Stortinget - Møte lørdag den 21. mars 2020

Dato: 21.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Vi går da til votering over sakene på dagens kart.

Presidenten vil opplyse om følgende: Alle innstillingene er publisert på salappen, og i tillegg ligger de tilgjengelig i papirversjon i salen.

Når det gjelder voteringen, vil presidenten også denne gangen legge opp til at avstemningsmåten ordnes etter forretningsordenens § 60 a:

«Ved at presidenten oppfordrer de representanter som er for eller imot et forslag, om å reise seg. Presidenten kan også la foreta kontravotering.»

På den måten trenger ikke representantene å benytte voteringsknappene og er dermed heller ikke avhengig av å sitte på sine faste plasser.

Votering i sak nr. 1, debattert 21. mars 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet og vedtak om endring i stortingsvedtak om mva. for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 200 S (2019–2020), jf. Prop. 57 S (2019–2020) og Prop. 58 LS (2019–2020) S-delen)

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt elleve forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Solveig Skaugvoll Foss på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Hulda Holtvedt på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 7, fra Hulda Holtvedt på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 8–11, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 9–11, fra Rødt.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bankene snarest mulig, og i samme størrelsesorden som Norges Banks gjennomførte og eventuelt kommende ekstraordinære nedsettelser av styringsrenta, setter ned rentene på utlån til privatpersoner og bedrifter.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby utdeling av utbytte og bonus til ledende ansatte for selskaper som mottar lån under garantiordningen for luftfarten.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre staten rett til en forholdsmessig andel av bankenes overskudd fra lån som blir innfridd under den statlige garantiordningen.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.08.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at bedrifter kan få tilskudd til bedriftsintern opplæring også for ansatte som er helt permitterte.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.08.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en en gründerpakke i neste proposisjon som fremmes for Stortinget og at regjeringen bevisst tilpasser virkemiddelapparatet under Innovasjon Norge, Siva og Investinor til dagens situasjon.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.09.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen justere kriteriene for tilgang til den statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter på en måte som sikrer tilstrekkelig tilgang for bedrifter med mindre enn 50 ansatte.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.09.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at selskaper som gis statlig lånegaranti eller statlig obligasjonsfinansiering inntil videre ikke skal utbetale utbytter.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.09.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lån som gis gjennom Statens obligasjonsfond ikke bidrar til nye investeringer i fossil energi eller infrastruktur.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lån som gis gjennom Statens obligasjonsfond bidrar til det grønne skiftet og derigjennom gjør både økonomien og samfunnet vårt mindre petroleumsavhengig og mer rustet for fremtiden.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lån som gis med garanti fra staten ikke bidrar til nye investeringer i fossil energi eller infrastruktur.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lån som gis med garanti fra staten bidrar til det grønne skiftet og derigjennom gjør både økonomien og samfunnet vårt mindre petroleumsavhengig og mer rustet for fremtiden.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.10.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
I

I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

900

Nærings- og fiskeridepartementet:

(NY)

23

Spesielle driftsutgifter til administrasjon av garantiordning luftfart, bevilges med

6 000 000

(NY)

50

Tilskudd til tapsavsetning for garantiordning luftfart, bevilges med

6 000 000 000

1310

Flytransport:

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, forhøyes med

1 000 000 000

fra kr 718 100 000 til kr 1 718 100 000

(NY)

71

Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, bevilges med

100 000 000

1600

Finansdepartementet:

(NY)

95

Kapitalinnskudd, Statens obligasjonsfond, bevilges med

50 000 000 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter:

(NY)

50

Tilskudd til tapsavsetning for statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, bevilges med

10 000 000 000

Inntekter

5501

Skatter på formue og inntekt:

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum, nedsettes med

370 000 000

fra kr 86 700 000 000 til kr 86 330 000 000

5502

Finansskatt:

70

Skatt på lønn, nedsettes med

5 000 000

fra kr 2 080 000 000 til kr 2 075 000 000

71

Skatt på overskudd, nedsettes med

10 000 000

fra kr 2 460 000 000 til kr 2 450 000 000

5521

Merverdiavgift:

70

Merverdiavgift, nedsettes med

1 590 000 000

fra kr 325 600 000 000 til kr 324 010 000 000

5700

Folketrygdens inntekter:

72

Arbeidsgiveravgift, nedsettes med

245 000 000

fra kr 202 600 000 000 til kr 202 355 000 000

II
Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn om garantier frem til 1. juli 2022 for lån innenfor en ramme på 6 000 mill. kroner til flyselskaper med norsk AOC flylisens, og innenfor vilkår som settes av Nærings- og fiskeridepartementet. Garantiene skal ha maksimal løpetid på to år.

III
Statslån

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 125 000 mill. kroner.

B.
Forslag til vedtak om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om merverdiavgift (kap. 5521 post 70)
I

I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:
§ 4. Redusert sats med 8 pst.

Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

  • a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

  • b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

  • c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

  • d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

  • e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

  • f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

  • g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

  • h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

II

Endringene under I trer i kraft 1. april 2020 og gjelder til og med 31. oktober 2020.

Presidenten: Det voteres over A I, kap. 900, post 23 og post 50 samt II.

Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 16.10.18)

Presidenten: Det voteres over resten av A samt B.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 21. mars 2020

Innstilling fra finanskomiteen om lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, lov om Statens obligasjonsfond og lov om endringer i skattebetalingsloven og vedtak om endring i stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 201 L (2019–2020), jf. Prop. 58 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Solveig Skaugvoll Foss satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at banker som staten garanterer lån for, ikke betaler ut utbytte inntil kapitalbufferen igjen er hevet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.11.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lover:
A.Lov

om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

§ 1 Formål

Loven skal styrke små og mellomstore bedrifters tilgang til likviditet, ved at staten gjennom en midlertidig garantiordning tilbyr risikoavlastning til finansforetak. Ordningen skal sikre delvis statsgaranterte lån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av utbruddet av Covid-19.

§ 2 Virkeområde

Garantiordningen gjelder nye lån som er innvilget fra lovens ikrafttredelse og frem til 1. juni 2020 av finansforetak med tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet i Norge.

Departementet kan i forskrift utvide perioden nevnt i første ledd.

§ 3 Bedrifter som kan motta garanterte lån

Garantiordningen gjelder lån til små og mellomstore bedrifter med virksomhet i Norge som på grunn av Covid-19-utbruddet står overfor en akutt likviditetsmangel.

Ordningen gjelder bare lån til bedrifter som forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold. Ordningen gjelder uansett ikke lån til bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om vilkårene i paragrafen her, herunder hvilke bedrifter som omfattes av garantiordningen, når en bedrift anses for å ha akutt likviditetsmangel og om lønnsomhet.

§ 4 Garanti

Garantiordningen dekker 90 prosent av finansforetakets tap pro rata på hvert lån som oppfyller vilkårene i § 5, og som er gitt til bedrifter som nevnt i § 3. Etter hvert som lånet nedbetales, reduseres det garanterte beløpet forholdsmessig. Samlet garantiansvar overfor det enkelte finansforetak er begrenset til finansforetakets andel av garantiordningens samlede ramme, jf. annet og tredje ledd.

Departementet fastsetter garantiordningens samlede ramme i forskrift etter vedtak i Stortinget.

Departementet gir regler i forskrift om det enkelte finansforetaks andel av garantiordningens samlede ramme, herunder om omfordeling av ubenyttede andeler av rammen. Departementet skal ved fastsettelsen ta utgangspunkt i finansforetakenes markedsandeler i markedet for lån til små og mellomstore bedrifter, der lån til bedrifter innen næringseiendom holdes utenfor.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statens garantiansvar.

§ 5 Lån som kvalifiserer for garanti

For at et lån skal være omfattet av garantien etter § 4, må det:

  • a) ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019, inkludert sosiale avgifter og kostnader til innleid personell, eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Hvis bedriften er etablert 1. januar 2019 eller senere og lønnskostnader skal benyttes som beregningsgrunnlag, skal lånet ikke utgjøre mer enn bedriftens anslåtte lønnskostnader for de to første driftsårene,

  • b) ikke utgjøre mer enn 50 millioner kroner,

  • c) så langt som mulig ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon, og

  • d) ikke ha en løpetid på mer enn 3 år.

I særlig begrunnede tilfeller, og basert på en plan som tallfester bedriftens likviditetsbehov, kan lånet være større enn etter første ledd bokstav a, dersom det er nødvendig for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder. Dersom låntaker har flere lån fra samme finansforetak under garantiordningen, gjelder hver av bestemmelsene i første ledd bokstav a og b og dette ledd for summen av lånene.

Finansforetaket skal i rapporteringen etter § 7 dokumentere at den økonomiske fordelen av garantien i størst mulig grad er overført til låntaker i form av redusert lånerente i samsvar med første ledd bokstav c, og eventuelt også i form av redusert garantivederlag, økt låneramme eller lignende.

Første ledd bokstav d er ikke til hinder for at lån gis med kortere løpetid og forlenges innenfor rammen av 3 år.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om lån som kvalifiserer for garanti etter paragrafen her, herunder stille ytterligere vilkår for at lån skal være omfattet av garantien og gi regler om sikkerhetstillelse og om hva lånet kan anvendes til.

§ 6 Vederlag og vilkår for garantien mv.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om vederlag og vilkår som gjelder for garantien.

§ 7 Administrasjon og rapportering

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om administrasjon, innmelding av innvilgede lån, løpende rapportering og dokumentasjon.

§ 8 Utbetaling av garanti

Garantibeløp utbetales etter søknad fra finansforetaket. Finansforetaket skal i søknaden dokumentere at vilkårene for garanti er oppfylt og at låntaker har misligholdt låneavtalen.

Dersom departementet har gitt et annet organ i oppdrag å behandle søknader om utbetaling av garantibeløp, kan avslag på søknad om utbetaling av garantiansvaret påklages til departementet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utbetaling av garantibeløpet, herunder regler om når mislighold skal anses å ha inntruffet, frister, saksbehandling og dokumentasjon av krav, samt forenklede prosedyrer for utbetaling av garantibeløp i den grad det er forsvarlig.

§ 9 Avvikling av ordningen

Garantiordningen etter denne loven skal avvikles så snart garantiansvaret under loven er bortfalt.

§ 10 Forskrifter

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av loven her, herunder regler om rammer for garantien, lån som skal være omfattet av garantiordningen og lån til andre enn bedrifter som nevnt i § 3. Regler som nevnt i første punktum kan fravike bestemmelser i loven her dersom det er nødvendig for å oppfylle formålet med garantiordningen.

§ 11Ikrafttredelse.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

B.Lov

om Statens obligasjonsfond

§ 1

Midlene i Statens obligasjonsfond eies av staten. Statens obligasjonsfond skal bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet gjennom plasseringer i rentebærende instrumenter til utstedere hjemmehørende i Norge.

§ 2

Statens obligasjonsfond kan ikke selv ha rettigheter eller plikter overfor private eller offentlige myndigheter, og kan ikke saksøke eller saksøkes.

§ 3

Statens obligasjonsfond forvaltes av departementet.

Statens obligasjonsfonds kapital fastsettes etter vedtak i Stortinget.

Statens obligasjonsfond plasseres som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. § 4.

§ 4

Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til gjennomføring av loven.

§ 5

Loven trer i kraft straks. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

C.Lov

om endringer i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 10-20 femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende forfallstidspunkt for enkelte situasjoner, og om forfall når det skjer endringer i utskrivingen av forskuddsskatt.

§ 10-30 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende forfallstidspunkt for enkelte situasjoner.

II

Endringene under I trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Votering:

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 21. mars 2020

Innstilling fra Den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen om midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) (Innst. 204 L (2019–2020), jf. Prop. 56 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

§ 1 Lovens formål

Loven skal legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid-19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor eller samfunnet for øvrig.

Denne lov kommer ikke til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget.

§ 2 Forskriftshjemmel

Kongen kan i midlertidige forskrifter utfylle, supplere eller fravike følgende lover så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål:

Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)

Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing

Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

Lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar (grannelova)

Lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova)

Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikklova)

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Lov 13. juni nr. 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v.

Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner

Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)

Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

Lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)

Lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven)

Lov 17. juli 1988 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven)

Lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)

Lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven)

Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)

Lov 11. november 1993 nr. 66 om pristiltak

Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

Lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven)

Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (IKS-loven)

Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)

Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)

Lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven)

Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)

Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven)

Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova)

Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova)

Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova)

Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)

Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort botid i Noreg

Lov 3. juni 2005 nr. 37 (utdanningsstøtteloven)

Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven)

Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven)

Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)

Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven)

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)

Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

Lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven)

Lov 16. juni 2017 nr. 65 (eierseksjonsloven)

Lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven)

Lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven)

Lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven)

Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Forskriftene kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven, menneskerettsloven og Norges folkerettslige forpliktelser.

Saker om bruk av myndigheten etter første ledd fremmes av Justis- og beredskapsdepartementet eller av vedkommende departement med Justis- og beredskapsdepartementets samtykke.

Forskrifter hjemlet i denne lov skal vedtas av Kongen i statsråd.

§ 3 Stedlig virkeområde

Forskrifter fastsatt i medhold av loven gjelder på norsk territorium og på kontinentalsokkelen. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder forskrifter fastsatt i medhold av loven i det omfanget og med de stedlige tilpasningene Kongen bestemmer. Det samme gjelder norske skip og luftfartøy uansett hvor de befinner seg.

§ 4 Forskrifters ikrafttredelse og varighet

Forskrifter fastsatt i medhold av § 2 trer i kraft en dag etter at Stortinget er skriftlig meddelt den nye forskriften, med mindre Stortinget opphever forskriften, jf. § 5.

Forskrifter fastsatt i medhold av § 2 kan bare gjelde for et begrenset tidsrom og faller bort når loven opphører å gjelde.

§ 5 Meddelelse til Stortinget

Forskrifter gitt med hjemmel i denne lov skal etter kunngjøring umiddelbart meddeles Stortinget skriftlig.

Dersom stortingsrepresentanter, som til sammen representerer minst en tredjedel av Stortingets medlemmer, ikke kan støtte en bestemt forskrift, eller deler av forskriften, og uttrykker dette skriftlig i tråd med vedtatt arbeidsordning i Stortinget, plikter Kongen straks å oppheve de aktuelle bestemmelsene. Vedtaket om opphevelse av forskrift meddeles Stortinget i samsvar med bestemmelsene i første ledd.

§ 6 Domstolskontroll

Forskrift fastsatt i medhold av denne lov kan ikke innskrenke adgangen til å bringe spørsmål om vedtak truffet i medhold av forskriften for domstolene. I en slik sak kan retten prøve både lovligheten av det vedtaket som er truffet og av den forskriften det er truffet i medhold av.

§ 7 Lovens ikrafttredelse og opphevelse

Loven trer i kraft straks, og oppheves en måned etter ikrafttredelse.

§ 8 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, skal lov 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer § 7-12 nytt fjerde punktum lyde:

Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlege rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold § 3 andre ledd andre punktum og tredje ledd gjelder ikke for forskrifter som er fastsatt i forbindelse med utbruddet av Covid-19.

Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 7-12 nytt fjerde punktum oppheves 1 måned etter ikrafttredelsen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.