Stortinget - Møte onsdag den 18. desember 2019

Dato: 18.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:20]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Tore Sanner, Frank Bakke-Jensen og Iselin Nybø vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) []: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.

Nå får Forsvaret nye overvåkningsfly, kampfly og ubåter. Noen partier har vært imot, men det brede flertallet på Stortinget er for disse investeringene. Det er bra med bred enighet om viktige forsvarsinvesteringer, og det er viktig at Forsvaret er mer til stede i nord. Vi skal ha reell sikkerhetspolitisk sjølråderett, og da må vi være til stede.

Derfor er det veldig vanskelig å forstå hvorfor forsvarsministeren insisterer på å bygge ned Hæren i indre Troms. I dag har vi 600 stående soldater i det som kalles Hærens 2. bataljon i indre Troms. Denne hæren, denne bataljonen, vil forsvarsministeren gjøre om til en tilkallingshær. Forsvarets varslingstider blir jo kortere. Da trenger vi soldater som faktisk er der, som er til stede og er klare til innsats. Forsvarsministeren vil gjøre om 2. bataljon til en styrke bestående av tidligere vernepliktige, og enten de studerer i USA eller de er på oljeplattform, må de ringes til hvis noe skjer.

Forsvarssjefen advarer mot å gjennomføre forsvarsministerens plan. Forsvarsministeren har heller ingen vedtak i Stortinget som gir ham noen som helst rett til å bygge ned Hæren. En enstemmig kontrollkomité, også med representanter fra Høyre og de andre regjeringspartiene, konstaterte i mai om regjeringas fullmakt til å omgjøre 2. bataljon til en tilkallingsstyrke: «Komiteen finner ikke slik hjemmel dokumentert.»

Hvorfor er forsvarsministeren uenig med en enstemmig kontrollkomité?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Å omgjøre 2. bataljon til for det første en mekanisert bataljon, men også til en mobiliseringsbataljon, er vedtatt i den landmaktproposisjonen vi leverte i 2016. Vedtaket sier at omgjøringen skal starte fra 2021. Begrunnelsene for det vedtaket er flere. Deb ene er at når vi bygger opp landmakten i Forsvaret og skal ha inn mer personell, er vi også avhengige av å bygge mobiliseringsforsvar, at vi har reserver – reservister blant offiserene og også blant dem som har vært inne til førstegangstjeneste og kan trå til og bemanne opp styrkene våre.

Til begrepet «tilkallingsbataljon»: Nei, vi bygger et forsvar på at vi også har utdannet personell, og så står de på reserveliste og skal kunne være tilgjengelige hvis vi trenger dem. Det er derfor vi har repetisjonsøvelser, det er derfor vi øver jevnlig. Modellen med 2.-bataljonen, der vi har lengre førstegangstjeneste for enkelte av ungdommene, og så skal de inn og øve jevnlig i årene etter, er for å bygge et mobiliseringsforsvar som står seg hvis vi trenger det.

Så til spørsmålet om vi har hjemmel: Jo, vi har hjemmel, for vedtaket i Stortinget tilsier at vi kan gjøre dette. Men vi er jo også – det vet alle – inne i en prosess med neste langtidsplan. Neste langtidsplan vil være vedtatt i Stortinget lenge før 1. januar 2021, da endringen av 2. bataljon skal starte. I det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen er han tydelig på at i dag trenger han mer mannskap, i dag trenger han flere stående styrker. Vi behandler den delen i det arbeidet vi gjør med langtidsplanen nå, så får vi se i løpet av våren hva som kommer fram når vi kommer til Stortinget med forslag til neste langtidsplan.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg forstår ikke hvorfor forsvarsministeren står her og snakker usant om hva som er vedtatt i Stortinget. Vi hadde landmaktforhandlinger høsten 2017 – ingen vedtak. Hvilket vedtak er det forsvarsministeren her henviser til? Det finnes intet slikt vedtak, og kontrollkomiteen er helt uenig i det forsvarsministeren sier. Her har vi en forsvarsminister som uttaler seg mot hva han har hjemmel for, i Stortinget, og mot en enstemmig kontrollkomité.

I forrige uke sørget regjeringspartiene for å oppheve brede stortingsvedtak om stridsvogner. Det opphevet de, og det var også en del av det som ble vedtatt i Stortinget høsten 2017. Også når det gjelder Hærens helikoptre, bryter regjeringen med Stortingets vedtak og forutsetninger. Ingen Bell-helikoptre skulle flyttes før alternativ kapasitet var på plass på Bardufoss, slo stortingsflertallet fast i 2016. Hvorfor fjerner statsråden Hærens helikoptre i nord før alternativ kapasitet er på plass?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Dette er ikke en riktig beskrivelse av situasjonen.

Når det gjelder 2. bataljon, har jeg forklart hvilke vedtak som gjelder. Det er også sånn at vi ikke har startet nedbyggingen av 2. bataljon. Det er noe som skal skje i 2021. Den er altså oppsatt nå, den skal være oppsatt gjennom 2020, og det kommer en langtidsplan i 2020 der vi ser på den.

Når det gjelder helikoptre, er vedtaket at vi skal ha en delt løsning som skal oppfylle de forpliktelsene vi har overfor justis i nord, og samtidig skal det være et ledelseselement på Bardufoss. Alle de tingene oppfyller vi. Så må jeg få lov til å skyte inn at grunnen til at vi flytter Bell til Rygge, er at spesialstyrkene skal opparbeide en kontraterrorkapasitet – et element som er etterlyst så tidlig som i Gjørv-rapporten etter 22. juli. Vi trenger den kapasiteten i et mer hybrid konfliktbilde, som det vi har i dag.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg kjenner utmerket godt til hva Stortinget har vedtatt om helikopterkapasitet. Det skulle ikke flyttes noe før alternativ kapasitet var på plass, og den er ikke til stede. Dermed er det statsråden som bryter vedtak.

Når vi snakker om disse helikoptrene, sa statsråden til TV2 tidligere i år at dette var et gammelt vedtak. Dette var altså et vedtak som Stortinget gjorde som skulle gjelde for hele fireårsperioden. Så forsvarsministeren vekselsvis ignorerer, bryter og foreslår å oppheve brede stortingsflertall om Forsvaret.

Hvorfor skal vi tro på en invitasjon om samarbeid om forsvar når forsvarsministeren selv kaller inngåtte avtaler for gamle halvveis inn i perioden det er vedtatt å gjelde for, og går inn for å oppheve vedtak om stridsvogner til Hæren og stans i regjeringens kuttplaner for Hæren i Nord-Norge?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det vi lærer av dette, er at vi skal være grundige når vi leser forlikene, slik at vi er helt sikre på at alle har samme forståelse av hva forlikene innebærer. Vi lærer også at vi skal lese de vedtakene som gjøres i Stortinget. Den måten representanten Huitfeldt refererer vedtakene på, er etter min mening ikke riktig.

Vi har en forståelse av at det skulle være en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Vi har en forståelse om at spesialstyrkene skulle opparbeide en kontraterrorkapasitet. Vi har en forståelse av at det skulle være tilgjengelig kapasitet i nord som dekket opp for justis, og som hadde tilgjengelig kapasitet for Hæren. Og det skulle være et ledelseselement på Bardufoss. Vi har oppfylt alle disse tingene.

Så må jeg få lov til å skyte inn at det er merkelig at man ignorerer behovet for å opparbeide den antiterrorkapasiteten hos spesialstyrkene. Det er altså beskrevet av forsvarssjefen, og det er skrevet i Gjørv-kommisjonen. Og når jeg møter Arbeiderpartiets representanter i Østfold, er de helt åpne på at dette er et viktig krav som er oppfylt. Det er det vi oppfyller med denne endringen.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Forsvarets Bell-helikoptre har vært uvurderlige i den situasjonen som har oppstått i luftambulansetjenesten med svikt på kortbanenettet. Først var det beredskapen i mai/juni helt tilbake i 2018, da situasjonen var utfordrende for den forrige operatøren. Da var Bell-helikoptrene raskt operative. I juli i år etablerte Forsvaret en midlertidig base i Kirkenes for å bistå helsetjenesten. Den ble forlenget. I november ble det igjen etablert en midlertidig base, og i morges sa helseministeren på sin pressekonferanse at dette oppdraget ønsker han skal vare til februar. Helikoptrene er godt utstyrt for ambulanseoppdrag, og i en situasjon med svikt i luftambulansen på kortbanenettet betyr det økt trygghet og sikkerhet for folk langs kysten, kanskje i Båtsfjord. Når helseministeren svarer for dette, sier han at totalberedskapen er god. Men vil totalberedskapen være god når helikoptrene flyttes sørover?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg ber om respekt for at jeg ikke kan uttale meg om ambulansesaken og Forsvarets tilskudd til helikopter, rett og slett fordi min elskede kone, Hilde Sjurelv, er adm. direktør i Babcock. Jeg var tidlig ute og varslet at jeg måtte ha en settestatsråd, og det er Monica Mæland som er settestatsråd for disse spørsmålene.

Samtidig er jeg veldig glad for at jeg kan få lov til å stå og si det her i Stortinget, for jeg mener det er viktig i disse sakene, som er vanskelige, at vi også viser at vi har et habilitetsregelverk, at det er fullt mulig å unngå samrøre i slike saker. Dette har vært en veldig komplisert sak å kommunisere i nord, og det at man har mulighet til å fratre, gjør at vi som har ledsagere, ikke må si til dem at de nok må slutte i jobben sin fordi man har tenkt å bli statsråd. Spørsmålet er sikkert godt, men det må rettes til Monica Mæland, som er settestatsråd for disse sakene.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er flott at statsråden har en elsket kone. Jeg har også en elsket mann. Han driver med bilglass. Det er adskillig mer oversiktlig når man er stortingsrepresentant.

Spørsmålet mitt går på statsrådens ansvarsområde knyttet til Bell-helikoptrene, for det var også beredskapsutfordringer med forrige operatør, og der er ikke statsråden inhabil på noe som helst vis. Realitetene er jo sånn at statsråden deler ansvaret for totalberedskapen med sine kolleger i flere departement knyttet til det, og den vil svekkes hvis man opplever framtidige utfordringer i denne tjenesten, uavhengig av hvem operatøren er, og hvem operatørens direktør er gift med.

Er det ikke en realitet at for befolkningen på kysten i Øst-Finnmark vil totalberedskapen svekkes når helikoptrene flyttes sørover?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Eksempelet med bilglass er veldig bra, for vi vil gjerne ha transparens i denne typen prosesser.

Denne regjeringen har jobbet med å iverksette det som heter bistandsinstruksen. Det vil si at hvis en eller annen statlig etat har behov for assistanse fra Forsvaret, så kontakter de Forsvarets operative hovedkvarter. De har da myndighet til å avgjøre om man kan stille med kapasitet, det være seg helikopter, hjullaster, båt eller hva det skal være som Forsvaret har tilgjengelig – eller mannskap, for den saks skyld. Hvis den henvendelsen blir vurdert av Forsvarets operative hovedkvarter til å gå ut over den beredskapen Forsvaret er satt til å ha, vil det bli løftet opp til politisk nivå.

Jeg mener vi har et veldig godt system for å vurdere om det er mulig for Forsvaret å bistå sivilsamfunnet gjennom den bistandsinstruksen, for Forsvarets operative hovedkvarter sitter med alle kapasitetene, de sitter med den store oversikten, og det er de som da vil vurdere det. Så løftes det opp til politisk nivå hvis man ser at man her ikke har kapasiteter, og så kan man, hvis det er en bilglasselger som skal inn, være nødt til å sette inn en settestatsråd på de tingene.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Ministeren kan bare bli stående.

De omtalte Bell-helikoptrene har en tilleggsdimensjon i Nord-Norge i tillegg til det aller viktigste, som selvfølgelig er at de skal være en kapasitet for Hæren. De har en tilleggsdimensjon for sivilsamfunnet som er svært viktig, ikke minst i den delen av vår landsdel som ministeren selv representerer, slik vi har fått se også denne vinteren. Da man inngikk forlik – som man kan ha mange ulike meninger om, det har også jeg – sa man også at det ikke skulle være gjennomført en flytting av Bell-helikoptrene før alternativ kapasitet var på plass. Mitt spørsmål til ministeren er: Hvilken alternativ kapasitet er det som er på plass nå?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vi oppfyller den forpliktelsen Forsvaret har, og det er å bistå justissektoren med helikopterkapasitet. Det dekkes ved at det står to Bell-helikoptre tilgjengelig for den delen. Det er ikke sånn at vi har flyttet noe som går ut over de oppdragene man har på vegne av sivil sektor, og det er et oppdrag som var kjent da vi gjorde disse vedtakene.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: Spørsmålet mitt var hvilken alternativ kapasitet det er som er på plass. Det kunne ikke ministeren svare på, så da skal jeg prøve å spørre veldig enkelt en gang til, men på en litt annen måte. Er det sånn at helikoptre – Bell-helikoptre – er flyttet fra Bardufoss før alternativ kapasitet er på plass?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er sånn at det er tilgjengelig mange nok Bell-helikoptre på Bardufoss til å oppfylle det oppdraget man har for justissektoren. Politiet har den transportkapasiteten med helikoptre de skal ha, og det er Forsvaret som utfører den.

Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Vedtaket om å flytte Bell 412 frå Bardufoss til Rygge står som ei uforståeleg og heilt uforsvarleg handling, og det svekkjer beredskapen i nord betydeleg. Det har gitt tryggleik i nord å vite at to beredskapsklare Bell 412 har stått på Bardufoss, klare til innsats. Dei har vorte nytta, som det har vore sagt her, mange gonger. Det som er det interessante spørsmålet her, er: Skal det framleis vere to beredskapsklare Bell som står på Bardufoss, klare til innsats 24/7, slik det har vore? Kor mange flytimar vil dei attverande helikoptera då ha til disposisjon for Hæren? Det går eg ut frå at statsråden har styring på når ein gjer så omfattande og djuptgripande endringar som å flytte Bell-helikoptera til sør.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg har akkurat svart på det med helikoptrene. Det skal altså stå to helikoptre tilgjengelig for justissektoren til alternativ kapasitet er på plass.

Hvis det er slik at vi skal være opptatt av beredskap, kan vi ikke overse det faktum at vi i dag har et krise- og konfliktbilde som er ganske annerledes enn det vi så for 10–15 år siden. Det er mange eksempler fra landene rundt oss, der terrorangrep på flere steder samtidig har stresset de kapasitetene man har, også i større nasjoner. Tyskland er det siste eksempelet. Det er i dette krisebildet forsvarssjefen, som er min fagmilitære rådgiver, har sagt at vi har behov for en kontraterrorkapasitet hos spesialstyrkene som kan flyttes fort rundt omkring der den trengs. Derfor øver spesialstyrkene inn denne kapasiteten med Bell-helikoptre, fordi det er de helikoptrene vi har. Helikoptre er en begrenset ressurs i dag på grunn av personell, men vi bruker dem så godt som mulig, i henhold til de fagmilitære rådene vi får. Og så utfører vi de oppgavene vi har lovet å gjøre i nord.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det vert mykje trim i dag, spesielt for dei av oss som har gått rundt juletreet tidlegare i dag.

Spørsmålet mitt går også til forsvarsministeren. Senterpartiet har åtvara mot regjeringa og Arbeidarpartiet si avgjerd om å leggje ned Andøya flystasjon, noko som er eit historisk feilgrep. Investeringskostnadene for ny base skulle ifølgje regjeringa samla kome på 3,5 mrd. kr, ikkje for P8-flya, men samla. Det er allereie no klart at det vert nesten 1 mrd. kr meir. No er det kjent at forseinkinga av arbeidet på Evenes gjer at innfasinga av det nye P8-flyet må skje ein annan stad, altså at basen på Evenes ikkje kan brukast til dette. Det er nemnt fleire basar, m.a. Bodø, Andøya og Gardermoen.

Til liks med rapporten om alliert mottak, som aldri kom frå regjeringa, har avgjerda om kvar innfasinga av P8-fly skal skje, teke si tid. Det er kjent at synfaring på basane er gjord for ganske lenge sidan. Eg veit òg at det er andre skjer i sjøen, bl.a. driv ein og flytter rundt på ein hangar. Me veit at det ikkje er klarlagt korleis ein skal lagre ammunisjon. Det er mykje som ikkje er klart, og det vil bety auka kostnader og forseinkingar på Evenes. Då reiser spørsmålet seg om korleis ein skal løyse situasjonen i tida framover. Det er òg sjølvsagt at når ein har investert 30 mrd. kr på Andenes, vert det litt rart å tenkje seg at ein skal bruke berre nokre få milliardar for å få opp ein tilsvarande base på Evenes, sjølv om det er lenge sidan dei midlane vart lagde inn for Andøya.

Spørsmålet mitt til forsvarsministeren er: Meiner statsråden at å fase inn dei nye P8-overvakingsflya handlar om operativ drift? Og vil han dermed følgje tilrådinga frå Luftforsvaret når ho ein gong kjem på hans bord?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Her var det mye å ta tak i.

Kostnadsoverslaget for Evenes totalt var på 4,2 mrd. kr. I dag, i 2019-kroner, vil det være 4,34 mrd. kr. Så 3,5 mrd. kr, som representanten opererer med, vet jeg ikke hvor hun har fra. 4,34 mrd. kr er også godt under den styringsrammen som er satt for Evenes-utbyggingen.

Så er det riktig at en eventuell forsinkelse vil gi oss en utfordring når vi får P8-flyene over. Dette er en kapasitet som det er viktig at vi får over, det er en kapasitet det er viktig at vi får satt i operativ drift, rett og slett fordi aktiviteten rundt oss er større – det seiles mer hos naboene, og vi er avhengige av å få en så god situasjonsforståelse som mulig.

Jeg har ennå ikke fått tilrådinger fra Forsvaret om hvor man eventuelt vil ha de maritime patruljeflyene, P8-flyene, når de kommer – midlertidig før Evenes er klar – men jeg har sagt at jeg vil følge den faglige rådgivningen om hvorfra man skal operere flyene. Det er fra min side ingen prestisje når det gjelder hvilken rullebane man skal bruke, eller hvor de skal stå. Det er et kompetent miljø på Andøya som driver denne operasjonen i dag. Det kan gode hende at forsvarsjefen sier at det lureste er å gjøre det fra Andøya. Hvis det er svaret hans, finner jeg det helt naturlig å være enig med forsvarssjefen i at vi skal drifte det fra der vi drifter det best. Det er den operative kapasiteten som er viktig her.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg takkar for svaret. Det er veldig bra å høyre at prestisje forhåpentlegvis ikkje skal gå føre fornuft – uansett kva svaret måtte verte.

Tidlegare forsvarsminister Eriksen Søreide lova i 2017 at det skulle setjast i verk tiltak for å ta vare på dei tilsette på Andøya, som forsvarsministeren med rette seier gjer ein veldig god jobb og har gjort det lenge. Dei tiltaka har ein venta på, og ventar framleis på, og tida begynner å renne ut for at Noreg skal evne å sikre det viktige bidraget me har til NATO i nord. Noreg er som kjent NATO i nord, og aktiviteten som me har med MPA, er viktig. Når me ser både kostnadssprekk og forseinking av basen på Evenes, gir det grunn til uro. Kan forsvarsministeren seie kva som er planen for ikkje å svekkje aktiviteten på MPA, når ein ser at både kostnad og tidsskjema vil sprekke i etableringa av den nye basen på Evenes – litt meir konkret?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er litt vanskelig å være konkret når en skal svare for en kostnadssprekk som jeg ikke kan se er der. Det er nå den ene siden av saken. Den andre siden av saken er at forsvarssjefen har adressert at det er utfordringer ikke bare på Andøya. Luftforsvaret står i en veldig endring og vil skifte ut omtrent alle kapasitetene. Vi har bevilget ekstra midler til forsvarssjefen som han kan bruke som tiltaksmiddel for å få folk til å stå lenger i jobb og for å skaffe tilgjengelig kompetanse for å drifte kapasitetene. Han bruker sin utnevnte sjef for Luftforsvaret til å ta disse grepene. Så vet jeg det har vært en diskusjon om hvordan tiltakene skal settes inn: Skal det være på et generelt grunnlag for alle som jobber der, eller skal det være for de kapasitetene man trenger? Det mener jeg er et spørsmål mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og det er altså forsvarssjefen som styrer de midlene.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Senterpartiet har stått på for å kartleggje fakta i denne saka. Det vil me halde fram med på vegner av norsk forsvarsevne. Me ønskjer å ha eit truverdig forsvar som følgjer forpliktingane våre til NATO.

Forsvarspolitisk talsmann frå Høgre gjekk ut i Nordnorsk debatt og sa at USA skal operere frå Andøya fram til Noreg sine MPA-ar er på plass. Dagen etter prøvde han å gå tilbake på utsegna, men det er tydeleg at det er noko som skurrar her. Senterpartiet er oppteke av at det norske MPA-miljøet vert teke på alvor. Me har sett eit fagmiljø som har prøvd å løfte fakta i saka, men som har vorte oversett av forlikspartnarane. Luftvern var eit av hovudargumenta for at MPA skulle flyttast frå Andøya. Difor vil eg spørje forsvarsministeren om amerikanarane, USA, som ifølgje representanten Elvenes skal operere – uvisst kor lenge, me veit ikkje noko om når basen på Evenes er ferdig – har med seg luftvern?

Statsråd Frank Bakke-Jensen (H) []: Nei, per nå er det ikke luftvern på Andøya, men det bør det være, særlig hvis man graver fram fakta for å skape en troverdig framstilling av hvordan situasjonen er. Det er antakelig sånn at det ikke er store gravejobben man skal gjøre for å oppdage at trusselbildet har endret seg ganske radikalt de siste årene. Det er altså sånn at det står presisjonsmissiler på grensen til Norge med en rekkevidde som gjør at de kan dekke de fleste basene våre. Det er begrunnelsen for at vi nå har sagt at vi er nødt til å forsvare basene med luftvern. Det er også begrunnelsen for at vi i et kostnadsbilde sier at det er billigere å forsvare én base enn å forsvare to. Det er begrunnelsen for kostnadsøkningen på Andøya.

Når Evenes står ferdig, skal den kunne forsvares av luftvern, rett og slett fordi vi da får en tryggere drift av de kapasitetene vi har.

Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Statsråden sa det sjølv: No står det missil klare på grensa. Korleis kan det då vere mogleg at ein kan drifte MPA frå Andøya utan luftvern, når det ikkje var mogleg viss ein går tilbake til diskusjonane som Arbeidarpartiet og regjeringa hadde for eit par år sidan? Det synest som om risikoen og farane har auka, men snakket om luftvern har vorte borte på vegen. Det var difor eg stilte spørsmål. Me veit at USA ganske ofte har tokt frå Andøya. Me veit at norske MPA, sjølvsagt, flyg så godt dei kan. Sjølv på dei noko eldre flya gjer dei ein fantastisk jobb, ifølgje NATO, der eg møter som parlamentarikar rett som det er. Eg vil stille spørsmålet igjen: Når ein ikkje veit når ein skal flytte frå Andøya, er det ikkje viktig no, i dag, å få på plass dei luftverna – fort?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Da jeg diskuterte dette med representanten Navarsete sist, var det fordi hun benektet at man trengte luftvern til MPA-kapasiteten. Da skulle MPA-kapasiteten, hvis trusselen ble så stor, trekkes sørover. Vi har sagt at det er Forsvarets operative hovedkvarter som disponerer disse kapasitetene, det er de som tar risikovurderingen. Forsvarets operative hovedkvarter sier at ved å ha en base skjermet med luftvern vil man kunne operere MPA-kapasiteten lenger ut i tid, man har større fleksibilitet, og vi vil da skaffe oss en bedre situasjonsforståelse i det som da vil være en farlig situasjon. Grunnen til at vi ikke har luftvern på basene nå, er at vi har gått fra en situasjon der fare ikke var regnet for å være veldig sannsynlig, til en situasjon der faren har økt. Vi har derfor bestemt oss for at vi må ha luftvern også på Evenes. Dette har vært en del av behandlingen av kostnadsøkningen på Ørland – der man har måttet øke sikkerheten, noe som har vært tatt gjennom Stortinget og bør være vel kjent.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Mitt spørsmål går til kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Høyre har latt PISA styre norsk skoledebatt i snart 20 år. Årets resultater illustrerer godt hvorfor dette er et villspor. Det vi allerede vet, er at mange norske barn ikke leser godt nok, og at guttene er overrepresentert blant dem. I stedet for lettvinte garantier om PISA-tall, sånn som Erna Solberg ga i 2009, trenger vi en saklig debatt om kvalitet og innhold i skolen.

Å motivere til leselyst og leseglede er en viktig del av det arbeidet skolen gjør. SV mener at vi har nok kunnskap om hva som øker kvaliteten i leseopplæringen. Høyre bør se på de skolene som jobber strategisk, og som lykkes med å motivere elever til å lese både i og utenfor skolen. Så jeg har tre juleønsker til ministeren som jeg tror vil føre til at flere barn kommer til å lese godt. Vi trenger en ny nasjonal leselystsatsing. Å jobbe med lesing krever langsiktig, strategisk arbeid. Mange skoler er gode på dette, men vi må ha en nasjonal strategi for å sikre kvaliteten på leseopplæringen i hele landet. Vi trenger en lovfestet rett til skolebibliotek med kvalifiserte bibliotekarer, for vi ser at de skolene som har lyktes med leseopplæringen, sånn som f.eks. Huseby skole i Oslo, har rustet opp skolebibliotekene. Så trenger vi en satsing på lesetiltak, og Høyre bør bevilge mer penger til tiltak som vi vet fungerer, f.eks. Foreningen !les sin populære leselystaksjon Bokslukerprisen.

Er det mulig for statsråden, siden det nå snart er jul, å oppfylle noen av mine juleønsker?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg kan iallfall si at jeg er enig i intensjonen i og retningen på de forslagene som representanten tar opp. Jeg er enig i at det er viktig å stimulere leselyst, jeg er enig i at skolebibliotek er viktig, og jeg er enig i at vi trenger ulike tiltak som kan motivere barn og ungdom til å lese.

Så er jeg også enig i at vi trenger en saklig debatt om skolens resultater. Men skal vi ha en saklig debatt om kvalitet i skolen, må vi ha kunnskap om skolen. Og det er nå engang slik at det er PIRLS, TIMSS, PISA og nasjonale prøver som gir oss kunnskap om skolen. Vi kan synse mye på bakgrunn av egne erfaringer, barns erfaringer, det vi hører fra lærere og skoleledere, men vi trenger også faktisk kunnskap om utviklingen i norsk skole og i norske klasserom.

Derfor er jeg veldig overrasket over det som er SVs svar, nemlig at vi skal gå bort fra PISA, bort fra nasjonale prøver, at vi skal nedprioritere videreutdanning av lærere, og at vi ikke skal ha en rett til intensivopplæring for de barna som blir hengende etter.

I går mottok jeg Lied-utvalgets rapport, som tar opp situasjonen for ungdom på videregående skole. Et av de viktigste funnene der er at vi sender tusenvis av ungdommer som mangler grunnleggende ferdigheter i å lese, skrive og regne, inn i videregående skole. Da er svaret at vi må legge større vekt på de grunnleggende ferdighetene, at vi trenger lærerspesialistene, at vi trenger videreutdanning, at vi trenger å prioritere de grunnleggende ferdighetene gjennom hele skoleløpet, og at vi må ha kunnskap om skolen.

Vi skal i tillegg satse på både leselyst og skolebibliotek, og så får vi se om det blir akkurat de løsningene som representanten Fagerås ønsker seg.

Mona Fagerås (SV) []: SVs holdning til PISA er at det viser nettopp det vi allerede vet, nemlig at norske barn ikke lærer å lese godt nok, og at gutter er overrepresentert. Nedgangen når det gjelder lesing av skjønnlitteratur er også større i Norge enn i resten av OECD-landene. Derfor var det gledelig at ministeren også vektla leselyst, på pressekonferansen som ministeren hadde i forbindelse med framleggingen av PISA. Men dette er ikke vanlig kost fra Høyre, som stort sett er opptatt av leseferdigheter uten å vektlegge leselyst. Flere ekspertutvalg, som var statsrådens svar på hvordan vi skulle løse disse problemene, vil vel ikke skape mer leseglede for barn og unge som velger skjerm foran skjønnlitteratur. Hvis statsråden virkelig er opptatt av leselyst, hvorfor vil ikke statsråden jobbe mer med de tiltakene som var mitt julegaveønske?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå sa jeg at jeg er for skolebibliotek, og jeg samarbeider med kulturministeren om en helhetlig strategi for bibliotek. Den har vi nylig lagt frem. Jeg er også enig i at det er mange gode tiltak om leselyst i norsk skole. Men så hører jeg at representanten sier at vi vet. Ja, hvordan skal vi vite hvis vi ikke har nasjonale prøver og disse testene som gir oss faktisk kunnskap om hva som er problemet? Jeg er helt overbevist om at vi trenger kunnskap om skolen for også å ha kunnskap i skolen. Så har jeg nylig også lagt frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap – Tett på – som nettopp handler om at vi trenger mer kompetanse der barna er. Jeg vil flytte kompetansen fra møterom til sandkasse og klasserom. Vi må ha mer kompetanse rundt de barna som sliter. Jeg har også lagt frem nye læreplaner, som jeg mener er et godt svar på en del av de endringene som vi også ser i elevenes lesevaner, og vi legger vekt på utholdenhet i lesing og at elevene skal lese bøker og ikke bare på skjerm.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Mona Fagerås.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er glad ministeren nevnte Tett på, for spesialundervisning er et mørkt kapittel i norsk skolehistorie. Vi vet at omtrent 50 pst. av dem som mottar spesialundervisning i grunnskolen, har assistent, og at mange barn i barnehagen møter voksne med lite formell spesialpedagogisk kompetanse. Stoltenbergutvalgets rapport viser i tillegg at det er tydelige forskjeller på hvordan gutter og jenter presterer på ulike nivå i utdanningssystemet, og guttene er igjen overrepresentert i statistikken over spesialpedagogiske tiltak.

Også kunnskapsministeren har uttalt til media at mange barn ikke får god nok spesialundervisning i Norge, så det er vi enige om, og at de elevene som trenger pedagog mest, ofte blir møtt av en ufaglært assistent. Hvordan kan vi sikre at de barna som trenger det mest, blir møtt av en kvalifisert lærer istedenfor en ufaglært assistent?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette er et veldig viktig spørsmål. Min både frustrasjon og sorg er når jeg møter ungdom på ungdomsskolenivå hvor det ikke er blitt oppdaget tidsnok at de sliter. Når det gjelder dem som sliter med lese- og skriveproblemer og med dyskalkuli – som går på tall – oppstår ikke de problemene på ungdomsskolen, de har oppstått mye tidligere. Ofte ser vi at små problemer vokser seg store. Det er nettopp derfor vi nå har varslet en historisk og varig satsing på spesialpedagogisk kompetanse. I dag er det uklare ansvarsforhold mellom PP-tjenesten lokalt og Statped nasjonalt. Kommunen har ansvar i utgangspunktet. Vi ønsker å sette kommune og fylke, barnehage og skole i stand til å ta det ansvaret nettopp ved å satse på spesialpedagogisk kompetanse, flytte kompetansen fra møterom til klasserom, og vi må starte allerede i barnehagen, slik at kompetansen er tett på, og slik at de som har de største problemene, også får best hjelp.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Statsråden har sagt følgende om endringene i barnehageloven:

«Regelverket skal sørge for at de 24 milliardene barnehagene får i offentlige tilskudd og foreldrebetaling faktisk kommer barna til gode».

Men i notatet fra regjeringen til høringen finnes det ingen tiltak som faktisk sikrer at pengene blir i barnehagene. I fjor tok man ut over 160 mill. kr i form av konsernbidrag – penger sendt oppover i systemet fra den enkelte barnehage til kjedene lenger opp i konsernet, penger som altså ikke gikk til barna. Det er en sum som tilsvarer rundt 270 fagarbeiderstillinger i barnehagene. Så lenge regjeringen godtar at det finnes kommersielle selskaper i barnehagesektoren, er det vanskelig å se hvordan alle pengene faktisk vil bli i barnehagene og komme barna til gode.

Et ektepar fikk inn 356 mill. kr da de solgte Gnist-barnehagene til oppkjøpsfondet Altor i fjor. Da jeg spurte statsråd Sanner om dette, sa han at barnehagelovendringene ville begrense muligheten for den typen gevinster på salg av barnehager, men at det også ville være mulig å ta ut store gevinster ved salg i videreførelsen med de nye lovendringene.

Barnehagene er finansiert av det offentlige og av foreldrepenger, ikke for å bygge private formuer, men for å sikre et best mulig barnehagetilbud til barna. Hvor mye mener statsråden det er greit at kommersielle eiere kan ta ut av barnehager? Eller sagt på en annen måte: Hvor mye av tilskuddet til barnehager er det greit at egentlig ikke kommer barna til gode, men forsvinner ut i form av konsernbidrag og på andre måter lenger opp i systemet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg merker meg jo at representanten Moxnes – jeg holdt på å si som vanlig – er mer opptatt av hvem som eier barnehagen, enn av at barna får et godt barnehagetilbud. Vi må huske på at årsaken til suksessen i Norge på barnehageområdet er nettopp samspillet mellom kommunale, private og ideelle barnehager. Det var barnehageforliket i 2003 som la grunnlaget for at vi har full barnehagedekning, og det skyldes ikke minst hvordan de private har stilt opp og bygget ut barnehagetilbudet og gitt barna våre et godt barnehagetilbud. Hvis representanten Moxnes skulle vinne frem, ville antakeligvis konsekvensen være at mange barnehager ville blitt lagt ned fordi private eiere ville ha trukket seg ut.

Det er riktig at i motsetning til den rød-grønne regjeringen, som hadde ansvaret i åtte år, så går vi nå gjennom regelverket. Vi har hatt et forslag ute på høring, og vi vurderer nå alle høringsinnspillene før forslaget kommer frem til Stortinget. Da vil representanten få svaret på de spørsmålene som stilles. Men det som er viktig for meg, er at vi har et system som sikrer åpenhet. Derfor har vi allerede varslet at vi skal få på plass et nasjonalt tilsyn, og at vi også skal tydeliggjøre reglene om at tilskuddene skal komme barna til gode.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det viktige for Rødt er nettopp det, at pengene kommer barnehagene til gode og ikke forsvinner ut av dem i form av konsernbidrag eller på andre måter, noe som dessverre skjer, og vil skje, hvis ikke regjeringen strammer inn og stanser det kommersielle eierskapet av barnehagene.

Det som nå skjer, er at mange kommuner ønsker et demokratisk handlingsrom til å kunne skille mellom ideelle og kommersielle barnehager. Det nekter dessverre regjeringen kommunene. Vi ser i dag at en barnehage som Husbymarka barnehage i Stjørdal blir lagt ned mot foreldrenes og de ansattes ønske, for hvis det er for mange plasser i en kommune, er det bare ett sted kommunen kan tilpasse tilbudet, og det er ved å kutte i de kommunale barnehagene.

Dette er ikke likebehandling. Det gir heller ikke valgfrihet. Det er derimot en forkjørsrett for kommersielle barnehager. Er Sanner enig i at kommunene bør ha muligheten til å likebehandle private og kommunale barnehager når de må tilpasse antallet plasser til et mindre behov i kommunen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vårt utgangspunkt og mål – jeg er veldig glad hvis representanten deler det – er at når det gjelder de økonomiske tilskuddene til barnehagedrift, skal det likebehandles. Men jeg er ikke helt sikker på om det er det representanten ønsker.

Spørsmålene er: Hva er det partiet Rødt ønsker skal skje med de barnehagene som i dag drives av private eiere? Hvis det er slik at Rødt er imot at man skal kunne ha privat barnehagedrift, ønsker de at kommunen skal kjøpe opp de private barnehagene? Skal det skje over natten, eller skal det skje gradvis?

Vi ser at foreldrene gjennomgående er godt fornøyd med de private barnehagene. Ja, faktisk er de i en del av disse undersøkelsene mer fornøyd med de private barnehagene. Det viser at barnehagedriften gjennomgående er god.

Så er spørsmålet om det skal være mulig å forskjellsbehandle og stille spesielle krav til ideelle barnehager. Det er et av de spørsmålene som nå er ute på høring, og som Stortinget får anledning til å drøfte når saken legges frem.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette var usedvanlig langt ute på viddene fra Sanners side, for saken er at hvis en kommune får mindre behov for barnehageplasser, er det ett sted de i dag kan gå ned på tilbudet, og det er ved å kutte – utelukkende – i de kommunale barnehagene. Det er det som nå skjer med Husbymarka barnehage i Stjørdal, som legges ned mot foreldrenes vilje.

Mitt spørsmål var om Høyre er enig i at kommunen bør kunne likebehandle private og kommunale barnehager når det gjelder å tilpasse antallet plasser til behovet, eller ikke. I dag har de kommersielle en forkjørsrett. Dem kan man ikke røre. Man kan altså kun kutte i de kommunale barnehagene hvis det er behov for å ta ned plassene i en kommune.

For øvrig er det sånn at Rødt er en stor forsvarer av de private, ideelle barnehagene, som dessverre blir overkjørt og kjøpt opp og forsvinner på grunn en kommersialisering som Høyre står i spissen for, og som fører til mindre valgfrihet, færre private, ideelle barnehager og flere større kommersielle kjedebarnehager.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå er det jo slik at de får tilskudd etter hvor mange barn som går i barnehagen. Så hvis det er slik at foreldrene velger den private barnehagen, ville det være galt hvis kommunen begynte å kutte i tilskuddet til disse barnehagene.

Jeg registrerer at representanten sier at han er for ideelle barnehager, men mot at man skal kunne ta utbytte. De ideelle barnehagene kan også ta utbytte fra barnehagen. Der er det ikke noen forskjell på de private og de ideelle. De ideelle skal investere tilbake, men ikke nødvendigvis i samme barnehage. Så hvis det er utbytte representanten er imot, er det litt pussig at Rødt forsvarer de ideelle barnehagene.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det Rødt er mot, er profittmotiverte barnehager hvor formålet er å drive for profitt, for å ta penger ut av barnehagene. I de ideelle blir pengene værende i barnehagen, og det vet også statsråden meget vel. Han vet også meget vel, skulle jeg tro, at det er de ideelle som betaler prisen for kommersialiseringen som vi nå ser av barnehagesektoren, som altså er dramatisk, hvor noen få store kjeder tar over mye av den private barnehagesektoren, mens de små private, ideelle mister terreng og blir kjøpt opp eller lagt ned i stort tempo, fordi de kommersielle overtar.

Det virker ikke som om statsråden riktig forstår spørsmålet. Husbymarka barnehage i Stjørdal, som er omtalt i Klassekampen i dag, er en barnehage som foreldrene ønsker seg, som har mange plasser, men hvor altså kommunen må gå ned på antallet plasser i kommunen. Da er det med dagens lovverk kun rett til å kunne kutte i de kommunale barnehagene; de kan ikke røre de private. Er Sanner for en likebehandling på dette feltet, altså ved at man kan tilpasse både de kommunale og de private, eller skal kun de kommunale ta støyten hvis det er behov for å ta ned antall plasser i en kommune?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er jo kommunen som da velger å kutte i barnehagetilbudet i stedet for å stramme inn på andre budsjetter. Hvis det er slik at kommunen har økonomiske utfordringer, er det kommunens prioritering. Jeg mener det er viktig at vi også gir de private barnehageeierne forutsigbarhet, og de får tilskudd etter hvor mange barn som går i barnehagen.

Ellers registrerer jeg at gjennom samtlige spørsmål her har det utelukkende handlet om eierskap til barnehager. Det har ikke vært ett spørsmål om det tilbudet som barna faktisk får i barnehagen. Når skal partiet Rødt bli opptatt av tilbudet og kvaliteten som barna får i barnehagen? I alle spørsmålene handler det om eierskap. Vi ser at foreldrene er godt fornøyd med de kommunale, de er godt fornøyd med de private. Vår oppgave er å legge til rette for god barnehagedrift. Vi har innført en bemanningsnorm, vi har innført en pedagognorm, og det bidrar til å heve kvaliteten i alle barnehager.

Bjørnar Moxnes (R) []: Kan jeg svare på spørsmålet fra statsråden?

Presidenten: Representanten Moxnes skal, siden det snart er jul, få lov til det.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette ble jo en nesten omvendt spørretime, så jeg må også få besvare statsrådens spørsmål.

Vi mener at det er en sammenheng mellom pengene som går inn i en barnehage og tilbudet til barna, fordi pengene sørger for at man har nok ansatte, at man har kvalifiserte ansatte, og at man har råd til bra utstyr til barna i barnehagen. Hvis store summer tas ut av barnehagene, må man nesten være en Høyre-politiker for å tro at det ikke vil gå ut over kvaliteten på tilbudet.

Det vi ser fra undersøkelsen, er at fornøydheten med de ideelle barnehagene er aller størst. Så er fornøydheten med mattilbudet i de kommersielle noe større enn i de kommunale, naturlig nok, fordi de kan ta mer penger for maten i de kommersielle enn i de kommunale barnehagene. Ellers er man jevnt over fornøyd med tilbudet.

Vi tror at hvis vi sørger for at alle pengene kommer barna til gode, at vi har et mangfold av både kommunale og ideelle, private eiere, så vil det sørge for et bedre tilbud enn hvis man har et system hvor store summer kan tas ut av barnehagene. Det er vel egentlig, tror jeg, også statsråd Sanner faktisk enig i.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Ja, jeg er opptatt av at de pengene vi bruker på barnehage, skal komme barna til gode, og det er også en viktig premiss i det forslaget vi har hatt ute på høring. Nå oppsummerer vi alle høringsforslagene, og så blir dette lagt frem for Stortinget, og Stortinget får en god mulighet til å drøfte disse spørsmålene etter at vi har lagt frem proposisjonen.

Ellers – siden vi nå er inne i en nesten omvendt spørretime – gjenstår jo spørsmålet om hva partiet Rødt egentlig har tenkt å gjøre med de private barnehagene. Nesten halvparten av barna går i en privat barnehage, og hvis det er slik at partiet Rødt skal avvikle privat barnehagedrift, er spørsmålet hvem som da skal overta disse barnehagene, om det er slik at kommunen skal kjøpe dem opp – og dette var ikke noe spørsmål, president! Jeg mener vi trenger et mangfold, av både store og små ideelle, private og kommunale barnehageeiere.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Kunnskapsministeren kan bare bli stående. Jeg skal forsikre meg om at dette ikke sklir ut på samme måte – han skal få et spørsmål på slutten.

Norsk skole står overfor en alvorlig lærermangel. Lærermangelen vil øke i årene som kommer, og en ser allerede alarmerende konsekvenser ute i klasserommene. Allerede nå er andelen ukvalifiserte den høyeste på 15 år, en økning på nesten 50 pst. siden Høyre overtok. Allerede nå utføres halvparten av timene med spesialundervisning av ukvalifiserte assistenter. Og allerede nå melder kommuner, spesielt i distriktene, om vanskeligheter med å rekruttere lærere.

Ukvalifiserte er altså blitt satt inn i undervisning for å dekke lærermangelen, og vi ser framover at dette bare vil bli verre. SSB meldte i 2018 om at vi ligger an til å mangle 5 800 kvalifiserte lærere i 2040. Dette er en økning i lærermangelen på 1 800 lærere siden den forrige beregningen i 2016, altså på bare to år.

Jeg skulle egentlig ønske at jeg sto her i dag kun for å kritisere mangelen på tiltak fra høyreregjeringa, men det er altså ikke tilfellet i denne saken, for vi har nå en regjering som bevisst innfører politikk som målrettet øker lærermangelen. Det er derfor SSBs estimat øker så drastisk på bare to år. Denne regjeringa har innført en avskilting av lærere med tilbakevirkende kraft, som sender kvalifiserte lærere ut av skolen og på kurs. En innfører firerkrav i matte på lærerutdanningen, noe som gjør at topp motiverte søkere med 5 i norsk, men kanskje 3 i matte, ikke får bli norsklærere, og en innfører en lærernorm som ikke er fullfinansiert, som er en skrivebordsreform som kun fungerer i teorien på Høyres hus.

Så kan statsråden forsikre foreldre, lærere og elever rundt omkring i Norge om at færre ukvalifiserte skal undervise i klasserommene våre rundt omkring i landet de neste årene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå kommer det nye tall i morgen, så da vil representanten få svaret på det spørsmålet. Så la meg la det henge litt i luften.

Det jeg kan si, er at siden 2013, da vi overtok regjeringsmakten, er det blitt 2 500 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Jeg hører den historien som representanten forteller – og ja, det er utfordringer fremover, jeg underslår ikke det. Men realiteten er at det er blitt 2 500 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Det gjør at det er flere barn, flere elever, som møter kvalifiserte lærere.

Jeg er enig i at noe av det aller viktigste vi gjør, er å sørge for at det er kvalifiserte lærere i norske klasserom. Så er det noen utfordringer der, ikke minst fremover – det vet vi. Det er det også innenfor helsesektoren. Det er en kamp om den kvalifiserte arbeidskraften. Men heldigvis er det nå blitt mer populært både å jobbe i barnehage og å jobbe i skole – faktisk setter vi nye rekorder for antallet som ønsker å jobbe i barnehage og skole. Det tror jeg har sammenheng med at denne regjeringen har sørget for å heve statusen på læreryrket. Gjennom at vi fremover stiller krav om masterutdanning, gjennom en historisk satsing på videreutdanning, gjennom krav til faglige kvalifikasjoner, blir det faktisk mer populært å bli lærer.

Jeg jobber hver eneste dag sammen med min statsrådskollega Nybø for å sørge for at det er flere som ønsker å bli lærer, at de har kvalifikasjoner, og at barna våre møter kvalifiserte lærere i klasserommene.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg gleder meg til å se tallene i morgen. Lærermangelen blir garantert et tema også over jul når det kommer nye tall nå. Sånn sett er også jeg glad for at det er flere som har søkt seg til å bli lærer, men problemet til statsråden er at det ikke har blitt populært nok. Det gjøres ikke nok for å møte den økende lærermangelen. Det er også det SSBs beregninger peker på. Det er selvfølgelig enkeltindikatorer som peker i riktig retning, men totalt øker lærermangelen. I det totale bildet peker en nettopp på regjeringas politikk som grunnen til at lærermangelen har økt så dramatisk på to år. En peker på lærernorm, en peker på ukvalifiserte lærere, en peker på de tingene jeg nevnte.

Kan statsråden da på en måte garantere, med sin forklaring, at andelen ukvalifiserte som skal undervise i norske klasserom, vil gå ned i årene framover, og at lærermangelen blir håndtert?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten pleier ofte å ende spørsmålet sitt med å spørre om statsråden kan garantere. Jeg tror ikke at norsk politikk eller den politiske debatten er tjent med at vi hele tiden utsteder ulike garantier. Man får se på resultatet av den politikken vi leverer.

Når jeg sier at det er blitt 2 500 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom siden denne regjeringen overtok, kan representanten godt si at det ikke gjøres nok, men det gjøres i hvert fall mer enn da Arbeiderpartiet satt i regjering.

Vi har også innført en ordning hvor lærerstudenter får avskrevet studielån, særlig de som tar jobb i Nord-Norge. Vi har også fått på plass, med representanten Nybø ved roret, en egen ordning der de som jobber i skolen i Nord-Norge og har et visst antall studiepoeng fra før, kan få fullført sin lærerutdanning. Det gjør også at det blir flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Jeg hører gjerne om Arbeiderpartiet har noen gode forslag på dette området – bortsett fra at man skal senke kravene til dem som skal bli lærere.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Nå hørte jeg statsråden si «representanten Nybø». Om det var et lite slipp av hva som skjer i ekstraordinært statsråd nå, får vi vente og se.

Jeg vil minne statsråden om at dette er en spørretime, der han skal svare på utfordringene. Vi kommer sikkert tilbake til dette i flere debatter senere.

Statsråden er, som jeg, opptatt av konsekvensene. Det er jo det jeg spør om, og prøver å utfordre statsråden på. Det jeg peker på, er konsekvensen av denne regjeringas politikk, og konsekvensen er at andelen ukvalifiserte lærere i norske klasserom er den høyeste på over 15 år. Den andelen har blitt doblet med Høyre i regjering. Det er ikke mange nok som søker på lærerutdanningene, til å møte den økende lærermangelen som både lærernormen og andre politiske grep regjeringa tar, vil føre til.

Statsråden har sagt at han mener det er en uakseptabelt høy andel assistenter i spesialundervisningen. Vil han da samtidig si at det er en uakseptabelt høy andel ukvalifiserte som underviser i ordinær undervisning?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Ja, jeg har vært veldig tydelig på at barn og ungdommer i norske klasserom skal møte kvalifiserte lærere. Det er det vi jobber for hver eneste dag, og derfor sørger vi for at vi stiller krav til lærerne, derfor satser vi på videreutdanning av lærere, og vi ser også at konsekvensen av regjeringens politikk er at det blir mer populært å bli lærer, og det blir flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Jeg er opptatt av konsekvensene av politikken. Spørsmålet er da, uten at det er noe spørsmål tilbake til representanten: Hva er konsekvensene av Arbeiderpartiets politikk, hvis man ikke skal stille krav om at lærerne skal ha fordypning i de fagene de underviser i, hvis man skal senke kravene for å komme inn på lærerutdanningsinstitusjonene?

Ja, vi må diskutere konsekvensene av politikken. Jeg ser at konsekvensen av den politikken vi fører, er at det blir flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Jeg er gjerne med på en diskusjon om hva mer vi kan gjøre for å få enda flere, men det er ingen tvil om at det går i riktig retning i norsk skole.

Presidenten: Torstein Tvedt Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Nå måtte jeg nesten be om en ny replikk for å svare på utfordringen fra statsråden. Med Arbeiderpartiets politikk ville en jo fått gjort mer med lærermangelen enn med denne regjeringens politikk, for da hadde vi ikke hatt den avskiltingen av lærere. De kunne undervist i klasserommene i stedet for å bli sendt på kurs. En hadde fått rekruttert flere til lærerutdanningen, f.eks. disse toppmotiverte søkerne som har karakteren fem i norsk, men ikke god nok karakter i matte, og en hadde fått fullfinansiert lærernormen.

Det jeg er opptatt av i denne diskusjonen om lærermangelen, er om vi klarer å gjøre nok for å møte den økende lærermangelen. Nå har vi sett at denne regjeringen driver en målrettet politikk for å øke lærermangelen. En klarer ikke å rekruttere nok, få søkingen nok opp, og konsekvensen av det er alvorlig ute i norske klasserom.

Jeg vil igjen utfordre statsråden og spørre om når han kan garantere – eller vil si, hvis han ikke vil gi en garanti – at lærermangelen vil gå ned, og at en vil få færre ukvalifiserte lærere i norske klasserom.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Som jeg var inne på, kommer det nye tall i morgen. Da får vi alle vente og se hva de tallene sier.

Jeg legger merke til et par ting representanten sier, og den ene er at lærernormen ikke er fullfinansiert. Hvis jeg ikke husker helt feil, var det et spørsmål i høringen komiteen hadde, og KS sa – korriger meg hvis jeg tar feil – at den er fullfinansiert. Jeg tror Utdanningsforbundet har sagt noe av det samme.

Det er interessant å høre det hvis Arbeiderpartiet nå er imot lærernormen. Jeg trodde Arbeiderpartiet var for lærernormen. Det er jo ikke slik at vi sender lærere på kurs. Vi sørger for at lærerne får videreutdanning, slik at de får mer fordypning i bl.a. norsk, engelsk og matematikk. De som har tatt videreutdanning, sier at de blir bedre lærere av det. Det må jo være målet: at barna våre skal møte enda bedre og enda flere lærere i norske klasserom. Derfor mener jeg at den historiske satsingen vi har på videreutdanning, er riktig og viktig, også for at flere elever skal fullføre og bestå videregående skole.

Presidenten: Marit Knutsdatter Strand – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er interessant at dere kom inn på lærernormen, for det er den jeg er interessert i å ta opp også. Vi mener at den ikke hjelper på lærermangelen. Vi mangler kunnskap om effekten av lærernorm og kompetansekrav for elevenes læring.

Opplæringslovutvalget har foreslått at lærernormen blir fjernet, fordi de mener at normen bidrar til å binde opp betydelige midler i en ordning som er lite fleksibel for kommunene, at innretningen tar lite hensyn til elevenes ulike behov, og at vi risikerer at det settes inn færre lærere enn om kommunene selv har vurdert hva som er forsvarlig i det enkelte tilfellet. Statsråden avviser utvalgets forslag blankt og peker på at reformen skal bli evaluert. Samtidig vet vi at i altfor mange skoletimer mangler kvalifiserte lærere.

Senterpartiet har vært en sterk forkjemper for økt lærertetthet, men er kritisk til lærernormen. Avisen Nationen skriver på lederplass i dag at kontrasten mellom kunnskapsbasert politikk og engangskompromisser er stor. Hadde statsråden nok kunnskap om hvordan lærernormen ville fungere, eller var kompromisset mellom regjeringspartiene viktigere?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er ulik vurdering i forskningsmiljøene når det gjelder effekten av den typen tiltak. Representanten Knutsdatter Strand vet veldig godt hva Høyre i utgangspunktet mente om lærernormen. Men partier som sitter i regjering, inngår kompromisser med andre. Det vil nok også Senterpartiet måtte gjøre når/hvis man kommer tilbake i regjering.

Det ene som er viktig for Høyre i dette, er at vi er for flere lærere. Det mener vi er bra, og det ser vi at vi nå har fått. Det andre er å bevare kompetansekravene til lærerne. Det vet vi virker. Forliket med Kristelig Folkeparti innebærer at vi gjennomfører lærernormen, som betyr flere lærere i norske klasserom og spesielt hos de minste barna, og det innebærer at vi viderefører kompetansekravene til lærerne. Det mener jeg er svært viktig. Det betyr flere og bedre lærere, og det synes jeg egentlig er et ganske bra kompromiss.

Presidenten: Mona Fagerås – til oppfølgingsspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg tenkte at også statsråd Nybø kunne få delta i denne debatten.

La oss nå være enige om at norsk skole skriker etter flere kvalifiserte lærere. Da blir det meningsløst for meg at regjeringen stenger døra til lærerutdanning for motiverte elever med høye snittkarakterer som ønsker å bli lærere.

Minister Nybø har nylig lagt ned forkurset i matematikk som hvert år siden regelen om firerkravet ble innført, har gjort det mulig at ca. 140 flere lærerstudenter er kommet inn og forhåpentligvis en dag kan virke i norsk skole. Terskelen for å komme inn på lærerutdanningen er blitt høyere med Venstre i regjering. Hva vil ministeren si til de norske elevene med høye snittkarakterer som er toppmotiverte for å komme inn på lærerutdanningen, men som nå mister muligheten til forkurs? Er ikke dette bare en håpløs symbolpolitikk i en situasjon med stor lærermangel?

Statsråd Iselin Nybø []: Forkurset i matematikk har vært – jeg vil si – ganske omstridt. Det var hele tiden ment at det skulle være et midlertidig tilbud til studentene, og som skulle tilpasse seg regelverket som nå gjelder, altså at en må ha 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Noen har klart å bestå, men det er ikke enkelt over en sommer å skulle løfte seg fra 3 til 4 i matematikk når det er et år siden en hadde matematikk sist. Noen har klart det, men veldig mange – altfor mange – har ikke lyktes med det. Det har vært en dyr ordning, som en ikke har fått så stort utbytte av som en kanskje kunne håpet. Derfor har vi bestemt at USN, Universitetet i Sørøst-Norge, skal få 5 mill. kr for å tilby et nettbasert matematikkurs. Det håper vi kan nå de potensielle studentene tidligere, slik at de får lengre tid til å modnes i faget. På den måten kan vi hjelpe flere til å få karakteren 4 gjennom privatisteksamen.

Presidenten: Nina Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Nina Sandberg (A) []: Det er riktig at spørsmålet mitt går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Som representanten Tvedt Solberg var inne på, står vi overfor en alvorlig lærermangel i Norge. Likevel er søkningen til lærerutdanningen for lav i forhold til behovet. Det er store utfordringer med å rekruttere lærere, ikke minst i distriktene.

Regjeringen tar likevel knapt overordnet grep for å sikre at det utdannes nok. Noen ganske få nye studieplasser på deling og nedleggelse av Nord universitets lærerutdanning på Nesna er eksempler. Regjeringen understreker her lærestedets formelle autonomi til å legge ned, men sørger ikke for reell autonomi til å rekruttere og avgi lærere regionalt.

I høst sto 350 studieplasser på grunnskolelærerutdanningene tomme. I 2019 var det bare søkningen til barnehagelærerutdanningen som økte. Hvordan vil statsråden få opp antallet nye grunnskolelærerstudenter i hele landet?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er ikke helt enig i den virkelighetsbeskrivelsen. Jeg er enig i at vi fortsatt må jobbe hardt og målrettet for å få flere til å velge lærerutdanningene, men i 2018 og 2019 er søkningen til lærerutdanningene samlet sett på et høyere nivå enn tidligere år, og aldri før har så mange førstevalgssøkere til lærerutdanningen vært kvalifisert som i 2019.

Vi har også tatt en hel del grep. Vi har f.eks. innført en ordning for nedskriving av studielån som gjør at en får 50 000 kr hvis en fullfører lærerutdanningen under visse vilkår. En får ca. 50 000 kr til hvis en velger GLU 1–7, og en kan få ca. 50 000 kr til hvis en velger å bosette seg og jobbe i Nord-Norge. Det er et viktig og målrettet tiltak.

Vi har i tillegg åpnet opp for at de to nordligste universitetene kan kvalifisere dem som en gang begynte på en fireårig lærerutdanning, men som aldri fullførte, sånn at vi også kan få kvalifisert dem. Nå vurderer vi om vi skal åpne opp for at flere universiteter i Sør-Norge også kan få den muligheten, sånn at vi får enda flere kvalifiserte lærere ute i skolen.

Presidenten: Nina Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Nina Sandberg (A) []: La oss slå fast med det samme at de gjennomsnittlige søkertallene på lærerutdanningen ikke sier alt om rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen, like lite som at flere søkere vil være eneste løsning på lærermangelen i småskolen.

Behovet er massivt, og det har sammensatte årsaker. La meg bare nevne noen: aldersavgang, regjeringens politikk, som Torstein Tvedt Solberg var inne på, med avskilting, mattekrav, masterutdanning, underfinansiert lærernorm, svak gjennomføring på lærerutdanningene og mange nyutdannede som går over i andre yrker.

Vi vet at Studiebarometeret viser at ingen er mindre tilfreds med eget studium enn grunnskolelærerutdanningsstudentene. I dag har 15 pst. av dem som underviser norske elever, verken utdanning i pedagogikk eller lærerutdanning. Hva vil statsråden gjøre for å sikre de yngste elevene kvalifiserte lærere?

Statsråd Iselin Nybø []: Representanten har helt rett i at én ting er å få dem inn i lærerutdanningen, men vi må også få dem gjennom lærerutdanningen. Så må vi få dem inn i skolen, og så må vi få dem til å bli der.

Et av de viktige tiltakene nettopp for å få flere til å velge den såkalte grunnskolelærerutdanning 1–7, eller GLU, er at vi gir ekstra nedskriving av studielån målrettet mot den studentgruppen, fordi vi vet vi trenger flere der. Vi har også en informasjonsjobb å gjøre, for vi ser at mange tror at en tjener bedre hvis en jobber som lærer i ungdomsskolen, enn hvis en jobber som lærer i barneskolen og blant de minste elevene. Det er helt feil.

Vi er opptatt av at vi skal få flere menn inn i skolen, for jeg mener at unger i skolen må ha rollemodeller, gode rollemodeller av begge kjønn. Vi bruker nå penger for å målrette rekrutteringen mot menn, gjerne ned mot de yngste elevene. Vi har en stor jobb foran oss, men dette går rett vei.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Mitt spørsmål går til statsråd Nybø.

Vi vet at flesteparten av studentene her til lands holder seg i hjemtraktene når de skal studere, og at studenter flest etablerer seg nært der de har studert. Til tross for et stort behov og påstått satsing står mange studieplasser i distriktene tomme. Regjeringen vil støtte nyetableringer av studietilbud framfor å sikre godt etablerte studiesteder som eksisterer, med tilhørende fagmiljø, forelesere og praksisplasser. Her er det en stor kapasitet som vi har behov for å utnytte. Hvis ikke kan vi komme til å mangle nærmere 30 000 lærere om 15 år. Dette er kritisk med tanke på demografisk utvikling og helsetilbudet, med tjenester nær folk i hele landet. Strukturen i universitets- og høyskolesektoren er i endring, og høyskolenes enorme innsats for å sikre kvalifiserte fagfolk og profesjonsarbeidere i hele landet er under press. Rekruttering til kommunene er allerede nå krevende, før strukturreformen og alle endringer som er i gang, har satt seg.

Senterpartiet lurer derfor på hva statsråden vil gjøre for å få utnyttet denne kapasiteten, som er kritisk og avgjørende fordi den står uutnyttet, eller om hun vil la det være opp til institusjonene helt selv, selv om problemet rammer hele samfunnet og små lokalsamfunn spesielt hardt.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes det er et godt spørsmål representanten kommer med, og jeg synes det er en viktig problemstilling.

Det er en kompleks og ganske stor problemstilling vi står overfor, som ikke bare gjelder ett fagområde. Vi ser generelt at det er høyere søkning til byene enn til distriktene. Vi ser – det var vel senest denne uken – at Khrono hadde et oppslag om sykepleierutdanningen, som er en voldsomt populær utdanning, og selv om flere studenter enn noen gang får tilbud om plass på sykepleierutdanningen, ser man likevel at det står plasser tomme i distriktene. Det er en utfordring som vi må ta på alvor.

Samtidig er jeg opptatt av at unge mennesker som ønsker å ta en utdanning, må ha stor frihet med tanke på hvor de ønsker å ta den utdanningen. Det er jo ikke unaturlig at folk ønsker å tilbringe studietiden sin en annen plass enn der de har vokst opp, for de ønsker å oppleve noe annet, de ønsker å være en del av et studentmiljø. Det er mange grunner til at folk reiser til en by for å studere, noe som også har mye positivt ved seg. Men som kommune, når man skal rekruttere kvalifisert personell, kan man ha én av to strategier – en kan enten sende ungdommen sin til en by for å ta utdanning, f.eks. for å bli sykepleier, og håpe at ungdommen kommer tilbake igjen, eller en kan ta dem man har i sine egne kommunale tjenester og gi dem den utdanningen som kommunen trenger kompetanse til. Nettopp derfor har vi nå i dette statsbudsjettet lagt inn penger som skal forvaltes av Diku til ca. 100 nye studieplasser som kan tilbys utenfor campus. Da er tanken nettopp at man skal kunne målrette det mot de områdene som i dag ikke har et studiested – hvis en trenger å få økt kompetansen sin, enten det er innenfor sykepleie eller innenfor økonomi, enten det er på heltid eller på deltid – og at det skal tilpasses mer til de behovene som er ute i distriktene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Statsråden er inne på mange av poengene her, bl.a. at studiesteder med god tilgang på praksisplasser ikke blir fylt opp i distriktet, men hun glemmer at studenter flest faktisk er stedbundne, og at rekrutteringen til disse arbeidsplassene og til arbeidsmarkedet er knyttet til hvor studiestedet er, og hvor studenten går.

Khrono skrev nå på søndag – som også statsråden var inne på – at 14 av 37 sykepleierutdanningstilbud har tomme studieplasser, mens andre tilbud er overoppfylt, og det er et uutnyttet potensial for fagmiljø og praksisplasser i bl.a. Namsos, Hammerfest, Harstad, Molde og Kristiansund. Sykepleiermangelen er og blir regjeringens ansvar, og konsekvensene kan være dramatiske.

Ønsker ikke statsråden satsing på mindre studiesteder som er etablert i dag? Mener hun at flere studenter må flytte på seg for å ta utdanningen de ønsker, og som lokalsamfunnene deres hjemme så sårt trenger?

Statsråd Iselin Nybø []: Litt av utfordringen er jo at hvis man legger premisset til representanten til grunn, at studentene er stedbundne, hjelper det jo ikke å være fra Vestlandet hvis det er ledige plasser i Namsos. Det er utfordringen her. Ønsker en å studere i Namsos, har en mulighet til å ta sykepleierutdanningen der, nettopp fordi det er ledige plasser der.

Så er sykepleierutdanningen litt spesiell, for selv om det er ledige plasser, har det ikke, etter det jeg vet, ligget ute plasser på Restetorget, for dette må komme raskt i gang, og en kan ikke holde på så lenge med å etterfylle studenter. Men vi må klare å tilby utdanning der folk bor, og det er akkurat derfor vi prøver ut den nye ordningen nå, med 100 studieplasser i år, som vil bli bygd opp til ca. 400 studieplasser. Jeg håper vi lykkes med det, men da må kommunene også gjøre en rekrutteringsjobb, og så må utdanningsinstitusjonene våre tilby nettbaserte deltidsstudieplasser – de må tilpasse seg behovet i regionene og ute i kommunene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) []: La meg på tampen av spørretimen få ønske statsrådene god jul. Jeg håper at jeg ser dere alle igjen etter jul – jeg skjønner at det ligger an til noen endringer i nærmeste framtid.

Jeg har lyst til å følge opp litt når det gjelder profesjonsutdanningene og særlig sykepleierutdanningen, for det er mange særlige forhold ved sykepleie, både rekrutteringsjobben som kommunene må gjøre, og også det at man er så praksisorientert. Det er jo særegent med de plassene som nå står tomme – i Hammerfest, i Namsos, i Tromsø, i Harstad, i Narvik, i Molde og i Kristiansund – at de er knyttet til sykehus, man har praksisapparatet der. Da er spørsmålet hva man skal gjøre for å markedsføre disse studiene på en bedre måte enn i dag, og om statsråden mener at også regjeringen og departementet har en oppgave å bidra med her. Det er en risiko for at man snakker ned enkelte studiesteder – og det som har skjedd med Nord universitet, har kanskje også bidratt negativt i denne sammenhengen – og det er behov for å snu det.

Statsråd Iselin Nybø []: For å være helt sikker på at jeg ikke glemmer det, så ønsker jeg god jul tilbake til alle stortingsrepresentantene.

Representanten Arnstad peker på det som er noe av det mest utfordrende med sykepleierutdanningen, både når det gjelder dimensjonering, og også når det gjelder hvor man kan tilby dette. Det er ca. 50 pst. av utdanningen som tas ute i praksis, og i dag er man veldig knyttet til sykehusene. Diku – det nevnte direktoratet som er lokalisert i Bergen – lyste nettopp ut penger til en praksispilot for å prøve å lage bedre praksis for sykepleierstudenter ute i kommunehelsetjenesten. Det mener jeg er viktig fordi det gir oss mer fleksibilitet. Det gir oss også mulighet til å dimensjonere på en bedre måte, og ikke minst er det viktig fordi mange av studentene skal ut i kommunehelsetjenesten. Nå blir pasienter skrevet ut av sykehuset tidligere, og man kommer ut i kommunehelsetjenesten, og derfor er det behov for å ha undervisningen der ute.

Presidenten: Mona Fagerås – til oppfølgingsspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Utdanning der folk bor, sier ministeren. Det er nettopp derfor jeg har hatt et så stort engasjement for Nesna, det tror jeg ikke ministeren har kunnet unngå legge merke til. I en tid da Norge generelt – og min landsdel spesielt – desperat trenger flere lærere, har Nord universitet vedtatt å legge ned lærerutdanningen på Nesna. Nedleggelsen er et alvorlig skudd for baugen for distriktskommunenes mulighet til å skaffe kvalifiserte lærere. Verdens beste yrke hadde fortjent verdens beste utdanning, men den utdanningen kan også foregå i Distrikts-Norge.

Har ministeren gjort noen undersøkelser av hva nedleggelsen, og omleggingen til Mo i Rana, vil ha å si for antallet studenter uteksaminert på Helgeland? Vi vet at det bl.a. for barnehagelærerutdanningen vil blitt tatt opp studenter bare annethvert år, så jeg frykter at det blir færre uteksaminerte studenter med omleggingen.

Statsråd Iselin Nybø []: Saken om Nord universitet og nedleggelsen av studiestedet Nesna har vært oppe til debatt på flere arenaer, ikke minst i denne salen flere ganger, og jeg har absolutt merket meg representantens store og sterke engasjement for Nesna.

Jeg forholder meg til det vedtaket som Nord universitets styre har gjort i denne saken, men Nord universitet har også vært tydelig på at de ikke har senket ambisjonene for å utdanne lærere og barnehagelærere i Helgelandsregionen. De har gjort om på måten de skal tilby lærerutdanningen på. Nå samler de seg i Mo i Rana, så i stedet for å ha tre studiesteder på Helgeland får de nå ett. Men det er klart at unger, skoler og kommuner skal ha lærere, helsepersonell og kompetanse også i framtiden, og det er Nord universitet opptatt av at de skal levere på. Men det er fortsatt tidlig, for vedtaket ble fattet i juni, så de må jo konkretisere planene sine mer utover.

Presidenten: Mona Fagerås – til oppfølgingsspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er fortsatt bekymret – skikkelig bekymret. Jeg er bekymret for de ansatte ved Nord universitet, campus Nesna, og jeg er spesielt bekymret for de studentene som i dag har Nesna som studiested. De er blitt baksnakket, de er blitt nedsnakket i styringsdokumentet, mens situasjonen derimot har vært den at søkertallene til Nesna har vært bedre enn til Bodø på enkelte studier. Det er også bedre tall på oppmøte, gjennomføring og studenttilfredshet, noe som viser at studiestedet Nesna hadde vært levedyktig. Derfor spør jeg nå på vegne av studentene: Kommer statsråden til å ta initiativ til å sikre at de studentene som allerede er tatt opp ved Nord universitet avdeling Nesna, får fullføre sine studier der, slik de er blitt lovet?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal snakke ned verken den jobben som er gjort og gjøres på Nesna, eller de ansatte og studentene der. De studentene som går der, fyller akkurat de samme kravene til inntak på lærerutdanningen som alle andre studenter i dette landet gjør – bare så det er sagt.

Dette vedtaket ble fattet i juni, og nå må Nord universitet gå i dialog med både fagforeninger og ansatte og regelverket når det gjelder nedleggelser og flytting av ansatte. Studentene som i dag er tatt opp på disse utdanningene, har et samlingsbasert tilbud, som slik sett kanskje er litt annerledes enn den lærerutdanningen som tilbys mange andre steder, og samlingene har også vært litt andre steder enn bare på Nesna. Jeg er trygg på at studentene skal bli ivaretatt gjennom studiet sitt, men det blir jo en endring fra å være på Nesna til nå å måtte forholde seg til Mo i Rana.

Presidenten: Da er årets siste muntlige spørretime omme.