Stortinget - Møte torsdag den 11. februar 2021

Dato: 11.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 208 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:30]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 208 S (2020–2021))

Talere

Arne Nævra (SV) []: Dette blir mest som en liten stemmeforklaring å regne. Det er ganske kjent for stortingsflertallet at SV er skeptisk til at Stortinget og staten skal være med og påvirke til store lønnsforskjeller i samfunnet, og vi har jo gått i den retning de siste årene.

Så vil kanskje noen si: Ja, hva med dere sjøl? Da må jeg si at SV vel har en ganske klar historikk på hva vi mener også om stortingslønningene.

Jeg synes at vi akkurat i år skulle tenkt litt på måtehold for de statlig ansatte. Vi vet at store grupper i samfunnet, i år spesielt, har hatt problemer. De har gått betydelig ned i lønn, og kanskje er det nettopp nå at det er umusikalsk med den lønnsøkningen som her foreslås. Så jeg vil bare si: Vi vil gå imot denne innstillinga.

Fjerde visepresident Nils T. Bjørke (Sp) []: Presidentskapet legg i dag fram innstilling om regulering av løna for medlemene av Høgsterett. Presidentskapet fremjar eit samrøystes forslag om at Stortinget fastset løna for medlemer av Høgsterett som i innstillinga.

Dei siste ti åra har det ved handsaminga i Stortinget vore lagt til grunn at lønsutviklinga for høgsterettsdomarar bør følgja nivået og lønsutviklinga i det øvre sjiktet av statlege leiarløner.

Ved regulering av løna til domarane i Høgsterett har presidentskapet difor særleg lagt vekt på den faktiske lønsutviklinga for leiarane i statens leiarlønssystem året før og utviklinga for domarane i første og andre instans.

Samstundes meiner presidentskapet at det også vil vera rett å leggja vekt på den alminnelege lønsutviklinga. Koronapandemien har ført med seg store utfordringar for samfunnet. Presidentskapet meiner at lønsauken for domarar i Høgsterett ikkje bør vera større enn lønsauken for grupper ein kan samanlikna med i 2020. Den økonomiske situasjonen i landet gjer at det vert vurdert som rimeleg å gje ein lønsauke som er lik prosentsatsen for frontfagsramma. Dette svarar til lønsauken for domarar i ting- og lagmannsrettar per 1. oktober 2020.

På denne bakgrunn tilrår me innstillinga frå presidentskapet. Med verknad frå 1. oktober 2020 vert løna for domarane i Høgsterett fastsett slik: høgsterettsjustituarius 2 220 624 kr, høgsterettsdomarar 1 915 352 kr.

Karin Andersen (SV) []: Det er behov for noen korte bemerkninger til innlegget nå fra Stortingets presidentskap. Det at man legger den faktiske lønnsutviklingen i det øvre sjiktet av lederne i staten til grunn, er jo akkurat midt i den problemstillingen som Stortinget har diskutert veldig mange ganger, nemlig at det er akkurat det lønnssjiktet i staten som har tatt av. De har opplevd en mye større lønnsøkning enn vanlige lønnstakere, for ikke å snakke om dem som har det vanskelig. Det betyr at dette man gjør her, er i strid med det flere partier har vært med på og stemt over i andre saker der vi har behandlet dette på et generelt og prinsipielt grunnlag.

Dessuten er det prosentregning av et stort tall, og hvis man sammenligner det med å legge samme prosent på et lite tall, vet alle at det blir veldig stor forskjell i kroner og øre. Og til å si at det er likt: Å gi f.eks. 3 pst. økning på en lønn som begynner å nærme seg 2 mill. kr, og legge samme prosent på en vanlig lønnstakers lønn, som nå vel er et sted mellom 400 000 kr og 500 000 kr, gjør selvfølgelig at de som har mest, får utrolig mange flere kroner i lønnsøkning. Vi lever ikke av prosenter, vi lever av kroner og øre. Det er det man betaler husleia, strømregningen og sitt livsopphold med. Derfor betyr den måten å regne på at man øker forskjellene enormt, og det er det stortingsflertallet og presidentskapet nå tilrår oss å gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel