Stortinget - Møte torsdag den 11. juni 2020

Dato: 11.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 327 S (2019–2020), jf. Dokument 7:1 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [10:39:31]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2019 (Innst. 327 S (2019–2020), jf. Dokument 7:1 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til talspersoner fra de øvrige partiene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Leirstein (uavh) [] (ordfører for saken): EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene i Norge. Hovedformålet med kontrollen er å påse at borgernes rettigheter ikke krenkes, og at lover og regler følges. EOS-utvalget skal påse at de hemmelige tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for sikkerhet.

I dette arbeidet kontrollerer EOS-utvalget bl.a. om Politiets sikkerhetstjenestes registrering av personer er i samsvar med loven, at E-tjenesten ikke bryter forbudet mot å overvåke norske personer som oppholder seg i Norge, og om saker om sikkerhetsklarering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling er behandlet på korrekt måte.

Jeg har i mitt innlegg lyst til å konsentrere meg om Politiets sikkerhetstjeneste. Det er her utvalget og komiteen har sine tydeligste merknader, og hvor man kommer med kritikk. Når det gjelder de øvrige tjenestene, viser jeg til komiteens merknader i innstillingen. Alle merknader er gitt av en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité.

La meg minne om at EOS-utvalget 5. desember 2019 avga en særskilt melding til Stortinget om PSTs ulovlige innhenting og lagring av opplysninger om flypassasjerer. Utvalget rettet skarp kritikk mot Politiets sikkerhetstjeneste for tjenestens innhenting av en stor mengde opplysninger om norske statsborgeres flyreiser. Utvalget mente at innhentingen har vært ulovlig fordi PST ikke har hatt rettslig grunnlag for den. Stortinget sluttet seg til denne kritikken.

I årsmeldingen vi nå har til behandling, har utvalget kritisert PST for å ha registrert stortingsrepresentanter kun på bakgrunn av at de var medlemmer av en vennskapsgruppe som gjør at de kan være utsatt for fremmed etterretning. Utvalget mener at PST utviste et klanderverdig skjønn ved å registrere stortingsrepresentantene. PST har opplyst til utvalget at de vil slette registreringene.

En samlet komité slutter seg til utvalgets kritikk av PST. Disse registreringer inn mot politiske miljøer vil ikke bare være et spørsmål om inngrep i den enkeltes rettsikkerhet, men kan få konsekvenser for hele samfunnet. Demokratiet hviler på den frie meningsdannelse og borgernes mulighet til å virke politisk. Tjenestens registreringer vil kunne ha en nedkjølende effekt på borgernes mulighet til å virke politisk. PST forsvarte sin registrering, men etter at utvalget tok opp registreringen, konkluderte PST med at de skulle slette denne registreringen. En samlet komité mener det er kritikkverdig at PST foretok denne registreringen av stortingsrepresentanter.

Denne saken viser igjen viktigheten av EOS-utvalgets arbeid og mandat. Komiteen forventer at PST heretter tar til etterretning den kritikken de har fått, og legger om sin praksis. Komiteen registrerer at EOS-utvalget har kommet med flere saker som har medført kritikk av PST, både saken om flypassasjerlister og nå sakene som er nevnt i EOS-utvalgets årsmelding for 2019.

Komiteen registrerer også at PST i disse sakene først har valgt å være uenig med utvalget for så å ende opp med å endre sin praksis. Komiteen ber regjeringen sørge for tydelige styringssignaler til PST om hva som er akseptabelt, med bakgrunn i nevnte saker.

Komiteen viser til at en journalist ble registrert av PST fordi han ble invitert på middag av en person som er tilknyttet fremmed etterretning. Selv om det var gått fem år uten nye opplysninger i saken, mente PST det var nødvendig å beholde registreringen siden personen fortsatt kunne være utsatt for fremmed etterretning. Utvalget var uenig i at PST hadde grunnlag for å beholde registreringen. PST har senere opplyst til utvalget at de vil slette den.

Komiteen har som avsluttende merknad til PST uttalt at det «på kort tid har vært framlagt to alvorlige saker, der PST har utvist klanderverdig skjønn i tjenesten og gjennom sin håndtering av EOS-utvalgets kontroll har bidratt til å skjerpe kritikken. Komiteen ber derfor utvalget ha et særlig fokus på PSTs skjønnsutøvelse i videre kontrollarbeid.»

Dette forventer jeg nå blir tatt hensyn til av PST, og at regjeringen og utvalget følger opp.

Det er en omfattende årsmelding fra EOS-utvalget for arbeidet i 2019. For å avslutte har jeg bare lyst til å si hva komiteen avslutningsvis skriver i sine merknader: «Komiteen er tilfreds med utvalgets tilnærming til dette, og vil rette en takk til EOS-utvalget for viktig og godt utført arbeid i beretningsperioden.»

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): La meg starte med å takke saksordføreren for et godt utført arbeid og for en god gjennomgang her. Jeg tar ordet egentlig bare for å understreke det saksordføreren sier om vår bekymring for at vi har flere saker som gjelder PST.

Tidlig i den nåværende komiteens arbeid, i denne stortingsperioden, startet det med en diskusjon mellom EOS-utvalget og PST om hvilken tilgang EOS-utvalget skulle ha til informasjon. Det som saksordføreren nevnte om den særskilte rapporten om registrering av flypassasjerer, som vi fikk til behandling, er riktig. Det hører med til den historien at det ikke var første gang det ble fremmet kritikk mot det, det hadde tidligere blitt kritisert av kontrollkomiteen uten at forholdet var rettet opp. Så kom altså den særskilte meldinga, og nå informasjon om registrering av stortingsrepresentanter. Jeg slutter meg fullt ut til det alvoret saksordføreren legger i den saken. Jeg vil si særlig fordi vi opplever at selv når EOS-utvalget tar kontakt, møter de motstand i PST; som i første omgang – som saksordføreren redegjorde for – faktisk forsvarer den feilpraktiseringen og noen ganger manglende lovhjemmel som har vært benyttet. Det er grunn til å understreke alvoret i det også overfor statsråden. Denne rapporten handler jo om Etterretningstjenesten, og der opplever vi ikke de samme problemene, men kanskje en noe mer proaktiv holdning til å være aktiv for å sørge for at en holder seg innenfor de lover og regler som gjelder. Det har jeg lyst til å understreke alvoret i. For vi trenger hemmelige tjenester i Norge, men da trenger vi absolutt at sinnelaget og kulturen i de organisasjonene er rettet inn på å ivareta det regelverket en skal håndtere, og at man sørger for å holde seg innenfor lover og regler i det arbeidet som utøves. Jeg vil altså så sterkt jeg kan, understreke en støtte til saksordførerens presentasjon av det.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Dette vert på mange måtar ei understreking av det saksordføraren sa. Eg vil takka han for eit utruleg bra arbeid og godt samarbeid i komiteen.

Det er alvorleg når EOS-utvalet må bruka så mykje krefter på ein del av desse sakene som dei gjer. Dei vert imøtegått i første runde, og må ta opp att sakene fleire gongar. EOS-utvalet har stadig fleire arbeidsoppgåver, både E-tenesta, PST og andre, og det trengst for at dei skal gjera sin del av jobben. Men dersom EOS-utvalet skal få gjera eit godt arbeid, er me faktisk avhengige av at det er eit godt og konstruktivt samarbeid med dei dei skal kontrollera, slik at dei slepp å bruka so mykje krefter på å endra ting dei meiner er feil. Eg meiner det er unødvendig bruk av ressursar når dei meir eller mindre må «krangla» med dei etatane dei skal følgja opp, før etatane aksepterer å endra praksisen sin. Det burde vera slik at ein klarte å gjera det fort og greitt. At det spesielt er PST som er påpeika her no, er fordi det er fleire saker som ligg, der ein verkelg har måtta brukt krefter for å behandla denne biten. So det er viktig at ein får presisert dette. Eg ventar at òg regjeringa tek grep her og syter for at EOS-utvalet får ein så effektiv måte som mogleg å handtera dette på .

Me har hatt fleire utfordringar i klareringssaker, som òg er nemnt i rapporten., Det viser seg at folk vert ulikt behandla, og det vert oppfatta som dei vert behandla på tilfeldige måtar med tanke på korleis det går med klareringssaker. Det kan ein ikkje akseptera i samfunnet framover. Difor er det viktig at ein får ein kultur der dei tenestene som EOS-utvalet skal følgja opp og kontrollera, er på ein slik måte at det kontrollarbeidet som trengst framover, vert effektivt og smidig.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Også jeg må slutte meg til takken til saksordføreren for veldig godt arbeid med denne meldingen. Det er gledelig at hele komiteen står sammen om viktige meldinger tilbake til EOS-tjenestene i landet.

Også jeg må understreke bekymringen som jeg og flere i komiteen har vært innom, for det er helt grunnleggende viktig for et demokrati og et åpent samfunn at vi kan stole på at ordensmakten følger de lover og regler som dette huset vedtar for disse tjenestene. Kontrollen med EOS-tjenestene i et åpent demokrati er ekstremt viktig, og derfor er det så bekymringsfullt når vi får stadig flere saker med en karakter av at PST ikke følger de lover og regler som vi setter, og at de strekker på hjemmelsgrunnlag og – ikke minst – ikke er imøtekommende overfor EOS-utvalget når EOS-utvalget først tar kontakt, retter kritikk mot tjenestene og gjør dem oppmerksom på feil.

Vi trenger disse tjenestene. De gjør en ekstremt viktig jobb. Men selv med den jobben og den innsatsen de gjør, blir det vanskeligere for oss å ha tillit til dem når slike saker kommer. Og tillit er en veldig viktig del av jobben som PST og de andre delene av disse tjenestene gjør.

Av denne meldingen har vi fått flere saker, men særlig saken om registrering av stortingsrepresentanter utelukkende på bakgrunn av medlemskap i vennskapsgrupper. Som saksordføreren sa, er ikke det bare et potensielt overtramp for de representantene det gjelder, det har også en potensielt nedkjølende effekt for hele samfunnet, og det er ganske alvorlig.

I tillegg, som også flere har vært innom, har vi for ikke lang tid siden lagt bak oss saken om den særskilte meldingen om systematisk ulovlig masseinnsamling og lagring av opplysninger om flypass. I den saken ble PST også offer for skjerpet kritikk fra EOS-utvalget, på grunn av måten PST møtte utvalget på. Det er det grunn til å advare mot. I det hele tatt påhviler det statsråden et stort ansvar for å se til at det ikke er en ukultur som er i ferd med å utvikle seg i tjenesten, og jeg håper derfor at statsråden i sitt innlegg vil gjøre rede for et aktivt arbeid overfor særlig PST, slik at vi kan være trygge på at vår tillit til en så viktig tjeneste ikke får nye brudd.

Statsråd Monica Mæland []: La meg innledningsvis slutte meg til kontroll- og konstitusjonskomiteens påpekning av viktigheten av EOS-utvalgets kontroll av våre etterretnings- og sikkerhetstjenester. EOS-utvalget sikrer legitimitet for tjenestene, noe som er en forutsetning for at de skal kunne utføre sine oppgaver.

Det er også i år presentert saker som viser berettigelsen av EOS-utvalget. EOS-utvalget har kritisert PST for å ha registrert stortingsrepresentanter på bakgrunn av medlemskap i en vennskapsgruppe. Det er viktig at PST opptrer innenfor de rammer for oppgaveutførelsen som er gitt av regjeringen og Stortinget. At PST har endret sin praksis når denne viser seg å ha vært feil, er uttrykk for at dette tas på alvor. Jeg registrerer at utvalget er tilfreds med at PST har lagt utvalgets vurdering til grunn for sin praksis.

Departementet vil i styringen av PST framover legge vekt på tjenestens skjønnsutøvelse, slik kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsetter i sin innstilling i saken. Departementet vil særlig fokusere på tjenestens internkontroll, bl.a. med bakgrunn i saken om flypassasjerlister. Det er viktig og i tråd med kontrolloven at tjenestene gis anledning til å uttale seg til utvalget om spørsmål som kan ende med kritikk. Slik dialog vil kunne bidra til at sakene blir godt opplyst. Jeg forutsetter selvsagt at tjenesten lojalt følger opp EOS-utvalgets avsluttende merknader i saken. Jeg skal også følge det opp i min dialog med PST.

Jeg er tilfreds med at EOS-utvalget konkluderte med at det har vært en positiv utvikling i kvaliteten på gjennomføringen av sikkerhetssamtalene i NSM, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og FSA, Forsvarets sikkerhetsavdeling. Slike samtaler er viktige i vurderingen av om personer er skikket til å behandle sikkerhetsgradert informasjon – informasjon som potensielt kan brukes av uvedkommende til å gjøre stor skade på det norske samfunnet og forholdet til våre allierte.

Det er viktig at personvern og rettssikkerhet blir ivaretatt i klareringssaker, og EOS-utvalgets funn må følges opp på en god måte. Jeg vil i etatsstyringen av NSM følge opp behovet for en bedre og jevnere kvalitet på sikkerhetssamtalene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Takk for innlegget fra statsråden. Jeg har lyst å følge opp på ett punkt. Det er riktig at kritikken er samstemt om den realiteten at det har vært en registrering, i dette tilfellet av stortingsrepresentanter. Men som statsråden sikkert har fått med seg, bærer innstillingen preg av at det er en samstemt komité som først og fremst er bekymret for at det kan se ut som om det fra PST er en kultur for å protestere mot de anmerkningene som kommer fra EOS-utvalget. Jeg vil gjerne invitere statsråden til å reflektere litt rundt det. Ser statsråden at det er grunn til å passe på at det ikke skjer en utvikling av ukultur når det kommer til å tøye regelverket?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg håper at det ikke har vært en kultur for å tøye regelverket, men vi har noen saker som viser at man har forstått regelverket ulikt. Så er det viktig at vi og PST forholder oss til EOS-utvalgets kritikk og rydder opp i de forholdene, slik at dette utøves i tråd med det som har vært Stortingets intensjon. Skulle PST ha behov for nye verktøy eller nye hjemler, skal vi presentere det for Stortinget, og så er det Stortinget som tar den beslutningen.

Jeg skal være veldig forsiktig med å si hvordan ting har vært, men i min dialog med PST etter at jeg kom til Justis- og beredskapsdepartementet, har dette vært et tema – det å ha en god dialog. Det er viktig at PST får uttale seg i saker som kan ende med kritikk. Det er ikke for å protestere, men for å forklare og opplyse saken. Men vi må forholde oss til den kritikken som kommer. Mitt inntrykk, basert på veldig kort tid, er at dialogen er god, og at PST tar den kritikken på alvor.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg mente først og fremst å fokusere på det faktum at PST i de to siste store sakene vi har hatt, i utgangspunktet har forsvart den handlingen som det er grunnlag for kritikk av. Jeg vil minne om – selv om det var før denne statsrådens tid – rapporten som handlet om overvåking av flypassasjerer. I den forbindelse fikk vi greie på av EOS-utvalget at de hadde problemer med å få tilgang til de fakta som skulle ligge til grunn for vurderingen av den jobben som ble gjort. Etter det kommer det altså en ny sak, om registrering av stortingsrepresentanter, der PST i utgangspunktet er uenig i den forståelsen EOS-utvalget har. Det er det jeg lurer på om statsråden ser at det er grunn til å ha en spesiell oppmerksomhet på, nå når hun har fått ansvaret for PST.

Statsråd Monica Mæland []: De sakene er litt forskjellige, vil jeg si. Det er riktig at PST i begge sakene forsvarer sin framgangsmåte. Det er kanskje ikke så rart, for de gjør jo en jobb som de mener er i tråd med den praksis og de lover og regler vi har. Men det skal ikke være vanskelig å komme i dialog og å få informasjon. Den dialogen må bedres, og dette har vært et tema i min dialog med PST. Mitt inntrykk er at dette tar de på alvor, og at de bestreber seg på det.

Når det gjelder registrering av stortingsrepresentanter, har jeg lyst å si at PST er veldig tydelige på at de erfarer at fremmede makter er opptatt av representanter som er med i vennskapsgrupper. Og det er viktig at PST kan gi råd og veiledning til representantene, men det skal ikke skje ved registrering. Det skal skje på en annen og trygg måte. Det må PST ta inn over seg, og det har de endret på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: I dag er det faktisk en viktig dag for EOS-tjenestene. EOS-utvalgets årsmelding behandles i Stortinget, og det samme skal den nye etterretningstjenesteloven. Vi er avhengig av gode etterretnings- og sikkerhetstjenester for å kunne leve i et trygt samfunn. Men: Dette arbeidet må utføres i tråd med våre rettsstatlige prinsipper. For å lykkes med dette må to sentrale mekanismer være på plass, nemlig et godt rettslig rammeverk og uavhengig kontroll. Den nye etterretningstjenesteloven og EOS-utvalgets årsmelding er kjerneeksempler her.

Det er riktig som EOS-utvalget skriver i sin årsmelding, at vi i forarbeidene til ny etterretningstjenestelov viser til og understreker utvalgets sentrale rolle i kontrollen av E-tjenestens virksomhet. Søker man på begrepet EOS-utvalget i lovproposisjonen, får man 272 treff. Utvalget oppfatter at vi i lovarbeidet viser til dem som en sikringsmekanisme. Det er et bilde jeg har lyst til å nyansere litt.

På den ene siden kan man kalle utvalget en «sikringsmekanisme» fordi de basert på de legitime skjermingsbehovene som gjelder for EOS-tjenestene, kontrollerer tjenestene på samfunnets vegne. Sånn sett er det viktig at vi har tillit både til at forholdene legges til rette for en god kontroll, og til at kontrollen utøves godt. Samtidig er jeg helt enig i at utvalget aldri kan garantere for at feil eller kritikkverdige forhold kan skje i tjenesten. Det er forvaltningens ansvar. Men utvalget spiller også her en viktig rolle, for selv om kontrollen som utøves i utgangspunktet er stikkprøvebasert, har den også en meget viktig disiplinerende funksjon i tjenestens daglige arbeid.

EOS-utvalget kritiserer i sin årsmelding E-tjenesten for at tjenesten har unnlatt å informere om et verktøy for sammenstilling av informasjon om tjenestens kontraterrorarbeid. Sammenstillingsverktøyet inkluderer informasjon om norske fremmedkrigere. Utvalget uttaler at det ikke kan føre reell kontroll med tjenestens behandling av opplysninger om nordmenn dersom ikke utvalget kjenner til alle systemer, registre og verktøy der slike opplysninger behandles. Jeg tar kritikken på høyeste alvor. Etterretningstjenesten skal bringe til veie alt som kan ha betydning for EOS-utvalgets kontroll. Dette omfatter å opplyse om nye former for aktivitet innenfor utvalgets kontroll.

Utvalget har i brev til departementet og i årsmeldingen løftet spørsmålet om døde menneskers personvern. Utvalget mener gode grunner taler for at døde mennesker bør være underlagt personopplysningsvernet etter lov om Etterretningstjenesten, på samme måte som etter politiregisterloven. Vi har vurdert problemstillingen i arbeidet med ny etterretningstjenestelov. Etter vår vurdering gjør ikke de hensyn som begrunner vernet av døde personers personopplysninger i politiregisterloven, særlig hensynet til avdødes ettermæle, seg gjeldende for E-tjenestens virksomhet i samme grad. E-tjenesten har ingen oppgaver knyttet til straffeforfølgning, og bare en snever krets vil være kjent med opplysninger som behandles. I all hovedsak vil dette dessuten gjelde personopplysninger til utenlandske borgere.

Avslutningsvis: EOS-utvalget vil få nye oppgaver i og med den nye etterretningstjenesteloven. Lovforslaget bygger på en forutsetning om at utvalget må tildeles ressurser for å settes i stand til å løse denne oppgaven. Vi har i lovproposisjonen lagt utvalgets egne beregninger til grunn, og jeg vil benytte sjansen til å understreke viktigheten av at Stortinget følger opp dette i sine budsjetter for utvalget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel