Stortinget - Møte tirsdag den 4. mai 2021

Dato: 04.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 368 S (2020–2021), jf. Prop. 125 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:37:12]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i kostnadsrammer for samlokaliseringsprosjektet ved Campus Ås (Innst. 368 S (2020–2021), jf. Prop. 125 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken): Først av alt en takk til komiteen for godt samarbeid og effektiv behandling i saken.

Kostnadsoverskridelser og kostnadsøkninger i byggeprosjektet er både uheldig og uønsket, og det kommenterer også komiteen i innstillingen. I proposisjonen foreslås det at kostnadsrammen for prosjektet blir økt med 150 mill. kr til 8 500 mill. kr. i prisnivå per 1. juli 2021, og det vurderes da som nødvendig for å ferdigstille Campus Ås. Samtidig foreslås det å øke kostnadsrammen for brukerutstyrsprosjektet med 25 mill. kr til totalt 1 245 mill. kr.

I proposisjonen vises det til at den pågående pandemien har gjort framdriften i prosjektet vanskelig, og at regler for innreisebegrensninger, økte avstandsregler osv. har ført til forsinkelser og merkostnader og gjort arbeidet krevende i den avsluttende delen av byggeprosessen.

Pandemien har hatt store konsekvenser for mange sektorer i samfunnet vårt. Det må vi erkjenne, men likevel vil komiteen påpeke at det i dette prosjektet har vært flere økninger i kostnadsrammen også før pandemien. Hele komiteen er opptatt av at offentlige byggeprosjekter skal styres kostnadseffektivt, så når vi nå gir vår tilslutning til denne økningen i kostnadsrammen for å få sluttført prosjektet, gjør vi det med en klar forventning om en stram økonomisk oppfølging i de avsluttende arbeidene.

Men når det er sagt, vil Campus Ås, når det er samlet, innebære et stort løft for veterinærmedisinen, med Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet samlet under ett tak, og ifølge Statsbygg er det nye bygget på campus trolig et av de mest avanserte som noen gang er bygd i Norge.

Campus Ås er et prosjekt med mange unike løsninger, avansert brukerutstyr og teknikk som er utviklet og prosjektert for å møte et spesifikt behov hos brukerne av akkurat dette bygget. Mange av løsningene og mye av brukerutstyret har ikke vært tilgjengelig i Norge, og det har gjort det nødvendig å bruke et internasjonalt leverandørmarked. Den pågående pandemien har gjort det krevende å være avhengig av utenlandske leverandører uten at det har vært noe tilgang på gode alternativer.

Så jeg vil presisere, som det også sto i statsrådens brev til komiteen som følger denne saken, at vi ser på dette som en kostnadsramme der det ikke bør være gitt at hele rammen skal benyttes, men at rammen skal sikre sluttføringen av prosjektet og de forpliktelser som må foretas i sluttfasen.

Det er en enstemmig innstilling fra komiteen.

Stein Erik Lauvås (A) []: Takk til saksordføreren, som redegjorde grundig for komiteens innstilling.

Jeg vil bare rette oppmerksomheten mot den merknaden som ligger ifra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, hvor vi viser til svarbrevet fra statsråden, at pandemien har gjort dette til en ekstraordinær situasjon. I merknaden beskriver vi at det er en risiko ved å være helt avhengig av utenlandsk og innleid arbeidskraft, at det kan gi kostnadsøkninger, slik man nå ser, og at det er behov for å gjøre vurderinger knyttet til utformingen og oppdelingen av anbud, slik at også mindre norske bedrifter kan delta i konkurransen.

Det kan hende vi kan spare tid ved å slippe lange replikkordskifter om statsråden i sitt innlegg kunne avklare hvordan han ser på et slikt mer oppdelt anbudssystem. Det ville komme det lokale og regionale arbeidslivet til gode om man hadde en anbudsstørrelse som gjorde det mulig å håndtere også for små og mellomstore bedrifter – dem er det mange av rundt i hele landet – som kunne gjøre seg nytte av å få delta i den type anbud. Men blir det for store og for tunge anbud, begrenser vi egentlig muligheten for å inngi anbud til kanskje en håndfull eller to veldig store og tunge firmaer, og det er ikke sikkert at det til slutt er det som er mest samfunnsøkonomisk nyttig. Det kan være at prislappen der og da kan bli noe billigere, i bunnen, men når man ser på det store bildet, kan det hende at man, ved å la lokale og regionale bedrifter få delta i anbudene og kanskje til og med vinne dem, ville se at en større del av verdiskapningen kunne være igjen lokalt og regionalt, og ikke tilfalle bare en håndfull eller to store selskaper.

Det ville vært interessant om statsråden kunne si noe om hvordan regjeringen tenker rundt den type oppdeling av anbud. Det kan også hende at vi kan få en kortere replikkrunde etterpå.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Senterpartiet var en del av regjeringen som i 2008 vedtok at Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet skulle samlokaliseres på Ås i lag med universitetet, NMBU. Vi var også en del av flertallet som gjorde vedtaket om nybygg i 2013. I likhet med de mange studenter som nå for tiden arbeider hjemmefra, gleder vi oss til den nye veterinærhøgskolen åpner for fullt, og vi støtter komiteens tilrådning til Stortinget.

Likevel ønsker jeg å knytte noen kommentarer til merkostnadene i prosjektet. Vi har alle stor forståelse for at koronapandemien forsinker framdriften og gir økte kostnader, også her. Det vises til at utstyr produsert i utlandet er forsinket, at utenlandske leverandører rammes av karantene og innreiseforbud, at det blir merkostnader i forbindelse med innleie av norske leverandører, og at det blir lengre byggetid grunnet avstandskrav på byggeplassen. Økningen på til sammen 175 mill. kr er en betydelig sum. I svar på spørsmål redegjør statsråden for dette, og bekrefter at det er en kostnadsramme. I svaret listes de samme momenter opp som i proposisjonen, med noen flere detaljer rundt hva de faktiske utgiftene er. De løpende månedskostnadene for byggeprosjektet estimeres til 50 mill. kr, mens konsekvensene for brukerutstyrprosjektet anslås til 3,5 mill. kr i måneden. Vi håper, som statsråden også antyder, at kostnadsrammen ses på som nettopp ei ramme, og at utgiftene i beste fall kan bli noe mindre.

Jeg vil også løfte det som komiteens flertall, inkludert Senterpartiet, viser til i sin merknad, og som representanten Lauvås var grundig innom. Vi ser her et godt eksempel på risikoen ved å være helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft i et stort norsk byggeprosjekt. Vi ønsker at man i større grad deler opp og utformer anbud i slike prosjekt på en måte som gjør at mindre norske bedrifter blir konkurransedyktige. Kortreisthet bør i langt større grad kunne vektlegges i byggeanbud.

Til slutt: Jeg ser veldig fram til ferdigstillelsen, og sender kollegiale lykkeønskninger til alle studenter og ansatte som får glede av det nye veterinærbygget.

Statsråd Nikolai Astrup []: Samlokaliseringsprosjektet på Campus Ås er med sine 63 000 m2 den største utbyggingen i universitets- og forskningssektoren i Norge noensinne. Prosjektet gir Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet nye lokaler til undervisning, forskning og behandling av dyr. Ansatte og studenter får tilgang til forsknings-, laboratorie- og undervisningsfasiliteter i verdensklasse.

Så er det selvsagt svært uheldig med den økte tidsbruken og de økte kostnadene i prosjektet. Det er åpenbart et behov for en grundig gjennomgang av prosjektet i etterkant, og vi har derfor allerede lyst ut et anbud om ekstern evaluering av årsakene til forsinkelsene og kostnadsøkningene i prosjektet. Det tas sikte på å tildele kontrakt nå i begynnelsen av mai, slik at evalueringen kan starte opp i løpet av måneden.

Så har flertallet i komiteen en merknad om at denne saken viser at det er en risiko ved å være helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft, og at slik avhengighet kan gi store kostnadsøkninger, som vi nå ser. Flertallet viser til at det derfor er behov for å få gjort vurderinger knyttet til utformingen og oppdelingen av anbud, slik at også norske bedrifter kan delta i konkurransen.

Samlokaliseringsprosjektet på Campus Ås er et prosjekt med en mengde unike løsninger med avansert brukerutstyr og teknikk som skal oppfylle spesifikke behov hos brukerne av byggene. Mange av disse tekniske løsningene og nødvendig utstyr er ikke tilgjengelig i det norske markedet. For enkelte anlegg er det bare noen få leverandører på verdensbasis som kan tilby det ønskede utstyret. Det har derfor vært helt nødvendig for prosjektet å benytte seg av utenlandske leverandører. Pandemien har dessverre gjort det svært krevende å være avhengig av leverandører fra utlandet, uten at Statsbygg som byggherre har hatt gode alternativer.

Det har selvsagt vært mange norske leverandører inne i dette prosjektet. Prosjektet har over 30 entrepriser og 140 utstyrskontrakter med mange hundre underleverandører. Men det er også en rekke utenlandske leverandører som leverer utstyr som ikke er tilgjengelig fra norske firmaer. Da må vi til Sveits, Tyskland, USA og Danmark – for å nevnte noen – for å finne det utstyret som de spesialiserte innretningene på Campus Ås krever.

Jeg håper det var svar på spørsmålet som ble direkte stilt fra representanten Lauvås.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Nei, det var nok ikke svar på spørsmålet. Jeg forstår at det i akkurat dette prosjektet, som kanskje også i andre, kan være helt spesialdesignede ting som vi kanskje ikke kan produsere eller montere med fagekspertise i Norge.

Spørsmålet var egentlig stilt på mer generelt grunnlag om hva statsråden tenker om å ha mer oppsplitting, ha mindre anbud, slik at lokale og regionale bedrifter faktisk kan delta i anbudene. For blir de for store og tunge, sier det seg selv at mange av de små og mellomstore bedriftene som har dyktige fagfolk, dyktige håndverkere, ikke har ryggrad til å bære store og tunge prosjekter i mangehundremillionersklassen. Delte man dem opp, kunne de også få være med i konkurransen og til og med kanskje vinne noen, og verdiskapingen kunne blitt større lokalt og regionalt. Det var det som var spørsmålet.

Statsråd Nikolai Astrup []: Representanten må ha meg unnskyldt for at jeg antok at det med henvisningen til merknaden som gjaldt akkurat denne saken, faktisk handlet om denne saken. Jeg oppfatter at representanten da mener at dette handler om noe helt annet, nemlig bruken av anbud i sin alminnelighet. Hvis det er det spørsmålet handler om – vel, så svarer jeg gjerne også på det, selv om det ikke bare angår mitt konstitusjonelle ansvarsområde, men også andres.

Men la meg si at regjeringen har vært veldig opptatt av at vi skal ha anbud som gjør det mulig for norske entreprenører og leverandører å konkurrere, og vi ser at det har vi også lyktes med. For eksempel på veisiden bygges det nå enormt mye vei og bane i dette landet under denne regjeringen, og norske bedrifter vinner heldigvis frem i konkurransen om store og viktige kontrakter – for å nevne ett eksempel.

Men akkurat i dette prosjektet, på Campus Ås, er det altså stykket opp i mange ulike entrepriser og utstyrskontrakter, og noen er også spesialkontrakter som bare utlendinger kan levere på.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg forstår som sagt at det kan være spesialprodukter og spesialsying som vi kanskje ikke har utstyr og kompetanse til å kunne håndtere i det norske bygg- og anleggsnæringslivet – for å kalle det det. Men det er jo unntakene, vil jeg tro. Så jeg har lyst til bare å stille et oppfølgingsspørsmål, da kommunalministeren, Kommunaldepartementet, staten, jo er en stor byggherre, Norges kanskje største byggherre. Hvis jeg forsto det riktig, er ikke statsråden imot å drive med oppsplitting og legge ut mindre anbud, slik at det er mulig å konkurrere. Han nevnte veier, men her snakker vi mer om bygg, og da kunne jeg tenke meg å spørre statsråden: Er det noen anbudseksempler ute nå, eller noen som kommer i nær framtid som statsråden kunne liste opp?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er helt riktig at Statsbygg er en stor byggherre, og hvilken kontraktstrategi man skal velge, vil jo variere fra tilfelle til tilfelle og må vurderes fra sak til sak, men på generell basis er det klart at vi er opptatt av at også norske firmaer skal kunne hevde seg i konkurransen om anbud som vi legger ut, og det ser vi også at de gjør.

Så er det som sagt noen spesialtilfeller som det ikke er mulig å levere på fra Norge. En av de tingene som de f.eks. skal ha på Ås, er roboter som analyserer prøver, og de leveres av et firma i Sveits. Det er noe som norske leverandører ikke kan levere, og det må vi jo ta høyde for.

Jeg oppfatter at den saken vi behandler nå, handler om forsinkelser og overskridelser på Campus Ås, mens representanten Lauvås forsøker å gjøre dette til en debatt om anbud i sin alminnelighet. Men det er vel egentlig litt utenfor denne saken.

Presidenten: Men Lauvås skal få en replikk til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Ja takk. Det var ikke meningen å forstyrre bildet her, men statsråden er jo ansvarlig for Statsbygg, så jeg synes ikke det er helt unaturlig å stille noen spørsmål rundt dette når vi har den merknaden vi har.

Forsto jeg statsråden riktig nå – at han vil gi det styringssignalet til Statsbygg at de skal splitte opp og gjøre anbudene mindre, slik at det blir enklere for lokalt og regionalt næringsliv å delta i statlige anbud?

Statsråd Nikolai Astrup []: Som sagt er regjeringen opptatt av at vi skal ha anbud som også gjør det mulig for norske leverandører å hevde seg i konkurransen, og det ser vi at de gjør. Når det gjelder størrelsen på anbudet, har vi jo sett at i forbindelse med byggingen av nye veistrekninger, f.eks., så har norske firmaer kunnet ta eller vunnet mye større kontrakter enn det opposisjonen så for seg før vi la dem ut, og det er vel også et tegn på at norske aktører er i ferd med å tilpasse seg disse store byggeprosjektene, og det er bra.

Men, som sagt, på Campus Ås er det delt opp i mange ulike entrepriser, og det gjør det også enklere for mindre selskaper å konkurrere om anbud. Og så er det jo mange underleverandører i tillegg, hvorav mange er lokale og veldig mange selvfølgelig norske, og sånn skal det fortsatt være.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder). Grunnen til at jeg stilte spørsmål til statsråden i denne saken, var nettopp at vi nå kunne se et eksempel på en type sårbarhet som er knyttet til en situasjon som den vi har nå, og kanskje noen læringspunkter som vi snakker om. I svaret til komiteen skriver statsråden:

«Norske entreprenører må leies inn for å utføre arbeid uteblitte utenlandske entreprenører skulle gjort.»

Det betyr at det er en del av dette arbeidet som ikke handler om den typen ekspertise som Norge ikke har. Det handler om «anleggsbrakker, anleggsutstyr, gjerder, vakthold, samt driftskostnader for lokalene», som statsråden skriver i svaret. Så helt irrelevant i forhold til denne saken er det vel ikke.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Nikolai Astrup []: Som sagt er dette den største utbyggingen i universitets- og forskningssektoren i Norge noensinne, og med 63 000 m2 er det et enormt prosjekt. Det betyr at det er nødvendig å spille på både norske og utenlandske entreprenører. Det er også slik at veldig mange norske entreprenører bruker utenlandske arbeidstakere fra tid til annen, slik at de har en sårbarhet også der. Det er ikke noen garanti for at man kun får lokal arbeidskraft selv om det er et norsk firma som vinner kontrakten. Men ja, det er en sårbarhet, og dette er ikke det eneste området det er sårbarhet på når det kommer til avhengighet av utlandet. Vi er ikke selvforsynt på alt i dette landet. Jeg tror heller ikke det er en klok strategi at vi skal være selvforsynt på absolutt alt, for til det er vi litt for få mennesker og har litt for liten sjanse til å spesialisere oss, så jeg tror resultatet av det vil være svakere for samfunnet for øvrig, som helhet.

Karin Andersen (SV) []: SV har aldri tatt til orde for at vi ikke skal samhandle med utlandet, handle med dem og samarbeide om ekspertise, men dette handler også om hvordan vi skal kunne bygge opp og forsterke det norske næringslivet. Den andre sårbarheten, som statsråden er inne på, er den økte bruken av innleie i norske bedrifter av utenlandsk arbeidskraft kontra det å ansette folk fast og bygge opp kompetansen. Da handler det ikke om statsborgerskapet ditt er polsk eller norsk, men at vi faktisk har et arbeidsliv i Norge slik vi ønsker at det skal være, med trygghet i det, men også at vi har norske bedrifter som opparbeider seg en kompetanse som de igjen kan konkurrere med. Ser statsråden at det også er en viktig side av disse sakene?

Statsråd Nikolai Astrup []: Staten er en stor byggherre, og det er klart at alle de ressursene vi bruker på å bygge og utvikle, bidrar også til å bygge og utvikle norsk næringsliv og norske bedrifter. Det er vi opptatt av at det skal. Så er jeg veldig glad for å høre at også representanten Andersen er opptatt av norske bedrifter. Vi fikk nylig høre om SVs nye forslag til arveavgift, som jo virkelig ville være kroken på døren for mellomstore bedrifter kysten rundt. Representanten rister på hodet, men 70 pst. arveavgift – det er klart at da må man selge bedriftene. Hvem er det som kommer til å kjøpe dem? Jo, det er utlendinger. Hvis man virkelig ønsker å bygge opp under norsk næringsliv, er det litt underlig at representanten Andersen går til valg på en arveavgift som virkelig kommer til å sette kroken på døren for norske bedrifter, lokaleide bedrifter kysten rundt i det ganske land.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel