidet, slik det har
vært til nå, ikke var et godt nok instrument til å kunne bidra til
å slukke skogbranner der det var behov.
I mars i år vedtok
derfor EU å gjøre endringer i det gjeldende samarbeidet. Innlemmelsen
av endringsbeslutningen i EØS-avtalen vil medføre en økonomisk tilleggsforpliktelse
for Norge på om lag 44,2 mill. kr for årene 2019 og 2020. For å
sikre norsk deltakelse i ordningen i 2019 legges det opp til at
Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen.
Beslutningen i EØS-komiteen er ventet i juli 2019. Derfor vil jeg
absolutt på det sterkeste takke presidentskapet for å ha lagt til
rette for en rask behandling av denne viktige saken.
De viktigste
endringene er at den sivile beredskapsreserven styrkes, og opprettelse
av rescEU. I tillegg legges det opp til økte forventninger til det
forebyggende arbeidet i medlemsstatene. Den sivile beredskapsreserven er
en frivillig europeisk reserve bestående av deltakerlandenes eksisterende
kapasiteter, f.eks. skogbrannhelikopter og fly. Per 15. mars i år
besto beredskapsreserven av 106 ulike kapasiteter, hvorav Norge
har én innmeldt kapasitet, Emergency Medical Team.
Den sivile beredskapsreserven
eksisterte også før endringene i EU, men med de vedtatte endringene
legges det opp til en rekke forenklinger i bruken av beredskapsreserven.
De innmeldte kapasitetene vil også kunne motta en høyere grad av
finansiering til tilpasning, reparasjoner og operativ drift enn
tidligere.
Det nye ved ordningen
er opprettelsen av rescEU. RescEU skal være en reserve av ressurser
som kan anvendes ved kriser i medlemsstatene når nasjonale kapasiteter
og den sivile beredskapsreserven ikke er tilstrekkelig. Den er særlig
beregnet på spesielt langvarige eller sjeldne hendelser hvor nasjonal
kapasitet er uttømt eller begrenset. Ressursene i rescEU skal i
hovedsak finansieres gjennom samarbeid, og ressursene vil kunne
disponeres av medlemslandet i tett dialog med EU. RescEU kommer ikke
som erstatning for forventninger til medlemsstatene om å ha egen
beredskapskapasitet innenfor kjente trusler og krisescenarioer.
Utover tidligere
nevnte ressurser prioriteres i første omgang kapasiteter innenfor
kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske hendelser og
akuttmedisinsk beredskap som en del av ordningen.
Sommeren 2018
ble som kjent også de skandinaviske landene utsatt for omfattende
skogbranner. Norge vurderte da å benytte EUs ordning for sivil beredskap,
og Sverige mottok bistand fra ordningen. Også under skogbrannene
tidligere i år vurderte Norge å påkalle bistand fra EU.
Jeg mener at
samarbeidet som vi får innpass i gjennom EØS-avtalen, bør fortsette
å være en av grunnpilarene i norsk beredskapsarbeid. Med et trusselbilde
i stadig endring, både menneskeskapt og naturskapt, mener jeg at
et samarbeid på europeisk nivå er det som er samfunnsøkonomisk riktig.