Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Kari Eskeland (H) [15:17:03 ] (ordførar for saka): Fleire
parti er opptekne av motorferdsel i utmark og vassdrag – gjerne
med ulik ståstad og inngang til temaet. Dette gjer seg gjeldande
i minst eitt representantframlegg i kvar sesjon. Denne gongen har
me ikkje mindre enn to framlegg til handsaming, og eg vil takka
komiteen for ein grundig og god gjennomgang av tematikken, med mange
framlegg som me har vorte inviterte til å ta stilling til.
Motorferdsel
i utmark og på vassdrag engasjerer spesielt i to leirar: Det er
dei som ønskjer å leggja til rette for meir motorferdsel, og det
er dei som ønskjer at når ein ferdast i naturen, ja, då skal ein
vera skjerma for motorstøy og farkostar som kan koma på i stor fart,
samstundes som det kan uroa dyr, fugleliv og vegetasjon.
Det er mogleg
å ha forståing for argument frå begge leirar, og for å regulera
dette har me motorferdsellova. Samstundes veit me at me har eit
langstrekt land, med ulik topografi, ulikt klima, ulike naturtypar,
ulik busetnad og ulike behov. Og ettersom motorferdsel er eit gjentakande
tema i denne salen, kan det vera nyttig å ta ei grundigare vurdering
av om det er eit grunnlag for revidering av nokre av områda i lova.
Samstundes ligg det ei anerkjenning av at ein lokalt har inngåande
kunnskap om og kjennskap til dei aktuelle forholda i sin kommune,
og at det òg handlar om å gje lokaldemokratiet tillit innan gjevne
rammer.
Stortinget skal
ikkje sakshandsama, og me skal heller ikkje leggja opp til å auka
byråkrati og til å laga uklare retningslinjer for kommunane, noko
det låg an til ville få eit fleirtal i saka i dag, etter framlegg
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Eg er difor glad for at det
ligg føre eit fleirtalsframlegg på bordet i dag som gjer at me kan gjennomføra
ein grundig prosess der alle vert høyrde. Det gjer me no gjennom
at me får ein grundig gjennomgang av lova, noko som sikrar at det
vert demokratiske prosessar, der alle vert høyrde, og som vil belysa
saka frå alle sider, også dei som gjerne ikkje har kome fram gjennom
den sakshandsaminga me no har hatt i komiteen.
Eg ser fram til
ein konstruktiv og god debatt som eg vonar vil dreia seg mest om
sak, heller enn om kven som har sakseigarskap.
Runar Sjåstad (A) [15:19:41 ] : Gjennom energi- og miljøkomiteens
behandling av representantforslagene vedrørende lov om motorisert
ferdsel i utmark og vassdrag er det kommet inn mange innspill. Det
er også fremmet en rekke forslag underveis i prosessen. Ikke overraskende
er det motstridende interesser mellom friluftsinteressene og dem
som ønsker en liberalisering av lovverket og økt mulighet for motorisert
ferdsel i utmark.
Mulighet for
å fatte vedtak om motorferdsel er i dag tillagt kommunene. Arbeiderpartiet
mener det er et viktig prinsipp at det er kommunene som har ansvaret
for å etablere egne løyper for motorferdsel i utmark gjennom plan-
og bygningsloven og lov om motorferdsel i utmark. Kommunene skal
ha råderett over sine arealer og selv bestemme hvor løypa for snøscooter
skal gå, og myndighet til å gi dispensasjon. Snøscooterløyper til
rekreasjonskjøring, dispensasjoner til nyttekjøring og næringsaktivitet
blir behandlet kommunalt. I mange kommuner ligger det godt til rette
for opprettelse av snøscooterløyper. Arbeiderpartiet mener det er
viktig at vi har et overordnet regelverk for motorisert ferdsel
i utmark.
Det er likevel
verdt å merke seg at lokalpolitikere har påpekt et økende behov
for å se på loven og en revisjon av den. Arbeiderpartiet mener det
er naturlig at regelverket utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen, der
tilgjengelighet, teknologi og hensynet til natur, miljø og dyreliv
og hensynet til øvrige næringsinteresser ivaretas. Loven må også
ses i sammenheng med øvrig lovverk.
Det vil bli en
helhetlig avveining mellom ulike interesser, hvor det er avgjørende
at konsekvenser av Stortingets vedtak synliggjøres. Derfor mener
Arbeiderpartiet at endringer må komme etter åpne demokratiske prosesser,
med høringer hvor alle har en mulighet for å komme med innspill
i henhold til god forvaltningsskikk.
Arbeiderpartiet
går derfor ikke inn i alle enkeltforslag som er framlagt, men vil
stemme for en gjennomgang og full revisjon av lov om motorferdsel
i utmark og vassdrag. Arbeiderpartiet fremmer derfor fellesforslag sammen
med Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
med sikte på redusert byråkrati knyttet til praktisering av loven
og at loven i større grad samordnes med plan- og bygningsloven slik
at kommunene får økt myndighet.»
Vi ser at det
er to løse forslag i saken. Arbeiderpartiet kommer, om det ikke
blir flertall for vårt forslag, til å stemme subsidiært for regjeringspartienes
og Fremskrittspartiets forslag nr. 41. Arbeiderpartiet kommer ikke
til å støtte løst forslag fra Senterpartiet, nr. 40.
Med dette tar
jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Runar Sjåstad har tatt opp det forslaget han refererte.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:22:57 ] : Motorferdselloven
engasjerer ikke bare politiske partier, men også befolkningen i
de områdene som har tradisjon for å bruke snøscooter og drive motorisert
ferdsel i utmark, både til rekreasjon, til næring og til andre formål.
Vi hadde en revisjon
i 2015, hvor man endret motorferdselloven, som gjorde at kommunene
fikk utvidet tilgang til opprettelse av nye løyper for snøscooterkjøring.
Det er en ordning som har fungert meget bra og gitt flere løyper
i flere kommuner basert på behov for bruk, med lovverket som ramme
for det.
Vi får en del
tilbakemeldinger fra innbyggere om at dagens regelverk er uten lokal
forankring, det er stivbeint og i praksis virker mot sin hensikt.
Nasjonale regler kan ikke regulere hvordan utmarkskjøring skal reguleres
lokalt på en effektiv måte tilpasset den enkelte kommune.
Når man ser opp
mot nord, mot Finnmark, har vi et motorferdselsforbud som trer i
kraft 5. mai hvert år. Det var en del folk som arrangerte en protesttur
15. mai på de løypene som fortsatt var åpne, som statsforvalteren hadde
gitt sin velsignelse til å holde åpne. Det var enormt mange som
stilte opp for å vise sin misnøye med motorferdselloven.
Vi har i denne
saken identifisert 32 punkter som det er mulig å forbedre. Vi har
også foreslått en løsning på hvordan man kan forbedre dem. Jeg skulle
gjerne sett at vi fikk flertall for flest mulig av dem i Stortinget
i dag, men det gjør vi dessverre ikke.
Når man ser på
erfaringene etter endringen i 2015 i regelverket som åpnet for at
kommunene kunne etablere løyper for rekreasjonskjøring, kan tilgangen
på løyper bidra til at bl.a. ulovlig kjøring reduseres. Det har også
bidratt til vekst for turistnæringen og annet lokalt næringsliv.
Men jeg er veldig
glad for at vi har klart å komme til enighet med Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti om et felles forslag om en helhetlig revidering.
Det er en god plan b for Fremskrittspartiet. Vi ønsker økt lokalt
selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av motorferdselloven.
Forslaget lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet
til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv
blir ivaretatt.»
Jeg vil ta opp
de forslagene som Fremskrittspartiet står inne i.
Presidenten: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har tatt opp de forslagene han refererte til.
Sandra Borch (Sp) [15:26:14 ] : Det er nærmest blitt en årlig
tradisjon at vi – hvert år – behandler forslag fra Senterpartiet
som omhandler en mer lokal forvaltning av motorferdselloven. De
siste årene er det bare Senterpartiet som har løftet saken i Stortinget.
Nytt av året er at Fremskrittspartiet er kommet på banen. Og det
er jo litt sjarmerende at de så kjapt etter at de kom seg ut av regjering,
løfter saken i Stortinget. Men så skal vi alle merke oss at da de
satt i regjering og hadde makt og mulighet til å gjøre endringer,
løftet de ikke en finger for motorferdsel i utmark. De stemte også
ned en rekke forslag som Senterpartiet har fremmet på denne talerstolen
de siste årene.
I fjor hadde
vi et unntak, for da fikk Senterpartiet endelig flertall for å fjerne
avstandskravet om at det må være 2,5 km fra brøytet bilvei til hytte
for å kunne kjøre scooter. Men vi ser nå at erfaringen med hele
lov om motorferdsel er at den er blitt altfor omfattende, kostbar og
svært byråkratisk å håndheve for alle kommuner.
Denne saken engasjerer
veldig dem den berører. For landet som helhet og for riksmedia er
nok ikke dette en stor sak. Hadde det derimot vært snakk om innstramninger
av båtbruk i skjærgården, ville det nok skapt et stort folkeopprør.
Men for Nord-Norge, Trøndelag og andre deler av Distrikts-Norge
påvirker denne loven et stort antall mennesker.
Senterpartiet
mener derfor det nå er behov for revidering av dagens motorferdsellov,
med større kommunal selvbestemmelse angående enkelte av reglene
i loven. Vi mener at ved å samordne plan- og bygningsloven med lov
om motorferdsel i utmark og vassdrag vil det øke kommunenes selvråderett
og avbyråkratisere hele regelverket.
Samtidig vil
jeg understreke at viktige naturvernhensyn skal ivaretas, men at
det er kommunene i stand til selv å kunne vurdere, og ikke byråkrater
i Oslo. Asfalterte veier, vann- og avløpsanlegg, strøm og fiber
til hyttefelt er felter som kommunene kan beslutte gjennom plan-
og bygningsloven uten at statsforvalteren kan omgjøre dette. Men
ved opprettelse av f.eks. en scooterløype får altså ikke kommunene
denne tilliten fra denne regjeringen. Derfor mener Senterpartiet
at plan- og bygningsloven er et perfekt redskap for å opprette scooterløyper
som sikrer kommunal selvråderett, men da må dette skje i samordning
med lov om motorferdsel. Det er det Senterpartiet tar til orde for
i denne saken.
I tillegg har
vi fremmet en rekke enkle, konkrete forslag som ville vært med på
å avbyråkratisere regelverket. Det ser det dessverre ikke ut til
at vi får flertall for i dag. Samtidig vil jeg si at det er en liten
bevegelse i denne saken. Med det vil jeg ta opp Senterpartiets forslag
i saken.
Presidenten: Representanten
Sandra Borch har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [15:29:45 ] : Jeg tror ikke jeg har tall
på hvor mange ganger vi har diskutert snøscooter i denne salen de
siste fire årene. Men det er mange. Den eneste fordelen jeg kan
se med dagens debatt, er at Fremskrittspartiet avslører seg selv
som det antinaturvern- og antifriluftslivspartiet de egentlig er.
Etter å ha prøvd
å profilere seg som en venn av naturen i kampen mot vindkraft på
land, rett nok etter å ha hatt statsrådene som har gitt flest konsesjoner
til vindkraft på land, ser vi nå Fremskrittspartiets egentlige ansikt.
Trettito forslag – 32 forslag – finner Fremskrittspartiet det nødvendig
å fremme for å sikre at det kjøres mer med snøscooter i norsk natur.
Jeg blir lamslått.
Jeg tror vel knapt at partiet har fremmet like mange forslag i noen
annen sak i de fire årene som er gått. Altså, det å få herje fritt
med snøscooter i naturen er den viktigste saken for Fremskrittspartiet.
Jommen sa jeg naturvenn.
Det beklagelige
i saken er at de gjennom dette har fått med seg regjeringspartiene
på enda en revidering av loven om motorferdsel i utmark – til skade
for naturen og til skade for friluftslivet. Det er dypt beklagelig
at regjeringspartiene har blitt med på det, og jeg frykter vel også
at dette ikke er siste gang vi diskuterer frislipp av snøscooter
i naturen. Etter valget får Stortinget sikkert rikelig anledning
til det siden dette er den viktigste saken for Fremskrittspartiet.
Ketil Kjenseth (V) [15:32:36 ] (komiteens leder): Dette er
jo den årlige brum-brum-debatten i energi- og miljøkomiteen. I år
skjer den faktisk etter 17. mai og ikke før påske. Det er vel den
store forskjellen.
For Venstres
del er det viktig å påpeke at vi er føre var og på naturens side
her, og det er all grunn til å være restriktiv. Utfordringen er
at det er mange flere snøscootere der ute, og i og med at vi snakker
om ferdsel ofte utenfor organiserte løyper og veier, påvirker det
naturen. Det er mulig å regulere dette lokalt, og det er vi åpne for
å utrede og se på, men det er viktig at det skjer etter en bred
høring, og at alle parter har mulighet til å komme til orde, slik
at det ikke er bare de som vil kjøre mer, fritt og vilt, vi hører.
Regulering og organisering er svært viktig.
Jeg hører at
Senterpartiet er hellig overbevist om at det at kommunene får ansvar,
betyr en liberalisering. Venstre er et liberalt parti, men heldigvis
er det ikke sånn at kommuner alltid er mer liberale lokalt enn det man
er sentralt. Det vil være kommuner her som til og med vil kunne
gå lenger i å være restriktive enn det Stortinget er.
Så er det snakk
om plan- og bygningsloven. Jeg synes det er et ualminnelig dårlig
forslag å knytte regelverket for motorferdsel til plan- og bygningsloven.
Når en sammenligner med infrastruktur som fiber og vann og avløp,
går jo til husdøra, eller til hyttedøra, mens vi her snakker om
ferdsel som er langt utenfor den infrastrukturen og den strukturen.
Det som er positivt,
er at det kommer opp mye ny teknologi nå. GPS og radiomerking gjør
at en kan få bedre oversikt, og en kan også legge seg inn i apper
som gjør at kjøringen blir registrert umiddelbart. Det gjør meg
til optimist med tanke på at det er mulig å få til en fornuftig forvaltning
lokalt – fordi man får bedre oversikt over både mengden og hvor
det kjøres, og en strekker seg etter å legge til rette for mer organiserte
løyper.
Jeg ser absolutt
at det skjer en utvikling her, og jeg ser ikke så mørkt på mulighetene
her som det SV gjør, men det er viktig at vi bruker tid og tar dette
steg for steg og bruker den nye teknologien som kan hjelpe oss.
Tore Storehaug (KrF) [15:35:52 ] : Debattane vi har hatt gåande
i Stortinget gjennom denne sesjonen og føregåande sesjonar om balansegangen
mellom lokal råderett og nasjonale omsyn når det gjeld f.eks. naturvern,
viser at Ivar Aasen hadde rett når han sa at «til lags åt alle kan
ingen gjera». Det har så vore, og eg trur eg er redd for at han
òg har rett i at det «vil so vera». Men desto viktigare er det at
Stortinget klarer å fremje vedtak som gjer at vi har ein prosess
det er ein legitimitet rundt, der det er sånn at ulike stemmer blir
høyrde, og der ulike interesser får moglegheita til å gje uttrykk
for sitt syn, og ein får tatt ei heilskapleg vurdering.
Difor er eg glad
for at fleirtalet i denne saka har samla seg rundt eit godt forslag,
der det blir fremja forslag om revidering av lov, og der ein har
ei innramming som både knyter forslaget til intensjonen om lokalt
sjølvstyre og peikar på at det er grunnleggjande verdiar rundt natur
og friluftsliv som må bli varetekne. Det er eit godt forslag til
vedtak som vil leggje grunnlag for moglegheita til å ha ein god
prosess i denne saka. Eg trur det er eit fornuftig vedtak, og elles
vil eg berre vise til det utmerkte innlegget saksordføraren hadde.
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:37:37 ] : Det er jo to Dokument
8-forslag som ligg til grunn for debatten her – eitt frå Senterpartiet
og eitt frå Framstegspartiet – og det som går igjen i veldig mange
av forslaga som vert fremja der og i salen, er at ein ønskjer kommunal
sjølvråderett. Det er bra, det, men då finn eg grunn til å minne
om her i starten av innlegget mitt at det allereie i stor grad er
kommunane som styrer over motorferdselen i sin kommune. Nettopp
fordi dei kjenner områda sine best, er det dei som behandlar søknader
og gjev løyve der det er grunnlag for det. Det er også kommunane som
fastset snøscooterløyper.
Det er openbert
at nokon ønskjer at ein skal gå veldig, veldig mykje lenger, litt
tilbake til slik det ein gong var, då det var relativt fritt fram,
og eg synest då det er godt å minne om at det er ei årsak til at
vi har eit nasjonalt regelverk for motorferdsel. Før ein fekk den
lova på plass, hadde ein sett ein stadig auke i motorisert ferdsel i
utmark, med dei konsekvensane det hadde for natur og friluftsliv.
Stortinget ønskte difor å unngå at ein skulle få ein vidare auke
i motorferdselen, slik at ulempene kunne reduserast. Lova er frå
1977. Men lova gav kommunane stor fridom til å gje eigne forskrifter
om motorferdsel. Samtidig fungerte det ikkje så godt som ein hadde
tenkt, for motorferdselen og talet på køyretøy fortsette å auke kraftig
også etter at den lova var på plass. Nokre kommunar tolka reglane
svært liberalt, nokre av dei meir liberalt enn det var grunnlag
for, og det var veldig stor variasjon, ikkje minst, mellom reglane.
Difor fekk ein ei nasjonal forskrift i 1988, som gjev nokre felles
spelereglar av omsyn til natur og friluftsliv, men også der godt rom
for lokalt skjøn.
Det er jo ei
rekkje forslag her. Framstegspartiet har ei rekkje forslag og ønskjer
ei kraftig liberalisering av regelverket i sum, og, så vidt eg kan
forstå, at det eigentleg berre skal vere nasjonale reglar i verneområda.
Ei slik endring vil oppheve grensa vi har hatt til no, at ein skal leggje
til rette for køyring for nytteformål, men at anna køyring skal
avgrensast. Eg trur at konsekvensen om dette skulle verte vedteke,
vil vere ein veldig kraftig auke i motorferdsel. Det kan ein sjølvsagt
ønskje, men eg trur nok det er det som ein må kunne vere einig om
at ville skje. Det er klart det har konsekvensar for friluftslivet
og for dei som ikkje ønskjer ein slik auke. Eg trur det er verdt
å minne Stortinget og oss sjølve om at åtte av ti i Noreg er negative
til auka motorferdsel i utmark. Det har med å gjere at det er veldig
mange som bruker utmarka, ikkje berre dei som bruker henne med motoriserte
køyretøy.
I lys av at det
er så veldig mange forslag her, og sterke meiningar frå mange parti,
er det bra, synest eg, at det ser ut til å samle seg eit fleirtal
om eit forslag om å få ein ordentleg gjennomgang og ei revidering
av regelverka sett under eitt, der ein tek omsyn til natur og friluftsliv,
og der alle får moglegheit til å verte høyrde. Det trur eg er ein
god konklusjon på desse sakene, og eg vil sjølvsagt følgje opp det
arbeidet samvitsfullt framover viss det skulle verte vedteke i dag.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:40:59 ] : Først vil jeg takke
statsråden og ikke minst regjeringspartiene for en veldig konstruktiv
og løsningsorientert dialog for å klare å sikre et flertall i Stortinget
for en revidering av motorferdselloven med sikte på å gi økt selvstyre
til kommunene og redusere byråkratiet. Representantene Ketil Kjenseth,
statsrådens partifelle, og Lars Haltbrekken har en veldig polariserende
debatt. Kjenseth var bl.a. inne på det å kjøre «fritt og vilt» med
snøscooter i naturen, og Haltbrekken sa «herje fritt med snøscooter i
naturen». Det er vel ingen av de 32 forslagene som Fremskrittspartiet
har fremmet i denne saken, som tilsier en kjøring som det de skisserer.
Har du noen kommentarer til det?
Presidenten: Presidenten
minner om at talen skal rettes til presidenten og ikke i du-form
til statsråden.
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:42:01 ] : Eg vil vel seie at
måten både representanten Kjenseth og representanten Haltbrekken
formulerte seg på, er innanfor det vi kan seie får vere greitt i
ein debatt der det er mange sterke meiningar. Det har også vore
relativt friske formuleringar frå andre i denne debatten, bl.a.
representanten Borch. Eg tenkjer at det får også vere greitt. Vi toler
det.
Men så til spørsmålet
frå representanten Strifeldt. Med summen av dei mange forslaga som
Framstegspartiet legg fram i dag, klarar ikkje eg å sjå det på nokon
annan måte enn at det då, i alle fall utanfor verneområda, vil vere
meir eller mindre fritt fram, utan nasjonale avgrensingar på bruk
av ulike motorkøyretøy i utmark. Om resultatet av det vil verte
ei køyring som er roleg og forsvarleg eller fri og vill, vil i så
fall tida vise, men at det vil verte meir køyring i eit betydeleg
omfang, trur eg heller ikkje representanten vil vere ueinig i. Eg
trur tvert imot at det er hensikta med forslaga. Det kan ein sjølvsagt
meine, men eg vil ikkje anbefale at ein vedtek dei.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:43:05 ] : Som jeg var inne på
i mitt innlegg, ønsker også Fremskrittspartiet et lovverk som ligger
til grunn, så vi føler oss ikke helt truffet av påstandene fra de
representantene.
Statsråden nevnte
at åtte av ti i Norge var negative til en endring i motorferdselloven.
Nå er det vel sånn at to av ti bor innenfor Ring 3 og har kanskje
aldri sett en snøscooter, men når man kommer i de områdene der snøscooter
benyttes, er jo tallene snudd veldig andre veien – at det er åtte
av ti som ønsker en endring av motorferdselloven. I den prosessen
som starter nå med tanke på å revidere motorferdselloven, håper
jeg statsråden legger opp til en bred høring og å engasjere og søke
samarbeid med foreninger, snøscooterklubber, Snøscooterklubbenes
Fellesråd og næringen, for å finne gode løsninger som kan gagne
en god motorferdsellov som har legitimitet i befolkningen.
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:44:13 ] : Eg er klar over at
det finst sterke stemmer mange plassar i landet som ønskjer at ein
skal kunne køyre veldig mykje meir med snøscooter, med ATV og med
andre køyretøy i naturen. Eg tvilar ikkje på at dei finst. Det veit
eg tvert imot veldig godt. Om det er slik at store fleirtal av folk rundt
omkring i landet vil det, har i alle fall ikkje eg sett nokon målingar
som tyder på. Eg tillèt meg nok å tvile på det, for i alle delar
av landet møter i alle fall eg folk som er opptekne av både at det
skal vere mogleg å nyte natur fritt for motorstøy, og ikkje minst
at naturen skal kunne vere i fred frå menneskeleg påverknad. Det
er mange område som er viktige for kalving, for hekking og for naturen,
der ein betydeleg auke i motorferdsel vil vere veldig forstyrrande.
Det trur eg mange meiner, også i bl.a. nordlege delar av landet.
Men for å ta
spørsmålet: Ja, dersom dette fellesforslaget vert vedteke, vil eg
følgje opp det. Då vil eg absolutt leggje opp til ein brei prosess
der vi kan få inn mange syn på desse sakene. Det trur eg er viktig
– at ein ikkje berre hoppar rett inn på ei rekkje forslag slik det
vart lagt opp til i dag, men derimot får ein grundig og forsvarleg
prosess.
Sandra Borch (Sp) [15:45:37 ] : Når til og med denne representanten
syns at noen av forslagene til Fremskrittspartiet går for langt,
da går de for langt.
Men det var ikke
det jeg skulle spørre om. Jeg har lyst til å spørre om det forslaget
som Venstre også er en del av, det fellesforslaget som regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet har fremmet. Her står det at man på sikt ønsker
å øke det lokale selvstyret og redusere byråkratiet knyttet til
praktiseringen av loven.
Hvilke tiltak
ser statsråden for seg det kan være fornuftig å innføre for å sikre
mer lokalt selvstyre, og når vil denne jobben bli igangsatt?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:46:23 ] : Eg er for at ein kan
ha lokal påverknad på reglar rundt motorferdsel, og eg er generelt
for å styrkje det lokale sjølvstyret. Eg meiner også at innanfor
motorferdsel er det grunn til at ein bør ha den typen påverknad,
og at ting skal opplevast som byråkratisk, er eg generelt imot.
Så ein kan seie at eg har eit opent sinn når det gjeld å sjå kva
som er veleigna for auka lokalt sjølvstyre, men eg er for at det
også skal vere strenge nasjonale føringar rundt det som er viktige
fellesverdiar, at ein tek vare på natur, at ein tek vare på friluftsliv.
Det er eg veldig glad for at er vareteke i det forslaget som er
felles, og som også Venstre står bak, i motsetning til forslaget
frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet, som nok låg an til å kunne
få fleirtal. Det synest eg er bra.
Så synest eg
også det ville vore uheldig om ein no skulle begynne å blande dette
inn med plan- og bygningsloven. Det ville ikkje gjeve noko mindre
byråkrati, for å seie det forsiktig. Eg trur også det vil kunne
få ei rekkje uheldige konsekvensar for naturen dersom ein skal begynne
å bruke planverktøy til å regulere motorferdsel. Så eg er glad for
at det forslaget som no ligg an til å få fleirtal, får det, heller
enn det som var alternativet.
Sandra Borch (Sp) [15:47:29 ] : Jeg kan ta et eksempel som
jeg vet at statsråden er kjent med, og det er den såkalte Tanja-saken
i Røyrvik kommune i Trøndelag, hvor en familie har søkt om løyve
til å kjøre ATV med nødvendig utstyr til en hytte de leier ut, som
de bruker som binæring. Det er snakk om fem turer i året. Her har direktoratet
satt foten ned og sagt at de ikke får bruke ATV for å kjøre fem
turer til hytta si med nødvendig utstyr. Det de imidlertid har sagt,
er at denne familien må bruke helikopter for å bringe nødvendig
utstyr til den hytta, som er et viktig næringsgrunnlag for familien.
Kommunen har
sagt klart og tydelig ja til at de skal kunne få lov til å gjøre
det. Direktoratet har sagt nei. Er det lokal forvaltning av lov
om motorferdsel?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:48:30 ] : Det er mogleg å bruke
ATV eller andre køyretøy for å frakte materiell og utstyr i forbindelse
med utmarksnæring også på berrmark. Det krevst for så vidt heller
ikkje nokre tungtvegande grunnar. Forskrifta krev at det ein skal
gjere, er å køyre langs ein traktorveg, av omsyn til natur.
Det har vore
nokre saker, inkludert den representanten her viser til, der ein
ikkje har traktorveg tilgjengeleg, men der ein likevel ønskjer å
bruke ATV og køyre på rein natur, så å seie, til hytta. Det kan
ein sjølvsagt meine at ein skal kunne gjere, men eg trur også representanten må
erkjenne at det får store konsekvensar for naturen å gjere det.
Det er veldig mange som har hytte i Noreg, som er i ein sånn situasjon,
og det er ikkje sikkert alle brukar helikopter for å frakte ting
dit. Eg veit at det er vanleg å frakte ting inn med snøscooter om
vinteren når det er snø, og då er konsekvensane for naturen mindre, f.eks.
Så det finst moglegheiter her, men å opne opp for at ein fritt skal
kunne køyre til hytter på motoriserte køyretøy om sommaren, med
konsekvensane det har for naturen, vil eg ikkje anbefale.
Lars Haltbrekken (SV) [15:49:48 ] : Aller først vil jeg takke
statsråden for støtten til en helt riktig og ganske nøytral beskrivelse,
ifølge meg selv, av forslagene fra Fremskrittspartiet.
Så til spørsmålet:
Nå er det et forslag som ligger an til å bli vedtatt her i dag,
hvor man vil gi økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet
til praktisering av loven om motorferdsel i utmark. Mitt enkle spørsmål
er: Tror statsråden dette forslaget fører til mer eller mindre kjøring
i naturen?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:50:31 ] : Svaret er at det kjem
an på korleis denne revideringa til slutt vert, for det første føreslått
av regjeringa og deretter vedteke i Stortinget. Så det er nok altfor
tidleg å svare på det.
Men eg vil jo
tru at representanten, som eg oppfattar ønskjer at vi skal vekte
natur- og friluftsinteresser tungt, er glad for at det er dette
forslaget som ligg an til å bli vedteke, heller enn det som var
alternativet frå samarbeidspartia til SV – Arbeidarpartiet og Senterpartiet
– der ein legg opp til auka sjølvråderett lokalt om motorferdsel,
men utan i det heile å nemne omsynet til natur- eller friluftsinteresser,
og der plan- og bygningslova skal vere måten å regulere det på.
Eg reknar med at representanten frå Sosialistisk Venstreparti ikkje
ville ha føretrekt det forslaget, og i så måte burde han finne grunn
til å vere glad for at vi no får ein betre prosess der alle relevante
omsyn blir varetekne, og der vi har eit nasjonalt regelverk for
motorferdsel som regulerer motorferdsel også i framtida.
Lars Haltbrekken (SV) [15:51:26 ] : Ja, det finnes definitivt
forslag som er verre enn det som blir vedtatt – det er jeg helt
enig med statsråden i. Men det beste hadde jo vært om det ikke ble
vedtatt noe i det hele tatt.
Da vil jeg prøve
en annen variant av spørsmålet mitt. Vil statsråden utelukke at
denne endringen som nå ligger an til å bli vedtatt, vil føre til
mer motorisert ferdsel i naturen?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:52:02 ] : Statsråden er nok
i stand til å forstå at bak det verbale krumspringet som representanten
forsøkte å omformulere spørsmålet sitt med, er spørsmålet eigentleg
det same. Så svaret er nok det same som på det førre spørsmålet.
Så trur eg då
at det er bra at vi no kan få ein ordentleg prosess rundt desse
sakene, for som fleire har vore inne på: Ja, det er mange som har
eit sterkt engasjement for å få meir motorferdsel i norsk natur,
og så er det også mange som er av ei veldig anna oppfatning. Eg
trur det er bra, når vi no skal sjå litt på desse reglane i lys
av eit sterkt engasjement, at alle får kome til orde. Så eg ser fram
til å begynne på den prosessen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [15:52:54 ] : Det er selvfølgelig
skuffende at Fremskrittspartiets 32 konkrete forslag blir avvist
i Stortinget i dag, men det er et lite plaster på såret at vi får
til enighet sammen med regjeringspartiene – ikke regjeringen. Dette
er ikke et forslag fra regjeringen, slik Arbeiderpartiet forsøker
å gjøre inntrykk av. Det er et forslag i Stortinget mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene som kan være positivt – i hvert fall et lite
skritt i positiv retning. Det er interessant å merke seg at vi klarer
å finne den enigheten sammen med de borgerlige partiene. Senterpartiet
og Arbeiderpartiet, som jeg oppfatter er relativt verbale i disse
sakene, har lansert et forslag – som for så vidt også statsråden
har vært inne på – som peker i retning av kanskje enda mer byråkrati,
enda vanskeligere forhold for kommunene for å regulere dette og
legge til rette for å bruke motorisert ferdsel i utmark.
Er statsråden
enig i den vurderingen, at det faktiske forslaget fra Senterpartiet
vil innebære byråkratisering?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:54:01 ] : Forslaget frå Senterpartiet
og Arbeidarpartiet om at vi skal begynne å blande plan- og bygningslova
inn i dette, er eg einig i potensielt vil kunne gjere ting endå
meir byråkratisk enn i dag. Og det vil verte eit uoversiktleg regelverk,
der det vil vere vanskeleg å vite kva som gjeld, og kva ein skal
halde seg til. Eg ønskjer ikkje meir byråkratiske prosessar generelt
– heller ikkje rundt motorferdsel.
Så trur eg også
– og det vil eg leggje til – at å begynne å bruke plan- og bygningslova
kan, i tillegg til å gjere det meir byråkratisk, i og for seg også
gå hardare utover naturen – litt avhengig av korleis ein legg det
opp. Ikkje minst kan det gå utover grunneigarinteresser, for grunneigarane
er trass alt dei som kan bestemme om det skal vere motorferdsel
på eigedomen deira eller ikkje. Det kan dei seie nei til i dag.
Med plan- og bygningslova kan ein eventuelt opne opp for å tenkje
ekspropriasjonsrettsleg og ta frå folk den retten.
Så generelt vil
eg seie det er ein usedvanleg dårleg idé å blande plan- og bygningslova
inn i dette. Vi treng ein nasjonal lov om motorferdsel som er enkel
å halde seg til og forstå, og som tek vare på både lokal sjølvråderett,
natur og friluftslivsinteresser.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Per-Willy Amundsen (FrP) [15:55:20 ] : Fremskrittspartiet har
kjempet for å liberalisere motorferdsel i utmark gjennom flere tiår.
Vi har på mange måter stått alene på den barrikaden, men jeg registrerer
at Senterpartiet har meldt seg på de siste årene i opposisjon. Men
de satt altså åtte år i regjering uten å løfte en eneste finger
for å liberalisere motorferdsel i utmark. De stemte ned forslagene
Fremskrittspartiet kom med i Stortinget, og nå forsøker man å gi
inntrykk av noe helt annet. Historien har lært oss hva som er faktum.
Så klarer man
altså å komme med et forslag i salen i dag som vil bety enda mer
byråkrati, byråkratisering, enda mindre lokalt selvstyre og enda
mer uoversiktlighet hva gjelder regelverk for motorferdsel i utmark.
Det er med respekt å melde dårlig politisk håndverk. Men da er jeg
glad for at vi sammen med regjeringspartiene, interessant nok, faktisk
klarer å finne noen små skritt i riktig retning. Det er interessant,
og de som er opptatt av å liberalisere motorferdsel i utmark, bør
merke seg dette: Når man lytter på Senterpartiets retorikk på dette
området, så kan man jo få inntrykk av at dersom det blir et regjeringsskifte,
vil det åpnes opp for en liberalisering. Det er med all respekt
å melde feil. For de skal jo bli enig med SV, og vi har hørt hva
SV mener om dette. SV forsøker å latterliggjøre Fremskrittspartiets
32 forslag, at det er unødvendig med så mange forslag. Vel, det
er en viktig sak for Fremskrittspartiet, derfor har vi mange forslag. Det
er en sak som vi har kjempet lenge for, og som vi kommer til å fortsette
å kjempe for.
Det er komplett
uforståelig at vi har tillit til at kommunene i dette landet er
i stand til å ta vare på våre aller svakeste i samfunnet. De er
i stand til å ta vare på våre barn i oppveksten, og de er i stand
til å ta vare på våre eldre den dagen de trenger hjelp fra kommunen.
Det har man tillit til. Det har Stortinget tillit til. Ja, det er
hele grunnlaget for hvordan norske kommuner fungerer. Men når det
kommer til en så – skal vi si – konkret sak som handler om hvordan
man skal bruke sine egne utmarksarealer, så har man altså ikke tillit
til at kommunene er i stand til å forvalte det. Det er komplett
uforståelig at man har tillit til kommunene på alle disse viktige områdene,
men man har altså ikke tillit til at kommunene kan regulere motorferdsel
i utmark selv. Det har Fremskrittspartiet tatt konsekvensen av.
Derfor fremmer vi disse forslagene. Vi får noen små skritt i riktig
retning, men det er faktisk takket være, utrolig nok, at vi finner
sammen med regjeringspartiene, og det har ingenting med det Senterpartiet
har frontet i denne saken å gjøre.
Sandra Borch (Sp) [15:58:44 ] : Som flere har sagt, handler
saken i dag om en rekke forslag som går på å avbyråkratisere regelverket
rundt lov om motorferdsel. Det ser dessverre ikke ut som om noen
av dem får flertall, men jeg har lyst til å løfte det forslaget
som Senterpartiet har levert i dag. Det handler om at kommunene skal
kunne tillate ATV på barmark der næringsvirksomhet i utmark er en
tungtveiende grunn.
Jeg har stor
tillit til at kommunene klarer å håndtere slike søknader selv, uten
at det skal ligge en lov som i realiteten er et forbud. Jeg vil
ta det eksemplet jeg nevnte i sted, og det er den såkalte Tanja-saken
fra Røyrvik. Her har direktoratet gitt endelig avslag på søknad
om dispensasjon fra loven for å kjøre nødvendig utstyr til en hytte
de bruker til utleie, bl.a. for jegere og fiskere. Det har de gjort
i over 40 år. Nå får de altså avslag på å kjøre fem turer i året
opp til hytta med nødvendig utstyr. Direktoratet sier at de heller
kan bruke helikopter. Forstå det den som kan!
Dette vitner
om et regelverk som er fullstendig feilslått. Og om det er klimaperspektivet
som er viktig for denne regjeringen, må noen forklare meg hvorfor
det er så mye bedre å fly helikopter til hytta kontra fem turer med
ATV. Helikopter er for øvrig ikke noe alternativ for denne familien
fordi det blir altfor dyrt.
Røyrvik kommune
har sagt ja til at familien kan få kjøre fem turer i året til denne
hytta, men Oslo-makta i direktoratet sier blankt nei og sier at
de heller kan bruke helikopter. Det er så virkelighetsfjernt og
så lite praktisk innrettet som man kan få det, og det vitner om
en regjering som ikke vet hvordan den virkelige verden faktisk ser
ut der ute.
Jeg håper at
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kan være med på og bidra til
at vi får et flertall for det forslaget som nå ligger i saken.
En annen ting:
I dag ser vi at en rekke representanter fra Høyre er ute og sier
at de har fått gjennomslag for full revidering av lov om motorferdsel
fordi de har gått inn i det som er et vagt forslag fra Fremskrittspartiet
– uten noen som helst høring. Kjenner jeg statsråden rett, vil ikke
han bidra til at det vil bli gjort endringer som gir kommunene mer
myndighet i saker som omhandler motorferdsel. Det er vel også det
eneste forslaget som får flertall i dag, men jeg merker meg at Fremskrittspartiet ikke
har endret seg veldig. De har fortsatt stor tiltro til at regjeringen
og statsråden fra Venstre skal få gjennomslag i denne saken.
Jeg har min naturlige
skepsis etter åtte år med denne regjeringen. Vi har en regjering
som i åtte år, sammen med Fremskrittspartiet, har trenert en rekke
saker som gjelder lov om motorferdsel.
Liv Kari Eskeland (H) [16:02:05 ] : Eg har lyst til å visa
til argumentasjonen frå Senterpartiet om bruk av plan- og bygningslova.
Eg kan berre seia at plan- og bygningslova er bra på mange område,
men det ligg ingen automatikk i at bruk av plan- og bygningslova
i denne saka i seg sjølv vil gje forenklingar eller auka mynde til
kommunane – tvert imot. Det vil gje meir byråkrati, meir uklare
retningsliner å jobba etter for kommunane, og dette har statsråden
gjort klart uttrykk for i svarbrevet sitt til komiteen og i replikkordskiftet.
Ei slik kopling kan opna opp for eit endå meir komplisert regelverk
som ikkje heng saman, og som gjer at saksutgreiinga for kommunane
vert meir komplisert.
Gjennom framlegg
til vedtak frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet byggjer ein difor
opp byråkratiet i staden for å byggja ned mengda av saksarbeid i
kommunane. I Høgre ønskjer me å bruka skattepengane våre til tenesteproduksjon,
ikkje til papirflytting og lange byråkratiske prosessar som berre
fører til frustrasjon og liten reell lokal medverknad.
Spørsmålet vert
då: Er det ønsket om å kunna utøva ekspropriasjon for å leggja til
rette for løyper som ligg til grunn for ei slik kopling? Eller er
det ønsket om å leggja betre til rette for innseiingar frå andre
statlege organ som ligg til grunn?
Forholdet mellom
plan- og bygningslova og motorferdselslova vart grundig vurdert
i samanheng med innføringa av ordninga med snøscooterløyper i 2014–2015, og
samankoplinga vart forkasta etter høyringsrunden. Me ser ikkje at
landskapet har endra seg nemneverdig sidan sist dette var på høyring,
og Stortinget gjer difor klokast i å røysta ned dette framlegget
når me no går til votering.
Vidare registrerer
eg at SV har konkludert på førehand på utfallet av revideringa.
Det har ikkje me.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [16:04:12 ] : Motorferdsel i
utmark er viktig for store deler av landet. Det er mange som rister
på hodet over at Fremskrittspartiet fremmer så mange gode, konkrete
forslag i denne saken og mener at det er en liten sak.
Selv kjører ikke
jeg snøscooter. De fleste i landet kjører ikke snøscooter. Men det
ville ikke falt meg inn å legge begrensninger på andre menneskers
bruk av snøscooter. For Fremskrittspartiet, som et liberalt parti,
er det helt klart at mennesker og kommuner selv kan ta disse valgene
på en best mulig måte. Derfor fremmer Fremskrittspartiet mange helt
konkrete forslag om hvordan man skal liberalisere motorisert ferdsel
i utmark og utøve det lokale selvstyret.
Det SV kaller
«å herje fritt i naturen», vil jeg heller kalle en buffé av gode
forslag det går an å velge mellom.
Det lokale selvstyret
er noe man hører om i festtaler, men for Fremskrittspartiet betyr
det faktisk noe. Vi ønsker å flytte makt og beslutninger til lokaldemokratiet fordi
vi tror faktisk at innbyggerne via sine valgte representanter i
kommunestyret er best egnet til å ta beslutningene selv. Men et
flertall i denne sal ønsker ikke å stemme for Fremskrittspartiets
mange og gode forslag.
Vi foreslår bl.a.
å gi kommunene adgang til å forvalte lov om motorisert ferdsel i
utmark, som sikrer fullt lokalt selvstyre. Det er det kun Fremskrittspartiet
som står bak. Til og med forslag som går på liv, helse, sikkerhet
og beredskap, blir nedstemt i denne salen i dag.
I Sirdal kommune
i Agder ønsker Røde Kors og speidernes beredskapsgruppe å trene
i et område som er vernet. Så klart, for de vet at det er et område
som er værhardt, det er vanskelig å komme seg fram, og de har lyst til
å bli kjent i området og trene på å redde liv. Derfor har Fremskrittspartiet
foreslått akkurat det – at det går an å trene i slike områder. Til
og med det blir nedstemt i denne sal. Hvis det er det SV mener er
å herje fritt i norsk natur, mener jeg man må realitetsorientere
seg.
Ingjerd Schou hadde her
overtatt presidentplassen.
Stefan Heggelund (H) [16:06:50 ] : Jeg er glad for den enigheten
som de fire partiene på borgerlig side har i dag. Det viser at når
de fire partiene fra borgerlig side kommer sammen, finner man løsninger
som er ubyråkratiske, mens når den andre siden skal prøve å bli
enige om noe, er det alltid mer byråkrati – alt skal bli vanskeligere.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan stå på denne talerstolen så
mye de vil og snakke om at de vil gjøre ting bedre, men det er mer
byråkrati politikken deres alltid fører til. Jeg tror ikke det er
tilsiktet, jeg tror ikke det er med vilje, det er bare slik det
alltid ender opp for den siden av politikken av en eller annen grunn.
Men mitt tema
er egentlig et annet. I januar kunne vi lese i Nettavisen at nestlederen
i Sosialistisk Venstreparti, Knag Fylkesnes, advarte Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mot ikke å ha SV med. I Aftenposten, i etterkant
av landsmøtet til Sosialistisk Venstreparti, advarte Lysbakken mot
den kalde skulderen Sosialistisk Venstreparti fikk fra Senterpartiet.
Men hvis man så nedover i saken, så man også en rekke uttalelser
fra ulike fylkesledere som virket helt desperate etter å få lov
til å sitte i regjering med Senterpartiet.
Det er bare en
kjapp avklaring jeg vil ha. I og med at representanten Lars Haltbrekken
sto oppe på talerstolen og snakket så negativt om Fremskrittspartiet
i denne saken, er det nå en gang slik at Senterpartiet i samme sak kritiserer
Fremskrittspartiet for ikke å gå langt nok. Så spørsmålet mitt er
veldig enkelt: Er representanten Lars Haltbrekken like desperat
etter å sitte sammen med Senterpartiet og samarbeide med dem om
natursaker som fylkeslederne i Sosialistisk Venstreparti er, og
som ledelsen i Sosialistisk Venstreparti er?
Heidi Greni (Sp) [16:09:22 ] : Denne debatten viser at i mange
partier er det jammen langt mellom liv og lære. Senterpartiet har
i alle år jobbet hardt for å få større lokalt selvstyre, mindre
innblanding fra staten, bedre tilrettelegging for næringslivet i
distriktene og mindre byråkrati. Jo nærmere valget en kommer, er
det flere andre partier som tilsynelatende er opptatt av det samme.
Både Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet prøver å skape
inntrykk av at de er opptatt av Distrikts-Norge, av mindre byråkrati
og av mer selvstyre. Dette er tydeligvis bare valgflesk.
Det er sjokkerende
at Stortinget i dag nok en gang i praksis spenner føttene unna distriktsarbeidsplasser. Forslaget
fra Senterpartiet om å videreføre dagens praksis med tillatelse
til å bruke ATV på barmark der næringsvirksomhet er en tungtveiende
grunn, ser ut til å få bare Senterpartiets stemmer. Her er det f.eks.
en familiebedrift som har drevet i 40 år med den samme praksisen,
og som nå får tillatelse av kommunen til fortsatt å opprettholde
den arbeidsplassen. Men nei da, regjeringen spenner føttene unna
dette også. Det er ingen her i salen som mener at de skal få fortsette
å drive denne næringen. Det er ganske sjokkerende. Mener virkelig
Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet at overkjøring av lokaldemokratiet
og nedlegging av distriktsarbeidsplasser er rette veien å gå?
Et annet forslag
fra Senterpartiet går på tidsavgrensning til å kjøre til egen hytte.
I dag er det slik at en må søke tredjehvert år eller noe slikt om
å få kjøre til egen hytte. Det er de samme som kjører, og hytta
ligger på samme sted, men fortsatt må det søkes på nytt. Jeg har aldri
hørt om noen som har fått avslag på den søknaden. Dette er altså
rent byråkrati, og når vi nå fremmer et forslag for å begrense byråkratiet,
er det ingen her i salen som har tenkt å stemme for det. Høyre,
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet snakker om forenkling. Dette
er et forslag som ikke fører til mer kjøring, og som ikke går ut over
naturen. Det har ingen andre konsekvenser enn at det blir litt mindre
byråkrati. Men det vil de altså ikke ha noe av.
Jeg er på ingen
måte tilhenger av frislipp, men ingen av våre forslag legger opp
til mer scooterkjøring. De legger opp til tryggere kjøring, f.eks.
forslaget om at man kan bruke tråkkemaskin som preparerer snøscooterløyper,
eller mindre byråkrati, som det å slippe å søke jevnlig om å få
kjøre til egen hytte, eller opprettholdelse av dagens praksis når
det gjelder isfiskeløyper.
Dessverre er
det ingen her i salen som er opptatt av Distrikts-Norge og vilkårene
der.
Siv Mossleth (Sp) [16:12:46 ] : I dag har egentlig vært en
strålende dag for isfiske i Rana kommune, kanskje oppe med Virvassdammen,
men det er umuliggjort nå. Jeg har lyst til å konsentrere meg om
de gamle isfiskeløypene i mitt innlegg og viser til forslag nr. 39,
fra Senterpartiet:
«Stortinget ber regjeringen endre
forskrift for motorisert ferdsel i utmark slik at etablerte isfiskeløyper
kan opprettholdes om kommunene ønsker det.»
Dette vil ikke
føre til noen nye løyper, men i dette landet er det en håndfull
av de gamle isfiskeløypene som ikke ser ut til å komme videre i
lovendringen som var i 2015. Dette gjelder løyper som har vært forskriftsfestet
siden 1977. Det er løyper som har vært åpne i 44 år, bl.a. løypa
til Virvassdammen i Rana kommune.
Det er flere
generasjoner med friluftsfolk som har brukt disse løypene. Det var
en kar som skrev til meg at han ble tatt med dit av foreldrene sine.
Etterpå har han skiftet bleier på alle ungene sine på isen. Dette
er en generasjonssak, det er tradisjon, det er friluftsliv, og det
er så mye, mye mer enn rekreasjonskjøring.
På spørsmål fra
meg bekreftet statsråden at intensjonen med lovendringen ikke var
å stenge de gamle isfiskeløypene. Likevel er det det som skjer noen
plasser. Rekreasjonsløypene, altså de gamle isfiskeløypene, var det
ikke så veldig mye kjøring på. Det virker som det er lettere for
både reindrift og andre å godkjenne det, så det er noen få løyper,
bl.a. en i Tydal, som blir stengt fordi det ikke er mulig å forskriftsfeste
en isfiskeløype, og den i Rana, som blir stengt etter 44 år. Det
betyr at en veldig sterk og fin friluftsopplevelse blir umulig for
mange folk, for det er 40 km tur/retur på ski.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:16:02 ] : Jeg skal gå litt inn
på de enkelte forslagene. Først til representanten Mossleth: Isfiskeløypene
ivaretas i vårt forslag nr. 4, som også Senterpartiet støtter og
er med på. Til representanten Greni vil jeg si at når det gjelder
næringskjøring, dekkes det også av vårt forslag nr. 4, som Senterpartiet
er med på, så jeg ser ingen grunn til at Senterpartiet trengte å
fremme et forslag om det i dag. Når det gjelder å redusere byråkrati
med tanke på dispensasjon for å kjøre til hytter, har vi ivaretatt
det representanten Greni var inne på, i vårt forslag nr. 27. Det
har Senterpartiet kanskje ikke fanget opp. De har ikke støttet det.
Så gjelder det
dette med å kjøre fritt og vilt og herje fritt i naturen med snøscooter,
som enkelte har tatt til orde for. Vi er ikke der. Vi har veldig
mange gode, konkrete forslag for å bidra til at vi får en motorferdsellov som
fungerer etter dagens praksis.
Det er litt spesielt
at verken Venstre eller SV vil støtte vårt forslag nr. 10, som ville
sikret beredskapsorganisasjoners organiserte øvelser tillatelse
direkte hjemlet i lov. Det er stort sett frivillige organisasjoner
som drives på dugnad for at vi skal være trygge når vi går på ski rundt
i naturen og ikke minst i vernede områder. Da er de fleste trygge
på at det kommer beredskapsorganisasjoner og bidrar dersom de har
behov for hjelp.
Jeg vil også
kommentere preparering av skiløyper. Skiaktivitet er virkelig bra
for bolyst og folkehelse, men i Nord-Troms og Finnmark er det forbudt
etter 5. mai. Det vil det også være i resten av landet fra 15. juni
i år – forbudt å preparere skiløyper med motoriserte kjøretøy. Det
burde vært hjemlet direkte i lov. Det er også idrettslag og frivillige
organisasjoner som driver med dette.
Videre er det
ikke tillatt å drive privat øvelseskjøring etter rekreasjonsløyper
annet enn i Nord-Troms og Finnmark. Hvorfor skal man ikke kunne
drive opplæring på beltemotorsykkel i andre deler av landet enn
i Nord-Troms og Finnmark etter rekreasjonsløyper? Vi har veldig
mange enkle, greie forslag som vi ikke helt forstår hvorfor ikke
flertallet i stortingssalen kan støtte.
Lars Haltbrekken (SV) [16:19:19 ] : Først må jeg bare oppklare
at jeg gjorde meg skyldig i en faktafeil i mitt forrige innlegg.
Jeg påsto helt urettmessig at Fremskrittspartiet kun hadde fremmet
32 forslag i denne saken. Det riktige er selvfølgelig 33 forslag,
og jeg beklager å ha sagt feil fra Stortingets talerstol.
Så hører vi at
Høyre ikke har forhåndskonkludert når det gjelder om det forslaget
som ligger an til å bli vedtatt, vil føre til mer eller mindre motorisert
ferdsel i naturen.
Da har jeg lyst
til å spørre de andre forslagsstillerne: Fremskrittspartiet, tror
de dette vil føre til mer eller mindre motorisert ferdsel i naturen?
Venstre, tror de det vil føre til mer eller mindre motorisert ferdsel
i naturen? Og Kristelig Folkeparti, tror de det vil føre til mer
eller mindre motorisert ferdsel i naturen, når man skal gjøre det
lettere å få tillatelse til å kjøre med snøscooter?
Jeg ble utfordret
av representanten Heggelund på om vi virkelig ønsker å sitte i en
ny regjering etter valget. Ja, selvfølgelig ønsker vi det. Denne
saken viser også hvor viktig det er med et sterkt SV i en slik regjering
etter valget.
Heidi Greni (Sp) [16:21:06 ] : Det har kommet fram mange underlige
påstander i denne debatten. Representanten Kjenseth sa at mer lokalt
selvstyre kunne bety at det ble mye mer restriktivt, at det ikke
var sikkert at alle kommunene ville slippe opp. Det er fullstendig
feil fakta. Det er sånn i dag at dette er rammen for hva kommunene
kan vedta. Det er mange kommuner i dag som ikke har mulighet til
å la folk kjøre til egen hytte, som ikke har scooterløype, og som
overhodet ikke legger til rette for noe annet, kanskje, enn leiekjøring. Det
er selvsagt det som er det lokale selvstyret, her skal kommunene
selv bestemme. Så det å få lokalt selvstyre betyr ikke at det blir
mer restriktivt, det betyr at kommunene selv får bestemme, men i
dag er rammene så trange at de ikke får bestemme det de selv ønsker.
Den 17. mai var
kongeskipet ute, og det var veldig mange båter ute på Oslofjorden,
og alle syntes det var kjempeflott at det var mye båttrafikk på
Oslofjorden. Det syntes for så vidt jeg også. Men når en hører retorikken
i denne saken, når det gjelder snøscooter, må vi begynne å lure
på om svaret er at vi må ha en felles motorferdsellov på alle typer
vann, og da tenker jeg på vann i fast form og vann i flytende form.
For det er veldig merkelig at det skal være så stor forskjell på
måten båtfolket og scooterfolket blir behandlet på. Hva er det som
er forskjellen? Jo, de på sjøen bråker mer, de forurenser betydelig
mer, de har fire–fem ganger så lang sesong, og det de har til felles,
er at ingen setter varige spor. Hvorfor i all verden skal folk i
innlandet diskrimineres?
Så hører jeg
Fremskrittspartiet gjøre litt narr av Senterpartiets forslag om
plan- og bygningsloven, og da lurer jeg på om noen fra Fremskrittspartiet
kan redegjøre for hva som er forskjellig med forslag nr. 15, fra
Fremskrittspartiet, der de ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med forslag som gir kommunen adgang til å benytte
plan- og bygningsloven der de finner det hensiktsmessig for å forvalte
lov om motorferdsel i utmark. Hva er det som gjør det forslaget
mye mindre byråkratisk enn det forslaget vi har?
Så hører jeg
statsråden si at det i stor grad er lokalt selvstyre slik det er
i dag. Min kommune har vedtatt en rekreasjonsløype, en rekreasjonsløype,
enstemmig i kommunestyret. Det kom innsigelse fra Fylkesmannen. Vi
rettet opp i alt det de mente vi ikke hadde gjort ordentlig. Vi
fattet et nytt vedtak, vi satte i gang igjen løypa, og nå er det
innsigelse på helt nye ting de har funnet opp for å prøve å trenere
dette. Et nytt enstemmig kommunestyre har vedtatt det. Men nei da,
her er det staten som skal overkjøre lokaldemokratiet, og når vi
prøver å få til næringsutvikling i distriktet, blir vi stoppet av
staten.
Siv Mossleth (Sp) [16:24:37 ] : Jeg kan forstå at det kan være
litt vanskelig for folk i Oslogryta, der lauvet er fullt utsprunget,
å sette seg inn i situasjonen til fjellbygdene rundt polarsirkelen,
men jeg har lyst til at de prøver å gjøre det.
Selv om representanten
fra Fremskrittspartiet viser til forslag nr. 4, tenker jeg at dersom
det ikke får flertall, tror jeg alle partiene som er i salen i dag,
ikke er imot de gamle rekreasjonsløypene.
Jeg kan ta representantene
med til Vervatnet. Da kjører man scooter, ikke i uberørt natur,
vi kjører scooter inn langs en vei som er åpen for motorisert ferdsel døgnet
rundt og året rundt når det ikke er snø på denne veien. Dersom veien
brøytes, går det an å kjøre med bil, det er ikke forbudt. Statsforvalteren
i Nordland har hjemlet denne løypa i forskrifts form. Statsforvalteren
i Trøndelag – jo lenger bort man er, jo vanskeligere blir det å
sette seg inn i situasjonen – har sagt at denne løypa ikke kan være
rekreasjonsløype fordi dette er et friluftsområde. Samtidig sier
Miljødirektoratet at dette området er et av de områdene som er mest
berørt av vannkraftutbygging. Det går vei inn dit, det er murt opp
en diger dam der, men området er flott. Til tross for at det ligger
store steinfyllinger rundt omkring, er det en flott innfallsport
til et friluftsområde, og det er mye brukt. Denne veien holdes åpen
fordi folk i bygdene rundt omkring skulle få noe igjen når gamle
elver ble tørrlagt på grunn av kraftutbygging.
Jeg tenker at
dette forslaget er et forslag som alle kan stemme for, i og med
at det gjelder få løyper, det er en enkel hjemmel som gjør at de
kan opprettholdes ut fra isfiskeløypeprinsippet. Dette er løyper
som er veldig viktige for bolyst, for blilyst, for matauk og for
friluftsliv. Det er med en appell om å ha fornuft – intensjonen
er ikke å stenge denne løypa, det sier statsråden selv.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:27:59 ] : La meg starte med å
svare SV. Det er veldig enkelt å svare SV. Når Fremskrittspartiet
går inn for dette forslaget, er det fordi vi vil liberalisere plan-
og bygningsloven. Vi vil gjøre det enklere for kommunene å legge
til rette for motorisert ferdsel i utmark. Det er hele poenget med
at vi skal la lokaldemokratiet beslutte i disse sakene. Så svaret
på det er: Det vil bety økt motorisert ferdsel i utmark – men fordi
det er lokalt forankret. Det er selvfølgelig helt avhengig av at
lokaldemokratiet fatter de beslutningene. Så er det lagt til side.
Så registrerer
jeg at Senterpartiet er oppe på talerstolen og kommer med enkeltforslag
som de utfordrer oss til å ta stilling til. Vi har – korrekt – 32
forslag pluss et såkalt løst forslag, altså 33 forslag, på dette
området som ivaretar alle de forholdene Senterpartiet har pekt på,
og vel så det og mye mer. Så er det helt klart. Dernest: Når man
prøver å henvise til forslag nr. 15, problematiserer det og sammenligner
det med Senterpartiets eget forslag om å benytte plan- og bygningsloven,
er det helt feil, for det handler helt konkret om anvendelse i spesifikke tilfeller
som handler om arealbruk. Hvis Senterpartiet mente det var det samme
som de selv foreslo, hvorfor stemmer de ikke for vårt forslag?
Uansett: Det
å legge opp til å benytte plan- og bygningsloven til å styre dette
er særdeles uklokt. Statsråden har vært inne på det, mange talere
i dag har vært inne på akkurat det poenget, som Senterpartiet har
som helt grunnleggende forslag i denne saken. Det vil, for dem som
er litt kjent med plan- og bygningsloven, føre til at det vil komme
en rekke innsigelser når kommunene ønsker å ta i bruk utmark. Sametinget,
reindriften, miljøorganisasjoner, miljøinteresser, det ene med det andre
– alle disse kommer til å reise bust. Det vil bli lange planprosesser
som kommer til å ende i ingenting. Det er realiteten. Det er det
Senterpartiet foreslår – mer byråkrati, mindre lokalt selvstyre.
Så skal jeg være
enig med Senterpartiet i én ting. Denne saken gjenspeiler nok en
manglende forståelse i sentrale områder – man bruker eksempelet
innenfor ring 2 – for situasjonen ute i distriktene. Det er jeg
faktisk enig i. Det er en relativt arrogant holdning som anspores fra
en del politikere fra storbyer som bare ikke liker motorisert ferdsel
i utmark, som bare ikke liker snøscootere – fordi de ikke liker
det. Det synes jeg er svært trist. Det fører til at distriktene
har blitt presset på lovgivning som gjør dette særdeles vanskelig.
Jeg håper vi i dag kan være med på å starte en prosess som snur
det, og som gjør at vi også skal få større frihet på dette området.
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:31:24 ] : Eg har eit par kommentarar
no mot slutten av debatten.
Representanten
Gisle Meiniger Saudland sa at han ikkje sjølv køyrer snøscooter,
men at han som medlem av eit liberalt parti ikkje ville drøyme om
å leggje avgrensingar på at andre skal få gjere det. Eg er også
med i eit liberalt parti, og eg har ikkje som mål å avgrense fridomen til
folk. Om det var slik at det å bruke motorkøyretøy ute i naturen
berre angjekk deg sjølv, er det berre å setje i gang. Utfordringa
er at slik er det ikkje. Det påverkar òg veldig mange andre som
ønskjer å bruke naturen, og ikkje minst påverkar det naturen sjølv.
I den samanhengen
tenkte eg å vise til neste sak vi skal behandle, om å få nye globale
naturmål, for i den innstillinga skriv altså komiteen, inkludert
medlemane frå Senterpartiet og Framstegspartiet, at det er viktig
å ta vare på naturen. Det er
«helt avgjørende for vår eksistens
og velferd. Det er også hele grunnlaget for vår økonomi og sysselsetting. (…)
Komiteen understreker at naturareal også er i sterk nedgang i Norge,
med tap av biologisk mangfold og utslipp av klimagasser som konsekvenser.
(…) Vi må stanse ødeleggelsen av natur, gjenopprette ødelagt natur
og legge til rette for mer natur, både i Norge og internasjonalt.»
Det skriv Senterpartiet
og Framstegspartiet i neste sak, saman med resten av komiteen. Det
er godt skrive, og eg er heilt einig, men då må det òg spegle måten
vi behandlar enkeltsaker på. Eg er for at vi skal kunne ha lokalt
sjølvstyre, og sikkert på nokre område meir enn i dag, også innanfor
motorferdsel, men det er andre dyr – enn oss – som brukar den naturen,
og som er utsett. Det å ha f.eks. fullt frislepp av snøscooterar
i sårbare naturområde går ut over reinkalvar om våren, det går ut
over fjellreven, det går ut over fuglar i hekketida, det går ut over
mange artar som er veldig pressa i Noreg. Det må ein også ha med
seg, og eg skulle ønskje det perspektivet var meir med i debatten
frå fleire av representantane, for det må også vere nokre reglar
når det gjeld det.
Representanten
Heidi Greni snakka om at ho synest det er rart at vi skal ha forskjellige
reglar for vatn i fast form og flytande vatn, men eg kan forsikre
om at dette har ingenting med vatn å gjere, det har med dyreartane som
lever i det vatnet eller på den snøen å gjere. Eg trur representantane
frå Senterpartiet og Framstegspartiet grunnleggjande sett er einig
i, i alle fall verkar det slik i neste sak, at den typen sårbare
artar må vi også ta litt omsyn til når det gjeld menneskeleg aktivitet.
Det er mange
saker som vert løfta opp her, som har vore diskuterte i det vide
og det breie. Ei av sakene, som representanten Sandra Borch tok
opp, handlar om at Senterpartiet ønskjer at ein skal kunne køyre
ATV på berrmark uansett, så lenge ein kan tene pengar på det. Det
vert sagt at det er noko ein vil lokalt, og så har Oslo-makta i
direktoratet sagt nei. Då får eg må minne om at i den konkrete saka
er det altså Statsforvaltaren i Trøndelag som har gjort eit vedtak,
som er oppretthalde av Miljødirektoratet, og Miljødirektoratet ligg
ikkje så langt frå Statsforvaltaren i Trøndelag, det ligg i Trondheim.
Presidenten: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:34:44 ] : Representanten Greni
var inne på småbåttrafikken i sør. Det kan nesten virke som om Senterpartiet
vil stramme inn på småbåttrafikken i sør dersom vi ikke får en mer
liberal motorferdsellov. Jeg må si meg veldig uenig med Senterpartiet
der. Det er dere vel unt – bruk småbåten og kos dere! Om jeg har
vondt i foten, blir det ikke bedre for meg om naboen også får vondt
i foten. Vi må heller jobbe for en bedre motorferdsellov.
Når det gjelder
det Mossleth var inne på, om kjøring på ubrøytet vei, har Fremskrittspartiet
ivaretatt det i forslag nr. 24, men Senterpartiet ville ikke støtte
det. Vi har ivaretatt det som går på at vi skal definere også ubrøytet vei
som innmark, sånn at man kan bruke den på samme måte som man gjør
på sommeren.
Ketil Kjenseth (V) [16:35:58 ] : Jeg skal begynne dette innlegget
med noen erkjennelser, for dette tegner også til å bli en debatt
om by og bygd, og en vanlig hersketeknikk er jo å plassere Venstre
på Grünerløkka. Men jeg bor altså på bygda. Jeg har eid ATV. Jeg
har kjørt snøscooter. Så vi har mer med oss en noen kanskje skulle
tro. ATV-en sto i garasjen i to år. Jeg skulle bruke den til hyttekjøring,
men fikk ikke brukt den i det hele tatt. Og snøscooter – ja, det
er dritartig å kjøre. Men i den bygda der jeg bor, er det også hyttefolk
som synes at det utarter til å ta seg til rette, og Statens naturoppsyn bruker
en del tid og ressurser på å følge opp den kjøringen.
Det er noen utfordringer
her som vi er nødt til å ta på alvor, og det er ikke alltid at de
som gir mest gass, gir oss de beste svarene på hvilken forvaltning
vi skal ha. Så med min bakgrunn fra Bygde-Norge mener jeg det er fornuftig
– og som statsråden sier, er det åtte av ti som ikke ønsker mer
motorisert ferdsel og støy rundt hytta – å gjøre dette varsomt.
En utredning er bra. La mange komme til orde.
Jeg sa også i
mitt innlegg at det er en del positive trekk her når det gjelder
ny teknologi som kan hjelpe oss til en bedre regulering, til bedre
organisering. Det er noen kommuner som har vært veldig flinke til
å legge til rette nå, og det å lære av dem er åpenbart bra. Så vi
har noen muligheter til faktisk å bli bedre, og dem er det mulig
å strekke seg etter, og det er det rause, liberale sinnelaget Venstre
er med på. Ja, dette kan vi prøve på.
Representanten
Strifeldt fra Fremskrittspartiet var inne på forslag nr. 10. Ja,
beredskapsorganisasjonene gjør en kjempejobb; de kan åpenbart få
større mulighet til å trene. Jeg ser ingen motsetning mellom det
forslaget og den utredningen vi skal gjøre. De kan ivaretas vel
i de utredningene vi nå skal gjøre. Er det noen her som vi ikke
gir nok mulighet? Det gjelder jo også andre forslag her, helt konkret.
Men det som er bra med dette forslaget, er at vi nå gir rom for
kanskje å åpne opp litt, men også å lære av de forsøkene og tiltakene
vi har gjort, og den teknologien som kommer.
Presidenten: Representanten
Heidi Greni har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Heidi Greni (Sp) [16:39:09 ] : Først til representanten Amundsen,
som kom med en lang liste over organisasjoner som kunne få innsigelsesmyndighet
hvis vi la det inn under plan- og bygningsloven. Samtlige han regnet
opp, har hatt innsigelse på den løypa vi har i Holtålen – den ene
løypa. Det gjelder både Gåebrien sijte, det gjelder Naturvernforbundet,
det gjelder Sametinget osv. Så det er absolutt ingen nye som vil
få innsigelsesrett fordi om en legger det inn under plan- og bygningsloven.
Dessverre er det sånn.
Så til statsråden,
som tydeligvis ikke skjønte mitt poeng om at her kjører de på vann,
noen ganger i fast form og noen ganger i flytende form: Hvorfor
har ikke departementet noe omsorg for dem som kjører på vann? Forstyrrer
ikke de dyrelivet, og er det ikke støy for dem som vil ha fred og
ro når de er ved Oslofjorden osv.? Til slutt må jeg bekrefte at
Senterpartiet på ingen måte vil ha stopp på småbåtlivet. Slettes
ikke – det er dem vel unt – men vi vil ha de samme rettighetene
for oss i innlandet.
Presidenten: Representanten
Sandra Borch har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Sandra Borch (Sp) [16:40:28 ] : Representanten Amundsen henviste
til den rød-grønne regjeringen som trådte i kraft i 2007. Da var
jeg rødruss, og jeg var ikke politisk aktiv engang. Jeg vet ikke
hvor gammel representanten Amundsen var da, men jeg trenger ikke
å regne så langt tilbake i tid for å ansvarliggjøre representanten
Amundsen. For de har sittet i regjering i seks og et halvt år. Representanten
Amundsen har til og med vært en del av regjeringen, men har ikke
løftet en finger for å avbyråkratisere lov om motorferdsel.
Til slutt merker
jeg meg spillet til Fremskrittspartiet i denne saken når de ikke
kan gå for noen av forslagene til Senterpartiet, og mener dette
er ivaretatt i forslagene til Fremskrittspartiet. Vel, jeg kunne
sagt akkurat det samme om forslagene til Senterpartiet, men vi velger
å støtte de forslagene vi er enig i, og som vi mener er gode, fra
Fremskrittspartiet. Men jeg merker meg som sagt spillet til Fremskrittspartiet
i denne saken, og at man ikke er opptatt av å stemme for de forslagene
man er for.
Så bare en liten
stemmeforklaring – med henvisning til det: Senterpartiet vil subsidiært
støtte det forslaget regjeringspartiene har lagt fram sammen med
støttepartiet Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Siv Mossleth (Sp) [16:42:03 ] : Jeg har lyst til å poengtere
noen detaljer i denne isfiskeløypesaken. Isfiskeløypa til Virvassdammen
har vært åpen i 44 år. Den har vært brukt både klokt og fornuftig.
Kommunen og Statsforvalteren i Nordland er positive til løypa. Direktoratet
i Trondheim og Miljødepartementet var positive til denne isfiskeløypa
da den ble forskriftsfestet i verneforskriften. Det finnes et skogvern
fra 2011 i området, men løypa var ikke et problem for dette skogvernet
i 2011. Da var det en rød-grønn regjering som satt ved roret.
Ministeren sier
at intensjonen med lovendringen ikke er å stenge isfiskeløypa, men
vil ikke gjøre noe som helst. Denne regjeringen overkjører, overhører
og gjør det vanskelig for folk i distriktene å ha et godt friluftsliv og
drive matauk. Jeg håper han ombestemmer seg.
Presidenten: Representanten
Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:43:23 ] : Noen konkrete svar:
Representanten Greni tar opp innsigelser og sier at det er sånn
i dag. Ja, det er riktig at det er sånn i dag, men hele poenget
er jo at vi skal fjerne det. Det er hele poenget med å innføre lokalt
selvstyre. Det er det Fremskrittspartiet foreslår, men Senterpartiet
ønsker fremdeles innsigelser. Det konstaterer vi at er interessant,
men det er i hvert fall en avklaring.
Til representanten
Borch: Nå trådte vel den rød-grønne regjeringen til allerede i 2005,
og ikke i 2007. Situasjonen da var faktisk at det ikke skjedde noen
ting i de åtte årene frem til 2013, men med Fremskrittspartiet i
regjering forsøkte man faktisk – la frem for Stortinget – å få til
noen liberaliseringer i lov om motorferdsel i utmark. Dessverre
gikk det ikke langt nok, men vi fortsetter å jobbe med det, og vi
kommer til å fortsette å jobbe med det også etter valget. Dette
er en viktig sak for Fremskrittspartiet. Det har det vært i flere
tiår, og Fremskrittspartiet har i hvert fall fått frem lovendringer.
Det klarte ikke de rød-grønne.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [16:44:45 ] : Jeg har sittet og
hørt litt på denne debatten, og jeg er litt forferdet over hva som
skjer. Jeg hadde jo trodd at vi skulle klare å gjøre noe bedre for
dem som har scooter, og som kanskje ønsker å kjøre litt lenger og
litt oftere. Men jeg ser at det er blitt en debatt hvor man henger
seg opp i ulike forslag, og ikke er villige til å gi seg på noe
slags vis.
Selv har jeg
ikke scooter, men jeg kjenner mange som har scooter, og som bruker
den veldig ofte. Jeg har derimot båt, og jeg kan love at jeg ikke
kommer til å fremme noe forslag som gjør at vi ikke skal kunne få
bruke båt. Og det er vel der det ligger. Vi som bor sånn som vi
gjør, vi har jo ikke så mange teatre og kinoer og sånne ting, men
vi har mulighet til å dra til fjells, og den muligheten trodde jeg
vi i dag skulle klare å gjøre litt enklere. Men det har blitt en
debatt hvor man driver med litt skyggeboksing, og hvor man ikke
har noen vilje til å finne løsninger, og dermed går saken tilbake
til departementet, og så får vi en ny runde på det.
Jeg synes egentlig
at det er trist at det er blitt sånn. De 23 forslagene til Fremskrittspartiet
er bra – jeg var jo med på en debatt her for ikke så veldig lenge
siden hvor Senterpartiet klarte å få det til slik at vi selv kunne
kjøre til hytter som var litt nærmere, en endring på de forrige målene.
Det ble veldig bra, og folk var veldig glad for det. Jeg håper at
Fremskrittspartiet kanskje ser på det som vi er i ferd med å gjøre
nå, og ser om det er mulig å få til en ordning som gjør at man får
til en enighet. Det er jo det det dette handler om.
Helt til slutt:
Det er litt trist at man ikke klarer å snakke i lag på ordentlig
vis. For min del kjører jeg ikke scooter, men de som bruker dette
middelet, må jo få lov til å gjøre det, og innenfor de vanlige reglene
som vi har. Jeg tror ikke det blir noen større miljøfare om man
f.eks. kjører litt mer med scooter på Finnmarksvidda.
Statsråd Sveinung Rotevatn [16:47:53 ] : Sidan representanten
Mossleth har teke opp saka med isfiskeløyper no i tre innlegg, tenkte
eg at ho fortente eit svar. Ho har rett nok fått eit svar skriftlig,
men ho kan godt få det også her frå talarstolen.
Den saka det
gjeld, er altså ei sak som eg eller departementet ikkje har vore
inne i i det heile. Den er avgjord – endeleg – av Statsforvaltaren
i Trøndelag, som settestatsforvaltar for Statsforvaltaren i Nordland.
Eg er ikkje inne i detaljane rundt dei vurderingane Statsforvaltaren
her har gjort, så eg kan ikkje kommentere det i detalj, men generelt
er det slik at for at ei tidlegare isfiskeløype skal kunne brukast
etter 19. juni 2021 – ein har altså hatt ein overgangsperiode for
gamle isfiskeløyper – må det verte fastsett på ny etter dei nye
reglane som gjeld for snøscooterløyper i motorferdsellova. Her har
ei slik fastsetjing altså ikkje skjedd, fordi Statsforvaltaren oppheva
kommunen sitt vedtak. Statsforvaltaren si grunngjeving var omsynet
til fjellrev og til fleire raudlistearter i området som det var
viktig å verne om. Men som sagt, dette er ei sak som er endeleg
avgjord, som ikkje har vore til behandling i departementet, og som det
er Statsforvaltaren som har avgjort.
Så kan eg no
til sist berre kome med ein siste kommentar, og det er at eg ser
at fleire representantar no begynner å setje opp eit motsetningsforhold
mellom det å køyre båt og det å køyre snøscooter, underforstått,
slik eg oppfattar det, at det å køyre båt er noko ein driv med i
urbane strøk og Sør-Noreg, og at det difor er fritt fram, mens det
å køyre snøscooter er ein aktivitet ein gjer på bygda – og kanskje
spesielt i Nord-Noreg – og der er det kjempestrengt. Slik kan vi
ikkje drive å debattere. Ein køyrer båt over heile landet, og ein
køyrer snøscooter over heile landet. Vi har reglar for begge delar.
Det er ikkje slik at det er fritt fram å køyre båt akkurat der ein vil.
Når det er hekketid i sårbare område, er det avgrensingar på det.
Når det er sårbart, og det er det i veldig mange periodar – når
fuglar hekkar på vidda, når reinsdyra kalvar, når fjellreven skal
få lov til å vere i fred – er det reglar for snøscooter.
Det er bra at
vi har reglar av omsyn til sårbart dyreliv, enten det er på sjøen
eller på fjellet, enten det er i Nord-Noreg eller i Sør-Noreg. Det
er heilt greitt å vere ueinige om kor fritt fram det skal vere for
motorferdsel i dette landet, men å gjere dette til eit spørsmål
der det einaste som er relevant, er nord og sør, sjø eller snø –
det er ikkje det debatten handlar om. Vi må kunne debattere sak
for sak, sakleg, ut frå dei reguleringane som ein sjølvsagt kan
vere ueinige om – og det er jo ingen tvil om at her er det ueinigheit.
Eg vil likevel
seie at det er bra at vi ikkje no rushar inn i ei rekkje vedtak
som ikkje har vorte høyrde, som ikkje har vorte utgreidde, men at
vi kan få ein ordentleg prosess, der alle vert høyrde. Slik bør
det vere i eit demokrati, og ikkje minst rundt saker der veldig
mange har tunge interesser.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se tirsdag 25. mai