Stortinget - Møte tirsdag den 9. februar 2021

Dato: 09.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 201 S (2020–2021), jf. Dokument 8:44 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [14:45:05]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om å sikre hjelpestønad for barn under langvarige sykehusopphold (Innst. 201 S (2020–2021), jf. Dokument 8:44 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kristian Tonning Riise (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne i saken og komiteen for samarbeidet.

Det er tverrpolitisk enighet om at samfunnet skal stille opp for dem som har ekstrautgifter knyttet til barn med store omsorgs- og pleiebehov, og det er en helt reell problemstilling SV tar opp i denne saken knyttet til trekk i grunn- og hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold og den merbelastningen det fører til for familien. Det er et viktig mål å redusere de utfordringene foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester har i møte med hjelpeapparatet.

Som det framgår av svaret fra statsråden, er dette også en problemstilling man har vært kjent med, og som det ble varslet at regjeringen i utgangspunktet hadde tenkt å komme tilbake til i forbindelse med likeverdsreformen, der nettopp ivaretaking og inkludering av pårørende er et viktig innsatsområde. Vi må legge til rette for at alle familier skal kunne skape trygge rammer rundt livene sine, og at pårørende skal få støtte, veiledning og avlastning ved behov. Nå kommer det imidlertid også som en konkret bestilling fra Stortinget i denne saken, som en enstemmig komité stiller seg bak, og det lever Høyre helt fint med.

Så er det ikke noe poeng i å legge skjul på at vi har hatt noen betenkeligheter underveis i denne saken slik den er formulert i forslaget fra SV. Det har ikke så mye å gjøre med de prinsipielle sidene av saken, men dreier seg mer om praktiske sider ved hvordan denne konkrete bestillingen til regjeringen skal rammes inn, eksempelvis hvilke merutgifter som skal dekkes av grunnstønaden ved sykehusopphold, sammenlignet med den individuelle vurderingen som også gjøres i dag, eller hvorvidt hjelpestønadssatsen skal være fast under sykehusoppholdets varighet uavhengig av om pleien økes eller reduseres, eller om den skal kunne revurderes, og hva som i så fall skal være kriteriene for å få rett til de forskjellige satsene.

Disse betenkelighetene framgår tydelig av våre merknader i saken, men vi har samtidig valgt å stille oss bak den enstemmige innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.»

Det er derfor en tydelig prinsipiell beskjed Stortinget gir i dag, og så regner vi med at problemstillingene knyttet til innrammingen vil bli kyndig behandlet av regjeringen.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg vil takke forslagsstillerne for å fremme denne saken.

Gjennom organisasjonen Løvemammaene har vi blitt kjent med familier som har fått urimelige tilbakebetalingskrav fra Nav etter at barnet deres har vært innlagt mer enn tre måneder på sykehus. For Arbeiderpartiet er det ingen tvil: Loven må endres. Vi kan ikke være bekjent av at familier og barn skal miste økonomisk støtte fordi barnet er innlagt mer enn tre måneder på sykehus.

I statsrådens svarbrev til komiteen står det:

«En sykehusinnleggelse vil normalt medføre at foreldrenes tilsyn og pleieoppgaver overfor barnet blir endret og/eller redusert.»

Det er en virkelighetsbeskrivelse som foreldre av syke barn ikke kjenner seg igjen i. De som står tett på familiene, vet at pleiebehovet ikke reduseres. Belastningen øker for alle. Camilla Rindahl fra Løvemammaene sier det så godt:

«Det er vanskelig å forklare hvor mye det kreves av foreldre å stå i en slik situasjon over tid. Det handler om å gi alt hele tiden, hele døgnet. Sykepleiere og leger går av vakt – det gjør ikke foreldrene. Det finnes ikke noe vaktskifte, bare dager og netter som glir over i den neste.»

Et sykehusopphold er ikke en avlastning. Det er en urimelig begrunnelse for at et barn skal miste den økonomisk støtten som hjelpestønad er.

Det er verdt å merke seg at i en del av tilfellene er årsaken til at sykehusoppholdet forlenges, at vi som fellesskap i velferdstjenestene ikke har klart å mobilisere de nødvendige tjenestene for at barnet kan få komme tilbake til hjemmet sitt eller til kommunen. Man blir straffet fordi det offentlige bruker tid.

Regjeringen har hatt flere anledninger til å ta standpunkt i saken. I svar på skriftlig spørsmål sier statsråden at han vil «ikke foreslå en endring av reglene om hjelpestønad». Allikevel går en enstemmig komité i dag inn for å be regjeringen om å endre loven. Det er bra og helt nødvendig. Jeg forventer at regjeringen følger opp vedtaket straks.

Presidenten: Da tar Stortinget en pause i debatten for å votere.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går dermed tilbake til debatten i sak nr. 10.

Første taler er Gisle Meininger Saudland.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Dette er en viktig sak, ikke bare for dem det gjelder, men fordi det rører ved noe større i oss. Det norske velferdssamfunnet er bygd opp rundt at de som trenger ekstra hjelp, får det hvis de har behov. Så er det legitime politiske diskusjoner om hvor omfattende velferdssamfunnet skal være, og det er helt greit, men for meg handler dette om noe helt annet. Det handler om hva vi vet er riktig, og om hvordan vi vil at det skal være i Norge i 2021.

Det å ta vare på de svakeste, syke barn, handler ikke om høyre- eller venstresiden i norsk politikk. Det handler om å legge det som for staten er relativt små beløp, på bordet og si at vi skal opptre anstendig. Samfunnet skal opptre sånn som vi ønsker at vi selv ville bli møtt hvis vi var i den situasjonen. Da er jeg ikke i tvil om at Stortinget gjør det som er riktig, i dag.

Grunn- og hjelpestønad skal gi en økonomisk kompensasjon for å dekke nødvendige ekstrautgifter på bakgrunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det betyr at foreldre til barn med store omsorgsbehov får en ekstra støtte. Vi synes alle her at det er rett. Men når barn er innlagt for langtidsopphold, risikerer man å miste denne støtten, for da sier man at medlemmets hjelpebehov blir ivaretatt av det offentlige. Selv om man etter folketrygdloven kan miste retten til grunn- og hjelpestønad, har det ikke blitt praktisert før, men konsekvensen er at man risikerer å miste hjelpestønad jo større hjelpebehovet er, fordi man er på sykehus, noe som reelt sett og egentlig ikke er noen avlastning.

Jeg er av den oppfatning at et sykehusopphold ikke er avlastende. Jeg kan egentlig ikke under noen omstendighet se hva som er avlastende med det. Mange foreldre er fortvilet. De bor på sykehuset sammen med barna. Noen sier opp jobben, noen blir syke selv.

Hvis man ikke stiller opp for dem som åpenbart trenger det, for barn og foreldre i den mest sårbare situasjonen, vil det være en fallitterklæring for verdens rikeste land. Jeg kan ikke se for meg noe mer underlig enn at et land som har 10 000 mrd. kr på bok og oljepenger flommende inn, sender en faktura til foreldre med syke barn på sykehus, med avsender Statens innkrevingssentral. Alvorlig talt – jeg tror de fleste av oss får vondt i magen bare ved tanken. Men heldigvis sier et samlet storting nei til det i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil først takke SV for deres utrettelige arbeid for å ta opp regelverket som er viktig for foreldre med alvorlig syke barn. SV har vært i front på det tidligere og greier nå å lykkes nok en gang.

Jeg vil være helt kort. Høyre og Kristelig Folkeparti trakk motstanden mot forslaget gjennom komiteens behandling da det ble klart at regjeringa ville bli nedstemt i saken. Jeg la merke til at representanten Tonning Riise sa at regjeringa lever godt med det. Ja, jeg håper virkelig regjeringa lever godt med at en fikk en enstemmig innstilling.

Jeg vil bare legge vekt på at merknadene som Høyre har lagt fram, i stor grad er beholdt. Det er merknader som «se nærmere på enkelte sider av hjelpestønaden», «ta stilling til en rekke andre problemstillinger» og til slutt «krever nærmere avklaring» når det gjelder lov, kostnad og prinsipper. Jeg vil for protokollen si at disse merknadene ikke kan hensyntas i regjeringas videre arbeid med å realisere forslaget, for merknadene fra Høyre er ikke dekkende for Stortingets flertall. Stortingets flertall støtter fullt og helt, uten forbehold, det som er forslaget fra SV.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: I dag er ein god dag for familiar som er avhengige av hjelpestønaden når ungane deira er innlagde på sjukehus. I dag vedtek Stortinget samrøystes SV sitt forslag om at alvorleg sjuke barn som er langvarig innlagde på sjukehus, ikkje skal verta trekte i hjelpestønaden. Hjelpestønaden er ein stønad som vert gjeven til familiane som pleier og tek vare på sjuke ungar, og som har nokså tunge pleie- og omsorgsoppgåver på sjukehus. Han er viktig for familiane som er heilt avhengige av at ordningane er tilpassa deira behov, og at velferdsstaten stiller opp for dei som treng det aller, aller mest.

Det vert i dag opplevd som ei straff for nokon å ha så sjuke barn, fordi dei har ungar som er innlagde på sjukehus over lang tid, samtidig som dei mottek eit tilbakebetalingskrav frå Nav på mange tusen kroner fordi dagens lovverk er urettferdig og tillèt Nav å gjera det. Det er dei aller mest sårbare blant oss som treng det vedtaket Stortinget gjer i dag. Dei som allereie har tunge oppgåver og mykje ansvar frå før av, treng at me fjernar noko av den ekstra belastinga i kvardagen som me gjer i dag.

Sårbare familiar som har alvorleg sjuke ungar som er innlagde på sjukehus i meir enn tre månadar, må òg ha moglegheita og retten til å kunna ta vare på ungane sine og samtidig klara seg økonomisk med dei utgiftene dei har månad for månad. Det er opp til oss som politikarar, som er ansvarlege for å leggja til rette for dette.

I denne saka er det veldig gledeleg at regjeringa omsider har snudd, etter at dei sjølve gjekk ut i media og sa at dei ikkje kom til å gjera det. Regjeringa meinte fyrst at ungane får avlasting på sjukehus og difor ikkje har behov for hjelpestønaden. For dei det gjeld, er verkelegheita ei heilt anna enn det regjeringa gjekk ut med då. Pleieoppgåvene vert gjerne fleire og tyngre med innlegging, det fører med seg meir ansvar og fleire bekymringar, og samtidig har ein ofte søsken heime som òg krev sitt.

Det er godt at eit samla storting i dag kan vera einige om at sjukehusinnlegging for desse alvorleg sjuke ungane ikkje er avlasting, og at det er ei sjølvfølgje at me skal lytta til familiane og Løvemammaenes kamp for betre rettar for desse familiane.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Å oppleva at eins eige barn er alvorleg sjukt eller skada, er i seg sjølv ei påkjenning for den nære familien. Det å vita at ein får stønad til å dekkja dei ekstra utgiftene ein har i samband med pleie og tilsyn, er svært viktig i ein slik situasjon. Det gjev økonomisk tryggleik for familiar med store omsorgs- og pleiebehov.

Dagens ordning, der ein ikkje mistar støtte i tilfelle der opphaldet på sjukehus eller institusjon er kortare enn tre månader, viser seg å ikkje treffa i alle tilfelle. Målet med støtta er å dekkja faktiske ekstrakostnader. For å kunna gjennomføra dette i praksis har ein valt ein tremånadersregel som skulle skilja kortvarige opphald frå langvarige. Det var berre for dei langvarige opphalda ein såg føre seg at ekstrautgifter for pleie og omsorg ville verta overtekne av institusjonen.

Dette er eit sentralt tema i likeverdsreforma, som regjeringa arbeider med no, der nettopp familiar med store omsorgsbehov står sentralt. Når saka om hjelpestønad under sjukehusopphald likevel kjem opp før dette arbeidet er ferdig, er det fordi vi har sett at unntaket knytt til langvarige sjukehusopphald ikkje fungerer etter intensjonen for alle.

Mange barn som er innlagde på sjukehus eller institusjon, treng i stor grad same pleie og omsorg frå foreldra der som heime. Dette vil sjølvsagt variera ut frå kva alder barnet har, tilstand og kor alvorleg sjukdomen er. Likevel ser vi at det vert for generelt og enkelt å konkludera med at ingen barn treng pleie og omsorg utover det institusjonen kan tilby. Bemanninga på det enkelte sjukehuset eller den enkelte institusjonen vil variera og kan vera avgjerande for kva ekstra behov det er nødvendig å dekkja. I tillegg gjev det stor tryggleik for barna at mor og far er til stades i ein vanskeleg livssituasjon. Det gjev også tryggleik å vita at den økonomiske stønaden ikkje fell bort dersom opphaldet viser seg å gå utover tre månader.

Kristeleg Folkeparti er difor svært glad for at ein samla komité har stilt seg bak dette forslaget, som sikrar denne gruppa tryggleik under svært krevjande omstende, som det er å ha eit sjukt eller skada barn.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Forslaget vi diskuterer i dag, gjelder hjelpestønad og grunnstønad. Hjelpestønad gis til personer som trenger særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom eller skade, slik at de kan betale en privatperson for tilsynet og/eller pleien.

Det kan gis forhøyet hjelpestønad til barn under 18 år ved særlig behov for tilsyn og pleie, og der stønaden gir barnet bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet.

Grunnstønaden skal dekke bestemte løpende ekstrautgifter som følge av varig sykdom, skade eller lyte.

Det er nå en samlet komité som ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold. Det skal jeg selvfølgelig følge opp på egnet måte.

Foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester har mange utfordringer, også i møte med hjelpeapparatet. Jeg er helt enig i at det er viktig at familiene til barn med behov for sammensatte tjenester har gode, trygge og forutsigbare rammer for sine liv.

Som noen av representantene har nevnt, arbeider regjeringen med en likeverdsreform. Målet med likeverdsreformen er nettopp at familier og barn med behov for sammensatte tjenester skal få oppleve et samfunn som stiller opp og har bruk for alle. Et av formålene med likeverdsreformen er bedre koordinering og sammenheng mellom de ulike ordningene og tjenestene til foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester. I forbindelse med likeverdsreformen er det også naturlig å diskutere en del av ordningene vi har for å avlaste familiene, både med tjenester og økonomisk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Et flertall i komiteen ber regjeringen om å endre loven, men hvordan loven endres, og hvordan dette gjøres i praksis, har stor betydning. Statsråden sa selv at han vil følge opp på egnet måte.

I brevet til komiteen skriver statsråden at dersom selve satsen skal kunne revurderes, må det avklares om det skal stilles krav til den faktisk utførte pleien. Av det kan man forstå det sånn at regjeringen ønsker at Nav skal kunne kontrollere om foreldrene er der og faktisk gir barna sine denne omsorgen. Det virker på meg helt urimelig.

Hvilke signaler mener statsråden dette sender til familier med alvorlig syke barn? Er det sånn at regjeringen ønsker å følge opp på den måten, ved at man får et slags rapporteringsregime for foreldre som er på sykehuset med sine syke barn?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Når statsråder svarer stortingskomiteene, er ikke poenget bare å si hva statsråden mener, poenget er også å opplyse en sak. Det betyr å peke på forskjellige praktiske problemstillinger og valg som stortingsflertallet enten må gjøre eksplisitt – det gjør man oftest gjennom merknader – eller som man må gi signaler om eller overlate til regjeringen å ta.

Så kan jeg si hva som er mitt utgangspunkt for dette. Utgangspunktet, opprinnelig, er at vi jobber med en større likeverdsreform, og at det kan være flere forskjellige støtteordninger som det er naturlig å se i sammenheng. Men når ikke bare et flertall, men en enstemmig komité, har sagt dette, er det noe vi må gjennomføre, og vi må gjøre det på en enkel og ubyråkratisk måte. Da er det også sånn at det i merknadene fra komiteen vil være noen veiledninger til regjeringen.

Jeg har ikke noe ønske om å innføre et nitid kontrollsystem. Poenget her er vel at vi skal gjøre det enklere for foreldrene, ikke vanskeligere.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det høres ut som gode signaler. Jeg håper og forutsetter at regjeringen følger opp i de baner.

Denne saken er egentlig ganske spesiell, for ut fra de tilbakemeldingene vi har fått, virker det som om det har vært en praksisendring – at loven har vært der hele tiden, men at Nav har begynt å praktisere det annerledes.

Er statsråden kjent med at det har vært en praksisendring i Nav, og om de praksisendringene er en bestilling?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå må jeg svare sånn at det blir ordentlig, og da må jeg også ta høyde for at det har vært en annen statsråd i tre måneder: Jeg er ikke kjent med at det har vært beordret eller bestilt noen praksisendring fra Nav. Men noen ganger er det slik at Nav har praksisendringer, og det kan også være tilfellet i denne saken. Det kan også være en av grunnene til at en enstemmig komité nå sier at her må man endre regelverket, sånn at man ikke får en avkorting eller mister hjelpestønaden hvis man er mer enn tre måneder på sykehus.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Dermed er sakene på dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Votering, se torsdag 11. februar