Stortinget - Møte torsdag den 17. mars 2022

Dato: 17.03.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [15:47:02]

Interpellasjon fra representanten Erlend Svardal Bøe til kommunal- og distriktsministeren: «I 2020 la Solberg-regjeringen fram nordområdemeldingen «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord». Det er den første meldingen som ikke bare ser på det internasjonale bildet i Arktis og forholdet til nabolandene, men også samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Meldingen har overordnede mål og konkrete tiltak for utviklingen av Nord-Norge. Nord-Norge har store muligheter med viktige naturressurser som kan bidra til landets fremtidige velferd. Men skal mulighetene omsettes i handling, trenger landsdelen flere folk og folk med riktig kompetanse. I februar holdt statsministeren en tale i Tromsø med mange fine ord om Nord-Norge, men med få konkrete tiltak for Nord-Norge. Hvordan skal regjeringen følge opp nordområdemeldingen som Solberg-regjeringen la fram, og hva skal regjeringen konkret gjøre for å sikre næringslivet mer kompetent arbeidskraft og bidra til en sterkere befolkningsutvikling i nord?»

Talere

Erlend Svardal Bøe (H) []: Nord-Norge er viktig for landet vårt. Det er en landsdel som har 80 pst. av Norges havområde, og en landsdel som har viktige naturressurser som energi, mineraler, natur og sjømat. Det er naturressurser vi skal utnytte på en god måte, sånn at vi kan skape nye næringer og arbeidsplasser som igjen bidrar til skatteinntekter sånn at vi kan opprettholde gode velferdstjenester for folk.

Selv om Nord-Norge har mange muligheter, har Nord-Norge også mange utfordringer – utfordringer vi må løse om vi skal klare å gå fra mulighet til virkelighet. Siden 2000-tallet har befolkningen i Nord-Norge økt med over 20 000 nye innbyggere, men de siste årene har vi sett en nedgang i befolkningsutviklingen. Det skyldes flere ting, bl.a. at urbaniseringen i Norge – som i resten av verden – er sterk, men også at vi har fått mindre arbeidsinnvandring, noe som ble forsterket av koronapandemien. Nord-Norge trenger at det bor folk i landsdelen, og med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå opplever i verden etter at vårt naboland Russland gikk til krig mot Ukraina, er det viktigere enn noensinne for at vi skal klare både å utnytte mulighetene og hevde suvereniteten vår i nord.

Tall fra NHO Arktis viser at to av tre bedrifter i Nord-Norge ikke får tak i de fagfolkene de trenger, og enda flere vil mangle i framtiden. Det er alvorlig, for om bedriftene ikke får tilgang på nok kompetent arbeidskraft, gjør det at bedriftene ikke får utviklet seg og utnyttet det potensialet som er i Nord-Norge. Da trenger vi en skolepolitikk som sørger for at flere fullfører videregående skole, at vi styrker yrkesfagene sånn at de blir mer attraktive, og at vi bygger ut flere relevante og desentraliserte utdanningstilbud. Kort oppsummert: Nord-Norge trenger folk – og folk med riktig kompetanse.

I starten av februar holdt statsminister Jonas Gahr Støre en tale i Tromsø om regjeringens politikk for å utvikle Nord-Norge. Det var en tale med mange fine ord og alvorlige problemstillinger som også jeg kan stille meg bak, men det var en tale helt uten konkrete tiltak for hva regjeringen vil med Nord-Norge, og hvordan regjeringen har tenkt å utvikle Nord-Norge. Det kommer heller ikke veldig tydelig fram i Hurdalsplattformen til regjeringen.

Det mest konkrete vi har sett fra regjeringen så langt når det gjelder Nord-Norge, er at bedriftene må betale enda mer i skatt, som gjør at de får mindre til å investere i nye og flere arbeidsplasser; reversering av en rekke reformer, som vil bidra til mer og ikke mindre byråkrati for folk; og lavere ambisjoner for skolen, ved at kravene til gode lærere er blitt senket, for å nevne noen tiltak. Det er også grunnen til at jeg har fremmet denne interpellasjonen, for å få vite mer tydelig og konkret hva regjeringen vil med Nord-Norge.

Høsten 2020 la Solberg-regjeringen fram nordområdemeldingen «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord». Det var den første nordområdemeldingen som ikke bare så på de internasjonale forholdene i Arktis og i nordområdene, men også på samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Det var en viktig dreining i nordområdepolitikken.

Høyre vil følge opp nordområdemeldingen med å føre en politikk som bidrar til at det går bra i Nord-Norge, med at det skal være attraktivt for folk å bo og leve i nord. Da mener Høyre vi trenger å bygge ut det desentraliserte utdanningstilbudet og få flere elever til å fullføre skolen, fortsette den historiske satsingen på samferdsel, sørge for at bedriftene skaper mer og ikke skatter mer, gi folk trygghet i hverdagen med god beredskap og et sterkt forsvar, ha en helse- og omsorgstjeneste med kvalitet og valgfrihet og satse enda mer på forskning og innovasjon.

Til slutt er jeg spent på svaret fra regjeringen på denne interpellasjonen. Jeg må være helt ærlig på at jeg er skuffet over at statsministeren selv ikke stiller i interpellasjonsdebatten, men velger å avgrense nordområdepolitikken og utviklingen av Nord-Norge til kommunal og distrikt, når det er så mye mer. Det handler om næring, det handler om utdanning, det handler om forsvar og andre områder som er viktige, spesielt i en situasjon der vi mer enn noensinne trenger en aktiv nordområdepolitikk ut fra den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå ser i verden, som vil utfordre også nordområdepolitikken og utviklingen av Nord-Norge i årene framover.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Regjeringen vil fornye og forsterke innsatsen og har store ambisjoner for utviklingen i nord. At det bor folk i nord, er også av sikkerhetspolitisk betydning for hele landet. Samfunnsutviklingen i Nord-Norge er et nasjonalt anliggende.

Den brutale russiske invasjonen av Ukraina ryster en hel verden. Vi har en alvorlig sikkerhetspolitisk krise i Europa. Dette vil ha store konsekvenser, ikke bare for det ukrainske folket, men også for internasjonalt samarbeid i lang tid framover. Dette vil også ha store konsekvenser for vårt samarbeid med nabolandet Russland. Det tette samarbeidet og den tilliten vi har bygget opp over grensen i nord gjennom generasjoner, vil stå under et hardt press. Folk, næringsliv og aktører som har drevet grenseoverskridende folk-til-folk-samarbeid og handel i Barentsregionen, vil rammes. Dette oppleves tungt og vanskelig.

I lys av denne situasjonen blir ikke nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde mindre aktuelle – tvert imot. Våre grensenære samfunn blir sterkere rammet av sanksjoner og uroen vi nå står i. Vi følger situasjonen i nord tett og vurderer særskilte tiltak knyttet til konsekvensene av sanksjonene som innføres, særlig i Øst-Finnmark.

Distriktspolitikken er ekstra viktig for nordområdene. Etter åtte år med Solberg-regjeringens sentraliserende reformer trenger vi en ny kurs og en aktiv politikk. Rundt omkring i landet – ikke minst i Nord-Norge – har mange opplevd at de ikke har blitt hørt, og at problemene de står i, ikke har blitt løst. Hovedutfordringene i mange distriktsområder er kjent: Noen steder er det mangel på jobber, andre steder er det jobber, men det mangler folk – ikke minst det siste er viktig. En aldrende befolkning, fraflytting og lav tilflytting er utfordringer som rammer Nord-Norge på ulikt vis. Folk, aktivitet og verdiskaping i nord er viktigere enn noen gang og er avgjørende for Norges strategiske interesser.

Næringslivet går bra mange steder, men det grønne skiftet og de demografiske utfordringene skaper også kamp om arbeidskraften og stiller store krav til omstilling og videreutvikling av samfunns- og næringslivet.

Vi vil derfor legge fram en melding om distriktspolitikken neste vår. Fordi flere av distriktsutfordringene treffer Nord-Norge ekstra hardt, vil landsdelen få særlig oppmerksomhet i meldingen. Meldingen vil bl.a. handle om å utvikle en aktiv nærings- og kompetansepolitikk og hvordan vi skal sikre et godt tjenestetilbud der hvor folk bor. Tilgang på og rekruttering av arbeidskraft, kompetansepolitikk og desentralisert utdanningstilbud vil være sentrale temaer i distriktsmeldingen.

Regjeringen har et mål om at utdanning og livslang læring må være tilgjengelig der folk bor. Vi skal styrke utdanningen og etter- og videreutdanningstilbudene, bygge sterke profesjonsutdanninger og sikre læreplass for ungdommer som ønsker det. Fagskolene skal få en enda større rolle i arbeidet for å sikre bedre mulighet for livslang læring over hele landet.

Fylkeskommunen skal styrkes som samfunnsutvikler. Regional kompetansepolitikk gir fylkeskommunene en god forutsetning for å føre en helhetlig og sammenhengende politikk for videregående opplæring, fagskoler, karriereveiledning, etter- og videreutdanning, integrering og næringsutvikling.

Vi er allerede i gang med en rekke konkrete tiltak:

Innsatsen for fleksible og desentraliserte utdanninger og lokale studiesentre er betydelig styrket. Ordningene skal møte lokale kompetansebehov.

Vi har også tildelt midler for å videreføre og etablere nye studieplasser i Nord-Norge for 2022 og framover.

Vi følger opp det vi har lovet til Nesna. I år tildeler vi 60 mill. kr til Nord universitet for å reetablere og bygge opp lærer- og barnehagelærerutdanningene på Nesna.

Vi setter også i gang en evaluering av de personrettede tiltakene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Vi er opptatt av å ha virkemidler som treffer utfordringene i sonen. I 2022-budsjettet har vi økt inntektsfradraget for personer i tiltakssonen fra 15 500 kr til 20 000 kr. Evalueringsresultatene vil være klare til høsten. I distriktsmeldingen vil jeg komme tilbake med en vurdering av hvordan vi best kan møte utfordringene i sonen med personrettede tiltak.

Regjeringen jobber også med å utvikle regionvekstavtaler og bygdevekstavtaler som nye og virkningsfulle verktøy i distriktspolitikken. Avtalene vil bidra til bedre samordning av tiltak og virkemidler for tilrettelegging for næringsutvikling, tilgang på kompetent arbeidskraft og bosetting. Kommuner og fylker i Nord-Norge vil helt klart være en viktig avtalepart.

Det fører for langt å nevne alle de konkrete satsingene som regjeringen er i gang med for Nord-Norge, men et annet eksempel på en viktig satsing i nord er den kraftige omstillingspakken for Andøya-samfunnet. Tidligere i dag kunngjorde jeg, sammen med samferdselsministeren, at regjeringen inviterer til oppstart av forhandlinger om en byvekstavtale for Tromsø.

Regjeringen har en helhetlig tilnærming til utfordringene og mulighetene i Nord-Norge. Livskraftige lokalsamfunn i vår nordlige landsdel er av betydning for hele landet. Vi må se på nye løsninger som bidrar til at flere folk vil bo og leve livet sitt i nord.

Solberg-regjeringen svarte på utfordringene med generell politikk og få målrettede tiltak. Vi har langt større ambisjoner. Det vil bli synliggjort i hele bredden av politikkområder. Vi er etter få måneder godt i gang på en rekke områder og vil i den kommende distriktsmeldingen vie nordområdene særlig oppmerksomhet.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Takk for svaret fra statsråden. Jeg synes det er litt betenkelig at da Arbeiderpartiet og Senterpartiet leverte sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet i fjor høst, var det første en kuttet i den tilleggsproposisjonen, midler til nordområdetiltak. Det vil ikke jeg kalle en «ny giv», når en da altså går inn for å kutte millioner av kroner til nordområdetiltak i Nord-Norge.

Så er det bra at en vil satse på kompetanse og næringsliv, men problemet er at når en har en regjering som f.eks. senker ambisjonene i skolen ved å ta vekk mange av de kravene som vi har stilt til å ha gode lærere – som faktisk har bidratt til at flere elever i Nord-Norge gjennomfører skolen, som bidrar til at det er mindre frafall fra videregående skole, og som bidrar til at resultatene går opp – da hjelper det ikke å ha ambisjoner, når en kutter tydelige krav til en bedre skole. Det er bra at en vil satse på næringsliv, men problemet er bare det at en har en regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet som går inn for å øke skattene til bedriftene i Nord-Norge, slik at det blir vanskeligere for de bedriftene faktisk å etablere flere arbeidsplasser.

Jeg synes også at Senterpartiet har vært veldig offensive i valgkampen. Det er ikke måte på hva som er lovet: En har lovet 24 mrd. kr ekstra til fylkesveisatsinger som ble satt i gang av Solberg-regjeringen. En har lovet 10 mrd. kr alene til Tromsø gjennom en byvekstavtale, som statsråden nevnte. En har lovet flere statlige arbeidsplasser. En har lovet bedre beredskap, men noe av det Senterpartiet i Tromsø gjorde, var å kutte redningsdykkertjenesten i Nord-Norge, noe som nå bidrar til en dårligere redningsberedskap i Nord-Norge. En har sagt at en skal bygge Nord-Norgebanen. En har utfordret EØS-avtalen, og jeg vet ikke hvor klokt det er når vi ser den sikkerhetspolitiske og internasjonale situasjonen vi står i nå.

Jeg vil også gjerne utfordre statsråden på å si, når Senterpartiet har vært så offensivt ute som en var i valgkampen: Er det slik at utviklingen vi nå ser i nord med at befolkningstallet går ned, til tross for at det har gått opp de siste 20 årene, skal være snudd om fire år med Senterpartiet i regjering? Det synes jeg statsråden skal gi et tydelig svar på.

Så har jeg en siste ting som jeg vil utfordre statsråden på. Jeg var i Sør-Varanger på fredag, på besøk hos næringslivet der, som nå har bedt om å få tydelige tiltak fra regjeringen. De har gått og ventet i tre uker uten å få noen tiltak. Er det slik at regjeringen nå vil komme med tiltak til næringslivet i Sør-Varanger, som nå i stor grad blir utfordret av disse sanksjonene – som det selvfølgelig er helt riktig å innføre, men som vil ha store konsekvenser for det lokalsamfunnet?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Her var det en blanding av ulike saker, lokal og nasjonal politikk, diskusjon om nordområdesaker spesielt, og mer generell politikk, som skolepolitikk. Jeg har i svaret mitt valgt å legge vekt på det som er særskilte nordområdesatsinger. Jeg synes jo representanten f.eks. hadde kunnet koste på seg å hake av som positivt at vi i dag kunne melde at etter at saken har ligget i svært mange år i skuffen i departementet under foregående regjering, har vi nå startet forhandlinger, invitert til forhandlinger, om en byvekstavtale i Tromsø. Det er noe som kommunen har ventet på i mange år, og etter noen måneder i regjeringskontorene kan vi nå kvittere ut det.

Jeg synes ikke det er uten betydning

  • at vi kan legge inn en så tung satsing som vi gjør på f.eks. Andøya, for å sikre omstillingen etter at bl.a. Høyre var med og ville avvikle der

  • at vi istedenfor å avvikle det utdanningstilbudet den tidligere Høgskolen i Nesna, nå ved Nord universitet, representerte på barnehagelærerutdanning og lærerutdanning, nå reetablerer og satser på det

  • at vi allerede i første budsjett etablerer flere medisinstudieplasser i Tromsø og flere plasser for sykepleierutdanningen i Nord-Norge

  • at vi har styrket de næringsrettede virkemidlene gjennom Innovasjon Norge rettet mot grønne arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkemiddelområdet

  • at vi har økt finnmarksfradraget

  • at vi har løftet satsingen på bredbånd

  • at vi senker fergeprisene

Listen over konkrete saker er altså lang, og vi har bare så vidt begynt. Ambisjonene for regjeringen når det gjelder nordområdepolitikken, er store og fylles med atskillig mer konkret innhold enn det vi så fra den foregående regjeringen.

Hans Gunnar Holand (Sp) []: Jeg registrerer at interpellanten kritiserer regjeringen for i for liten grad å følge opp nordområdemeldingen fra den forrige regjeringen, mens man i sine oppfølgingsinnlegg kritiserer de ambisjonene Senterpartiet har, og de satsingene regjeringen har for å gå lenger enn det som den framlagte nordområdemeldingen legger opp til. Jeg vil takke ministeren for en god og helhetlig redegjørelse om regjeringens arbeid med satsingene i nord.

Jeg ønsker å benytte dette innlegget – og forbeholder meg retten til å gjøre det – til å være litt mer konkret, for nordområdemeldingen handler jo om samfunnsutvikling, som handler om både arbeidsliv, arbeidskraft og bosetting i nord. Et av de tiltakene som den forrige regjeringen innførte før valget, var å legge FOT-rutene ut på anbud. Næringskomiteen har nettopp vært på en komitéreise, og flere av innspillene vi fikk da, var at flytilbudet på FOT-rutene i distriktene var en begrensning for videre utvikling og det å sikre kompetanse i sine respektive næringer.

Norge er langt, og det meste er nord. Helgeland er kanskje ikke det området som oftest blir nevnt når man snakker om Nord-Norge, men det er like fullt en del av Nord-Norge. Vi ser at FOT-rutetilbudet som er der, gjør at de som bor på Helgeland, ikke er i stand til å nå sitt regionsykehus hvis man reiser samme dag. Det er ikke noe som fremmer bosetting og befolkningsutvikling. Det er heller ikke særlig betryggende for den befolkningen som bor der.

Likedan: Den nye anbudspolitikken, som ble utviklet gjennom den forrige regjeringens periode, gjør at regulariteten er lav. Det flys parallelle fly langs Helgelandskysten som går enten fra Trondheim til Bodø eller motsatt, som gjør at regulariteten er svært lav. Hvis man f.eks. skal reise til Oslo, må man ofte reise via Bodø. Det er det samme som at hvis man skulle reise fra Nord-Norge til Trondheim, måtte man reise via Oslo. Det er verken miljøvennlig eller næringsvennlig.

Jeg mener altså at når man skal ha en nordområdesatsing, er det viktig å ha planverk og generell politikk, men like viktig er det at man har konkrete politiske vedtak og ambisjoner på de nivåene som betyr noe for folk og næringsliv i området.

Jeg vil konkret vise til regjeringsplattformen, som viser at man skal «opprettholde et godt, desentralisert nett med kortbaneflyplasser og sørge for at disse brukes i arbeidet med elektrifisering av luftfarten, blant annet gjennom et program for teknologiutvikling». Staten skal fortsatt ha et ansvar for FOT-rutene, og man skal «sikre lave priser og flere avganger på kortbanenettet. Målet er en halvering av prisene på FOT-rutene».

Dette er bare ett av de tiltakene som har betydning for utviklingen av Nord-Norge, men det er et særdeles viktig bidrag for at man skal kunne beholde og videreutvikle den befolkningen som interpellanten rett nok påpeker har gått ned gjennom Solberg-regjeringens periode. Jeg ønsker regjeringen lykke til, og jeg tror at ministeren – ut fra det han sa i redegjørelsen sin – har et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg synes det er svært bra at min kollega fra Høyre og Troms har tatt initiativ til denne interpellasjonen, for nordområdepolitikken er et tema som vi hører veldig lite om fra regjeringen. Jeg vil benytte sjansen til å dra litt lengre linjer, siden jeg også har jobbet med nordområdepolitikk i Utenriksdepartementet, som tjenestemann der i en rekke år.

Det vi må huske, er at det store grepet som Solberg-regjeringen tok i nordområdepolitikken, var å gå fra å bruke litt mer abstrakte begreper til å få det til å handle om utviklingen i Nord-Norge, og at man har fokusert på å utvikle næringslivet og skape jobber. Det har vært muliggjort av en historisk satsing på infrastruktur – veier, luftfart, ja all slags infrastruktur. Det har også vært en politikk hvor man har jobbet sammen med private aktører for å få til et godt samarbeid og en god næringsutvikling i Nord-Norge.

Den økonomiske veksten i Nord-Norge har, som kjent, de siste 10–12 årene vært sterkere enn i resten av Norge. Den har også vært historisk sterk. Man må nesten tilbake til lofotfisket for å se en like sterk økonomisk vekst og jobbskaping i nord. Når man summerer de private investeringene som nå skal gjøres i landsdelen Nordland, som jeg representerer, kommer man opp i nærmere 100 mrd. kr. Jeg er nettopp kommet tilbake fra en rundtur på Helgeland, hvor man ser de enorme satsingene som skjer i både Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana, som vi besøkte.

Det finnes også en stor utfordring, som den forrige regjeringen ikke gjorde nok med, men som vi ser tydelig konturene av nå, og som jeg vil oppfordre den nye regjeringen til virkelig å ta tak i. Det handler om utdanning og kompetanse og det å tiltrekke seg unge folk som vil satse. Det er en kjempestor utfordring, og her har Støre-regjeringen muligheten til å gjøre noe stort. Da må man tenke nytt og ha kraftfulle tiltak. Dette vil jeg invitere til et samarbeid om også med oss i landsdelen.

Når jeg snakker med folk i Nord-Norge om den nye Støre-regjeringen, er den tilbakemeldingen jeg får, at dette er de brutte løfters politikk. Ta lovnaden om Andøya: Jeg sa selv, gjennom mediene, til Vedum i valgkampen at dette trodde jeg ikke var realistisk, og spurte ham om han ikke da burde være ærlig på hva utkommet ville bli hvis de fikk regjeringsmakt. Han sto på sitt.

Nesna er et annet eksempel: Jeg har stått i debatt med Vedum om det også, hvor han har lovd dyrt og hellig, men det ble ikke noen egen høyskole der.

Når det gjelder Nord-Norgebanen, som skulle iverksettes og bygges umiddelbart ved et regjeringsskifte, er det kommet noen utredningsmidler.

På det viktigste ferjesambandet mellom Lofoten og Vesterålen har ikke ferjeprisene gått ned ved nyttår, men rutetilbudet har gått ned.

Når det gjelder Finnmark, er det helt riktig poengtert at det handler om sikkerhetspolitikk også. Der er det veldig mye man kan gjøre hvis man er villig til å samarbeide med høyresiden i stedet for SV. Da kan man gjøre veldig mye på kraft og mineraler. Man kan få en veldig sterk vekst, men igjen: Det må kombineres med en politikk for å tiltrekke seg folk. Solberg-regjeringen ga penger til et nordnorsk investeringsfond, mens Støre-regjeringen har kuttet i nordområdemidlene, som har blitt påpekt. Men mulighetene er der, det er tidlig i perioden. Jeg vil oppfordre Støre-regjeringen til å ta tak i dette – da kan det bli bra.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Interpellanten skriver at Nord-Norge trenger flere folk. Det er regjeringen helt enig i. Interpellanten pekte korrekt på at befolkningstallet i Nord-Norge har gått ned over flere år, og han pekte på internasjonal urbanisering og mindre innvandring. Det er en del av bildet, men la oss se på tallene for innenlands flytting, altså hvor mange av dem som allerede var bosatt i Norge, som flyttet inn til Troms, Finnmark og Nordland, og hvor mange som flyttet ut de senere årene, da Solberg-regjeringen styrte. Tallenes klare tale har vi her. De siste tre årene, med Høyre i regjering, flyttet 6 448 personer ut av Troms og Finnmark, mens 4 580 flere personer flyttet ut av Nordland enn inn til Nordland – altså til sammen en innenlands fraflytting på 11 028 personer bare i løpet av tre år. Fra Troms og Finnmark flyttet nesten 3 pst. av befolkningen ut av fylket i løpet av kun tre år. Det er det som skjedde: 3 pst. av Troms og Finnmarks befolkning flyttet ut av Troms og Finnmark på kun tre år. Det er fasiten vi sitter igjen med.

Så blir det etterlyst hva nåværende regjering vil gjøre for Nord-Norge. Det blir til og med også vist til at Hurdalsplattformen tydeligvis skal være for lite konkret. Ja vel, la oss se på det. Der står det svart på hvitt at vi vil halvere flyprisene på FOT-rutene. Vi vil halvere prisene på riksveiferjer og fylkesveiferjer. Vi vil gi gratis ferje for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet, og alle ferjesamband med mindre enn 100 000 passasjerer årlig skal bli gratis. Vi vil sikre flere studieplasser i nord. Vi er allerede i gang, og noe av det første vi gjorde, var å redde studietilbudet på Nesna. Vi sier ikke at dette kom som et snøskred i hodet vårt. Vi tok ansvar og reddet studietilbudet. Vi vil bygge ny industri basert på billig norsk strøm; det blir ikke noen flere utenlandskabler med denne regjeringen. Vi vil sikre bredbånd til alle; alle husstander i Norge skal få bredbånd i løpet av den tiden vi sitter i regjering. Det er selvsagt også viktig for Nord-Norge. Kommunene skal få en større andel av inntektene fra naturressursene sine, og vi har allerede sørget for å øke inntektsfradraget for tiltakssonen i Finnmark og Troms.

Dette er konkrete grep, og det er ingen tvil om at nåværende regjering satser på Nord-Norge. Vi må også huske på at satsingen på Nord-Norge historisk har inspirert hele distriktspolitikken i Norge. Jeg vil sitere utbyggingsplanen for Nord-Norge, som ble vedtatt i Stortinget i 1951. Der skrev daværende regjering:

«Regjeringen anser utbyggingen av Nord-Norge ikke bare for en stor nasjonal oppgave og plikt, men som et tiltak av betydning for den vestlige verden (...).»

Det var klar tale. I 1946 ble stortingsmeldingen om gjenreising av de krigsherjede strøk lagt fram. Den inspirerte til utbyggingsprogrammet for Nord-Norge i 1951, som igjen la grunnlaget for Distriktenes utbyggingsfond, som ikke bare fikk stor betydning for Nord-Norge, men for distriktspolitikken i hele Norge. Det ble avgjørende for utbyggingen av hele Norge, fra Nordkapp til Lindesnes.

Denne regjeringen satser på Nord-Norge, vi satser på å utvikle hele Norge. Det er vi allerede i gang med, og vi skal gjøre det hver eneste dag de kommende årene.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Først vil jeg rette en invitasjon til representanten Sandtrøen fra Hedmark om å komme til Nord-Norge, for det er tydeligvis ingen av Senterparti-representantene fra Troms og Finnmark som orker å møte opp til debatten engang, og det forteller kanskje litt om Senterpartiets engasjement i de nordligste fylkene. Det er i hvert fall bra at det er noen fra Hedmark Senterparti som tar ordet i en debatt som handler om Nord-Norge.

Jeg utfordret statsråden på et konkret spørsmål om hvorvidt befolkningsutviklingen ville snu etter fire år med Senterpartiet, og det fikk jeg ikke svar på. Det forteller kanskje noe om at noen av de trendene vi opplever, som urbanisering, er en global trend og er vanskelig å snu. Da handler det om å ikke bare ha politikk som dreier seg om hvorvidt vi skal ha én eller to fylkeskommuner, men om faktisk å bruke tiden og engasjementet på å snakke om sterkere befolkningsutvikling og hvordan vi skal få mer kompetent arbeidskraft i landsdelen vår.

Jeg er veldig glad for mange av de grepene som Solberg-regjeringen tok for å rigge Nord-Norge som landsdel, som at en bidro til å få lavere skatter for bedriftene – som nå blir økt med den nye regjeringen – og at en bidro til å doble samferdselsbudsjettet, sånn at de kan sette i gang flere viktige samferdselsprosjekter i Nord-Norge. Nå får vi faktisk for første gang også en statlig tilskuddsordning for fylkesveier med Solberg-regjeringen. Vi har bidratt til flere studieplasser, for vi vet at flere studieplasser bidrar til at folk blir i landsdelen. Det var også Solberg-regjeringen som la fram en strategi for desentralisert utdannelse, som ble lagt fram i fjor vår. Det har vært en rekordvekst i å bygge nye sykehusbygg med Solberg-regjeringen. At vi tok mange grep i Solberg-regjeringen, er det ingen tvil om.

Så kan gjerne Senterpartiet og regjeringen, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slå seg på brystet over litt smådryssing her og der de første månedene, men meningsmålingene viser at folk ikke er fornøyd med den jobben som er gjort etter seks måneder med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Jeg vil si at regjeringen har lagt lista veldig høyt for hva en skal innfri av tiltak i Nord-Norge. Jeg er veldig spent på den utfordringen.

Statsråden nevnte i sitt innlegg en byvekstavtale for Tromsø. Det er jeg veldig glad for. Det var Solberg-regjeringen som tok inn Tromsø som en del av byvekstavtalene. Der har også Senterpartiet lovet 10 mrd. kr, og jeg er spent på å se om det blir innfridd.

Jeg tror det viktigste er at en nå bruker tiden en har, til å bygge politikk for Nord-Norge som bidrar til sterkere befolkningsutvikling og til mer kompetent arbeidskraft – og jeg kommer til å følge med. Det kan godt være at jeg kommer med flere interpellasjoner, for jeg tror, som min medrepresentant fra Nordland, at vi har et veldig stort hjerte for landsdelen vår, og vi ønsker at Nord-Norge skal gå bra – når det gjelder både befolkningsutvikling og økt kompetansekraft.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Den fremste meningsmålingen vi kan vise til, var vel den vi hadde ved det siste stortingsvalget, og resultatet av den var jo at Høyre mer eller mindre ble stemt ut av Nord-Norge etter åtte år i regjering.

Jeg vil kommentere noe av det som representanten Thorheim tok opp i sitt innlegg. Han pekte nettopp på betydningen av tilgjengelig kompetanse og desentralisert utdanning, og sa at den forrige regjeringen ikke hadde gjort nok på det området. Det er vi jo enige om, og derfor er det veldig prioritert fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nettopp å løfte det feltet betydelig. Det har vi allerede startet med. Vi har lagt inn betydelige ressurser allerede i årets budsjett for å sikre fleksible og desentraliserte utdanningstilbud, i tillegg til det som spesifikt er lagt inn for å berge utdanningstilbudet i Nesna og til det som er gjort for å styrke utdanningskapasiteten med nye studieplasser, bl.a. i Nord-Norge.

Jeg mener at det området også vil bli godt beskrevet i den kommende distriktsmeldingen, for jeg mener at noe av den fremste utfordringen vi har i distriktspolitikken, og herunder utfordringen for Nord-Norge, er å sikre tilgang på folk og tilgang på kompetanse. Derfor vil det bli vektlagt sterkt, og vi er allerede i gang.

Så var representanten Thorheim inne på dette med historisk satsing på infrastruktur. Vel, da må jeg få si at vi har økt satsingen på bredbånd i år med nesten 50 pst. utover det Solberg-regjeringen la fram. Det er fortsatt behov for mer, bevares, men likevel. I tråd med bl.a. ønsket fra Nordland fylkeskommune har vi også senket kravet til den lokale andelen, sånn at det er mulig å finansiere bredbåndsprosjekter også i mer grisgrendte strøk, hvor det er dyrt å bygge ut. Videre la vi fram en konkret byvekstavtale etter at de fire største byene har vært prioritert i mange år, mens de fem neste har ventet og ventet og ventet. Vel, nå setter vi i gang med de neste fem, og vi starter i Tromsø. Det er også vist til arbeidet med billigere ferger, billigere flytilbud osv., så på infrastruktursiden er vi i gang med en rekke tiltak forankret i Hurdalsplattformen.

Til slutt ble det spurt: Holdt man løftene? Ja, det ble universitetstilbud i stedet for egen høyskole i Nesna, men først og fremst i stedet for å avvikle hele tilbudet. Når representanten fra Høyre etterlyser og kritiserer oss for i hvor stor grad valgløfter er lagt fram, etterlyser man politikk på områder hvor man selv er helt imot – som å ha studietilbud i Nesna, som å kompensere Andøya skikkelig, sånn at man kan snu avviklingen man var med på der, til ny vekst og utvikling, eller for den del Nord-Norgebanen, som man nå setter i gang en fullverdig KVU-utredning av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16 – og det var dagens siste sak.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.