Ole André Myhrvold (Sp) [13:06:11 ] (ordfører for saken):
«Vand i Norge, vand av renhet, –
hvor en lægger sig og drikker,
det er dét jeg tænker på.»
Slik uttrykte
Nordahl Grieg det, og det er vel også målet med dagens mål, nemlig
at vi skal kunne legge oss ned og drikke vann når vi er ute og ferdes
i skog og natur.
Rammedirektivet
for vann fra 2006 er trolig det viktigste, kanskje mest omfattende
og ambisiøse miljødirektivet Norge har implementert. Det var det
første miljødirektivet som la grunnlaget for en mer helhetlig og samordnet
forvaltning av vannmiljøet. Dette var før naturmangfoldloven ble
vedtatt i 2009.
Vannforvaltning
er et sektor- og samfunnsovergripende område. Det berører oss i
alle faser, enten det er det livgivende vannet de fleste av oss
har i kjøkkenspringen, eller det vannet vi skyller ned kloakken
med, eller det vannet dyr og planter er avhengig av i naturen, som fisken
lever i, og så er det også det vannet som flommer over når klimaendringer
og ekstremvær slår inn i gater, byer, tettsteder og elver. Alt dette
gjør at det er viktig og naturlig at vanndirektivet er hjemlet i
plan- og bygningsloven. Vann har behov for sektorovergripende planlegging,
involvering og gjennomføring.
Vannforskriftens
formål er å beskytte og om nødvendig forbedre tilstanden i ferskvann,
grunnvann og kystnære områder. Direktivet gir også rammer for fastsettelsen
av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og
bærekraftig bruk av vannforekomstene.
I lys av dette
favner naturmangfoldloven alle typer påvirkning på natur, også vann
– ferskvann, kystvann, ja til og med brakkvann. Hjemling i naturmangfoldloven som
vi i dag er invitert til å vedta, vil derfor bidra til å dekke hele
virkeområdet som vannforskriften gjelder.
Det er en enstemmig
komité som slutter seg til at vannforskriften også hjemles i naturmangfoldloven.
Likevel vil komiteen understreke at denne hjemlingen ikke svekker
forskriftens hjemling i plan- og bygningsloven. Den er nemlig helt
avgjørende for vannforvaltningen og muligheten til å nå målene i
vannforskriften gjennom helhetlig planlegging, involvering, forankring og
gjennomføring.
Komiteen har i
lys av tidligere foreslåtte forslag fra regjeringen om flytting
av vannmyndigheten fra regionalt folkevalgt nivå til statlig nivå
også understreket betydningen av at vannforvaltningsplanene fortsatt
skal være regionale planer.
Norsk vannforvaltning
og arbeidet med å oppfylle vannforskriften må så langt sies å være
en suksess, med lokalt engasjement, eierskap, involvering og gjennomføring
der ulike interesser har måttet ta og gi, men hvor det har oppstått
gode løsninger.
Det viktige samspillet
vil nå fortsette med en tilleggshjemling også i naturmangfoldloven.
Det er derfor en enstemmig komité som i dag anbefaler sin innstilling,
og jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid.
Renate Sølversen (H) [13:09:29 ] : Jeg vil aller først få takke
komiteen og saksordføreren for et veldig godt samarbeid om denne
saken.
Vann og vannforvaltning
omfattes av flere lover. Å sørge for at vannforskriften også får
hjemmel i en lov til, i naturmangfoldloven, er fornuftig. Vannforskriften handler
om ferskvann og om kystvann, om hvordan vi tar vare på det og beskytter
det mot skadelig påvirkning. Den gangen vannforskriften ble fastsatt,
fantes det ingen naturmangfoldlov å gi hjemmel i. At regjeringen
nå vil gi denne hjemmelen, er derfor veldig logisk og veldig bra.
Det oppleves for meg helt naturlig at også vannet vårt hører hjemme
i naturmangfoldloven. Vann er natur, og vann påvirkes av natur.
Dette vil bidra til at vi i enda større grad har mulighet til å
forhindre at vannet vårt blir utsatt for skadelig påvirkning, og
sikre at vi kan drive en enda mer helhetlig og ansvarlig vannforvaltning.
Vi er heldig med
vannet vårt i Norge. Vi drikker det, vi bader i det, og det er grunnlag
for mye av verdiskapingen vår. Vi mener at denne hjemmelen er viktig
for å oppfylle forskriftens formål om helhetlig beskyttelse og bærekraftig
bruk av vannforekomstene. Vi mener derfor at den er nødvendig for
å sikre god forvaltning av vannforekomstene i Norge. Vi må ta vare
på det verdifulle vannet vårt.
Det har vært fint
å se at høringsinstansene i denne saken har vært så opptatt av hvordan
vi kan sikre vannet vårt best mulig. I Høyre og i resten av komiteen
er vi enig med dem i at planprosessene skal følge plan- og bygningsloven,
og at fylkeskommunene fremdeles skal ha en sentral rolle i vannforvaltningen.
Heldigvis er også regjeringen enig med oss i dette, og med så bred
enighet om det ser det ut til at vannforvaltning ute i regionene har
en lys framtid.
Statsråd Ola Elvestuen [13:11:25 ] : I dette lovforslaget fremmer
Klima- og miljødepartementet forslag til endringer i naturmangfoldloven.
Forslaget går ut på at det inntas en ny forskriftshjemmel for gjennomføring av
vanndirektivet, slik at vannforskriften kan gis med hjemmel også
i naturmangfoldloven. Vannforskriften kom før naturmangfoldloven
og ble derfor gitt med hjemmel i andre lover – plan- og bygningsloven,
forurensningsloven og vannressursloven.
Naturmangfoldloven
er i likhet med vannforskriften sektorovergripende, med en økosystembasert
tilnærming, og dekker alle typer påvirkninger på natur. Naturmangfoldloven
passer med dette godt med vannforskriftens formål.
Å gi vannforskriften
med hjemmel også i naturmangfoldloven vil gjøre det klarere at bestemmelsene
i vannforskriften også gjelder for kystvannforekomster som utsettes
for annen påvirkning enn det som klart kan anses som forurensning.
Dette gjelder f.eks. fysiske tiltak og påvirkning fra levende dyr
og planter i kystvann. Det er derfor rettslig sett behov for at
vannforskriften forankres også i naturmangfoldloven. Jeg er glad
for at en samlet komité står bak forslaget til vedtak.
I innstillingen
har komiteen framhevet at det skal framgå av vannforskriften at
planprosessene fortsatt skal følge plan- og bygningsloven, og at
de endelige vannforvaltningsplanene skal være regionale planer. Dette
blir fulgt opp i den reviderte vannforskriften.
Det er for øvrig
besluttet at fylkeskommunene skal beholde koordineringsrollen i
vannregionene. Den 13. juni ble dette besluttet av regjeringen.
Det blir ingen endring i vannforvaltningen, så lovforslaget har
ingen betydning for dette spørsmålet.