Stortinget - Møte tirsdag den 17. desember 2019

Dato: 17.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 111 S (2019–2020), jf. Dokument 8:155 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 30 [10:55:51]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siri Gåsemyr Staalesen, Espen Barth Eide, Eirik Sivertsen, Stein Erik Lauvås og Masud Gharahkhani om stans av Statsbyggs planlagte salg av øyene i indre Oslofjord (Innst. 111 S (2019–2020), jf. Dokument 8:155 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet forslag fra de nevnte representantene som omhandler stans av Statsbyggs planlagte salg av øyene i indre Oslofjord. Det fremmes et forslag til vedtak fra et komitéflertall som består av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Ordlyden er:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som er interessante med hensyn til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie, og utarbeide en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas.»

Komiteen har mottatt en vurdering av forslagene fra statsråden, og der forklares det bl.a. at siden det ikke foreligger et konkret statlig behov for de øyene som omtales, og det heller ikke er andre statlige virksomheter som ønsker å overta forvalteransvaret, ble Statsbygg gitt fullmakt til å gå i dialog med Oslo kommune om salg av øyene. Dette gjelder da Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Heggholmen. Som kjent ønsker ikke Oslo kommune i denne omgang å kjøpe øyene.

En samlet komité mener at det er viktig å beholde øyene i offentlig eierskap, enten det er hos staten eller hos Oslo kommune, dersom det kan inngås en overtakelsesavtale med kommunen.

Senterpartiet mener at det er fornuftig å få gjort en kartlegging over eiendommer som faller utenfor Statsbyggs hovedformål, og som man derfor vurderer å selge. Vi ønsker også å understreke at det er viktig at denne typen eiendommer forblir i offentlig eierskap, og gjennom det sikre at de er allment tilgjengelig.

Med det ønsker jeg å anbefale komiteens tilråding i saken.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Det var med stor glede vi kunne lese at statsråden tok til fornuft og sa klart og tydelig det hun åpenbart lenge hadde tenkt å si, nemlig at øyene i indre Oslofjord ikke skulle avhendes til markedspris, slik tilbudet lød til Oslo kommune da Statsbygg gikk i forhandlinger med Oslo kommune. Men det må være lov å påpeke at statsråden kunne vært tydeligere tidligere, slik at uroen rundt salg av øyene ikke trengte å skape støy i Oslo.

Vi som bor i Oslo, har lite tilgang til areal langs kysten vår sammenlignet med andre kystkommuner. Når Statsbygg går i dialog med Oslo kommune med utgangspunkt i å selge øyene til markedspris, er det

  1. ikke rart at Oslo kommune ikke vil kjøpe

  2. rart at statsråden ikke så denne uroen komme og derfor ga Statsbygg et annet mandat enn å selge øyene til markedspris i utgangspunktet

Som statsråd må det være lov å bruke hodet og ikke bare kalkulatoren.

Det var fint at statsråden våknet da vi varslet at vi i Oslo ikke finner oss i å miste tilgang til friareal. Men statsråden kunne altså avklart dette tidligere, f.eks. allerede da Statsbygg sa at de måtte gå tilbake til statsråden for å drøfte veien videre. Vi var utålmodige og sa med vårt forslag klart og tydelig fra. Jeg synes det er flott at responsen kom så kjapt, ja, allerede på morgenkvisten før vi rakk å fremme det varslede forslaget.

Det er viktig at denne typen statlige eiendommer forblir i offentlig eie og dermed er allment tilgjengelige. Derfor ønsker vi at regjeringen lager en oversikt over eiendommer som vurderes solgt, først og fremst for å sikre systematisk arbeid for hvordan allemannsretten og/eller verdien av slike eiendommer best ivaretas.

Mari Holm Lønseth (H) []: Allemannsretten står sterkt i Norge. Den skal vi ta vare på, og vi skal legge til rette for at alle kan få oppleve både natur og friluftsliv. Staten er en stor eiendomsbesitter med mange ulike typer eiendommer og eier dem bl.a. gjennom Statsbygg. For å sørge for at eiendommene staten eier, til enhver tid er tilpasset de behovene staten har, gjøres det løpende vurderinger av om eiendommene bør selges. Er det ikke lenger behov for å ha eiendommene i statlig eie, kan man også redusere ressursene brukt til forvaltning av eiendommene, og salgsinntektene kan man bruke til andre, mer prioriterte, formål. Dersom det er snakk om å selge eiendommer som er friområder, friluftsområder eller har kulturhistoriske verdier, vil også hensynet til allmennhetens interesser bli vurdert før salg, også ved vurderingen av hvem som kan være en aktuell kjøper av eiendommene. For mange eiendommer kan kommunene være en vel så god eier som staten for å sikre allmennhetens interesser.

Når det gjelder øyene i indre Oslofjord, kunne de ha vært forvaltet på en vel så god måte av Oslo kommune, som også forvalter noen av de andre øyene. Men jeg registrerer også at Oslo kommune ikke har hatt noe ønske om å overta dem. Da det var klart at Oslo kommune ikke ville kjøpe dem, understreket regjeringen i media at det ikke var aktuelt å selge dem til andre.

Jeg er litt overrasket over denne saken, for det har aldri vært planlagt å selge disse øyene til private aktører, slik som Arbeiderpartiet har forsøkt å framstille det i representantforslaget. Før Arbeiderpartiet gikk opp på denne talerstolen og fremmet representantforslaget, kunne man allerede lese i Dagens Næringsliv at det ikke var aktuelt å selge øyene til andre enn Oslo kommune. Dette forslaget tror jeg derfor hører hjemme i kategorien «gode ideer som burde vært sjekket litt nærmere».

Det andre forslaget i saken dreier seg om å gjøre en helhetlig gjennomgang av alle statens eiendommer som skal selges. Denne oppgaven gjøres allerede løpende, og derfor mener vi det ikke er behov for en slik helhetlig gjennomgang. Den rørende omsorgen som vi bare for noen få uker siden bl.a. kunne se fra Senterpartiet, som ville ha et mindre statlig byråkrati, blir ganske hul når man også prøver å pålegge departementene og etatene å gjøre det samme arbeidet to ganger. Jeg trodde ikke det var slik, men det spørs om det kanskje er det opposisjonen mener når de tar til orde for en tillitsreform i offentlig sektor.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder) Jeg er enig med representanten fra Arbeiderpartiet som sier at i utgangspunktet burde regjeringen ha sjekket dette først. At saken vekker interesse, er ikke så rart, for dette er salg av noen perler der det er knapt med areal. Jeg har fremmet forslag om å grunnlovfeste allemannsretten, og det kommer jeg til å gjøre igjen, for det er helt nødvendig. Man ønsker å kjøpe og selge noen av disse aller viktigste eiendommene, som er omfattet av strandloven og allemannsretten i dag, men vi vet at det er et sterkt press på det. Jeg kjøper ikke argumentet om at staten ikke kan ta på seg ansvaret med å eie noen av disse eiendommene og forvalte dem på en skikkelig måte til beste for allmennheten. Det er ikke nødvendigvis en oppgave for staten å selge absolutt alt den eier. Det kan godt hende at staten skulle eie litt flere av disse eiendommene – og holde dem – slik at de virkelig var tilgjengelige for allmennheten. I indre Oslofjord vet vi jo hvilket press det er på strandarealet. At det da vekker ganske stort engasjement når regjeringen sysler med slike tanker, synes jeg ikke man skal være så forbauset over.

Jeg veldig glad for at saken har landet slik den har gjort, men det er absolutt behov for å gå igjennom hva staten har av eiendom, og hva den har planlagt å selge. Det trenger vi å ha styring på, for det er fellesverdiene våre.

Statsråd Monica Mæland []: Utgangspunktet for denne saken har jeg litt vanskelig for å forstå. Det har så vidt meg bekjent aldri vært aktuelt å selge friområder på øyene til private. Statsbygg har foreslått et direktesalg til Oslo kommune, som naturlig eier av denne typen områder også andre steder i kommunen.

Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Heggholmen er i statlig eie og forvaltes av Statsbygg. Øyene er viktige friområder for Oslos befolkning og har i tillegg ca. 600 festeforhold til hytter. Reguleringsplanen for Bleikøya, Lindøya og Nakholmen ble vedtatt i 2018. Formålet med planen er å sikre allmennhetens interesser og å gjøre øyene mer tilgjengelige for Oslos befolkning. Samtidig skal planen ivareta hytteeiernes interesser og verne naturreservater og friluftsområder. Disse eiendommene ligger utenfor Statsbyggs kjernevirksomhet, som er å skaffe lokaler til statlige virksomheter.

Oslo kommune eier Langøyene, Hovedøya, Gressholmen og Rambergøya, som har mange fellestrekk med de øyene staten eier. I brev av 1. november 2018 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet anbefalte Statsbygg et direktesalg til Oslo kommune. Departementet ga sin tilslutning til dette i brev av 4. januar 2019. Statsbygg har ikke fått svar på denne henvendelsen, og det har således heller ikke vært noen forhandling, slik representanten fra Arbeiderpartiet synes å tro.

Jeg ønsker å understreke at det fra regjeringens side aldri har vært aktuelt å legge øyene ut for salg i markedet. At saken fikk en slik vinkling da den ble omtalt i Dagens Næringsliv i mai i år, får stå for deres regning. Statsbygg forvalter for øvrig også andre eiendommer med frilufts- og kulturinteresser. Jeg mener allmennhetens tilgang til disse eiendommene best kan sikres ved kommunalt eierskap, og at Statsbygg også i disse tilfellene kan vurdere direktesalg til de kommunene det gjelder.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 30.

Votering, se voteringskapittel