Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Lene Vågslid (A) [11:10:53 ] (leiar i komiteen og ordførar
for sakene): I denne proposisjonen behandlar me ein ny lov om overgangsreglar
etter Storbritannias uttreden av EU, brexit-loven, og ei eiga innstilling
om samtykke til ratifikasjon av separasjonsavtalen og deltaking
i trianguleringsavtalen. Det passar bra at utanriksministeren starta
dagen med ei utgreiing. Eg vil vise til det utanriksministeren sa
der om dei endringane me gjer i Stortinget i dag.
Regjeringa ber
om at Stortinget samtykkjer til ratifikasjon av avtale 28. januar
2020 om ordningar mellom Island, Liechtenstein, Noreg og Storbritannia
som følgje av at Storbritannia gjekk ut av EU, EØS-avtalen og andre avtalar
som gjeld mellom Storbritannia og EØS/EFTA-statane i kraft av at
dei var medlem av EU.
Det blir vidare
bedt om Stortingets samtykke til deltaking i EØS-komiteens avgjerd
om innlemming i EØS-avtalen av avtale mellom EU, EØS og EFTA om
trygdekoordinering for britiske statsborgarar.
Eg viser elles
til komiteens merknader i innstillinga om dette.
Storbritannias
uttreden av EU blir regulert av ein omfattande avtale, såkalla utmeldingsavtale.
Denne avtalen regulerer bl.a. overgangsperioden, som òg utanriksministeren
orienterte om tidlegare i dag. Den føreslåtte brexit-loven skal
i fyrste rekkje gjennomføre separasjonsavtalen i norsk rett.
For justiskomiteens
del trekkjer me fram i innstillinga at forslaget med dette angjev
forskriftsheimlar som gjev regjeringa relativt vide fullmakter.
Der uttaler ein samla komité at det ikkje blir føreslått tidsavgrensingar
i desse forskriftsheimlane, og at det derfor ikkje kan utelukkast
at tiltak eller avtalar av relativt lang varigheit blir gjennomførte
i norsk rett gjennom forskrift og ikkje ved lov, og dermed då utan
at Stortinget blir involvert. Komiteen uttaler likevel samtidig
at bestemminga ikkje gjev høve til å fastsetje forskrifter som fråviker
Grunnloven eller menneskerettsloven. Komiteen føreset at permanente
avtalar ikkje skal gjennomførast i forskrift med heimel i den føreslåtte
bestemminga. I den grad slike avtalar krev lovendring, vil lovendringsforslaget
bli lagt fram for Stortinget på vanleg måte, slik det òg står i proposisjonen.
Med dette viser
eg til komiteens merknader, og at me med dette tilrår å samtykkje
til ratifikasjonen og vedta dei føreslåtte overgangsreglane.
Statsråd Monica Mæland [11:13:38 ] : Det er nå litt over seks
uker til overgangsperioden avtalt mellom EU og Storbritannia utløper
og Storbritannia ikke lenger er bundet av EØS-avtalen eller andre
avtaler staten er part til i kraft av sitt EU-medlemskap. Det vil
bli en stor overgang for alle, noe utenriksministeren har redegjort for
i dag i sin europapolitiske redegjørelse.
Separasjonsavtalen
mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia og trianguleringsavtalen
mellom EU og EØS/EFTA-statene, som Stortinget behandler i dag, vil
bidra til å lette overgangen. Viktigst er det at avtalene sikrer
at norske borgere som har utøvet sin rett til fri bevegelse i Storbritannia
før overgangsperiodens slutt, og deres familiemedlemmer, i all hovedsak
vil beholde sine EØS-rettigheter. Det samme gjelder for britiske
borgere i Norge.
Separasjonsavtalen
har også såkalte utfasingsbestemmelser som regulerer forhold som
har oppstått før overgangsperiodens utløp, men som avsluttes etter
dette tidspunkt. Avtalen er viktig, og jeg er derfor glad for at justiskomiteen
i samråd med utenriks- og forsvarskomiteen enstemmig har innstilt
på at Stortinget samtykker til ratifikasjon av avtalen.
Avtalen har bestemmelser
som krever gjennomføring i norsk rett. Regjeringen har derfor foreslått
en ny brexit-lov med bestemmelser om rett til likebehandling, rett
til arbeid og etablering og bestemmelser om trygdekoordinering.
Det er også foreslått endringer i yrkeskvalifikasjonsloven og friskoleloven.
Regjeringen foreslår
videre en forskriftshjemmel i brexit-loven som skal kunne benyttes
for å gjennomføre øvrige bestemmelser i separasjonsavtalen i norsk
rett og til å gjennomføre midlertidige avtaler mellom Norge og Storbritannia,
gjennomføre EØS- og Schengen-relevante vedtak fra EU, eller fastsette
rene nasjonale tiltak. Jeg anser det som viktig at regjeringen på
denne måten får mulighet til raskt å fastsette tiltak for å avdempe
negative virkninger av Storbritannias uttreden fra EU.
Avslutningsvis
vil jeg gjerne takke Stortinget for rask behandling av saken.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.
Votering, se voteringskapittel