Presidenten: Etter
ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Arne Nævra (SV) [11:48:00 ] (ordfører for saken): Vi har til
behandling her et Dokument 8-forslag, et representantforslag fra
Fremskrittspartiet, et forslag som kanskje mange vil si er en god
signatur fra Fremskrittspartiet. I forslaget deres heter det:
«Stortinget ber regjeringen endre
forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr slik at det
ikke kan innføres piggdekkgebyr på riksveier.»
Statsråden har
selvfølgelig gitt sin vurdering av dette representantforslaget,
og flertallet i komiteen henviser til svaret fra statsråden. Flertallet
sier ganske klart at de går imot dette forslaget.
For å hoppe over
til SVs syn ganske raskt: Jeg må på egne og SVs vegne si at dette
er nok et forslag som er miljøfiendtlig og signert Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet mener at det er et ulogisk system ut fra vedlikeholdsansvaret
på riksveiene, og at «å betale ekstra for dette til noen andre enn
dem som sitter med det økonomiske vedlikeholdsansvaret, er og blir
ulogisk». Vel, svevestøv og forurensning fra biler er vel der uansett
om det er fylkesveier, kommuneveier eller riksveier, og de som blir
belastet av dette, dvs. de lokale kommunene, kan vel tenke seg at
når prinsippet er at forurenser betaler, skal dette også komme kommunene
til gode.
Så er det et poeng
som Fremskrittspartiet her glemmer, og det er at man gjerne har
sånne avgifter for å skape en atferdsendring, nemlig at man skal
kjøre mindre med piggdekk, som forurenser, i byen. Det ser Fremskrittspartiet
helt bort fra i denne saken.
Et annet poeng
jeg noterer meg som er litt leit, er at Senterpartiet og Fremskrittspartiet
nærmer seg hverandre litt her igjen – igjen i en miljøsak. Det har
vi sett noen tendenser til, og jeg beklager veldig sterkt at det skjer.
Jeg skjønner bakgrunnen for Senterpartiet, men jeg registrerer nå
gang etter gang at disse partiene nærmer seg hverandre i en del
saker som går på miljø, og spesielt forurensning fra transport.
Kirsti Leirtrø (A) [11:51:16 ] : Arbeiderpartiet er en del
av det komitéflertallet som går imot det forslaget som her er fremmet.
For Arbeiderpartiet er lokaldemokratiet viktig og at beslutninger
tas nærmest mulig innbyggerne. Vi mener derfor at kommunene er de
rette til å ta beslutninger om et eventuelt piggdekkgebyr basert på
mengden helseskadelig svevestøv. De må også ha den muligheten i
hele området, så det gjelder også riksveinettet. Vi mener det blir
feil om Stortinget skal ta fra kommunene dette verktøyet til å ta
vare på innbyggerne sine og lufta de puster inn, enten det er forbud
eller forbud ved gjennomkjøring, sånn som henholdsvis Fremskrittspartiet
og Senterpartiet foreslår i denne saken.
Nils Aage Jegstad (H) [11:52:35 ] : Fra 1. november innføres
det hvert år kommunale gebyr for å kjøre med piggdekk i Oslo, Bergen,
Stavanger og Trondheim. Gebyret gjelder med noen unntak for alle
biler som kjører på veier i eller gjennom de fire byene. Selv reiser
som både starter og slutter utenfor byene, er gebyrpliktige. Gebyrene
er per i dag 1 400 kr per sesong, 450 kr per måned og 35 kr per
dag. Forslagsstillerne mener det er ulogisk at en kommune skal ha
hjemmel til å kreve inn avgifter for gjennomgangstrafikk på veier
som tilhører staten. Derfor må dette tas ut av gjeldende forskrift
og kommuners rett til å kreve inn piggdekkavgift på riksveier fjernes.
Vi har en viss
forståelse for representantforslaget. Det kan virke urimelig at
de som har oppdrag på steder i landet hvor piggdekk kan utgjøre
en forskjell med tanke på trafikksikkerhet, skal måtte betale piggdekkavgift for
å kjøre gjennom disse byene. På den annen side utgjør svevestøv
et alvorlig helseproblem for veldig mange mennesker. Det er et faktum
at piggdekkavgiften har bidratt til at flere kjører piggfritt, og
at byluften på den måten har blitt bedre. Dessuten kan det være
vanskelig å administrere et skille mellom dem som skal kjøre i byen,
og dem som skal kjøre gjennom.
Bruk av piggdekk
fører også til asfaltslitasje, trafikkfarlige dype spor i asfalten
og vesentlig forkortet levetid på veidekket. Det gjelder også kjøring
på riksveiene. Innkreving av piggdekkgebyr er i tråd med forurenser betaler-prinsippet.
I dette tilfellet innebærer det at man betaler for forurensning
av luften og for skade som påføres asfalten som følge av kjøring
med piggdekk.
Betaling av gebyr
for bruk av piggdekk gir i dag inntekt til kommunene, og dette gjelder
uavhengig av hvilke veinett kjøringen skjer på. Kommunene bruker
inntekten bl.a. til å forsterke vinterdrift, støvdemping og økt
renhold. Dette er noe bilistene har nytte av og gjør det enklere
å velge piggfritt.
Det er dessverre
slik at elbiler og andre utslippsfrie biler fortsatt bidrar til
lokale problemer med svevestøv og støy fra dekkene. Det er derfor
viktig å bygge opp under en bypolitikk som bidrar til at ulempene
reduseres. Skinnegående kollektivtrafikk, sykkel og gange er viktig for
å bidra til bedre byluft, men vi må ikke glemme at bussen er det
største transportmiddelet i kollektivtrafikken, også i Oslo, og
trenger økt framkommelighet. Det har derfor lenge vært et mål å
få lagt gjennomgangstrafikken under bakken og bygge ut et effektivt
veinett med god framkommelighet for kollektivtrafikk og annen lokal
nyttetrafikk på overflaten, slik man nå gjør i Oslo, og er i gang
med i Bærum. Det vil også bidra til å redusere støy- og støvplagene
i byene.
Tor André Johnsen (FrP) [11:55:42 ] : I Norge har store deler
av bilparken piggfrie vinterdekk. I byene er det et klart flertall
som bruker piggfritt, mens på bygda er det mange flere som kjører
med pigger. Det er naturlig sett i lys av vårt langstrakte land,
med fjord og fjell og ganske forskjellig topografi. Det sier seg
selv at i et land som Norge med lange og kalde vintre, med skiftende vær
og kjøreforhold, med snø, sludd, regn og is og glatte veier, er
piggdekk avgjørende viktig for trafikksikkerheten. På enkelte hovedveier,
spesielt i sentrale strøk, hvor det brøytes og saltes ofte, er veiene
stort sett tørre, bare og fine. I flere av storbyene er også veiene
og vinterveivedlikeholdet så bra at det rett og slett ikke er nødvendig
å bruke piggdekk.
Flere kommuner
har innført piggdekkgebyr på sine egne kommunale veier. Hva kommunene
gjør med sine egne veier, får være opp til lokaldemokratiet å avgjøre, men
at kommunene også skal tvinge bilistene til å måtte betale piggdekkgebyr
på statens veier, dvs. nasjonale riksveier og europaveier, er Fremskrittspartiet
sterkt uenig i. Saken om at lokalpolitikere kan kreve piggdekkgebyr
på riksveier blir enda verre siden det tydeligvis er et flertall
på Stortinget for å gi lokalpolitikerne denne muligheten.
Det er sterkt
urimelig at bilister fra andre deler av Norge, bilister fra landsbygda,
skal bli tvunget til å betale en ekstra bilrelatert avgift bare
for at de kjører gjennom eller kjører forbi en by. Argumentene for
gebyret er slitasje på veien og svevestøv. Bilistene betaler allerede
for mye i bilrelaterte avgifter, så da må man kunne forvente at
staten klarer å ta ansvaret for vedlikeholdet på sine egne veier.
Når det gjelder svevestøv, er det flere enn bilene som bidrar til
det, men det beste virkemiddelet mot svevestøv er uansett bedre
renhold og oftere kosting av gatene.
Det er hyggelig
å se at Senterpartiet nå nærmer seg Fremskrittspartiets retorikk.
Jeg ser at Senterpartiet igjen prøver seg med en merkelig form for
dobbeltkommunikasjon. Det er tydelig at Senterpartiet ikke er helt enig
med seg selv, for en del i partiet er enig med Fremskrittspartiet,
dvs. at de er mot piggdekkgebyret, og en del i Senterpartiet er
enig med alle de andre mørkerøde, mørkegrønne, lyserøde, gule eller
rosa silkesosialistene som elsker forbud, påbud, restriksjoner,
skatter, avgifter og høyest mulig bøter.
Jeg lurer på hvordan
forslaget til Senterpartiet skal defineres og avgrenses. Hva er
en såkalt bykjerne, og hvor stor er en bykjerne? Flere nasjonale
hovedveier går gjennom flere byer, sentrum og sentrumsnære strøk.
Jeg vil tro at det f.eks. i byer som Narvik og Steinkjer kan være
aktuelt å måtte betale piggdekkavgift med Senterpartiets politikk,
og kanskje også i Kristiansand, Trondheim, Oslo og mange flere byer.
Herved fremmer
jeg forslaget til Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Tor André Johnsen har teke opp det forslaget han refererte til.
Bengt Fasteraune (Sp) [11:59:07 ] : For mange i Distrikts-Norge
er piggdekk den absolutt beste løsningen for å komme seg fram på
en sikker måte. Norsk vinterføre kan være særdeles krevende med
lengre perioder med både snø og is. Ved krevende kjøreforhold på
sideveier, fylkesveier og fjelloverganger er piggdekk absolutt å
foretrekke og kanskje den eneste måten å komme seg fram på. Det
ville være særdeles uklokt for mange å velge piggfritt dersom det
ville føre til en større fare for sikkerheten i trafikken, og det
blir feil om disse skal måtte betale en ekstra avgift bare fordi
de kjører gjennom en by der veien ikke er en del av bykjernen.
Senterpartiet
har stor forståelse for at byene med mye trafikk har en ekstrabelastning
med svevestøv, og Senterpartiet støtter derfor målsettingen om at
økt trafikk i byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det er
det bred politisk enighet om. Det må likevel påpekes at det ikke
er alle som kan benytte seg av kollektiv, sykkel og gange. Blant
annet gjelder dette mange av bilistene som kjører gjennom de største
byene, og mange av disse bilistene er også avhengige av piggdekk.
En god klima-
og miljøpolitikk må ta hensyn til at folk har ulike behov, og disse
medlemmene viser videre til at det i nullvekstmålet i byvekstavtalene
er unntak for gjennomgangstrafikk. Det viser etter vår oppfatning
at gjennomgangstrafikk kan vurderes spesielt, og Senterpartiet mener
det er urimelig at gjennomgangstrafikk, bilister som verken starter
eller stopper i den aktuelle kommunen, og som er avhengig av piggdekk,
skal betale en ekstra avgift, som piggdekkgebyr innebærer. Valget disse
bilistene har tatt om bruk av piggdekk, er en vurdering de må ta
på grunnlag av framkommelighet og trafikksikkerhet.
Gjennomgangstrafikk
har vi jo definert. Når vi snakker om en bykjerne, er vi rimelig
sikre på at man med litt godvilje finner ut hva som er definert
som en bykjerne i en by. Det problemet anser ikke vi som særlig
stort, men jeg tror alle vet hva vi legger i hva en bykjerne er,
og vårt utgangspunkt er at der må det da gjøres et unntak.
Så ser jeg noe
i merknadene i innstillingen som jeg ikke helt skjønner hva har
med saken å gjøre, der Fremskrittspartiet snakker om hva slags syn
vi har på nullutslippssoner i Oslo. Det tror jeg ikke det skulle
være noen tvil om. Vi er altså imot den symbolpolitikken som nullutslippssoner
i Oslo innebærer. Og når det gjelder forbud mot nye bensin- og dieselbiler,
som også på en eller annen måte er dratt inn i denne saken, tror
jeg vi har vært ganske tydelige på hva vi mener om det også – for øvrig
noe som var en målsetting Fremskrittspartiet lanserte med sin minister
Solvik-Olsen.
Da tar jeg opp
forslaget fra Senterpartiet.
Presidenten: Då
har representanten Bengt Fasteraune teke opp det forslaget han refererte
til.
Jon Gunnes (V) [12:02:31 ] : Jeg har stor respekt for at det
er enkelte som ønsker å kjøre med piggdekk om vinteren. Det kan
være forskjellige grunner til det, bl.a. at man trafikksikkerhetsmessig
føler seg enda mer trygg. Til og med i byene er det en del som ønsker
å gjøre det, og det er selvfølgelig fullt lovlig, men de må betale
noe mer. De må betale en avgift for å kunne benytte piggdekk. Det
er etter prinsippet om at forurenser skal betale. Det er et godt
prinsipp, og det bør gjelde over hele landet.
Vi vet at avgiftsnivå
og brukerbetaling påvirker hvordan bilistene oppfører seg, og hvilke
valg de gjør. I Trondheim har vi hatt perioder både med og uten
piggdekkgebyr, og vi vet at svingningene i antall brukere av piggdekk
var store – ned til 60 pst., opp til 80 pst. – avhengig av om det
var avgift. Nå ligger den på et høyt og godt nivå.
De fleste har
helt klart akseptert at de skal betale for dette, fordi man vet
at det blir økt vedlikehold på veien. I Trondheim bruker man magnesiumklorid
ganske utstrakt for å dempe svevestøv fra veiene, og det er meget effektivt.
Folk ser at det er et ekstra tiltak for å få til den ordningen,
og man vet at de pengene som kreves inn i form av piggdekkgebyr,
brukes til dette formålet, altså økt vedlikehold. Da er det enklere
for hver enkelt bilist å akseptere dette.
Jeg tror at det
som er utfordringen i dag når det gjelder gjennomkjøring, er betalingsmåten,
den har vært veldig tungvint. Man har tidligere måttet stoppe og
putte penger på en automat, men nå har man fått helt nye ordninger.
De som har årsabonnement, betaler for hele året, det er greit. De
som bare skal en tur igjennom, bør få det enda enklere. Det har
nå kommet en app som gjør det enklere å få betalt. For min del synes
jeg det hadde vært enda bedre hvis man kunne ha tatt det gjennom bompengebrikken
– at man kunne kjøpe den tjenesten av bompengeselskapene, og at
de hadde krevd inn betalingen.
Statsråd Knut Arild Hareide [12:05:44 ] : Det var eit fargerikt
innlegg representanten Johnsen hadde. Likevel er eg glad for at
fleirtalet i komiteen høfleg takkar nei til forslaget hans i dag,
for bruk av piggdekk bidrar til å produsere helseskadeleg svevestøv.
Piggdekkbruk fører vidare til asfaltslitasje, trafikkfarlege djupe
spor i asfalten og vesentleg forkorta levetid på vegdekket. Dette
gjeld òg køyring på riksvegnettet, som bl.a. gjennomgangstrafikk
på desse vegane.
Innkrevjing av
piggdekkgebyr er òg i tråd med forureinar betalar-prinsippet, ved
at ein betaler for forureining av lufta og for skade som blir påført
asfalten som følgje av køyring med piggdekk.
Kommunane bruker
inntekta frå piggdekkgebyret bl.a. til forsterka vinterdrift, støvdemping
og auka reinhald. Dette er noko bilistane har nytte av, og som igjen bidrar
til å gjere det enklare å velje piggfritt.
Unntak frå betaling
av piggdekkgebyr er i dag avgrensa til køyretøy med høge krav til
framkome, som f.eks. utrykkingskøyretøy og brøytebilar. Bilar med
piggdekk i gjennomgangstrafikk har openbert ikkje tilsvarande behov.
Dagens forskrift
krev at sonefråsegna skal vere praktikabel for bilistane. Eg meiner
det er viktig at ein utformar og avgrensar ei piggdekkgebyrsone
på ein slik måte at ein varetar både omsynet til at ordninga skal
vere praktisk og la seg handheve og kontrollere, og omsynet til
rettssikkerheita til sjåføren. Sonegrensa skal vere tydeleg markert
og godt skilta, og det skal vere mogleg å kjøpe dagskort før køyring
inn i sona.
Dersom riksvegen
gjennom sona ikkje er inkludert i sona, vil i prinsippet alle avkøyringar
frå denne vegen måtte skiltast med gebyrsone. Ein bilist som berre
skal køyre gjennom sona, vil tilfeldigvis kunne kome over på eit
anna vegnett og uforvarande kome til å bryte forskrifta. Dette er,
sånn eg ser det, problematisk, både for kommunen som skal handheve,
og for rettssikkerheita til sjåføren.
Eg meiner derfor
at kommunane framleis må kunne inkludere riksvegnettet som ein del
av piggdekkgebyrsonene for at ordninga skal verke etter si hensikt,
og framleis påleggje gjennomgangstrafikken gebyr for bruk av piggdekk
– dette for å støtte opp om forureinar betaler-prinsippet, og ikkje
minst for å redusere helserisikoen høgt svevestøvnivå skaper, ikkje minst
i byane våre.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:08:43 ] : Et enkelt spørsmål som
jeg også var litt inne på i mitt innlegg, handler om at kjernen
i byvekstavtalen som er inngått mellom staten og de største byområdene,
er nullvekstmålet og at trafikkveksten skal tas med kollektivtransport,
sykkel og gange. Likevel er jo gjennomgangstrafikken unntatt dette
målet. Det er trafikk som ikke starter eller stopper i den aktuelle
kommunen. Er det ikke da naturlig at denne trafikken også er unntatt
piggdekkavgiften?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:09:12 ] : At gjennomgangstrafikken
ikkje er ein del av byvekstavtalane, synest eg er naturleg med tanke
på det målet. Det som er tanken bak byvekstavtalane, er at me skal
få flest mogleg over på gange og sykkel, og gjennomgangstrafikken
er det ikkje så lett for bypolitikarane i den regionen å gjere noko
med.
Derfor meiner
eg det blir ei anna prinsipiell tilnærming til spørsmålet om piggdekkgebyr.
Her betaler ein for forureining ein er med på. Eg vil òg tenkje
at om alternativet er at me skulle hatt ei eiga ordning for riksvegane
våre, ville det heller ikkje ha vore så praktikabelt. Ikkje minst
ville problemstillingane med skilting og føringar på alle typar
avkøyringar frå alle riksvegar og moglegheita for å kome inn og
ut av piggdekkgebyrsona ha vore problematiske. Eg synest ikkje dei
to problemstillingane er dei same, så me vel ulike prinsipp for
dei.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om replikk.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [12:10:42 ] : Jeg synes representanten Tor
André Johnsen redegjorde veldig godt for hvorfor dette forslaget
er bra. Jeg synes også det er viktig å ha med seg at det er bra
med en viss andel – den behøver ikke være høy, men det må være en
viss andel – piggdekk, med tanke på is på veien og trafikksikkerhetsperspektivet.
Men jeg må bare
si at representanten Fasteraune sa det var veldig enkelt å forstå
hva man mente med forslaget. Jeg synes ikke det er helt enkelt,
for det spørsmålet er jo: Er E18, rv. 3, Ring 2 og Ring 3 definert
som gjennomgang, eller er de ikke det? Så det kan bli mye tolkning
med forslaget fra Senterpartiet.
Representanten
Fasteraune sa at Senterpartiet var veldig tydelige og klare på hva
de mente om dette med null salg av bensin- og dieselbiler. I oktober
i fjor la altså Senterpartiet fram et forslag med 20 punkter for
å forsterke klimasatsingen, hvor null salg av bensin- og dieselbiler
var ett av de punktene. Det ble plutselig bare borte fra hjemmesiden
til Senterpartiet da denne debatten begynte å komme. Fremskrittspartiet
har vært tydelige hele veien: Vi ønsker det ikke.
Så var det dette
med nullutslippssoner i Oslo. Der sier Senterpartiet at de er imot,
men de stemmer for i bystyret. Det sier vel at det ikke er så veldig
lett å forstå hva de egentlig mener.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel