Stortinget - Møte torsdag den 27. februar 2020

Dato: 27.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 157 S (2019–2020), jf. Dokument 8:177 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:05:33]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om regulering av hundeoppdrett (Innst. 157 S (2019–2020), jf. Dokument 8:177 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt arbeid i saken om strengere regulering av hundeoppdrett. Det er bred enighet på tvers av politiske skillelinjer om at man må komme uetisk hundeavl til livs og innføre en strengere regulering av dette. Det er fint at vi har dette på dagsordenen, og det skal Bastholm ha ros for.

Da dyrevelferdsloven ble vedtatt i 2009, slo den fast at dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for folk. Dette var en stor seier for dyrevelferden i Norge, men respekt for dyr krever mer enn flotte formuleringer.

I Norge ser vi dessverre fortsatt eksempler på dyr som lever under uholdbare forhold, eller som blir avlet fram på en måte som gir økt disposisjon for sykdom og helseutfordringer. Når vi i dag stemmer ned forslaget, er det ikke fordi vi er uenig i det som kommer fram om uetisk hundeavl og de såkalte valpefabrikkene. Vi stemmer ned forslaget fordi vi mener det ikke er stramt nok. Vi stemmer det ned fordi det allerede er satt i gang et arbeid for å stramme inn regelverket for hundeoppdrett. Det arbeidet legger strengere føringer for hundeoppdrett enn det forslaget som ligger i salen i dag, gjør.

Venstre har lenge arbeidet for å styrke Mattilsynets forebyggende arbeid. God rådgivning og risikobasert forebyggende arbeid er viktig. Allerede sommeren 2019 fikk Mattilsynet i oppdrag å utrede og utarbeide et forslag til en forskrift om hundeavl. Hensikten med forslaget er en tydeliggjøring av raseklubbers og enkeltoppdretteres ansvar for å velge ut sunne hunder med god helse for å drive avl, slik at vi unngår videreføring av arvelige lidelser til valpene. Mattilsynet er bedt om å utrede og foreslå bestemmelser om registrering hos Mattilsynet for oppdrettere som driver avl av et visst omfang. En sånn registrering vil gjøre det mulig for Mattilsynet å drive risikobasert tilsyn og veiledning.

Det er ingen tvil om at de som driver hundeoppdrett, skal følge bestemmelsene i dyrevelferdsloven. Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har en egenverdi. Det er stadfestet at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødvendige påkjenninger og belastninger. Det er stadfestet at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Vi vet at dette ikke nødvendigvis er tilfellet for alle hunderaser. Mange hunder lider i dag av konsekvensene av uansvarlig avl – avl som alene har pågått for å fremme karaktertrekk som eksempelvis kort snute, som gir pustevansker, eller utstående øyne, som gir øyeproblemer, fordi folk anser det som fine trekk.

Vi understreker at alle som velger å ha en hund, også har et ansvar for å snu utviklingen innenfor oppdrett. Vi som kjøper hunder, har et ansvar for at hundene har god helse. Hvis vi som enkeltmennesker fortsetter å etterspørre trekk ved hundene som er skadelige for dyrene, vil det alltid finnes insentiver for å avle fram disse egenskapene. De som kjøper en hund, har også et ansvar for å vurdere forholdene.

I 1997 konkluderte Rådet for dyreetikk med at et avlsforbud er nødvendig dersom en ikke klarer å redusere avl på dyr med lidelser.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Vi har mange dyktige og engasjerte hundefolk i Norge og mange dyktige oppdrettere. Det er en viktig del av kulturen vår – både til nytte og til glede. Men så er det sånn, som saksordføreren har redegjort for, at det også er enkelte deler av oppdrettet som pågår med til dels useriøse og uansvarlige holdninger, spesielt ekstremavl: å avle fram rasetypiske trekk som medfører arvelige sykdommer og lidelser. Det er uakseptabelt.

For Arbeiderpartiets del mener vi at initiativet og forslaget er godt, og at vi trenger en ordentlig gjennomgang og en bedre regulering av dette. Vi har merket oss tilbakemeldingen fra landbruksministeren, som påpeker at det kanskje er en mer fornuftig grense med to kull per år. Derfor har vi fremmet forslaget, men med den vesle justeringen at det blir sertifisering for oppdrettere med to eller flere valpekull per år. Med det håper vi å bidra til at enda flere hunder og enda flere oppdrettere fortsatt kan ha glede av det viktige arbeidet som avl er, og at dyrevelferden styrkes.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Nils Kristen Sandtrøen har tatt opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Vanlegvis vil eg hevda at regjeringa, og òg svært ofte landbruksministeren, er på bærtur. Det skal eg ikkje gjera i denne saka, for her meiner eg at den tilnærminga regjeringa har lagt opp til, er veldig rasjonell og fornuftig.

Eg vil berre knyta nokre kommentarar til det som pregar næringa. For det fyrste må utgangspunktet vera at dei fleste som driv med hundeoppdrett, og dei fleste som driv med hund, har eit engasjement, er glade i dyra sine og har god dyrevelferd. Så vert dette drive veldig spreitt, det vert drive smått, og det vert drive over heile landet. Det er vanskeleg å kontrollera. Det gjer at ein må tenkja annleis når det gjeld hundeoppdrett, enn når det gjeld andre dyreslag som det vert drive oppdrett på, der det er større einingar og meir samlokalisering.

Så eg synest tilnærminga til regjeringa er fornuftig, og eg vil berre varsla at me frå Senterpartiets side ser fram til det arbeidet som skjer framover, anten det er med hundelov eller med andre ting, for å nå det målet som me har felles, nemleg best mogleg dyrehelse og best mogleg dyrevelferd, både for produksjonsdyr og kjæledyr.

Une Bastholm (MDG) []: I dag er det sånn at oppdrett og salg av hund er ansett som en hobby i Norge, ikke en næring, og hvem som helst kan egentlig starte oppdrett uten noe krav til kunnskap eller registrering, uansett hva slags rase man avler på, eller hvor mange valpekull man selger i året. Og siden jeg for ett års tid siden tok opp saken om regulering av hundeavl i spørretimen, og også fremmet dette forslaget som vi behandler i dag, har statsråden bedt Mattilsynet om å utforme en forskrift for å registrere oppdrettere som har mer enn to kull i året. Det vil jeg gjerne takke for. Det er et enormt framskritt og en veldig stor seier for alle hunder – selvfølgelig – i Norge, men også for alle som er glad i hund, og som driver seriøs oppdrett med hund. Jeg vil også takke næringskomiteen for behandlingen av saken og stemme for mindretallsforslagene i dag.

Selv om de fleste dyreeiere og oppdrettere ønsker dyrene sine det beste, finnes det veldig mange grunner til at dyr ikke holdes godt og avles riktig, og kunnskapsmangel er nok dessverre ofte en viktig faktor. Derfor mener jeg at et viktig neste steg, etter at vi har fått registrert oppdretterne som driver med flere kull i året, er å sikre en basiskunnskap – altså en form for sertifisering, som jeg håper vi kan komme tilbake til i neste omgang.

Det er en stor etterspørsel etter valper i dag. På finn.no kryr det av søte dyr til salgs, og dessverre vet vi at den økte tilgjengeligheten på dyr ikke har ført til økt kunnskap om hva dyrene trenger, og om hva som kreves av deg som dyreeier, også juridisk, for å sikre god dyrevelferd. Prisen for en valp er ofte mellom 10 000 og 20 000 kr, og som jeg sa, er det høy etterspørsel. Til sammen gjør det at det dessverre også er veldig store muligheter til å tjene store summer på hundeoppdrett, og det er noe av grunnen til at det er veldig bra at vi nå kan få det i regulerte former.

Sommeren 2018 – og dette var noe av bakgrunnen for at jeg tok opp dette i Stortinget – advarte Rådet for dyreetikk om et økende problem med såkalte valpefabrikker i Norge, altså veldig useriøse oppdrettere som får mange kull, og som avler på ekstreme, smertefulle trekk ved utseende og i tillegg kanskje også holder dyrene under dårlige forhold. Rådet for dyreetikk baserte dette også på at man hadde mottatt bekymringsmeldinger fra veterinærer, Mattilsynet og dyrevelferdsorganisasjoner. Det er viktig å forstå at det er de som ikke er interessert i å ta vare på dyrene, som tjener mest på at det er uten regulering, og det gjør det vanskeligere å benytte dyrevelferdsloven til preventivt arbeid for å hindre dårlig dyrevelferd og ekstremavl.

Jeg vil til slutt si at når vi nå er i ferd med å pålegge Mattilsynet nye oppgaver og et nytt område å kontrollere, er jeg opptatt av at det skal følges med økte bevilgninger. Så jeg vil oppfordre statsråden til å ha med seg inn i budsjettforhandlingene at Mattilsynet også trenger penger til å kunne følge opp dette arbeidet.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Hundeavl og hundeoppdrett har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det skyldes i stor grad at det er en del raser som er utsatt for helseplager, og at det finnes noen useriøse oppdrettere.

Alt dyrehold skal bygges på god dyrevelferd og god dyrehelse. Jeg tror at de fleste oppdrettere er glad i dyrene sine og ønsker fine, sunne valper som avkom etter sine hunder. Oppdretterne må vektlegge dyrets helse og gemytt minst på linje med utseende og andre rasetypiske særtrekk. Men når det gjelder de sykdommene og de problemene vi ser hos enkelte raser i dag, mener jeg at vi må få til forbedringer innenfor hundeavl, og ikke minst innenfor oppdrett. Mattilsynet fikk derfor i fjor sommer et oppdrag om å utrede og utarbeide forslag til en forskrift om hundeavl. Målet med dette er å utrede tiltak som kan snu avlen i riktig retning og forebygge lidelser hos framtidige valpekull.

Jeg mener det er tre ting som trengs. For det første bør vi tydeliggjøre oppdretterens ansvar. Jeg ser for meg å forskriftsfeste krav om at alle som driver hundeavl, både raseklubber og enkeltoppdrettere, skal ha plikt til å vurdere egenskaper som kan medføre helsemessige problemer hos avkommet. Det var jeg selv opptatt av. Jeg har to hunder, og jeg var opptatt av stamtavla og sykdomsbildet, nettopp fordi jeg var opptatt av det helsemessige.

For det andre bør vi stille krav om at alle raseklubber må ha en egen avlsstrategi, med oppfølging, registrering og dokumentering. Mange raseklubber har allerede gjort mye her. Også oppdrettere som ikke er tilknyttet en raseklubb, må ha en plan for paringer ut fra en vurdering om forekomst om arvelige lidelser.

Og for det tredje: Alle oppdrettere av et visst omfang bør måtte registrere seg hos Mattilsynet, f.eks. de som har to eller flere kull i snitt i året. Dette har Mattilsynet fått i oppdrag å utrede og lage et forslag til bestemmelser om.

Til sammen mener jeg disse tiltakene vil gi bedre uttelling og mindre byråkrati enn dersom vi skulle stille krav om at myndighetene skal sertifisere hver enkelt oppdretter. Da ivaretar vi dyrevelferden og dyrehelsen, som jeg vet at forslagsstillerne også er veldig opptatt av. Der har vi et felles mål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil ta opp våre forslag. Så ber eg om Stortingets velsigning til å gjere ei justering av forslag nr. 4, slik at det nye forslaget i staden skal lyde:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle relevante slektskapsdata om hunder, katter og kaniner fra veterinærbesøk registreres i en database, at dataene kommer dyrene til gode i avlen, og at Mattilsynet benytter seg av databasen i sitt tilsyn.»

– Det er sendt inn til ekspedisjonskontoret, men det blei levert etter fristen, men med velvilje frå Stortinget vil det kome med i voteringa.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel