Stortinget - Møte tirsdag den 20. april 2021

Dato: 20.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 331 S (2020–2021), jf. Dokument 8:102 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 4 [10:43:11]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om statlig vern av Ekebergsletta (Innst. 331 S (2020–2021), jf. Dokument 8:102 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken, selv om vi ikke legger fram en enstemmig innstilling. Ekebergsletta er kanskje landets mest kjente slette, kanskje først og fremst fordi verdens største fotballturnering, Norway Cup, har blitt arrangert der siden 1972.

Sletta og området rundt har gjennom historien hatt mange ulike bruksområder, fra landbruk til forankringsplass for luftskipet «Norge» i 1926. I dag benyttes sletta først og fremst til idrett og rekreasjon og er en del av Oslos største parkområde, som også omfatter Brannfjell, Ballsletta og Ekebergskogen. Dette sammenhengende området er et viktig rekreasjons- og fritidsområde, som foruten å være arena for flere idrettsgrener også inneholder bl.a. en skulpturpark, en besøksgård og et område med viktige naturverdier som allerede har vern.

Ekebergsletta har gjennom historien fått utvikle seg til hva den er i dag, et område preget av stor og allsidig aktivitet, og jeg oppfatter at forslagsstillers intensjon med forslaget er å forhindre utbygging av området. Gjennom de siste 100 årene har Oslo på en god måte klart å kombinere utvikling og bruk av sletta til hva den er blitt i dag. Allerede i 1937 sikret kommunen en del av området nettopp til et parkområde.

Nå har kommunen slått fast at den ønsker at Ekebergsletta skal vernes som et landskapsvernområde etter kulturminneloven eller naturmangfoldloven. Oslo bystyre har understreket at dette ikke må skje på en måte som går på tvers av slettas formål som frilufts- og idrettsarena, men tvert imot videreføres på en måte som ikke bidrar til omfattende og kompliserte byråkratiske prosesser for frivillige arrangører.

Statsråden og statsforvalteren har overfor kommunen pekt på at området ikke tilfredsstiller kriterier for slikt vern, men at statlig sikring som friluftsområde er veien å gå for å ivareta verdiene på sletta. Heller ikke byantikvaren mener området tilfredsstiller vernekriteriene etter kulturminneloven.

Komiteen er skjønt enig om at veksten i Oslo uten tvil setter friområder og grøntarealer under sterkt press, men det er kommunen som har reguleringsmyndighet, og den har de brukt på en måte som har klart å utvikle og ivareta de ulike interessene på Ekebergsletta i et historisk lys. Bystyrets vedtak vitner om at man har vært seg sitt ansvar bevisst, slik at disse områdene også i framtiden kan være til glede og rekreasjon både for store deler av befolkningen i byen og for dem som kommer tilreisende. At Stortinget skulle overprøve en godt forankret lokal prosess, synes like uklokt i denne saken som i andre saker der Stortinget overprøver godt funderte lokale prosesser og initiativer.

Åsmund Aukrust (A) []: Takk til saksordføreren for et godt innlegg. Jeg er enig i hvert ord som ble sagt, for vi er alle sammen enige om at Ekebergsletta har en enorm verdi – som er vanskelig å beskrive med ord – for denne byen, for Norge og gjennom Norway Cup egentlig for hele verden.

Jeg tror at det er veldig bred enighet i Oslo og her i Stortinget om at Ekebergsletta skal tas vare på for framtiden, på en måte som sikrer at vi fortsatt kan bruke den som en arena for friluftsliv og idrett. Men det at det er enighet i dag, betyr jo ikke at det kommer til å være enighet om dette i all framtid. Så vi mener at det kan være gode grunner til å se på måter å gi Ekebergsletta et sterkere vern.

Fra Arbeiderpartiets side vil vi si at vi gir full støtte til det bystyret gjør, med det rød-grønne byrådet i front, i prosessen for å sikre sletta. Derfor mener vi at det forslaget som vi behandler i Stortinget i dag, egentlig kommer i feil rekkefølge. Dette er en prosess som nå kjøres lokalt. Jeg mener at et eksempel på at dette kommer på feil tidspunkt, selv om intensjonen er veldig god, er at forslaget etter at det ble fremmet, har blitt endret til det vi skal stemme over i dag – man erkjente at det kom litt feil ut.

Selv om vi ikke stemmer for forslaget som det foreligger i dag, sier vi ikke at vi er motstander av det. Vi mener tvert imot at dette er noe vi håper at man får til, men da bør initiativet først tas lokalt, og så får vi eventuelt komme tilbake til det i Stortinget dersom dette skulle bli en prosess som låser seg. Men jeg har veldig tro på og håper at både regjeringen og direktoratet kommer til å være positive til de prosessene som kjøres lokalt, og fra Arbeiderpartiets side vil vi i alle fall oppfordre veldig sterkt til å ha en positiv innstilling til det arbeidet som byrådet og bystyret i Oslo gjør.

Karin Andersen (SV) []: Det er SV som har fremmet dette representantforslaget, og det har vi gjort fordi vi mener at dette er en viktig sak som det er viktig å få framdrift på, og der det er arbeid i gang.

Det er viktig nå å få vernet de frie grøntarealene vi har, og Ekebergsletta er et slikt område som vi mener bør vernes i framtida. Det er stadig press på Ekebergsletta fra utbyggingsinteresser, så det er ikke uten grunn dette temaet reises i Stortinget. Det har selvfølgelig også vært politisk debatt om dette i Oslo i mange år, der partier som f.eks. Høyre har vært imot et slikt vern.

Vi mener det er viktig nå at alle gode krefter som ønsker å verne Ekebergsletta, slår seg sammen og jobber for det. Det er også grunnen til at forslaget i salen nå har blitt endret, for det er en prosess på gang. Men jeg har lyst til å si at fra SVs side mener vi at vern er den løsningen som trengs for framtidas generasjoner – og det må det være lov å si tidlig i prosessen – og vi ønsker å ta et initiativ og presse på for å finne løsningen. Det er en pågående diskusjon om kommunalt eller statlig vern, men det er viktig nå at alle de som ønsker å bevare Ekebergsletta, finner en løsning på dette sammen, slik at vi sikrer de viktige verdiene.

Ekebergsletta har vært umistelig for dem som bor i området, men jeg tror også for hele Oslo-området. Det er mange fra hele verden som har vært på Ekebergsletta og har et forhold til den, og det er et område som åpner opp for den type aktiviteter som gjør at barn og unge fra hele verden kan samles.

Derfor ønsker vi å fremme forslaget som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Veldig mange har et forhold til Ekebergsletta, særlig de som bor i Oslo, selvfølgelig. Det er et viktig friområde og grøntareal. Også veldig mange barn og unge har opp gjennom åra spilt Norway Cup på Ekebergsletta og vet godt både hvor i Oslo den er, og hvordan den ser ut.

I denne saken er det et spørsmål om hvem som skal ha forvaltningsansvaret, og hvem er eieren. Jeg er glad for innlegget fra representanten Åsmund Aukrust, fordi det er forslagsstillerne her som sitter i byrådet i Oslo, som er eier, som er planmyndighet. En må jo stille spørsmålet: Hvilke trusler står Ekebergsletta faktisk overfor? Utbyggingsinteresser – ja. Det er det Oslo kommune og bystyret i Oslo som tar stilling til.

Først og fremst er dette en diskusjon om hvem en skal verne mot. Det blir da en politisk diskusjon om bystyret i Oslo, byrådet, faktisk ønsker et vern mot seg selv. Jeg håper ikke at det må til. Såpass tillit må vi ha til lokaldemokratiet. Jeg er veldig glad for at man sier i Arbeiderpartiets innlegg at vi må ta denne prosessen nedenifra, hos eieren, i de folkevalgte organer som forvalter Ekebergsletta, og at det er en jobb å gjøre der.

Så har de rett til å ta initiativ og søke staten om tilskudd til ulike verneformål. Spørsmålet er hvor mye tilskudd en kan få til det etter hvert. Det står mange nasjonale arealer i kø for å komme inn i en tilskuddsordning. Jeg vil nok tro at Oslo kommune har anledning til å forvalte Ekebergsletta selv, med den økonomien de har.

Reguleringen av den – ja, jeg er absolutt åpen for å bidra til en framtidig regulering av Ekebergsletta, men det initiativet må komme fra Oslo kommune.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt har lenge jobbet for vern av Ekebergsletta. Dette er bymarka for folk i Oslo indre øst og Oslo sør og en av våre viktigste grønne lunger i en by som fortettes kraftig og raskt og bygges ned til fordel for nye bygninger. Når natur og dyreliv også trues av at vi bygger ned leveområdene deres, må vi ta vare på de stedene hvor vi fortsatt finner ville dyr, som rev, rådyr, grevling, ekorn og en rekke fugler.

Det området som nå foreslås vernet på Ekeberg, kunne vært mye større, det må sies. Men for to år siden gikk Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne inn for å bygge ut Ekeberghallen og KFUM Arena. Derfor skal skogholt nå hogges ned for å gi plass til en stadion med 3 000 tribuneplasser – ikke for breddeidretten, men for toppfotballen, og uten noen garanti for at KFUM noen gang får bruk for et anlegg dimensjonert for Eliteserien. Ikke har de råd heller, så for å betale for gildet skal de bygge ned sletta til fordel for 150 kontorplasser og et treningssenter. Planlagte lyd- og lysanlegg vil få store konsekvenser for naboene og også for dyrelivet i området, men med velsignelse fra byrådet i Oslo skal de få holde på til elleve om kvelden i disse anleggene.

Vi vet at det er dårlig kollektivforbindelse til Ekebergsletta. Det vil også gjelde for denne KFUM Arena. Hva vil det gjøre med bruken av sletta når foreldrene til 100 barn kjører bil for å hente dem i barnehagen? Det er ingen tvil om at sletta blir en mer utrygg lekeplass, det blir mer biltrafikk og mindre fuglesang.

Reguleringsplanene sikrer verken at det bygges folkebad eller at vanlige folk får bruke anleggene. Det som sikres, er eliteidrettens krav og de kommersielle aktivitetene som skal finansiere dette.

Med dette vedtaket spiste både De Grønne og SV litt av byens største grønne lunge til fordel for et kommersielt prosjekt, til protester fra både lokalbefolkning og Rødt. Oslobyrådet – støttet av Fremskrittspartiet og Høyre – ga bort felles verdier til privat eiendomsutvikling.

Rødt støtter forslaget om statlig vern. Vi skulle ønske at vernet også gjaldt en del av sletta som byrådet, med de borgerliges støtte – Fremskrittspartiet og Høyre – har gitt vekk til en kommersiell utbygger, men vi håper nå at byrådet kan få litt fart på sakene, få tatt initiativ og sendt søknaden, og at vi så får en positiv behandling av det i direktoratet og får sikret statlig vern av det som er et veldig viktig friområde for folk i Oslo.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg må innrømme at jeg synes det er litt rart at vi har denne saken her i Stortinget, særlig på initiativ fra SV, når det er byrådet med SV i spissen som ikke har fulgt opp egne planer for Ekebergsletta. Denne diskusjonen har jo pågått en stund, og i august i fjor ble Oslo kommunes politiske ledelse enige med departementet om at hvis det skulle gjøres noe i retning av det forslagsstillerne her løfter, skulle kommunen selv sende en søknad om at Ekebergsletta og områdene rundt ble definert som statlig sikret friluftslivsområde. Så det er jo litt rart at vi diskuterer det nå i dag.

Men til selve saken, vernet av Ekebergsletta. Ekebergsletta er jo et veldig flott område for både idrett og friluftsliv, og jeg tror vi er ganske mange – man trenger ikke å være fra Oslo – som har minner om og gode opplevelser på Ekebergsletta. Først og fremst er Ekebergsletta et idrettsområde og et område som breddeidretten har nytt godt av i mange, mange år. Før det var idrett, var det for øvrig heller ikke friluftslivsområde, det var vel jordbruk og skogbruk der.

Men de kriteriene som ligger til grunn for å verne noe etter naturmangfoldloven, er ikke til stede her, og det har byrådet og SV vært klar over i ganske mange år, i hvert fall fem–seks år, så vidt jeg vet. Den tilbakemeldingen har byrådet fått, men likevel diskuterer vi det her i dag. Jeg forstår ikke helt hvorfor SV, når de sitter med flertall i Oslo bystyre, med de rød-grønne, ønsker at staten skal gripe inn i lokaldemokratiet i en sak som i høyeste grad i mange år har vært lokal, og har vært diskutert ganske heftig lokalt. Jeg håper jo ikke at dette dreier seg om at de rød-grønne er uenige i kommunen i Oslo, og at SV forsøker seg på en liten snarvei forbi Arbeiderpartiet for å få på plass den politikken SV ønsker seg, ved å bruke Stortinget til det. For her framstår det egentlig som om SV ønsker å løse et lokalpolitisk problem ved å innføre dette statlige vernet. Det er imidlertid ikke slik verneprosesser pågår, det er basert på faglige kvaliteter. Det begynner vanligvis med en vurdering av naturkvaliteter, f.eks.

Jeg klarer ikke helt å se hva som skal vernes på Ekeberg basert på naturmangfoldloven. Det jeg derimot ser, er at det blir ganske vanskelig å la et vern etter den typen som SV her ønsker seg, forenes med å arrangere verdens største fotballturnering.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ekebergsletta er eit av Oslos viktigaste idretts- og friluftslivsområde. Ekebergsletta og skogområda rundt har fantastiske kvalitetar for både idrett, friluftsliv, kulturhistoriske opplevingar og naturopplevingar. Eg er heilt einig med representantane Kaski og Haltbrekken i at dette verdifulle området må vi bevare for ettertida.

I representantforslaget ønskjer ein at regjeringa skal ta initiativ til å verne Ekebergsletta som landskapsvernområde. Både Klima- og miljødepartementet og statsforvaltaren har vurdert eit mogeleg vern som landskapsområde etter naturmangfaldlova. Begge vurderer at området sannsynlegvis ikkje tilfredsstiller krava for den typen vern.

Ekebergsletta vil truleg heller ikkje tilfredsstille krava til freding som kulturmiljø etter kulturminnelova då naturverdiane og dei kulturhistoriske verdiane ikkje har dei samanhengane som normalt grunngjev ei kulturmiljøfreding.

Klima- og miljødepartementet har dei seinare åra hatt fleire møte med Oslo kommune om vern og varetaking av Ekebergsletta. I møte hausten 2019 formidla departementet til kommunen at Ekebergsletta truleg ikkje kvalifiserer til vern etter naturmangfaldlova, men det vart peika på at området truleg varetek krava for å vere eit statleg sikra friluftslivsområde. Kommunen var positiv til å gje Ekebergsletta status som statleg sikra friluftslivsområde, og Oslo kommune oppmoda i brev av mai 2020 departementet om å vurdere om Ekebergsletta kan verte eit statleg sikra friluftslivsområde. Departementet hadde på den bakgrunnen eit møte med politisk leiing i Oslo kommune i august i fjor, og konklusjonen på møtet var at kommunen skulle sende ein søknad om at Ekebergsletta, og eventuelt også deler av omkringliggjande område, får slik status.

Status som sikra friluftslivsområde inneber at eigarskapen til området framleis vil liggje hos kommunen eller annan grunneigar, men det vert tinglyst eit hefte på området, som inneber at området ikkje kan omdisponerast utan etter samtykkje frå Miljødirektoratet. På den måten vil Ekebergsletta, eventuelt også delar av områda rundt, kunne verte verna mot større inngrep.

Sidan møtet i august i fjor har det ikkje skjedd så veldig mykje, men for to veker sidan tok kommunen kontakt med Miljødirektoratet og oppmoda om å starte ein konkret prosess med sikte på å sikre dette vernet. Prosessen er dermed i gang, og det første møtet mellom kommunen og direktoratet har vore.

På den bakgrunn ser eg nok ikkje noko behov for å vedta forslaga som ligg føre her i dag, men eg får tillate meg å påpeike at inntil ei slik statleg sikring eventuelt ligg føre, står det byrådet i Oslo, med SV i spissen, fritt å ikkje byggje ned Ekebergsletta.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Spørsmålet mitt til statsråden er hvordan han kommer til å følge opp den henvendelsen som har kommet fra byrådet i Oslo om å sikre Ekebergsletta som et statlig sikret friluftslivsområde – om han i løpet av våren kommer til å oppfylle det ønsket fra byrådet og komme tilbake til det, f.eks. i revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: No når byrådet i Oslo omsider faktisk har bedt om dette – det er rett nok ikkje så veldig mange dagane sidan – kan vi sjølvsagt sørgje for at ting vert behandla på ein trygg, rask og effektiv måte. Spørsmålet om statleg sikra friluftslivsområde er det Miljødirektoratet som held i, så eg skal ikkje forskottere behandlinga der. Men det er fint at kommunen no har bedt om at dette skal gjerast, og då vil det sjølvsagt følgje normale saksbehandlingsreglar.

Lars Haltbrekken (SV) []: Nå er jo Miljødirektoratet underlagt statsråden, og dersom statsråden ønsker at dette området skal sikres som et statlig sikret friluftslivsområde, har han mulighet til det. Så da er spørsmålet mitt: Ønsker statsråden å sikre Ekebergsletta som et statlig sikret friluftslivsområde?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Den normale arbeidsdelinga mellom lovgjevande forsamling og utøvande myndigheit er at den lovgjevande forsamlinga behandlar budsjett og nødvendig lovgrunnlag, og så er det regjeringa og underliggjande etatar som fattar forvaltningsvedtak. No er det for så vidt ikkje uvanleg at ulike parti i Stortinget ønskjer å fatte vedtak om at regjeringa skal fatte ulike vedtak, ei heller i slike saker. Det er nok likevel generelt sett ikkje eit godt utgangspunkt å leggje seg på ein slik praksis.

Så er det jo slik, som det går fram av innlegget mitt, at eg opplagt ser at Ekebergsletta har store verdiar for friluftsliv og for natur. Det verkar det ikkje å vere så stor ueinigheit om heller, så eg trur at det som ein har søkt om her og bedt om at skal skje, er noko som ligg godt an til å kunne skje. Men eg trur vi må la det følgje dei ordinære reglane, og i mellomtida står representanten Haltbrekken fritt til å diskutere med sine partikollegaer i Oslo at dei kanskje ikkje bør byggje ned Ekebergsletta.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da tar jeg det som et signal fra statsråden på at han faktisk ønsker å sikre Ekebergsletta som et statlig sikret friluftslivsområde med den vektleggingen en har på verdiene på sletta, og da ser jeg fram til at det kommer et sånt vedtak hos Miljødirektoratet eller i regjeringen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg er som statsråd og også som Venstre-mann veldig oppteken av å sikre verdifulle grøne lunger og nær natur i alle kommunar i Noreg – det inkluderer Oslo. Eg synest det er bra at ansvarlege politiske myndigheiter rundt omkring i kommunane våre, og i dette tilfellet SV, så langt dei kan, unngår å byggje ned grøntområde. Det vil eg på generelt grunnlag oppfordre byrådet i Oslo til å late vere å gjere, og det synest eg også at kommunar rundt omkring bør jobbe for, at ein klarer å vareta nettopp nærnaturen, viktige friluftslivsområde m.m.

Som eg sa i mitt førre svar, skal ikkje eg forskottere ei sak som må gå etter dei vanlege saksbehandlingsreglane, som eg trur både SV og Stortinget er for at ein følgjer. Men det går jo fram av innlegget mitt at det ikkje er nokon tvil om at Ekebergsletta er eit verdifullt friluftslivsområde og eit verdifullt nærnaturområde for Oslos befolkning, særleg områda i Oslo sør og indre øst, og eg forstår godt at det er eit stort engasjement rundt det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mitt første minne med Ekebergsletta stammer fra sommeren 1986. Da var jeg som relativt ung gutt deltager på Norway Cup. Jeg kan vel si at både mitt lags innsats i Norway Cup og definitivt min egen innsats i Norway Cup det året var betydelig mindre verdifull enn hva Ekebergsletta er som friluftslivsområde for Oslos befolkning.

Dette er et stort og viktig nærnaturområde for veldig mange. Er det noe det siste året, med koronapandemien, har vist oss, er det hvor viktig hverdagsnaturen, den naturen som er nærmest der vi bor, er for folk i Norge. Det er derfor viktig at også nasjonale myndigheter bidrar til å ta vare på disse naturområdene.

Nå er det sånn at det er slått fast at Ekebergsletta ikke har verdier som kvalifiserer til vern etter naturmangfoldloven, men dette området kvalifiserer definitivt til å bli et statlig sikret friluftslivsområde. Det er nå også sendt en henvendelse fra byrådet i Oslo til Miljødirektoratet for å få sikret dette området for framtidige generasjoner. Det håper jeg at vi skal kunne klare å få til, til tross for at flertallet i dag stemmer ned SV og Miljøpartiet De Grønnes forslag om å sikre dette området som et viktig friluftslivsområde. Det handler i bunn og grunn om å ta vare på folks nærnatur. Jeg forstår det sånn at SVs forslag allerede er tatt opp, så da trenger jeg ikke å gjøre det, jeg kan bare si takk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel