Stortinget - Møte fredag den 21. januar 2022

Dato: 21.01.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 114 L (2021–2022), jf. Dokument 8:64 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [11:09:34]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Helge André Njåstad og André N. Skjelstad om endringer i folketrygdloven for utbetalinger ved ekstraordinære tilfeller (Innst. 114 L (2021–2022), jf. Dokument 8:64 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Anna Molberg (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av dette representantforslaget.

Bakgrunnen for saken er at Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ved behandlingen av Prop. 46 S for 2021–2022 om endringer i statsbudsjettet for 2022 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslo at det skulle utbetales 1 000 kr ekstra til alle som var ledig, permittert eller mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av desember 2021. Dette var for å lette litt på de økonomiske byrdene denne gruppen opplever på grunn av pandemien og på grunn av de ekstraordinært høye strømprisene.

For å gjennomføre en slik utbetaling ble det i kommunal- og distriktsministerens svarbrev av 6. januar bemerket at det trolig kreves en lovendring i folketrygdloven, og Stortingets forretningsordens § 31 sjette ledd åpner ikke for at det kunne fremmes et lovforslag i den innstillingen til kommunal- og forvaltningskomiteen. Derfor varslet partiene Høyre og Fremskrittspartiet at det skulle fremmes et eget representantforslag som ivaretok forslaget til lovendring. Det er det forslaget vi behandler i dag.

De siste månedene har det vært en sterk økning i strømprisen, og dette er svært vanskelig å bære for familier som har en anstrengt økonomi. Det har derfor vært viktig for Høyre å støtte forslaget om midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen, i tillegg til å utvide ordningene slik at flere kan omfattes av disse.

Ved tre anledninger har det i 2021 blitt foretatt ekstra utbetalinger av bostøtte for å dekke økte strømutgifter. Dette er det nødvendig å gjøre også i januar, februar og mars. Det er likevel mange innbyggere som ikke mottar bostøtte, men som sliter med å håndtere de høye strømprisene. Vi mener det er viktig å hjelpe også denne gruppen. Derfor har Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt foreslått å utbetale denne tusenlappen ekstra til ledige, permitterte eller dem som mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av desember.

Lovendringen som foreslås i dette representantforslaget, gir en hjemmel i folketrygdloven som for all framtid kan benyttes til å utbetale et beløp til dem som fyller vilkårene i helt ekstraordinære tilfeller. Vi mener det er behov for en slik lovhjemmel for å kunne avhjelpe de konsekvensene økte utgifter har for den enkelte.

Jeg tar til slutt opp det forslaget Høyre er en del av.

Presidenten: Då har representanten Anna Molberg teke opp det forslaget ho refererte til.

Tuva Moflag (A) []: Nå ble jo debatten knyttet til dette forslaget først og fremst tatt i kommunalkomiteen, som sendte dette lovforslaget over til oss i arbeids- og sosialkomiteen. Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til det.

For det første har regjeringspartiene, sammen med SV, kommet fram til denne sjablongløsningen for dem som er blitt repermittert. Den treffer noe av den samme målgruppen. Det foregår også viktige samtaler i andre komiteer, og det har kommet viktige ordninger for å avhjelpe den vanskelige situasjonen mange er i når det gjelder strøm.

Men det jeg synes er litt spesielt med de partiene, spesielt høyrepartiene, som står bak dette forslaget i dag, er at de har en tanke om at velferdsstaten skal man bare skru på i kriser og dele ut en tusenlapp her og der. Velferdsstaten er en grunnmur som vi må ha med oss hele veien. Den gruppen som Høyre ønsker å avhjelpe med denne tusenlappen nå, dem på arbeidsavklaringspenger, ville ha risikert å bli stående uten penger hvis ikke denne regjeringen sammen med SV hadde forlenget arbeidsavklaringspengeperioden til juni. Så det er noe med at en velferdsstat skal man ha til vanlig, og så kan vi forsterke den i kriser. Det er ikke noe man bare kan pynte seg med ad hoc.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Denne saken er et resultat av et tidligere forslag som er kommet opp i kommunalkomiteen angående strøm. Jeg må si at etter at jeg hørte representanten fra Høyre snakke om denne saken, er det behov for å lufte ut litt.

Er det noe parti i denne salen som er tilhenger av den virkelighet vi i dag står oppe i, nemlig at Norge importerer skyhøye strømpriser, er det partiet Høyre. Partiet Høyre har ved alle veikryss valgt de løsningene som innebærer at vi i enda større grad skal ta imot skyhøye strømpriser fra utlandet, og den situasjonen står vi i nå. Det gjelder enten det er snakk om ACER eller den siste avtalen som Høyres statssekretær i Olje- og energidepartementet skrev under på med britene, tre dager etter at høyreregjeringa hadde tapt valget – en avtale med britene hvor det ikke er noen reservasjoner hva gjelder forsyningssikkerheten av strøm i Norge, en forsyningssikkerhet vi står oppe i på en kritisk måte i dag fordi vannkraftmagasinene våre har nærmest historisk lav fyllingsgrad. Og så sier Høyre her at dette skal en rette på gjennom en sjablong, altså et konkret beløp på 1 000 kr. Det er rimelig freidig, når en virkelig er hovedårsaken til de manges kritiske økonomiske situasjon i dag.

Men til saken: Den gjelder folketrygdloven og dens bestemmelser, § 22-9, hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, med støtte i komiteen fra Rødt, fremmer at det skal bli en lovparagraf hvor det skal komme inn en adgang til utbetaling i ekstraordinære tilfeller. Når Senterpartiet, og SV og Arbeiderpartiet, går mot det, er det fordi folketrygdloven allerede i dag innebærer så mange lovbestemmelser, som i sum innebærer et så komplisert regelverk at vi må være ytterst forsiktige med å komplisere dette ytterligere.

Hvis dette lovforslaget får flertall, står en også i den situasjonen at en må utforme et nærmere regelverk for den unntaksbestemmelsen, for hvordan pengene skal komme til dem som blir berørt. Dermed lager vi nye ordninger som her innebærer at vårt Nav-system får en ytterligere belastning med å utforme regelverk og utbetale penger, noe som vil være veldig krevende. Derfor er Senterpartiet motstander av denne endringen i loven – vi er mot at vi skal få en egen paragraf som handler om utbetalinger i ekstraordinære tilfeller. For det vi til sjuende og sist står overfor her, er at det blir en avveining mellom hvor detaljert vi skal være med tanke på de enorme kostnadene det vil føre til for systemet, og at det blir uoversiktlig for de brukerne som er berettiget til de ulike ordningene.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Galskapen i situasjonen som representanten Lundteigen nettopp beskrev, kan ikke understrekes tydelig nok, nettopp at vi gjennom å være påkoblet og til dels underlagt det europeiske kraftmarkedet, eksporterer kraft og importerer høye priser. Derfor er det nødvendig med politisk kontroll over kraften, og SV ser fram til forhandlinger med regjeringspartiene om nettopp hvordan vi kan få det til, for å unngå at denne situasjonen får gjenta seg, og for å sikre at kraften kommer innbyggere og industri til gode.

Så til forslaget vi behandler nå, om endringer i folketrygdloven for å betale ut kontantytelser: SV har på mange måter stor forståelse for et ønske om å gjøre det, og det kan være gode grunner til å gjøre det fra tid til annen, altså å betale ut kontantytelser til folk. Men vi er ikke overbevist om at en sånn lovendring er nødvendig for å kunne gjøre utbetalinger når det trengs. I saken som Stortinget nettopp behandlet, var 1 500 kr, sjablongmessig, til utbetaling til en gitt gruppe oppe til debatt. Stortinget har tidligere samlet seg om å øke utbetalingen til minstepensjonister, og etter vårt syn er det ikke sånn at loven i seg selv setter begrensninger for politisk virke og vilje når det gjelder utbetaling til folk. Vi leser også svaret fra statsråden på en sånn måte, der det ikke er noe entydig svar, men tvert imot er formuleringer som at det trolig trengs, og at det kan være hensiktsmessig.

Derfor oppfatter ikke vi at det er et svar med veldig tydelighet, og stemmer imot representantforslaget som er til behandling. Samtidig kan jeg varsle om at vi vil fortsette å fremme kontantutbetalinger til folk når det trengs, og når ekstraordinære tilfeller eller situasjoner krever det. Men det å endre folketrygdloven for å skulle legge opp til en kontantutbetaling, i en situasjon som har andre løsninger enn det som det legges opp til her, og som også blir fremmet andre steder, det mener vi ikke er hensiktsmessig.

Statsråd Hadia Tajik []: Forslaget til lovendringar frå representantane er, sånn som eg forstår det, meint å leggja til rette for ei eingongsutbetaling på 1 000 kr til alle som var ledige, permitterte eller mottakarar av arbeidsavklaringspengar ved utgangen av desember 2021. Dette er eit forslag som legg opp til at ein varig skapar ei moglegheit til å gjera utbetalingar som ikkje er knytte til intensjonen bak ordninga. Dette føreslår representantane at ein skal gjera utan høyring eller utgreiing.

Eg meiner at me skal merka oss at dette forslaget kjem frå to av partia som har vore ute av regjering i det som framleis er under 100 dagar. Det viser med tyngde korleis dei er villige til å kasta dei fleste prinsipp for god styring over bord, om dei føler at det kan gje politisk gevinst.

Dette handlar ikkje om at eg ikkje ser folk, eller ikkje ønskjer å gje støtte i det som er ein utfordrande situasjon for mange menneske. Eg er einig med representantane i at det er nødvendig med tiltak for å kompensera for dei høge straumprisane. Det viktigaste tiltaket i straumpakka går òg fram av svarbrevet mitt til komiteen. Samla snakkar me her om over 13 mrd. kr. Tiltaka vil til saman motverka konsekvensane av dei høge straumprisane godt, og eg ser difor ikkje behovet for å på heilt generelt grunnlag innføra eit sånt tiltak som representantforslaget her legg opp til.

Forslaget til lovheimel i representantforslaget gjev tilstrekkeleg fullmakt til å innføra tiltaket, men eg vil sterkt tilrå at ein sånn eventuell heimel vert ytterlegare greidd ut før han i det heile vert vurdert vedteken. Eg kan ikkje sjå at me kjenner alle implikasjonane ved ei sånn endring. Ein sånn lovheimel bør òg gå gjennom ei offentleg høyring før han eventuelt vert vurdert vedteken.

Eg vil òg gjera Stortinget merksam på at den typen eingongsutbetaling som representantforslaget legg opp til, kan, viss det skulle verta vedteke, medføra lågare sosialhjelpsutbetaling for dei som får det i tillegg. Det er i så fall ein konsekvens som representantane Kapur, Njåstad og Skjelstad eller andre frå deira respektive parti gjerne må forklara kva dei eigentleg har tenkt om.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: Mange innbyggere omfattes ikke av bostøtteordningen, men har like fullt problemer med å håndtere de høye strømprisene. Mange opplever også en stor økonomisk utrygghet i kombinasjon med å gå på arbeidsavklaringspenger, være arbeidsledig eller permittert. Regjeringspartiene stemmer ned forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt om en kontant utbetaling på 1 000 kr til denne gruppen, og de varsler også i dag – slik jeg forstår det – at man ikke ønsker en hjemmel i folketrygdloven som åpner for slike utbetalinger i framtiden. Statsråden var i sitt innlegg nå inne på at det kan være en mulighet for å utrede dette i framtiden. Da lurer jeg på hvorfor man ikke kan stemme for forslaget nå, slik at flere kan få rask hjelp umiddelbart.

Statsråd Hadia Tajik []: Det har eg akkurat gjort greie for: Det er fordi ein ikkje aner rekkjevidda av eller konsekvensane av å innføra den typen heimel. Det gjer heller ikkje representantane som har fremja han, kan det verka som. Eg har iallfall førebels ikkje høyrt dei gje ei vurdering av korleis dei meiner den utbetalinga skal balanserast opp mot dei som får sosialhjelp, og som er avhengige av det. Sosialhjelp er ei subsidiær yting, og med ei slik eingongsutbetaling som ein her føreslår, risikerer ein at det inngår i stønadsberekninga frå Nav-kontoret. Den typen heilskaplege vurderingar hadde eg forventa at eit parti som Høgre, som ein er van til å tenkja på som eit ansvarleg styringsparti, hadde med seg inn i representantforslaget og i denne salen, men så langt har me altså ikkje sett noko til det.

Denne regjeringa er oppteken av å hjelpa folk som opplever ein vanskeleg situasjon, anten det er koronapandemien eller det er straumkrisa. Difor har me òg fremja ei rekkje tiltak for å vareta kvardagsøkonomien deira.

Anna Molberg (H) []: Jeg takker for svaret. Dette er jo snakk om en generell adgang til å kunne gjøre utbetalinger i helt ekstraordinære tilfeller, og regjeringen har, som nevnt i denne sal tidligere, foreslått et tillegg på 1 500 kr for en mye mindre gruppe mennesker. Det er en veldig begrenset ordning, og Høyre mener det burde være en bedre løsning å utbetale 1 000 kr ekstra til en mye større gruppe.

Men det vi diskuterer i dag, er ikke hvilket beløp som skal utbetales – vi diskuterer hvorvidt regjeringen skal ha en slik hjemmel til å utbetale beløp i ekstraordinære situasjoner. Det ble presisert av regjeringens egen statsråd at det er behov for en lovendring i folketrygdloven for å kunne gjøre dette. Dersom forslaget fikk flertall i dag, ville loven tre i kraft umiddelbart, og utbetalingene kunne ha startet. Hvorfor vil ikke regjeringen sikre en slik hjemmel akkurat i dag?

Statsråd Hadia Tajik []: Igjen: Det har eg akkurat gjort greie for. Dette er ikkje vurdert godt nok, dette er ikkje greidd ut på nokon måte. Og det at eit tidlegare ansvarleg styringsparti meiner at ein skal kasta den typen styringsprinsipp på båten og berre hiva seg på ein lovheimel, må eg innrømma at forundrar meg ganske stort.

Det er ein vesentleg forskjell mellom lovforslaget i representantforslaget og forslaget om tilleggsutbetaling til dagpengemottakarane, altså den sjablongmessige utbetalinga som me snakka om i den førre debatten. Straumstøtte er ikkje ei trygdeyting som finst i folketrygdlova i dag, og difor kan ein heller ikkje bruke folketrygdlova § 25-16, som er heimelen for alle særordningar i allereie eksisterande folketrygdytingar på grunn av koronapandemien. Han kan ikkje heimla ei slik støtte. Men den sjablongmessige tilleggsytinga som vert føreslått til permitterte som får dagpengar, er det naturleg å sjå på som nettopp eit tillegg til dei dagpengane som vedkomande elles har rett til, etter dei reglane som elles gjeld for å få dagpengar. Dermed kan ein bruke denne heimelen til å bidra til denne sjablongmessige utbetalinga.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Henrik Asheim (H) []: I løpet av denne debatten har det kommet veldig mange ulike argumenter for hvorfor flertallet ikke ønsker å gjøre de nødvendige vedtak for å utbetale 1 000 kr ekstra til dem som går på dagpenger eller arbeidsavklaringspenger fordi strømprisen er høy. Representanten Moflag sa at de har en annen ordning som treffer noen av disse. Det er en overdrivelse å si «noen». Det er «noen få» av disse. Bare for å ta et eksempel: 1 000 kr ekstra, slik Høyre og Fremskrittspartiet foreslår, utgjør en kostnad på 300 mill. kr. Det grepet som regjeringspartiene nå gjør, sammen med SV, har en kostnad på 8 mill. kr. Det sier noe om hvor mange færre man treffer med en annen, sjablongmessig ordning.

Vi kan godt stå her og slå hverandre i hodet med paragrafer og regler og holde på, men det hjelper ikke de menneskene som har høye strømpriser nå, og som sliter med det. Jeg tror egentlig at flertallspartiene, som i dag stemmer imot ikke tusenlappen, men lovendringen som gjør det mulig å utbetale den typen ekstra støtte til dem som trenger det i særskilte situasjoner, stemmer imot det fordi de er imot det. Det er en bedre forklaring, for å være helt ærlig. SV og representanten Bergstø uttaler at hun ikke tror det er nødvendig med en lovendring. Grunnen til at vi har fremmet en lovendring, er at kommunalministeren har sagt at det er nødvendig med en lovendring, og siden det ikke ble vedtatt i kommunalkomiteen fordi der kunne man ikke vedta det fordi vi måtte ha en lovendring, fremmer vi en lovendring som kommer til arbeids- og sosialkomiteen, og så stemmer de samme partiene det ned der, for de tror ikke vi trenger en lovendring.

Jeg forstår at man kan være politisk uenig i dette grepet, men si i så fall det; si at man er uenig i at man skal betale ut en tusenlapp ekstra nå på grunn av høye strømpriser.

Når dette nå blir nedstemt, dessverre, er jo det, som representanten Molberg helt riktig sa, ikke først og fremst et spørsmål om denne ordningen akkurat nå, for den kan man sikkert problematisere så mye man vil i et departement, men det betyr at vi heller ikke har hjemmelen til å kunne gjøre lignende ting i fremtiden dersom det skulle være nødvendig. Det beklager jeg sterkt. Allikevel er det altså slik at makta rår, og at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har blitt enige om å ikke vedta dette, selv om det ville vært en veldig nyttig hjemmel å ha for fremtidige situasjoner, som kommunalministeren sier at man trenger for å kunne gjøre det.

Kirsti Bergstø (SV) []: Grunnen til at SV har forståelse for forslaget som fremmes i dag, er at det absolutt kan være situasjoner der brede utbetalinger bør kunne skje raskt. Et eksempel på det er når samfunnet blir lammet av en pandemi. Det er når gatene er tømt for folk, når arbeidsplassen er stille, når verden har stoppet opp og kontoene krymper. Da kan det være gode grunner til å sette seg ned og tenke raskt og bli enige om hvordan man kan få ut kontantutbetalinger og krisehjelp så raskt som mulig til dem som trenger det mest.

Støtteordningene kom absolutt kjapt når koronaen slo til. Først og fremst kom de uten vilkår, noe som skulle gi sosial trygghet for arbeidsfolk og sørge for at de pengene som ble brukt, traff riktig. Derfor er det spesielt at man etterlyser den typen krisehåndtering nå, når vi behandler andre spor for å avhjelpe situasjonen for folk som taper penger, og som sliter med høye strømregninger.

Derfor må jeg også stille spørsmål ved troverdigheten for grunnlaget her, for det er ikke sånn at noen ikke ønsker å stille opp for folk som sliter med høye strømregninger, eller som ikke kan få betalt andre regninger. Men det er åpenbart at det er ulike samvittighetspunkt og ulike folk man lytter til, når kontantutbetalinger lett lar seg gjøre til næringsliv og bedrifter, mens denne typen krisehåndtering ikke kommer før etter at en ny regjering er på plass.

Og så vil jeg sitere statsråd Gram, som sier «trolig nødvendig», og ordet «trolig» er ikke en helt åpenbar forståelse av at her er det nødvendig. Det er en veldig forsiktig insinuering om at det kan være det.

Det er ingen tvil om at vi står på for å bekjempe den markedsmakten som herjer med folk, og som fører til økte strømpriser, og at vi jobber for å finne gode ordninger for å bøte på situasjonen, i tillegg til å styrke velferd og utbetalinger for folk.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Undertegnede hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, for jeg tenkte den var så godt belyst av første innlegg. Men underveis har jeg allikevel følt et visst behov for det. Jeg skal ikke gå inn i en strømdebatt eller i en miljødebatt, men én ting må iallfall være klart: Man kan ikke sitte i den villfarelse og tro at det ikke er den villede politikken i Norge og i Europa som er årsaken at vi har de strømprisene vi har. Så enkelt må det bare være.

Det denne saken dreier seg om, er en lovendring som gjør det mulig for de styrende å utbetale en kontantstønad. Det har vært vikarierende forklaringer fra regjeringspartiene og SV på hvorfor man ikke ønsker å støtte dette. Statsråden sa at konsekvensene ikke var utredet godt nok. Nei, men statsråden har lagt fram egne saker gang på gang, som vi ser i mediene, som overhodet ikke har noen konsekvensutredninger bak seg. Så hvis man kan suge det av eget bryst, er det tydeligvis godt nok, men hvis det kommer fra noen andre enn de styrende partiene og deres støttepartier, er det ikke godt nok i denne salen. Vær ærlig med dere selv og si at det ikke kom fra dere selv, og derfor kan dere ikke støtte det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saken gjelder lovendring. Det gjelder folketrygdloven og et forslag fra opposisjonen om ny § 22-9, Utbetalinger i ekstraordinære tilfeller. Kommunalministeren har i tidligere debatter helt korrekt påpekt at det som da var opposisjonens forslag, var det ikke lovhjemmel for. Så sa kommunalministeren helt naturlig at det må fremmes lovendringsforslag. Folketrygdloven ligger i arbeids- og sosialkomiteen. Vi har behandlet den saken. Vi er nå uenige mellom posisjon og opposisjon om hvorvidt det er rett å få en ny § 22-9, Utbetalinger i ekstraordinære tilfeller.

Det jeg prøvde å si, var at hvis en får en slik lovendring, har en likevel en utfordring med hensyn til hvordan de pengene skal utbetales i henhold til den lovendringen. Det er meget komplisert å finne løsninger her hvor en treffer dem som skal nås, dem som skal få forbedringer, samtidig som de som står for forvaltningen – som da er Nav – kan gjøre det på en rimelig, grei måte, uten at det overbelaster Nav, som er i en vanskelig situasjon ellers.

Når det gjelder dem som nå er permittert etter 13. desember, og som tidligere har vært permittert og dermed har et lavere dagpengegrunnlag nå enn de hadde ved første permittering, har vi i Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV gått inn for en kontantbetaling, altså en sjablong, i det spesielle tilfellet. Vi har løst det problemet, med de omkostninger det har for Nav. Det er vi fullt klar over, men det var nødvendig for at vi skulle gjøre en jobb for den spesifikke gruppen.

Det som opprinnelig var forslaget fra partiet Høyre med flere, var en ordning som skulle gjelde for både dem som var ledige, dem som var permitterte, og dem som var mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det er helt korrekt som representanten Asheim sa, at det var mye dyrere og omfattet mange flere. Årsaken til at Høyre har fremmet et sånt forslag, er jo at de sjøl har lagt til rette for en strømpolitikk hvor en importerer skyhøye strømpriser. Det er noe folk må være klar over når en ser på i hvilken grad Høyre er et parti som ivaretar ens interesser på det økonomiske området.

Anna Molberg (H) []: Jeg synes det er ganske spesielt av representanten Moflag fra Arbeiderpartiet når hun nærmest setter spørsmålstegn ved Høyres syn på velferdsstaten, og i tillegg tillegger oss meninger om at velferdsstaten skal være et slags adhocsystem som vi bare kan skru av og på. Det vi foreslår her, er en generell adgang i folketrygdloven til å kunne utbetale pengestøtte til dem som allerede mottar ytelser og har en anstrengt økonomi. Det er en utvidelse av velferdsordninger vi foreslår, ikke en innskrenking.

Når Arbeiderpartiet insinuerer at dette er en innskrenking i velferdsytelser, er det direkte feil. I dette tilfellet foreslås det nettopp å sikre en adgang, for all framtid, til å hjelpe mennesker ytterligere. Regjeringspartiene bør heller være ærlige og si at de ikke ønsker en slik adgang, i stedet for å kalle velferdsstaten en adhocbryter som Høyre skrur av og på når vi ønsker det.

Statsråd Hadia Tajik []: Det representanten Olsen var her oppe og sa i stad, er feil. Han hevda at regjeringa driv og legg fram forslag utan utgreiing. Våre forslag har vore vurderte og belyste sånn som den utøvande makta har anledning til. At ein frå opposisjonen fremjar direkte lovforslag, altså direkte endringar i sjølve lovteksten, har vore svært uvanleg, og eg vil seia at det i veldig liten grad har tidlegare presedens, særleg i ei så komplisert sak som dette.

Eg har hittil ikkje sett Høgre svara på utfordringa mi tidleg i debatten på korleis dei vurderer ei sånn utbetaling opp mot f.eks. sosialhjelp, som ein risikerer at då vert justert ned. Det at ein ikkje svarar på dette spørsmålet, viser òg at dei neppe kan ha tenkt på det tidlegare og ikkje har gjort dei vurderingane som her må til for faktisk å sikra den gruppa ein her ønskjer å sikra økonomisk.

Det er òg rart at ein tek så lett på å endra lovverket for å bruka personopplysningane til folk til noko dei ikkje var tenkt til i utgangspunktet. Det er òg veldig lite tillitvekkande å gjera den typen endringar utan å høyra innvendingar mot det. Det er ein svært lite demokratisk måte å gå fram på. Eg må innrømma at ein ting er å høyra dette frå Framstegspartiet, det er på ein måte ikkje så uvant, men eg hadde forventa meir av partiet Høgre.

Eg vil understreka igjen at sosial rettferd har vore heilt avgjerande for denne regjeringa, for Arbeidarpartiet og Senterpartiet, men òg for SV. Me har jobba for sosialt rettferdige ordningar gjennom heile koronapandemien, òg når me har sete i opposisjon. Me har jobba for sosialt rettferdige ordningar under straumkrisa, sånn me har vist når me har sete i posisjon og samarbeidd med SV.

Når Høgre går opp på talarstolen og seier at dei ønskjer å bidra til meir sosial rettferd, etter åtte år der dei har gjeve store skattekutt til dei som har mest pengar frå før av, og kutta i ordningane til dei som treng hjelp frå velferdsstaten, har dei absolutt ikkje noko truverd på det.

Tuva Moflag (A) []: En av de gruppene dette lovforslaget søker å hjelpe, er mennesker på arbeidsavklaringspenger. Er det noe disse menneskene har opplevd, er det at velferdsstaten har blitt skrudd av for dem. De har blitt kastet ut i fattigdom, mistet sin inntektssikring og mistet sin mulighet til å få god oppfølging for å komme tilbake i arbeidslivet. Det var det jeg mente med mitt innlegg.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil sakene nr. 8 og 9 verta behandla under eitt.