Stortinget - Møte fredag den 11. juni 2021

Dato: 11.06.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 646 L (2020–2021), jf. Prop. 199 LS (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [11:58:08]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (fire forordninger om kraftmarkedet) (Innst. 646 L (2020–2021), jf. Prop. 199 LS (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder og ordfører for sakene): Kraftmarkedet ble deregulert tidlig på 1990-tallet. Det norske kraftmarkedet er tett integrert med det nordiske, og etter hvert har vi også fått en del tilknytning til det europeiske kontinentet. EU har utviklet sine energimarkedspakker, og dette angår den tredje energimarkedspakken, som er tilbake fra 2009, men disse lovvedtakene ble gjennomført i 2015 til 2017.

Kraftsystemet er i endring, og det er behov for modernisering av systemdriften. Disse forordningene sikrer framdrift i utredninger og beslutninger som er relevante for Norge, og særlig fordi vi er en del av et nordisk og europeisk marked. Det pågår et tett samarbeid mellom de systemansvarlige, som i Norge er Statnett, og reguleringsmyndighetene om videre utvikling av markedene og driften av det nordiske kraftsystemet, og det er viktig at Norge fortsetter å delta i dette samarbeidet. De aktuelle forordningene er vedtatt i perioden 2015–2017, og det indre markedet i EU baserer seg på et felles regelverk som praktiseres likt av medlemsstatene. En forutsetning for EØS- og EFTA-statenes rettigheter i EUs indre marked er at regelverket som er EØS-relevant, fortløpende tas inn i EØS-avtalen. Det er også behov for å gjøre små tilpasninger i Grunnloven.

Med det vil jeg anbefale komiteens tilråding.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I dag vil altså ACER-kameratene Høyre og Arbeiderpartiet med støttepartier sørge for å innlemme fire EU-forordninger i norsk lov, som del av tredje energimarkedspakke. Nok en gang sørger man for uforbeholdent å vedta tettere integrering mot EU fordi man, som man skriver i merknadene, forventer bedre forsyningssikkerhet, bedre integrering av fornybar energi i kraftsystemet, mer velfungerende markeder og effektiv nettvirksomhet.

Det kunne ha vært fristende å spørre Arbeiderpartiet om hva som ligger i dette, særlig det siste, og hvorfor det er nødvendig med enda tettere integrering. I praksis har Norge tilpasset seg alle EUs regler allerede. Mener man at nettvirksomheten i dag er ineffektiv? Og hva er det med markedet i dag som ikke er velfungerende nok?

Regjeringen skriver at «formålet med forordningene er å legge til rette for mer effektiv krafthandel over landegrensene». Etter Senterpartiets syn er det vanskelig å se formålet med disse forordningene, og nok en gang utsettes Stortinget for en hastebehandling av en sak der det er utfordrende å overskue konsekvensene for det norske kraftmarkedet.

Disse fire forordningene utvider også informasjonsplikten til ESA, og de utvider dermed ESAs rett til å bøtelegge utover det som ble vedtatt da Stortinget i 2018 vedtok innføringen av EUs tredje energimarkedspakke, også kalt ACER-saken.

Forordningene vi i dag skal vedta, er omfattende og regulerer en lang rekke forhold knyttet til driften av kraftnettet og kraftmarkedets funksjon. I praksis gjør det informasjonsplikten svært omfattende. ESA kan i prinsippet kreve informasjon om de fleste spørsmål av betydning for kraftmarkedet av de fleste aktørene i markedet.

Etter Senterpartiets syn er dette ikke tilfredsstillende – det bør vel kanskje heller ikke overraske salen – og det er nok et eksempel på at man svekker det norske selvstyret til fordel for anonyme byråkrater plassert i Brussel, altså vekk fra folkevalgte og vekk fra velgernes mulighet til å stille noen til ansvar. Dessverre er dette typisk for den norske EU-debatten. Vi kommer til å stemme mot, men vi kommer til å støtte Rødts løse forslag.

Bjørnar Moxnes (R) []: På rekordrask tid skal Stortinget behandle en innlemmelse av 260 sider lovtekst i norsk rett. Det er stort, uoversiktlig, og vi vet ikke konsekvensene av dette. De fire ACER-forordningene blir en forskrift som har forrang hvis det blir motstrid mellom dem og eksisterende norske lover og forskrifter, og virkningen av disse fire forordningene er ikke utredet. Før pakken vedtas, finnes det ingen konsekvensanalyse for strømprisene eller for industrien, og flere av dem som har vært på høring, advarer kraftig mot å vedta forordningene uten å vite mer om konsekvensen for norsk industri, for norske forbrukere og for norsk kraftmarked.

Sannsynligheten er stor for at strømprisene går opp og dermed setter norsk kraftintensiv industri i fare. Likevel vil regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne presse saken gjennom i salen i dag. Med disse forordningene vil vi gi bort ytterligere beslutningsmyndighet fra Stortinget og over til EU-organet ACER. Det strider mot Grunnloven å gjøre dette med simpelt flertall – § 115 skulle sikre at vi ikke ga fra oss myndighet til andre organer utenfor landet vårt uten at det gjøres med tre fjerdedels flertall. Så sier også Høyesterett at Nei til EUs søksmål mot å gi fra oss myndighet til ACER med simpelt flertall – som Stortinget har gjort, mot Rødts stemmer – skal tas i rettssystemet. Vi burde som et minstemål vente på at det blir avgjort i rettssystemet før vi her i dag gir ytterligere makt fra Norge og over til ACER. Men det vil altså ikke ACER-kameratene, med Arbeiderpartiet i spissen. Selv om vi ikke kjenner konsekvensen for strømprisen og dermed for store deler av industrien vår, skal saken bankes gjennom før valget.

Arbeiderpartiet snakker gjerne om at de vil vente med nye kraftkabler til vi har høstet erfaringer med de kablene som nå bygges. Hva med å vente og se på effekten av disse ACER-forordningene før vi tilslutter oss og underlegger oss dem enda mer? Rødt vil ikke at ACER skal ha makt over norsk energipolitikk – Stortinget skal ha full suverenitet over dette. Derfor vil vi sende saken tilbake til regjeringen i påvente av at spørsmålet om suverenitetsavgivelse til ACER er behandlet i rettssystemet. Det er det minste Arbeiderpartiet bør kunne være med på, hvis de da ønsker å høste erfaringer først – om det så gjelder kraftkabler eller vår nasjonale suverenitet.

Og med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg deltar i Tina Brus fravær.

La meg bare understreke at de fire forordningene i proposisjonen utfyller deler av regelverket i den tredje energimarkedspakken som Stortinget ga sitt samtykke til innlemmelse av i EØS-avtalen i 2018. Forordningene bidrar til mer harmoniserte tekniske krav og markedsbaserte handelsregler som skal bidra til effektiv og sikker krafthandel mellom landene.

Energisystemet i Europa er i endring. Et av målene er at kraftsystemet settes i stand til å ta imot mer fornybar energi. Forordningene gjelder praktiske, viktige spørsmål som må koordineres for å bidra til effektiv og sikker kraftutveksling mellom landene. Min vurdering er at innlemmelse av forordningen vil bidra til styrket forsyningssikkerhet, bedre integrering av fornybar energi i kraftsystemet og mer velfungerende kraftmarked i Norden og i Europa.

Norge har i mange tiår vært en del av et felles nordisk kraftmarked, som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet. Det er derfor nødvendig med et tett samarbeid mellom de systemansvarlige reguleringsmyndighetene for energi. Forordningene regulerer bruken av infrastruktur for krafthandel over landegrensene. De regulerer verken eiendomsrett til vannfall eller konsesjoner for kraftproduksjon, strømnett eller utenlandskabler. Ansvaret for kraftforsyningssikkerhet forblir nasjonalt.

Forordningene gjelder forhold som hittil i stor grad har vært regulert gjennom en avtalebasert og ulovfestet praksis mellom landene. Gjennom å innlemme regelverket får Statnett og kraftbørser i Norge, som Nord Pool, delta på vilkår som tilsvarer europeiske aktører i utviklingen av kraftsystemet. Den norske reguleringsmyndighet for energi deltar fullt ut i ACER, med unntak av stemmerett.

Verken tredje energimarkedspakke eller disse forordningene fratar Norge råderett over egen energipolitikk. Det er norske myndigheter som gir konsesjoner for kraftproduksjon, strømnett og utenlandskabler. Innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett vil bidra til likere rammebetingelser og gir norske aktører tilgang til det europeiske kraftmarkedet, i tråd med EØS-avtalen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg har forståelse hvis statsråden ikke kjenner saken like godt som fagstatsråden ville ha gjort, men vi prøver allikevel.

Flere høringsinstanser har vært skeptiske til innføringen av disse fire forordningene, bl.a. av frykt for høyere strøm- og kraftpris for industrien. Regjeringen skriver at den ønsker innføring av disse for mer effektiv krafthandel over landegrensene.

Er det høyere strøm- og kraftpris som er regjeringens svar på en mer effektiv krafthandel over landegrensene? Eller hva er det med markedet i dag som ikke er velfungerende nok for regjeringen, sånn at man må innføre disse fire forordningene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Norge er allerede en del av et nordisk kraftmarked, som igjen er en integrert del av det europeiske. Det denne saken handler om, er å sørge for at vi får et godt regelverk også for de mer tekniske løsningene for krafthandel. Det har, som jeg var inne på i mitt innlegg, i stor grad vært basert på avtaler og ulovfestet rett. Jeg mener det er bra at vi nå får dette inn i ordnede former, og at Norge blir en del av det. Hvis Norge skulle stilt seg på siden, ville det bare betydd at man ville overlate mer makt til andre – ikke mer makt til Stortinget, men mer makt til andre. Det er ikke slik at høyere pris er et mål. Nei, målet for samarbeidet er å bidra til gode løsninger for forbrukerne, for klima og miljø, og en markedsbasert løsning for handel er et viktig verktøy for å det til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Statsråden sa i sitt innlegg at dette ikke reduserer norsk innflytelse over energipolitikken, og at det ikke er en svekkelse av norsk selvstyre i så måte. Statsråden sa også at målet var en harmonisering mot det europeiske markedet, fordi det nordiske var så tett knyttet til det.

Er statsråden enig i at disse fire forordningene utvider informasjonsplikten overfor ESA og dermed ESAs rett til å bøtelegge utover det som ble vedtatt da Stortinget i 2018 vedtok innføringen av tredje energimarkedspakke?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Poenget med dette er at vi skal få et mer velordnet system, og det betyr selvsagt også at det må være tilgang til informasjon. Jeg er tilhenger av en markedsøkonomi, men jeg er tilhenger av en regulert markedsøkonomi. Det vi gjør her, er å regulere og gi et godt rammeverk for kraftutvekslingen. Jeg mener det ville være svært uheldig hvis man skulle overlate mer makt til andre. Norge som en stor og viktig kraftnasjon må også sørge for at norske reguleringsmyndigheter får delta i dette viktige arbeidet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Erna Solberg uttalte i dag i forbindelse med framleggelsen av energimeldingen at vår framtidige velferd er avhengig av at vi fortsetter å utvikle lønnsomme eksportindustrier basert på norske ressurser og norsk kompetanse. Det har vel Solberg rett i. Så vet vi veldig godt at Norges kraftintensive industri, som eksporterer for godt over 100 mrd. kr i året – står for titusener av arbeidsplasser, nøkkelbedrifter og lokalsamfunn landet rundt – i 100 år har hatt et gigantisk konkurransefortrinn, nemlig tilgangen til rimelig energi fra vannkraften. Det er hovedfortrinnet. Det har vært det i 100 år, og jeg tror det vil være det i 100 år til. Men for hver nye kabel vi bygger, når vi kobler oss tettere på EU og også gir makt over energipolitikken vår til EU, vil jo strømprisene harmoniseres med de europeiske strømprisene.

Ser Sanner at det kan sette industrien vår i fare?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det korte svaret på det er nei. Norsk konkurranseutsatt virksomhet har styrket sin konkurransekraft og er godt posisjonert for fremtidig vekst. Det er mange faktorer som påvirker rammebetingelsene for den type virksomhet. Tilgang til kraft og kraft til rimelig pris er en del av dette, men også de viktige rammebetingelsene som Norge sammen med Europa får på plass for at vi skal nå målene i Parisavtalen. Det er en ulik miks i energimarkedet. Norge bidrar med vannkraft. Europeisk kraftforsyning bidrar med annen type kraft, bl.a. vindkraft. Vi må sørge for at vi har et velfungerende kraftmarked i Norden og i Europa. Norge er også en del av det, og nå får vi også bedre regler rundt kraftutvekslingen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er en litt dristig påstand fra Sanner – han overser vannkraftens enorme betydning for norsk industri. Mye påvirker konkurranseevnen, men det er helt åpenbart at historisk, og også i framtiden, er det tilgangen til billig energi fra ren, fornybar vannkraft som er det avgjørende fortrinnet for å sikre at vi har metallindustri i Norge, produserer aluminium og silisium, metaller verden trenger, ikke minst med det grønne skiftet og mer elektrifisering og batterier osv. Setter vi dette i fare, undergraver vi fundamentet for veldig mye av industrien vår.

Er Sanner bekymret for utfallet av den pågående saken i rettssystemet som handler om hvorvidt vi kan avgi makt til ACER med simpelt flertall? Er det derfor det presses gjennom i Stortinget nå, for å komme en eventuell og for så vidt negativ avgjørelse i rettssystemet, i favør av Nei til EU og de som er skeptisk til overføring, i forkjøpet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten vet utmerket godt at det ville være fullstendig galt av meg som statsråd å spekulere om en sak i et rettssystem. Vi må respektere maktfordelingen i det norske systemet. I hvert fall gjør jeg det.

Jeg undervurderer ikke vannkraftens betydning for utvikling av norsk industri i Norge. Det er en kjensgjerning at norsk industri i stor grad er bygget opp rundt kraftproduksjon, og at norsk industri har nytt godt av god tilgang på rimelig kraft. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være fremover. Så tror jeg at den norske energimiksen kommer til å bli utvidet over år, etter hvert som vi også får annen type energi og fornybar energi inn i det norske energisystemet. Jeg føler meg trygg på at det konkurransefortrinnet som norsk vannkraft har vært, fortsatt vil være det i tiårene fremover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14 og 15.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel