Stortinget - Møte torsdag den 15. oktober 2020

Dato: 15.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 397 S (2019–2020), jf. Dokument 8:111 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 3 [11:17:04]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om å opprette en stortingsoppnevnt granskningskommisjon for å granske Equinors utenlandsinvesteringer og eierstyringen av Equinor (Innst. 397 S (2019–2020), jf. Dokument 8:111 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Som presidenten refererte, har vi til behandling et Dokument 8-forslag om å opprette en parlamentarisk granskingskommisjon. Bakgrunnen for det er både de opplysningene som har kommet fram om store tap for Equinor i USA, og påstander om sløsing med midler og en litt ekstravagant måte å bruke pengene på, noe som det er god grunn til – og helt nødvendig – å stille spørsmål om.

Men så er det altså foreslått å ha en parlamentarisk granskingskommisjon. Bare for oversiktens skyld: Siden 1985, altså de siste 35 år, har Stortinget opprettet sju parlamentariske granskingskommisjoner. Den siste, om fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner, er fremdeles i arbeid, altså seks avsluttede. I vår periode som kontroll- og konstitusjonskomité har vi behandlet én granskingsrapport, fra Scandinavian Star-kommisjonen – den ble behandlet her i Stortinget i 2018.

Felles for alle de parlamentariske granskingskommisjonene er at de er store, de er omfattende, og de tar lang tid. Det mest vanlige er at det tar ca. to år fra kommisjonen er nedsatt, til kommisjonen er ferdig med sitt arbeid, og ytterligere tid før den diskuteres her i Stortinget. Det betyr at flertallet i komiteen synes at granskingskommisjon er et lite egnet virkemiddel i denne saken, som jeg akkurat sa er viktig blir belyst.

I tillegg til det kommer at 10. juni i år holdt olje- og energiministeren en redegjørelse her i Stortinget. Stortinget valgte å sende den til aktuell fagkomité, altså energi- og miljøkomiteen. De driver nå og behandler den saken, og så vidt jeg forstår, skal de gjennomføre høring 3. november. Det betyr altså at de gode spørsmål som stilles i Dokument 8-forslaget som forslag til tema for en eventuell granskingskommisjon, vil bli belyst, og statsråden vil bli konfrontert med det i den høringen som skal gjennomføres i Stortinget.

Det er altså alminnelig enighet om at dette er et spørsmål som Stortinget må gå inn i, men at vi gjør det på vanlig kontrollerende måte, og at en parlamentarisk oppnevnt granskingskommisjon ikke er et egnet virkemiddel til å oppnå den kontrollen Stortinget skal drive i denne saken. Det foreslås derfor at forslaget avvises.

Bente Stein Mathisen (H) []: Høyre er med på flertallsinnstillingen i denne saken. Høyre deler forslagsstillers syn på alvoret i saken og mener Stortinget må få klarhet i hvordan dette kunne skje, og hvordan denne ukulturen kunne få utvikle seg.

Vi synes ikke, som tidligere taler sa, at en stortingsoppnevnt granskingskommisjon er veien å gå. Det vil av erfaring komme til å ta veldig lang tid, slik vi har erfart fra tidligere stortingsoppnevnte granskingskommisjoner, som også forrige taler nevnte.

I disse dager har energi- og miljøkomiteen statsrådens redegjørelse som ble gitt til Stortinget 10. juni, til behandling. Det vil gi en rask behandling, og viktige avklaringer og problemstillinger og kritiske spørsmål vil bli tatt opp der. De skal også ha en høring. I tillegg planlegger Riksrevisjonen å legge frem en rapport om saken som en del av Dokument 3:2 i løpet av høsten 2020, og den rapporten vil vi få til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Solveig Horne (FrP) []: Dette er vel i grunnen en kort stemmeforklaring også fra Fremskrittspartiet, for å understreke at vi ser alvorlig på saken. Det som har kommet fram her, er ting som det er viktig at blir tatt tak i.

I likhet med de foregående talerne mener vi at det viktigste nå er å følge den høringen som energi- og miljøkomiteen har. Så kommer også Riksrevisjonens gransking, og jeg er helt sikker på at kontroll- og konstitusjonskomiteen senere kan få tak i denne saken.

Jeg har også lyst til å takke statsråden for den redegjørelsen hun holdt i juni, som nå blir behandlet. De signalene som energiministeren har kommet med om å ta tak i saken, er også viktige. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å støtte det flertallet som foreligger.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det har uten tvil framkommet svært uheldige sider ved Equinors utenlandsinvesteringer, både i USA og i Angola. Dårlig økonomistyring og manglende oppfølging av røde internrevisjonsrapporter har ført til store tap. I Angola har Equinors utbetalinger til sosiale formål, herunder et forsknings- og teknologisenter som ennå ikke er realisert, ført til at kontrollkomiteen fortsatt bør stille kritiske spørsmål. Det er alvorlig i en sak der staten er hovedaksjonær.

Equinor har tapt betydelige beløp etter sin satsing i USA. Investeringer i størrelsesordenen 250 mrd. kr har ført til et framførbart skattemessig underskudd på 200 mrd. kr. Dette reiser spørsmål rundt eierstyringen av selskapet fra delprivatiseringen i 2001 og fram til i dag. Stortinget må få klarhet i hvordan dette kunne skje. Samtidig er det et faktum at et flertall i denne sal delprivatiserte Statoil i 2001, med de konsekvenser det også har for eierstyring og dialog. Staten har ikke andre rettigheter enn andre aksjonærer, heller ikke på informasjonssiden. Det er selskapets styre og ledelse som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, og at det skjer i selskapets og eiernes interesser.

Senterpartiet deler forslagsstillers oppfatning av alvoret i saken. Det er behov for å få klarhet i hva som har skjedd, og for å rydde opp, sånn at vi kan trekke lærdom av det som har skjedd.

Statsråden holdt en grundig redegjørelse i Stortinget 10. juni om saken. Den er nå oversendt energi- og miljøkomiteen for behandling, og komiteen har den saken på sitt bord i disse dager. Vi ser fram til de konklusjoner og svar som kommer der.

Senere i høst vil også kontroll- og konstitusjonskomiteen få en rapport fra Riksrevisjonen om selskapets utenlandsinvesteringer. Den vil kontroll- og konstitusjonskomiteen ta tak i når den foreligger, og det vil også være en god anledning for den helt nødvendige debatten om saken.

Til sammen gir dette en raskere behandling av viktige problemstillinger knyttet til Equinors utenlandsinvesteringer og engasjement. Det gir en bedre mulighet til å få svar på de ubesvarte spørsmål vi måtte ha enn det en stortingsoppnevnt granskningskommisjon kan gi. Senterpartiet kan derfor ikke støtte forslaget som i dag er framsatt av Miljøpartiet De Grønne.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Den siste tidens avsløringer om Equinors virksomhet i utlandet viser at her er det behov for et kritisk blikk. I USA har Equinors massive investeringer ført til et skattemessig underskudd på over 200 mrd. kr. Vi har lest om hvordan det har gått ut tusenvis av sjekker i måneden, om manglende økonomistyring og ikke minst om en forretningskultur som vi mildt sagt ikke kjenner oss igjen i her i Norge. Equinor er ikke et hvilket som helst selskap, og derfor blir dette så alvorlig.

Kritiske, såkalt illrøde, rapporter har kommet fra USA og til styret i konsernet over lengre tid. Hvorfor har ikke dette blitt ryddet opp i før? Hva har statens signaler i eierstyringen av Equinor vært? Hva har departementet visst om bl.a. den mildt sagt kritikkverdige økonomistyringen? Det er mange og store spørsmål som vi må stille oss, og SV forfølger denne saken gjennom behandlingen som nå skjer i energi- og miljøkomiteen.

Men så har MDG fremmet et forslag som vi behandler i dag, om at Stortinget skal sette ned en uavhengig og ekstern gransking. Jeg mener det er noen gode grunner til å støtte det. Bare USA-saken er svært omfattende og i sin natur utfordrende for oss å gå i dybden på her i Stortinget. Vi har kunnet lese om f.eks. trailerlass med bilag. Saken er svært alvorlig, går langt tilbake i tid, involverer mange aktører, bl.a. staten som eier i selskapet, men i tillegg ser vi også andre saker om Equinors utenlandsinvesteringer. Kontrollkomiteen er nå i dialog med olje- og energiministeren om Equinors virksomhet i Angola, for å nevne ett eksempel.

Derfor mener vi at det kan være grunn til å få en ekstern og uavhengig gransking av Equinors utenlandsinvesteringer og departementets eierstyring i sin helhet, bl.a. inkludert saken i USA. Det forslaget vi nå behandler, tar til orde for akkurat det. Det vil ikke komme i konflikt med den mer umiddelbare behandlingen som energi- og miljøkomiteen nå er i gang med rundt saken i USA – tvert imot. Vi har før behandlet viktige saker i flere runder – først gjennom behandling i komité i Stortinget, og så har vi behandlet resultatet av en mer nøye, grundig og lengre gransking. Vi skal i gang med akkurat det samme nå i trygdeskandalen f.eks., bare at det var regjeringen som satte ned utvalget i den saken.

På samme måte kan vi få raske svar og avklaringer nå, og så gå i dybden senere, når vi eventuelt skulle fått en rapport fra en slik granskingskommisjon. Det mener jeg at denne saken, som jo omhandler massive verdier og eierstyringen av et ekstremt viktig selskap, hadde hatt godt av. SV har valgt å støtte MDGs representantforslag i innstillingen, og jeg tar nå opp SVs forslag.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Freddy André Øvstegård tatt opp det forslaget som Sosialistisk Venstreparti står bak.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Equinors investeringer i USA er den største industrikatastrofen og den største industrifiaskoen i Norges historie. Etter en rekke avsløringer i Dagens Næringsliv om milliardtapene til Equinor i USA og kritiske interne revisjonsrapporter om den landbaserte virksomheten der, hyret selskapet inn revisorselskapet PwC for å foreta en egen gjennomgåelse av selskapets interne virksomhet og internasjonale virksomhet. Rapporten ble offentliggjort fredag 9. oktober, og funnene i den er så alvorlige at høringen i regi av energi- og miljøkomiteen om Equinors USA-skandale er utsatt og utvidet.

I utgangspunktet ble det åpnet for at statsråder fra 2014 og utover skulle inviteres. Nå vil også tidligere statsråder og styreledere bli invitert. Vi i De Grønne tar det som en erkjennelse av vårt anliggende, som bl.a. har vært å få gransket historikken til eierstyringen av det som var Statoil, som nå er Equinor, av skiftende regjeringer de siste 20 årene. Den høringen vil, som tidligere omtalt, bidra til å kaste lys på eierstyringen, dialogen mellom selskapet og departementet som eier. Hva departementet har fått vite, når de har fått informasjonen, og hvilken informasjon som er etterspurt, vil være spørsmål som må besvares.

Det er vel og bra, men vi i De Grønne mener at siden dette dreier seg om å granske forhold hos staten og et statlig majoritetseid selskap gjennom lang tid, trengs det en uavhengig granskingskommisjon med nødvendig faglig kompetanse og integritet som kan granske saken selvstendig og uavhengig av Stortinget og regjeringen.

Vi i De Grønne setter pris på at komiteen deler vårt syn på alvoret i saken og er enig i at Stortinget bør få klarhet i hvordan dette kunne skje, men vi er uenig i forslaget om at en uavhengig gransking kan avvises fordi stortingsoppnevnte granskinger tar tid. For det første er det ingen naturlov at en gransking skal ta lang tid. For det andre er det neppe en verdi i seg selv at en så alvorlig sak skal behandles så raskt som mulig. For det tredje svarer ikke et slikt forslag på behovet for faglig kompetanse og integritet og spesielt selvstendighet og uavhengighet av Stortinget.

Vi i De Grønne mener det er spesielt viktig med uavhengig gransking i en sak som skal granske forhold hos staten og et statlig majoritetseid selskap som har vært styrt av ulike regjeringer fra ulike partier gjennom lang tid. Vi setter derfor stor pris på at SV støtter vårt forslag om en stortingsoppnevnt gransking.

Vi mener at et tydelig mandat til en granskingskommisjon med spesielt egnet faglig kompetanse vil ha en helt annen kapasitet til å undersøke forholdene enn det Riksrevisjonen vil ha i forbindelse med sin årlige kontroll med forvaltningen av statlige selskaper. Samtidig er det positivt at Riksrevisjonen i juni varslet at de i høst vil legge fram funn og anbefalinger basert på en undersøkelse av eierdialogen med Equinor og hvordan Olje- og energidepartementet har styrt selskapet. Vi forventer at både den utsatte høringen og Riksrevisjonens rapport vil gi flere svar og anbefalinger.

Et konkret eksempel på hva vi ønsker mer informasjon om, er eierstyringen. I en konfidensiell rapport fra 2014 der konsulentselskapet THEMA Consulting evaluerte Olje- og energidepartementets utøvelse av eierrollen, står det – og jeg siterer:

Staten, ved OED, oppfattes som en påfallende usynlig eier, gitt størrelsen på statens eierpost. I verste fall kan det bidra til en viss form for mistenksomhet om at det foregår noe i lukkede rom som ikke markedet er kjent med.

Hvis det etter høringen og Riksrevisjonens rapport fortsatt er ubesvarte spørsmål eller tvil om kvaliteten på eierstyringen, bør spørsmålet om en uavhengig gransking diskuteres på nytt.

Statsråd Tina Bru []: Den 10. juni ga jeg en redegjørelse for Stortinget om Equinors virksomhet i USA og statens eieroppfølging. Redegjørelsen behandles nå i energi- og miljøkomiteen. Jeg er også kjent med at komiteen planlegger en videokonferansehøring i saken, og jeg vil stille der.

Videre gjennomfører Riksrevisjonen en undersøkelse av departementets oppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer. Departementet har fått opplyst at Riksrevisjonen planlegger å legge frem denne rapporten i desember i år.

Som det fremgår av mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 15. juni 2020, er det min vurdering at det ikke er formålstjenlig med en stortingsoppnevnt kommisjon, slik representanten Bastholm og MDG foreslår. Komiteens flertall anbefaler også i innstillingen at det ikke nedsettes en slik kommisjon. De undersøkelsene som jeg har nevnt ovenfor, gir etter min vurdering Stortinget et godt grunnlag for å behandle denne saken.

Jeg vil videre vise til at Equinors styre i juni nedsatte et utvalg ledet av en statsautorisert revisor fra selskapet PwC for en gjennomgang av selskapets virksomhet i USA. Formålet med gjennomgangen er å sikre læring for selskapets fremtidige forretningsmessige beslutninger og virksomhet. Rapporten ble offentlig tilgjengelig sist fredag.

Rapporten tar opp og belyser flere forhold som representanten Bastholm har pekt på i sitt forslag. Rapporten gir en grundig gjennomgang av Equinors landbaserte virksomhet i USA. Innholdet i rapporten er alvorlig, og det peker på flere kritikkverdige forhold.

Selskapets investeringer i USA har ført til store tap, og det har vært store utfordringer med den interne kontrollen. Rapporten tegner et bilde av at Equinor undervurderte oppgaven de tok på seg. De overvurderte sin egne evner, tok for høy risiko og reagerte for sent med å ta tak i problemene. Det er alvorlig hvordan vekst gikk på bekostning av verdiskaping og kontroll, og hvordan kompleksiteten i å drive virksomhet i USA ble undervurdert.

Som største eier i Equinor er jeg opptatt av hvordan selskapet forvalter de store verdiene på beste måte i all virksomhet selskapet driver med, enten det dreier seg om olje og gass, fornybar energi eller annen virksomhet, både i Norge og internasjonalt.

I eierdialogen har jeg vært opptatt av Equinors internasjonale virksomhet generelt og landvirksomheten i USA spesielt. Jeg har rettet kritikk mot selskapet for ikke å ha vist større åpenhet, orientert om de store problemene som kom frem i interne revisjonsrapporter, og som ble bekreftet i utvalgets rapport. Rapporten slår også fast at det er iverksatt omfattende tiltak, og at internkontrollen er betraktelig forbedret. Jeg registrerer også at det gjenstår forbedringsarbeid.

Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg har vært svært tydelig overfor selskapets styre og ledelse på at jeg forventer at de gjør det de kan for å unngå en liknende situasjon i fremtiden, som det som har vært tilfellet for landinvesteringene i USA.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi setter pris på å høre at statsråden har en tydelig tone overfor selskapene. Men de fleste investeringene Equinor gjorde i USA, krevde jo en historisk høy oljepris for å bli lønnsomme. Equinor har ikke bare tapt enorme verdier som er eid av det norske folk, de har også gjort Equinor og dermed Norge til en slags pioner i utviklingen av noen av verdens aller mest forurensende energiressurser. Etter at Tyskland aktivt tok ledelsen som foregangsnasjon innen solenergi, valgte Equinor, på vegne av det norske folk, å bli et foregangsselskap innen spesielt klima- og miljøskadelig energi, som tjæresand og skifergass. Det er dobbelt risikabelt for norske statseide selskaper å ta både en enorm miljø- og klimarisiko og samtidig en enorm finansiell risiko, slik Equinor har gjort i denne saken.

Mitt spørsmål er: Hva vil regjeringen foreta seg for å unngå at Equinor og norske statseide selskaper generelt fortsetter å gamble med våre barns framtid og fellesskapets midler?

Statsråd Tina Bru []: Slik eierstyringen fungerer, er det selskapet og styret som tar forretningsmessige beslutninger, f.eks. innenfor hva man skal investere i, og hva slags strategi man skal legge til grunn.

Når det gjelder de store tapene i USA, er det selvfølgelig alvorlig. Equinor var heller ikke det eneste selskapet som la høye oljepriser til grunn, og derfor tapte penger da oljeprisen falt i 2014. Men til syvende og sist er det fortsatt slik at det er selskapet og styret som må stå for de vurderingene.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg vil spørre statsråden litt om styringen framover, for samtidig som vi behandler denne saken i dag – og den behandles også i energi- og miljøkomiteen – har vi i kontrollkomiteen en spørsmålsrunde med statsråden.

Det som er felles for de svarene vi får, er at det er en veldig lang, formell harang om hvordan styringen skal foregå i deleide selskaper – selvfølgeligheter. Men det er sånn at en ryddig form for styring både kan innebære at statsråden i forbindelse med valg av styre, sammensetning av styre, kan påvirke selskapet – det er en ryddig måte å gjøre det på – og statsråden kan ta det opp på generalforsamling og selvfølgelig i eiersamtaler. I de svar vi får, ser det ut som om statsråden heller bruker ryddig styring til å framstille det som at det ikke skal være noen styring. Da blir jeg bekymret, når vi ser de hendelsene vi har sett i Equinor.

Derfor er spørsmålet mitt: Mener statsråden at det å bruke styresammensetning, generalforsamling og eiersamtaler er relevant og ikke i strid med god eierskapsstyring?

Statsråd Tina Bru []: Man kan gjerne kalle det selvfølgeligheter, men i så fall er det selvfølgeligheter fordi det er prinsipper som er slått fast i eierskapsmeldinger vedtatt i Stortinget over lang tid, og som Arbeiderpartiet også er helt enig i.

Så vil jeg også si at jeg ikke er enig i at vi ikke har en god eierstyring av Equinor. Tvert om – vi har hatt god dialog med Equinor om nedskrivningene i USA helt siden de ble kjent, da dette skjedde. Jeg har stilt særlige spørsmål om dette i min oppfølging av selskapet. Jeg har rettet kritikk mot dem der det har hørt hjemme. Jeg har i tillegg sagt at jeg mener de burde vært mer åpne, også i møter med oss, om det som har skjedd i USA, ikke minst det som omhandler svikt i internkontroll. Men allikevel, at det er en selvfølgelighet å skulle påpeke f.eks. at vi ikke skulle ha hatt tilgang til interne, røde rapporter i Equinor – det er jo ikke en selvfølgelighet, det er noe som følger av de prinsippene som både jeg og det partiet som representanten representerer, er enig i.

Dag Terje Andersen (A) []: Siden hun drar inn Arbeiderpartiet, kan jeg fortelle statsråden at jeg var statsråd da den første eierskapsmeldinga ble lagt fram – jeg kjenner eierskapsprinsippene. Den ble lagt fram på børsen nettopp på grunn av at vi skulle være ryddige, men tydelige i eierskap, og at de tydelige forventningene i eierskapet aktivt skal følges opp.

Det er da jeg blir bekymret, når det i den saken kontrollkomiteen nå har til behandling, går fram at politisk ledelse ikke har fulgt opp temaet med Angola gjennom hele 2019, og heller ikke i 2020, før vi begynte å stille våre spørsmål.

Det er bakgrunnen for at jeg spør: Er statsråden enig i både at en kan bruke påvirkning i sammensetning av styret, på demokratisk vis og i full åpenhet, at en kan bruke generalforsamlingen selv til å konfrontere ledelsen i selskapet, og at en også gjennom eiersamtaler aktivt kan følge opp den politikken som et enstemmig storting har sagt skal gjelde for et delvis statseid selskap?

Statsråd Tina Bru []: Ja, jeg er enig i det, for det er også det vi gjør. Vi har en aktiv eieroppfølging av dette selskapet. Vi diskuterer disse tingene. Vi har diskutert Angola ved flere tilfeller etter forrige gang det var kontakt mellom Olje- og energidepartementet og kontroll- og konstitusjonskomiteen om det spørsmålet. Grunnen til at det ikke var satt på dagsordenen i 2019, var at det ikke var noen ny utvikling i saken. Men det har vært oppe igjen nå, i påfølgende møter, i min tid som statsråd. Så vi har en aktiv eierstyring, men vi følger også de prinsippene som er vedtatt av et storting, et bredt flertall, i flere runder, over lengre tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel