Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2021

Dato: 09.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 268 L (2020–2021), jf. Dokument 8:1 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:31:00]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Siv Jensen om strengere straffer for angrep og skadeverk mot politiet (Innst. 268 L (2020–2021), jf. Dokument 8:1 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Bøhler (Sp) [] (ordfører for saken): Det er et alvorlig spørsmål, et viktig spørsmål, som tas opp i representantforslaget. Det kommer også til uttrykk i komiteens innstilling, hvor det er bred enighet om at politiet – som skal utføre dette samfunnsoppdraget, som skal være de som har autoritet til å håndheve de lover og regler vi vedtar her på Stortinget, som vi vedtar i demokratiet vårt – må ha trygghet i jobben sin. De må ha et lovverk, ha rammer rundt arbeidet sitt som gjør at de kan gjennomføre det uten urimelig risiko og uten hendelser som setter både dem selv og familien deres i fare. Så det er svært alvorlig, og det er viktig at vi greier å jobbe med dette på Stortinget på en måte som gjør at vi kan støtte opp og bidra til trygghet for dem som gjør jobben på vegne av oss, og også til at denne jobben kan gjøres på en måte som ikke skaper unødvendige problemer og konflikter, som ingen er tjent med.

Flertallet i justiskomiteen går inn for at dette forslaget ikke skal vedtas, og jeg vil nå gå over til å si noe om hva vi som har alternative forslag, går inn for.

Dette handler om mye mer enn de SIAN-demonstrasjonene som først og fremst omtales i forslaget. Etter vår mening handler det om hele det bildet som tegnes av at antallet trusler, forulempinger, hindringer, voldstilfeller, steinkastinger osv. mot politiet dessverre har økt mye de senere årene. I Oslo var det 1 171 tilfeller av det i 2019, og også utviklingen i 2020 fram mot tredje kvartal pekte i negativ retning.

De som står oppe i dette, de som representerer politifolkene, uttrykker bekymring for sikkerheten sin. Lederen i Politiets Fellesforbund sier til Avisa Oslo, som har skrevet mye om dette, at han kjenner til at kollegaer har byttet arbeidsfelt, har ønsket å trekke seg ut av den typen jobber hvor man særlig møter disse utfordringene.

Sånn skal det ikke være, og vi er nødt til å gjøre det vi kan i Stortinget for å vise at vi forstår, vise at vi vil se hva mer vi kan bidra med. Samtidig er det viktig å være klar over at det vi står overfor, er veldig mye forskjellig. Det er alt fra barn og unge som havner i uheldige situasjoner, som i høyeste grad kan forebygges gjennom god kontakt med politiet, gjennom at man går fram på riktige måter og er til stede i disse nærmiljøene, ikke bare når det skjer ting, men er til stede kontinuerlig, til alle tider og bygger opp god kontakt, bygger opp kjennskap til de miljøene det handler om, og vet hvordan man skal forebygge slike situasjoner. Veldig mye kan løses på den måten.

Så er det samtidig også noen som opererer som er mer bevisste kriminelle, som ønsker å sette seg opp mot politiet, ønsker å få med seg ungdommer og andre på å sette seg opp mot politiet og skape konfrontasjoner, og som ser seg tjent med det. Vi har dessverre hatt altfor mange tilfeller av dette. Politiet har beskrevet, både i Avisa Oslo og i andre sammenhenger, når vi har vært på besøk osv., tilfeller av steinkasting, spytting, at man stiller seg opp i veien for politiet, at man raskt mobiliserer mange, sender ut meldinger slik at det kommer mange når man skal vise at man ikke flytter seg for politiet.

Så jeg hadde håpet at flere av partiene i Stortinget kunne vært med på det som er Senterpartiets forslag her, nemlig at vi vil at regjeringen skal komme tilbake med en nærmere vurdering av dette, komme tilbake med en vurdering av tiltak som kan gjøre at politiet får best mulig arbeidsbetingelser i disse situasjonene, hvor vurdering av straffene, men også av andre ting, som angår forebygging, og som angår mye av det jeg snakket om, blir tatt med. Jeg hadde håpet at Stortinget kunne gått inn for å arbeide videre med denne problemstillingen.

Jeg tar med det opp Senterpartiets forslag, som Fremskrittspartiet står sammen med oss om.

Presidenten: Da har representanten Jan Bøhler tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingunn Foss (H) []: Høyre er helt enig med forslagsstillerne i at politiet må sikres et sterkt vern for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag. Å angripe eller å skade offentlig tjenesteperson er i dag særlig vernet i straffeloven gjennom egne straffebestemmelser. I dagens lovgivning er terskelen lav for hvilke typer handlinger som kan straffes. Videre reageres det i dag strengt ved vold mot politiet. Utgangspunktet etter gjeldende rett er at all vold mot politiet møtes med ubetinget fengselsstraff. Det mener vi er helt riktig.

Jeg vil gjerne vise til at Stortinget i fjor enstemmig vedtok nye regler for vold og skyting mot politiet. Strafferammen for grove overtredelser ble økt fra tre til seks års fengsel, og strafferammen for skyting mot politiet ble hevet til ti års fengsel, med en minstestraff på ett år. Det ble også tilføyd en bestemmelse om skyting, grov vold og skadeverk mot politiet.

Siden det er blitt gjort endringer så sent som i fjor, mener vi at det er klokt å se dette litt an og la lovendringene få virke, før vi gjør nye endringer. Det er jo sånn at skal man øke straffene mye på kort tid på ett område, blir det en dårlig balanse i forhold til straffenivået for lignende kriminelle handlinger. Derfor må i så fall flere bestemmelser ses nærmere på.

Regjeringen jobber kontinuerlig med å vurdere om straffenivået til enhver tid reflekterer alvorlighetsgraden i denne typen handlinger. I denne omgangen mener vi at endringene fra i fjor må få sin virkning før vi vurderer nye.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: På sensommeren i fjor kunne man være vitne til det som var ganske dramatiske demonstrasjoner både i Oslo og i Bergen. Blant annet måtte 29 personer pågripes under og etter demonstrasjonen mot Stopp islamiseringen av Norge, SIAN, utenfor Stortinget 29. august, hvorav flere av dem faktisk var mindreårige. Tre av politiets biler ble angrepet av folkemengden, folk hamret på rutene, kastet steiner, flasker, jernstenger, blikkbokser, egg og kastet stein på bilene. Folk klatret opp på taket på disse politibilene. Etter hvert ble det så mye kasting med stein og jernstenger mot politiet at de av hensyn til tredjepersoner måtte avbryte demonstrasjonen. Politiets innsatsleder kunne fortelle om en ganske dramatisk situasjon og at folk også etter demonstrasjonen fortsatte å bedrive skadeverk og stanse trafikken. I tillegg ble en person angrepet.

Også i Bergen ble demonstrasjonene dramatiske. I alt 15 personer ble pågrepet etter SIAN-demonstrasjonen den 22. august, og flere titalls unge mennesker samlet seg utenfor politihuset, der politiets mannskaper faktisk måtte ta oppstilling med skjold.

Hendelsene under demonstrasjonene både i Oslo og i Bergen vitner om en oppførsel og vold mot politiet som er totalt uakseptabel. Det kan ikke under noen omstendigheter tolereres angrep mot politiet, ei heller handlinger som hindrer dem i å utføre sitt samfunnsoppdrag. I dette tilfellet handlet det om å sikre den grunnleggende menneskerettigheten og den grunnleggende friheten som ytringsfriheten er.

Dette er en utvikling vi har sett over tid. Vi ser det i flere sammenhenger, vi ser det i hovedstaden: manglende respekt for politiet og en utglidning i så måte. Og som saksordføreren, representanten Bøhler, helt riktig påpeker, dette handler ikke om SIAN. Man kan mene hva man vil om SIAN, og det gjør man gjerne. Men de har rett til å ytre seg i det frie rom. Det har denne salen gitt dem. Det følger av Grunnloven. Deres rettigheter, ytringsfriheten, skal ivaretas, som alle andres, men når da politiet utfører det oppdraget på vegne av samfunnet, opplever de altså angrep og manglende respekt og en opptreden som er totalt uakseptabel. Som jeg var inne på, vi ser det i flere andre sammenhenger også. Derfor er det viktig at Stortinget sender et klart signal, bruker straff, for klart å demonstrere at vi aksepterer faktisk ikke at ordensmakten blir utsatt for angrep. Vi aksepterer ikke at politikvinner og politimenn der ute skal være utrygge i sin jobb bare fordi de gjør sitt oppdrag på vegne av samfunnet.

Og så er det noe med den generelle respekten for politiet som handler om noe utover dette også, for det handler om at man gjerne opptrer respektløst overfor politiet. Jeg bruker å si at det kan hende at politiet er blitt litt for snille, litt for slappe i klypa, fordi man forsøker å forstå, forsøker å være imøtekommende. Men det er en hårfin balanse. Når man opplever den typen demonstrasjoner som vi så i fjor sommer, når man opplever at ungdommer ikke har respekt for politiet – ja, da er det lov å reagere. Da er det lov å bruke straff, og det er lov å sende et tydelig signal, at dette er på ingen måte holdbart, dette er på ingen måte akseptabelt.

Det er derfor Fremskrittspartiet har fremmet det forslaget som ligger til behandling i dag. Vi støtter også det forslaget som er litt mer moderat, fra Senterpartiet, som handler om å utrede det. Men det er i hvert fall veldig viktig, selv om ikke vi får vedtatt våre konkrete forslag i dag, at disse problemstillingene blir sett nærmere på, og at vi finner gode løsninger som sikrer politiet trygge arbeidsrammer. Med det vil jeg gjerne ta opp vårt forslag.

Presidenten: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp det forslaget han refererte til.

Petter Eide (SV) []: Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle ta ordet i denne saken, for egentlig handler dette forslaget om at Fremskrittspartiet nok en gang ønsker å tegne et bilde av en farlig by, av rampete ungdommer som er ustyrlige, og en type økende kriminalitet som må bekjempes med strengere straffer. Når Fremskrittspartiet nå legger fram denne saken, et år etter at Stortinget faktisk har behandlet langt på vei mye av det samme, som representanten Ingunn Foss helt riktig påpekte, handler ikke dette så veldig mye om selve saken og innholdet i den, men det handler om at Fremskrittspartiet ønsker å tegne dette bildet. Da må vi spørre oss om dette er et korrekt bilde, eller om det kun er et ønske fra Fremskrittspartiet om å tegne et politisk narrativ. Det er det siste jeg mener at de gjør.

Jeg mener at det er to grunnleggende utfordringer ved dette forslaget som Stortinget er nødt til å reflektere ordentlig over. Hvis vi skal gjøre endringer i strafferammer, må vi ha god dokumentasjon på om denne kriminaliteten faktisk er økende, et stort problem, eller ikke, og det må være laget en prosess som viser at de tiltakene faktisk vil virke. Forslagsstillerne kan ikke redegjøre for om dette er et stort problem. Det er bare vilkårlige fortellinger herfra og derfra, men de kan ikke redegjøre for om dette er et stort problem som vi er nødt til å bruke Stortingets lovgivende myndighet til å rette opp i. Det henvises til tall fra Avisa Oslo, men det er ikke nødvendigvis en tilstrekkelig god nok kilde.

Forslagsstillerne kan heller ikke redegjøre for om det de påstår er den økende volden, faktisk skyldes for lave straffer. For det må jo være refleksjonen her: Er det slik at den økende volden som både Bøhler og Amundsen påpeker, skyldes at det i dag er for lave straffer for den typen vold? Det kan de ikke redegjøre for, og dermed faller forslaget litt på steingrunn, for vi vet faktisk ikke om den typen forslag vil virke.

Det mer grunnleggende og overordnete her som Fremskrittspartiet og også Senterpartiet er opptatt av, er en slags idé om at strengere straffer vil bidra til å begrense kriminalitet. Vi hadde en behandling av dette i fjor, men det var basert på en ganske god utredning. Her legges det fram et forslag basert på en forestilling om at strengere straffer vil bekjempe denne typen kriminalitet, uten noen type utredning av hvordan det faktisk vil være. Det er faktisk sånn at Norge er et land med lite kriminalitet, svært lite kriminalitet, hvis vi sammenligner med de fleste land rundt oss. Samtidig er vi et land med lave straffer. Det er jo helt pussig og ganske motsatt av det Fremskrittspartiet prøver å påstå. Kanskje det er sånn at nettopp fordi vi har lave straffer og bruker ressurser på forebygging, greier vi også å rehabilitere og unngå en del av de utfordringene som påpekes.

Vi må stille krav om når vi skal behandle denne typen saker, at det er god dokumentasjon på om dette faktisk er et problem som vi må bekjempe. Vi må også ha ganske god dokumentasjon på om tiltakene med økende straffer vil virke for å forhindre det problemet. Ingenting av det legges fram i dette forslaget. Derfor er det helt åpenbart at vi er nødt til å si nei til det.

Når det gjelder SIAN-demonstrasjonene som representanten Amundsen påpekte, er det riktig at det var mange ungdommer der som var veldig, veldig emosjonelle, sterke og aggressive. Det er helt riktig. Det ble skapt en sterk emosjonell reaksjon der fordi de oppfattet at politiet beskyttet det man kan kalle hatefulle ytringer. Jeg er uenig i det og mener at politiet i de sammenhengene opptrådte helt korrekt, men emosjonene eskalerte. Er det noen som helst forestilling om at de ungdommene som var så opprørt da, ville stoppet sin aggresjon mot politiet hvis de hadde visst at strafferammen var strengere? Overhodet ikke – det finnes ingen slik sammenheng. Da tror jeg det er litt viktig at Stortinget sier nei til å gå med på den typen forslag fra Fremskrittspartiet, når de ikke ordentlig kan dokumentere effekten og heller ikke bakgrunnen for sine egne forslag.

Helt til slutt: Jeg synes det er en uting at Stortinget skal behandle lovforslag, direkte lovforslag, i stortingssalen som resultat av Dokument 8-forslag uten at det er blitt behandlet eller utredet på en grundig måte. Det er rett og slett en altfor lettvint behandling av lovforslag, som det framheves her, og vi er nødt til, når vi skal gå til sånne dramatiske skritt, å ha grundig utredning av konsekvensene av hva det vil bety.

Martin Henriksen (A) []: Vold mot politiet er uakseptabelt, og det må det slås hardt ned på. Politiet er en av de viktigste samfunnsinstitusjonene vi har. Politiet skal beskytte borgerne og verne om all lovlig virksomhet i Norge. Hvis politiet utsettes for vold eller skadeverk, kan vi ikke akseptere det. Derfor er vi glad for det som også justisministeren påpeker i sitt svarbrev til Stortinget, at det allerede reageres strengt ved vold mot politiet. Terskelen for hvilke handlinger som kan straffes, er lav, og utgangspunktet er at all vold mot politiet møtes med ubetinget fengselsstraff.

I fjor skjerpet Stortinget vernet av politi og offentlige tjenestepersoner da vi behandlet endringer i straffeloven. Det mener Arbeiderpartiet var – og er – positivt, men vi er enig med justisministeren i at en ytterligere heving av strafferammen ikke vil være et egnet virkemiddel for å forebygge og hindre vold og trusler mot politiet. Vold mot politiet er uakseptabelt.

Til slutt: Arbeiderpartiet vil stemme for forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet om å be om en vurdering av politiets arbeidsbetingelser overfor ungdomsmiljø og gjengkriminelle.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er enig med forslagsstillerne i at politiet må sikres et sterkt vern mot voldelige handlinger rettet mot politiet, som vi f.eks. så under SIANs markeringer i Oslo og Bergen i fjor. At politiet har et godt vern, er helt nødvendig for at de skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Straffeloven gir allerede et sterkt vern. For det første er terskelen satt lavt for hvilke handlinger som kan straffes. For det andre reageres det allerede strengt ved vold mot politiet. Den klare hovedregelen er at all vold mot politiet skal møtes med ubetinget fengselsstraff.

Jeg vil også trekke fram at det strafferettslige vernet av politi og offentlige tjenestepersoner nylig ble styrket gjennom endringer i straffeloven, som Stortinget vedtok i juni 2020. Blant annet ble det føyd til en bestemmelse om skyting, grov vold og skadeverk mot politiet. Strafferammen for grove overtredelser ble dermed hevet fra tre til seks års fengsel. I tillegg ble strafferammen for skyting mot politiet hevet til ti års fengsel med en minstestraff på ett år.

Jeg ser derfor ikke nå behov for ytterligere heving av strafferammene som et egnet virkemiddel for å forebygge og hindre vold og trusler mot politiet. Politiet jobber systematisk med å forebygge denne type handlinger og har også særskilt fokus på forebygging i forkant av demonstrasjoner. Det inkluderer samarbeid og dialog med både demonstranter og potensielle motdemonstranter, som representanten fra SV har trukket fram viktigheten av i innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel