Stortinget - Møte torsdag den 5. desember 2019

Dato: 05.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 66 S (2019–2020), jf. Dokument 8:5 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 6 [20:02:13]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Maria Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om å endre tidspunktet som legges til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptagelsessaker, fra å være tidspunktet for den skadevoldende handlingen til tidspunktet for domfellelsen, og om å gi regelverksendringene tilbakevirkende kraft (Innst. 66 S (2019–2020), jf. Dokument 8:5 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Det blir 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det, innenfor den fordelte taletid, bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil også begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid og rask framdrift i saken og ikke minst takke vår eminente komitésekretær, som henger med i svingene.

Vi behandler i dag et forslag om å endre tidspunktet som legges til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptakelsessaker, fra å være tidspunktet for den skadevoldende handlingen til tidspunktet for domfellelsen, og om å gi regelverksendringene tilbakevirkende kraft. Komiteen har vist til at straffesaker kan gjenopptas etter beslutning fra gjenopptakelseskommisjonen. En rekke slike saker har blitt gjenopptatt siden kommisjonen startet sitt arbeid i 2004. De aller fleste av disse sakene har endt til gunst for tiltalte. Kun én sak har endt til ugunst for tiltalte, den såkalte Kristin-saken, der tiltalte ble dømt for drapet på Kristin Juel Johannessen i 1999.

Dom i denne saken falt i 2016, hele 17 år etter hendelsen. I denne saken ble gjerningsmannen dømt til å betale erstatning til offerets foreldre. Imidlertid avslo Kontoret for voldsoffererstatning kravet, med henvisning til voldsoffererstatningsloven § 19, som slår fast at lovens kapittel 2, om utmåling av voldsoffererstatning, ikke kommer til anvendelse for straffbare handlinger som har funnet sted før lovens ikrafttredelse. Dette medførte at det avgjørende i Kristin-saken ble tidspunktet for når den straffbare handlingen hadde funnet sted, ikke tidspunktet for domfellelsen. Kristins foreldre fikk dermed ikke erstatning, selv om retten slo fast at de hadde krav på det.

Forslagsstillerne har i begrunnelsen for forslaget vist til at Kristin-saken reiser prinsipielle spørsmål. De har vist til at det framstår som sterkt urimelig og ikke i tråd med grunnlaget for ordningen med voldsoffererstatning. På denne bakgrunn har Arbeiderpartiet foreslått endringer i reglene om voldsoffererstatning og å gi disse reglene tilbakevirkende kraft – som er det forslaget vi her behandler.

Justiskomiteen ba i oktober om ministerens vurdering av dette forslaget, og justis- og innvandringsministeren skrev i brev til komiteen at de arbeider med oppfølgingen av NOU 2016: 9, Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning. Ministeren skriver videre at departementet ser på en rekke problemstillinger, herunder anmodningen fra Stortinget i 2018 om å be regjeringen følge opp NOU-en og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å endre regelverket på nettopp dette feltet. Arbeidet med å få i stand regelverksendringer som sikrer voldsofre i eldre saker og gjenopptakelsessaker, er altså et arbeid som regjeringen er i gang med, og ministeren understreker også til komiteen at regjeringen tar sikte på å legge forslag om ny lov om voldsoffererstatning fram for Stortinget allerede neste år.

Dette er det jeg vil si som saksordfører. Jeg vil også legge til noen flere betraktninger, og det er at vi i regjeringspartiene er veldig glad for at ministeren forsikrer oss om at regjeringen vil ivareta dette og sørge for en god ivaretakelse av offeret. Det er et viktig prinsipp, ikke minst for oss i Fremskrittspartiet, at man alltid skal stå på offerets side i denne typen prinsipielle saker.

Derfor fremmet også Fremskrittspartiet i 2012 forslag om å be regjeringen endre nettopp dette, og om at denne endringen skulle gå ut på å gi alle voldsofre krav på inntil 60 G i erstatning. På det tidspunktet fikk ikke forslaget flertall.

Med utgangspunkt i dette er vi fra regjeringspartiene veldig glad for at regjeringen følger opp og sier at den skal se på lovendringer. Vi er utålmodige, vi ønsker å få på plass et regelverk raskt, og vi er derfor takknemlige for at justis- og innvandringsministeren nå sier at dette vil bli fulgt opp i løpet av 2020.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Himanshu Gulati (FrP) []: Ja, takk for påminnelsen! Jeg tar opp mindretallsforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han refererte til.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Nok en gang har vi til behandling en sak Arbeiderpartiet, og særlig Lene Vågslid, har kjempet utrettelig for – en sak hvor urett må rettes opp.

Saken er for vår del prinsipiell, selv om vi alle vet at den per i dag gjelder én familie i Norge. Den berører direkte saken om erstatning til Kristin Juel Johannessens foreldre, som fikk sin datter drept i 1999 – en erstatning lagmannsretten tilkjente foreldrene da gjerningsmannen ble dømt til 13 års fengsel i 2016, 17 år etter drapet. Som alle her godt vet, er dette en erstatning de allikevel ikke vil få utbetalt, med mindre vi som sitter i denne sal, vil endre regelverket. Derfor må regelverket endres. Dette er uverdig.

Det er tre år siden vi fremmet denne saken, og tredje gang forslaget fremmes, er begrunnelsen den samme. Det er rett og slett sterkt urimelig, og ikke i tråd med grunnlaget for ordningen med voldsoffererstatning, at mennesker som har blitt offer for svikt i politiets arbeid, og som har måttet vente i årevis for å få en avklaring og domfellelse i sin datters drapssak, skal frarøves muligheten til å få utbetalt de pengene retten har tilkjent dem, fordi regelverket om voldsoffererstatning ikke er tilpasset gjenopptakelsessakene.

Saken er etter vår mening også i strid med den alminnelige rettsfølelsen. I tillegg til Arbeiderpartiet vil SV og Senterpartiet støtte forslaget som skal sørge for å rette opp uretten mot ofres foreldre.

Som sagt har denne saken en lang historie, slik også behandlingen av den har. Regjeringspartiene har ikke vært uten forståelse, og Kristelig Folkeparti, ved nåværende leder Kjell Ingolf Ropstad, riktignok før Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering, takket forslagsstillerne og erklærte fra denne talerstol at man var enig i at vi ikke kunne ha et system som gir urettferdige konsekvenser. På tross av disse ord vil ikke Kristelig Folkeparti støtte forslaget, men har fremmet et eget, som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker.»

Det fikk flertall.

I denne saken mener flertallet fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet at det er sterkt kritikkverdig at regjeringspartiene ikke følger opp egne lovnader og uttalelser gitt i forbindelse med tidligere behandling av saken. Selv om de tidligere har sagt seg enig i at avvisning av erstatning til offerets foreldre ikke er et rimelig utfall, har de likevel ikke sørget for at regjeringen gjør de endringene som er nødvendige.

Det kravet man har på erstatning, blir kun teoretisk med dagens ordning. Fordi man ikke får det utbetalt, er det svært uheldig og framstår ikke i tråd med hensikten bak regelverket. At det ikke skal være anledning til å utbetale den voldsoffererstatningen som retten har tilkjent i gjenopptakelsessaker, framstår som en problemstilling lovgiver ikke har tenkt over. Her står vi overfor et hull i regelverket som må tettes igjen. Dette vil kun gjelde et fåtall saker – kun gjenopprettelsessaker som har fått et resultat til ugunst for tiltalte. Det at regelverket gis tilbakevirkende kraft, vil kun ha betydning for én sak.

Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener fremdeles at denne uretten må rettes opp nå, og viser til innstillingen.

Det er positivt at regjeringspartiene nå fremmer forslag om at ny lov skal komme til neste år, men det har tatt for lang tid, og det blir ikke bedre av den grunn. Det er ikke nok. Arbeiderpartiet har derfor fremmet et løst forslag vi håper kan få tilslutning og på denne måten sørge for at gjenopptakelsessaker er med. I tillegg er det viktig for Arbeiderpartiet å befeste tidspunktet. Forslaget har følgende ordlyd:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lov om voldsoffererstatning som sikrer at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker, og legger denne frem for Stortinget i løpet av våren 2020.»

Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Maria Aasen-Svensrud har tatt opp det forslaget hun refererte.

Jenny Klinge (Sp) []: Først takk til saksordføraren for eit godt arbeid med saka. Vi i Senterpartiet støttar framlegget i representantforslaget vi handsamar i dag. Vi har tidlegare støtta eit likelydande framlegg. Komiteen synest å vere einig i at dagens regelverk ikkje er godt nok tilpassa gjenopptakingssaker, og at dette må rettast opp.

Eg har forståing for at det har vore tidkrevjande for departementet å utarbeide eit framlegg til ny lov om valdsoffererstatning. Det er mange ulike problemstillingar departementet må ta stilling til. No begynner det likevel å ta for lang tid før framlegget kjem, og eg meiner det er nødvendig å leggje meir press på regjeringa i saka.

Når det er sagt, er eg positiv til utsegnene frå regjeringspartia om at vi kan forvente at ei ny lov om valdsoffererstatning blir lagt fram for Stortinget i løpet av 2020. Eg meiner likevel at vi må kunne gå lenger enn det representantane frå Høgre og Framstegspartiet vil. Det bør kome tydeleg fram av Stortingets vedtak i dag at framlegget om ny lov om valdsoffererstatning skal sikre at valdsoffererstatninga omfattar valdsoffer frå eldre saker og gjenopptakingssaker. Eg viser til innlegget frå representanten Aasen-Svensrud, som grunngjev dette godt.

Senterpartiet støttar det lause framlegget frå Arbeidarpartiet.

Petter Eide (SV) []: Vi hadde en debatt tidligere i dag hvor talerstolen omtrent tok fyr. Det skjer ikke nå, for jeg tror faktisk vi er ganske enige om veldig mye. Det er noen mindre uenigheter.

Voldsoffererstatningen er faktisk en veldig vakker ordning i vår velferdsstat. Vi er alle sammen enige om at de som blir utsatt for vold, har krav på en eller annen form for erstatning. En perle er det, og de fleste land i verden har ikke slike gode ordninger for dette. Gjennom en voldsoffererstatningssak aksepterer vi faktisk at fellesskapet har et ansvar for enkeltindividet, selv om fellesskapet selvfølgelig ikke har ansvar for den hendelsen som skjedde. Vi aksepterer også gjennom dette at vi har et ansvar for å beskytte enkeltindivider mot vold, og vi tar da ansvar for det. Jo mer vi forebygger mot vold, jo mindre voldsoffererstatning vil det bli å betale.

Det er en kjempefin og flott ordning. Nå skal vi ikke behandle selve ordningen her, men jeg tror vi skal minne oss på at dette er en ordning som vi ikke nødvendigvis må ta for gitt, at vi også bruker denne debatten til å minne oss på hvor fint dette egentlig er.

Vi behandler altså tidspunktet for når vi skal beregne selve voldsoffererstatningen. Vi ønsker at reglene skal justeres slik at ordningen skal gjelde for alle, uansett tidspunkt. Det skal ikke være sånn at tidspunktet beregnes på en slik måte at de som ut fra prinsippet om voldsoffererstatning har rett på det, faller utenfor – slik det er nå, slik det er i eksemplet som blir hentet fram.

For meg er dette en veldig enkel sak å ta stilling til. Jeg hører også at det ikke er veldig store motforestillinger mot å gjøre endringer på dette. Vi debatterer dette i Stortinget i all hovedsak for å tette et hull i en ordning hvor vi har avdekket noen svakheter. På det prinsipielle er vi enig, og vi ber om at regjeringen setter fortgang i å få ryddet opp i dette, slik at dette blir tettet på en best mulig måte.

SV kommer til å støtte også det løse forslaget som Arbeiderpartiet har framsatt i dag – så er det meldt inn.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Saken vi behandler her i dag, er viktig, svært viktig, for dem det gjelder. Jeg vil derfor starte med å takke forslagsstillerne for at de har løftet denne saken opp på ny. Kristelig Folkeparti har hatt et engasjement i denne saken, og vi er i utgangspunktet enig med forslagsstillerne i saken, men i dag stiller vi oss bak regjeringspartienes forslag til løsning. Vi opplever at dette forslaget ivaretar Kristelig Folkepartis intensjon om en grundig og god saksbehandling av saken og viktigheten, slik at vi får framlagt et lovforslag, tidfestet til 2020.

Når vi oppdager at et system gir urettferdige konsekvenser, er det en av våre fremste oppgaver som lovgivere å sørge for at det blir ordnet. Derfor tok Kristelig Folkeparti initiativ til å starte arbeidet med denne endringen i denne loven allerede i behandlingen av NOU 2016: 9, og vi er glad for at regjeringen nå følger opp forslaget i et helhetlig arbeid knyttet til en rettferdig og forutsigbar voldsskadeerstatning.

I en så viktig sak er det helt avgjørende for dem det gjelder, at vi har en grundig gjennomgang av lovverket. Når det blir lagt fram forslag til endringer, må vi sikre at vi har fått vurdert om det er flere tilfeller som skal ses i sammenheng. Det er viktig for å sikre at tilfeller ikke blir utelatt. Kristelig Folkeparti mener loven må endres slik at tidspunktet for når man har rett på voldsoffererstatning, endres fra handlingstidspunkt til domstidspunkt.

Vi mener også at regjeringen må vurdere om andre tilfeller bør innlemmes i ordningen. Kristelig Folkeparti er ikke imot forslaget fra forslagsstillerne, men vi er for å ta det i en større sammenheng. Jeg har møtt pårørende i slike saker, og det gir sterke inntrykk. Derfor er det viktig at vi her gjør et grundig arbeid.

Vi har fått et tydelig signal i statsrådens svarbrev, som sier at departementet følger opp Kristelig Folkepartis anmodningsforslag fra 2018 og hvordan det nå kan imøtekommes i ny lov. Dette skal gjøres i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9, Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning. Det er viktig for oss å si at Kristelig Folkeparti også er opptatt av å få tilbake en løsning som sikrer likebehandling, og et klart regelverk som legger til rette for effektiv saksbehandling og avgjørelser av høy kvalitet. Derfor ser vi fram til et grundig beslutningsgrunnlag når vi får framlagt forslag til ny lov allerede til neste år.

I arbeidet med lov om voldsoffererstatning er det videre viktig å få på plass et regelverk som er tilpasset gjenopptagelsessaker. Ofre i slike saker må få utbetalt den voldsoffererstatningen retten mener de har krav på. Det er en stor forskjell på det å ha en reell mulighet for erstatning og det å ha et teoretisk krav, slik man kan si at ordningen fungerer i dag.

Kristelig Folkeparti vil signalisere her fra Stortinget at vi forventer at dette arbeidet får prioritet i departementet. Kristelig Folkeparti ser derfor fram til at Justis- og beredskapsdepartementet kommer tilbake til Stortinget i 2020 med et forslag til ny lov om voldsoffererstatning. Så vil jeg legge til at også nevnte enkeltsak forutsetter vi fra Kristelig Folkepartis side at blir innlemmet i den nye ordningen.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Dette er en viktig sak, og jeg har stor forståelse for at det for dem det berører, er svært viktig å ha et tempo i saken. Flertallet i justiskomiteen fremmer nå på nytt et forslag om å be regjeringen foreslå nødvendige endringer i voldsoffererstatningsloven og forskriften, slik at tidspunktet som legges til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptakelsessaker, går fra å være tidspunktet for den skadevoldende handling til tidspunktet for en domfellelse av skadevolder.

Som komiteen peker på, vedtok Stortinget to anmodninger til regjeringen 10. april 2018. Regjeringen ble der bedt om å sikre at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker, og at dette skulle gjøres i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9, Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning. Jeg mener at det nettopp er her dette arbeidet hører hjemme.

Jeg registrerer at et flertall i komiteen ikke er fornøyd med oppfølgingen av anmodningsvedtakene, men det har vært og er viktig at vi ser på hele voldsoffererstatningsordningen og hvordan den bør innrettes. Bakgrunnen for det er at voldsoffererstatningsloven er komplisert. Den er vanskelig tilgjengelig, og vi er nettopp derfor nødt til å ta et helhetlig grep for å sikre en mer treffsikker, effektiv og ikke minst forutsigbar ordning. Det er en rekke endringer og en rekke endringer i satser. Det viser at denne ordningen trenger å bli mer forutsigbar. En av grunnene til at vi står med denne saken nå, er at det har vært mange forskjellige satser opp gjennom tidene.

I tillegg til NOU-en fra 2016 har departementet innhentet en omfattende kvalitativ kartlegging av ordningen og en kvalitativ analyse som tar for seg virkningen av voldsoffererstatning, med brukere og samfunnseffekter i fokus. Regjeringen tar nå sikte på å legge fram en ny lov om erstatning fra staten for Stortinget i 2020. Som nevnt i mitt brev til justiskomiteen er målet at arbeidet som nå legges ned, vil resultere i et forslag som sikrer likebehandling, effektiv saksbehandling og et klart og enkelt regelverk, herunder også et forslag om hvordan anmodningene fra Stortinget i 2018 kan imøtekommes.

Det er altså ikke en politisk uenighet vi står igjen med. Det det egentlig koker ned til etter denne dagen, er når lovforslaget skal fremmes. Er det i løpet av våren 2020, eller er det i løpet av 2020? Jeg tror det av og til kan være lurt å ta seg den lille tiden det tar å kvalitetssikre loven – for dette skal være en god lov, det skal være en lov som fungerer for alle – og at vi da forhåpentligvis slipper å komme tilbake igjen til Stortinget for å korrigere loven fordi den får uheldige utslag. Derfor kan jeg ikke love at jeg greier å få loven ferdig før våren 2020, men det skal ikke herske noen tvil: Denne saken kommer til å bli prioritert i departementet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Er statsråden enig med Arbeiderpartiet i at denne saken er et grelt eksempel på urett som bør rettes opp?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Vi mener jo at vi skal følge opp anmodningsvedtaket, og at vi kommer til Stortinget med de endringene som er nødvendige for å gjøre det. Men vi må samtidig se på at når vi innfører ett tidspunkt, skjæringstidspunktet, for når voldsoffererstatning skal utbetales i gjenopptakingstilfeller, må vi også se på om det da blir prinsipielt viktig å gjøre det i alle typer saker. Så det er mer der problemstillingene har stått for departementets arbeid. Vi er fullstendig klar over at denne enkeltsaken har gitt et urimelig resultat for den familien.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: For to år siden ble det sagt fra Høyre og Fremskrittspartiet at oppfølgingen av NOU-en skulle gå raskt, og at denne saken skulle prioriteres. Mener statsråden at to år er «raskt»?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Lovsaker tar tid. Dette er viktig, og det er store lovsaker. Her har det vært en NOU på over 186 sider som har reist mange prinsipielle problemstillinger. Det er mange ting her som skal avklares. Det er mange viktige ting her for brukerne som skal avklares. Det handler bl.a. om retten til advokat, hvordan man skal gjøre det når det f.eks. er to voldsmenn som sammen har blitt dømt for samme beløp, hvor den ene kan betale og den andre ikke kan betale. Det er så mange sånne typer problemstillinger. Jeg mener at de som har blitt utsatt for vold, fortjener å få en ordentlig og god voldsoffererstatningslov nå, som er basert på gode og gjennomtenkte tanker. Det er nettopp derfor man har fått en NOU, for å kunne ha et godt grunnlag for en sånn type lovarbeid, og da tar det av og til litt tid.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg har respekt for at det tar tid, men jeg opplever jo da at statsråden ikke vil anbefale sine samarbeidspartier og sitt eget parti å støtte Arbeiderpartiets løse forslag om at ny lov må komme før sommeren 2020, og at en må sikre gjenopptakelsessakene, slik vedtaket sier. Likevel hadde det nå vært fint om vi kunne få en begrunnelse for hvorfor dette ikke er mulig.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Som jeg sa fra talerstolen nå nettopp, kan det av og til være greit å bruke den tiden man trenger, til å kvalitetssikre, og at man er sikker på at man faktisk greier å treffe på en riktig måte, slik at man ikke må komme tilbake til Stortinget med uforutsette problemstillinger som dukket opp fordi man skulle skynde seg og lage ferdig en lov. Lovarbeid tar lang tid, og denne salen har jo mange ganger vært vitne til at hvis man skynder seg for mye, kan det oppstå uforutsette problemstillinger som man ikke tenkte over.

Jeg tror dette kommer til å bli en veldig god lov for dem som er så uheldige å være utsatt for vold, og jeg tror det blir en lov som kan ha et varig stempel, og det er det vi søker. Derfor kan jeg ikke stå her og love at den skal være ferdig våren 2020, men jeg skal love at den blir ferdig i løpet av 2020.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel