Stortinget - Møte torsdag den 27. februar 2020

Dato: 27.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 164 S (2019–2020), jf. Prop. 7 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:09:48]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen) (Innst. 164 S (2019–2020), jf. Prop. 7 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Innstillingen fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg regner med at Senterpartiet og SV vil fremme sitt syn.

Kontrollforordningen er en revisjon av eksisterende regelverk om offentlig kontroll som utføres for å sikre verifisering av at fôrvare-, næringsmiddel-, dyrehelse- og dyrevernregelverket overholdes. Forordningen fra 2004 er allerede en del av EØS-avtalen og ligger til grunn for størstedelen av Mattilsynets kontrollvirksomhet på matområdet i dag.

Kontrollforordningen retter seg i hovedsak mot offentlige myndigheter og stiller krav til organisering og gjennomføring av risikobasert kontroll. Den nye reviderte kontrollforordningen skal, i likhet med den forrige, sikre et høyt vernenivå for menneskers og dyrs helse og miljø.

Globalisering og internasjonal handel med mat og dyr bidrar til at ulike land kan utnytte sine ressurser og konkurransefortrinn, men kan også føre til økt risiko for spredning av smitte og sykdommer over landegrensene. Siden 1964 er det utviklet et stadig mer omfattende fellesskapsregelverk i Europa. Hvitboken om mattrygghet ble lagt fram av Europakommisjonen i 2000 etter flere matvareskandaler og alvorlige hendelser som truet mattryggheten i Europa på 1990-tallet. Den norske matreformen i 2004 fulgte utviklingen i Europa, og matforvaltningen ble samlet i et nytt tilsyn, Mattilsynet, som skulle dekke all virksomhet langs hele matkjeden, fra jord og fjord til bord. Den nye kontrollforordningen viderefører formålet om å sikre at europeiske myndigheter er harmoniserte, at de har systemer, organisering og tiltak på plass for å sikre etterlevelse av regelverket på matområdet, inkludert dyrehelse, dyrevelferd og fôr.

Som sagt er den nye kontrollforordningen en revisjon av et regelverk som allerede er en del av EØS-avtalen. Dersom vi ikke tar inn kontrollforordningen i EØS-avtalen, vil vi ikke lenger ha det samme regelverket som EU. Norge, som en del av EUs indre marked, handler i dag med EU uten grensekontroll. En grunnleggende forutsetning innenfor det indre marked i EØS-området er at vi har et harmonisert regelverk. Mangel på dette vil kunne skape betydelige utfordringer for Norges eksport til EU. Satt på spissen vil dette kunne føre til at EU krever at hele den berørte delen om matområdet i EØS-avtalen settes ut av kraft. Hvis vår fisk blir stoppet på grensen ut av landet og blir underlagt grensekontroll, vil det medføre store forsinkelser og kostnader. Dette vil spesielt ramme norsk sjømateksport til EU, som hadde en samlet verdi på over 68 mrd. kr i 2019, noe som utgjør over 60 pst. av den totale norske sjømateksporten.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet, til liks med SV, går imot innstillinga i denne saka. Me har lese proposisjonen, me har prøvd å forstå det som står der – kva for konsekvensar har dette direktivet for Noreg? Eg må nok innrømma at for meg i alle fall har seks års juridisk utdanning vore bortkasta – det er ikkje nok til å koma seg gjennom og forstå konsekvensane av denne forordninga. Det er bakgrunnen for vårt standpunkt i denne saka. Det er ikkje nødvendigvis knytt til det materielle innhaldet i reglane, men me meiner at Stortinget må verta informert på ein betre måte enn gjennom det som ligg her, om konsekvensane det har.

Me veit at det vil gje meir byråkrati for dyrlegar, me veit at det vil vera ein kostnad for Mattilsynet som ikkje er vidare, men kva vil det bety f.eks. for regelverket knytt til sprøytemiddel? Det har Senterpartiet stilt spørsmål om til statsråden. Me har fått noko meir informasjon enn det som ligg i proposisjonen, men når me har gjort som me har gjort, er det fordi me meiner at dei praktiske og økonomiske sidene ved forordninga ikkje er godt nok opplyste, og at Stortinget ikkje er informert.

For å spara litt tid: Eg ser at representanten Reiten har teikna seg til neste innlegg. Då antek eg at han kjem til å snakka med stort alvor om kva betyding denne haldninga til EØS-avtalen vil ha for både landbruket og fiskeindustrien, og at han er bekymra for valet i 2021. Då vil eg berre seia at det som ligg i denne saka og i dette forslaget frå Senterpartiet, er at me ønskjer å få veta dei praktiske og økonomiske konsekvensane før me tek stilling. Ein skal ikkje undervurdera betydinga av at det norske parlamentet veit konsekvensane av det ein seier ja eller nei til. Det er ei side av demokratiet det òg.

Steinar Reiten (KrF) []: Representanten Pollestad egner seg utvilsomt relativt godt som profet, for i denne saken kan det virke som om Senterpartiet og SV i større grad følger ryggmargsrefleksen enn hensynet til sunn fornuft med tanke på rammevilkår for eksportører av norskproduserte næringsmidler. At Senterpartiet og SV er innbitte motstandere av EØS-avtalen og ønsker den reforhandlet så snart de kommer i regjering, får enn så lenge stå for deres egen regning.

Jeg føler meg overbevist om at norske bønder, fiskere, aktører i havbruksnæringen og arbeidstakere i eksportrettet industri vil føle en tiltakende uro når vi nærmer oss valget i 2021. Den uroen vil vokse seg stadig sterkere etter hvert som disse velgerne blir klar over hva som kan bli resultatet hvis Senterpartiet, sammen med deler av fagbevegelsen og ytterste venstre i norsk politikk, får gjennomslag for å starte prosessen med å skrote EØS-avtalen. Å vise til et nær 50 år gammelt avtaleverk fra begynnelsen av 1970-tallet som et godt alternativ til EØS er ren ønsketenkning.

Senterpartiet og SV vil ikke godkjenne at Norge reviderer sitt regelverk for offentlig kontroll med næringsmidler, fôrvarer, dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse og plantevernmidler. Det betyr at disse to partiene aktivt hindrer at Norge harmoniserer sitt regelverk med det som gjelder i EU og andre EFTA-land som gjennomfører en slik harmonisering, og at Norge skal videreføre regelverket fra 2004 – dette til tross for at landbruks- og matministeren i sitt svarbrev til næringskomiteen den 27. januar kommer med en klar advarsel om dette, som representanten Ebbesen refererte til.

At Senterpartiet og SV velger denne saken til å drive med markeringspolitikk overfor EØS-avtalen, er for så vidt forståelig fra opposisjonsparti som er lystne på regjeringsmakt – det gjør seg som pleie av egne velgere – men at denne markeringspolitikken også er et forvarsel om hva som kan komme for den eksportrettede delen av norsk næringsliv etter et eventuelt regjeringsskifte, er langt mer alvorlig.

Senterpartiet og SV sier at de vil stemme imot det som et flertall i komiteen i dag fremmer. Dersom de hadde fått flertall, ville det ført til at norske eksportbedrifter ville blitt påført betydelig uforutsigbarhet ved at harmoniseringen av norsk regelverk med det som gjelder i EU, ikke hadde blitt gjennomført. Det ville kunne ført til økt byråkrati, en omfattende grensekontroll og problemer med å få godkjent norskproduserte næringsmidler for konsum i EU og øvrige EFTA-stater. Det mener vi i Kristelig Folkeparti er forstemmende og urovekkende. Da å påberope seg at en vil hadde dette nærmere utredet, er for så vidt saken uvedkommende, for dette er noe som er vedtatt i EU. Vårt valg er å implementere det eller ikke.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Maten vår skal være trygg å spise, for både folk og dyr. EUs regelverk på matområdet gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen og skal sikre god mattrygghet. Dette regelverket er omfattende og stiller krav til bl.a. næringsmidler, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd. En viktig del av dette er reglene om offentlig kontroll som skal sikre at kravene til mattrygghet overholdes i hele matkjeden. Den gamle kontrollforordningen fra 2004 har allerede ligget inne i EØS-avtalen i flere år og ligger til grunn for størstedelen av Mattilsynets kontrollvirksomhet på matområdet.

For å sikre en enda bedre etterlevelse av regelverket på matområdet har EU nylig revidert kontrollforordningen. Den nye kontrollforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 27. september i 2019. Forordningen vil ha noen økonomiske konsekvenser. Den blir derfor innlemmet med forbehold om at Stortinget vil gi sitt samtykke.

Som den gamle forordningen retter også den nye forordningen seg hovedsakelig mot offentlige myndigheter og stiller krav til organisering og gjennomføring av risikobaserte kontroller. Formålet er det samme som tidligere. Den skal sikre et høyt vernenivå for menneskers og dyrs helse og for miljøet.

Mesteparten av gjeldende forordning er videreført. Kravene er nå styrket for å sikre at europeiske myndigheter samarbeider mer effektivt enn tidligere. Det stilles også økte krav til at dokumenter og rutiner skal være offentlig tilgjengelig, slik at publikum kan få bedre informasjon om kontrollvirksomheten.

Den nye forordningen er ment å være en overordnet paraply for alt kontrollregelverk, slik at det i større grad blir en rettslig ramme for kontroll i hele matkjeden. Virkeområdet er også utvidet til flere kontrollområder, som animalske biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler.

Jeg vil til slutt understreke den store betydningen det har for mattryggheten å ha et harmonisert kontrollregelverk med EU. For norsk eksport og gode vareflyt til EU er det også en forutsetning at vi har de samme reglene for grensekontroll som gjelder i EU. Det er viktig for både forbrukere og næringsinteresser at den nye kontrollforordningen innlemmes i EØS-avtalen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel