Mona Fagerås (SV) [11:30:56]: Jeg takker for svaret. Det er bra – vi trenger en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Men vi i SV mener at det må etableres en langt mer ambisiøs opptrappingsplan for fagskoleplasser enn det til nå har blitt lagt opp til. LO krever 100 000 nye fagskoleplasser innen 2030 – 100 000, president! Da blir 2 738 nye fagskoleplasser de siste årene noe puslete.

Fagskolene vil spille en avgjørende rolle i møte med klimaendringene og det grønne skiftet. Rektorene på fagskolene slår fast at de kan trappe opp og har inngått intensjonsavtaler med lokalt næringsliv allerede. Mener ministeren at rektorene må legge disse planene på is? Og hvorfor skriver man i statsbudsjettet at man ikke har informasjon om at de kan trappe opp og bistå med kompetanse i et grønt skifte, når lederen i Nasjonalt fagskoleråd brukte bare noen timer på å få svar på dette? Fagskolene i Norge står klare.

Statsråd Henrik Asheim [11:32:05]: Fagskolene i Norge står klare, og de har også fått store, nye ressurser og studieplasser for nettopp å gjøre den jobben de skal gjøre.

La meg bare begynne med å svare på spørsmålet helt konkret: Hvorfor matcher vi ikke bare den opptrappingen Fagskolerådet ba om? Det er fordi vi også fikk innspill fra fylkene og fagskolene om hva de hadde av kapasitet. Det vi så, var at kapasiteten de hadde, hva de hadde evnen til å tilby på så kort varsel, ikke var tilsvarende det Stortinget mente skulle tilbys. Jeg er veldig skeptisk til å tilby plasser som det ikke er behov for, som det ikke er kapasitet til, og der vi ikke vet om kvaliteten blir god nok.

Det er også viktig å minne om en ting til, og det er at én fagskoleplass ikke er én student. Vi har også endret regelverket slik at man nå kan tilby helt ned til 5 studiepoengs kurs. Det betyr at det går ganske mange studenter inn i det som egentlig er et 60 studiepoengs årsløp. Dermed mener jeg igjen dette er en måte man kan få mange flere tusen mennesker enn de antall plasser de har fått, til å kunne få ulike relevante utdanningstilbud.

Mona Fagerås (SV) [11:33:08]: Vi står nå i en tid med høy arbeidsledighet, og jeg mener det haster med å få på plass nye fagskoleplasser.

Det grønne skiftet i Norge fordrer tidenes største omstilling av kompetanse. Framtidens kompetanse må handle om innovasjon, teknologiutvikling, nødvendig nytenking, hvordan vi støtter opp under næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet, og ikke minst hvordan vi bruker den kompetansen vi i dag har i oljeindustrien, for å skape nye arbeidsplasser gjennom en storstilt satsing på grønn industri og nye, grønne næringer.

Forskning skal bidra til å løse klimakrisen og skape et rettferdig grønt skifte og vil legge grunnlaget for disse nye næringene. Forskning er helt avgjørende for omstilling av norsk økonomi, og det må skje et grønt skifte også innenfor forskningen. Det må satses mer på forskning. Da er det med stor bekymring jeg registrerer at forskningsmidlene til denne regjeringen reduseres år for år. Hva syns ministeren om at bevilgning til forskning går ned? Henger ikke dette dårlig sammen med klimamålene?

Statsråd Henrik Asheim [11:34:17]: Det hadde det gjort hvis det var sant, men det er på ingen måte korrekt. Det er slik at forskningsbudsjettene under denne regjeringen har økt med 50 pst. siden SV gikk ut av regjering. Det har vært en av de store budsjettvinnerne hvert eneste år.

Det jeg tror representanten blander sammen, er ABE-kuttene på den ene siden og bevilgningsøkningene på den andre. Men bevilgningsøkningene har vært langt større hvert eneste år enn ABE-kuttene, slik at det går mer penger til forskning nå – langt mer penger til forskning nå – enn det gjorde den gangen. Grunnen til det er nettopp at vi skal gjennom en omstilling som innebærer både grønt skifte og at digitale virkemidler gjør at hverdagen endrer seg for mange av oss, og vi skal ta Norge videre på en slik måte at vi også etablerer nye arbeidsplasser som ikke bare er avhengig av olje og gass.

Jeg er veldig stolt av den satsingen vi har hatt på forskning. Vi jobber nå med en ny langtidsplan for forskning som skal gjelde fra 2023, og den kommer til å ta Norge videre.

Helge André Njåstad (FrP) [11:39:05]: Takk for svaret. Det var rimeleg forventa at ein peikar på kommunen som lokalt sjølvstyre. Utfordringa i denne kommunen er jo at han er styrt av dei raud-grøne politikarane, som ønskjer å kutta i tilbodet til dei eldre både på mat og på nattevakt for å spara fattige 400 000 kr. Det er jo eit relativt lite beløp for ein så rik kommune som Bremanger, så eg er veldig einig med statsråden sin lokalpolitikar som vil reisa saka igjen lokalt, men eg håpar òg at engasjementet og trykk frå Stortinget og frå ministeren vil bidra til å understreka at ein ikkje skal bruka dei eldre som salderingspost i ein kommune for småpengar og skapa den utryggleiken som ein no legg opp til. Eg reagerer litt på den praksisen som det er sagt er; at dersom ein utløyser veldig mykje nattevakt, så er det ikkje eit riktig tilbod å vera der, då må ein inn på sjukeheim. Ein skapar altså ei frykt i befolkninga for at trykkjer ein ofte på alarmen, så kan ein måtta bli flytt inn til kommunesenteret på sjukeheim. Eg håpar at statsråden er einig med meg i at dette ikkje er ein måte ein skal opptre på overfor innbyggjarane sine – og skapa den utryggleiken.

Statsråd Bent Høie [11:40:12]: Jeg er helt enig med representanten i det, og det er jo en målsetting at mennesker som har behov for assistanse fra kommunen, enten det er som følge av alderdommens vanlige svekkelser eller at man har andre helseutfordringer eller funksjonsnedsettelser, skal kunne mestre mest mulig av sitt eget liv og dermed kunne bo hjemme så lenge man føler og opplever det som trygt. Sett fra en kommunes ståsted, og ikke bare med tanke på livskvaliteten til egne innbyggere, men også ut fra hvis man tenker ren økonomi, vet vi veldig godt at det å tilrettelegge for at folk bor hjemme, også er det som lønner seg for kommunen. Selv om det betyr at man må ha omfattende hjemmetjeneste og assistanse, er alternativet ofte mye dyrere, og når da innbyggerne ikke ønsker det, er det også et dårligere alternativ.

Helge André Njåstad (FrP) [11:41:03]: Eg er heilt einig med statsråden i at det er lurt at folk får bu heime, og at om ein ikkje bur heime, bur ein i tilrettelagde omsorgsbustader så lenge som mogleg. Det er bra for livskvaliteten til den enkelte. Eg er veldig glad for at statsråden var innom reforma Leve hele livet, som partia våre har samarbeidd godt om. Framstegspartiet har lenge vore oppteke av at matlukta skal koma tilbake på eldresenter, på sjukeheimar, i omsorgsbustader. I tillegg til at ein tek vekk nattevakta, skal ein no få maten køyrd frå kommunesenter i små plastposar som skal varmast opp. Det er stikk i strid med ønsket me og dette stortingsfleirtalet har hatt når det gjeld tilskotsmidlar, så eg lurer på om statsråden framleis har det same ambisjonsnivået som han hadde då Framstegspartiet var i regjering, at ein skal gje tilskot til kjøkken, og at ein skal få matlukta tilbake på senter og sjukeheimar der eldre oppheld seg.

Statsråd Bent Høie [11:42:04]: Vi har de samme ambisjonene om at man skal få matlukten tilbake, og at de som bor hjemme eller i omsorgsboliger, som i realiteten også er definert som hjemme, får god mat og har tilgang til god mat og gode måltidsopplevelser. Det er noe av det som er helt sentralt i reformen. Vi har nå lagt opp til at alle kommunene i hele landet skal vedta sine egne Leve hele livet-reformer i løpet av 2021. Hvis de ikke gjør det, vil de kunne risikere å få avslag på en rekke søknader om statlige midler, som det er viktig for mange kommuner å få, så det ligger en gulrot/pisk bak nettopp det. Jeg tror at denne reformen er viktig, fordi den vil bidra til at kommunestyrene og lokalpolitikerne må ta en helhetlig tilnærming til det som er veldig viktig i menneskers liv, det som handler som mat, som handler om deltagelse, som handler om livskvalitet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:46:34]: Ja, det er en særdeles god helseanalyse som er enkel å forstå for vanlige folk. Jeg tror mange ble forskrekket da de så hvor knusende den er når det gjelder rutinene for å håndtere koronasmitte på sykehuset: frykt i forbindelse med isolasjon, mange følte seg glemt, og pårørende og alle i kommunen er kritiske til kommunikasjon og informasjon om sine kjære som ligger i koronasmitte på sykehuset, med tanke på deres alvorlige grunnlidelse og smitterisiko i tillegg. Det er kjempealvorlig. Mange var også kritiske til at det i liten grad ble brukt munnbind selv om smitten i Grenland var svært økende, og det var altså munnbindpåbud på kjøpesentre, men ikke på sykehuset.

Jeg hører hva statsråden sier, men hva tenker statsråden virkelig må til for å sikre at innbyggerne får tilbake tilliten igjen og føler seg trygge på Sykehuset Telemark? For nå er det mange som avbestiller timer i frykt for fare for å bli smittet.

Statsråd Bent Høie [11:47:31]: Det første jeg mener er helt vesentlig, er at en erkjenner de feilene som har skjedd, og er åpne om dem. Det er det viktigste og første steget for å få gjenopprettet tilliten.

Det andre er å vise at en tar resultatene fra rapporten på alvor og endrer sine rutiner i tråd med det som kommer fram i rapporten – å fortelle det og skape trygghet om at det faktisk har skjedd. Det mener jeg er den viktigste starten på dette arbeidet.

Det tredje steget er at befolkningen ser at dette har effekt, at tilsvarende episoder ikke skjer igjen, og at en ser at det har skjedd en forbedring.

Jeg er ganske trygg på at hvis alle de tre tingene skjer, vil befolkningen få gjenopprettet den samme tilliten de hadde til sykehuset sitt før dette skjedde.

Bård Hoksrud (FrP) [11:48:26]: Det er ikke tvil om at det er mange som gjør en fantastisk innsats i helsevesenet, og det er det definitivt på Sykehuset Telemark også, men jeg mener at dette viser at det har vært utfordringer med rutinene, og at man har hatt en utfordring knyttet til ledelsen. Elefanten i rommet er jo litt om statsråden mener det må få noen konsekvenser for noen, og at man må statuere et eksempel på at smittevern faktisk står øverst på agendaen – ikke krav til produktivitet.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden: Etter det jeg har fått vite, skulle statsforvalteren for lenge siden, for flere uker siden, faktisk vurdere om man skulle sette i gang gransking av Sykehuset Telemark. Fortsatt tyder ting på at det ikke er startet noen som helst gransking, og fem mennesker har mistet livet. Mener statsråden det er greit at man ikke har satt i gang en gransking? Man har en intern rapport som knuser rutinene og systemet, men statsforvalteren eller Helsetilsynet har ikke gjort noe videre for å følge opp dette. Jeg tror mange pårørende og andre forventer å se at det faktisk blir tatt på alvor og fulgt opp også av statsforvalteren.

Statsråd Bent Høie [11:49:27]: Når det gjelder hvilke konsekvenser dette eventuelt skal ha for personer som jobber ved Sykehuset Telemark, er det først og fremst ledelsens og styrets ansvar å vurdere det. Jeg har nok den grunnholdningen at vi alle sammen kan gjøre en feil; det viktigste er at en da erkjenner feilen, lærer av feilen og ikke gjør den samme feilen på ny. Da synes jeg generelt sett at det ikke alltid er den beste reaksjonen at de som har gjort en feil, må gå, men at de faktisk tar med seg erfaringen videre nettopp for å hindre at samme feil skjer på ny.

Når det gjelder statsforvalteren, er det veldig viktig for meg at statsforvaltere vurderer saker og på hvilke måter de har tilsyn og kontroll med dem, på egen hånd uten politisk innblanding. For hvis vi politisk begynner å blande oss inn i deres arbeidsmetode og prioritering, kan det fort bli svekket tillit til jobben de gjør. Disse sakene er meldt, og jeg regner med at statsforvalteren gjør en konkret vurdering, men selvfølgelig vil også statsforvalteren i denne saken se til den interne rapporten som er kommet.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:54:31]: Eg takkar for svaret.

Dess fleire som får høgfartsbreiband, dess verre vert det å vere utan, noko bl.a. representanten Lundteigen tek opp i ein kronikk i dagens VG, knytt til Nav. Det vert forventingar til at alle har den moglegheita at ein kan kople seg på, men det er ikkje slik i dag at alle har den moglegheita. Difor er det veldig viktig, og det har Senterpartiet meint sidan Odd Roger Enoksen var partileiar og VG hadde ei boble der det stod «Bredbånd til folket». Då var det veldig få andre enn Senterpartiet som hadde tru på det.

Kor mange av desse 300 000 husstandane som i dag har treigband og ikkje breiband, vil få det innan utgangen av 2024, når denne storstilte utbygginga er gjord?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:55:24]: Regjeringen har som mål at hele landet skal få tilgang til høyhastighetsbredbånd. Derfor er jeg nå veldig glad for denne auksjonen. Jeg håper at det vil være flere tilbydere som byr på auksjonen, og som forplikter seg til å bygge ut bredbånd i hele landet. Jeg ser frem til at vi skal presentere målsettingen og tiltakene for hvordan vi skal få til dette, slik at alle har mulighet til å benytte høyhastighetsbredbånd.

Det grunnleggende nettet som nesten hele Norge har tilgang på i dag, er bra, men som representanten er inne på, skal vi også være med og forebygge det digitale utenforskapet, slik at alle har god tilgang også på offentlige tjenester. Det er en målsetting for regjeringen at vi får høyhastighetsbånd og nett rundt i hele Norge.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:56:28]: Då høyrer eg svaret frå statsråden slik at alle dei 300 000 husstandane får utbygd høgfartsbreiband innan utgangen av 2024. Det er jo ein veldig god ambisjon og ei veldig god målsetjing, og eg håpar verkeleg at ein får det til. Det får no tida vise om ein gjer, men det var i alle fall slik eg oppfatta svaret.

Dette er jo ikkje eit vanleg tilskot. Ein ettergir ein del av det som skulle ha vore betalt til konsesjon, og då lurer eg på: Har Nkom sendt ut auksjonsreglane no? Og inneheld dei tidsfristen på 2024 for utbygging – eg tek for gitt at ein gjer det? Korleis vil den utgifta som dette uansett er for staten, kome fram i dei budsjetta som vert lagde fram for Stortinget?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:57:32]: Jeg vil presisere at man byr på auksjonen, og utbyggingen, med midlene som ligger til rette for dem som byr på auksjonen, skal skje innen 2024. Som jeg også sa til representanten, vil regjeringen komme med en stortingsmelding om målet i løpet av våren.

Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, har sendt ut detaljerte regler for auksjonen på høring, og de vil komme med nærmere føringer om dette så snart det lar seg gjøre.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:01:13]: Jeg forstår at ministeren skal fortsette å vurdere. Han har nå vurdert i fire måneder, og det skulle ikke være så vanskelig å konkludere.

Kanskje skal jeg si gratulerer med stans av salget, for jeg har skjønt at det kommer til å skje, men når ministeren sier at dette ikke er sensitiv teknologi, er det rett og slett kunnskapsløst. Jeg beklager, president. Men stillegående motorer og russisk teknologi, der Russland sliter med å få tak i den typen motorer og Norge kan levere det – det er klart at det er sensitivt, og at det er sikkerhetspolitisk risikosport.

Ministeren sier at det er dieselmotorer, og det har han også sagt før. Men det er altså ikke bare det at dieselmotorer selges til Russland, dette er teknologi som russerne trenger. Det skulle selvsagt regjeringen ha visst for lenge, lenge siden. Avansert motor- og turbinteknologi overføres til Russland. Bare det i seg selv burde fått varsellampene til å blinke for lenge siden.

Så er det rot frem og tilbake om ministere. Forrige gang spurte vi utenriksministeren, og hun pekte på forsvarsministeren. Forsvarsministeren pekte på næringsministeren. Statsministeren er helt fraværende. Hvor er regjeringens sikkerhetsutvalg? Det er jo en helt meningsløs måte å håndtere dette på. Vil forsvarsministeren ta selvkritikk her?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:02:20]: Det kan godt hende at vi skal ta selvkritikk på måten vi har forklart saken på. Når vi registrerer representanten Tybring-Gjeddes forvirring, er det ting som tyder på at vi har vært utydelige.

Jeg har lyst til å gjenta noen av de kompliserende faktorene i denne saken. Det er faktisk sånn at det også må tas handelspolitiske hensyn når man skal gå inn i en sånn sak; det er viktig at man ser det også fra den siden når man tenker på hvordan man kommuniserer. Det er viktig for regjeringen at vi av handelspolitiske hensyn framstår som en nasjon som tar Russland og russiske eiere seriøst.

Vi har sjekket ut at for Forsvarets del, for vedlikehold av våre fartøy og for leveransene, har vi det under kontroll i det avtaleverket vi har.

Så er jeg helt enig med representanten i at de sikkerhetspolitiske aspektene med teknologioverføring og kunnskaps- og kompetanseoverføring er begrunnelsen for at vi nå har varslet at det kan bli aktuelt å stanse salget, og at vi nå gjør grundige vurderingen av denne saken.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:03:25]: Salget av Bergen Engines var kjent i november. Det ble første gang skrevet om 2. november. Det er fem måneder siden. Fremdeles har ikke regjeringen konkludert med at dette salget skal stanses, selv om jeg nå skjønner at det vil bli stanset.

I forkant av å kjøpe en så stor bedrift er det noe som heter «due diligence». Det gjør alle store bedrifter når de kjøper opp en annen stor bedrift. Da går man inn i ikke bare regnskaper og finanser, men også i teknologikunnskap, teknologikompetanse, hvem som er kundene, hvordan kundene opererer, og om kundene kan betale. Alt som ligger i en større bedrift, går man igjennom i en «due diligence». Det skjer ved kontraktsinngåelsen, som var 2. februar.

Kan forsvarsministeren garantere at TMH International ikke har fått noe slags teknologi, kompetanse eller kunnskap som er sensitiv for Norge, for Kystvakten og generelt for det norske forsvaret? Kan han garantere det, eller er det det han skal vurdere nå, de neste fire månedene?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:04:25]: Dette er et litt søkt spørsmål, men på generelt grunnlag kan jeg si at «due diligence» skjer mellom store selskaper mange ganger, det er mange tilfeller av det. Det er veldig sjelden meg bekjent og ville også være veldig lite lurt hvis det første man leverer fra seg i en «due diligence»-prosess, er de forretningshemmelighetene som gir bedriften den verdien den har for salg.

Selv om prosessen har startet, er det varslet om at det skal være stans, og at vi skal gjøre disse vurderingene. Det er innenfor tidsaspektet også i denne saken. Men det er fullt mulig å blåse det opp og rope at dette er farlig, farlig. Jeg mener vi har kontroll på det, og så får vi se hva som kommer når vi har gjort de vurderingene som skal gjøres i denne saken.

Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:08:31]: SV lanserte nyleg sin grøne nye deal for eit rettferdig grønt skifte i Noreg. Der er det ei rekkje verkemiddel som skal sikra at me i framtida har gode og trygge arbeidsplassar.

Me er bekymra for at staten ikkje vel å utøva aktivt eigarskap, og dette er eit godt eksempel på nettopp det – at ein i norske selskap, som staten har eit relativt stort eigarskap i, ikkje grip inn. Ein seier at alt er styret sitt ansvar. Statsråden meiner at det ikkje er departementet eller regjeringa som skal forvalta dette, men at styret har ansvar. Styret har også fått representantar som regjeringa har hatt ansvar for å finna.

Eg vil på bakgrunn av det spørja: Er det sånn at regjeringa ikkje vil gripa inn når viktige norske verdiar, som Hydro i dette eksempelet, står i fare for å verta selde ut?

Statsråd Iselin Nybø [12:09:31]: Det er inngått en avtale om salg av disse valseverkene, og jeg kan ikke reversere en lovlig inngått avtale mellom to private parter. Jeg er ganske sikker på at jeg og representanten har et ulikt prinsipielt syn på statens eierskap som sådant. Jeg er opptatt av at staten må framstå som en langsiktig, profesjonell aktør som tar logiske beslutninger i et marked, nettopp fordi at med en så stor aktør i det norske næringslivet vil usikkerhet rundt statens rolle som eier faktisk gjøre det vanskeligere å eie sammen med andre private. Det kan gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg privat kapital, og det vil kunne få konsekvenser for mange av de arbeidsplassene som staten har en eierandel i i dag.

Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:10:26]: Me ser sikkert òg ulikt på kva som er logisk i denne samanhengen. For min del er det logisk at staten skal vera ein aktiv eigar og sørgja for at det er gode arbeidsplassar som kan bidra til eit grønt skifte og stabilitet – ikkje berre marknadsprinsipp.

Resultatet no er at usikkerheita både i Holmestrand og på Karmøy – som me kjenner godt frå heimfylket vårt – er stor. Mange er bekymra. Dei er usikre på kva framtida vil føra med seg. Vil desse arbeidsplassane vera der òg i framtida? Og ikkje minst: Kva slags arbeidsforhold vil rå? På bakgrunn av det synest eg det viktigaste spørsmålet for alle tilsette som no er usikre, er om statsråden vil jobba for at dei tilsette som får ny eigar, beheld dei løns-, arbeids- og pensjonsvilkåra som dei har opparbeidd gjennom mange år.

Statsråd Iselin Nybø [12:11:21]: Staten er en aktiv eier, og vi utfører eierskapet vårt i tråd med de prinsippene som det har vært bred politisk enighet om. Men selv om vi har en veldig god eierskapsavdeling, kan ikke staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, gå inn, ha den samme kunnskapen og være i stand til å gjøre de samme beslutningene i et selskap som det styret kan. De ulike vurderingene, de ulike beslutningene, må fattes av styret i et selskap, for staten verken kan eller bør ta på seg slike oppgaver.

Det er riktig at vi har en representant i valgkomiteen som sånn sett innstiller på et styre, og vi stemmer også på generalforsamlingen, men det er ikke sånn at staten har sin styrerepresentant. Styret skal ivareta hele aksjonærfellesskapet, og vi er én av flere aksjonærer i dette selskapet, sammen med andre.

Jeg er opptatt av de arbeidsplassene som er der, og jeg har stor forståelse for at de føler usikkerhet, men det er også et selskap som er interessert i denne virksomheten, som har kjøpt dem.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:16:07]: Jeg tror at Venstre og SV er litt uenige om dette, men SV har fått flertall for at vi skal produsere antibiotika på norsk jord. Det var uten Venstre og Høyre, men vi har fått andre partier med på det. Jeg har ikke sett at regjeringen har gjort dette. Det er mange fine ord fra regjeringen, men jeg har snakket med selskaper, private selskaper, som er veldig klare for å gjøre jobben her, f.eks. Curida. De vil ikke bare ha skattekutt, som statsråden snakket om. De vil ha avtaler med staten. Curida, f.eks., eksporterer alt til utlandet. Staten kjøper nesten ingenting fra norske selskaper.

Hvorfor har ikke staten og regjeringen laget gode ordninger for at legemiddelindustrien i Norge kan få avtaler og selge medisiner til Norge, til staten?

Statsråd Iselin Nybø [12:17:18]: Jeg synes representanten er inne på noe viktig, for selv om vi ikke kan ha all produksjon av ulike typer legemidler her, kan vi ha noe. Det med beredskap knyttet til legemidler er noe som helse- og omsorgsministeren jobber med, og det handler om ulike ting. Det handler også om å ha lager, osv. Men dette er et globalt marked, og det betyr at man er i en global konkurranse og må hevde seg i konkurranse med andre globale aktører. Jeg ser ikke på det som realistisk at vi skal kunne håndtere all form for legemiddelproduksjon internt innenfor våre egne grenser, så vi er avhengige av å ha dette globale markedet. Sånn henger det sammen, og sånn må det henge sammen fortsatt. Men jeg understreker at vi selvfølgelig er interessert i å lage gode rammebetingelser for næringsvirksomhet som skal drives herfra, også de som driver i et globalt konkurransemarked.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:18:20]: Dette var ikke bra – bare å si at Norge ikke skal produsere alle medisiner. Selvfølgelig – ingen har foreslått det. Ingen har foreslått det. Statsråden viser til helseministeren. Jeg spør om å få gode avtaler til norske selskaper på norsk jord fordi vi – staten, helsesektoren – kjøper inn medisiner og smittevernutstyr, f.eks. Jeg har sagt veldig tydelig at Curida er klare. De er klare, men de har ikke fått gode avtaler med staten. LMI, altså de som jobber for disse selskapene, er også veldig klare for å få gode avtaler. Statsråden snakket om skattekutt, som jeg også nevnte. De trenger ikke det. De trenger en avtale.

Jeg fikk ikke svar, så jeg spør igjen: Vil regjeringen lage gode avtaler for at norske selskaper kan selge medisiner og smittevernutstyr til staten Norge?

Statsråd Iselin Nybø [12:19:28]: Representanten sier at de foreløpig ikke har fått noen gode avtaler. Hva som gjør at de ikke har klart å komme i inngrep med de ulike innkjøperne av det de produserer, vet ikke jeg, det har jeg ikke inngående kunnskap om. For meg er det viktig at næringslivet vårt er i stand til å konkurrere om å få sånne avtaler, for det er akkurat det det handler om her. Det handler om å være den som tilbyr det beste produktet, sånn at man blir foretrukket og valgt. Men det er en konkurranse med andre eksterne leverandører på det området, så jeg verken kan eller bør si her og nå at vi skal foretrekke én leverandør foran en annen, for det må være det beste produktet og den beste avtalen som inngås.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:23:46]: Jeg takker for svaret, men det er jo smått utrolig – i denne saken er det ikke bare slik at regjeringen ikke har sørget for at kvalitet ble vektet høyere. Nei, de opprinnelige planene var at kvalitet skulle vektes høyere, at en skulle ha et skip med fullstendig moderne teknologi og sørge for at en hadde moderne batteriteknologi for framdrift på skipet. Det er jo nettopp en av grunnene til at Stortinget valgte å bruke penger på dette i forbindelse med krisepakken – en så at dette var et moderne prosjekt som kunne legge til rette for aktivitet i Norge. Havforskningsinstituttet beklager at de ikke fikk en større ramme fra regjeringen. Hvorfor har en ikke sørget for å bevilge noen ekstra millioner kroner, slik at en kan vekte kvalitet høyere og få et topp moderne skip, som også blir bygd i Norge?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:24:41]: Det ble ikke gitt noen føringer fra Stortinget om det som representanten tar opp. Den rammen som ble vedtatt i Stortinget, er faktisk utvidet to ganger ved at Havforskningsinstituttet fikk anledning til å gå ut over rammen, bl.a. med sikte på å prøve å få til ny teknologi.

Så tar jeg til etterretning at havforskningen selv sier at man er avhengig av lange seilingsperioder, bl.a. på bakgrunn av manglende infrastruktur. Det er f.eks. ikke infrastruktur på plass for hydrogen langs kysten, det er litt for tidlig for det. Når det gjelder elektrifisering, er ikke fartøyet egnet for det som hovedframdrift, så man har lagt vekt på å få mest mulig miljøvennlig teknologi basert på en dieselmotor, som jeg for så vidt har oppfattet er populært ellers i Senterpartiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:25:35]: Selvsagt skal en bruke diesel også i disse sammenhengene og ikke tvinge folk eksempelvis i deler av Oslo til å måtte selge dieselbilen sin og kjøpe elbil fordi det blir forbudt å kjøre den bilen der. Eller sånn som nå, eksempelvis når det gjelder cruisebåter, for å holde oss på havet: Vi behandlet nettopp her om dagen en sak der det i verdensarvfjordene, både i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, fra 2026 blir forbudt med cruiseskip som ikke har nullutslippsteknologi. Samtidig bestiller regjeringen gjennom Havforskningsinstituttet altså et nytt havforskningsfartøy som det vil være forbudt å seile inn i de verdensarvfjordene med fra 2026.

Ser ikke statsråden det store paradokset i at staten som innkjøper ikke stiller krav om den best tilgjengelige moderne teknologien, slik at en hadde lagt til rette for at en får utbygging, arbeidsplasser og verdiskaping i Norge istedenfor at krisetiltak forsvinner ut av landet?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:26:34]: Jeg vil gjenta at hoveddelen av verftspakken har gått til norske verft. Akkurat når det gjelder dette fartøyet, nådde ikke norske verft opp i konkurransen, og der er pris vektet 60 pst., kvalitet 40 pst. Vi har ikke stilt detaljerte krav til havforskningen om hva slags krav som skulle stilles. De er selv best i stand til å vurdere hva slags type fartøy og hvordan det skal utløses i dette tilfellet.

Det må også nevnes at det kan ettermonteres batteriteknologi for «peak shaving», slik at man også kan seile i verdensarvfjordene. Selve kystfartøyet kommer til å bli et viktig bidrag i marin forskning langs kysten vår, spesielt nordover, og kan således også være med på f.eks. å skaffe oss mer kunnskap om bl.a. kysttorsken, som har vært truet. Det har store konsekvenser for miljømerking av norsk fisk. Så når det gjelder satsing på forskning, kommer dette skipet til å bli kjempeflott langs kysten i nord.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:31:07]: Spørsmålet var hvordan dette skulle hjelpe norsk verftsindustri, og jeg forstår på statsråden, i og med at en svarer som en gjør, at denne kontrakten ikke hjelper norsk verftsindustri noe særlig.

Kvalitet og pris ble nevnt. Kvalitet er bl.a. ny teknologi, og den som legger ut anbudet, bestemmer kriteriene og vektingen av disse. De fleste vet at kvalitet er viktig, at ny teknologi er viktig, og at dette koster. Da Stortinget vedtok tiltakspakken med en intensjon om at byggingen av forskningsskipet skulle skje ved et norsk verft, burde man være klar over at Norge konkurrerer best på kvalitet og ikke på pris. Da regjeringen ble klar over at kvalitet og ny teknologi faktisk koster, og med bakgrunn i Stortingets intensjon, burde ikke regjeringen da kommet tilbake til Stortinget og forklart at de hadde gjort denne nyoppdagelsen?

Statsråd Iselin Nybø [12:32:04]: Spørsmål som er konkret rettet til Havforskningsinstituttets vurderinger, er det fiskeri- og sjømatministeren som kjenner best, ettersom det ligger i hans portefølje og til hans konstitusjonelle ansvar. Men jeg er ikke enig i de premissene representanten legger inn i spørsmålet, for jeg mener at jeg redegjorde i mitt svar for totalen i den pakken, som har hatt stor betydning for verftsnæringen i Norge. Det er en grunnleggende forutsetning som en del av det EØS-medlemskapet vi har, at vi konkurrerer sammen med andre selskaper som ønsker å by på kontrakten, og da er det den vurderingen de som er innkjøpere, må gjøre og har gjort i dette tilfellet.

Det at verftsindustrien har utfordringer, er det ikke tvil om, og derfor har vi lagt fram denne pakken. Men vi jobber også nå med denne kondemneringsordningen for offshoreskip og med litt ulike ting framover, for dette er en industri som har utfordringer også framover.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:33:10]: Tiltakspakken som Stortinget vedtok, var for å hjelpe bl.a. norsk verftsindustri i en spesiell situasjon. Havforskningsinstituttet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Rederisjefen ved Havforskningsinstituttet har bl.a. i Klassekampen forklart hvorfor et nederlandsk verft ble tildelt kontrakten på byggingen av dette forskningsskipet, og prøvd å tilbakevise kritikken som de har blitt usatt for, bl.a. fra en del stortingsrepresentanter. I den forbindelse uttrykker rederisjefen følgende:

«Vi bøyer nakken og lukker ørene for all kjeften vi får, og vet at det kommer til å gå over.»

Hva synes statsråden som ansvarlig statsråd for Havforskningsinstituttet om en slik uttalelse fra rederisjefen?

Statsråd Iselin Nybø [12:33:58]: Nå er det som sagt fiskeri- og sjømatministeren som er den ansvarlige statsråden for Havforskningsinstituttet, men de føler nok at de står i et visst press som følge av den offentlige debatten som har kommet etter dette anbudet. Stortinget er klar over de spillereglene som gjelder når vi setter ut offentlige anbud, så det kan ikke komme som en overraskelse at også andre land, andre lands verftsindustri, ønsker å konkurrere om de ulike oppdragene som lyses ut. I den totale pakken som ble lagt fram, er det mye – mesteparten – som går til norske verft. Havforskningsinstituttet har gjort en annen vurdering, men jeg er sikker på at de kommer til å få et godt skip ut av dette, selv om vi selvfølgelig skulle ønske at de norske verftene også var konkurransedyktige i det anbudet.

Lars Haltbrekken (SV) [12:38:27]: Jeg takker for svaret. Jeg takker også for gratulasjonen.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål: I lov om offentlige anskaffelser står det at man skal bidra til å «redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Det må jo sies å være relevant når man snakker om bygging av en båt som skal gå noen år på sjøen. I konkurransegrunnlaget for båten fra Havforskningsinstituttet står det bl.a.:

«Oppdragsgiver vil vektlegge at det benyttes miljøvennlige materialer og produkter ved konstruksjon, bygging og utrustning av kystforskningsfartøyet. Leverandøren skal i den forbindelse angi og gi en beskrivelse av hvilke miljøvennlige materialer og produkter leverandøren vil benytte ved produksjon av fartøyet.»

Det stilles altså krav til materialvalg. Men spørsmålet mitt er: Er det riktig at det ikke ble stilt noen krav til utslippene fra driften av båten?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:39:31]: Havforskningsinstituttet har forholdt seg til den kostnadsrammen som er satt, og vi har ikke gitt detaljerte føringer for hvordan anskaffelsen skulle gjennomføres.

Jeg vil også, for så vidt, referere til et forslag fra SV i Stortinget, som jeg tror kom i forbindelse med denne saken, der det er uttrykt «nullutslippsteknologi der det er mulig». Litt av problemstillingen her er jo bl.a. at når skipet skal seile over store avstander, er det i dag ifølge Havforskningsinstituttet ikke infrastruktur på plass, f.eks. når det gjelder elektrisitet, batteri og sånne ting, noe som gjør det vanskelig med tanke på det oppdraget fartøyet skal ha. Man er rett og slett litt for tidlig ute, ifølge Havforskningsinstituttet.

Så vil jeg si: Vi har klart å få til elektrifisering av ferger, og nå er hurtigbåter på gang, så det er jo – jeg vil si – et isfjell som er i siget når det gjelder å få til en positiv utvikling innen utslippsteknologi. Det er også mulighet for å ettermontere dette på fartøyet.

Lars Haltbrekken (SV) [12:40:33]: Jeg takker igjen for svaret.

Så vil jeg henlede oppmerksomheten på forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9, der det står om minimering av miljøbelastning. Der står det:

«Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.»

Man kan velge ikke å ha 30 pst. miljøvekting, men da må man ha andre grep i anbudet for å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Spørsmålet mitt er: Ble det i anbudet stilt andre krav for å redusere klimabelastningen?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:41:34]: Jeg vil gjenta at vi ikke har lagt detaljerte føringer for anskaffelsen. Havforskningsinstituttet har holdt seg innenfor den rammen som ble satt, og som ble vedtatt av Stortinget, 110 mill. kr. I tillegg er rammen i etterkant økt til 128 mill. kr for å prøve å få mer fartøy og utstyr for pengene, for å si det litt folkelig.

Jeg har full tillit til at Havforskningsinstituttet har fulgt de nødvendige reglene og forskriftene som gjelder for offentlige anskaffelser, i dette tilfellet, og de har skaffet seg et viktig forskningsfartøy i forbindelse med satsingen vi gjør for å få en bærekraftig utvikling av de marine næringene våre. Det inkluderer ikke bare verftsindustrien, men selvfølgelig også fiskeri og sjømat, som er mitt primære område.

Jeg har lyst til å si at norske verft har gjort det veldig godt når det gjelder bygging av skip til fisk og oppdrett. Der har man virkelig utmerket seg, og også på oppdrag fra utlandet, som har gått andre veien.

Arne Nævra (SV) [12:46:28]: Jeg takker for svaret, men jeg legger merke til at statsråden ikke tør å garantere at man eventuelt skal bygge en tunnel som skal tåle 5,0 på Richters skala, sånn som NGU anbefaler.

Jeg syns ikke det er merkelig når folk kanskje betenker seg på å kjøre i en tunnel under fjorden – 300 meter dyp, 16 kilometer lang, og med eventuell fare for sprekkdannelser. Vi kjenner til at det har vært jordskjelv her – helt oppe i 4,0 på Richters skala, faktisk – i disse områdene, så det er utsatt. Dette kommer altså på toppen av den usikkerheten som er rundt det å lage en tunnel under fjorden uansett, med tanke på tungbiltrafikk osv.

Så jeg vil spørre: Er det ikke naturlig å tenke seg at statsråden kunne høste erfaring fra et annet risikoprosjekt først, nemlig Rogfast, før han tenker seg i det hele tatt å planlegge Møreaksen?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:47:33]: Me er det landet som er lengst framme i bygging av undersjøiske tunnelar. I Rogaland har me nettopp opna ein stor tunnel som heiter Ryfast. Me er no i gang med å bygge Rogfast, og dei fagmiljøa me har i Noreg på dette, er altså dei fremste i verda.

Det som var mitt ønske med det svaret eg gav, var å seie noko om grundigheita i arbeidet som Statens vegvesen gjer her. Eg trur ikkje nokon av oss ønsker å investere store beløp som skapar usikkerheit. Så er det vanskeleg politisk å vurdere denne type saker, men det eg har gjort, er å få ei samla skildring frå Statens vegvesen av det arbeidet som er gjort.

Eg trur me kan oppsummere med å seie at me har ikkje betre fagmiljø i verda på denne problemstillinga enn det me har i Noreg. Me har gjort eit betydeleg arbeid, og eg kjenner meg trygg på det arbeidet som òg vil bli gjort knytt til Møreaksen.

Arne Nævra (SV) [12:48:38]: Jeg takker for det svaret også.

Statsråden henviste til det beste fagmiljøet i verden. Det beste fagmiljøet i Norge, i hvert fall, er antagelig NORSAR. Så vidt jeg vet, er ikke NORSAR direkte blitt kontaktet i denne saken. En henviste heller ikke til det i den ekspertgruppen, tror jeg. Så spørsmålet mitt er også om statsråden vil sørge for at også NORSAR blir kontaktet i denne forbindelsen.

Ellers er det sånn at over 35 km av traseen er planlagt i tunnel og er på mange måter et enormt pengesløsende miljø- og klimafiendtlig prosjekt, sånn SV ser det. I vår store plan om et rettferdig grønt skifte er det kjent for statsråden at vi ønsker oss hyppige nullutslippsferger i stedet for disse undersjøiske eventyrlige tunnelene som det legges opp til. Når vil statsråden innse at hyppige nullutslippsferger, etter hvert med selvkjøring, vil være det desidert beste alternativet for alle de svulstige fjordkryssingene i fergefri E39? Vil han eventuelt se på dette som et utstillingsvindu for norsk maritim industri?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:49:50]: Det er to problemstillingar representanten Nævra tar opp her. Det eine eg har lyst til å seie, er at eg trur det er klokt at me har kontakt med ulike fagmiljø. Derfor kjem eg til å be Statens vegvesen om å ta kontakt òg med fagmiljøet NORSAR for å følgje opp det.

Så er ei problemstilling: Kva er løysinga for dette? Uavhengig av det trur eg me alle er opptatt av at det skal vere sikre og gode løysingar. Det er ei politisk ueinigheit om kva me skal gjere med ein del fjordkryssingsprosjekt. Eg meiner me skal prioritere dei fjordkryssingsprosjekta som er dei mest aktuelle, og f.eks. i Rogaland var det regjeringa til Arne Nævra som sette i gong prosjektet knytt til Ryfast. Rogfast er no kome og vil òg gi ei betydeleg utvikling og bety noko anna enn ferjedrift, f.eks. knytt til strekninga mellom Nord- og Sør-Rogaland. Der er det ein politisk del, men me kan vere fullt ut einige om at me uansett ønsker trygge utbyggingar.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:54:44]: Det er mange som er glad i jernbanen, men kostnadsøkningene på Bane NOR-prosjektene gjør det nå umulig å nå målsettingene i NTP, sier statsråden – i diverse lekkasjer. Heldigvis fastholder Bane NOR sin prioritet av drift og vedlikehold, selv om etterslepet øker. Når vi ser ambisjonsnivået for ytre intercity, slår dette alvorlige sprekker. Ringeriksbanen blir overført til Nye Veier, og – det må jeg si – uten politisk innflytelse på oppstart og sluttdato på et prosjekt som allerede skulle vært i gang.

Det er under et år siden det ble kraftige reaksjoner i byggebransjen da Bane NOR avlyste et stort rådgiveroppdrag på utbyggingen mot Hamar. Nå skjer det samme igjen. Kostnadsøkningene og stadig strammere jernbaneprioriteringer har ført til at Oslotunellen har falt nedover og kanskje ut av prioriteringslisten. Anbud er avlyst på oppløpssiden, og direktoratet sier at det kanskje ikke er behov for Oslotunellen.

Er Oslotunellen en forutsetning for å gjennomføre intercityprosjekter?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:55:49]: Me veit at det vil vere behov for ein oslotunell. Det har betydning for heile Jernbane-Noreg, og det er naturleg nok ting me vil peike på når me legg fram Nasjonal transportplan.

Så har eg lyst til å seie at om me vel å overføre eit prosjekt til Nye Vegar, vil det vere naturleg i den runden òg å diskutere oppstart og ein eventuell sluttdato knytt til eit sånt prosjekt. Det er òg fordi porteføljen for Nye Vegar på banesida da ville bestå av eitt stort prosjekt, og det ville ikkje vere naturleg å setje det inn i, kall det, vegporteføljen til Nye Vegar.

Eg la merke til representanten Fasteraune peikte på at det vil vere behov for å vite kva tid ein startar med eit sånt prosjekt, og òg sluttdato, og det er ting me òg meiner me må ha kontroll på. Skal Nye Vegar få det prosjektet, må me òg ha ei viss oversikt over når Ringeriksbanen kjem, kva tid det vil bli starta opp, og kva tid det vil vere ferdig.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:56:54]: Jeg takker for svaret. Det siste burde også vært gjeldende for de andre veiprosjektene de har.

Nå er det altså skapt usikkerhet om Ringeriksbanen, Oslotunellen og intercity, og situasjonen er åpenbart slik at porteføljen for Bane NOR er for stor, og den mangler styring. Men jernbanen er så mye mer. Hva med K5 Bergen–Voss? Hva med Ofotbanen? Hva med Narvikterminalen? Hva med godspakker, elektrifisering, totimers avgang Oslo–Trondheim og satsing på Trønderbanen til Steinkjer? Er dette også prosjekter som nå faller innenfor kategorien «vent og se», eller er dette prosjekter som bør forseres? Mange av de prosjektene er ferdig detaljplanlagt og trenger egentlig bare et signal om beslutning.

Statsråd Knut Arild Hareide [12:57:46]: Eg synest representanten Fasteraune seier det godt når han seier at porteføljen for Bane NOR er for stor, og det er eit veldig godt argument for å gi Nye Vegar prosjekt og dermed dele opp den porteføljen.

Da Magnhild Meltveit Kleppa var statsråd, starta ho ein snuoperasjon. Ein betydeleg auke starta i hennar tid, og ein satsa på jernbanen. Me har meir enn tredobla løyvingane for jernbanen i løpet av det tiåret som no har gått. Men me ser at på grunn av dei kostnadsoverskridingane me har, vil me ha ei utfordring med å levere dei prosjekta som er både ferdige, modne og klare til å setjast i gang. Me har hatt store kostnadsoverskridingar, og eg trur nettopp da å få to utbyggingsmiljø, å få noko av den same dynamikken som me har hatt på vegsida, er eit veldig godt verkemiddel for å få til betre resultat framover, sånn at me får mest mogleg jernbane for pengane.

Himanshu Gulati (FrP) [13:02:50]: Jeg vil gjerne takke statsråden for svaret. Vi er enige om at bekjempelse av spillavhengighet er en viktig samfunnsoppgave. Men måten Norsk Rikstotos omsetning henger sammen på, er bl.a. at en liten gruppe spillere, såkalte høyintensivspillere, som driver med hestespill mer som en profesjonell pengeplassering, står for en relativt stor andel av inntektene til Rikstoto og også pengestrømmene til Rikstoto. Vår frykt, og også mange i hestemiljøets frykt, er at denne innføringen ikke bidrar til en reduksjon av spilleavhengighet, men heller til en reduksjon av inntektene fra høyintensivgruppen.

Jeg vet at statsråden er opptatt av en høy kanaliseringsgrad til Norsk Rikstoto. Den er allerede på ca. 98 pst, om jeg ikke tar feil, og at hun er opptatt av enerettsmodellen. Ser ikke statsråden utfordringen og problemet med at innføringen av tapsgrensene kan bidra til en mindre kanaliseringsgrad og derfor en utfordring av enerettsmodellen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:03:53]: Jeg som statsråd er opptatt av konsekvensen av innføringen av tapsgrensene, men da tapsgrensemodellen ble innført, ble, slik jeg har oppfattet det, selve innfasingen av tapsgrensene som Stortinget vedtok, gjort på den måten som Norsk Rikstoto selv hadde foreslått.

I utgangspunktet hadde jeg lagt til grunn at det skulle være en smidig innfasing. Så fremmet Norsk Rikstoto i midten av januar et forslag om en annen tilnærming til den innfasingen, nettopp med det spørsmålet representanten har. Nå jobber Lotteritilsynet og Norsk Rikstoto sammen med departementet med å se på om det finnes muligheter for å få en smidigere innføring innenfor de rammene som er gitt.

Himanshu Gulati (FrP) [13:04:50]: Til en litt annen side av denne problemstillingen: Det har vært stor bekymring rundt økningen av en mulig spillmanipulasjon, bl.a. som en konsekvens av innføring av tapsgrensen, og som Trav og Galopp-Nytt bl.a. har skrevet om, har det også vært et tilfelle i slutten av februar der man har sett et mulig tilfelle av spillmanipulasjon.

Jeg lurer på om statsråden er bekymret for dette, og hva hun eventuelt vil gjøre for å sørge for at vi ikke ser flere sånne tilfeller.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:05:20]: Jeg som statsråd er opptatt av både å sikre det vi har tillatt av spill i Norge, og at Lotteritilsynet skal jobbe med avgrensninger av manipulasjoner og å hindre at utenlandske spillselskaper får tilgang til det de ikke skal ha tilgang til. Jeg mener Lotteritilsynet til enhver tid må være opptatt av å hindre den muligheten og minske det mulighetsvinduet, enten det heter manipulasjon eller andre tilganger til det norske markedet.