Stortinget - Møte onsdag den 20. mai 2020

Dato: 20.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:04]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Tina Bru, Odd Emil Ingebrigtsen og Guri Melby vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Cecilie Myrseth.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren. Både jeg og fiskeriministeren er jo fra kysten. Vi vet hvor store muligheter som finnes der, og vi vet – jeg vet det i hvert fall – at kysten over tid har blitt nedprioritert av denne regjeringen, som ministeren nå er en del av. Det er nå en sjeldent stor usikkerhet langs kysten, noe det kontinuerlig har vært siden Per Sandberg var fiskeriminister. Nå er vi kommet til fiskeriminister nummer fem.

Fiskerinæringen er en av våre mest tradisjonsrike næringer, men også en av våre viktigste næringer, som gir Norge store inntekter. Det er en næring som er vant til mye usikkerhet: Hvor mye fisk er det å fiske? Hvordan blir været? Hvordan er markedet? Og så videre. Det de burde slippe, er røff sjø og usikkerhet fra regjering og storting.

For to uker siden behandlet Stortinget en av de viktigste sakene for norsk fiskerinæring på lang tid: kvotemeldingen. Den handler om hvem som skal få fiske, hvordan og hvor – selve rammeverket for en av Norges viktigste næringer. I lag med store deler av kysten og opposisjonen hadde Arbeiderpartiet over tid krevd at man ventet med å ferdigbehandle den saken til Riksrevisjonen hadde lagt fram sin rapport om kvotesystemet. Det nektet regjeringspartiene å gjøre, på tross av at kritikken fra Riksrevisjonen var krass og vi vet at hastverk er lastverk.

Under behandlingen la regjeringspartiene fram et forslag om at konsekvensene av behandlingen i Stortinget måtte konsekvensutredes etter behandlingen i Stortinget – med andre ord tidenes mageplask på målstreken. Det omtales som absurd. I dag vet ingen hva som skjer, og det er et sårt behov for avklaringer. Derfor lurer jeg på:

Hva er det som nå skal konsekvensutredes? Ministeren har ikke kunnet svare på dette tidligere – ikke til media, ikke til Stortinget. Jeg håper nå å kunne bruke tiden på å avklare dette.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Dette var et omfattende spørsmål fra representanten Myrseth. Jeg vil først si at kvotemeldingen, slik den er framlagt, er blitt grundig konsekvensutredet gjennom mange år, bl.a. basert på en NOU, Eidesen-utvalgets innstilling.

Jeg vil slutte meg til det som representanten sier om at kystens folk både er handlekraftige og flinke og ser muligheter, noe som har vært veldig nyttig i den tiden vi er inne i nå. Det vil jeg gi dem veldig stor ros for. Dette er også et område som har gått veldig bra i det store bildet, i den situasjonen vi er i. Det er også et område som kommer til å bety veldig mye for nasjonen framover, når det gjelder både arbeidsplasser og verdiskaping. Det ligger veldig mange muligheter for Norge på området fiskeri og sjømat framover.

Når det gjelder det som eventuelt skal utredes videre, har vi det til grundig vurdering i departementet. På bakgrunn av diskusjonen her i salen om kvotemeldingen ønsker vi å være 117 pst. sikre på at vi har fått med oss alt og alle detaljer. Embetsverket er nå i full gang med å se på om det er forslag som skal tilbake til Stortinget for å behandles på en hensiktsmessig måte.

Det er viktig å si at vi tar rapporten fra Riksrevisjonen på det største alvor. Vi har fått en del anbefalinger som vi selvfølgelig vil følge opp. Det har også vært viktig fra min side å påpeke at vi i det store bildet har lyktes med veldig mye i norsk fiskeri. Vi har lyktes med å ha en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene, noe som gjør at vi har fisk å fiske til neste år. Vi har en lønnsom fiskerinæring, og det er det beste utgangspunktet for å skape mer aktivitet langs kysten framover og ikke minst for å få til mer bearbeiding i Norge av norsk fisk.

Cecilie Myrseth (A) []: Noen av oss har vært så uheldige, kanskje, å se på Paradise Hotel, og der sier man 110 pst. sikkert, men noe kan bare være 100 pst. sikkert, og jeg har behov for at ministeren skal være 100 pst. sikker på hva som faktisk skal utredes.

Jeg forventer og forlanger at ministeren også forteller det til oss, for dette er faktisk ikke godt nok. Nå er det nesten to uker siden vi behandlet denne meldingen. Næringen, kysten, vet ikke hva som skjer. Stortinget vet ikke hva som skjer, og ikke hva som skal skje. Ministeren vet det ikke. Hvem i all verden kan vite det da? Jeg spør bare. Jeg håper ministeren nå kan svare på hva det er. Det er ikke godt nok å si at vi skal finne ut av det. Fiskeriministeren må vite: Hva er det som skal utredes, og hvordan skal Stortinget få vite om det?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Stortingsflertallet vedtok nye ting, i tillegg til det som ble lagt fram i kvotemeldingen, og det er naturlig at de har bedt regjeringen om å se nærmere på det, og i den grad det er nødvendig, konsekvensutrede og komme tilbake til Stortinget på en hensiktsmessig måte.

Så har jeg også lyst til å si at nå har flertallet i Stortinget satt en retning for norsk fiskeripolitikk. Næringen har selv etterlyst forutsigbarhet og stabile rammer. Hvis man skulle ha konsekvensutredet enda mer, slik opposisjonen ønsker, ville det skape usikkerhet i lang tid framover. Kvotemeldingen var tilstrekkelig utredet. De nye forslagene som er fremmet, vil bli behandlet i departementet, og eventuelt kommer vi tilbake til Stortinget på en hensiktsmessig måte. Det synes jeg er et ganske bra svar på det representanten spør om.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Cecilie Myrseth.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg er helt uenig. Jeg synes ikke det var noe bra svar i det hele tatt. Det var ikke et svar på det jeg spør om: Hva er det man skal komme tilbake til? Når man kommer med et så spesielt forslag til Stortinget, under behandling av en stor sak, om at man må konsekvensutrede konsekvensene av forslaget etter behandling, er det jo veldig merkelig. Når man gjør det, må man i hvert fall vite hva dette gjelder. Fiskeriministeren har jo uttalt, bl.a. til Klassekampen på lørdag, at det er mange nye elementer som flertallet har bedt ministeren og regjeringen om å utrede. Men han kunne heller ikke der si hvilke elementer dette gjelder. Jeg tenker at de som jobber langs kysten, på land og på havet, fortjener forutsigbarhet. Men det er det motsatte som skjer, så jeg lurer på hvilke elementer det er man skal utrede.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Med kvotemeldingen har man fått en nødvendig forenkling, og man har fått et mer ærlig system, bl.a. det som går på faktisk lengde kontra hjemmelslengde. Det tror jeg er en viktig avklaring for mange. De som har kvoter, beholder de kvotene de har, bare innenfor et nytt system, med f.eks. faktisk lengde kontra hjemmelslengde.

Så er det enkelte ting som gjelder overregulering, man må se nærmere på. Stortingsflertallet har bl.a. sagt at de ønsker at dersom det er uheldige negative konsekvenser, må vi treffe tiltak i forhold til det. Det går på at man ønsker både å sette en retning for fiskeripolitikken og få avklart en del viktige ting. Det ble bl.a. avklart at det ikke blir statlig kvotebehandling, noe næringen etterlyste. Nå har man satt en retning, og da er det om å gjøre for oss i departementet å utrede detaljene nærmere. Noen av de tiltakene som er foreslått, skal ikke tre i kraft før kanskje bortimot 2028 – dette med tilbakefall av strukturkvoter, f.eks.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg synes at statsråden kanskje bagatelliserer litt den uroen som nå faktisk er der. Når organisasjon etter organisasjon og næringsaktør etter næringsaktør etterlyser svar og man sier man er usikker og omtaler dette – bl.a. Pelagisk Forening i går – som tidenes mageplask, er det kanskje noe i det. Da er det ikke godt nok å si at det er ganske bra. Nei, det er ikke ganske bra, det er ganske dårlig politisk håndverk, ikke minst fra regjeringspartiene i Stortinget, og det må nå statsråden leve med.

Men jeg lurer på en ting, for et par dager før vi behandlet saken, kom Riksrevisjonen med ganske krass kritikk, der man bl.a. viste til at eierskap er konsentrert på færre hender. Man viste til at mange kystsamfunn er svekket, og noe av det mest alvorlige, kanskje, er at man ikke har nådd de politiske målsettingene på grunn av for dårlig konsekvensutredning av politikken, også fra departementets side. Kan statsråden nå garantere at sakene framover kommer til å bli godt nok konsekvensutredet?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil jo si at representanten Myrseth egentlig bidrar til å snakke ned en næring og legge en veldig negativ fokusering på enkelte ting som ikke er perfekt innenfor fiskeri. Heller ikke innenfor fiskeri er alt perfekt, men det er også veldig mye som går bra. Og tar en 25-årsperspektivet på det, er det en næring som for 25 år siden var subsidiert av storsamfunnet, som i dag er lønnsom, og som til neste år skal bidra til storsamfunnet. Det er et fantastisk utgangspunkt for videreutvikling, nye arbeidsplasser og ny aktivitet langs kysten. Vi kunne ikke ha hatt en bedre situasjon.

Og så – ja, det er enkelte uklarheter, alt er ikke perfekt, og enkelte kystsamfunn har ikke kommet like godt ut som andre. Men det er også slik at det er noen kystsamfunn som har kommet mye bedre ut. Og alle ønsker å få til mer bearbeiding av norsk fisk i Norge, og det jobber regjeringen også for.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg vil på ingen måte si at jeg er med på å snakke ned den fine næringen som vi har, men jeg er med på å lytte til den fine og gode næringen som vi har, når de kommer med veldig tydelige tilbakemeldinger. Det anbefaler jeg også fiskeriministeren å gjøre, og gi svar på de spørsmålene som næringen faktisk stiller. Da går det ikke an bare å si at ting er ganske bra, at ting ikke er så ille. Riksrevisjonens rapport var ganske ille, for den viser at ting over tid ikke har funket godt nok.

Mitt siste spørsmål til statsråden er: Burde man ha sendt saken tilbake til regjeringen for en ordentlig utredning før Stortinget fikk en kvotemelding 2.0?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Representanten stiller et spørsmål som hun vet svaret på, og som det ble svart på under stortingsbehandlingen. Kvotemeldingen er grundig konsekvensutredet. Det er nye forslag som kom opp i stortingsbehandlingen som må ses nærmere på. Jeg vil bare minne representanten om at f.eks. Norges Fiskarlag har sagt at de ønsket at kvotemeldingen skulle behandles fordi man ikke ønsket mer usikkerhet framover. Hvis ikke det er en betydelig og tung stemme i norsk fiskerinæring, så vet ikke jeg.

Så har jeg også registrert at det er noen som mener det motsatte, bl.a. representanten Myrseth, men sånn er det. Stortingsflertallet har gjort et vedtak, og vi tar Riksrevisjonens rapport på største alvor. Vi vil følge opp alle punkter med anbefalinger fra Riksrevisjonen, men det er også viktig å påpeke at det er veldig mye som går bra i norsk fiskerinæring, og det er et kjempegodt utgangspunkt for å få til mer aktivitet langs kysten. Og så handler det om kamp om ressurser, interessekamp. Den har foregått i årtier og vil sikkert også fortsette. Det er en ærlig sak å kjempe for sine interesser og ønske seg mer kvoter til seg selv.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Ein av dei tinga som Høgre og Framstegspartiet vart einige om i kvotemeldinga, var ei ny avgift på fisk. Avgifta skal vera på 100 mill. kr årleg og innførast frå 2021. Det er ei såkalla fiskal avgift, dvs. ei avgift som ikkje har noko anna formål enn å få inn pengar i statskassen. Det at det er ei fiskal avgift, har altså ingenting å gjera med at det er ei avgift på fisk.

Høgre og Framstegspartiet har altså vedteke avgift på makrell, innført avgift på lyr, sild, sei og skrei. Senterpartiet meiner det ikkje er lurt å finna på å innføra nye avgifter for kystnæringane, særleg ikkje i den situasjonen ein står i med marknadsusikkerheit og koronasituasjonen.

Spørsmålet mitt er: Kvifor meiner statsråden det no er lurt å innføra ei ny statleg avgift på fisk?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Ja, stortingsflertallet har vedtatt at fiskerinæringen skal pålegges 100 mill. kr i en såkalt fiskal avgift. Totalt, inklusiv fiskeriforskningsavgiften, utgjør det ca. 2 pst. av førstehåndsomsetningen. Det er ikke noen kjempestor avgift. Men en næring som går bra – akkurat som i en del andre næringer – skal bidra til storsamfunnet ved at man får utnytte fellesskapets ressurser.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: I eit intervju med Klassekampen på laurdag blei fiskeriministeren utfordra på ei rekkje av dei kritikkpunkta som Riksrevisjonen har reist, og for å ta kortversjonen: Eigarskapen er altså konsentrert på færre hender, fartøy med kvote blir i større grad eigde av folk som ikkje er fiskarar, det er mindre variert flåte, det blir færre og større fartøy, koplinga mellom fartøy og kvote vert svekt, og utanlandsk eigarskap aukar.

Alt dette er i strid med dei prinsippa og føringane som er gitt av Stortinget.

I intervjuet seier fiskeriministeren at

«fellesressursene forvaltes innenfor de spillereglene som Stortinget angir».

Men dei spelereglane som Stortinget har gitt, er jo brotne. Stortinget har gitt heilt klare spelereglar som ein i forvaltninga gjennom departementet ikkje har følgt opp.

Korleis kan statsråden seie at fiskeressursane blir forvalta innanfor dei spelereglane som Stortinget gir?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Riksrevisjonen har ikke påpekt et eneste brudd på norsk fiskerilovgivning fra fiskeriforvaltningen, dvs. det som Stortinget har vedtatt gjennom deltakerlov og havressurslov. Fiskeriforvaltningen er i henhold til lovverket. Det er det jeg mener med den uttalelsen.

Det Riksrevisjonen påpeker ellers, at det har vært en utvikling mot større fartøy, er en konsekvens av en politikk som har vært fast i veldig, veldig mange år, også i den 15-årsperioden som undersøkelsen har strukket seg over. Det har medført en utvikling der det har blitt færre og større fartøy, det har noen positive sider – og også noen negative sider for noen. Men det har vært en ønsket utvikling av et bredt flertall i Stortinget.

Så kunne jeg selvfølgelig ha kommentert en del enkeltpunkter som representanten spør om når det gjelder utenlandsk eierskap. Riksrevisjonen sier at dette ikke er vesentlig, det utgjør vel ca. et par prosent eller noe – hvis jeg ikke husker feil. Det er EØS-borgere som har bosatt seg i Norge og begynt å fiske.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det var eit litt spesielt svar. Loven er jo veldig tydeleg. Fiskeressursane skal forvaltast på ein sånn måte at det bidrar til sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Riksrevisjonen seier at det ikkje har ført til det, det har faktisk vore negativt for kystsamfunna. Det har vore ei utvikling der det har vore lønsemd, men for stadig færre, lønsemda har flytta seg frå den breie kystbefolkninga til stadig færre aktørar. Fleire av dei er heller ikkje på havet, det er fiskarar med slips, som dei blir kalla langs kysten. Det er litt spesielt at ein seier at ein ikkje har brote ein lov når føringa frå Stortinget er så tydeleg på forvaltninga, når lovteksten ikkje er til å misforstå, og når lovforarbeida er så klare og tydelege.

I det same intervjuet seier statsråden at politikken ikkje er i strid med prinsippa, men at han utfordrar prinsippa. Kan statsråden, som har forlagsbakgrunn, forklare meg forskjellen på at det «ikkje er i strid med» og at det «utfordrar» prinsippa?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Ja, jeg skal forsøke å svare representanten. Det som påpekes i rapporten, er at det i noen kystsamfunn har vært en ikke fullt så positiv utvikling, en negativ utvikling, men så er det også noen samfunn hvor det har vært en positiv utvikling – altså akkurat det samme som skjer ellers i samfunnet og i andre næringer. Fiskerinæringen kan ikke alene bære ansvaret for en total utvikling av alle lokalsamfunn, så det som er poenget, og som påpekes fra Riksrevisjonen, er at man har lyktes med det som går på å få lønnsomhet i næringen. Riksrevisjonen nevner ikke at man har lyktes med å få til bærekraft. De tre viktige prinsippene er bærekraftig forvaltning av bestandene, lønnsomhet i næringen og aktivitet og sysselsetting langs kysten. Det siste har man ikke lyktes fullt ut med, men det går bra i noen samfunn, og det er også viktig i det store bildet å påpeke at det går egentlig ganske bra i fiskerinæringen.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ja, for stadig færre – for stadig færre går det stadig betre fordi ein har sikra at kontrollen med fiskeressursane hamnar på stadig færre hender, og da aukar lønsemda for dei stadig færre. Det er jo akkurat det som er kritikkpunktet frå Riksrevisjonen, at dette ikkje var det Stortinget ønskte. Altså: Her har ein laga klare reglar frå Stortinget, som til og med statsråden sitt eige parti har vore med på å vedta, og så har ein ikkje følgt opp dette i forvaltninga. Ein har rett og slett ført ein politikk som er i strid med det. Med tanke på det som statsråden her seier, at dette skjer elles i samfunnet, det skjer ei sentralisering, det er ei utvikling som også har kome til fiskeria – det kan ein seie, men her har faktisk fiskeripolitikken drive fram ei sånn utvikling, og det er jo det som er kritikken frå Riksrevisjonen. Da er spørsmålet: Korleis i all verda kan statsråden seie at forvaltinga har vore god, når ho har utfordra prinsippa og føringane frå Stortinget?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Fiskeriforvaltningen har fulgt opp norsk lov. Det er ikke påpekt et eneste lovbrudd på norsk fiskerilovgivning av forvaltningen, og det synes jeg er veldig positivt, selv om representanten Knag Fylkesnes i forkant nok hadde håpet det skulle være lovbrudd.

Så er det veldig viktig for meg å si at det som Riksrevisjonen påpeker om utvikling i enkelte kystsamfunn, er korrekt. Men det er også viktig å si at det også er en del av den generelle samfunnsutviklingen, og at det er enkelte kystsamfunn der det har gått bedre. Jeg tror at de tingene som man har lyktes med, lønnsomhet og bærekraftig forvaltning, er et fantastisk utgangspunkt for å utvikle næringen videre og få til mer bearbeiding av norsk fisk i Norge. Kanskje bør man også ta med seg at vi bør sikre oss markedsadgang og kanskje lavere tollsatser for bearbeidet norsk sjømat, noe som ytterligere vil øke eksportmulighetene for næringen og øke muligheten for bearbeiding i Norge.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Mitt spørsmål går til kunnskaps- og integreringsministeren.

Vi i Norge bruker enorme ressurser på integrering, og vi har alle et felles mål og et felles ønske om at vi skal lykkes med integreringsarbeidet. Men det er vanskelig å si at vi har lyktes med det. Hvis vi ser rundt oss på de landene i Europa som har hatt høy innvandring, har de også hatt tilsvarende store problemer. Vårt naboland har store problemer med kriminalitet, utenforskap, segregering og en lang rekke negative sider.

Også i Norge har vi store problemer. Vi ser at enkelte innvandrergrupper er sterkt overrepresentert på en rekke negative statistikker – det er lav sysselsetting, det er høye sosialhjelpsutbetalinger, og det er høy kriminalitet blant enkelte grupper. Dette er noe som er kostbart, og som ikke er bærekraftig for framtiden. Hvis vi ser på landet som helhet, står innvandrere for 56 pst. av alle sosialhjelpsutbetalinger. Ser vi på Oslo, står innvandrere for over 70 pst. av alle sosialhjelpsutbetalinger. Slik kan man holde på og ramse opp en lang rekke negative sider som vi dessverre ikke har lyktes med.

Mitt spørsmål til ministeren er: Hva mener statsråden er årsaken til at så mange innvandrere, og kanskje spesielt innvandrerungdom, faller utenfor og blir kriminelle og ikke en del av det norske samfunnet, slik som vi ønsker?

Statsråd Guri Melby []: Det er ingen tvil om at det er utfordrende for en god del å bli godt integrert i det norske samfunnet. Nettopp derfor er integreringsløftet en av hovedsatsingene til regjeringen – det at alle mennesker i Norge skal ha de samme mulighetene, det at vi gir alle muligheten til å lykkes i sitt eget liv, er helt avgjørende både for den enkelte og for at vi som samfunn og fellesskap skal lykkes. Integreringsstrategien som regjeringen la fram i 2018, inneholder en god del tiltak som bidrar til deltakelse og til muligheter i skole, utdanning og arbeidsliv, for hverdagsintegrering og for retten til å leve et fritt liv.

I tillegg har regjeringen lagt fram en ny lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid. Det er ingen tvil om at norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, det å få en god skolegang og en god utdanning er nøkkelen til at man lykkes, til at man deltar i jobb. Veldig mange av de utfordringene som representanten Engen-Helgheim løfter opp knyttet til både sosialhjelp og kriminalitet, er jo i stor grad knyttet til fattigdom. Dette er utfordringer knyttet til mennesker med lav inntekt og til barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dersom vi greier å løse de utfordringene og bedre både innvandreres og andres tilknytning til arbeidslivet, er veldig mye gjort.

Noen av de viktigste grepene i den nye integreringsloven er å bidra til at flere flyktninger får formell utdanning, at man får bedre norskkunnskaper, og at man i større grad enn i dag blir kvalifisert for det norske arbeidsmarkedet. Alle skal leve et fritt og selvstendig liv, både barn, unge og voksne har rett til å ta egne livsvalg. Det er en grunnleggende menneskerett, og derfor må vi også bidra til at alle får oppfylt de rettighetene.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Takk for svar. Dette var jo en oppramsing av veldig mange gode tiltak som jeg tror hele Stortinget kan stille seg bak, eller i hvert fall en lang rekke gode intensjoner. Men det som var mitt poeng med spørsmålet, var at vi ikke har lyktes med disse tiltakene. Det er ingen av de tiltakene som ramses opp her, som lykkes.

Vi er veldig gode i Norge til å bruke masse penger på tiltak vi ikke vet om fungerer, eller som vi vet ganske godt ikke fungerer. Da er mitt spørsmål: Kunne ministeren tenke seg å se på noe av det som faktisk har lyktes, sånn som f.eks. i Drammen, der vi som den første kommunen innførte aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere og klarte nærmest over natta å halvere antallet unge sosialhjelpsmottakere ved å stille krav? Vil ministeren bidra til at det blir flere plikter og stilles mer konkrete krav om at folk skal bidra for å få ytelser og tjenester?

Statsråd Guri Melby []: Først vil jeg korrigere den virkelighetsbeskrivelsen. Det å si at vi ikke har lyktes med integrering i Norge, mener jeg er en helt feil beskrivelse. De fleste blir faktisk godt integrert, de fleste greier faktisk å få en jobb, de fleste greier å kvalifisere seg, og de fleste blir aktive samfunnsdeltakere. Det tror jeg er viktig å ha med seg. Det er ingen tvil om at det at vi har et mer mangfoldig samfunn, er en styrke for det norske samfunnet. Det er noe vi skal hegne om, noe som er positivt.

Men vi skal selvsagt ikke late som om det ikke er utfordringer, og vi skal heller ikke late som om alt det vi har gjort før, har vært perfekt og kjempebra, og at vi nå liksom har truffet alle de tiltakene som kommer til å gjøre at absolutt alle lykkes mye bedre enn før. Derfor har regjeringen også lansert en rekke nye tiltak, og mye av det er basert på evalueringer av tiltak man har gjort fra før.

Jeg mener vi har en veldig god kombinasjon ved at vi øker kravene og pliktene – vi har bl.a. nå akkurat foreslått å heve kravene til norskkunnskaper for å få statsborgerskap – samtidig som vi også da må bidra ved å stille høyere krav til den norskundervisningen som faktisk gis.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jon Engen-Helgheim.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det nevnes ting vi har hørt veldig lenge, som er akseptert som forklaringer, at de aller fleste lykkes i det norske samfunnet. Men hvis vi ser på kriteriene for å lykkes: Jeg vil jo si at når innvandrerbefolkningen i minst mulig grad skiller seg fra øvrig befolkning, har vi lyktes med integrering. Hvis vi ser på arbeidsdeltagelse fra landgrupper i Afrika og Asia, er det faktisk ikke sånn at de fleste er i arbeid og kan leve av egen inntekt. De fleste er faktisk utenfor arbeid og ute av stand til å leve av egen inntekt, og det mener jeg ikke tegner for at vi kan si at de fleste lykkes i det norske samfunn. Jeg mener vi må være litt mer ærlige og ty til litt strengere krav.

Jeg fikk ikke svar på spørsmålet om ministeren er villig til å stille flere krav til flere tjenester og ytelser, sånn som det ble gjort for sosialhjelp.

Statsråd Guri Melby []: Jeg svarte på spørsmålet fra representanten, bl.a. ved å vise til at vi stiller høyere krav til det å få statsborgerskap, som er ett viktig virkemiddel. Jeg er veldig åpen for å vurdere områder man kan stille krav på, men det må også etterfølges av at vi styrker tjenestene og bedrer mulighetene til å kunne nå de kravene. Dersom vi skal stille høyere krav om f.eks. ferdigheter i norsk, må vi faktisk sørge for at det er norskopplæring som fungerer rundt omkring i kommunene – at det ikke er tilfeldig, at ikke folk med veldig ulik bakgrunnskompetanse får akkurat det samme tilbudet, at ikke vi måler i antall timer om man har greid å nå de målene man skal nå, men at vi faktisk måler det i oppnådd ferdighet.

Jeg mener vi har kommet en lang vei på integrering i Norge, men det er heller ingen tvil om at vi har en lang vei å gå, og det å lære av gode erfaringer fra kommuner som har gjort tiltak som har virket, er jeg veldig åpen for. Det mener jeg også at vi må gjøre. Det at vi hele tiden evaluerer de tiltakene vi gjennomfører, og justerer kursen, er en viktig del av den satsingen som regjeringen gjennomfører.

Presidenten: Jon Engen-Helgheim – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Takk for svaret.

Fremskrittspartiet har foreslått bl.a. å innføre et integreringsbarometer, det vil si at vi ønsker å måle hvordan det går med integreringen over tid, der vi ser på en lang rekke måleindikatorer, som arbeidsdeltakelse, sosialhjelputbetalinger, kriminalitet, barnevernssaker, utdanning og en lang rekke interessante ting for å se hvordan ting utvikler seg over tid. Veldig ofte driver vi med veldig mye synsing når vi snakker om innvandring og integrering. Noen mener det går veldig bra, mens andre mener det ikke går så veldig bra. Tallene er utvilsomt ikke noe å skryte av.

Da er mitt siste spørsmål til ministeren: Ville ministeren stille seg positiv til å innføre et integreringsbarometer som åpent og ærlig viser tallene på en lang rekke av de nevnte indikatorene for å synliggjøre om vi lykkes med integreringen, eller om det går i gal retning?

Statsråd Guri Melby []: Jeg er litt usikker på hvilke områder vi ikke har tall for, og hva vi mangler, det må jeg få se nærmere på. Slik jeg ser det, har vi veldig mye statistikk som forteller oss mye om hvordan vi lykkes med integrering, som handler både om utdanning og om gjennomføring i grunnopplæringen. Der ser vi f.eks. at barn av førstegenerasjons innvandrere av veldig mange nasjonaliteter lykkes veldig godt, og det mener jeg er en veldig viktig indikator på god integrering.

Vi har tall for sysselsetting, for sosialhjelpsstønad og for en rekke andre faktorer. Jeg mener vi har relativt god kunnskap om hvordan integreringen går i det norske samfunnet, og jeg ser ikke noe umiddelbart behov for en egen, ny satsing på det, men vi er selvsagt alltid åpne for å innhente ny kunnskap.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Noen vil kanskje si det er paradoksalt, men det er et ugjendrivelig faktum at den kompetansen og de flinke folkene som holder norsk olje- og gassnæring i gang, kanskje er vårt sterkeste kort i omstillingen til et klimavennlig samfunn.

Det er all grunn til bekymring når koronadepresjonen i økonomien og lave oljepriser truer med å legge et vått teppe over næringen som på mange måter utgjør livsnerven i næringslivet vårt – ja, i hele det norske samfunnet. Det er særlig grunn til å være bekymret for bedrifter og titusenvis av arbeidsplasser i leverandørnæringen – de som fram til nå har bygd understell til oljeplattformer, og som i framtiden skal bygge fundamenter til havvindmøller, plattformer til havbruk og fornyelse av kystflåten.

Samtidig står elektrifisering av sokkelen sentralt for at vi skal nå Norges klimaforpliktelser. Det er et arbeid som vil ha stor betydning for å opprettholde en konkurransedyktig og kompetent leverandørindustri i hele Norge. Viktige arbeidsplasser over hele landet er avhengige av disse prosjektene, og det er med bakgrunn i nettopp den erfaringen vi skal utvikle morgendagens løsninger og bygge opp ny industri innenfor havvind, havbruk, fangst og lagring av CO2 og grønn skipsfart.

Det er planlagt tre store og flere små elektrifiseringsprosjekter de neste årene fram mot 2022. Det er elektrifisering av Sleipner, Troll og Melkøya. Samlet vil de gi en reduksjon i klimagassutslipp på 8 pst. for næringen. Regjeringens opplegg gir nå trygghet kun for gjennomføring på Sleipner. Elektrifisering av Troll vil bli utsatt fordi opplegget kun gir marginal bedring i prosjektøkonomien. På Melkøya vil det gå med tap. Begge vil dermed bli utsatt med regjeringens opplegg. Tapt blir også muligheten for å redusere norske klimagassutslipp med over én million tonn CO2 årlig.

Mener olje- og energiministeren at en slik utsettelse er forsvarlig i en tid der leverandørindustrien trenger oppdrag og Norge sliter med å klimamålene?

Statsråd Tina Bru []: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg deler mange av både bekymringene og betraktningene som representanten kommer med om fremtiden til Norges største og viktigste næring. De står i en utrolig krevende tid. De er truffet av en slags perfekt storm forårsaket av både en oljepriskrig og et drastisk fall i etterspørselen etter olje som følge av den globale pandemien.

Jeg har helt siden dette startet, hatt tett dialog med næringen. Jeg har vært opptatt av å finne ut hvordan vi kan legge til rette for at vi ikke mister helt avgjørende kompetansemiljøer og viktige bedrifter langs hele kysten og i hele landet i denne utrolig ekstraordinære situasjonen vi står i. Derfor mente jeg også det var helt naturlig og riktig at vi kom denne næringen i møte, som vi har gjort med mange andre næringer, for å bistå i en veldig krevende situasjon. Derfor kom vi med et forslag til målrettede, midlertidige justeringer i skatteregimet på sokkelen, nettopp for også å imøtekomme en del av kravene næringen selv hadde, først og fremst for å bedre likviditeten, som de selv sa var noe av det aller mest avgjørende for å kunne gå videre med allerede planlagte prosjekter.

I dette arbeidet har jeg også vært opptatt av det samme som representanten er opptatt av: nemlig hvordan vi også skal få sikret de grønne prosjektene på sokkelen. Det er kjempeviktig at det arbeidet ikke forsinkes som følge av denne spesielle situasjonen. Jeg mener forslaget vi har lagt frem, gir gode muligheter for å kunne videreføre de prosjektene. Her deler jeg intensjonen fullt ut. Nå er det en debatt om dette forslaget. Jeg registrerer også at næringen mener vi ikke har kommet dem helt i møte, og det er riktig. Forslaget vi legger frem, er ikke eksakt det samme som deres, men vi har vært opptatt av å ha en avgrenset løsning nettopp for å bevare det normale skattesystemet på sikt.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Næringen er veldig klar på at to av disse prosjektene ikke vil bli gjennomført med regjeringens opplegg. Men leverandørindustri og verft er allerede i gang med å omstille seg til en klimavennlig framtid. Havbruk, havvind, forskningsfartøy og omstilling til en grønnere skipsflåte er bare noen stikkord. På veien skal vi ha med oss kunnskap, teknologi, kapital og ikke minst folkene i næringen. Kanskje er ikke løsningene, og i hvert fall ikke ordrene, på plass før om to, tre, fire eller fem år fram i tid. Da er det kritisk at mange verft vil oppleve tomme ordrebøker fra neste sommer. Skal vi klare omstillingen, må vi holde sveiserne, ingeniørene, montørene og platearbeiderne i gang. Vi kan ikke tro at vi kan permittere folk neste sommer for så å kalle dem tilbake i 2024 for å bygge havvindmøller.

Vi trenger aktivitet hele veien. Bedriftene og arbeidsplassene må eksistere hvis de skal kunne bidra til omstilling. Hvordan vil statsråden sørge for at olje- og gassindustrien kan bidra til å fortsette å skape aktivitet og omstilling i verfts- og leverandørindustrien også de neste årene – uten at dyrebare bedrifter, dyrebar tid, kompetanse og arbeidskraft forsvinner?

Statsråd Tina Bru []: Igjen må jeg bare starte med å si at jeg deler mange av betraktningene representanten har. Jeg er opptatt av akkurat det samme. Det har vært et kjernepunkt for meg i det arbeidet vi nå har gjort i regjeringen på hvordan vi nettopp skal unngå å miste viktige kompetansemiljøer og sikre at vi fortsatt har aktivitet.

Forslagene til skattepakken er én bit av det. Det er en midlertidig ordning med en fastsatt sluttdato. Ordningen gjelder investeringer i enkelte prosjekter som pådras helt opp til 2024.

Jeg er også litt opptatt av at vi må huske på hva denne næringen først og fremst alltid etterspør – på alle de konferansene jeg og representanten har vært på sammen i årene da jeg også var på Stortinget. Hva er det de alltid løfter frem som det viktigste? Jo, det er stabilitet og forutsigbarhet, ikke minst i skatteregimet. Det er et system som det er bred forankring for i Stortinget, som vi har vært stolt av i mange år, og som har tjent både oss og selskapene godt.

Jeg er veldig opptatt av at vi – selv om vi nå må gjøre noen midlertidige tiltak – må passe på å ikke havne i en situasjon hvor vi drar med oss et helt annet system veldig langt frem i tid.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) []: Problemet til regjeringen og eventuelt andre partier i Stortinget er at en samlet industri ikke synes det er godt nok. Det er ikke bare oljeselskapene – også leverandørindustrien, fagforeningene og lokalsamfunnene er unisone: Dette er ikke godt nok. Et vedtak må være godt nok til å utløse utbygginger som gir leverandørindustrien oppdrag de neste tre årene.

Kværner Verdal har ett år igjen med oppdrag. Hvis ikke Hod-utbyggingen, som nå er utsatt, kommer på skinnene igjen, er ordrebøkene tomme i juni 2021. Dette er en av Trøndelags største industriarbeidsplasser, med over 750 ansatte. De har en mengde underleverandører, mange av dem samlet i Verdal industripark, som sysselsetter 3 200 personer. Hvis Kværner Verdal ikke klarer seg, vil det knapt være en familie i Verdal som ikke merker det. En hel region vil bli rammet. Våger virkelig regjeringen å sette disse arbeidsplassene på spill? Er det en risiko som statsråden og regjeringen er villige til å ta?

Statsråd Tina Bru []: Jeg ønsker nettopp ikke å sette disse arbeidsplassene på spill. Det er også derfor vi har foreslått noe som egentlig er ganske historisk, altså en midlertidig endring i et veldig viktig og stort system for landet. Og ja, det er litt mer avgrenset enn det som var det opprinnelige forslaget fra næringen, men vi som politikere må også gjøre egne vurderinger. Jeg mener vi allerede langt på vei går i møte mye av det som har vært kjerneutfordringen, og som næringen også pekte på selv, før forslaget kom, nemlig likviditetsspørsmålet. Det har vært særdeles viktig. Dette går også over flere år. Det kan gjelde for investeringer som pådras helt ut i 2024. Det er en betydelig horisont.

Vi må huske at dette er prosjekter som i et langsiktig bilde er lønnsomme. De krever ikke en kjempehøy oljepris for å være lønnsomme. Det må vi også ha med oss i det vi diskuterer her.

Så tror jeg det er viktig også å tenke på andre ting som kan bidra til at vi får aktivitet i leverandørindustrien. For eksempel har vi varslet en grønn omstillingspakke. Der vil det også ligge ting som vil treffe denne næringen og disse viktige bedriftene.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: I førre veke var Senterparti-leiaren og eg i Rogaland og besøkte verfts- og leverandørindustrien – Rosenberg Verft i Stavanger og Aker Solutions i Eigersund. Aker Solutions er den største arbeidsplassen i Eigersund og i regionen – ei bedrift som er viktig for Dalane, for Rogaland og for Noreg. Bodskapen frå Aker Solutions var klar: Den pakken som olje- og energiministeren har lagt fram, vil ikkje sikra arbeidsplassane i Eigersund. Det trengst tøffare tiltak for å halda oppe aktiviteten og sikra verdiskapinga og jobbane i verftsindustrien.

Spørsmålet mitt er eigentleg veldig enkelt: Ser statsråden at ho bør gjera meir for å redda arbeidsplassane i verftsindustrien, f.eks. ved Aker Solutions i Eigersund?

Statsråd Tina Bru []: Nå har jeg egentlig svart på dette spørsmålet i flere runder, men igjen: Jeg deler disse bekymringene. Jeg registrerer at industrien ikke er 100 pst. fornøyd med alt i pakken, at den ikke går langt nok, men nå ligger altså pakken i Stortinget, og det er opp til Stortinget å behandle forslaget.

Jeg kan heller ikke si at jeg har registrert noen alternative forslag fra Senterpartiet. Det hadde jo vært interessant å høre om Senterpartiet har noen egne vurderinger av hvordan dette forslaget eventuelt kan målrettes, hvordan det skal avgrenses, og hva som er formålet med det. Det eneste jeg har registrert fra Senterpartiet så langt, er at en eksakt kopi av det som er forslaget fra næringen, er det Senterpartiet vil gå for. Det er greit, men vi er jo også politikere som innimellom skal gjøre noen egne vurderinger, så det hadde vært interessant å høre om Senterpartiet har noen forslag til hvordan dette kan målrettes på en bedre måte.

Presidenten: Sandra Borch – til oppfølgingsspørsmål.

Sandra Borch (Sp) []: En rekke ordførere fra Nord-Norge, NHO, LO, regionråd og næringsforeninger har satt i gang et opprop for å redde leverandørindustrien i bl.a. Nord-Norge og særlig Sandnessjøen. Endringene regjeringen har foreslått i petroleumsskatten, gjør det mulig for industrien å investere, men de gjør samtidig at mange investeringer blir ulønnsomme. Flere samfunn i nord berøres direkte av den krisen vi er inne i, derfor er målbevisst og rask handling fra myndighetene helt avgjørende.

Det mest dramatiske for Nord-Norge er at Aker Solutions nå legger ned i Sandnessjøen, og jeg vil utfordre statsråden: Når ordrebøkene blir tomme, hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i verk? Har hun bare tenkt å sitte og se på at kunnskap og hundrevis av arbeidsplasser nå er i ferd med å forsvinne?

Statsråd Tina Bru []: Nei, det har jeg ikke tenkt bare å sitte og se på. Jeg er helt enig i at dette er en kjempekrevende situasjon. Også jeg er bekymret for alle de viktige arbeidsplassene på verftene våre rundt omkring i landet. Derfor har jeg også, som jeg har sagt mange ganger tidligere, vært helt klar på at det var nødvendig å komme med noen midlertidige justeringer i et skattesystem som strengt tatt egentlig skal være noe vi kan stå i over tid. Det gjorde vi ved forrige oljeprisfall – da sto vi på skatteregimet, fordi det er utformet for å kunne fungere godt i både dårlige og gode tider. Jeg er helt enig i at dette er en så ekstraordinær situasjon at her må vi gjøre noe i tillegg.

Så er det verdt å merke seg at oljeprisen i dag er på nesten 35 dollar. Vi ser nå klare tegn til at markedet på sikt kommer til å stabilisere seg i løpet av det året vi nå går inn i. Det er bedre utsikter enn vi hadde for bare noen uker siden, også på grunn av de globale produksjonskuttene. Det er også et bilde vi må ha med oss.

Jeg deler representantens bekymring fullt ut, men jeg mener også at vi med det forslaget vi nå har til behandling her i Stortinget, har kommet langt på vei i å møte næringens behov.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Statsråden insisterer på at hennes og regjeringens forslag er godt nok, men det vi utfordrer, er at en hel næring ikke synes det. Det gjelder ikke bare oljeselskapene, det gjelder fagforeningene, det gjelder leverandørindustrien, det gjelder LO, og det gjelder NHO – ingen av dem synes det er godt nok.

Så spør statsråden om hva Senterpartiet ville gjort annerledes. Vi ville ha fjernet denne halveringen av friinntekten som regjeringen har lagt inn. Det er bare et knep – det har ingen faktisk virkning. Og vi ville lagt inn tilstrekkelige elementer til at en kan være sikker på at Hod ikke blir utsatt, at NOAKA ikke blir utsatt, at elektrifisering av Troll og Melkøya ikke blir utsatt. For hvis en først skal iverksette tiltak som utsatt skatt – dette er jo ikke skattelette, dette er utsatt skatt – må en iallfall være sikker på at tiltakene virker, at ikke arbeidsplassene går dukken i mellomtida. Jeg er enig, i 2023/2024 kommer det til å komme mye under fornybare prosjekt, men Kværner Verdals ordrebok er tom neste sommer.

Statsråd Tina Bru []: Jeg er helt enig med representanten Arnstad i at dette på ingen måte er en skattelette – det er helt riktig at det er utsatt skatt. Det er mange som prøver å si at man ikke skal gjøre dette grepet, nettopp fordi man ikke skal hjelpe en bransje som er hardt prøvet akkurat nå, fordi man heller skal la omstillingen gå sin gang. Det er ikke jeg enig i. Jeg er veldig enig i det som representanten også sier, at det handler om å ha med seg de viktige bedriftene og kompetansemiljøene videre, og da er vi nødt til å gjøre dette.

Forklaringen på hvorfor vi i vårt forslag reduserer friinntekten noe, er rett og slett at friinntekten i utgangspunktet er en kompensasjon for at selskapene ikke får umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnaden. Det får de nå i det forslaget som regjeringen har lagt frem. Derfor har vi også sett det naturlig å redusere friinntekten noe. Men jeg registrerer at dette er en debatt. Det kommer til å bli debatt i Stortinget. Vi er en mindretallsregjering. Nå må Stortinget kunne ha debatten de vil ha om hvordan de mener at dette bør utformes for at det skal treffe godt nok, selv om jeg mener at dette er et bra forslag fra regjeringen, som svarer på mange av de utfordringene som næringen har pekt på selv.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Vi er mange som deler den bekymringen som her har kommet til uttrykk for en stor og viktig leverandørindustri, som ikke bare skaper mange arbeidsplasser i dag og viktige inntekter til fellesskapet, men som også skal være med oss i broen inn til framtiden. Jeg er glad for at statsråden også bekrefter at dette er noe hun er opptatt av, og at det er en tid for store og ekstraordinære tiltak.

Jeg har lyst til å supplere de spørsmålene som har blitt stilt, med et litt annet spørsmål: Er statsråden enig i at vi må innrette tiltakene slik at vi akselererer overgangen til framtidsnæringene, framfor at vi låser norsk leverandørindustri mer inne i en fossil økonomi enn det som kanskje er heldig, når vi nå også skal ha arbeidsplasser om fem–ti år? Hvis hun er enig i det: Hvilke tiltak vil hun treffe, slik at vi sørger for at de valgene vi tar nå, er kloke både i dag og i framtiden?

Statsråd Tina Bru []: Jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hva representanten eksakt mener om hvor man i så fall skal legge sånne krav – om det er i skatteendringene, eller om det er noe i tillegg.

Espen Barth Eide (A) []: Begge deler.

Statsråd Tina Bru []: I tillegg mener jeg at det er mulig å gjøre flere ting. Vi har også varslet en grønn pakke. Jeg mener vi har et veldig godt virkemiddelapparat i Norge. Vi har mange gode måter å kunne understøtte teknologiutvikling på som også treffer leverandørindustrien og de bedriftene som i stor grad nå egentlig har sin aktivitet rettet inn mot olje og gass. Men de var også veldig flinke til å omstille seg under forrige oljeprisfall.

Jeg mener vi som myndigheter kan bistå og akselerere det, gjøre det mulig, men da er det viktig at de bedriftene faktisk finnes der, også i den andre enden, for det er nå engang sånn at mange av de nye teknologiene vi ønsker å bringe frem, ikke er noe som i dag er lønnsomt på egne ben, så de trenger støtte.

Men absolutt, jeg deler intensjonen om at dette er viktig å sikre også i den tiden vi nå går inn i.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg takker statsråden for et godt svar.

Jeg tror vi faktisk deler ambisjonen om at vi nå skal sikre de arbeidsplassene vi faktisk har i dag, i de jobbene og bedriftene vi faktisk har, men på en slik måte at det også bygger bro. Spørsmålet er om ikke statsråden er opptatt av at vi innretter dette slik at vi forholder oss til det faktum at verden der ute endrer seg, samme hva vi bestemmer i Stortinget.

Det er helt åpenbart at Europa ser annerledes på behovet for gass i det lange løp enn de har gjort til nå. Det er stor interesse for overgang til hydrogen, f.eks., som et substitutt for gass. Man kan jo se for seg varige atferdsendringer etter koronakrisen når det gjelder nye måter å jobbe på, nye måter å reise på. Det kan f.eks. ta veldig lang tid før etterspørselen vil være tilbake på det nivået den var, hvis den noen gang kommer dit.

Så mitt spørsmål er: Er ikke egentlig lakmustesten om vi klarer å lage et helhetlig system som oppnår disse to formålene samtidig – uten kun å prioritere dagens behov, men også å sørge for at framtiden er tungt til stede i de planene vi legger i de neste ukene?

Statsråd Tina Bru []: Jeg er ikke uenig i det. Jeg mener også at det er det vi legger opp til, nettopp ved at vi kommer med en grønn omstillingspakke, som er varslet, og der vil det ligge mange spennende virkemidler.

Hvis man tenker på selve skatteforslaget, mener jeg at det er begrenset rom der. Det er et skattesystem, og det må på en måte være det. Men vi har også prøvd å ta slike hensyn i det forslaget vi la frem, gjennom bl.a. at vi har pekt på at vi skal opprettholde CO2-avgiften på samme nivå, selv om kvoteprisene skulle falle i EU f.eks. Det er et klart og tydelig signal om at vi mener dette er et viktig virkemiddel for å få utløst de grønne prosjektene gjennom avgifts- og skattesiden.

Og så kommer vi snart med en hydrogenstrategi; den er varslet. Vi gjør mye spennende på havvind: Vi har jo hatt forslag om åpning av områder på høring, og ny forskrift. Også det tar jeg sikte på å komme tilbake til før sommeren. Vi har selvfølgelig karbonfangst og - lagringsprosjektene. Så det er mange viktige prosjekter som skjer ved siden av, som jeg absolutt mener spiller inn i det bildet.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mitt spørsmål går også til olje- og energiministeren.

Dagens Næringsliv har den siste tiden avslørt enorme tap og en ukultur som savner sidestykke i Norge, knyttet til Equinors satsing og investeringer i USA over de siste 20 årene. Det er helt ville historier om sponsing av kalkuner til 700 000 kr, enorme sjekker som bare ble liggende, og at det var helt naturlig for lederne å kjøre de aller dyreste bilene. Resultatet er et tap på – sist rapportert – 218 mrd. kr. Det er et tall de færreste av oss har et forhold til. Men det er to Nord-Norge-baner, det er mye mer enn gigantprosjektet ferjefri E39, og vi kunne ha fått forferdelig mange sykepleiere, barnehagelærere og lærere for den summen.

De 218 milliardene er fra oljen som har ligget på bunnen av norsk sokkel. Det er vår olje – våre felles ressurser. Disse pengene har altså Equinor satset, sløst bort og tapt i USA.

Equinor har vært engasjert i mer enn 30 ulike land. Vi vet at den dypt problematiske investeringen i oljesand i Canada endte opp som investeringene i USA, med salg og avskrivninger av 4,5 mrd. kr. Spørsmålet som melder seg, er om kulturen som gjorde seg gjeldende i USA, også var en kultur i selskapets satsinger andre steder.

Så sent som i 2018 konkluderte revisorfirmaet KPMG med at Equinor «ikke hadde effektiv intern kontroll over finansrapporteringen per 31. desember 2017». Tror statsråden at de problemene som er avdekket hos Equinor, er utelukkende et amerikansk problem? Eller er det grunn til å tro at dette er en kultur fra selskapets side også i andre land? Og hva gjøres for å sikre at dette ikke skjer igjen, annet enn at Equinor selv bedyrer at de har håndtert dette nå?

Statsråd Tina Bru []: Jeg må starte med å si at den siste tiden har Equinors utenlandsvirksomhet i USA fått mye negativ oppmerksomhet, og det er med rette. Det som har skjedd i USA, med de store tapene, har ikke vært god forretning. Det er store tap, og det er selvfølgelig ikke noe man ønsker å se.

Den andre siden av denne saken handler om at det er avdekket dårlig internkontroll, en forretningskultur som vi på ingen måte mener er noe et norskeid selskap skal vedkjenne seg.

Jeg har denne uken hatt eiermøte med Equinor. Mitt første møte etter at jeg ble statsråd, fremskyndet jeg også i lys av det som har skjedd. Der diskuterte vi bl.a. dette med kultur. Selskapet og styret sier også at de nok nå ser at dette er noe som de burde informert om da de begynte oppryddingsjobben. Det var ukjent for departementet at det var utfordringer med internkontroll og forretningskultur i USA. De forsikrer om at de har ryddet opp i dette.

Jeg spurte også om det som representanten her spør om, om de har avdekket lignende utfordringer i andre land. De svarte at nei, det har de ikke, og at USA er særskilt i så måte. Men de betrygget meg også med at de har ryddet opp i dette. De er enig i at sånn skal de ikke holde på, og det er jeg glad for at de også tar selvkritikk på.

Jeg er enig i det representanten sier, at det er en unorsk måte å drive forretning på, og det skal vi ikke ha i et stort statlig delprivatisert selskap som det Equinor er.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret.

Statsråden sa etter møtet med Equinor på mandag som hun henviser til, at hun nå vil ha en tettere oppfølging av selskapet, noe som selvfølgelig bare skulle mangle siden staten er den dominerende eieren av selskapet, som har tapt enorme pengesummer.

Men hva betyr en tettere oppfølging konkret? En stor del av problemet med Equinors investeringer er at det som har skjedd, har vært lite tilgjengelig: hvor store tapene har vært, og hvordan selskapet har opptrådt. Manglende offentlighet og åpenhet virker å ha vært en av kjerneverdiene til selskapet når de har gått fram. Det er derfor maktpåliggende at vi nå får vite mer om hva som har skjedd, og hvordan selskapet kommer til å håndtere dette framover. Spørsmålet er om statsråden vil offentliggjøre det som nå kommer fram gjennom den tettere oppfølgingen hun skal ha med selskapet.

Statsråd Tina Bru []: Jeg tror jeg bare må starte med å si at jeg er ikke helt enig i at det har vært lite kjent at selskapet har hatt store tap i USA. Det har vært ganske godt kjent over mange år. Sånn sett har ikke den informasjonen vært lite tilgjengelig, men det har vært diskusjoner om det akkumulerte tallet. Det sier også selskapet at de kunne vært enda tydeligere på, det kunne vært lettere tilgjengelig. Det er jeg enig i, og det er jeg derfor glad for at de sier.

Men når det gjelder oppfølgingen fra Olje- og energidepartementet, er det heller ikke slik at den internasjonale virksomheten, og i USA spesielt, ikke har vært diskutert i møter tidligere. Det har vært et tema på samtlige eiermøter mellom den til enhver tid sittende statsråd og styret siden 2016. Så vi har fulgt dette tett. Vi har også utarbeidet egne rapporter fra vår rådgiver Arctic Securities, for å gå dypere inn i den virksomheten. Det jeg sier at jeg vil gjøre nå, er at jeg i tillegg vil ha et nytt møte som går dypere inn i årsrapporten, før årsrapporten blir et tema på eiermøtene, som den alltid har vært. Men det er altså en enda tettere oppfølging fremover på det som omhandler USA-virksomheten og utenlandssatsingen generelt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg håper at statsråden benytter den anledningen hun nå får, til å forsikre oss om at det vil bli full offentlighet rundt de svarene hun får fra Equinor.

Men dersom et heleid statlig selskap eller en offentlig etat hadde vært ansvarlig for bare en promille av de tapene vi har sett i Equinor, ville det ha fått konsekvenser for ledelsen. I dette tilfellet ser det heller ut som at de som har vært ansvarlige for satsingen i Equinor, har rykket oppover i selskapet og i tillegg fått enorme bonustildelinger. Dagens Næringsliv meldte i mars i fjor om at mens vanlige ansatte måtte nøye seg med en bonus på 8,5 pst. av grunnlønnen, fikk Equinor-toppene 40–50 pst., pluss store aksjetildelinger. For utenforstående kan det virke som man blir forfremmet til sitt eget inkompetansenivå. En sånn feilsatsing som disse investeringene har vært, ville i de fleste andre tilfeller ha ført til at det fikk noen konsekvenser. Vil dette få noen konsekvenser for ledelsen i Equinor, for de bonusutbetalingene som er eller har vært, og også eventuelt for styret?

Statsråd Tina Bru []: Ja, i mitt eiermøte med Equinor tok jeg opp det som er blitt avdekket rundt den lønnskulturen og de bonusutbetalingene som har vært i USA. Det sier selskapet selv at de har ryddet opp i, og sånn skal det ikke være. Det mener jeg det er helt opplagt at de også sier. Det jeg spurte styrelederen om, var vurderingene rundt også å informere eier om den utfordringen de hadde hatt på dette, da det ble avdekket, noe jeg mener de med fordel kunne gjort. Det bekreftet de selv at de burde gjort. Det er jeg glad for, for dette er også viktige politiske diskusjoner som vi har i Norge, ikke bare når det gjelder Equinor, men generelt, som går på lederlønninger og hvordan man skal være konkurransedyktige på lønn – ja – men man skal ikke være lønnsledende. Det er en viktig verdi som vi også skal ta med oss til utlandet.

Jeg hadde i mitt møte et behov for å bli direkte informert om hva de har gjort, hvordan det kunne skje, og hva som har gått galt. Det har vi diskutert. Jeg mener også at jeg har fått gode forsikringer på at de har ryddet opp i disse utfordringene.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg vil begynne med å anerkjenne at jeg synes statsråden har vært tydelig i de signalene hun har sendt gjennom offentligheten til styret og ledelsen i Equinor, og takke for et grundig svar på mitt skriftlige spørsmål.

Jeg mener at denne saken egentlig har to dimensjoner. Den ene er oppryddingen i det som åpenbart har vært en ukultur i USA-satsingen, og det har statsråden svart på. Det andre spørsmålet som nå vil komme, er: Hva vil staten med sitt fortsatte eierskap? Hva er formålet med å eie det største energiselskapet i Norge i den tiden vi nå går inn i? I den offentlige debatten har det de siste dagene bl.a. kommet opp en idé om at man skal bruke eierskapet strategisk til å gi Equinor et enda tydeligere fornybarmandat, altså at man i enda større grad skal bruke Equinor som en motor for å drive fram den omstillingen vi alle nå uansett må igjennom, på samme måte som man på 1970-tallet ga et veldig klart mandat til å bygge norsk kompetanse, støtte opp om norsk leverandørindustri, gjøre Norge til en partner i det internasjonale oljearbeidet på lag med de andre. Ser statsråden for seg at denne diskusjonen kan lede nettopp i den retning?

Statsråd Tina Bru []: Jeg tror, som representanten er inne på, det er litt viktig å huske på hvorfor vi eier Equinor. Det er for å opprettholde et ledende teknologi- og energiselskap med hovedkontorfunksjon i Norge, og så er det et mål om høyest mulig avkastning over tid. Vi har vært godt tjent med eierskap i Equinor over mange år. Bare i fjor fikk vi 90 mrd. kr i utbytte og skatt. Det har vært god forretning for Norge, jevnt sett.

Diskusjonene om hvordan man skal bruke selskapet, omhandler eierskapspolitikken som helhet. Eierskapsmeldingen ble nettopp vedtatt. Jeg mener de rammene som ligger der, er gode rammer. Jeg mener det er selskapet selv som må stå for strategiske vurderinger, f.eks. av hvordan de skal investere, men politiske diskusjoner om hvordan man forvalter selskapet, må selvfølgelig de politiske partiene ha anledning til å ha. Jeg synes at eierskapspolitikken, slik den er nedfelt i eierskapsmeldingen, er god, og så registrerer jeg at selskapet selv gjør flere ulike valg for å bredde sin portefølje, f.eks. innenfor fornybar, og det synes jeg er bra.

Presidenten: Espen Barth Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Espen Barth Eide (A) []: Når det gjelder formen på eierstyringen, er jeg enig i at den skal være profesjonell. Den skal skje gjennom generalforsamling, og det skal ikke skje gjennom politisk detaljstyring fra dag til dag. Dette er et viktig prinsipp som vi har stått sammen om i Norge i mange år, og som jeg tror det er god grunn til å forsvare også i denne situasjonen. Men det er noe helt annet enn spørsmålet om hva som er statens strategiske mål, formålet med eierskapet, for som alle andre eiere må også hovedeieren, som eier 67 pst. av selskapet, kunne ha en tydelig målsetting. Jeg er opptatt av at den målsettingen selvfølgelig innbefatter at man skal tjene penger på å eie selskapet, men staten må jo ha noen mål utover det. Spørsmålet litt mer konkret er: Vil statsråden bruke denne anledningen til å begynne et arbeid for å se på om man skal justere statens mål for eierskap i Equinor, f.eks. i retning av å gjøre selskapet til enda mer av en fornybarmotor, altså utover det som selskapet selv har lagt til grunn i dag?

Statsråd Tina Bru []: Jeg må vel innrømme at jeg i utgangspunktet er skeptisk til sånne ting, fordi jeg mener at kompetansen på f.eks. hvor man bør investere, er noe som tilligger kompetansen i selskapet og ikke politikerne. Jeg mener f.eks. det ville være krevende hvis man skulle bruke Equinor for å oppnå Parisavtalens mål, noe jeg mener å ha sett et forslag om i forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen. Det tror jeg er litt krevende. Jeg mener at vi må ha et klart skille mellom rollene også i eierskapspolitikken, og tror jeg bare må gjenta det jeg sa i stad: Når selskapet selv gjør vurderingen at det er fornuftig, og de ser lønnsomhet i å gå inn i fornybar, er det et tegn i tiden på at man utvikler seg i den retningen. Jeg har tillit til at selskapet også fremover vil ta kloke beslutninger rundt sånne spørsmål. Jeg mener igjen at det nok er de som sitter på den fagkompetansen, og ikke jeg.

Presidenten: Une Bastholm – til oppfølgingsspørsmål.

Une Bastholm (MDG) []: Equinors utenlandsinvesteringer i Nord-Amerika har ikke bare vært dårlig forretning, som statsråden sa, det har vært en svimlende, useriøs kostnadsstyring.

Statsråden er sikkert kjent med at Miljøpartiet De Grønne har foreslått at Stortinget oppnevner en uavhengig kommisjon for å granske Equinors utenlandsinvesteringer i Nord-Amerika og også statens eierstyring og eierdialog gjennom de årene, også for å finne ut hva vekslende regjeringer har visst og ikke visst om Equinors aktivitet i Nord-Amerika. Jeg har merket meg at statsråden har bedt Equinor om å redegjøre for hva som har skjedd, men jeg mener det på ingen måte er nok når det er snakk om så mange år og også så svimlende store summer som over 200 mrd. kr, som egentlig tilligger fellesskapet. Det er et enormt tillitsbrudd fra et enormt viktig statlig deleid selskap.

Er statsråden enig i at en stortingsnedsatt granskingskommisjon kan bidra til mer åpenhet og viktig informasjon, og vil hun i så fall anbefale Høyres stortingsgruppe å støtte forslaget?

Statsråd Tina Bru []: Jeg er enig i at tilgjengeligheten rundt de akkumulerte tapene i USA kunne vært bedre. Jeg er derfor glad for at selskapet nå selv sier at de har lyst til å rapportere det på en annen måte.

Men igjen er vi litt tilbake til det som var diskusjonen her i stad: Det blir litt feil å skape et inntrykk av at det er først nå man har blitt klar over at det har vært store tap i USA. Det har man vært klar over i mange år. Det er heller ikke, så vidt jeg kan se, en stor kobling mellom det som går på forretningskulturen og internkontrollen, og de store tapene. De store tapene skyldes i all hovedsak fallet i oljeprisen. Det skyldes investeringer som ble foretatt mellom 2007 og 2011, en periode med veldig høye oljepriser. Så falt de regnskapsmessige verdiene til disse eiendelene etter oljeprisfallet, og da ble det gjort store nedskrivninger. Men også fordi vi ønsket å gå dypere inn i dette, bestilte departementet tilbake i 2014 en rapport fra Arctic Securities for å se på USA-virksomheten, og den konkluderte med det samme: Ja, det var store tap på grunn av fallet i oljeprisen, og det gjaldt også ganske mange andre selskaper i USA på den tiden.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Arve Johnsen var grunnleggeren av Den norske stats oljeselskap, og som eneste ansatte i starten sov han de første dagene på gulvet i en tynn sovepose i en tom leilighet. «Jeg hadde bestemt meg for å spare selskapet for alle unødige utlegg og ville derfor ikke bo på hotell», som Johnsen selv sa.

I dag ser vi et annet Statoil, eller Equinor: Det er børsnotert, det er delprivatisert, det har vært på oppkjøpsraid i USA med kjøp av en kalkun til nær en million kroner, dyre biler og store fester – og et tap på omkring 200 mrd. kr i USA. Når vi nå ser forskjellen på det Statoil vi hadde, som jo var et statlig industrieventyr og en suksess, hvor lurt var det egentlig å delprivatisere selskapet? Og bør ikke den norske stat heller kjøpe tilbake selskapet i det norske folks eie, så vi kan eie og styre det fullt og helt?

Statsråd Tina Bru []: Jeg har selv mimret tilbake til starten på historien rundt Statoil. Det er verdt å ha det med oss og bli minnet om det innimellom, og det synes jeg er en helt naturlig del av denne debatten vi har her i dag. Men når det gjelder den mer politiske debatten, om Equinor skal være delprivatisert, og om de skal være i utlandet, mener jeg at resultatene over tid, gitt det som er utgangspunktet – hvorfor staten skal eie dette selskapet – er innfridd når det gjelder det som er målet: Vi har tjent gode penger på dette.

Hvis selskapet også skal kunne vokse inn i fremtiden, må de ha muligheten til også å være til stede i utlandet. Mye av det vi ser de nå gjør i utlandet, er rettet inn mot den fornybare siden, det er der de store mulighetene ligger, så jeg mener det potensielt ville være et tap for Norge og for norske kompetansemiljøer om vårt største selskap ikke skulle ha mulighet til det. Men det er en politisk debatt. Jeg forholder meg til det som er rammene for eierskapspolitikken i dag, for hvorfor og hvordan vi eier selskapet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

De siste ukene har lærere, assistenter og renholdere gjort sitt beste for at barna våre skal ha en trygg skole å komme tilbake til. Klasserom ble gjort i stand på rekordtid, noen har flyttet ut i naturen. Elever og ansatte har på imponerende vis tilpasset seg den nye hverdagen. Når situasjonen har blitt som den er, er man avhengig av at alle er med og drar lasset. Jeg vil mene at folk i Norge har gjort sitt beste, men hvor har regjeringen vært? På meg virker det som man var mer opptatt av pekeleken.

For det meldes om store forskjeller mellom kommuner og skoler på hvor mye tid barna får på skolen. VG skrev i går at Oslo kun får til et minstekrav om én skoledag i uka for alle elever. Det er den samme situasjonen i mange kommuner. Til VG sier regjeringspartiet Høyre at ambisjonene i Oslo da er for lave. Statsråden sier selv at hun er bekymret, og at det er lite.

Da må jeg innrømme at jeg blir litt forvirret, for det er jo retningslinjene til regjeringa og statsråd Melby som er hovedårsaken til at Oslo og andre kommuner ikke kan tilby barna mer skole. Så mener da statsråden enten at Oslo og andre kommuner nå bryter reglene og tilbyr for lite skole, eller er det sånn at statsråden egentlig oppfordrer kommuner til å bryte smittevernreglene for at flere elever skal komme på skolen flere dager? Kan statsråden her klargjøre: Er det kommunene som gjør feil, eller er det smittevernreglene til regjeringa som er feil?

Statsråd Guri Melby []: Jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hva representanten spør om. Spør han om smittevernreglene er for strenge og burde justeres på? Spør han om regjeringen i større grad burde detaljstyre kommunene i måten man åpner skolene på?

Det som skjedde da vi bestemte oss for å åpne skolene, basert på helsefaglige råd, var at vi gjorde noen tydelige prioriteringer. Vi sa at 1.–4. trinn skulle prioriteres. De skal ha et fulltidstilbud eller i hvert fall et så tilnærmet fulltidstilbud som det er mulig å gi. Vi sa at yrkesfagelever med behov for verksted og praktisk trening skulle prioriteres, og så sa vi at fra 11. mai og utover skulle de andre elevene tilbake på skolen.

Målet er at de skal få et så tilnærmet fullverdig tilbud som mulig, men der smittevernreglene tilsier at f.eks. ikke alle elever kan være på skolen samtidig, og at ikke alle kan ha akkurat like mange timer som de har til vanlig, er man nødt til å finne gode lokale løsninger.

Det er ingen tvil om at i en kommune som f.eks. Oslo, med mange skoler, mange store skoler, og ikke nødvendigvis veldig mye ekstra areal, er det krevende å greie å finne plass til f.eks. 5.–7. trinn samtidig som 1.–4. trinn skal ha fulle dager. Nå har skolene vært åpne i ca. én uke. Jeg tror veldig mange skoler og skoleeiere har gjort seg noen erfaringer den tiden det har vært åpent, om både hvordan de kan greie å følge smittevernreglene på en god måte, og hvordan de kan gi ungene best mulig opplæring.

Jeg er ganske sikker på at alle strekker seg så langt de overhodet greier, og at de vil fortsette å gjøre det for å gi alle barn et best mulig tilbud, men jeg mener ikke det er riktig verken å vike på smittevernkrav eller å detaljstyre kommunene mer i den situasjonen vi er i nå. Jeg tror at det gir oss et dårligere tilbud både når det gjelder opplæring, og når det gjelder helse.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Spørsmålet mitt var nettopp hva regjeringa mener, for det er forvirring om de signalene som regjeringa nå sender ut, når man i media går ut og kritiserer kommuner for det opplegget de tilbyr, som tilbys på bakgrunn av regjeringas regler. Jeg er opptatt av at regjeringa skal gjøre sin del av jobben, ikke kritisere kommunene når de følger regelverket, og ikke drive med den pekeleken, som nevnt. Jeg mener også at man bør lytte til Barneombudets oppfordring til regjeringa om at en nå raskt evaluerer smittevernreglene for å sikre at reglene ikke er strengere enn det som til enhver tid er smittefaglig nødvendig. Nå har man høstet noen erfaringer. Det er viktig at skolene får vite om de reglene man har i dag, skal vare helt til sommeren, eller om det blir endringer. Når kan skolene forvente nye justeringer i smittevernreglene – vil det gå dager, uker eller måneder?

Statsråd Guri Melby []: For det første har verken undertegnede eller andre deltakere i regjeringen kritisert enkeltkommuner for det tilbudet de gir. Vi har kommentert i media at noe kan høres ut som et lite omfattende tilbud, men det som er viktig for oss, er at vi faktisk innhenter ordentlig kunnskap om hva slags tilbud som gis i alle kommuner, og at vi også bruker litt tid på å skaffe oss den kunnskapen – én uke mener jeg ikke er nok til å kunne evaluere hva slags skoletilbud som har blitt gitt til elevene etter gjenåpning. Den kunnskapen jobber vi nå med å samle, men det tar som sagt litt tid. Jeg vet at Oslo kommune står overfor veldig store utfordringer, at det er veldig krevende. Jeg er også ganske sikker på at de strekker seg langt for at elevene skal få noe mer enn et minimumstilbud.

Når det gjelder smittevernveilederne, har vi sagt fra dag én at det er dynamiske dokumenter. De vil bli oppdatert og justert i henhold til generelle smittevernregler, altså hva slags andre hensyn vi tar i samfunnet når det gjelder smitte, og også når vi får tilbakemeldinger fra sektoren om hvordan de fungerer. Derfor har de allerede blitt justert én gang, og de vil helt sikkert bli justert på nytt når det er behov for det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg tror alle som leste VG, oppfattet det som kom fra regjeringspartiene, som kritikk. Jeg er også helt enig med Barneombudet, som mener at departementet og regjeringa ikke har god nok kunnskap om situasjonen der ute. Jeg håper at den oppfordringen fra Barneombudet tas på alvor av regjeringa. Jeg skulle egentlig ønske at statsråden kunne være mer konkret i sin beskjed til skolene om justeringer i smittevernveilederen, for vi kjenner til at statsråden tidligere har gitt skolene korte frister og brukt mye tid på klasseromsarbeid. Dette burde man hatt på plass tidligere.

Den andre store utfordringen, i tillegg til smittevernreglene, er ressurssituasjonen. De pengene som har kommet, var brukt opp allerede i april, og Barneombudet er også her krystallklare på at man må prioritere de nødvendige ressursene til å oppfylle elevenes rettigheter. Kommuner og skoler rapporterer om voldsomme kostnadsøkninger. Milliardene satt løst da det var næringslivet som skulle reddes. Mener ikke statsråden at skolene er like viktige?

Statsråd Guri Melby []: Den eneste fristen som har vært kort for Skole-Norge i denne situasjonen, er da man besluttet å stenge ned skolene, på én dag. Det taklet de fantastisk bra ved å tilby digitale klasserom omtrent fra dag én. Når vi har hatt en gjenåpning av skolene, har det skjedd gradvis, og man har fått god tid på seg. Allerede 7. april sa vi at 1.–4. trinn skulle tilbake for fullt 27. april. Vi sa også veldig tydelig at alle elever skulle tilbake før sommeren. Det betyr at fra 7. april hadde man tid til å planlegge at 1.–4. trinn skulle komme tilbake, og det ble åpnet for de andre trinnene fra den 11. mai, så man har hatt ukevis på å forberede dette. Men det er jo ingen tvil om at det er veldig vanskelig likevel, det er en krevende situasjon. Vi kan ikke bare trylle fram flere klasserom, vi kan heller ikke trylle fram flere lærere. Regjeringen har fra dag én vært helt tydelig på at vi skal stille opp for kommunene. Ekstrakostnader som kommunene får som en del av koronakrisen, skal vi dekke. Det betyr også at kommunene nå har en mulighet til å bruke ekstra midler, bl.a. til å skaffe lokaler og ekstra penger til skyss, hvis de har behov for det – dette er midler som regjeringen vil stille opp med å dekke. Det må vi komme tilbake til i budsjettbehandlingen, og eventuelt også gjennom andre krisepakker.

Presidenten: Torstein Tvedt Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg tror det egentlig er kun statsråden i hele Skole-Norge som mener at hun ga skolene god tid til gjenåpningen. Det er en ganske unison tilbakemelding, og jeg ber innstendig statsråden se mer på smitteveilederen og være mer konkret i sin tilbakemelding til skolene.

Når det gjelder ressurser, ber jeg ikke statsråden om å trylle – jeg ber henne betale for de ekstrakostnadene som er. Jeg har også tidligere hørt statsråden si at regjeringa skal stille opp, men vi vet jo allerede svaret på det. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, og det kom ikke nok penger. Fylkene sier at bussene står klare, det står på penger for å få skoleskyssen til kommunene. Kommunene sier at lokalene er ledige, det står på penger for å få leid dem og få plass til flere. Regjeringas svar er at dette må de se på og vurdere videre, men nå begynner det å haste. Vi har ikke så mye tid igjen av dette skoleåret, og når kommunene nå sier at det står på penger, bør en være tydelig på at de pengene bør og må komme – slik at det ikke er for sent, og at en faktisk får kommet tilbake dette skoleåret. Konsekvensene av at det ikke kommer penger, ser vi allerede: Det er kutt i skolen og barnehagen.

Kan statsråden avklare når regjeringa skal stille opp?

Statsråd Guri Melby []: Jeg tviler på at representanten Tvedt Solberg har snakket med hele Skole-Norge. Vi har hatt tett dialog med alle parter hele veien, bl.a. med KS og alle fagforeningene, og med unntak av én organisasjon var alle veldig klare på at de hadde fått god tid til å forberede seg, at de var klare for åpning av hele skolen den 11. mai, og at de ønsket den åpningen velkommen.

Det er klart at det er en ekstremt krevende og stressende situasjon – jeg tror veldig mange i mange sektorer har opplevd at det er vanskelig å forutsi akkurat hvordan man skal løse oppgavene, og at man faktisk er nødt til å ta det litt etter hvert. Den utfordringen tror jeg skolene står i, og det er klart at veldig mange, både lærere og andre ansatte, opplever krevende dager. Det mener jeg vi skal anerkjenne.

Når det gjelder midler, tror jeg det er vanskelig å si det så veldig mye klarere enn det vi i regjeringen har gjort. Vi har sagt at regjeringen skal stille opp, vi har sagt at vi skal dekke ekstrautgifter. De rapporteringene vi får fra fylkeskommunene, som vi har tett dialog med, er at de finner gode løsninger på skoleskyss, og der de ikke har funnet det ennå, jobbes det med det. Her er jeg helt sikker på at vi skal greie å finne løsningene sammen.

Presidenten: Vi går videre til dagens siste hovedspørsmål.

Jon Georg Dale (FrP) []: Det er snart tre veker sidan regjeringa presenterte sitt forslag til endringar i oljeskatten. Sidan den gong har ein samla oljebransje, leverandørindustrien, NHO og LO praktisk talt slakta forslaget. Det ser likevel ikkje ut til å ha gjort nemneverdig inntrykk på regjeringa, som i dag gjev uttrykk for at dei er bekymra. Men det er ikkje bekymring som vert etterlyst, det er handling.

Investeringar i olje og gass bidreg til titusenvis av jobbar på sjøen og på land. No står investeringar på titals milliardar kroner i fare berre i 2020 og i 2021. Dette er investeringar som er så store at om regjeringa set i gang alt som var ferdig og klart til bygging av veg- og jernbaneprosjekt, alt som var planlagt av offentlege bygningar, og alt som er lett tilgjengeleg av vedlikehald i det norske samfunnet, vil ein ikkje vere i nærleiken av å kompensere for den aktiviteten som kan falle vekk i olje- og gassindustrien.

Det er alvor no. Arbeidsplassar står i fare. Verft kan gå over ende, store industrimiljø kan forvitre. Likevel flyttar altså ikkje regjeringa seg ein millimeter i spørsmålet om oljeskatt. Difor er mitt spørsmål til olje- og energiministeren: Ettersom det openbert sit så langt inne for regjeringa å gjere heilt nødvendige endringar og forbetringar i oljeskatten, kan statsråden nemne eitt enkelt tiltak, eller fleire samla, som er i stand til å kompensere for bortfallet i økonomien på fleire tiltals milliardar, som olje- og gassindustrien no varslar som ein konsekvens av regjeringa sitt forslag?

Statsråd Tina Bru []: Som jeg har sagt mange ganger tidligere i dag, deler jeg selvfølgelig denne bekymringen. Det er snakk om opptil 200 000 arbeidsplasser. Det er Norges viktigste og største næring.

Så er jeg på ingen måte enig i premisset som representanten her legger, om at vi ikke har flyttet oss en millimeter. Vi har faktisk kommet med et forslag til en midlertidig justering i skatteregimet på sokkelen som kan utløse opptil 100 mrd. kr i økt likviditet for selskapene. Det er ikke en eksakt blåkopi av det næringen selv ønsker, men det ligger muligheter her til å hjelpe selskapene med å fortsette planleggingen av prosjekter og å tilføre likviditet, som de var opptatt av å ha. For selskapene betyr tidlige fradrag masse. Det vil bedre en utrolig krevende situasjon.

Jeg tror jeg er nødt til å stille representanten det samme spørsmålet jeg stilte til en representant for Senterpartiet tidligere i dag: Ser representanten at det er behov for at dette er en avgrenset ordning – at den er målrettet og satt i en tidsramme – fordi vi på et eller annet tidspunkt skal tilbake til det normale systemet vårt? Hva er i så fall forslagene fra Fremskrittspartiet? Har de noen andre forslag enn det som er næringens eget forslag? Ser de det behovet?

Jeg er også opptatt av å understreke at jeg deler eksakt den bekymringen som representanten har. Jeg mener dette er utrolig viktig å få på plass. Jeg mener også at vi har levert en historisk pakke ved at vi nå går inn og justerer et skatteregime som det over tid har vært så viktig å ha forutsigbarhet i. Det mener jeg fortsatt at det er. Men det er behov for ekstraordinære tiltak nå, i en ekstraordinær situasjon.

Jon Georg Dale (FrP) []: Viss eg hadde hatt så lite svar på spørsmålet eg fekk, hadde nok eg òg prøvd å kontre med eit nytt spørsmål i staden for å forsøkje å svare. Men realiteten er at svaret bekreftar det vi allereie visste. Det finst ikkje eit einaste enkelttiltak eller tiltak samla som er i stand til å kompensere for bortfallet av etterspørselen som dette gjev økonomien. Det betyr at posisjonen til regjeringa kan gje oss eit hardare tilbakeslag i norsk økonomi enn nødvendig. Og det er styrt dit, det er det som er uforståeleg. Når regjeringa seier at dei vil ha folk tilbake i jobb i private bedrifter, veit vi at det er desse bedriftene som byggjer opp veldig mykje av kapitalmiljøa vi har i Noreg, som kan skape nye arbeidsplassar. Vi får ikkje det viss desse bedriftene går over ende. Verftsindustrien på Sunnmøre reddar seg ikkje sjølv. Arbeidarane i Egersund, på Stord og i Verdal treng unnsetning no. Då er spørsmålet: Kva har regjeringa tenkt å levere som faktisk gjev meir aktivitet for desse bedriftene?

Statsråd Tina Bru []: Igjen: Vi har levert et forslag som kan bety så mye som 100 mrd. kr til disse selskapene, som løfter prosjekter, og som igjen er det som utløser aktivitet. Det henger sammen; får man ikke investeringer i prosjekter, har man ikke fremdrift i prosjekter, blir det heller ikke aktivitet, og det blir heller ikke oppdrag til verftsindustrien. Det er snakk om opptil 100 mrd. kr i 2020 og 2021 for investeringer til senest 2024.

Jeg er helt enig i at dette er en kjempekrevende situasjon, og jeg deler fullt ut de bekymringene representanten har, men jeg synes det blir noe rart å påstå at dette på en måte ikke er noen ting – som er litt det representanten skaper et inntrykk av. Det er faktisk det. Men som jeg svarte på et tidligere spørsmål her, er vi en mindretallsregjering. Nå ligger denne pakken i Stortinget, og det er forhandlinger, så vidt jeg forstår. Her må representanten bidra med det han mener er de riktige løsningene. Jeg mener at vi her har svart på noe av det viktigste selskapene etterspurte, som nettopp var økt likviditet for å sikre aktivitet og fremdrift i prosjekter, som også krever en lav oljepris og er lønnsomme for landet på sikt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jon Georg Dale.

Jon Georg Dale (FrP) []: Det er bra at statsråden erkjenner at jobben med dette forslaget må gjerast i Stortinget ettersom regjeringa ikkje har gjort det. Det skal vi naturlegvis gjere.

Eg synest for så vidt det var ganske avslørande når partileiaren i regjeringspartiet Venstre i går gjekk ut i Dagbladet og åtvara andre parti mot å lytte til det ho kalla oljelobbyen – eller som vi andre kallar det: Noregs viktigaste industribedrifter. Aker, Equinor, Norsk Industri, NHO og andre som har skoa på, vert omtalte som ein oljelobby ein ikkje må høyre på når ein skal behandle dei viktigaste forslaga for å halde oppe aktiviteten i norsk industri i tida framover.

At ei borgarleg regjering omtalar dei viktigaste industribedriftene våre som lobby, er paradoksalt nok i seg sjølv, men når ein faktisk viser at ein ikkje tek på alvor dei signala som kjem, gjev det grunn til endå større bekymring. Spørsmålet er: Er statsråden einig i utsegnene til Venstre-leiaren, eller vil ho aktivt ta avstand frå å definere våre viktigaste industribedrifter som ein lobby?

Statsråd Tina Bru []: De jeg har lyttet til før vi kom med dette forslaget, er nettopp bedriftene. Man kan godt si at enhver gruppering som fremmer et synspunkt, er en slags lobby, men jeg ser ikke på det på den måten. Jeg mener at dette er viktige bedrifter. Vi har også snakket med organisasjoner, som f.eks. de innenfor fagbevegelsen, Norsk olje og gass, Norsk Industri osv. for å få innspill til denne pakken, Det er helt naturlig. Selvfølgelig er de opptatt av fremtiden til sine bedrifter og sine medlemmer, det skjønner jeg kjempegodt. Det er også det vi har forsøkt å gjøre ved å komme med et forslag for å komme i møte bekymringene de har. Selvfølgelig er det viktig å lytte til innspill fra det som er Norges viktigste og største næring.

Presidenten: Terje Halleland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Halleland (FrP) []: Gjennom 50 år har vi bygd opp en helt unik kompetanse og kunnskap innenfor petroleumsnæringen offshore. Det har gitt oss enorm verdiskaping og hundretusenvis av arbeidsplasser. Nå står vi ved et veiskille som kan få store konsekvenser for framtiden for denne næringen og for tusenvis av arbeidsplasser. Regjeringen har gjort mye for å utnytte næringens kompetanse til å få flere ben å stå på i tillegg til petroleum, noe som veldig ofte er omtalt som grønne investeringer. De mest kjente har kommet langt, bl.a. karbonfangst og -lagring og havvind.

Kan statsråden bekrefte at investeringer rundt disse nye næringene som karbonfangst og -lagring eller havvind, ikke på noen måte erstatter bortfallet av arbeidsplasser innen den tradisjonelle oljeindustrien?

Statsråd Tina Bru []: Ja, det tror jeg at jeg med rimelig stor sikkerhet kan bekrefte at de ikke gjør. De vil ikke erstatte dem, men er et veldig viktig tillegg og veldig viktig for det som skal skje fremover: Vi skal bygge noe nytt på skuldrene av det vi har bygd opp gjennom 50 år i Norge, og komme inn i en fremtid som også krever ny teknologi. Jeg er ganske stolt av at Norge på så mange områder går foran ved å fremme og være med på å utvikle teknologien som vi vet kommer til å være helt avgjørende for Europa og for verden for at vi skal kunne nå målene i Parisavtalen.

I all den tid Fremskrittspartiet satt i regjering og jeg hadde gleden av å samarbeide med Tord Lien, Terje Søviknes og Kjell-Børge Freiberg om karbonfangst og -lagring, gjorde vi enorme fremskritt. Det er kjempespennende, og det er viktig. Men nei, det vil ikke alene erstatte den viktige drivkraften som olje- og gassindustrien er.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går til ordinær spørretime.