Stortinget - Møte onsdag den 21. april 2021 *

Dato: 21.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:22:11]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det foreligger én endring i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringen var som følger:

Spørsmål nr. 11, fra representanten Åslaug Sem-Jacobsen til kultur- og likestillingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Ole André Myhrvold (Sp) []: «En rapport som har gransket varselet som ble sendt inn i fjor høst om uforsvarlig arbeidsmiljø blant politijuristene i Politidistrikt Øst, er nå klar. Denne konkluderer med at enkelte medarbeidere har arbeidet under uforsvarlige arbeidsforhold. Hovedtillitsvalgt for juristene sier til NRK 15. april at rapporten viser at det fortsatt pågår brudd på arbeidsmiljøloven.

Vil statsråden gjennomføre tiltak for å bedre arbeidsforholdene for politijuristene i Politidistrikt Øst, men også i øvrige deler av landet?»

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er selvsagt kjent med varslingssaken i Øst politidistrikt og at den er ferdigbehandlet. Det ble altså der ikke funnet grunnlag for å hevde at påtalejuristene generelt har et uforsvarlig arbeidsmiljø i strid med kravene i arbeidsmiljøloven.

Så vil jeg for ryddighets skyld nevne at politimesteren i Øst politidistrikt er en nær bekjent av meg, men helt uavhengig av det er det slik at varslingssaker må behandles og følges opp lokalt, eventuelt i samarbeid med POD. Det legger jeg til grunn også i denne saken. Jeg kan ikke kommentere den konkrete varslingssaken utover det.

En velfungerende påtalemyndighet i alle ledd er avgjørende for en god og effektiv straffesaksavvikling. Regjeringen tar på alvor at antallet alvorlige og ressurskrevende straffesaker har økt. Derfor har det også vært en styrking av etterforskning og påtale i politiet gjennom flere år. Fra 31. desember 2013 til 31. oktober 2020 økte antallet påtalejurister i politiet fra om lag 620 til om lag 800 årsverk. Det tilsvarer en økning på ca. 30 pst. Antall påtalejurister har økt i samtlige politidistrikt i perioden, og til sammenligning har økningen i Oslo politidistrikt vært på 35 pst. og i Øst politidistrikt på 50 pst., eller faktisk over 50 pst.

Til tross for et spesielt og veldig utfordrende år på grunn av pandemien og de smitteverntiltakene den har nødvendiggjort, er flere av resultatene for politiets straffesaksarbeid tilfredsstillende. Departementet styrer Politidirektoratet gjennom å sette mål og krav på et overordnet nivå. Den enkelte politimester har ansvar for å utnytte ressursene best mulig etter de behov og innenfor de rammer som Politidirektoratet har satt. Det er politimesteren i det enkelte politidistrikt som har ansvaret for straffesaksbehandlingen i sitt distrikt. Politimesteren har som arbeidsgiver også ansvar for at de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø.

I statsbudsjettet for 2021 er bevilgningen til politiet økt med 39 mill. kr til flere påtalejurister i politiet, noe som tilsvarer ca. 30 nye påtalejurister. Politidirektoratet har fått i oppdrag å sikre at det blir opprettet nye stillinger som forventet. Justiskomiteen har ønsket å synliggjøre finansieringen av politijuristene. Jeg er enig med komiteen i det, og vi jobber for tiden frem mot budsjettet for 2022 for å innfri det. Jeg skal komme tilbake til hvordan det skal gjøres.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Situasjonen i Øst politidistrikt er dessverre ikke unik. Både i Innlandet, i Nordland og i Sør-Øst har politijuristene uttrykt at de har utfordringer med det samme arbeidspresset og lignende forhold som i Øst politidistrikt. Det er heller ikke noe nytt verken for regjeringen eller for Politidirektoratet, og i flere år har lokale tillitsvalgte forsøkt å si ifra uten at situasjonen bedres. I forbindelse med revidert budsjett i 2020 ble 13 mill. kr øremerket påtalejuristene i politiet, og det ble lagt fram en plan for 30 nye politijurister i politiet høsten 2020.

I politiets årsrapport for 2020 står det derfor oppsiktsvekkende nok:

«Reelt sett har derfor påtalemyndigheten i politiet blitt tappet for kompetanse gjennom høsten 2020.»

Hvordan er det i det hele tatt mulig at politijuristene i politidistriktene har blitt svekket når målet, intensjonen, har vært det motsatte?

Statsråd Monica Mæland []: Det er jo slik at midlene i revidert til påtalesiden ble brukt til påtalesiden, men det var engangsbevilgninger. Det er krevende, og derfor benyttet man det til å tilføre ekstraressurser i form av overtid og ekstraarbeid slik at man fikk jobbet ned restanser. Det ser vi resultatet av nå, det er veldig bra.

Så har vi vært tydelige på, når vi videreførte satsingen i statsbudsjettet for i år, at vi vil se resultater i form av nye stillinger. Det har vi fått i alle politidistrikt, og vi vil se resultatet av det når vi får nye statistikker fra Politidirektoratet. Vi anerkjenner at påtalesiden er under press, og har vært under press, og derfor har vi systematisk satset på både penger og bevilgninger til ansettelser slik at vi kan utvide kapasiteten. Det er helt nødvendig, og det har vi også sett i sammenheng med den utviklingen vi har gjort på statsadvokatnivå og på domstolsnivå, slik at hele straffesakskjeden er styrket. Det er en villet og ønsket politikk.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg må få komme tilbake til utgangspunktet for spørsmålet, altså situasjonen i Øst politidistrikt og den rapporten som der foreligger. I den rapporten er også politimesteren gjengitt, og hun sier der at om en hadde vært klar over at situasjonen i påtaleenheten var så ille som fagforeningen med politijuristene hevdet i varslet, kunne hun ha satt inn enda et tiltak i tillegg til det som alt var gjennomført. Hun kunne f.eks. ha gitt fullmakt til å henlegge flere saker av kapasitetshensyn, slik man har gjort i Oslo politidistrikt.

På et generelt grunnlag: Mener statsråden at henleggelse av flere saker er en god måte å løse arbeidssituasjonen blant påtalejuristene i landet på? Og vil statsråden eventuelt akseptere en sånn metode i Øst politidistrikt?

Statsråd Monica Mæland []: Som et generelt virkemiddel er henleggelse ikke svaret, men det skal gjøres når det er grunnlag for det. Så går det tydelige prioriteringer fra både regjering og riksadvokat om hvilke saker som skal prioriteres. Men det å få avgjort saker hvor man ser at det åpenbart ikke har skjedd noe straffbart, eller hvor bevisets stilling er av en slik karakter at det ikke er grunnlag for sak videre, gjøres i den konkrete sak. Det å få henlagt de sakene, er selvfølgelig også en måte å få bygget ned restanser og få avgjort saken for alle de involverte, hvis det er grunnlag for det, men dette vil avhenge helt av sak og innholdet i en sak. Det er en konkret vurdering. Generelt er det altså politimesteren i hvert enkelt distrikt som innestår for prioritering og ressursbruk. Det er situasjonen i alle 12 distrikt. Vi har styrket budsjettene, og vi har styrket påtalesiden, og det er et arbeid vi selvsagt skal jobbe videre med.

Spørsmål 2

Jenny Klinge (Sp) []: «Riksadvokaten er bekymra for utviklinga som over tid er registrert for oppklaringsprosenten totalt og innan enkelte av kriminalitetstypane. Oppklaringsprosenten for straffesaker har gått ned og var i 2020 på 49,4 pst. Riksadvokaten vurderer dette som ikkje akseptabelt. Han skriv «Den nedgang vi ser for volds- og seksuallovbruddene anses særlig bekymringsfull».

Deler statsråden vurderinga til Riksadvokaten, og kvifor går ikkje saksbehandlingstida ned og oppklaringsprosenten opp, noko som var blant intensjonane i «nærpolitireforma»?»

Statsråd Monica Mæland []: Fra 2016 til 2020 har den samlede oppklaringsprosenten for straffesaker gått ned fra 53 til 49 pst. Dette er for lavt. Jeg forventer at politiet arbeider for å øke oppklaringsprosenten. Det er også noe av grunnen til at regjeringen bevilget 83 mill. kr i 2020 og ytterligere 39 mill. kr i 2021 til å øke kapasiteten i etterforskning og påtale.

Det er likevel verdt å minne om at politiet håndterer langt mer kompleks kriminalitet nå enn tidligere. Det gjelder særlig digital kriminalitet og seksuallovbrudd på nett, men også større bedragerisaker og saker med internasjonale forgreininger eller opprinnelse. Dette er kriminalitet som tidligere ikke har blitt avdekket i like stor grad, og som dermed har gått under politiets radar. Det ønsker vi ikke, og det påvirker oppklaringsprosenten.

Kapasitetsundersøkelsen på etterforskning viser at alvorlig kriminalitet er mer ressurskrevende å etterforske enn mange andre, mindre alvorlige, lovbrudd. Undersøkelsen viser at politiet bruker en tredjedel av den totale etterforskningskapasiteten på de mest alvorlige sakene, som igjen utgjør så lite som 3 pst. – altså 30 pst. av ressursene på 3 pst. av de mest alvorlige sakene. Samtidig mener jeg altså at det er en helt riktig prioritering.

Det har vært en nedgang i antall anmeldelser på rundt 11 pst. siden 2016, primært knyttet til vinnings- og narkotikalovbrudd. Dette er ofte enklere saker som normalt avgjøres raskt, og nedgangen i denne sakstypen har derfor i noen grad ført til at den samlede saksbehandlingstiden har økt.

Før 2020 var det en økning i antall ikke-påtaleavgjorte restanser, noe som også bidro til å øke saksbehandlingstiden. I 2020 er det en nedgang både i den samlede saksbehandlingstiden og i saksbehandlingstiden knyttet til seksuallovbrudd og sakstypene voldtekt og mishandling i nære relasjoner. Det er en god utvikling, og dette jobbes det kontinuerlig med.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg takkar for svaret. I nærpolitireforma står det:

«Målsettingen med det nye nærpolitiet er at politiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å etterforske og påtale kriminelle handlinger.»

No er det vel berre nokre få politikarar frå Høgre og Framstegspartiet igjen som trur at politiet har vorte meir operativt, synleg og tilgjengeleg dei siste åra, men at også kapasiteten til å etterforske og påtale kriminelle handlingar tydelegvis har vorte dårlegare, er oppsiktsvekkjande.

Riksadvokaten skriv vidare:

«Den største nedgangen var innen seksuallovbrudd som sank med 6,7 prosentpoeng sammenlignet med 2019. Oppklaringsprosenten for voldssakene er i samme periode redusert med 2 prosentpoeng.»

Det er merkeleg at dei sakene som både statsråden sjølv og forgjengarane hennar peikte på som dei høgast prioriterte, har den dårlegaste utviklinga. Eg høyrer statsråden seier at noko har vorte betre, og eg forstår òg at regjeringa liker å skryte av politikken sin. Men meiner statsråden verkeleg at dette som eg refererer til no, er bra nok, og kva vil ho gjere for å betre situasjonen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg hører at representanten stadig vekk ønsker å skru klokken tilbake til den gangen politiet var bedre på å etterforske vinningskriminalitet enn seksuallovbrudd. Jeg tror jeg må minne om de store sakene vi har sett de siste årene. De er store, de er komplekse, de angår kanskje flere hundre ofre. Det er kjempeviktig at politiet nå er i stand til å håndtere denne typen saker, og det er de fordi vi har gjennomført en politireform. Vi har fått bedre kvalitet, vi har fått likere behandling, men sakene i dag kan ikke sammenlignes med sakene for ti år siden.

Så kunne vi godt prioritert å oppklare flest mulig saker knyttet til narkotika og vinning, men vi prioriterer altså de alvorligste sakene og bruker mest ressurser på det. Jeg mener det er en ønsket utvikling. Men jeg mener samtidig at oppklaringsprosenten må ned, og saksbehandlingstiden må ned. Derfor har vi satset på det gjennom de siste årenes budsjetter, og vi kommer til å se resultater av det.

Jenny Klinge (Sp) []: Statsråden lyttar jo ikkje når eg refererer til at Riksadvokaten kritiserer nettopp oppfølginga av seksuallovbrot og valdslovbrot – at den er for dårleg, og at oppklaringsprosenten har gått ned. Eg ønskjer at statsråden iallfall kan prøve å setje seg inn i at situasjonen dessverre ikkje blir stadig betre med denne regjeringa, men tvert imot, også på desse alvorlege lovbrota.

Når det gjeld IKT-kriminalitet, er det også ein tendens frå regjeringa til å skryte av at alt har vorte betre der. Det er flott at somme politidistrikt gjer ein svært viktig innsats, men vi veit at det er ulikt rundt omkring i landet. Frå statsadvokatens inspeksjon i Sør-Øst politidistrikt i november kjem det fram at en «opprettelse av en etterforskningsgruppe for internettrelaterte overgrep er satt på vent grunnet distriktets økonomi».

Kvifor blir bl.a. overgrep mot barn på internett handterte så ulikt frå distrikt til distrikt, og kvifor har ikkje alle politidistrikt etterforskingskapasitet mot overgrep på nett etter at vekslande justisministrar har prata om dette i snart åtte år?

Statsråd Monica Mæland []: Vi kan godt diskutere hvem som lytter til hvem. Hvis representanten lyttet til svaret i min andre setning i første svar, hørte hun: Dette er for lavt. Jeg er altså enig i at dette er for lavt, jeg er enig i at det må opp, men jeg er også enig i at man kan ikke sammenligne epler og bananer. Det å sammenligne en sak med en annen går nesten ikke an, og når det gjelder seksuallovbrudd, vet vi jo at de sakene er blitt veldig mye større, de er blitt mer kompliserte og krever veldig mye mer ressurser. De ressursene, den kvaliteten og de metodene har alle politidistrikter nå, og selv om man organiserer seg på forskjellige måter, er det ikke slik at noen politidistrikter ikke etterforsker overgrep mot barn på nett. Det gjør selvsagt alle politidistrikter, men de organiserer seg på ulik måte, og det er det opp til politimesteren å vurdere.

Så har politiet vært budsjettvinner gjennom de siste årene. Vi har tilført massivt med både mennesker og penger, nettopp for å ruste politiet for de nye oppgavene og nye former for kriminalitet som de står overfor. Det kommer vi til å se resultater av.

Spørsmål 3

Nicholas Wilkinson (SV) []: «Gravide kvinner har ventet på å få mulighet til å få NIPT, som flertallet på Stortinget bestemte de skulle ha. Sosialistisk Venstreparti vil ha et offentlig tilbud, men vi forstår at det kan ta lengre tid. Før det er på plass, må det være mulig å kjøpe NIPT i Norge, ikke i Sverige som andre har gjort det før. NIPT ble tillatt ved lov i Norge fra 1. juli 2020. Etter nesten ett år ble det etablert en godkjenningsordning. Jeg har ikke funnet noen private institusjoner som kan og vil tilby denne hjelpen som nå har blitt godkjent.

Når kan kvinner få denne tjenesten i Norge?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil bare først understreke at NIPT tilbys som test i Norge og har blitt gjort det i flere år, etter at jeg godkjente denne testen for bruk i svangerskapsomsorgen etter vilkår.

Så er det sånn at Helse- og omsorgsdepartementet ved vedtak 18. mars i år har endret vilkårene for bruk av NIPT for å påvise trisomi 13, 18 og 21. Fra april kan NIPT tilbys alle gravide, uavhengig av den gravides alder eller andre forhold som kan påvirke risiko for trisomi hos fosteret. Vilkåret om at den gravide først må ha tatt en KUB-test og fått påvist høy risiko for trisomi hos fosteret, er dermed opphevet.

Virksomheter som ønsker å tilby NIPT, må være godkjent av Helsedirektoratet. Direktoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet en godkjenningsordning for private virksomheter som ønsker å tilby NIPT. Godkjenningsordningen ble etablert 1. april. For å sikre et faglig forsvarlig tilbud stilles det bl.a. krav om ultralydkompetanse og at virksomheten har tilknyttet medisinsk-genetisk kompetanse.

Virksomhetene vil i første omgang få en tidsbegrenset godkjenning. Permanent godkjenning vil bli gitt etter at godkjenningsordningen er evaluert. Evaluering vil skje bl.a. ved en gjennomgang av virksomhetens innrapporteringer til direktoratet etter bioteknologiloven. Private institusjoner som ønsker å tilby NIPT, kan nå søke Helsedirektoratet om godkjenning. Søknadsskjema med en oversikt over hvilke forhold virksomheten må dokumentere for å få godkjenning, er tilgjengelig på direktoratets hjemmeside.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg har ringt mange av disse kvinnene som skulle ha fått tilbud om NIPT, og jeg har ikke sett at noen institusjoner som gjerne vil hjelpe disse kvinnene, har fått lov til å gi det, heller ikke etter 1. april. For SV er det kvinnens valg, ikke politikernes valg. Da har jeg snakket med mange av disse kvinnene.

Lene skrev: Jeg har blitt avvist flere plasser jeg har kontaktet med ønske om å ta en blodprøve. Det føles veldig ubehagelig å få beskjed om at de ikke kan eller har lov til å hjelpe, selv om de kanskje ønsker.

Da vil jeg gjerne spørre: Når vil Helsedirektoratet akseptere at noen av disse private selskapene kan gi dette tilbudet? De har ventet, gravide kvinner har ventet. Nå må det komme på plass.

Statsråd Bent Høie []: Det er så snart direktoratet kan godkjenne kvalifiserte søkere, og søkere kan jo nå søke. Så er det viktig for meg å understreke at Stortinget da en vedtok å åpne opp for NIPT i Norge, hadde noen veldig tydelige krav til kvalitet. Dette er ikke bare en blodprøve. Dette handler om både de undersøkelsene som skal gjøres i forkant av blodprøven, og ikke minst om å kunne gi kvinnen det gjelder, god veiledning både i forkant av undersøkelsen og når undersøkelsens resultater foreligger.

Jeg vil på det sterkeste understreke betydningen av at de som skal tilby dette, også private, er kvalifiserte og har nødvendig kompetanse til å kunne ivareta den gravide på en god måte. Hvis ikke vil dette bli noe helt annet enn det jeg oppfatter at Stortinget så for seg da en åpnet opp for NIPT.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er veldig enig med helseministeren i at det var gode merknader fra SV, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Vi har skrevet veldig nøye hva som skal skje. Da vet vi at mange av disse institusjonene er klare. De har ventet i mange måneder. Jeg er bekymret over at regjeringen bare vil utsette det igjen og igjen og igjen.

En annen kvinne jeg har snakket med, Sofia, alle disse navnene er anonymiserte navn, har hatt flere spontanaborter, og hun er svært redd. Hun har prøvd å få hjelp, men fikk det ikke. Hun reiste til Sverige under pandemien. Det er flere av disse kvinnene som har reist til Sverige under pandemien. De er så redde, og de får ikke et tilbud i Norge. Så det skjer.

Når vil Helsedirektoratet akseptere at disse institusjonene som har alle disse kunnskapene de skal ha, kan tilby denne tjenesten?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er litt overrasket over at representanten mener at han har muligheter til å vurdere om disse institusjonene er kvalifisert. Det har i hvert fall ikke jeg noen muligheter til. Det vil de måtte bevise gjennom søknaden. Dette handler ikke om at direktoratet aksepterer eller ikke aksepterer. Direktoratet gjør en jobb som de er satt til å gjøre, der Stortinget, inkludert representanten, har satt noen veldig klare krav til hvordan dette skal gjøres.

Jeg kan ikke akseptere at en prøver å framstille det som om direktoratet ikke gjør jobben sin, og at de har en motstand mot dette. Det er ikke korrekt. Tvert imot, direktoratet har prioritert høy framdrift i denne saken, under en pandemi der representanten utmerket godt vet at direktoratet har en betydelig høyere arbeidsbelastning enn normalt. Det krever å håndtere en nasjonal krise. På tross av det har direktoratet og regjeringen prioritert framdrift i denne saken. Da synes jeg ikke det er riktig at det fra Stortingets talerstol framstilles som om verken regjeringen eller direktoratet drar bena etter seg i denne saken.

Spørsmål 4

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: «I et intervju med NRK Dagsrevyen 4. april advarer John Bolton, tidligere sikkerhetspolitisk rådgiver i USA, Norge mot å inngå en handelsavtale med Kina. Han mener at Kina er en eksistensiell trussel mot de vestlige demokratiene og truer «hele spekteret av våre interesser». I flere år har det foregått forhandlinger mellom Norge og Kina om en frihandelsavtale.

Hva tenker utenriksministeren om John Boltons advarsel, og vil hun fortsette forhandlingene om en frihandelsavtale på tross av Kinas bekymringsfulle utvikling?»

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Jeg vil først gjøre oppmerksom på at det er Nærings- og fiskeridepartementet som har det konstitusjonelle ansvaret for frihandelsforhandlingene, men jeg tenker allikevel å si noe rundt dette på grunn av konteksten.

Kinas framvekst har skapt et mer komplisert geopolitisk bakteppe og stiller oss helt åpenbart overfor nye utfordringer. Vi følger nøye med på mulige sikkerhetspolitiske implikasjoner av Kinas voksende globale rolle, ikke minst på cyberområdet og når det gjelder regionale spenninger. Det pågår også, som representanten godt kjenner til, diskusjoner i NATO om Kinas rolle. Samtidig er det viktig å ha et samarbeid med Kina, både for å ivareta norske interesser og for å løse globale utfordringer.

Kina er et viktig marked for norsk næringsliv og en viktig leverandør av forbruksvarer og innsatsvarer til industrien vår. Kinas størrelse og vekst gir et vesentlig bidrag til verdensøkonomien, og handelen med Kina reiser utfordringer av både økonomisk, sikkerhetsmessig og politisk art. Det må vi forholde oss til, helt uavhengig av en frihandelsavtale. Sikkerhetsloven gir oss mulighet til å stanse utenlandske investeringer og etableringer som er i strid med norske sikkerhetsinteresser, og en frihandelsavtale vil ikke svekke denne muligheten.

Norge er en åpen økonomi, og Kina har derfor stort sett fri adgang til å eksportere til oss. For norsk næringsliv vil forskjellen være at en frihandelsavtale innebærer at Kina forplikter seg til lavere tollsatser og åpning av markedet for tjenester som går lenger enn det de har forpliktet seg til gjennom Verdens handelsorganisasjon.

Også andre allierte søker å utvikle sitt økonomiske samarbeid med Kina. EU og Kina ble nylig enige om en investeringsavtale som vil åpne Kina mer opp for etableringer fra EU-selskaper, men også bringe Kina nærmere internasjonalt samarbeid for bærekraftsmål og arbeidstakerrettigheter. Våre EFTA-partnere Sveits og Island har lenge hatt frihandelsavtaler med Kina. Japan, Korea, Australia og New Zealand vil delta i den asiatiske frihandelsavtalen RCEP sammen med Kina og ASEAN-landene.

Administrasjonen Bolton var en del av i USA, forhandlet fram en fase 1-avtale med Kina. Vi har orientert både den forrige og den sittende amerikanske administrasjonen om avtaleforhandlingene mellom Norge og Kina, og amerikanske myndigheter har ikke tatt opp bekymringer knyttet til forhandlingene.

For regjeringa er det en helt klar forutsetning at en frihandelsavtale med Kina må tjene norske økonomiske interesser og ikke bidra til å svekke de vedtatte multilaterale forpliktelsene Norge og Kina allerede har påtatt seg, eller Norges sikkerhet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Utenriksministeren kan vel ikke svare annerledes, men det er klart at en frihandelsavtale med Kina ikke kan ses uavhengig av hva Kina foretar seg ellers, slik utenriksministeren sa. Det er klart dette henger sammen. Kina er stadig sterkere, med stadig mer truende adferd internasjonalt, og slik har det bl.a. blitt fordi de har økonomisk vekst, og fordi de har handlet med resten av verden. Man blir ikke det på egen hånd. Det er klart at dette må ses i sammenheng.

Det er klart at den nye administrasjonen er vel så tøff mot Kina – det har ingenting med den forrige administrasjonen å gjøre – ikke minst når det gjelder USAs forsvar av Taiwan, forsvaret av Japan, hvor de har ønsket at Japan skal kutte ut Huawei. USA har nærmest forbudt Huawei å eksistere på amerikansk territorium med 5G-nettet sitt, så det er klart at dette er ikke noe vi kan ha, uavhengig av det. Hvis amerikanerne ber om at vi avslutter disse forhandlingene, vil Norge da gjøre det?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Som jeg var litt inne på i mitt innlegg, er Kina Norges største handelspartner i Asia når det gjelder både eksport og import. Det skjer altså uten en frihandelsavtale. Det en frihandelsavtale kan gjøre, hvis den blir god i resultat, er å skape tryggere og mer forutsigbare rammer for norsk næringsliv for den handelen som allerede foregår mellom Norge og Kina. Så er det helt åpenbart at det har sikkerhetspolitiske implikasjoner, den veksten Kina nå har, og det var også det jeg redegjorde for i mitt innlegg. Vi ser selvfølgelig dette i nær sammenheng. Det er en grunn til at vi drøfter Kina i NATO også. Det er ikke for at NATO skal ha et militært svar på spørsmålet Kina, men det er fordi det er en del av vår viktige omverdensanalyse, også sikkerhetspolitisk, hvordan det håndteres. Vi har som sagt ikke mottatt meldinger fra amerikanerne, verken den forrige eller den nåværende administrasjonen, rundt det at vi holder på med disse forhandlingene. Det vil selvfølgelig være en suveren, norsk beslutning hvem vi ønsker å inngå frihandelsavtaler med.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Ja, det kan man sikkert si, men det er klart det ikke gjør det, da amerikanerne har stor innflytelse på hvordan vi skal forholde oss til en frihandelsavtale selv om vi ønsker å stå uavhengig av det. Det er ikke noen tvil om at Kina er et autoritært land uten liberale friheter som vi ønsker å praktisere. I avtalen står det også at man skal praktisere investeringer. Nå har regjeringen kanskje ikke gjort den beste figur under den høringen vi hadde for to dager siden, om Bergen Engines, men man ble i hvert fall enig om der at det skulle komme en forskrift hvor man skal ha en oversikt over utenlandske investeringer i norsk næringsliv, bl.a. fra Kina og Russland. Det vil jeg anta at inngår i denne avtalen. Hvordan ser kineserne på å bli mistrodd på denne måten? Er det noe de aksepterer, eller ikke det en del av avtalen? Og hvordan vil Kina reagere dersom vi informerer dem om at denne kontrollen og oversikten skal bli presentert for omverdenen?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Igjen er det selvfølgelig en suveren, norsk beslutning hvilke lover og regler vi har for f.eks. investeringer i norske selskaper eller norsk infrastruktur. Det har det alltid vært, og det er de rammebetingelsene som gjelder for enhver aktør som ønsker å investere i eller samarbeide med næringsliv og bedrifter i Norge. Det er ikke noe annerledes for verken Kina, Russland eller andre land, for den del, og det er en del av rammebetingelsene i Norge. Det at vi har en sikkerhetslov som både har bestemmelser om å underlegge visse selskaper og virksomheter loven direkte gjennom enkeltvedtak, og en sikkerhetsventil i § 2-5 som gjør at man kan stoppe eller omstøte oppkjøp eller investeringer, er nettopp fordi vi vet at i dagens komplekse virkelighet er investeringer, verdikjeder og alle disse spørsmålene som vi nå har vært inne på, en ganske vesentlig del av vurderingene både av norske interesser og av norsk sikkerhet. Derfor er det åpenbart at det også følger her.

Spørsmål 5

Heidi Greni (Sp) []: «Norges Bondelag har informert om flere tilfeller der statsforvalteren stiller krav om reguleringsplan for bygging av driftsbygning i LNFR-områder.»

I en konkret sak i Gran kommune ga kommunen byggetillatelse til oppføring av et nytt storfefjøs og gjødselkum etter en grundig behandling. Naboene klagde, og statsforvalteren i Innlandet omgjorde kommunens vedtak under henvisning til at tiltaket utløste krav om utarbeidelse av reguleringsplan, jf. § 12 i plan- og … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Representanten må forholde seg til det spørsmålet hun har sendt inn, så jeg ber henne gå tilbake til spørsmålet.

Heidi Greni (Sp) []: Det er dette spørsmålet som er sendt inn.

Presidenten: Nei – representanten argumenterer utover spørsmålet.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg trodde jeg skulle lese hele spørsmålet, men da leser jeg bare spørsmålet og ikke argumentasjonen.

«Har departementet sendt signaler til statsforvalterne om å endre denne praksisen, og i så fall hvorfor» – og hva er vitsen med å ha soneinndeling og arealplan om det uansett … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Nå gjør representanten det samme. Reglene i den ordinære spørretimen er at man leser opp det spørsmålet man har sendt inn, og så følger man opp i de påfølgende replikkordskiftene.

Jeg gir ordet til statsråd Nikolai Astrup.

Statsråd Nikolai Astrup []: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke sendt signal til statsforvalterne om å endre praksis for plikten til å utarbeide reguleringsplan ved oppføring av driftsbygninger i landbruket.

Etter plan- og bygningsloven er det ingen generell plikt til å utarbeide reguleringsplan ved gjennomføring av tiltak. En rekke bygningstiltak i landbruket og også ellers kan derfor oppføres uten reguleringsplan. Dette gjelder også nye driftsbygninger i landbruket.

For større eller konfliktfylte bygningstiltak kan det likevel være behov for en vurdering og samordning av ulike interesser. Det følger derfor av plan- og bygningsloven at det alltid skal utarbeides reguleringsplan ved gjennomføring av større tiltak og tiltak som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn.

Og la meg legge til: Den bestemmelsen har vært slik siden 1985.

Vurderingen av om det må lages en reguleringsplan ligger som kjent til kommunene og statsforvalterne. Ved oppføring av tiltak i uregulerte områder, må det gjøres en konkret vurdering av lovens krav. Jeg har tiltro til at kommunene og statsforvalterne gjør forsvarlige vurderinger i hver enkelt sak, også for tiltak i landbruket.

Heidi Greni (Sp) []: Nå er dette en helt ny praksis, og jeg oppfatter statsrådens svar slik at man ikke har tenkt å gjøre noe for å hindre at dette blir en etablert praksis over hele landet.

Landbruket er en næring som er avhengig av store nyinvesteringer, og løsdriftskravet som kommer, gjør at det vil bli avhengig av enda flere og større investeringer i nye driftsbygninger. Lav lønnsomhet og enorme investeringer gjør at mange teller på knappene om de makter å investere, eller om de skal legge ned husdyrbruket. Pålegg om en ny stor ekstrautgift og en langvarig saksbehandling vil være dråpen som får begeret til å flyte over, og at noen da kanskje velger å gi seg med husdyrproduksjon.

Ser ikke statsråden at dette er et hinder for utvikling i landbruket, og at det er en overkjøring av den lokale forvaltningen?

Statsråd Nikolai Astrup []: Hensikten med å stille spørsmål i den ordinære spørretimen må jo også være å få svar. I mitt første svar var jeg veldig tydelig på at vi har ikke sendt noen signaler til statsforvalterne om å endre praksis. Det er ikke etablert en ny praksis. Lovverket og kravene til reguleringsplan for større konfliktfylte tiltak har vært slik siden 1985. Likevel sier representanten at det er en ny praksis. Det er altså ikke korrekt. Det har vært slik i mange år, og vi har ikke fra departementets side lagt opp til noen ny praksis på dette området.

Jeg forstår at enkelte i landbruksnæringen mener reguleringsplikten får visse konsekvenser. I enkelte saker kan både omfanget og virkningen av et byggetiltak føre til vesentlig virkning for miljø og samfunn, og i slike saker vil det være behov for en forsvarlig planavklaring av alle interessene som er knyttet til utbyggingen. Det kan også gi forutsigbarhet å forenkle den videre prosessen for gjennomføringen av slike store tiltak.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg skjønte statsrådens svar om at det ikke var gitt et slikt pålegg om praksisendring, men det har i realiteten skjedd en praksisendring – ikke en lovendring, men en praksisendring. Senterpartiet mener at staten skal detaljstyre mindre og ikke mer. Jeg tror ikke hensikten med soneinndeling av den kommunale arealplanen var å prioritere hvor det skal være boligbygging, hvor det skal være landbruksdrift, og hvor man skal utvikle andre næringer. Vedtak i tråd med stadfestet arealplan bør ikke kunne påklages av statsforvalteren.

Det som skjer nå, er at praksisen har blitt veldig endret. Hvis statsråden er enig med meg i at den praksisendringen fører til utfordringer for landbruket, er det ikke da nødvendig å se på om vi må sende noen signaler til statsforvalterne om at den overkjøringen av lokaldemokratiet ikke er bra?

Statsråd Nikolai Astrup []: Vurderingen av lovens krav til reguleringsplan er underlagt et rettsanvendelsesskjønn, og statsforvalteren skal som klageinstans påse at lovens krav følges. Loven stiller krav til reguleringsplan for visse tiltak, og vurderingen er altså ikke underlagt et kommunalt skjønn.

Hovedkriteriet for om det er krav til regulering, er om tiltaket i seg selv eller de konsekvenser det kan gi, vil fremkalle vesentlige endringer i det bestående miljøet. Det må også vurderes om det utløser behov for andre tiltak, som samlet kan gi slike virkninger. I tillegg skal det legges vekt på hensynet til å gi offentligheten adgang til å gjøre sine synspunkter gjeldende.

Jeg har tiltro til at statsforvalterne gjør forsvarlige vurderinger i den enkelte sak, for for alle tiltak som oppføres i uregulerte områder, må det gjøres en konkret vurdering av lovens krav.

Jeg kjenner ikke til at det har vært en praksisendring på dette området, men det kan godt være at enkelte i landbruket har havnet i situasjoner der de har blitt pålagt å lage en reguleringsplan, som de da vil være uenig i. Men det har altså ikke vært noen praksisendring på dette området.

Spørsmål 6

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «Når kan næringslivet, og særlig de hardt prøvede små og mellomstore bedriftene innenfor reiselivs-, utelivs- og serveringsbransjen, forvente å kunne søke om tilskudd på mars måned i kompensasjonsordningen, når vil ordningen for tapt varelager være på plass, og vil regjeringen lytte til bedriftene innenfor disse bransjene som er tydelige på at støtteordningene ikke er til hjelp for dem, og bekymrer dette regjeringen?»

Statsråd Iselin Nybø []: Selvfølgelig bekymrer det både meg og regjeringen. Vi er bekymret for de delene av norsk næringsliv som, som følge av tiltak som er iverksatt for å håndtere koronapandemien, har måttet redusere eller stenge ned sin virksomhet.

Gjennom hele pandemien har regjeringen hatt tett og god kontakt med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om situasjonen og om innretningen av ulike pakker. De innspillene vi har mottatt – og fortsatt mottar – fra bedrifter og andre aktører, er av stor verdi i det arbeidet som vi fortsatt står i med både smittevern og kompenserende tiltak. Vi lytter til de innspillene vi får. Vi har utvidet og forlenget kompensasjonsordningen flere ganger, bl.a. etter tilbakemelding fra bedriftene. En rekke andre ordninger har også kommet på plass for å hjelpe bedrifter gjennom pandemien. For meg er det viktig å presisere at det er summen av de ulike ordningene som kan bidra til at vi får disse bedriftene og disse bransjene gjennom pandemien.

Kompensasjonsordningen har vært viktig for både reiselivet og serveringsbransjen. 40 pst. av beløpet fra september til februar er utbetalt til overnatting og servering. Men som sagt er det totalen i dette som er viktig, og pengene som nå utbetales via kommunene, har hatt stor betydning for mange bedrifter, ikke minst de små og mellomstore bedriftene. Det er for det første fordi pengene kan komme raskt ut, men også fordi kommunene, som kjenner sitt eget næringsliv godt, kan målrette tildelingene til de bedriftene og de bransjene som har slitt mest.

Så har vi omstillingsordningen, som også er veldig populær. Vi har hatt mange gode søknader, og mange bedrifter har fått hjelp til å gjøre et nødvendig arbeid der.

En ordning for kompensasjon av tapt varelager for perioden november–april må notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA, samtidig som det pågår en dialog med ESA om renotifikasjon av kompensasjonsordningen for mars–juni. Ordningen kan altså først komme på plass etter at den er notifisert og godkjent av ESA. Vi har som mål at ordningen er godkjent i starten av mai. Etter planen hadde vi håpet at vi skulle åpne opp for søknader 18. mai. Det har jeg også tidligere svart til Stortinget på spørsmål, men slik som ting ser ut nå, kan det gå noen dager til, og da snakker vi rundt 20. mai, før vi klarer å åpne opp for søknader fra mars og framover.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret, og jeg tror også at dette svaret vil være nyttig for de bransjene jeg nevnte. Veldig mange av bedriftene, særlig i utelivsbransjen i Oslo, etterlyser en bedre dialog med regjeringen og opplever at det er vanskelig å få regjeringen i dialog om nettopp de forventede datoene framover. Situasjonen for mange av dem er jo helt prekær. De har kniven på strupen, og man frykter flere konkurser. Det vil alltids kunne være andre som står klar til å ta over, men i det mister vi mye av verdien og det som gjør Oslo til Oslo, når de seriøse aktørene som er i utelivsbransjen i Oslo nå, kan gå konkurs.

Spørsmålet blir videre: Er regjeringen villig til å lytte til bransjen, som er så tydelig på at dagens ordninger ikke er tilstrekkelige, og ikke monner, og kanskje bare gir en dekning av faste utgifter på 50–60 pst., og ikke opp mot 85 pst., som er det de skal gjøre, og på den måten bidrar til nettopp konkurstrusselen?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er jo nettopp å lytte til bransjen vi har gjort når vi har supplert kompensasjonsordningen med andre ordninger. For det var hele veien klart at kompensasjonsordningen ikke var målrettet mot én bransje. Den er ment å treffe bredt. Sånn sett kan hele næringslivet som har hatt et omsetningsfall på over 30 pst., komme inn under den ordningen.

Det er også en ordning som dekker noen på forhånd fast definerte kostnader, og ikke alle kostnader som en bedrift har hatt eller har. Det er derfor det har vært så viktig å ha ulike ordninger også på toppen av den kompensasjonsordningen. Vi har også styrket og varslet ytterligere styrking av ordningen som utbetales via kommunene. Nå i siste runde har den også blitt rettet mot de kommunene som har en høy sysselsetting innenfor de bransjene som representanten nå snakker om. Dette mener jeg er et resultat av bl.a. den gode dialogen vi har hatt med både arbeidslivets parter og enkeltbedrifter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror nok dessverre at den dialogen ikke er bred nok og ikke god nok med noen av dem som er hardest rammet. Det som blir konsekvensen av datoplanen som statsråden presenterer her, er jo i realiteten at det er først uti juni at de hardest rammede bedriftene, de som egentlig stengte først og kommer til å åpne senest her i Oslo, begynner å få inn neste runde med penger, enten det da er i kompensasjonsordningen for alle de månedene som har gått, eller det er for tapt varelager, eller det er de ekstra pengene i kommuneordningen. Det er sent, særlig gitt den store gjeldsbyrden mange av disse bedriftene nå har fått, også til staten, der renten er høy. Jeg er bekymret over disse beskjedene. Jeg tror de kommer til å bli mottatt med bekymring i utelivsbransjen. Regjeringen bør vurdere ekstraordinære tiltak, sånn at vi nå unngår betydelige konkurser rett før samfunnet skal åpne opp igjen, etter at vi har bidratt med penger for å holde selskaper i live.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er uenig i beskrivelsen av at det er sent å få ut penger, og at pengene da ikke vil komme før i juni. Hvis vi kan åpne opp for søknadsperiodene mars og april den 20. mai, viser jo erfaringene vi har fra kompensasjonsordningen, at pengene blir veldig raskt utbetalt. Det er noen bedrifter som får pengene utbetalt samme dag som de har søkt. De fleste andre får dem én eller to dager etterpå. Det er selvfølgelig noen som mangler dokumentasjon, og det tar litt lengre tid, men erfaringene fra kompensasjonsordningen er at når en først har sendt en søknad og alt er i orden, får en pengene veldig raskt på konto.

Og så er det allerede i gang utbetalinger. Det kom en nyhet rett før påske om de 750 mill. kr via kommunene. Det er litt varierende hvor langt kommunene har kommet, men min erfaring er at kommunene også bestreber seg på å få pengene ut så raskt de kan.

Spørsmål 7

Åsunn Lyngedal (A) []: «Mange bedrifter innen reiseliv og særlig servering har mistet opptil 90 pst. av sine inntekter, mens utgiftene ikke har vært mulig å unngå i samme grad. Medlemsundersøkelsen til NHO Reiseliv, offentliggjort 14. april 2021, viser at 47 pst. av bedriftene har fått dekket under 20 pst. av sine uunngåelige faste utgifter fra kompensasjonsordningen. SSB melder at 1 av 3 arbeidsplasser innen reiselivsnæringen er borte.

Mener statsråden at støttenivået i kompensasjonsordningen er tilstrekkelig for å få reiselivet gjennom denne krisen?»

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har stor forståelse for at mange bedrifter og mange arbeidstakere er i en krevende situasjon, ikke minst innenfor reiselivet. Jeg kan love representanten at regjeringen har jobbet og fortsatt jobber hardt for å hjelpe små, mellomstore og andre bedrifter gjennom denne pandemien. Det er etablert en rekke ordninger, men det er ikke sånn at én ordning kan hjelpe alle. Det er summen av de ulike ordningene som kan hjelpe næringslivet gjennom pandemien.

Siden 12. mars i fjor har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. I fjor ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kr. Kompensasjonsordningen gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltakene begrenser mulighetene for å drive næringsvirksomhet, og det er faste, uunngåelige kostnader bedriftene får hjelp til å dekke. Den er med på å få flere bedrifter gjennom pandemien og er med på å trygge arbeidsplasser.

I tillegg har vi en rekke andre støtteordninger. Stortinget har bl.a. bevilget 1,75 mrd. kr til kommunene, sånn at de kan målrette støtte til de virksomhetene som er hardest rammet, enten av nasjonale eller av lokale smitteverntiltak. De har stor frihet i hvordan de vil innrette de utbetalingene, men i den siste utbetalingen var det de kommunene med mange ansatte innenfor overnatting og servering som ble prioritert.

Jeg vil også trekke fram omstillingsordningen, som forvaltes av Innovasjon Norge. Så langt ser vi at det er et stort behov for den ordningen. Mange gode søknader har kommet inn, og vi opplever og får tilbakemeldinger på at det har vært målrettet og godt for reiselivet.

Etter hvert som ting ser lysere ut, vaksineringen er i gang og smittesituasjonen stabil, vil flere bedrifter også kunne ta tilbake igjen arbeidskraft. Derfor har det vært viktig for regjeringen med den nye lønnsstøtteordningen som trådte i kraft 15. mars, og som er rettet inn mot dem som har vært hardest rammet over tid. Vi har sagt at vi vil fortsette å jobbe med ulike tiltak så lenge pandemien og smitteverntiltakene gjør det nødvendig. Det siste vi har gjort nå, er for at de restaurantene og for så vidt andre med ferskvarer som har hatt utgifter i forbindelse med at varelager går tapt, kan få dekket sine kostnader til det. Der jobber vi med både notifisering og å få det inn i kompensasjonsordningen i Brønnøysundregistrene.

Åsunn Lyngedal (A) []: Én kategori bedrifter som ikke får hjelp fra noen av de ordningene statsråden har nevnt nå, er gründere. Arbeiderpartiet foreslår en ventilordning, en sikkerhetsventil, for gründere som ikke treffes av kompensasjonsordningen, som ikke er klar for å begynne å omstille seg fordi de har nettopp startet opp, og noen av dem befinner seg i kommuner som får veldig lite penger av staten. I Hadsel kommune finner man en utmerket restaurant som også har et overnattingssted, Kvitnes Gård. En av Norges beste kokker har slått seg ned der og startet rett før vi måtte stenge landet i fjor, i 2020. Han holder til i Hadsel kommune, som fikk 743 000 kr i første tildeling fra staten, og som nå har fått varsel om at de vil få 343 000 kr i neste. Han har 150 000 kr i faste utgifter hver måned og ikke rett til kompensasjon. Er ministeren enig i at det blir urettferdig å henvise Kvitnes Gård til en kommunal ordning, og at det er nødvendig med en statlig ordning for gründere?

Statsråd Iselin Nybø []: På generelt grunnlag vil jeg si at vi også har ordninger som hjelper gründere. Vi har et virkemiddelapparat som har ordinære ordninger. Flere av de ordningene ble styrket i fjor nettopp for å stimulere til den aktiviteten som vi ønsker å holde oppe, og som vi vet at vi trenger når vi skal ut av denne krisen. Så det er også i utgangspunktet et tilbud som ligger i Innovasjon Norge.

Så er det rett, som representanten sier, at det er kommuneordningen, de pengene som sluses gjennom kommunene, som vil være det viktigste tiltaket for å treffe sånne bedrifter, fordi kommunene selv ser disse bedriftene på en annen måte enn den generelle kompensasjonsordningen kan gjøre, men også fordi en ventilordning administrert av staten ville være veldig omfattende, og det ville ta veldig lang tid før man eventuelt kunne få utbetalt penger. Den løsningen vi har funnet med en ventilordning gjennom kommunene, tror jeg er det mest hensiktsmessige.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg vil vel heller hevde at staten har skjøvet et problem over på kommunene, som sitter med avmakt og altfor lite penger til å hjelpe sine dyktige reiselivsbedrifter.

Arbeiderpartiet mener også at bedrifter som stenges ned av smitteverntiltak, må få en særlig kompensasjon på 20 pst. av den omsetningen de brukte å ha før korona, i tillegg til det de får gjennom kompensasjonsordningen. Den medlemsundersøkelsen jeg viste til i innledende spørsmål, viser at kompensasjonen ikke er god nok. Da uteliv og restauranter i Oslo ble møtt av skjenkeforbudet tidlig i november og senere stengt, ble tapene veldig store, og det er mange innenfor reiselivet nå som er redd for arbeidsplassen sin, livsverket sitt, og som også burde få lov å glede seg litt mer til sommeren. Vil næringsministeren si at det vil være mer rettferdig at serveringsbedriftene slipper å tape mer penger nå og heller kan få 20 pst. av tidligere omsetning før korona i tillegg til kompensasjon?

Statsråd Iselin Nybø []: Heldigvis begynner mange i næringslivet, reiselivet og i serveringsbransjen å se lyset i enden av tunnelen. Vaksineringen går sin gang. Vi begynner å snakke om å åpne opp igjen, og det er vår, som gjør noe med humøret på generelt grunnlag.

Jeg mener at de ordningene vi har lagt på bordet nå, til sammen gir en ganske god dekning også for de bedriftene som er hardt rammet. Kompensasjonsordningen er generell og bred og er ment å treffe alle. Derfor har vi egne ordninger som i større grad kan målrettes, f.eks. den ordningen gjennom kommunene, men også den siste ordningen som vi nå legger inn i den samme portalen som kompensasjonsordningen, som gjelder tapt varelager. Alt dette er for å målrette mot dem som vi vet er hardest rammet. Det samme gjelder lønnsstøtteordningen, som også er innrettet på en måte som gjør at de som har vært rammet lengst, kan få nytte av den.

Spørsmål 8

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «I Stortinget 12. april viste utenriksministeren til at forhandlingene med Storbritannia om en frihandelsavtale nå var inne i en krevende fase, og at det var viktig å se en større helhet enn ivaretakelse av interessene til norsk landbruk. Samtidig unnlot utenriksministeren å svare på konkrete spørsmål knyttet til forhandlingene og viste til næringsministeren.

Kan statsråden slå fast at det er uaktuelt å øke de tollfrie kvotene for import av landbruksvarer til Norge ut over det EU, inkludert Storbritannia, hadde før brexit?»

Statsråd Iselin Nybø []: Forhandlingene med Storbritannia om en bred og omfattende frihandelsavtale har pågått siden i fjor og er, som det riktignok blir sagt her fra representanten, inne i en avsluttende fase. Det betyr at vi ikke er ferdige med forhandlingene ennå. Det har vært krevende forhandlinger. Det er det fortsatt. Det er en avtale som det har vært stor interesse rundt i offentligheten generelt, men særlig knyttet til vareforhandlingene, altså det som handler om landbruk og fiskeri.

Jeg forstår godt at dette er en avtale som skaper stort engasjement, for Storbritannia er vår viktigste handelspartner, hvis vi ser vekk fra EU. Det er et land som vi har lange, historiske kontakter med, det er et land som ligger nært oss, og det er et marked som ikke bare er viktig i dag, men som vi vet også kommer til å være viktig framover. Det er et land med mange folk, med et stort næringsliv og sånn sett med betydelig betalingsmulighet.

Jeg kan helt åpenbart ikke kommentere et mulig resultat nå, i og med at vi fortsatt forhandler og ikke er ferdige ennå. Det jeg kan si, er at landbrukets interesser og behov er noe vi har vært bevisst på gjennom hele forhandlingen, og vi er det fortsatt. Vi er opptatt av at landbrukets behov for beskyttelse skal ivaretas i denne avtalen – som i alle andre frihandelsavtaler som vi forhandler fram.

Avtalen er viktig for landbruket, for fiskerinæringen, men den er viktig for næringslivet som helhet. Det er en avtale som kommer til å stå i mange år framover. Vi er nå i sluttfasen opptatt av å oppnå et best mulig samlet resultat for norsk næringsliv.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er avgjørende viktig for Norge å sikre grunnlaget for et levende landbruk i hele Norge. Næringsmiddelindustrien er den største fastlandsindustrien Norge har, og med et svekket tollvern kan vi risikere å miste tusenvis av arbeidsplasser både i landbruket og i næringsmiddelindustrien.

Jeg har registrert at i Granavolden-plattformen skriver regjeringen at den er opptatt av «et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter», og at det er «en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen».

Kan statsråden bekrefte at disse formuleringene i Granavolden-plattformen ligger til grunn for forhandlingene med Storbritannia om en handelsavtale, og vil det være forenlig med disse formuleringene å svekke det norske tollvernet?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg kan ikke gå inn på det som ligger på bordet nå. Det er ikke en ferdigforhandlet avtale. Den vil komme til Stortinget hvis og når den blir ferdigforhandlet. Skal den til Stortinget nå i denne sesjonen, har vi ganske dårlig tid. Men den er altså ikke ferdig nå.

Det jeg kan si, er at vi selvfølgelig har med oss de formuleringene som ligger i Granavolden-plattformen. Vi har hatt flere møter med ulike aktører innenfor både landbruk, fisk og annet som har lagt fram det de mener er det vanskeligste for dem i forbindelse med slike forhandlinger. Jeg kan altså ikke gå inn på hva som ligger der, men representanten skal vite at vi er godt kjent med de utfordringene og den betydningen tollvernet har for landbruket, når vi sitter i disse forhandlingene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg registrerer nå at landbruks- og matministeren sitter i salen her og lytter på det næringsministeren sier, og landbruks- og matministeren ble utfordret tidligere i dag på nettopp disse forhandlingene. Da sa landbruks- og matministeren at hun ville kjempe så godt som hun klarte for interessene til norsk landbruk. Det var riktignok litt uavklart om den kampen gikk opp mot Storbritannia, eller om det var en kamp som nå primært sto internt i regjeringen. Det næringsministeren i hvert fall må kunne avklare, er hva slags posisjon man fra norsk side har inn i de forhandlingene. Er det de formuleringene i Granavolden-plattformen som går på at vi skal opprettholde et «velfungerende og forutsigbart importvern», som ligger til grunn fra norsk side i forhandlingene? Er det aktuelt å svekke norsk tollvern gjennom forhandlingene, eller kan statsråden garantere at det ikke vil bli gjort gjennom den nye frihandelsavtalen?

Statsråd Iselin Nybø []: Det som ligger til grunn i disse forhandlingene – og i alle andre frihandelsavtaler vi har inngått eller jobber med – er norske interesser. Det er ikke en intern kamp i regjeringen. Vi står sammen om å kjempe for norske interesser når vi forhandler med andre land. Det skulle også bare mangle. Og landbruksinteressene er en av de interessene vi er opptatt av både å beskytte og å kjempe for.

Det er også andre viktige deler av denne avtalen som det forhandles om – både på varesiden og på andre deler av avtalen. Det har vært en krevende forhandling. Det er fortsatt en krevende forhandling. Og noe av det som har vært krevende, er selvfølgelig det som går på varedelen. Det er også det som det har vært mest oppmerksomhet knyttet til, men jeg kommer ikke nå til å si noe om hva som ligger på bordet, eller hva Norge har lagt fram som sitt tilbud.

Spørsmål 9

Arne Nævra (SV) []: Dette er et ansvarsområde som egentlig en annen statsråd skulle hatt, men det får jeg la ligge.

«Skuddpremier på ville arter mener mange biologer er en forhistorisk ordning som verken er økologisk begrunnet eller etisk forsvarlig. Etter at fylkeskommunen nå kan overlate avgjørelsen om å opprette slike premier til kommunene, er dette systemet i vinden igjen. Blant annet har Grane kommune skuddpremier på ravn, kråke, mår og gaupe.

Synes statsråden at skuddpremier er forenlig med moderne, økologisk tankegang, og hvis nei – hva vil hun gjøre med det?»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Temaet som representanten tar opp, er knyttet til viltloven § 51 første ledd, om en skal rett inn i det som gjelder skuddpremier. Bestemmelsen åpner for, som representanten sier, at skuddpremie kan fastsettes på visse viltarter. Forutsetningene for godkjenning av disse skuddpremieordningene er at viltartene har jakttid, og at de gjør skade. Fastsettelsen av skuddpremie trenger godkjennelse enten av fylkeskommunen eller av fylkeskommunen i samråd med direktoratet som gir fullmakt.

Jeg vil også vise til at i mars 2020 satte regjeringen i gang et lovarbeid med mål om å gjennomgå og modernisere viltloven. Loven er nærmere 40 år gammel, og jeg er enig med representanten i at den er moden for en revisjon. Det er det meste som blir 40 år, skulle jeg tro. Det følges opp både av Landbruks- og matdepartementet og av Klima- og miljødepartementet.

Den nye loven bygger videre på det som fungerer godt i eksisterende lov, og den tar høyde for ny teknologisk utvikling som finnes, nye utfordringer og en bedre samordning med annet regelverk.

Viltlovens bestemmelse om skuddpremie har over tid vært gjenstand for debatt. Jeg husker til og med at da jeg var ung og en unge, var den debatten der.

I forbindelse med departementets innspillsmøte som vi hadde i juni 2020, så vi også at det kom opp spørsmål fra ulike organisasjoner omkring det med skuddpremie.

Jeg viser nå til at Miljødirektoratet er vårt fagdirektorat på viltområdet, og de er sentrale bidragsytere i dette pågående lovarbeidet. Det har også kommet inn felles suppleringsbrev fra både Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet til Miljødirektoratet, og de har gitt en rekke utredningsoppdrag i den tiden de har til rådighet. Nærmere utredninger om skuddpremie er et av de nye oppdragene som Miljødirektoratet har fått. Derfor vil ikke jeg forskuttere det arbeidet. De har en frist på seg til desember 2021 for å komme med dette, og jeg vil ikke foregripe noe av det oppdraget før de resultatene ligger på bordet.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for et positivt svar på mange måter. Det er en prosess på gang. Til Dagens Næringsliv, som har reist hele denne debatten nå i nyere tid, i et tolvsiders D2-bilag forrige helg, sier en av våre nestorer som også var sentral i vurderingen av siste revisjon av viltloven, tidligere ansatt i direktoratet, viltforvalter i fylket og sjøl jeger, nemlig Vidar Holthe, følgende:

«Men jeg må ha et motiv for å felle et dyr. Det må være en ressurs. Å skyte vilt bare for å få mer av en annen, er vanskelig å forsvare, spør du meg.»

Men denne eldgamle ordningen har fortsatt, helt fra revideringen av viltloven i 1981, som statsråden nevnte, og fram til i dag. Mener statsråden prinsipielt at det er fruktbart å videreføre en ordning som bygger opp under så gammeldagse og lite økologisk funderte uttrykk som «skadedyr» og «nyttedyr»?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har lyst til å si det på den måten at jeg skjønner diskusjonen som går, men jeg skjønner også utfordringene som går på at når en har hatt disse skuddpremiene, har det vært innenfor artens jaktbare kvote. Det har vært satt krav til det, og det har vært krav til at, som de sier der jeg kommer fra, når de har gjort ugagn, når de ødelegger, har det vært en forutsetning for å gjøre det. Jeg tenker at det skal ikke være et incitament for å øke jakten. En skal fylle de kvotene som er der, men det har vært en måte å få ut skadedyr på, som har vært en utfordring, og det har vært ulike typer dyr som har ligget inn under ordningen. Det har jeg lyst til å si.

Presidenten: Presidenten vil anbefale at både statsråden og representanten adresserer presidenten når de får ordet.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker igjen for svaret. Jeg vil bare opplyse for statsråden at det ikke er noen jaktbare kvoter for mange av disse artene. Dette er en stående jakt som har jakttider.

En annen person, Knut Morten Vangen, leder av viltseksjonen i Miljødirektoratet, sier til Dagens Næringsliv:

«Vi antar likevel at de fleste slike ordninger i begrenset grad bidrar til bestandsreduksjon av de aktuelle artene, og at måloppnåelsen med ordningen derfor kan være begrenset.»

Det samme sier et temmelig unisont korps av biologer.

«Vi er i utgangspunktet negative til slike ordninger, da vi hovedsakelig ønsker at uttak gjøres gjennom ordinær jakt».

Det sier viltforvalter i Innlandet, Mari Jacobsen Garmo, og legger til at «det er uklare forhold omkring praksisen med skuddpremier». Det har de etterlyst retningslinjer for.

Når det da ikke er noen nevneverdig virkning av disse skuddpremiene, regner jeg med at statsråden vil ta dette alvorlig opp til vurdering når hun nå skal revidere loven.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det er en av grunnene. Det er alle disse innspillene som er kommet i møte i juni 2020, som er grunnlaget for at vi har bedt om at en skal se på det med skuddpremie. Så sier jeg ikke at det plent skal avvikles, men jeg sier at vi må se på alle sidene, og jeg synes det er flott med de innspillene som kommer, for det er viktig for å kunne ha de jakttidene som vi har, som representanten selv sier, men det handler også om å kunne forvalte hvis det er en utfordring. Men jeg vil ikke konkludere, som jeg har sagt, før jeg har fått alle innspillene fra direktoratet, som har fått alle innspillene fra organisasjoner, enkeltpersoner, jegere som sender innspill. Så skal vi fatte en god beslutning på grunnlag av det og faglige innspill.

Spørsmål 10

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «Studiebarometeret viser at de mest fornøyde lærerstudentene, sykepleiestudentene og ingeniørstudentene er de som studerer i små studentgrupper på mindre studiesteder. Selv om regjeringen lovet at strukturreformen i høyere utdanning ikke skulle føre til færre studiesteder, har det blitt en sentralisering av studietilbudene. Nesna og Sandnessjøen er to eksempler.

Er det en grense for hva regjeringen vil akseptere av nedlegging av studiesteder og -tilbud, eller kan vi risikere en ytterligere sentralisering og nedbygging?»

Statsråd Henrik Asheim []: La meg begynne med å takke representanten for spørsmålet. Jeg vil starte med å understreke at jeg mener at alle skal ha mulighet til å ta utdanning uavhengig av hvor i landet de bor, og hvilken livssituasjon de befinner seg i, også der det ikke er fysiske bygg. Derfor har vi styrket ordningene i Lånekassen, og vi har brukt en god del penger på fleksible og desentraliserte studietilbud. Før sommeren vil vi også legge frem en egen strategi for dette.

Norge har en svært desentralisert struktur for høyere utdanning. Det er 21 statlige universiteter og høyskoler og en rekke private utdanningsinstitusjoner. Mange av institusjonene har ikke bare én campus, men flere studiesteder og tilbud som er geografisk spredt. Totalt er det nesten 60 fysiske campuser. Det er også god geografisk spredning av fagskoletilbudet.

Universitets- og høyskoleloven slår fast at styret for en institusjon har ansvar for å legge strategien, fastsette hensiktsmessig organisering og disponere ressursene. Samtidig har jeg en forventning om at institusjonene er oppmerksomme på sin regionale rolle og vurderer regionale behov og muligheter før de tar sine beslutninger.

Det er summen av mange individuelle valg som påvirker den samlede etterspørselen etter høyere utdanning i Norge. Demografiutvalget peker på at mange ikke nødvendigvis flytter til den institusjonen som er nærmest, men til større byer. Det henger sammen med arbeidsmarkedet. Mange som har studert andre steder, flytter også til større byer for å jobbe. Det betyr at desentraliserte studiesteder alene ikke er løsningen på alt. Infrastruktur og flere arbeidsplasser er også viktig som en del av løsningen for å gjøre det mer attraktivt å bosette seg utenfor byene.

For meg er utdanning mer enn et fysisk bygg. Her må vi tenke nytt, noe vi også har måttet gjøre under pandemien. Vi må øke omfanget av desentraliserte og fleksible tilbud i hele landet, bli gode på å koble tilbud og etterspørsel, jobbe for høy kvalitet og relevans, men også sikre fleksible rammebetingelser for studenter, for arbeidsliv og for institusjonene. Digitaliseringsstrategien som legges frem før sommeren, vil også være et viktig virkemiddel for å sikre at utdanning når enda flere fremover.

Avslutningsvis vil jeg presisere at det ikke er forbeholdt mindre studiesteder å organisere undervisningen i små studentgrupper. Studiebarometeret viser også at det finnes fornøyde studenter på både større og mindre studiesteder. Og den nye stortingsmeldingen for arbeidslivsrelevans i høyere utdanning som ligger til behandling i Stortinget akkurat nå, understreker viktigheten av at undervisningen både er variert og organiseres på en måte som ligner arbeidsformene i arbeidslivet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Takk for svaret. Fysisk tilstedeværelse betyr mye, og Senterpartiet har uttrykt tydelig hva vi vil videre for Nesna og Nord-Norge, med bl.a. midler til desentraliserte campus- og utdanningstilbud. Senterpartiet mener vi må snu sentraliseringen, og vi frykter for flere studiesteder.

Nylig så vi Mars-roveren Perseverance med den norskproduserte georadaren Rimfax lande trykt på planeten Mars. Et fornøyd Rimfax-team satt i kontrollrommet på Kjeller, tilknyttet UiO. Kjeller er en del av landets område med størst vekst innen bosetting og næringsliv. Flere studenter er tilknyttet Kjeller i dag, og 3 000 er ordinære studenter ved Oslomet Kjeller Campus. Senterpartiet frykter nedbygging av aktiviteten der. Mener regjeringen det er viktig å opprettholde og øke antallet studieplasser på Kjeller Campus?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er slik jeg sa i mitt første svar, at det er institusjonene selv som bestemmer strukturene på sine studiesteder. Oslomets styre har jo besluttet at de skal beholde sitt studiested på Romerike. Om det blir akkurat på Kjeller, er en diskusjon de har nå, men de skal altså beholde et desentralisert lærested på Romerike. Jeg vet at de nå er i en prosess med flere kommuner som har tilbudt flere lokaler, for å finne ut akkurat hvor det skal ligge. Så om det blir Kjeller, eller om det blir et annet sted på Romerike, det har ikke styret til Oslomet endelig avklart, men de har besluttet at de skal fortsette å være der, og det er jeg glad for.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Veien videre for Kjeller blir sannsynligvis besluttet i styremøtet i mai, og Senterpartiet er opptatt av at vi får en videreutvikling av høyere utdanning på Romerike. Om Kjeller går tapt til fordel for satsing i Oslo, blir det en sentralisering vekk fra et område med forventet vekst og kompetansebehov. Regjeringen har flere ganger uttrykt at statlige universiteter og høyskoler skal ha campusutviklingsplaner som legger til rette for rasjonell bruk av arealer, og som støtter opp under institusjonenes faglige og strategiske prioriteringer. Er statsråden fornøyd med utredningene for Oslomets videre aktivitet på Kjeller? Kan regjeringen godta en utvikling der man på Romerike ender opp med en filial for nettbasert utdanning under Oslomet? Eller ønsker Høyre å ta ansvar og ta tilbake styringen av studiesteder til Stortinget?

Statsråd Henrik Asheim []: På spørsmålet om Høyre mener at vi skal ta tilbake styringen til Stortinget – det er jeg kritisk til. Det er rett og slett fordi jeg tror på å desentralisere disse beslutningene ut fra stortingssalen i Oslo og ut til den enkelte institusjonen og de behovene de ser. Jeg skal komme tilbake til diskusjonen om Kjeller konkret, men ulike deler av landet har ulike behov og ser hvor de kan styrke fagmiljøene, og hvordan de kan gjøre dette best mulig. Jeg mener de tar det ansvaret veldig godt, for vi har f.eks. nesten 60 ulike læresteder bare innenfor universitetene og høyskolene våre.

Til diskusjonen Oslomet har: Styret har tatt en beslutning, og det er at de skal være på Romerike, og de diskuterer nå hvordan de skal gjennomføre det videre. Jeg kommer til å følge styremøtet nøye. Men hvis jeg skal stå ved prinsippet mitt, nemlig at dette er beslutninger som bør desentraliseres ut av Stortinget i Oslo og ut til institusjonene over hele landet, da mener jeg også at jeg må respektere de beslutningene. Så vidt meg bekjent, er representantens parti også veldig opptatt av å flytte beslutninger ut av Oslo og ut i landet, så det håper jeg at vi kan være enige om.

Spørsmål 11

Fra representanten Åslaug Sem-Jacobsen til kultur- og likestillingsministeren:

«Regjeringen har opprettet økonomiske støtteordninger som skal stimulere kulturen og frivilligheten til aktivitet i 2021, og kulturministeren har oppfordret dem sterkt til å gjennomføre arrangementer og ha aktivitet til tross for smittevernsbegrensninger som gjør det krevende å ikke gå i minus.

Hvorfor skal kulturbransjen, frivilligheten samt de kulturaktørene som kun kan benytte seg av ordningen for frivilligheten, tørre å ta risikoen på å planlegge og avholde arrangementer når de ikke vet om og når de kan få økonomisk støtte?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 12

Liv Signe Navarsete (Sp) []: «Beitenæringa i Vestland, Rogaland og Agder har sendt brev til Miljødirektoratet med krav om eit krafttak for å få jervebestanden ned på måltalet Stortinget har fastsett. Dei har ikkje fått svar, difor tek eg opp denne viktige saka i Stortinget.

Vil klima- og miljøministeren gje Miljødirektoratet i oppdrag å utføre ektraordinære uttak av jerv i vår for å kome ned på bestandsmålet som Stortinget har sett for jerv?»

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Bestandsmålet for jerv er på 39 årlege ungekull, og bestanden av jerv har over mange år vore over bestandsmålet. I 2020 var bestandsstatusen på 63 ungekull. Målet er at rovdyrbestandane skal liggje så nær bestandsmålet som mogleg.

Hovudverkemiddelet for å regulere bestanden av jerv i Noreg er lisensfelling. Kvoter for siste lisensperiode var sett til 143 jerv, inkludert heile 84 jervetisper. Dette utgjer om lag halvparten av alle kjente vaksne jerv i Noreg. Då fellinga vart avslutta 15. februar i år, var 74 jerv belasta denne kvota.

Lisensfelling av jerv fungerer betre i enkelte område enn i andre. I fjor haust vart regelverket når det gjeld lisensfelling av jerv, endra. Endringa opna for bruk av to nye verkemiddel i fellingsarbeidet : bruk av kunstig lys på åte og elektronisk overvaking av fangstbåsar i heile landet. Dette kan bidra til å gjere lisensfelling av jerv endå meir effektiv.

I tillegg til lisensfelling vert det sett i verk skadefelling når det er grunnlag for det. Ekstraordinære uttak er skadefelling bestemt av Miljødirektoratet, som vert gjennomført av Statens naturoppsyn. I tråd med rovviltforliket av 2011 er myndigheita til å felle jerv gjennom såkalla ekstraordinære uttak gjeve til Miljødirektoratet. Kvart år vurderer direktoratet situasjonen i dei ulike delane av landet. Direktoratet tek bl.a. omsyn til skadehistorikken og skadepotensialet ved dei vurderingane.

Til no i år har direktoratet fatta 14 vedtak om ekstraordinære uttak av jerv, inkludert 7 hiuttak. Miljødirektoratet opplyser at dei har motteke den aktuelle førespurnaden som representanten Navarsete viste til, og at dei no har han til vurdering, fordi dei treng meir opplysningar ut frå overvaking av jerv. I den tida vi no er inne i, får direktoratet fortløpande opplysningar frå feltpersonellet sitt i Statens naturoppsyn som er ute og sporar og samlar informasjon om jervebestanden. Ut frå den informasjonen kan direktoratet då ta stilling til kva som er mogleg å gjere, også i fylka Vestland, Rogaland og Agder.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det vart sleppte over 2 millionar sau på utmarksbeite samstundes som bestanden av jerv ligg på eit historisk høgt nivå, faktisk 50 pst. over det som er Stortinget sitt bestandsmål. Det er rett at jervejakta resulterte i uttak av 74 jervar, men kvota var altså på 140 dyr. Difor er ein heilt avhengig av bistand frå Statens naturoppsyn, som på si side skuldar på liten kapasitet i hiuttak og uttak av streifdyr grunna koronarestriksjonar. Det er vel og bra at ein har fått nye metodar for å ta ut jerv, men sanninga er at det fungerer ikkje når jervebestanden berre aukar. Då må ein vere villig til å ta ekstraordinære grep. Eller kvir kanskje statsråden seg for å trå sine gode vener som ikkje ynskjer det uttaket av rovdyr, på tærne i eit valår? Kva er statsråden sin plan for å sikre at ein kjem ned på Stortinget sitt bestandsmål?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg skal vedgå at det stundom kan vere ueinigheiter mellom partiet mitt og partiet til representanten Navarsete rundt viktige spørsmål som bestandsmål – kva målet skal liggje på, lovheimlar og også synet på ulike kvoter. Men det er ikkje den typen ueinigheiter som ligg føre her. Eg har ikkje oppfatta at det har vore nokon ueinigheit om dei fellingskvotene som har vorte gjeve i år, eg oppfattar at Stortinget også er samla om bestandsmålet for jerv. Og vi har fatta dei nødvendige avgjerdene.

Men det har vore ein del ting som i år har gjort det vanskeleg, så vidt eg har fått opplyst, å gjennomføre alle dei uttaka som er planlagde. Det handlar om vêrforhold når det gjeld flyging og sporing, det er det krevjande for meg å gjere noko med. Det andre er ein del koronarestriksjonar som også slår inn når det gjeld moglegheita til å krysse grenser, frakte personell, nærleik osv. Det er elles heller ikkje riktig at jervebestanden ligg på eit historisk høgt nivå – tvert om har jervebestanden vore ganske jamnt på det nivået han ligg på no, i dei siste 15 åra. Det viser at dette er eit krevjande arbeid.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dersom me ser på utsnitt frå Rovdyrdata sine yngleregistreringar for 2014, 2018 og 2020, viser dei at ynglingane har flytt seg mykje nærare Sogn og Nordfjord frå aust, for å snakke om eit område som ligg både statsråden og meg nært.

Ein er veldig uroa for beitesesongen i 2021, f.eks. i Luster, der dei har hatt store tap dei siste åra. I fjor låg det inne to observasjonar i rovdyrbasen i januar, i år ligg det allereie eit tosifra tal observasjonar inne. Då forventar ein at styresmaktene har ein plan for ekstraordinære uttak av jerv, både i region 1 og 3, sidan det er grenseområde mot Sogn og Nordfjord. Skal me sikre dei beiteprioriterte områda, må det gjerast noko, for no har ynglingane flytt seg nærare og nærare, og det betyr eit mykje større press. Så vil statsråden syte for ekstraordinære uttak av jerv nettopp i grenseområda mot Sogn og Nordfjord?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Som representanten sjølvsagt veit veldig godt, skal det verken i Sogn eller i Nordfjord eller andre delar av Vestland, Rogaland og Agder vere ungekull av jerv. Ein driv forvalting i desse områda, og der det vert påvist ungekull, vert dei tekne ut. Så er det slik, som det også vert sagt, at ein får eit innsig av jerv frå kringliggjande regionar, bl.a. frå region 3 Oppland. Situasjonen der per no er at ein ligg akkurat på det regionale bestandsmålet. Men ein jobbar no med å registrere ynglingar utover våren, så vi har ikkje all informasjon enno. Når det gjeld å gjennomføre ekstraordinære uttak, har det, som eg sa i det første svaret mitt, vorte gjort gjennom vinteren, og Miljødirektoratet har no fått førespurnader og vil sjølvsagt vurdere dei, når ein får inn informasjon, bl.a. om sporing. Eg trur eigentleg ikkje det er noka ueinigheit om at slike uttak skal gjennomførast, men det er ikkje alt av vêr og vind ein statsråd kan styre – eller global pandemi.

Presidenten: Da er den ordinære spørretimen over.