Stortinget - Møte onsdag den 5. desember 2018

Dato: 05.12.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 73 L (2018–2019), jf. Prop. 6 L (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 6 [18:49:31]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven (parkeringsavgift for nullutslippsmotorvogner og sektoravgift for tilsyn med parkeringsvirksomheter) (Innst. 73 L (2018–2019), jf. Prop. 6 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har merket seg at i Prop. 6 L for 2018–2019 foreslås det å utvide vegtrafikkloven § 8 g for å innføre en hjemmel for at elektriske og hydrogendrevne motorvogner ikke skal betale mer enn halvparten av prisen for parkering, sammenlignet med bensin- og dieseldrevne kjøretøy på alle eller visse avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser.

Det foreslås også å oppheve gebyrhjemmelen for behandling av egenmeldingsskjema og å innføre en hjemmel for sektoravgift for tilsyn med parkeringsvirksomheter. Det vil si endringer i § 8 a og d.

Fram til 1. januar 2017 var kommunene pålagt å tilby gratis parkering til elektriske og hydrogendrevne motorvogner på kommunale parkeringsplasser skiltet med offentlige trafikkskilt.

Så vil jeg kommentere saken jeg nå som saksordfører har lagt fram. Aller først: Senterpartiet kommer til å stemme for endringer i § 8 a og d, men vi kommer til å stemme imot endringer i § 8 g. Grunnen til det er at Senterpartiets utgangspunkt i denne saken er at vi ikke kan ha en symbolstyrt og sentralstyrt klimapolitikk som ikke tar hensyn til forskjeller i geografi og bosetting, og som skyver kostnadene over på kommunene.

Når jeg sier dette, vet jeg at noen vil mene at Senterpartiet ikke er opptatt av miljø, men det er feil. Senterpartiet er opptatt av miljø, og vi synes utslippsfrie biler er supert. Senterpartiet mener at det skal være gode kjøpsfordeler på utslippsfrie biler. Da får vi fart i utskiftingen av bilparken.

Men et faktum i denne saken er at gjeldende regelverk bare har virket i knapt et år. Og alle kommunene har allerede anledning til å gi redusert pris for nullutslippskjøretøy dersom kommunen ser at det er riktig virkemiddel i eget lokalmiljø. Vi vet at kommunene tar miljøansvar. Som et eksempel jobber Bodø knallhardt for å bli en ny smart miljøby. Bodø vil bl.a. bli Norges første by uten utslipp fra busser. Det kan være en bedre satsing på miljø enn halv parkeringspris for elbil. Og kanskje vil Bodø også prioritere gratis parkering for elbiler? Det vet ikke jeg. Senterpartiet mener at kommunen selv må kunne styre disse prioriteringene.

Det kommunale selvstyret er viktig. Dette lovforslaget om differensiering av kommunal parkering går tvert imot kommunenes frihet til selv å velge beste løsning, ut fra en lokal vurdering. Jeg har lyst til å vise til NOU 2016: 4, Ny kommunelov, der utvalget foreslår å lovfeste det kommunale selvstyret. En lovendring som dette, om disse kommunale parkeringsplassene, er imot denne intensjonen.

Et faktum er også at økt trafikk i byene, også med elbiler, kan komme i stedet for kollektivtransport, sykkel og gange. Det kan føre til mer svevestøv og mer areal avsatt til trafikkformål. Elbiler er bra, men noen ganger kan det være bedre å stimulere til bruk av f.eks. utslippsfrie busser og mer kollektivtrafikk i stedet.

Et faktum er også at dette lovforslaget forskjellsbehandler kommuner og andre aktører som tilbyr parkering. Dersom regjeringens overbevisning er at prisen for parkering av nullutslippsbiler er det som avgjør om vi når klimamålene, ville det være mer realt å innføre dette prinsippet på all parkering, ikke begrense kommunenes myndighet og samtidig la private aktører opprettholde selvråderetten over sine parkeringsplasser. Det setter til side hensynet til like konkurranseforhold.

Nå har ikke jeg lest alle innspillene som er kommet til denne høringen, men veldig mange av dem som har avgitt høringsinnspill, har vært kritiske til forslaget. De mener at det er et ad hoc-forslag som er kommet veldig plutselig på, og de frarår å innføre det.

Dersom det blir innført, mener vi at alle parkeringsplasser burde ha det samme.

Nils Aage Jegstad (H) []: Norge framstår i dag som et av verdens ledende land når det gjelder elektriske kjøretøy. Dette skyldes at vi har lagt til rette for det gjennom både det generelle avgiftssystemet, gratis passering i veibommene og gratis parkering. I tillegg har adgangen til å kjøre i kollektivfeltene vært viktig i denne fasen.

Etter hvert som antallet elektriske biler har økt, spesielt i byområdene, har det blitt nødvendig å endre dette. I lov 4. september 2015 ble plikten kommunen hadde til å tilby gratis parkeringsplasser til elektriske og hydrogendrevne biler, opphevet. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2017. Etter det har flere kommuner skrudd opp takstene.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt å etablere en nasjonal bindende regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maksimalt 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøretøy når det gjelder bompenger, ferjer og parkeringer. For å gjennomføre dette for parkering er det nødvendig å endre vegtrafikkloven § 8.

Stortinget la i sitt vedtak til grunn at det fortsatt må være lønnsomt både økonomisk og praktisk å velge miljøvennlige løsninger. Det ble derfor satt et øvre tak på hvor mye en kunne kreve i form av bompenger, ferjetakster og parkeringsavgifter. 50 pst.-regelen imøtekommer dette. Det er imidlertid viktig å understreke at behovet for endring varierer sterkt fra region til region. Det må derfor være opp til de lokale myndighetene selv å bestemme hvor på skalaen 0–50 pst. en skal legge seg.

Departementet foreslo også å endre vegtrafikkloven slik at tilsynet Statens vegvesen fører med parkeringsvirksomheten, også kan finansieres med en sektoravgift. Dette vil gi et bedre og mer effektivt tilsyn. Departementet foreslo også å oppheve Statens vegvesens hjemmel for å ta gebyr for behandling av egenmeldingsskjema for parkeringsvirksomheten. Det benyttes et egenmeldingssystem som ikke krever administrative ressurser, og det er dermed ikke behov for å ta gebyr for oppgaven.

Senterpartiet viser i sine merknader til at kommunene allerede i dag har anledning til å gi redusert pris for nullutslippskjøretøyer med utgangspunkt i lokale parkeringsbestemmelser. En endring av vegtrafikkloven som foreslått vil redusere det kommunale handlingsrommet uten at det blir gitt gode begrunnelser for hvilke gevinster som vil realiseres som følge av forslaget.

Jeg tror Senterpartiets merknad taler for seg, men jeg lyst til å understreke at påstanden om at innføring av differensierte parkeringsavgifter kun for kommunal parkering er konkurransevridende, neppe er riktig. Men vi har sett at noen kommuner har begynt å ta full pris. Det mener vi er galt sett i forhold til at det mest effektive tiltaket vi har for å nå klimamålene, også for transportsektoren, er å favorisere de mest miljøvennlige kjøretøyene.

Jeg merker meg med interesse at Senterpartiet ser på nullutslippsbiler som et problem og ikke en del av løsningen. I store deler av landet er ikke antall biler noe problem, men også her må vi få en moderne nullutslippsbilpark. I de fire største byområdene er antallet biler også en utfordring som må løses med andre virkemidler, i tillegg til en utslippsfri bilpark.

Jon Gunnes (V) []: I Norge setter vi verdensrekord nesten hver måned, og det er i antall solgte elbiler. Det er mange gulrøtter som stimulerer til økt salg – eller for privatpersoner, til kjøp av elbil. Representanten Jegstad var innom flere av dem og nevnte at dette er utrolig viktig. Hvis vi skal nå målet om at det i 2025 ikke skal være anledning til å kjøpe seg bil som går på bensin eller diesel, må vi stimulere til at økningen blir enda større, og vi må sette enda nye verdensrekorder.

Det som har vært problemet i det siste, er at man ikke har fått nok biler til landet. Det er egentlig et bevis på at Norges politikk har ført fram, og at det begynner å bli verdensomspennende å ta i bruk elbiler i bilparken. Det er flere land som stimulerer, kanskje ikke på like god måte som i Norge, men i hvert fall med både økonomiske og andre fordeler.

Det ble nevnt at det 1. januar 2017 ble gjort en endring. Jeg var da kommunalråd i Trondheim. Vi innførte igjen full betaling for parkering. Det var én årsak til det: Byen ble full av dem som kjørte for å parkere i forbindelse med arbeid. Det var uheldig, fordi over 30 pst. av alle parkeringsplasser som var i Trondheim, da ble fylt opp av biler som sto der hele dagen, og blokkerte for det som byparkeringen skal være til: kortere parkering for handel og opplevelser. Trondheim tok det grepet og satte etter det ned grensen til tre timer, maksimalt tre timers stopp, og det er det flere kommuner som har. Det var faktisk det viktigste tiltaket for å begrense at man i Trondheim delvis brukte parkeringsplassene bare til elbiler. Det var et mye viktigere tiltak. Det er helt klart at vi må fortsette med den stimuleringen for at folk skal velge å ta elbil og kjøpe seg elbil.

Jeg hilser egentlig denne lovteksten velkommen, fordi det blir likt over hele landet, og man har noe å forholde seg til, i hvert fall med tanke på maksimalsatsene. Da er alle sammen, alle kommuner, med på den store dugnaden vi har for å oppnå målet i 2025: at ingen biler som kjører på fossile drivstoff, da skal selges mer.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Vi behandler nå et forslag til endring i vegtrafikkloven for at elektriske og hydrogendrevne kjøretøy ikke skal betale mer enn halvparten av prisen for parkering på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser sammenlignet med bensin- og dieseldrevne kjøretøy. Forslaget følger opp Stortingets vedtak av 5. desember 2016 nr. 108 punkt 2, der Stortinget vedtok at det skulle etableres

«en nasjonal bindende regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maksimalt 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøretøy når det gjelder bompenger, ferje og parkering».

Arbeiderpartiet mener det er av betydning at det fortsatt er lønnsomt og praktisk å velge miljøvennlige løsninger. Selv om Stortinget sier maks 50 pst. for nullutslippskjøretøy, mener Arbeiderpartiet at det tilligger kommunene stor lokal frihet til utvikling av parkeringsregler for egen kommune. Arbeiderpartiet er altså en del av flertallet som støtter en endring i lovverket, slik at det er i samsvar med det Stortinget egentlig allerede har vedtatt.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg er glad for at Stortinget med stort fleirtal i dag sluttar seg til desse lovendringsforslaga, som bidreg til at vi i endå større grad stimulerer med positive verkemiddel til at bilparken skal verte meir miljøvenleg for framtida. Nullutsleppskøyretøy er ein viktig del av den løysinga vi har halde på med i fleire år, som er intensivert, og som er heilt avgjerande viss vi skal løyse det som er hovudmålsetjinga for Noreg, nemleg å innfri klimaforpliktingane våre i tråd med Parisavtalen. Det fordrar at vi faktisk gjer prioriteringar som bidreg til det. Det gjer Stortinget med breitt fleirtal i dag når dei sluttar seg til at det framleis skal vere klare incentiv til at offentleg finansierte parkeringsplassar skal gje forrang til elektriske bilar og med det bidra til at vi kan nå dei langsiktige klimaforpliktingane våre.

Eg merkar meg at Senterpartiet ikkje er for dei positive verkemidla som bidreg til at folk vel miljøvenleg, og heller tyr til dei meir inngripande verkemidla for å oppnå målsetjingane. Det tek eg til etterretning, men eg skal hugse det til seinare debattar at Senterpartiet, når ein kan gje positiv stimulans til bileigarane, er imot og vil bruke restriktive tiltak i staden. Det skal eg hugse kvar einaste gong vi har denne typen debattar i Stortinget. For det er til sjuande og sist det det handlar om skal vi lykkast med å nå klimaforpliktingane våre innan 2030. Og transportsektoren må ta ein stor del av ansvaret for det. Det kjem til å vere krevjande politiske prioriteringar som må til for å få til det. Vi kjem til å trenge mykje ny teknologi, og vi kjem til å trenge mykje positiv stimulans à la den typen som vi bidreg til gjennom dette forslaget i dag. Difor er eg glad for at så mange parti sluttar seg til denne lovendringa.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siv Mossleth (Sp) []: Regjeringen er etter Senterpartiets mening i altfor mange saker veldig opptatt av hva ESA vil si, og ESA er opptatt av konkurranse på like vilkår. En innføring av forskjellsbehandling av nullutslippsbiler kun på kommunal parkering er ikke konkurranse på like vilkår. Dette gir private aktører fordeler som kommunene ikke får. Fordelen er at private kan ta bedre betalt enn kommunene. Hva er grunnen til at ministeren kan gå inn for en slik forskjellsbehandling? Kunne han gått inn for en slik forskjellsbehandling om det var omvendt – at kun de private og ikke kommunene ble pålagt differensiert parkering?

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det siste er definitivt nei. Det er fordi regjeringa er oppteken av privat eigedomsrett. Det trudde eg Senterpartiet også var. Eller Senterpartiet var det ein gong i tida – la meg rette det til det. Men i stadig fleire tilfelle ser vi no at det ikkje gjeld lenger. For det er eit klart skilje i dette lovforslaget – ved å regulere det på offentlege parkeringsplassar, for der har det offentlege betalt for det. Men kommersielle interesser som er bygde ut på grunn ein sjølv eig, og for pengar ein sjølv har investert, grip ikkje staten inn og detaljregulerer. Dette ville Senterpartiet ha vore einig med oss i før i tida – eg registrerer at dei ikkje er det no.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av privat eiendomsrett, og vi er opptatt av kommunalt selvstyre. Det er helt klinkende klart. Ministeren svarte ikke på hvordan han har vurdert en slik forskjellsbehandling i forhold til ESA-regelverket. Senterpartiet ser også på både KS og Fagforbundet som viktige, seriøse aktører i samfunnet, og begge disse organisasjonene gikk imot endringer som pålegger kommunene parkeringsvilkår som ikke andre aktører har. Kunne det ikke være en bedre løsning f.eks. å tilby kommuner som innfører gratis eller halv pris, en kompensasjon?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er jo eit merkeleg forslag, det har eg ikkje sett at Senterpartiet har fremja i denne innstillinga. Dette er eit gjentakande problem – Senterpartiet kritiserer ting og vil gjerne at vi skal kome med forslag, men dei har ikkje noko forslag sjølv. Det gjer at det er litt vanskeleg å halde styr på kva Senterpartiet eigentleg meiner i desse debattane. No har vi avklart at dei er for privat eigedomsrett, bortsett frå for private parkeringsselskap. Så seier dei at dei er for kommunalt sjølvstyre. Men det betyr at staten, Stortinget, som finansierer kommunane, seier at her er nokre vilkår: «De må bidra til å løyse klimautfordringa for oss, og transportsektoren må løyse mykje av det fram til 2030. Det kjem dei ikkje til å klare på eiga hand. Vi må bruke dei verkemidla vi har. De får overført pengar kvart år frå Stortinget, og det må følgje nokre forpliktingar med.» Eg har aldri høyrt før at når Senterpartiet sender pengar til kommunane, så følgjer det ikkje forpliktingar med. Det gjer det her. Det gjer det i andre saker, og takk og pris for det.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet kritiserer ikke private aktører. Vi foreslår like vilkår for private parkeringsselskap og kommunale parkeringsplasser.

Men for å se på en helt praktisk bivirkning av dette forslaget, f.eks. å redusere parkeringsavgiften for elbil i en by, så har jo kommunene i dag frihet til å benytte seg av avgift som virkemiddel for å redusere eller øke attraktiviteten for motorisert ferdsel i sentrum, og dette blir redusert. Vi kan gå glipp av større regularitet på disse parkeringsplassene. Biler med halv pris vil stå lenger, og man vil få mer letekjøring. Kan ministeren se at differensiert betaling også kan øke miljøbelastningen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg skuldar å gje representanten Mossleth honnør for det. Senterpartiet gjev like dårlege vilkår for offentlege og private parkeringsplassar. Og då løyser vi ikkje den grunnleggjande utfordringa: Vi må få fleire til å velje å køyre nullutsleppsbilar, og det er mange måtar å stimulere til det på. Det store fleirtalet her i dag trur altså på positiv stimulans, lågare kostnader ved å ta smarte miljøvenlege val. Senterpartiet trur tydelegvis at det må vere høgare kostnader for ikkje å ta desse vala. Det skal eg hugse til seinare debattar. Når det er snakk om dieselavgift, når det er snakk om bompengar rundt dei store byane, når det er snakk om byvekstavtalar og nullutsleppsmål, skal eg hugse kva Senterpartiet gjorde i denne saka. For det heng ikkje i hop. Det er berre dei bilrestriktive tiltaka ein får, og ikkje det som stimulerer folk til å ta smarte miljøval. Det skal eg ta til etterretning, men Senterpartiet viser i dag sitt sanne ansikt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg har lyst til å presisere en del påstander og komme med noen argument.

Det første er at representanter fra Senterpartiet ser ikke elbiler som et problem. Vi ser ikke nullutslippsbiler som et problem. Vi ser på det som veldig bra og gunstig. Vi ønsker å ha gode kjøpsfordeler for nullutslippsbiler, og vi ønsker at de kommunene som ser at for sitt nærmiljø er gratis parkering for nullutslippsbiler bra, skal kunne innføre det så mye de vil. Hvis de ser at halv pris er bra, skal de få innføre det så mye de vil. Men hvis kommunene heller ønsker å satse på noe annet, f.eks. nullutslippsbusser eller mer kollektivtrafikk, må de få anledning til det – eller legge til rette for mer sykling og gange. Vi har tro på at kommunene tar miljøhensyn. Og det er ikke sant at vi er mot nullutslippsbiler.

Dette forslaget kommer ganske ad hoc som et budsjettforslag. Det er på ingen måte konsekvensutredet. En av høringsuttalelsene jeg har lest, var fra Bane NOR. De mente at dersom deres parkeringsplasser ble definert inn i forskriften, kunne en sideeffekt bli at forskriften rett og slett motvirket målet om økt sykkel, gange og kollektivtrafikk. Sykkel, gange og kollektivtrafikk er også veldig bra for miljøet. Dessuten er det problemer med betalingsløsninger og kostnader ved utskifting av automater. Det blir behov for ombygging eller utskifting av parkeringsautomater, til betydelige kostnader, og det er penger som kunne vært brukt til miljøets beste på mange måter. Departementet skriver at det er mulig med refusjonsordninger i stedet, slik at bilistene får pengene igjen, men det vil bli veldig byråkratisk.

Jeg ønsker at elbileiere skal få billigere betalingsvilkår der det er det beste for miljøet, og at kommunene kan få bestemme det selv. Vi er for selvråderett for kommunene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel