Stortinget - Møte fredag den 28. mai 2021

Dato: 28.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 453 S (2020–2021), jf. Prop. 163 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 20 [14:21:15]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem av 16. juni 2011 (Innst. 453 S (2020–2021), jf. Prop. 163 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [] (ordfører for saken): Stortinget gir i dag samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem. Konvensjonen skal sikre en internasjonal standard som gir arbeidstakere i private hjem grunnleggende rettigheter i et arbeidsforhold, og regulerer de fleste sider av et arbeidsforhold som angår arbeidstakere i private hjem.

Gjennomføring av konvensjonen krever lovendringer, og for å kunne oppfylle konvensjonen må virkeområdet til forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 1-5 andre ledd utvides til å omfatte alt arbeid, ikke bare husarbeid, tilsyn eller pleie. Flertallet i komiteen viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Prop. 154 L for 2020–2021. Flertallet viser til at Arbeids- og sosialdepartementet vil fastsette en endret forskrift om arbeid i private arbeidsgiveres hjem eller hushold for sikre oppfyllelse av konvensjonen, og at endringene vil omfatte styrkede rettigheter knyttet til diskriminering, permisjon, arbeidstid og vern mot vold og trusler, samt adgang til å bringe inn saker om bl.a. permisjonsrettigheter for Tvisteløsningsnemnda. Flertallet slutter seg til at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften, og vi imøteser snarlig oppfølging av dette.

I resten av innlegget vil jeg snakke på vegne av Arbeiderpartiet, og jeg viser i den forbindelse til merknader vi står sammen med SV og Senterpartiet om. Vi mener at det i utforming av forskriften vil være viktig å inkludere alle arbeidsforhold og tilknytningsformer til hjemmet som fører til utnytting av personer som arbeider i hjemmet, samt å sikre at det gis tilstrekkelig tilsynsmyndighet og bøter for brudd på forskrift.

Det mest oppsiktsvekkende i denne saken er imidlertid at Fremskrittspartiet igjen fremmer forslag om minstelønn. Det er en ordning som er veldig unorsk, og fjernt fra det Arbeiderpartiet står for. Vi har lang tradisjon for at partene i arbeidslivet har ansvaret for lønnsdannelsen i Norge, ikke politikerne. Lønn skal ikke bestemmes i Stortinget, men gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Politikerbestemt lønn vil være en farlig vei å gå. En svekkelse av det kollektive avtalesystemet med frontfagsmodellen vil sette norsk industri og tusenvis av arbeidsplasser i fare og føre til økte forskjeller. Minstelønn vil dessuten føre til et dårligere lønnsnivå, og heller bli et tak enn et gulv for de lavtlønte.

Jeg er glad for at fagbevegelsen og et overveldende flertall i norsk politikk, sammen med de nordiske landene, kjemper hardt mot ideen om å innføre et minstelønnsdirektiv i EU. Skulle det bli fremmet og vedtatt, vil det bryte fundamentalt med den norske modellen for lønnsdannelser. I så fall vil det være helt avgjørende at vi får unntak som gjør at vi kan beholde vår modell. Det er derfor avgjørende viktig at regjeringen følger prosessen i EU tett og orienterer Stortinget fortløpende.

Jeg vil med det anbefale innstillingen.

Jon Georg Dale (FrP) []: For Framstegspartiet er det viktig å bidra til ein politikk som sørgjer for at arbeidstakarar har eit godt arbeidsvern, og at vi har generelt anstendige løns- og arbeidsvilkår.

Når vi i dag likevel fremjar alternative forslag til denne innstillinga, handlar det om at vi meiner at det framleis er stor uklårheit rundt fleire spørsmål ved dette direktivet. Kva er arbeid av «regelmessig karakter»? Kva slags reell moglegheit har Arbeidstilsynet til å føre tilsyn i private heimar, dels med arbeid som vert gjort når ein sjølv som arbeidsgjevar ikkje nødvendigvis er heime i bustaden der arbeidet skjer? Og kva slags verkeområde kan dette reelt sett anvendast på? Vi fryktar at delar av dette gjev strenge krav og kan byråkratisere det som i dag er mindre arbeid av sporadisk karakter, og vi synest ikkje regjeringa på nokon god måte forklarar kvar avgrensingane vil vere her. På bakgrunn av dette vil eg ta opp dei forslaga som Framstegspartiet fremjar i innstillinga.

Ein liten kommentar avslutningsvis likevel: Det er forunderleg at Arbeidarpartiet klarar å prøve å framstille minsteløn – minsteløn – som eit tak på løn. Det er nesten berre i Arbeidarpartiet ein slik logikk kan føre nokon som helst veg. Norske arbeidsgjevarar betaler jo folk over løna som er fastsett anten i tariffavtale eller i andre avtaler direkte inngått, i ein heil drøss av tilfelle, sjølv om verken politikarar eller partane har avtalt det, men fordi norske arbeidsgjevarar betaler for ettertrakta kompetanse. Det dette spørsmålet regulerer, og som er bakgrunnen for vårt forslag i dag, er minimumsstandarden. Ein må nesten vere Arbeidarparti-politikar for å greie å gjere eit spørsmål om minsteløn til eit forsøk på innføring av tak på løn i det norske arbeidslivet.

Presidenten: Representanten Jon Georg Dale har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: ILO-konvensjonen skal, som vi har høyrt, sikra ein internasjonal standard som gjev arbeidstakarar i private heimar grunnleggjande rettar i eit arbeidstilhøve.

Ein brei ratifikasjon av konvensjonen mellom medlemsstatane i ILO vil kunne bidra til eit regulert arbeidsliv, med ordna tilhøve for denne gruppa på verdsbasis. Det vil også styrkja stillinga til kvinner i arbeidslivet og vera positivt i arbeidet mot menneskehandel og utnytting av barn.

I Noreg er talet på tilsette i private heimar lågt, men likevel er saka viktig for dei det gjeld. Vert arbeidet utført i regi av ei verksemd, fell tilsetjingsvilkåra direkte inn under arbeidsmiljølova. Ratifikasjonen vil difor ha betydning for dei tilfella der arbeidet skjer i privat regi. Gjennomføringa vil krevja lovendring av verkeområdet, som vert utvida til å gjelda alt arbeid som vert utført i heimen, ikkje berre husarbeid, tilsyn og pleie.

Endringa vil medføra styrking av rettar knytte til diskriminering, permisjon, arbeidstid, vern mot vald og truslar og rett til å fremja sak for tvisteløysingsnemnda. For private arbeidsgjevarar vil truleg endringa kunna gje noko auka kostnader til betaling av overtidsarbeid.

Kristeleg Folkeparti ynskjer endringane velkomne og ser det som positivt at arbeidstakarar i private heimar får eit sterkare vern. Gruppa dette omfattar, er anteken å gjelda mange kvinner, som kan ha vanskar med å nå fram med krav som er normale elles i arbeidslivet. Oppgåver som reinhald og barnepass er gjerne forbundne med dårlege lønsvilkår, og arbeidstakarane er ofte utanlandske og manglar kanskje kunnskap om regulering av arbeidslivet i Noreg.

Kristeleg Folkeparti ser det difor som ein fordel at ratifikasjonen sikrar ein internasjonal standard, som bidreg til eit meir anstendig arbeidstilhøve for alle arbeidstakarar i private hushald. Vi i Kristeleg Folkeparti er difor glade for at det vert tilslutning til dette forslaget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå har egentlig mye av dette blitt beskrevet, bl.a. av saksordføreren, på en god måte, så jeg skal ikke gå gjennom alle delene av dette. Men ratifikasjon av konvensjonen krever en lov- og forskriftsendring, og det er derfor vi har saken til behandling i Stortinget i dag. En mindre endring må gjøres i arbeidsmiljøloven for å gi Arbeids- og sosialdepartementet en dekkende hjemmel for å fastsette de nødvendige forskriftshjemlene, og de har allerede vært på høring.

I Norge antar vi nok at konsekvensene av reguleringen av arbeid hjemme hos private arbeidsgivere ikke vil bli så store, fordi antall arbeidstakere antas å ligge lavt. Arbeid med barn og eldre og syke og lignende omsorgsoppgaver utføres i Norge i stor utstrekning utenfor private hjem. Der arbeidet utføres i private hjem, vil det ofte være en virksomhet som er arbeidsgiver.

Det er viktig å si at det å ratifisere konvensjonen fra ILO ikke bare handler om våre egne regler i Norge på dette området – de er i all hovedsak på samme nivå – men det er også et viktig bidrag i arbeidet med å sikre arbeidstakeres rettigheter internasjonalt, gjennom at vi støtter opp om og styrker ILOs arbeid.

Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen støtter ratifikasjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg merket meg at statsråden ikke kommenterte forslaget fra Fremskrittspartiet om minstelønn. Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å si noe om hva han mener om minstelønn, og hva regjeringen gjør for å hindre at minstelønnsdirektivet blir innført i Norge.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Minstelønn er en veldig dårlig idé. Det betyr ikke automatisk at det er en dårlig idé overalt, i alle land i verden. Men i Norge har vi organisert arbeidslivet vårt slik at vi har høy organisasjonsgrad. Det betyr at partene forhandler. Så har vi også den mekanismen at der vi mener det er behov for en lovfestet minstelønn fordi vi ser at det har vært utstrakt bruk av lønnsdumping f.eks., har vi allmenngjorte tariffer. Det betyr at forslaget om minstelønn i et land som Norge i verste fall vil være med på å underminere eller skade vår arbeidslivsmodell. Derfor har regjeringen, både nå og tidligere, engasjert seg veldig sterkt bl.a. opp mot forslag som kommer fra EU-kommisjonen om å innføre minstelønn i EU, i den grad det skulle være EØS-relevant.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.

Votering, se voteringskapittel