Stortinget - Møte onsdag den 21. april 2021

Dato: 21.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:15]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Linda Hofstad Helleland, Olaug Vervik Bollestad og Tina Bru vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide (A) []: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

For få timer siden kom EU fram til enighet om en ny og vidtgående europeisk klimalov. Vår egen verdensdel står nå helt i front i en global energiomlegging fra fossile til fornybare kilder. Utviklingen går stadig fortere, og den skaper svært store muligheter for norsk industri, men bare hvis vi tar inn over oss dybden og hastigheten i dette skiftet.

Det er bred enighet om at havvindindustrien kan bli en av framtidsnæringene for Norge. Blant de mange mulighetene som nå byr seg, er det få som i den grad kan skje i direkte forlengelse av vår svært avanserte olje- og gassnæring. Dette kan gi store bidrag både til utslippskutt og til grønne arbeidsplasser.

Men slikt skjer ikke av seg selv. Bekymringen brer seg nå kysten rundt for at det går altfor langsomt, at rammevilkårene mangler, at en tydelig, helhetlig plan for strategisk utbygging av havvind lar vente på seg. Kapital finnes der ute, fagfolk er klare, men markedet klarer seg ikke alene. De vil ha tydelige satsinger fra politisk hold, gode rammevilkår og raskere konsesjonsprosesser. Potensialet er stort, men konkurransen er hard, og dette er i ferd med å glippe. Skal norsk industri ta gode posisjoner i dette raskt voksende markedet, trenger vi et hjemmemarked.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for å snu dette inntrykket? Vil hun bruke aktive og kraftfulle grep for å unngå at det blir en tapt mulighet for Norge og norsk industri?

Statsråd Tina Bru []: La meg starte med å si at jeg absolutt deler innfallsvinkelen til representanten om at offshore havvind – særlig flytende havvind – kan bli en enorm mulighet for Norge. Vi har de maritime miljøene, vi har en kraftig og god leverandørindustri med høy kvalitet som kan levere til dette markedet, og det kommer til å vokse enormt globalt fremover.

Spørsmålet er: Hvordan skal vi løfte en slik satsing i Norge? Det er ingen tvil om at flytende havvind i dag ikke er konkurransedyktig på egne ben. Det er fortsatt en kostbar teknologi. Jeg er helt overbevist om at vi fortsatt trenger teknologiutvikling, og vi må få til teknologiutvikling på en måte som gjør at vi faktisk kan få den lederstillingen i det som kommer til å bli et globalt marked. Da må vi passe på at vi utvikler en teknologi som er den som blir brukt. Vi vet ikke helt ennå akkurat hva som blir vinnerteknologien, for det er ikke mye flytende havvind rundt omkring i verden.

Jeg kan love representanten at dette er et tema jeg er sterkt engasjert i. Det er også derfor jeg tidligere har sagt at en stor del av den stortingsmeldingen som er varslet, som kommer før sommeren, om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene, kommer til å handle om nettopp havvind, hvordan vi skal få til en slik satsing i Norge. Nå har vi åpnet to områder, ett som egner seg særlig for bunnfast, som med større sannsynlighet kan stå på egne ben uten store statlige støtteordninger, og Utsira Nord, som egner seg bedre for flytende, men som har potensial opp mot f.eks. elektrifisering av offshorevirksomhet, plattformer osv.

Så det er enorme muligheter. Jeg kan love at det kommer svar i den meldingen jeg skal legge frem, men dette er en viktig debatt der jeg tror vi ikke minst må tenke mye på hva som er utgangspunktet, hvorfor vi gjør det. Er det for kraften, eller er det fordi dette er en mulighet til å utvikle en ny industri i Norge? Jeg heller vel mot det siste.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg er glad for at statsråden deler målet og visjonen om at dette er mulig, og at vi står sammen om det, men det vi nå trenger, er politiske grep for faktisk å legge til rette for dette, så vi ser fram til den meldingen som er bebudet.

Et sted å begynne er nettopp med elektrifisering av sokkelen. Det er helt riktig som statsråd Bru sier, at kraft fra havvind i dag er dyrere enn bare å satse på kraft fra land, men aktivt å legge til rette for at mest mulig elektrifisering skjer med havvind, er jo et columbi egg. Da får man både kraften, man beskytter kraftforedlende industri på land mot at for mye av kraften tas vekk derfra, og vi trekker samtidig opp et hjemmemarked. De aller fleste som engasjerer seg industrielt i dette, sier at for å bli store ute trenger vi også et hjemmemarked.

Deler statsråden mitt syn på at vi i størst mulig grad bør elektrifisere sokkelen med kraft fra havvind?

Statsråd Tina Bru []: Jeg har ingenting imot at vi selvfølgelig også etter hvert kan elektrifisere med havvind, men vi må huske på at Stortinget har vedtatt at vi skal kutte utslippene på sokkelen med 50 pst. innen 2030. Det er bare ni år til. Det å se for seg at man skal klare å nå det målet med havvind, mener jeg ikke er veldig sannsynlig, ikke minst fordi det faktisk tar ganske lang tid å bygge en stor havvindpark.

En annen debatt vi ofte har i tilknytning til det å elektrifisere sokkelen, handler om tiltakskost – hva vi er villige til å betale for å utløse utslippsreduksjonene. I en konkurranse om tiltakskost mellom kraft fra land og flytende havvind er det ingen tvil om hva som vil bli billigst, og det er selvfølgelig kraft fra land. Vi skal bruke kraften på land til andre ting også, så i et lengre perspektiv er dette absolutt mulig, men at det er en kvikkfiksløsning som tar oss til 2030, tror jeg nok ikke.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: Skal vi utnytte, skal vi si, mulighetene som klimarevolusjonen gir oss, må vi gripe mulighetene akkurat nå, og skal vi lykkes innenfor havvind, må vi legge til rette for havvind. Men det kommer også andre muligheter. Vi ser nå de mange prosjektene som kommer opp rundt dette med batteriproduksjon og hydrogen, og ny treforedlingsindustri kan bli etablert – osv.

Sånn sett synes jeg det er gledelig å lese i Dagens Næringsliv at statsråden har tanker om et hurtigspor for industrisatsinger. Men det er jo et hurtigspor egentlig uten noen planer, uten noen tanker om hva som er de største hindrene når industrien kommer. Og de største hindrene har olje- og energiministeren ansvar for selv, og det handler om nettkapasitet og tilgang på fornybar kraft.

Da er mitt spørsmål egentlig veldig enkelt: Vi har flere ganger sagt, og mener, at det er viktig å få en helhetlig plan som nettopp vurderer nett, produksjon og industri og ser det i en sammenheng. Statsråden har hatt en prinsipiell avvisning av det, og mitt spørsmål er: Hvorfor?

Statsråd Tina Bru []: Jeg tror ikke jeg er enig i at jeg har hatt en prinsipiell avvisning av dette. Tvert om mener jeg faktisk at dette nettopp er det jeg har sagt at jeg forsøker å komme med forslag til og løsninger på i den stortingsmeldingen som er varslet. Den stortingsmeldingen handler om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene, og jeg er helt enig med representanten i at et hinder for næringsutvikling og industrisatsing i Norge ikke nødvendigvis er mangelen på kraft, men å få kraften frem dit den trengs, når den trengs.

Jeg har sagt at vi kommer til å se spesifikt på dette også i stortingsmeldingen – hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen rundt nettutbygging og sørge for at tilgang til nett og kraft aldri blir en flaskehals for industrisatsing.

Så viser representanten til oppslaget i Dagens Næringsliv i dag, og det er jo et annet spor. Men det betyr ikke at vi ikke har andre tanker i tillegg, og stortingsmeldingen er en veldig viktig del av det. Jeg er veldig fornøyd med at vi i regjering bestemte oss for å løfte en slik stortingsmelding. Det kom i forkant av alle de kravene som jeg nå hører fra opposisjonen – heldigvis.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Allerede i 2016, da vi behandlet den siste energimeldingen, gikk regjeringen bort fra å se ting i en sammenheng. Vi mente den gangen at det var viktig å se nett og fornybar energiproduksjon i en sammenheng nettopp for å sikre at industrien har tilgang på fornybar energi. Men den gangen var statsråden posisjonspolitiker i Stortinget og avviste det blankt. Hun ville ikke være med på den typen samtaler. Vi har flere ganger i etterkant utfordret på om statsråden vil ta et ansvar for at vi ser nett, vind, vann, flytende havvind, infrastrukturen på sokkelen som etter hvert må komme, og industrietableringer i en sammenheng, slik at en reduserer sårbarheten og nettopp sørger for at det ikke er flaskehalser slik som det er i dag. For i dag er det startet et kappløp om kilowattimene og tilgangen i nettet. Det må vi unngå, hvis ikke går vi glipp av de mulighetene som klimarevolusjonen gir. Kan statsråden nå garantere for at hun kommer med løsninger som innen en tiårsperiode løser opp i den nettinfrastrukturen og de problemer som er der?

Statsråd Tina Bru []: Jeg er veldig takknemlig for representantens engasjement rundt dette, for det er nettopp dette jeg forsøker å komme med svar på i den stortingsmeldingen vi snart skal legge frem. Dette er en kjempeviktig debatt. Jeg er helt enig i mye av det representanten sier, men jeg deler ikke helt oppfatningen av at dette var et tema som representanten eller Arbeiderpartiet var veldig opptatt av i 2016. Sånn som jeg minnes den diskusjonen, handlet det om å få noe tilsvarende det man har for Samlet plan for vassdrag, for vind og andre ting.

Jeg ønsker debatten velkommen. Jeg føler bare at det konstrueres et slags bilde av at dette er noe jeg ikke er opptatt av. Jeg har tvert om, flere ganger, løftet frem denne tematikken, og det er nettopp derfor jeg har pekt ut dette som et av de store temaene i stortingsmeldingen – nett, hvordan få kraften frem, hvordan det skal gi mer industriutvikling og arbeidsplasser i Norge. Det er tross alt det som er det viktigste. Vi kan ha de planene vi bare vil, hvis vi ikke får til at systemet fungerer som det bør. Derfor er denne stortingsmeldingen viktig.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norge har et kjempestort potensial for havvind, og særlig flytende havvind. Vi står nå i en posisjon hvor vi kan bruke en solnedgangsnæring – olje- og gassproduksjonen – til å få på plass en kraftfull satsing på bl.a. flytende havvind. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden pålegge oljeselskapene å bygge ut og betale for flytende havvindproduksjon?

Statsråd Tina Bru []: Det er jo selskapene selv, når de modner frem prosjekter, som også må bestemme hva slags energiforsyning de ønsker til utbyggingen sin. Jeg mener at det er en riktig rollefordeling å fortsatt ha det på den måten.

Så mener jeg at vi gjør ganske mange grep for å prøve å gjøre dette mer attraktivt. Men det viktigste for å få til dette vil være å få ned kostnadene på flytende havvind. Nå har regjeringen stilt opp med penger til Hywind Tampen, som blir verdens største flytende havvindpark når den er ferdig bygd. Det var over 2 mrd. kr i statlig støtte. Så tar også selskapene sin del. Jeg mener vi må komme inn i et spor hvor kostnadene faller på flytende havvind, som vi har sett i forbindelse med bunnfast havvind og vindkraft på land. Vi er fortsatt i et teknologispor på flytende havvind, men på sikt mener jeg at dette absolutt kan bli bra. Jeg tror at hvis selskapene selv ser at dette er noe som er bra og lønnsomt, og som kutter utslipp, vil de selv også løfte slike prosjekter i fremtiden.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål, som stilles av representanten Terje Halleland.

Terje Halleland (FrP) []: Olje- og energiministeren kan bare bli stående! Jeg tenkte jeg ville ta opp en kjent problemstilling, elektrifisering av sokkelen.

I den offentlige debatten har statsråden mange ganger tatt til orde for at en ikke skal elektrifisere sokkelen for enhver pris, men heller prioritere de prosjektene hvor tiltakene er fornuftige. Etter at Fremskrittspartiet har satt søkelyset på utfordringer som dukker opp i kjølvannet av elektrifiseringen, som f.eks. påvirkning på strømpris og kraftmarkedet, ser vi at debatten går i flere miljøer og også – gledelig – i flere av de politiske miljøene. Spesielt gledelig er det at statsrådens eget fylkeslag fremmer forslag for landsmøtet til Høyre i mai og ber partiet moderere seg i elektrifiseringsdebatten.

For mange der ute virker det nok ganske meningsløst at vi skal bruke enorme mengder med fornybar kraft på fastlandet og sende dette ut til olje- og gassinstallasjoner på havet, med det resultat at overskuddsgassen bare selges eller brennes et annet sted i verden, mens våre utslippstall ser finere ut.

Men det jeg tror enda flere reagerer på, er de enorme kostnadene som er involvert. Departementet har jo selv tidligere oppgitt at det vil koste mellom 1 500 og 8 000 kr per tonn redusert CO2 å elektrifisere sokkelen. Equinor har selv anslått at kostnaden ved å elektrifisere sine installasjoner vil bli rundt 50 mrd. kr. Det ville være svært interessant å vite hvor statsråden mener at man passerer den berømmelige fornuften. På Wisting-feltet er tiltakskostnadene beregnet til mellom 3 800 og 4 800 kr per tonn CO2. Mitt spørsmål er dermed såre enkelt: Mener statsråden at det er fornuftig å elektrifisere Wisting-feltet?

Statsråd Tina Bru []: Dette er jo en debatt vi har hatt mange ganger tidligere, og jeg synes det er kjempefint at vi kan ha den en gang til.

Jeg er enig med representanten i at kraft fra land ikke er tiltak vi skal bruke ukritisk, alltid og uansett. Men det er nå også engang slik at det er selskapene som selv modner frem sine prosjekter, og som kommer med en løsning på kraftforsyningen, og hva de ønsker, og hva de ser som både realistisk og lønnsomt, og som gir god drift på installasjonene.

Så må vi huske, som jeg også nevnte i stad, at selv Fremskrittspartiet var med på å stemme for et forslag i fjor i forbindelse med oljeskattepakken om at vi skal kutte 50 pst. av utslippene på norsk sokkel innen 2030. Det eneste tiltaket vi har for å oppnå det målet, er kraft fra land. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet er så imot det, burde de jo aldri stemt for det forslaget. I så fall er det nyttig for meg som statsråd å høre hva slags tiltak Fremskrittspartiet mener at vi skal ta i bruk som ikke er kraft fra land.

De aller fleste kraft-fra-land-prosjektene som vi har gjennomført i Norge så langt, har ikke tiltakskost på 8 000 kr per tonn. Det er mye lavere, noen av dem langt under tusen også. Så innimellom vil dette være lønnsomt. Og så har vi i Norge noen virkemidler som skal utløse dette. Det viktigste som skal utløse dette, er CO2-avgiften og kvoteprisen. Da har vi sagt at CO2-avgiften på sokkelen skal øke til samlet 2 000 kr per tonn i 2030. Det vil også forandre regnestykket for en del av kraft-fra-land-prosjektene.

Nei, vi skal ikke gjøre det for enhver pris. Men jeg synes denne prinsipielle motstanden, som at alt er feil, er litt merkelig.

Terje Halleland (FrP) []: Takk for svar. Jeg forstår at svaret på fornuften kan være vanskelig. Jeg er veldig klar over at Fremskrittspartiet har vært med på en avtale om å redusere utslippene med 50 pst., men vi må jo heller ikke glemme fornuften oppi denne avtalen, og blir det uante konsekvenser, må det være muligheter for å vurdere tidligere avtaler.

Vi står foran mange utfordringer i arbeidet som nå blir gjort med å redusere klimagassutslipp, og da kommer en ikke utenom at økonomi kommer til å spille en stor rolle. Kjernen i dette problemet er jo at det ikke er oljeselskapene selv som vil stå for den største delen og dekke kostnadene, men det er strømkunden, det er skattebetaleren, på grunn av petroleumsskatteregimet. Når en vil gå inn med slike tiltak, med den prisen, når en har andre tiltak, som f.eks. skogplanting til 50 kr, og når en har en kvotepris som ligger under 400 kr, hvordan kan en da mene at det i Norge er fornuftig med tiltak som koster ti ganger mer?

Statsråd Tina Bru []: Som jeg sa i stad, må hva slags løsninger man skal ha, og hva man skal gjøre i hvert enkelt prosjekt, vurderes fra prosjekt til prosjekt. Vi har ikke en prinsipiell linje i Norge om at man alltid skal elektrifisere alt, uansett. Det må vurderes, og det er selskapene som må gjøre den vurderingen og også stå for økonomien i prosjektene sine.

Men igjen: Vi har et nasjonalt utslippsmål i Norge, og norsk sokkel inngår også i det. Når vi kutter utslipp på sokkelen, spiller det inn mot det utslippsmålet vi har nasjonalt. Det vil ikke hjelpe å plante skog. Det vil ikke ta oss til en reduksjon på 50 pst. innen 2030 på sokkelen. Jeg er åpen for at vi også kan diskutere andre løsninger, og selvfølgelig skal man ikke se seg blind på tiltakskost. Det spiller en rolle, men som jeg sa i stad, har noen av disse prosjektene veldig lav tiltakskost. Tidligere i dag har vi diskutert havvind – skal vi elektrifisere med det i stedet? Det har også representanten vært opptatt av, at vi skal satse på havvind i Norge. Det vil ha mye høyere tiltakskost enn kraft fra land, hvis man skal bruke det på sokkelen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Halleland.

Terje Halleland (FrP) []: Ja, en må gjerne gjemme seg bak klimamålene og si at dermed er det nødvendig, men allikevel klarer jeg liksom ikke å få tak i dette med det fornuftige bak det, som statsråden flere ganger har kommet tilbake til. Mener statsråden at det er fornuftig å bruke kraften ukritisk til denne elektrifiseringen, la oljeselskapene selv ta den vurderingen, samtidig som vi ser at kraftprisen og tilgangen til kraft er i ferd med å hindre nyetableringer? Vi ser at det er store ønsker om etableringer av både arbeidsplasser og teknologiutvikling. Vi ser et ønske om kraft og etableringer over hele landet. En kan bare ta bergensregionen, som for få år siden hadde et behov for 600 MW. Der har man nå et behov for 2 800 MW. Bergens Tidende skriver samtidig om ti industriprosjekt som er satt på vent i bergensområdet. Kan statsråden fortelle meg fornuften i å bruke kraftoverskuddet på norsk sokkel når dette kan hindre lønnsomme industrietableringer på land?

Statsråd Tina Bru []: Jeg er ikke enig i beskrivelsen av at man gjør dette ukritisk. Jeg mener tvert om at alle de svarene jeg har gitt så langt i dag, viser at det gjør man ikke. Dette er ting som alle må vurdere nøye. Det gjelder også selskapene.

Det er også slik at vi i dette landet styrer mot et kraftoverskudd frem mot 2030 og kanskje forbi. Det kommer masse ny kraft på nett nå. Så er det riktig som representanten sier, at vi har noen utfordringer med å få kraften frem dit den trengs, når den trengs, og dette kommer jeg også tilbake til i stortingsmeldingen, som jeg allerede har vært innom tidligere i dag. Når det gjelder f.eks. innmeldinger i bergensområdet, har mye av den veksten kommet bare det siste året, så dette går veldig kjapt. Men jeg vil på ingen måte si meg enig i at man kan gjemme seg bak noen klimamål. Man gjemmer seg ikke bak klimamål. Man vedtar dem fordi det er viktig og riktig og fordi vi har både internasjonale forpliktelser og en egeninteresse av å kutte utslipp i Norge. Sokkelen må være med på det, og derfor er også industrien selv positiv til dette og setter sterke mål – men ikke for enhver pris, alltid.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren. Jordbrukspolitikken handlar om korleis Noreg skal sjå ut, og korleis Noreg skal vera. For Senterpartiet er jordbruket enormt viktig. Senterpartiets engasjement for jordbruket, matproduksjonen og den norske bonden har mange grunnar:

  • Jordbruket sysselset folk og skaper verdiar i heile landet.

  • Jordbruket er grunnlaget for matindustrien, som er den største fastlandsindustrien vår.

  • Ein eigen matproduksjon er viktig for beredskapen vår – i ei krise er mat like viktig som soldatar.

  • Bøndene tek vare på landet vårt og sørgjer for flotte kulturlandskap, til glede for både oss som bur her, og turistar som besøker landet.

  • Det norske jordbruket er definitivt ei næring som er avhengig av politikk og politisk vilje. Noreg er eit kaldt land, og me har kort vekstsesong og høgt kostnadsnivå. Difor trengst det ein kraftfull jordbrukspolitikk.

Matproduksjonen i mange bygder og delar av landet er i ein kritisk fase. To av dei viktigaste delane av jordbrukspolitikken er tollvernet og jordbruksoppgjeret. No er det uro, bekymring og spenning knytt til begge delar. Noreg forhandlar med Storbritannia om ein frihandelsavtale etter brexit. Her er frykta at regjeringa vil gje auka tilgang for importert mat på norsk produksjon si rekning.

Me er òg i starten av jordbruksoppgjeret for i år, og no har me fått tal som viser at inntektsforskjellane mellom jordbruket og andre grupper aukar. Dei siste fem åra har inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper auka med 12 000 kr. Dette skjer trass i at Stortinget har vedteke eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Vil statsråden sørgja for å ta vare på eit landbruk i heile landet og gjennom jordbruksoppgjeret i år følgja opp Stortingets mål om å redusera og tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har lyst til å begynne med å si at jeg virkelig deler representantens beskrivelse av viktigheten av både å ha et norsk landbruk, å ha et landbruk over hele landet og å ha et landbruk med ulik struktur. Jeg er også enig i at vi skal ha et landbruk som til enhver tid produserer det markedet vil ha, for det handler også om at en ikke får en overproduksjon, som både bøndene, markedet og alle andre taper på.

Da Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering i 2019, var importvernet og tollvernet en viktig basis for å sikre norsk landbruk. Dette handler jo om at vi også har sett effekten av hva handel betyr over grenser. Når en også har stengt grensen til Sverige, ser en hvilken betydning det har for norsk landbruk. Så jeg deler den.

Når det gjelder tallene i jordbruksoppgjøret, forholder jeg meg til det som budsjettnemnda har levert, for det har vært enighet om at det ligger som grunnlagstall. De to årene jeg har hatt ansvaret for jordbruksoppgjøret, har jeg hatt avtale med begge organisasjonene, og vi har lagt til grunn de tallene som er kommet fra budsjettnemnda. Det ønsker jeg å gjøre også i år – gå tydelig inn i det.

Vi har også sagt i Granavolden-plattformen at vi ønsker å tette inntektsgapet, for vi ser ingen gevinst i at det gapet skal være stort.

Geir Pollestad (Sp) []: Det har vorte utløyst eit bondeopprør denne våren, og det kjem av at ein opplever at den beskrivinga som statsrådar, stortingsrepresentantar og andre frå regjeringspartia kjem med, er skryt av utviklinga i landbruket. Dei sit her og ser det frå kontorstolen sin, og dei har hjelp av stadig større kommunikasjonsavdelingar for å fortelja ein solskinshistorie. Problemet er at dei som sit på traktorsetet, ikkje kjenner seg igjen i den historia som vert fortalt – og det gjeld bøndene i heile landet.

Bondeopprøret er eit grasrotopprør for ein ærlegare diskusjon og beskriving av situasjonen i jordbruket, og dei har eit krav om jamstilling med andre i verdikjeda. No viser tala, som eg meiner me kan leggja til grunn, at inntektsgapet og forskjellane har auka med 12 000 kr, trass i at målet er å redusera det.

Då er spørsmålet: Vil statsråden ta bondeopprøret på alvor?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg skjønner utålmodigheten hos bøndene. Jeg skjønner engasjementet hos bøndene. Jeg skjønner også at begge organisasjonene, som jeg sa tidligere, i de oppgjørene jeg har hatt ansvar for, har brukt budsjettnemndens tall. Det legger jeg til grunn også i disse forhandlingene vi skal ha nå.

Jeg tar på alvor det kravet som kommer fra organisasjonene den 27. april. Vi skal legge til et tilbud den 4. mai, og de forhandlingene ser jeg det som veldig viktig å komme i mål med, som jeg har gjort de to andre årene – nettopp i en dialog med landbruket selv.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) []: Ei mørk sky i horisonten er dei pågåande forhandlingane med Storbritannia om ein frihandelsavtale. Mange fryktar at regjeringa vil forhandla vekk den norske kua, at jordbruket vert ofra for å få på plass ein avtale. Tollvernet har vorte svekt bit for bit. Det har vorte gjeve nye kvotar til EU. Det vert forhandla frihandelsavtalar bl.a. med landa i Sør-Amerika. Og no går forhandlingane med Storbritannia føre seg. Me kan altså risikera at regjeringa i iveren etter å få ein frihandelsavtale med Storbritannia er villig til å ofra produksjon tilsvarande hundrevis av norske gardsbruk.

Mitt enkle spørsmål er eigentleg: Kan statsråden roa Senterpartiet og norsk landbruk og seia at det ikkje vert aktuelt å gje nok eit land tollfrie kvotar for å selja mat til Noreg?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Nå har det vært sånn at Senterpartiet og representanten egentlig har heia for at Storbritannia gikk ut av EU, og nå sitter vi i en forhandling med en av de største handelspartnerne våre på andre industrivarer også. Det gjør vi nå i brexit-forhandlingene. Det gjelder fiskeri, men det gjelder mye annen industri også. Så brexit handler om veldig, veldig mange ting.

Det jeg kan si, er at ut fra mitt ståsted som landbruks- og matminister kommer jeg til å kjempe til siste slutt for å ivareta både norsk landbruk, norsk landbruks interesser og norsk produksjon på norsk jord og norske ressurser.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er mykje Senterpartiet kan ta æra for, men brexit skal me ikkje ta fullt og heilt æra for i alle fall.

Statsråden skreiv i eit brev til Stortinget:

«Stortinget kan være trygg på at regjeringen vil fortsette å legge vekt på norsk landbruks beskyttelsesbehov i alle fremtidige forhandlinger, uavhengig av hvem motparten er.»

Når eg høyrer svaret her i dag, kan det verka som om dette er meir statsråden sitt syn og ikkje regjeringa sitt syn og noko heile regjeringa stiller seg bak. Det er vel inga hemmelegheit at det er ueinigheit internt i regjeringa om denne saka, men det begynner å hasta. Avtalen skal behandlast i Stortinget før sommaren. Tida dryger, og det begynner å hasta.

Eg skal ikkje spørja om innhaldet i forhandlingane, men mitt spørsmål er eigentleg: Er det intense forhandlingar over Nordsjøen med Storbritannia, eller er det sånn at fronten no står mellom partia i regjering?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg ønsker ikke å beskrive noen diskusjoner internt i regjeringen her, men jeg kan si at for landbrukets del og for det som står i Granavolden sin del, har vi sagt at vi ønsker å ivareta norsk landbruk, vi ønsker å ivareta importvernet, og vi ønsker å ivareta tollvernet. Det i seg selv sier noe om hvilket ansvar vi som regjering har for å ivareta norsk landbruks interesser.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg finn det interessant at statsråden ikkje kan svara på om det er forhandlingar med britane no, eller om dette er ei sak som går internt i regjeringa. Eg spør ikkje om kva frontane er i regjeringa – det vel eg å spekulera i – men det eg meiner at Stortinget, som sit og ventar på denne saka, må kunna få klarheit i, er: Er det forhandlingar? Er det møte? Har landbruksministeren møte med sine kollegaar i Storbritannia? Har andre frå regjeringa møte? Eller er det sånn at det no ligg føre eit utkast som ein diskuterer i den norske regjeringa?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det er sånn at en har forhandlinger. Det er det vi holder på med. Derfor kan jeg ikke si noe om hva som ligger i forhandlingene. Det er næringsministeren og Næringsdepartementet som koordinerer de forhandlingene, men det er klart at landbruk også er inne med hensyn til sine interesser i dette.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Thomas Seltzers dokumentarserie UXA på NRK viser hvor galt det har gått i det landet som mange fra Norge reiste til for å få bedre kår, hvor man har hatt en kraftig maktkonsentrasjon i produksjonen av mat, og hvor sentraliseringen og utarmingen av det som var familiejordbruket, fører til en produksjon basert på stadig mer sosial dumping og lavt betalt arbeidskraft.

Modellen med å gi de største mer makt og ressurser er jo den samme modellen som Sylvi Listhaug førte, og den politikken som Olaug Bollestad administrerer. Jeg får henvendelser fra flere KrF-ere og tidligere KrF-ere som er fortvilet over hvorfor det ikke går an å ta et oppgjør med den politikken, og hvorfor det i praksis er Sylvi Listhaug som skal bestemme retningen for et så viktig politisk område. Hvorfor har ikke landbruksministeren utnyttet det reelle flertallet i Stortinget?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Denne statsråden styrer ikke på en tidligere statsråd. En styrer på den politikken en har tro på.

Hvis representanten går inn og ser på det som har vært gjort, i alle fall i de oppgjørene jeg har hatt ansvar for, bør han se at mindre bruk får støtte, at mindre melkebruk får støtte, at tilskudd blir gitt til mindre bruk. En har snudd i kanalisering nettopp for å utnytte norske ressurser.

Så bør representanten gå tilbake i historien og kikke på: Hvem er det som har hatt flest sammenslåinger til store bruk med over 70 kyr? Er det under denne regjeringen, eller var det under forrige regjering? Representanten må faktisk lese litt tidligere i historien eller bare gå langt tilbake i historien om hva som har skjedd i norsk landbruk.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Det er i hvert fall behov for at Stortinget nå får vite om det er regjeringens, eller landbruksministerens, standpunkt at man ikke skal svekke norsk tollvern i forhandlingene med Storbritannia og EU etter brexit.

Det andre det er nødvendig å få svar på, er om statsråden ser at det er nødvendig å legge om landbrukspolitikken slik at man slutter å lokke unge som skal inn i dette, til å investere langt over evne og langt over bærekraften i det som er i landbruket i dag. Veldig mange sitter nå med gjeld langt oppover øra, og jo større den blir, desto mer støtte trenger de for å få det til å gå rundt. Dette er vi nødt til å snu på en måte. Har statsråden en plan for å gjøre det?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første svarte jeg tidligere at når det gjelder brexit-forhandlingene, ligger Granavolden-erklæringen til grunn. I Granavolden-erklæringen står det at vi skal sikre norsk importvern og norsk tollvern. Det står regjeringen bak.

Når det gjelder struktur, har denne regjeringen gjort mye for å støtte opp om de mindre brukene, både med tilskudd til melkeprodusenter, tilskudd til beiting og bruk av areal og tilskudd til investering. Vi har snudd dette til de mindre brukene nettopp for å sikre at det skal kunne være mulig å leve av mindre enheter.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, som stilles av Lars Haltbrekken.

Haltbrekken gjør på vei opp til talerstolen en bevegelse som for å by opp statsråd Tina Bru til dans. Presidenten ler:

Presidenten: Det er første gang jeg ser en representant nærmest by opp statsråden til en dans.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mandag kveld sendte FNs generalsekretær ut en svært alvorlig beskjed til verden: Vi er i ferd med å gå tom for tid i kampen mot klimakrisen. Til tross for at koronapandemien har satt flyene på bakken og redusert utslippene, har den ikke bremset klimaendringenes nådeløse framferd. 2020 var et av de varmeste årene noen gang. 2021 må bli handlingens år for å beskytte folk mot de katastrofale effektene fra klimaendringene. Det var generalsekretærens klare beskjed til verdens ledere.

Den 19. november 2020 lyste regjeringen ut 136 blokker til oljeselskapene. Dette er en av de største utlysningene på norsk sokkel noensinne, om ikke den største. Olje- og gassproduksjonen fra disse feltene vil skje i den perioden der verdens utslipp skal reduseres ned til null. I denne perioden vil altså dagens regjering pumpe opp olje og gass, med store utslipp av klimagasser som resultat, stikk i strid med budskapet fra FNs generalsekretær.

Så spørsmålet mitt er: Vil det svært alvorlige budskapet fra FNs generalsekretær om at verden er i ferd med å gå tom for tid i kampen mot klimakrisen, få noe som helst å si for regjeringens omfattende olje- og gassplaner og for omfanget av 25. konsesjonsrunde?

Statsråd Tina Bru []: La meg starte med å takke for å bli bydd opp til dans – om dette viktige temaet som jeg og representanten har diskutert mange ganger tidligere, og som vi egentlig aldri får nok av å diskutere, med god grunn. For representanten begynner med en beskrivelse som jeg deler: Vi har dårlig tid, vi vet at pandemien kan ha satt arbeidet med å redusere klimagassutslippene globalt tilbake, men forhåpentligvis ikke. Vi har jo, heldigvis, sett at det er mange som har brukt nettopp pandemien som en grunn til å satse på grønn omstilling og gjøre alvor av de planene de har hatt. Så selv om ting ikke går raskt nok, mener jeg at det er mange positive trekk også globalt, men det må gjøres mer hvis vi skal ha en sjanse til å nå målene.

Det er en kjent sak at SV ønsker at vi skal slutte å produsere olje og gass i Norge på sikt. Min tilnærming til dette er fortsatt, som den har vært i tidligere debatter, at for at dette skal ha noen effekt er man nødt til å jobbe på etterspørselssiden globalt. Det vil ikke ha noe å si at vi slutter å produsere i Norge hvis man ikke gjør noe med etterspørselen etter olje og gass globalt, så det er der vi er nødt til å legge inn innsatsen.

Så synes jeg for så vidt det er hyggelig at representanten legger til grunn at vi skal finne, utvikle og produsere fra alle de områdene som inngår i 25. runde, men det er jo ikke sikkert. Det er jo også slik at produksjonen på norsk sokkel kommer til å avta. Den kommer ifølge perspektivmeldingen til å falle med så mye som 65 pst. innen 2050. Så hvis vi ikke finner mer, hvis vi ikke utvikler flere funn, vil det fallet kanskje bli enda mer dramatisk, fordi i det tallet ligger det også antakelser om at man skal lete og finne noe mer.

Så dette bildet av at vi aldri har produsert mer, og at vi skal bare fortsette å produsere mer og mer og mer, det stemmer ikke med virkeligheten på norsk sokkel i dag. Men jeg er enig i at vi er nødt til å redusere etterspørselen etter fossil energi globalt for å nå klimamålene.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg regner jo med at når statsråden lyser ut 136 blokker for letevirksomhet, hvorav mange er i sårbare områder, er det med et mål om å finne mer fossil energi og forlenge oljealderen.

Men i går kom statsminister Boris Johnson i Storbritannia med nyheten om at britene skal heve standarden i kampen mot klimakrisen. Britene setter seg nå mål om å kutte utslippene med 78 pst. innen 2035. Den norske regjeringens mål er å kutte utslippene med 50–55 pst. Selv om olje- og energiministeren ikke er klimaminister, er hun ansvarlig for de desidert største utslippene fra Norge. Spørsmålet er: Er det aktuelt for den norske regjeringen å følge britenes eksempel i klimakampen og heve norske klimamål like mye? Og hvor store utslippskutt mener olje- og energiministeren at oljeselskapene må ta?

Statsråd Tina Bru []: Til det første som representanten sier, må jeg si: Jeg sa jo at jeg er glad for at representanten legger til grunn at vi skal finne noe i alle disse områdene vi har lyst ut, men det er jo ikke sannsynlig at vi gjør det. Men letepolitikken er ryggraden i den norske petroleumspolitikken. Vi er nødt til å ha en aktiv letepolitikk, vi er nødt til å gjøre areal tilgjengelig for industrien dersom man øsker å opprettholde denne næringen. Så er det helt fair at SV ikke ønsker det. Det ønsker regjeringen, for dette betyr enorm verdiskaping for landet. Det er mange, mange arbeidsplasser, pluss at denne næringen er med på den grønne omstillingen ved bl.a. å være de som kommer til å være driverne innenfor havvind, de som kommer til å være driverne innenfor hydrogen, som er noe annet verden kommer til å trenge i store volum hvis vi skal ha sjans til å nå klimamålene.

Til det konkrete spørsmålet om å heve det norske klimamålet: Jeg er glad i å diskutere klima, men jeg tror jeg skal overlate akkurat den diskusjonen til klimaministeren.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: La oss bore litt mer i regjeringens oljepolitikk. I fjor sommer ble stortingsflertallet enige om en svært sjenerøs skattepakke til oljeselskapene. Skattelettelsene bidro til rekordlave skatteinnbetalinger fra Equinor i første kvartal i år. De midlertidige endringene i oljeskatten gjelder for alle olje- og gassprosjekter som har levert inn plan for utbygging og drift, PUD, innen 1. januar 2023, og som har fått godkjent denne innen 2024. Hvor lenge mener regjeringen det er riktig å la oljeselskapene ha så gunstige skatteregler for prosjekter som er levert inn innenfor de tidsfristene som gjelder for skattelettelsene som ble gitt i den svært gunstige oljeskattepakken i fjor sommer?

Statsråd Tina Bru []: Det er veldig mye som har skjedd dette året, noe som gjør at det nesten kan være litt vanskelig å huske hvordan situasjonen faktisk var i fjor vår, da dette skjedde. Men den var altså dramatisk. Det var bom stopp globalt. Det var masse gode, robuste prosjekter på norsk sokkel som sto i fare for å bli forsinket eller stanset som følge av det som skjedde globalt rundt pandemien. Så at Stortinget klarte å samle seg om en midlertidig og avgrenset skatteløsning for denne næringen, når Stortinget også klarte å gjøre det for mange andre næringer som hadde det vanskelig, det er jeg veldig glad for. Jeg mener at det var riktig. Jeg frykter ikke at vi kommer til å se såkalte ulønnsomme prosjekter bli drevet frem av denne pakken. Tvert om ser vi at de prosjektene som har dratt nytte av den, er prosjekter som var planlagt uansett, som det er god lønnsomhet i, og som vi unngikk forsinkelser på. Det betyr arbeidsplasser, det betyr å holde hjulene i gang, og det er viktig. Men som sagt, pakken er avgrenset, den varer ikke evig.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Åsunn Lyngedal (A) []: Mitt spørsmål går til distriktsministeren.

Reiselivet er viktig for Norge. Reiselivet sto for 59 mrd. kr i eksportinntekter i 2019. Det sysselsatte 170 000 – ja 7 av 100 arbeidsplasser i Norge var i reiselivet. Jeg sier var, fordi SSB har dokumentert at en av tre jobber allerede er borte.

Arbeiderpartiet mener at regjeringens kompensasjon til reiselivet er for dårlig. Det går særlig ut over de små og mellomstore aktørene, som har mindre tilgang på lån og egenkapital enn de store. Reiselivet skaper bolyst i hele landet vårt – den gode restauranten, det spesielle hotellet med den gode frokosten, den flinke opplevelsesaktøren. Reason to go og bolyst for oss som bor der.

NHO Reiselivs medlemsundersøkelse fra april viser at halvparten av alle reiselivsbedriftene har fått kompensert mindre enn 20 pst. av utgiftene sine. Koronaen har vart lenge, og jo lenger tid som går, jo mindre egenkapital er det igjen i bedriftene og jo tyngre er gjelden.

Arbeiderpartiet har fremmet forslag for Stortinget om at bedrifter som er særlig rammet av smitteverntiltak, må få 20 pst. av omsetningen sin før koronaen, i tillegg til kompensasjonsordningen til regjeringen.

Distriktsministeren har vært ute i alle landets aviser, store og små, og sagt at det er de pengene staten bevilger til kommunene, som skal redde reiselivet. Hvilken vurdering har statsråden og regjeringen gjort av hvor mange av reiselivsarbeidsplassene man kan redde med pengene som staten har kanalisert gjennom kommunene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at representanten tar opp reiselivets ekstreme utfordringer, som skyldes pandemien. Det er en bransje som dessverre, i likhet med flere andre bransjer, er særdeles hardt rammet. Det har de vært fra pandemien slo inn, og det kommer de fortsatt til å være. Og dessverre tror jeg at vi kommer til å se effekter og konsekvenser av pandemien for reiselivsbransjen i mange år framover.

Men regjeringen har bistått på flere måter. For det første har vi den nasjonale kompensasjonsordningen som går til hele vårt næringsliv, der vi nå, tror jeg, har betalt ut snart 9,8 mrd. kr. Som representanten er inne på, har vi også den lokale kompensasjonsordningen for kommunene, der reiselivsbedrifter eller overnattings- og serveringssteder i de kommunene som er svært hardt rammet, har fått overføringer på 2,6 mrd. kr. Så vi gjør mye med å tilføre reiselivsbedriftene likviditet. Men det er også andre områder som er viktige, f.eks. regler for permittering, sykepenger og omsorgspenger, det er lønnsstøtteordninger, det er reiselivsmomsen, det er utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter, det er avdragsfrihet på lån, det er også andre konkrete tiltak som vi etter beste evne og i veldig nær dialog med reiselivet har prøvd å bistå med, slik at de nå skal klare å holde hodet over vannet – men også bidra til at man omstiller seg, sånn at når grensene åpnes og gjestene er tilbake, så skal vi ha et slagkraftig reiseliv som står klar.

Men vi har også sagt at vi skal hjelpe bedriftene så lenge denne pandemien står på, og det gjelder også reiselivsnæringen, som, jeg vil understreke igjen, trenger god hjelp på grunn av at de er spesielt hardt rammet.

Åsunn Lyngedal (A) []: I Oslo har serveringsbransjen fått 227 mill. kr i kompensasjon for november, desember, januar og februar. Omsetningsfallet i den samme perioden er på 2,23 mrd. kr. De som har lyttet, vet at mange i Oslo frykter for arbeidsplassen sin og livsverket sitt. Skjenkeforbudet og nedstengingen har gjort at en stor del av regjeringens dugnad er betalt nettopp av denne bransjen – den dugnaden der vi alle skulle stille opp for smittevern. De har fått dekt en brøkdel av tapet sitt, og den kommunale ordningen for den samme perioden i Oslo er på 150 mill. kr. Hvis de i tillegg fikk 20 pst. av omsetningen pre-korona, ville det bli en kompensasjon det er mulig å overleve på. Det synes vi i Arbeiderpartiet er en god idé. Kanskje flere bedrifter hadde kunnet gjenåpne når vi alle skal kunne gå ut igjen i Oslo? Kanskje flere ansatte og bedriftseiere kunne se fram mot sommeren? Vil statsråden vurdere om det er mer rettferdig å gi de som særskilt rammes av smitteverntiltak, bedre kompensasjon?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Ja, men det gjør vi også. I forbindelse med de 1,75 mrd. kr som ble utbetalt den 25. februar og for en uke siden, la vi særlig vekt på kommuner som særlig er hardt rammet av § 5a. Det gjør at storbyene kom særlig godt ut – Oslo, Trondheim, Stavanger, de større byene rundt om i hele landet. Det var også etter innspill i møter med byrådslederen og byråden for næring i Oslo, at vi vektla at kommuner hvor særlig serveringsbransjen og overnattingsbransjen gjennom mange måneder er så hardt rammet, trenger ekstra midler.

Samtidig prioriterte vi også de minste distriktskommunene, som er særlig hardt rammet av hel nedstenging for andre påsken på rad. Mitt inntrykk er at de 1,75 mrd. kr som ble betalt ut i siste runde, er svært godt mottatt av kommunene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Åsunn Lyngedal.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det er klart de er det. Det er jo en brøkdel av tapene disse reiselivsbedriftene sitter på, men alle er jo glad for de pengene som kommer.

Bedrifter som var nystartet da koronaen traff, er jo aller hardest rammet. De får ingenting av kompensasjonen for faste utgifter. Derfor har Arbeiderpartiet foreslått at det må finnes en ventil – en statlig ordning man kan søke til, sånn at man berger levedyktige nystartede bedrifter. Regjeringens svar har vært disse pengene til kommunene, som vi vet er for få.

I Utskarpen i Rana kommune ligger Til Elise fra Marius. Marius hadde jobbet på noen av Norges beste restauranter, og i 2018 åpnet han og Elise et fantastisk bo- og serveringstilbud basert på lokalprodusert mat. De investerte og satset tungt inn mot 2020. De hadde ikke permittert noen før det nasjonale skjenkeforbudet i mars i år. Da stengte de, etter å ha tapt mer enn 1 mill. kr bare i 2021. For de samme månedene har Rana kommune fått 2,4 mill. kr totalt til å hjelpe sine bedrifter. Mener statsråden at det kunne ha vært en idé med en statlig ordning for gründere som ikke er avhengig av om kommunen deres får 250 000 kr eller 150 mill. kr?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg vil minne om at i forbindelse med de over 2,6 mrd. kr vi har overført til kommunene, har vi latt det være opp til kommunene å finne ut hvilke bedrifter i kommunene deres de ønsker å støtte, nettopp fordi vi har tro på at det er kommunepolitikerne som sitter nærmest de lokalebedriftene og er i stand til å gjøre den vurderingen.

Så har også regjeringen varslet at i revidert nasjonalbudsjett vil vi foreslå nye 500 mill. kr, som skal overføres til kommunene. Denne innretningen har vi ennå ikke fastslått, nettopp fordi vi har sett at vi trenger disse ventilordningene. Vi ser at pandemien utvikler seg, og at det skjer raske endringer. Derfor har vi avventet med å definere hva de siste 500 mill. kr skal gå til, forutsatt at Stortinget vedtar det. Spørsmålet til representanten er absolutt relevant, og er noe jeg vil ta med meg i det arbeidet vi gjør når vi nå skal lage en ny ramme for overføringer.

Presidenten: Åsunn Lyngedal – til oppfølgingsspørsmål.

Åsunn Lyngedal (A) []: Kvitnes gård i Hadsel åpnet en måned før nedstengingen. De er ikke imot det nasjonale skjenkeforbudet, men det stengte ned Kvitnes gård.

Arbeiderpartiet mener det er urettferdig at gründere og vekstbedrifter, som har satset på kvalitet, men stenges ned, skal stå uten støtte fra oss, storsamfunnet, når de trenger beskyttelse. Ingen av disse skal omstille seg til å gjøre noe annet. Det er jo landets beste kokker vi snakker om. De gir oss en grunn til å reise, som jeg har vært inne på, og folk i Vesterålen er veldig stolte av Kvitnes gård, som ranværingene er det av Til Elise fra Marius. De er stengt, og de er redd for å miste ansatte. Hadsel kommune har fått 743 000 kr til å hjelpe Kvitnes gård og alle andre bedrifter de har. De har tapt 150 000 kr hver eneste måned i 2020, uten å få hjelp. Mener statsråden at den kommunale ordningen kan berge disse bedriftene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Nei, det mener jeg ikke – ikke alene. Det er derfor vi har en nasjonal kompensasjonsordning, hvor vi har betalt ut bortimot 10 mrd. kr til norske bedrifter. Så har vi disse kommunale midlene, der kommunene skal avgjøre hvilke bedrifter som trenger likviditet og økonomisk støtte.

I tillegg har vi alle de andre midlene – alt fra kommunale næringsfond, regler for permittering, momsen, utsettelse av skatter og avgifter. Det er mange tiltak, men ennå er det veldig mange som har det vanskelig. Og slik er det mange som kommer til å ha det fremover. Jeg er helt enig med representanten i at vi er nødt til særskilt å rette et blikk mot hvordan vi skal hjelpe reiselivsbedriftene. De aller minste, de små, familieeide reiselivsbedriftene – de små aktørene – er så sårbare. Det er kanskje lettere for de større kjedene, som kan få bruke av de nasjonale ordningene. Men jeg håper fortsatt at kommunale midler vil hjelpe de aller minste.

Presidenten: Bengt Rune Strifeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: I Prop. 79 S for 2020–2021 står det at hensikten med den kommunale kompensasjonsordningen er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. NHO Reiselivs medlemsundersøkelse viser at primo mars hadde 78 pst. av medlemsbedriftene mottatt støtte gjennom den nasjonale kompensasjonsordningen, mens det medio april kun var 25 pst. av reiselivsbedriftene som hadde mottatt støtte via kommunene. Tilbakemeldingene er at kommunene håndterer fordeling av midlene på svært ulike måter, alt fra at tilgjengelige midler ikke er gjort søkbare overfor bedriftene som ordningen er ment for, at det er mangelfull involvering av bedriftene og bedriftenes organisasjoner i utformingen av tildelingskriterier, mangelfull informasjon om at midlene er søkbare, til at søknadsfrister varierer fra april til juni, bare for å nevne noe.

Vil statsråden vurdere tydeligere nasjonale føringer som sikrer at formålet med ordningen blir bedre ivaretatt?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Tusen takk for spørsmålet fra Strifeldt, som er svært aktuelt nettopp fordi det har bekymret flere av oss, både politikere i Fremskrittspartiet og også i regjeringen, at det kan se ut som om det tar litt tid før pengene blir betalt ut til bedriftene. Stortinget fattet sine vedtak, og regjeringen fulgte opp i løpet av noen dager med å betale ut og sette inn pengene til kommunene, men den 25. februar så vi at det fortsatt ikke er utbetalt til bedriftene. Fortsatt har ikke engang søknadsfristen for ulike bedrifter om å få midler gått ut. Jeg synes det tar litt tid, og nettopp derfor understreket jeg i det siste tildelingsbrevet at pengene må ut raskt, de må gå til de bedriftene som har det aller vanskeligst, som trenger det aller mest, og det håper jeg nå også skjer. Så er jeg også opptatt av, og har tro på, at kommunene har en god dialog med sitt næringsliv, sine bedrifter, sånn at de hjelper dem som har det absolutt vanskeligst.

Presidenten: Bengt Rune Strifeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Erfaringen så langt er at vesentlig færre reiselivsbedrifter, spesielt i nord, har hatt nytte av den kommunale kompensasjonsordningen i forhold til den nasjonale ordningen. Så mange som 26 av 39 kommuner i Troms og Finnmark er mer avhengig av reiselivet sysselsettingsmessig enn landsgjennomsnittet. Nedstengningen før påske kom som et ekstra stort sjokk for bedriftene, spesielt fordi de ikke har hatt noen form for smitte, og fordi smitten har vært lav i hele regionen. Tildelingskriteriene i kompensasjonsordningen er basert på arbeidsledighet og folketall. Det betyr at midler som er tilgjengelig for bedriftene, er avhengig av hvor man bor i landet, og ikke hvor hardt bedriftene er rammet. Så lenge den kommunale kompensasjonsordningen fordeles til kommunene på bakgrunn av folketall og arbeidsledighet, vil nordnorske bedrifter få uforholdsmessig lite. I tillegg vil den økonomiske hjelpen bedriftene eventuelt får, være avhengig av hvilken kommune de tilhører.

Vil distrikts- og digitaliseringsministeren vurdere mer treffsikre kriterier, sånn at konkurransevridningen mellom bedrifter og regioner unngås, og at reiselivsnæringen i distriktene ikke blir urettmessig skadelidende?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg er glad for at det er et stort engasjement for reiselivsbedriftene og norske bedrifter her i Stortinget. Jeg er nødt til å presisere at det ikke er helt riktig, det som representanten sier. Den første utbetalingen til kommunene baserte seg på arbeidsledighet etter folketall. Den utbetalingen som ble gjort for en og en halv uke siden, baserte seg på andelen sysselsatte i reiselivsnæringen, altså servering, overnatting. Det er derfor de kriteriene som vi la til grunn, nettopp skal prøve å ta høyde for det representanten tar opp, at vi skal treffe dem som har hatt stort bortfall av inntekter, altså de kommunene som er særdeles avhengig av sysselsatte innenfor reiseliv, og særlig de med sesong bare noen måneder av året, at det er dem vi skal hjelpe. Selv om vi nå har betalt ut i to runder i denne omgangen, har vi varslet 500 nye millioner. Så får vi se på hvordan de skal komme akkurat disse bedriftene til gode.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: SV har vært en pådriver under hele koronaperioden for å kunne gi bedre støtte til dem som er rammet av nedstengingen, til reiselivet, restaurantene, kulturbedriftene, taxisjåførene, alle de små som ikke har fått god nok støtte. Nå er det viktig at man ikke river støtteordningene vekk for tidlig, slik at bedriftene står gjennom dette og folk kan få jobb igjen. Da er det helt nødvendig å få på plass en del andre tiltak også. Det ene er desentralisert utdanning i distriktene. Det må vi ha nå, slik at vi får kvalifiserte arbeidstakere, og at de som må bytte jobb, får det. Vi må ha på plass bredbånd i distriktene, slik at det fungerer rasjonelt. Og til slutt: Vi må ha ny støtte til bedrifter, til dem som nå vil opp å stå, for mange har rensket seg helt nå, de har ikke mer penger igjen. Da er det en støtteordning som er notifisert i ESA, nemlig å gi direkte støtte til små bedrifter, til oppstart, markedsføring og investering, slik SV har foreslått i Stortinget.

Vil statsråden nå støtte dette forslaget?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Regjeringen har allerede prioritert omstillingstilskudd til bedrifter og til kommuner. Så er jeg er helt enig, jeg er spesielt bekymret for denne bransjen, servering, overnatting og reiseliv, for det er mange kvinner, det er mange med lav utdannelse, og det er mange i innvandrerbefolkningen som jobber der. For dem er det vanskelig å finne seg ny jobb. Dem er vi nødt til å hjelpe. Det er nettopp derfor regjeringen nå, om kort tid, legger frem en strategi for desentralisert utdanning, fordi vi trenger å lære mer hele livet, og disse må få muligheten til å omstille seg, til å gå over til nye næringer eller nye bransjer.

Så er jeg veldig glad for at Norge, som et av få land i verden, nå har presentert et særdeles ambisiøst mål, nemlig at hele Norge, også distriktene og spredtbygde strøk, nå skal ha tilgang på høyhastighetsbredbånd. Innen 2025 skal det være høyhastighetsbredbånddekning i hele Norge, og det går vi i gang med nå, hvis Stortinget støtter det, noe jeg håper på. Det vil bety mye for næringsutvikling og nye arbeidsplasser, særlig i distriktene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []: Mitt spørsmål går også til distriktsministeren.

I perioden 2013–2019 ble det 21 259 flere statlige arbeidsplasser i Norge. Samtidig ble antall kommuner redusert fra 422 til 356. Hele 261 av de kommunene hadde færre statlige arbeidsplasser i 2019 enn de hadde i 2013. Disse kommunene har til sammen tapt 9 192 statlige arbeidsplasser. I Norge som helhet har statlige arbeidsplasser økt med 15 pst. i disse årene. Utenom de største byene har det gått ned med 13 pst.

I fjor høst kom distriktsnæringsutvalget med sin utredning. De gikk gjennom distriktspolitikken for å se på hvor viktig næringslivet er for bosetting og utvikling i hele Norge. Blant de mange funnene i utredningen er det ett som er spesielt interessant. Arbeidsplasser i offentlig sektor, og særlig i staten, er sentralisert i større grad enn i næringslivet.

Det konkluderes altså med at arbeidsplasser i staten er sentralisert i større grad enn i næringslivet, og derfor er mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden enig i distriktsnæringsutvalgets konklusjon, og har statsråden noen konkrete virkemidler for å kompensere distriktskommunene for den voldsomme sentraliseringen av statlige arbeidsplasser de er blitt rammet av de siste åtte årene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Først vil jeg si at offentlig sektor endrer seg, og det er et gode at vi er med på å modernisere landet. Det er en desentralisering av tjenester vi har sett, fra at folk, særlig i distriktet, var nødt til å reise langt for å oppsøke et kontor og ta seg fri fra jobb, til de nå med noen tastetrykk logger seg inn på Nav eller skatteetaten og fikser det hjemmefra. Denne regjeringen er ikke så opptatt av kontorene i seg selv. Vi er opptatt av gode tjenester til folk.

Vi ser også at sentralisering skjer over hele Europa. Vi ser at folk flytter inn til byene. Vi ser at det er viktig å legge til rette for arbeidsplasser der folk er, men det er også viktig å legge til rette for det i distriktet, fordi det handler noe om kompetansearbeidsplasser. Derfor har regjeringen vært opptatt av å flytte ut over 1 200 arbeidsplasser, mer enn det Senterpartiet gjorde i regjering. Vi har innført nye retningslinjer som sier at all statlig virksomhet skal lokaliseres utenfor Oslo.

Men da jeg gikk inn i tallene, som Senterpartiet nå har vært ute og markedsført i hele landet – 9 000 statlige arbeidsplasser nedlagt eller flyttet til Oslo – var det noe som overrasket meg. For det jeg så, var at av de 9 000 statlige arbeidsplassene, er det sånn at 767 arbeidsplasser på sentralitetsnivå 4, 5 og 6, altså de mest spredtbygde strøkene i Norge, har fylkeskommunene lagt ned, og de har faktisk flyttet 1 708 arbeidsplasser til kommuner med sentralitet 1 og 2, altså byene i Norge. Fylkeskommune i Norge – hvem er det som styrer dem? Ni av ti fylkeskommuner styres av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så nå sitter det Senterparti-politikere rundt om i landet og legger ned i de minst sentrale strøkene, og flytter offentlige arbeidsplasser til byene i Norge. Det var overraskende.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg takker for svaret, som egentlig ikke var noe svar, i alle fall ikke på spørsmålet. Vi kunne jo ha vært innom de åtte og et halvt tusen som regjeringen har flyttet ut, og ikke bare de noen hundre som fylkeskommunene har sentralisert.

I debatten om nordområdemeldingen tidligere denne uken sa statsråden at regjeringen skal gjøre mer av det de holder på med, som de vet virker, og at det handler om en formidabel satsing på desentralisering. Det er mulig vi tolker «formidabel satsing» på forskjellig vis, men det kan vi la ligge. Et av tiltakene de viser til, er flytting av statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Vi vet at flytting av statlige arbeidsplasser er viktig for distriktskommunene og noe distriktene selv etterspør. Det er rett at det er flyttet ut statlige arbeidsplasser fra Oslo, men mener statsråden at flytting av slike arbeidsplasser til Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand er en «formidabel satsing» på Distrikts-Norge, og at det gagner norske distriktskommuner?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg er veldig glad for at Senterpartiet reiser dette temaet, fordi Senterpartiet driver med misvisende informasjon, de bruker statistikken akkurat som det passer seg. Av de 9 000 arbeidsplassene som Senterpartiet snakker om, gjelder faktisk nærmere 3 000 av dem flytting av ansatte fra Fredrikstad til Sarpsborg – altså i samme område. Mange, mange av de arbeidsplassene gjelder Oslo, fordi NRK er omklassifisert fra et offentlig eid selskap til statlig sektor. Arbeidsplassene er fortsatt i Oslo, men de er nå på en måte sentralisert og flyttet.

Statens vegvesen har flyttet og byttet klassifisering, og det har omhandlet 2 000 arbeidsplasser som er flyttet fra staten til fylkeskommunene. Jeg håper Senterpartiet kan være litt mer ærlig framover, særlig mot valgkampen, og faktisk fortelle hva som skjuler seg bak disse tallene. Når de forteller om nesten død i distriktene og en massiv sentralisering, er bildet ganske mye mer nyansert enn som så.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.

Heidi Greni (Sp) []: Nå stilte jeg spørsmål om hun mente at utflytting til Trondheim og Bergen var distriktspolitikk, men det er sikkert ikke noe gagn i å spørre en gang til, for statsråden kommer sikkert ikke innom spørsmålet uansett.

Så jeg kan prøve meg på noe annet. Boligmarkedet gir utfordringer i både bygd og by. På spørsmål om det er viktige årsaker til rekrutteringsutfordringer, svarer hele 25 pst. at manglende tilgang på egnet bolig er en viktig årsak til rekrutteringsutfordringen i distriktet. Én av årsakene er mangel på boliger til salgs eller til leie, men en hovedårsak er prisene på å bygge og at markedspris ligger under anskaffelsespris.

Distriktsutvalget konkluderer med at mange distriktskommuner har ensartede, små og stagnerende boligmarkeder, og at byggekostnadene er svært høye i forhold til boligverdien. Det gjør at folk ikke får lån (presidenten klubber). Regjeringen har jo avviklet ordningen med boligbygging i distriktene. Spørsmålet er da: Mener statsråden at regjeringens boligpolitikk er til hinder (presidenten klubber) for at flere personer etablerer seg med næring i distriktene?

Presidenten: Taletiden er ute. Presidenten er veldig glad for stort engasjement i spørretimen, men det bør skje innenfor den tildelte taletiden.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Spørsmålet fra representanten nå sist besvarte jeg egentlig i mitt første svar, fordi jeg sa at regjeringen har nye retningslinjer. All lokalisering av ny virksomhet skal legges utenfor Oslo og de andre større byene.

Vi er opptatt av at de nye virksomhetene som etableres, skal etableres rundt om i landet, men også knyttet til bo- og tettsteder, noe som handler om byer og tettsteder som kan bygges opp og være kraftsentre i sine distrikter. Vi bygger opp kompetansemiljøer med arbeidsplasser og med desentralisert utdanning, som vi tror vil skape et stort bidrag til aktivitet rundt om i distriktene.

Når det gjelder bolig, er det mange som er opptatt av det. Derfor har jeg nettopp hatt et møte med Husbanken og Distriktssenteret og vært tydelig på at de låneordningene som er spesielt rettet mot folk i distriktene, må gjøres bedre kjent, fordi Husbanken skal (presidenten klubber) ta distriktspolitiske hensyn i långivningen. Det er det viktig at folk har kjennskap til.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []: Når jeg fikk et spørsmål til, så prøver jeg en gang til. Nå er det sånn at regjeringen har flyttet ut en del arbeidsplasser. De har flyttet ut arbeidsplassene i all vesentlig grad til Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Mener statsråden at det er en del av regjeringens distriktspolitikk? Jeg er veldig glad for nye arbeidsplasser til Trondheim, men jeg vil ikke kalle det distriktspolitikk. Og mener statsråden at utflytting fra Oslo til andre storbyer i Norge gagner norske distriktskommuner?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Det premisset som dette spørsmålet bygger på, er fullstendig feil, og hvis ikke Senterpartiet selv har gått inn og sett på hva som skjedde under deres regjering, anbefaler jeg at de gjør det. Veksten av statlige arbeidsplasser som er flyttet til de større byene i Norge, har flatet ut under denne regjeringen. Veksten er mindre enn da Senterpartiet satt i regjering.

Vi ser at det fortsatt er sånn at de statlige arbeidsplassene som ble etablert med Senterpartiet i regjering, gikk til offentlig administrasjon og til byråkrati i Oslo. Denne regjeringen prioriterer statlig ansatte knyttet til helsesektoren, med flere sykepleiere, UH-sektoren med flere lærere og flere politifolk. Mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering prioriterte statlige arbeidsplasser og vekst i byråkrati og offentlig administrasjon, prioriterer vi å få flere varme hender, flere som kan jobbe ute i tjenesten og hjelpe folk.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Sommerjobb og den første jobberfaringen er ofte avgjørende for å få arbeidserfaring og komme inn i arbeidslivet og få trygghet for inntekt for veldig mange år framover. Ja, for noen avgjør det faktisk om de blir en del av arbeidslivet på permanent basis.

Det er kun halvparten av landets 17-åringer som får sommerjobber nå. SSB viser gjennom sine granskninger at de sosiale og økonomiske forskjellene øker på dette området. Ungdommer som kommer fra hjem med god økonomi, har tilgang til flere jobber gjennom foreldrenes nettverk i næringslivet. Så også på dette punktet blir ungdommen vår fra hjem med vanlig økonomi, eller lavere inntekter, nedprioritert, og det oppstår et nytt klasseskille.

Nå er det over ett år siden landet stengte ned for første gang. Arbeiderpartiet har vært krystallklare hele veien. Når deler av næringslivet vårt trenger flere tusen hender i arbeid raskt, må vi jo da sørge for at vi kobler næringslivets behov med alle de ungdommene som fortjener en rettmessig inngangsbillett og sitt første møte med det norske arbeidslivet. Allikevel er det bønder som melder om at det mangler flere titalls arbeidsfolk til denne sesongen.

Den 23. februar, på NRK Dagsnytt 18, sa arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen om Arbeiderpartiets forslag om å la Nav rekruttere på de videregående skolene: «Nav må være på banen. Jeg synes det er et godt forslag fra Arbeiderpartiet.»

I morgen stemmer Kristelig Folkeparti og Høyre ned akkurat det forslaget, og krisen er her fortsatt. Hvorfor kan ikke Nav få rekruttere elever ute på videregående skoler?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første var ikke jeg en del av den debatten med Torbjørn Røe Isaksen, men jeg er utrolig opptatt av at norsk ungdom skal få jobb, og jeg tar ansvar for mitt fagfelt.

Ja, det mangler mange i norsk landbruk. Selv har jeg fire unger, og flere av dem har jobbet i norsk landbruk i mange år fordi norsk landbruk trenger kontinuitet, de trenger folk som blir opplært og som kan være en tid, på samme måten som andre arbeidsplasser, innenfor helse. Det at en er sommervikar år etter år gjør at en erverver seg en god kompetanse som arbeidsgiver har nytte av, og som en som arbeidstaker føler en at en blir gjort nytte av når en har jobben. Så det engasjementet deler jeg helt.

Så er det slik at for 2021 er det innført et nytt arbeidsmarkedstiltak i form av tilskudd til arbeidsgivere, også til bønder, som tar inn unge arbeidssøkende i sommerjobb, nettopp fordi vi ser at dette er utrolig viktig. Det kommer til å være et formidlingstilbud som gjør at en faktisk formidler sommerjobber, også i landbruket, som er viktig for bøndene, men ikke minst også for ungdommene. Det planlegges kampanjer gjennom arbeidsplassen.no, nettopp for å sikre unge arbeidstakere sommerjobb i norsk landbruk.

Men dette redder ikke alt i norsk landbruk, for de har hatt folk over år som sitter med god kompetanse – og da snakker jeg om ervervet kompetanse – på hva som skal gjøres til enhver tid innen landbruket. Den kompetansen kan vi ikke kimse av. Den kompetansen er ekstremt viktig for at landbruket både skal ha produksjon og for at de faktisk skal kunne få igjen det de investerer i den plantingen de gjør hvert eneste år.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Dette var overhodet ikke svar på spørsmålet, og det viser hvorfor problemet står uløst. Mitt spørsmål var hvorfor Nav ikke kan få muligheten til aktivt å gå ut på videregående skoler og rekruttere. Det er det som er problemet. Når jeg har snakket med folk på grunnplanet i Nav, sier de følgende: Nav rekrutterer blant dem som er registrert som ledige hos Nav fra før, eller blant dem som er på tiltak hos Nav. Det er én gruppe. I tillegg til den må vi tenke på ungdom generelt. Det finnes masse frisk ungdom i Norge som kan bidra med jordbærplukking.

Hvis regjeringen hadde ønsket, er dette naturligvis en enkel oppgave, og det nytter ikke nå – over ett år etter nedstengingen første gang – å snakke om at en planlegger kampanjer på arbeidsplassen.no. Hvis vi hadde styrt landet på denne måten etter gjenreisingen etter krigen, hadde jo Finnmark fortsatt ligget helt brakk. Kan ikke Kristelig Folkeparti nå støtte forslaget til Arbeiderpartiet om at Nav kommer ut på videregående skoler?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at Nav nok ikke er innenfor denne statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde, men overlater til statsråden å vurdere å svare på dette.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Som statsråd hadde jeg tenkt å si det innledningsvis i mitt svar, men jeg er interessert i å svare. Det er viktig for Kristelig Folkeparti, og jeg har sittet på Stortinget som representant, men det er også viktig for regjeringen å få norsk ungdom i arbeid. Da bruker vi Nav. Jordbrukets organisasjoner i hver region bruker Nav til å rekruttere, og da bruker en arbeidsplassen.no, og da bruker en de kontaktnettene en har for å få jobb til dem som trenger det. Men vi ser også at jordbruket selv sier at på tross av at det er mange ledige, får de ikke den kompetansen som de trenger, og jeg synes representanten, som også sitter i næringskomiteen, skal lytte til bøndene. De trenger ervervet kompetanse over tid, og den kan vi gi norsk ungdom ved at de faktisk rekrutteres over tid. Så må jeg si: Mange av disse ungdommene kommer til å være på skolen når vi kommer til august, og når vi kommer til september – når innhøstingen er på det største.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Nils Kristen Sandtrøen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Dette har blitt en utrolig historie. I ettertid vil man undres over hvordan dette gikk til, at vi ikke klarte en så enkel oppgave som å rekruttere ungdom til jordbærplukking og andre grunnleggende oppgaver i matproduksjonen vår.

Selv var mitt møte med arbeidslivet nettopp med jordbruket, med fôrproduksjon, til melkeproduksjon og til å være med i fjellet på sauegjeting.

Arbeiderpartiets forslag har også et punkt til som er veldig viktig, og det er at vi sier at støtten til opplæring må skje ute på gårdene, med den produksjonen som skal skje. En ungdom som f.eks. skal skjære løk, trenger en annen opplæring enn en ungdom som skal gjete småfe i fjellet denne våren og sommeren. Det er der det er så utrolig at vi ikke kan klare å samle oss på Stortinget om en enkel, praktisk og åpenbart fornuftig politikk som både hjelper næringslivet i en krevende fase og hjelper mange tusen ungdom.

Ser ikke landbruksministeren at vi nå skusler bort veldig mange viktige muligheter for å hjelpe ungdom som har møtt den krevende tiden under koronaen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg vet ikke om representanten fikk med seg hva jeg svarte innledningsvis. Det er tilført tilskudd til de arbeidsgiverne som vil ta inn ungdom til sommerjobb. Det betyr at det er et insitament for å ta inn ungdom til sommerjobb.

Jeg har også både jobbet på gård og hatt unger som har gjort det, men jeg ser også at mange bønder tenker langsiktig. Det er bønder som tenker langsiktig og sier at vi skal ha x antall norsk ungdom inn hvert eneste år på vår gård for å sikre rekruttering, men også sikre kjennskap og lage bred erfaring og arbeidserfaring hos norske bønder. Det er et langsiktig arbeid, men jeg vet at veldig mange norske bønder gjør det arbeidet.

Jeg deler engasjementet med å få inn norsk ungdom. Det gjør vi masse av, og det gjør vi også med de tilleggene, som jeg har sagt til representanten her ganske mange ganger.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Hvis det var riktig alt det landbruksministeren nå sa, burde jo alt være på stell til denne sesongen. Men man kan jo bare slå opp i enhver lokalavis, så ser man at det fortsatt er behov for å rekruttere ungdom inn. Da kunne vi forventet at hvis vi nå sammen sa at nå er det ungdommens tur, at det er ungdommens tur til å få seg arbeidserfaring, selvtillit og inntekt, så kunne vi sammen ordnet dette på en enkel og ubyråkratisk måte på Stortinget. Det er noen ganger det hadde vært deilig om man bare kunne legge prestisje til side og si at dette gjør vi sammen.

Det er fortsatt mulig å stemme for Arbeiderpartiets forslag i morgen, som sikrer at Nav kan komme ut på de videregående skolene, og som sikrer en enkel og ubyråkratisk støtte til opplæring ute på gårdene, sånn at vi ikke fortsatt har denne mankoen når sommeren kommer. Det vil være en utrolig historie for ettertiden hvis den mangelen fortsatt blir vedvarende.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har stor respekt for den jobben som gjøres på gårdene. Jeg har så stor respekt for den jobben at jeg også ser at mange oppgaver trengs det spesiell kompetanse til, som vi ikke skal kimse av. Jeg ser også at noen oppgaver kan vi virkelig gi til ungdom, men under opplæring, fordi det er maskiner, det er kompetanse som trengs, det er erfaring som skal overføres, og det tar tid. Det betyr at det skal vi ikke kimse av. Men jeg tror ikke at den utfordringen som norsk landbruk nå har, bare løses av sommervikarer, av norsk ungdom. Jeg tror vi må tenke mye mer langsiktig enn det for å skape en stabilitet. Det er landbruket selv opptatt av, og det vil jeg være med og heie fram.

Presidenten: Med det er den muntlige spørretimen nå omme.