Stortinget - Møte torsdag den 17. mars 2022

Dato: 17.03.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [15:25:48]

Interpellasjon fra representanten Sofie Marhaug til kommunal- og distriktsministeren: «Saken om vindkraftverk på Fosen var første gang berørte samiske parter vant fram i en inngrepssak i Høyesterett gjennom å vise til menneskerettighetene, særlig artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP 27). Det er rimelig å forvente at myndighetene setter i gang endringer for å rette opp ulovlige inngrep så vel som tiltak for å forhindre at dette ikke skjer igjen. I Fosen-saken stilte en enstemmig Høyesterett seg bak at vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse innebar en krenkelse av rettighetene etter SP 27, den samlede belastningen ved flere inngrep ble vektlagt, og det ble også det faktum at SP 27 ikke åpner for en forholdsmessighetsvurdering hvor minoritetens interesser veies mot andre hensyn. Dette vil ha konsekvenser for en rekke saker om arealbruk i Norge. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at menneskerettighetene ikke brytes i arealsaker?»

Talere

Sofie Marhaug (R) []: Saken om vindkraftverk på Fosen var første gang berørte samiske parter vant fram i en inngrepssak i Høyesterett gjennom å vise til menneskerettighetene.

I 2010 vedtok NVE å gi konsesjon til vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen i Trøndelag. Vindkraftutbyggingen skulle skje innenfor Fosen reinbeitedistrikt, området til to siidaer, Sør-Fosen sitje og Nord-Fosen siida. Selv om reindriftssiidaene mente at utbyggingen ville krenke deres rettigheter til kulturutøvelse, opprettholdt Olje- og energidepartementet vedtaket om konsesjon. De ga tillatelse til en rettsprosess for ekspropriasjon og erstatning, og det ble tildelt erstatning til samene, en erstatning staten ved Statnett var med på å ta videre i rettssystemet for å redusere erstatningen, og departementet ble med som partshjelp etter hvert.

I oktober 2021 kom Høyesterett enstemmig fram til at vedtaket om konsesjon for vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig og utgjorde et brudd på artikkel 27 av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, også kjent som SP 27, som Norge er forpliktet til etter menneskerettsloven. Utbyggingen truet reindriftens eksistens på Fosen og innebar en krenkelse av rettighetene til reindriftssamene på Fosen og den muligheten de har for kulturutøvelse. Dette var et stort og historisk tap for staten i rettssalen.

Vindkraftutbyggingen på Fosen er allerede sluttført, og situasjonen er altså at det er gitt tillatelse til og gjennomført en stor utbygging som har vist seg å være ugyldig og i strid med menneskerettighetene. Vindkraftanlegget gjør tradisjonell reindrift på Fosen svært vanskelig, for ikke å si umulig, for å ivareta sin kultur, og reindriften er fortsatt i en uavklart situasjon. For en ukes tid siden vedtok Sametinget en kraftig innsigelse mot at vindturbinene ennå ikke er tatt ned, og det er rimelig å forvente at regjering og forvaltning tar effektive grep for å forhindre at slike folkerettsstridige utbygginger skjer igjen.

I høyesterettsdommen vektlegges betydningen av andre tiltak som påvirket reindriften i området, både tidligere og planlagte, og at utbyggingen på Storheia og Roan måtte ses i sammenheng med disse. Videre vektla Høyesterett at minoriteters rettigheter til å utøve sin kultur under SP 27, altså sivile og politiske rettigheter, ikke kan settes opp og vektes mot andre samfunnshensyn på den måten som har skjedd. Samtidig vet vi at reindriftssamer flere steder i landet nå står i lignende situasjoner, hvor eksisterende og framtidig utbygging av veier, hyttefelt, gruver og vindkraftanlegg med tilhørende infrastruktur, slik som vei, innskrenker deres arealgrunnlag, og hvor hensynet til reindriftssamers kulturutøvelse settes opp mot hensynet til arbeidsplasser og økonomisk aktivitet, det vi ofte kjenner som «samfunnsøkonomisk nytte».

Stortingsmeldingen om vindkraft på land legger opp til å styrke den lokale og regionale forankringen av vindkraftutbygginger. Det er veldig bra at man ønsker å styrke lokal påvirkning, men spørsmålet er hvilke kjøreregler kommunene og andre deler av forvaltningen, slik som statsforvalteren, nå skal forholde seg til. Norges institusjon for menneskerettigheter påpeker behovet for klargjøring og regulering som kan bidra til nettopp å klargjøre terskelen for sivile og politiske rettigheter og etterlevelse av disse, og det støtter jeg og Rødt.

Så mitt spørsmål og min utfordring til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at menneskerettighetene ikke brytes i arealsaker?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Grunnloven § 108 pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Interpellanten tar opp spørsmål knyttet til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, omtalt som SP 27. SP artikkel 27 er viktig i arealsaker, da den sikrer etniske minoriteters rett til bl.a. å dyrke sin egen kultur. I dette ligger også retten til å utøve tradisjonell næring. Reindrift er en slik tradisjonell næring for den samiske befolkingen.

SP 27 gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven, og konvensjonens bestemmelser går foran annen norsk lov ved eventuell motstrid. All lovgivning som angår arealsaker, må derfor anvendes i overensstemmelse med SP artikkel 27.

I vurderingen av SP artikkel 27 skal myndighetene legge vekt på flere momenter basert på praksis i FNs menneskerettighetskomité. Et vesentlig moment er om minoritetenes rett til effektiv deltakelse i beslutningsprosessen er oppfylt, gjennom konsultasjoner med de berørte minoritetsinteressene.

Statlige, regionale og kommunale myndigheter skal gjøre konkrete og grundige vurderinger av de menneskerettslige konsekvensene av de aktuelle inngrepene. I arealbrukssaker skal vurderingene også omfatte sumvirkningene av alle tiltak i det aktuelle området.

Plan- og bygningsloven er vår viktigste lov for arealforvaltning. Planmyndigheten skal ivareta en rekke hensyn, bl.a. for å sikre Norges menneskerettslige forpliktelser. Planleggingen skal bl.a. legge til rette for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsinteresser og samfunnsliv. Planprosessen skal dermed bidra til å sikre at SP artikkel 27 ikke blir krenket.

Konsekvensutredninger er en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget for myndighetene når det skal treffes vedtak om arealbruk. Behandling av saker etter plan- og bygningsloven, energiloven og flere andre lover om fastsetting av arealbruk skal følge reglene om konsekvensutredning. Lovene har i tillegg egne regler som har til hensikt å sikre berørte parters deltakelse. I tillegg er bestemmelser om konsultasjoner som skal sikre samiske interessers deltakelse, blitt lovfestet i sameloven. Prinsippene fulgte også tidligere av ILO-konvensjon nr. 169, men er nå direkte regulert i norsk lov.

Kommunal- og distriktsdepartementet ga 1. juli 2021 ut en egen veileder for kommuner og fylkeskommuner om konsultasjoner med samiske interesser.

Jeg vil også nevne at Sametinget og statsforvalterne som reindriftsmyndighet har innsigelsesrett i saker etter plan- og bygningsloven og energiloven. Disse og berørte parter har klageadgang på enkeltvedtak og planer.

Jeg vil bl.a. også nevne at både NVE og Olje- og energidepartementet etter grundige folkerettslige vurderinger har avslått en rekke søknader om konsesjon etter energiloven med bakgrunn i hensynet til samisk reindrift.

I konkrete saker har domstolene gitt anvisning for hvilke vurderinger som er avgjørende for om SP artikkel 27 er krenket. Det gjelder også de anvisningene Høyesterett har gitt i den såkalte Fosen-saken. Disse sakene er det viktig å trekke lærdom av.

Slik jeg ser det, er det viktig å heve kunnskapen om menneskerettighetenes forpliktelser i arealsaker i alle deler av forvaltningen. Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider tett med sektordepartementene for å forbedre samordningen gjennom arealplanlegging. Innlemming av planlegging og bygging av vindkraft i plan- og bygningsloven vil bidra til det.

Sofie Marhaug (R) []: Tusen takk for svaret. Jeg vil også understreke det statsråden er inne på, nemlig at Fosen-dommen er alvorlig. Den viser at samiske rettigheter har blitt tilsidesatt og overkjørt, og at reindriftseierne ikke har blitt hørt. Den dialogen og den medvirkningen som forvaltningen skal sikre, har ikke fungert som den skal. Så har vi også fått en lov som understreker at menneskerettigheter ikke kan tilsidesettes i arealsaker, sånn som vi har sett har skjedd i forbindelse med Fosen-saken.

Jeg vil også understreke at dette er et spørsmål om rettssikkerhet. Når statsråden da trekker fram konsekvensutredninger for å sørge for at rettigheter blir ivaretatt i forbindelse med utbygginger som kan komme i konflikt med menneskerettigheter, blir jeg litt bekymret. Min erfaring med konsekvensutredninger er at det som regel er utbygger som leverer de konsekvensutredningene, at en tredjepart får en bestilling fra utbygger, og at det siden ligger til grunn for vedtak som blir fattet. Det har vi sett i forbindelse med f.eks. Førdefjorden og en rekke andre steder.

Jeg har mine tvil om det sikrer reell uavhengighet. Det har også vært et tilbakevendende spørsmål i forbindelse med vindkraftkonsesjoner. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på å svare på hvordan sånne konsekvensutredninger reelt sett kan sørge for en uavhengig vurdering av utbygginger som også tar inn over seg menneskerettigheter, som ikke kan veies på samme måte som andre såkalte samfunnsøkonomiske hensyn.

Det er også interessant å høre at det skal komme en egen veileder. Jeg vil gjerne ha en utdypning av hva den veilederen innebærer, hvilke instanser av forvaltningen som skal forholde seg til den veilederen. Jeg vil også understreke nok en gang at Fosen-dommen viser hvor galt det kan gå når kompetansen på Norges forpliktelser etter menneskerettighetene ikke er god nok, og at det å trygge rettssikkerheten er så viktig at det er nødt til å følges i forvaltningens praksis, sånn at alle kan få tilkjent sine rettigheter.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først til spørsmålet om konsultasjoner: Det er veiledning knyttet til nye bestemmelser om konsultasjoner, som jeg refererte til i mitt innlegg. Det er sånn at folkeretten pålegger norske myndigheter å konsultere samiske interesser i saker som kan berøre de interessene direkte. Staten må sørge for hensiktsmessige prosedyrer for konsultasjoner uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som fatter beslutning i saken. Stortinget vedtok i fjor at bestemmelser om konsultasjoner med samiske interesser skulle inntas som nytt kapittel i sameloven. Så er det, som jeg nevnte, også utarbeidet en veileder som ikke minst skal være til bruk for lokale myndigheter i den konkrete oppfølgingen av den konsultasjonsplikten man har.

Så vil jeg også si at når det gjelder konsekvensutredninger, er det noe som bl.a. følger av plan- og bygningsloven, og det er nettopp bestemmelser som skal sikre at man får belyst alle ulike interesser på en så god måte som mulig. Det er også, som vi har vært inne på, sånn at det pågår et arbeid nå for å sikre at også saker om vindkraftutbygging skal kunne behandles når det gjelder arealavklaringer – det er fortsatt en konsesjonsprosess etter energiloven, men de skal kunne behandles etter plan- og bygningsloven. Det gir også lokale myndigheter en mulighet til å fastsette krav til konsekvensutredningene på en måte som gjør at man kan få dekt opp de interessene man ønsker belyst.

Jeg vil også si at det er en rekke prosesser og tiltak som allerede er iverksatt for å sikre samiske interesser ved arealinngrep, også utover det som har vært belyst så langt i disse innleggene. I tillegg til konsultasjonsprosedyrer som er inntatt i sameloven, er det f.eks. minerallovutvalget, som etter sitt mandat skal foreslå hvordan Norges folkerettslige forpliktelser overfor samer kan inntas i mineralloven gjennom konkrete saksbehandlingsregler, eller, som nevnt, det med endringen etter meldingen om vindkraft. Det skal også komme en åpenhetslov, som skal tre i kraft 1. juli 2022, som pålegger større virksomheter som planlegger større tiltak i samiske bruksområder, å gjøre aktsomhetsvurderinger av faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskeretter, inkludert SP 27.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg har vært kommunepolitiker i ti år, så på mange måter er det en drøm for meg å få ha en utveksling med en kommunalminister. Det er derfor jeg også er bekymret over at man setter så stor lit til disse konsekvensutredningene, som jeg vet at i praksis veldig ofte «outsources» til utbyggere. Det har vi sett i en rekke vindkraftsaker. Det som skjer da, er at ulike hensyn veies opp mot hverandre. Hensynet til menneskerettighetene til samiske reindriftseiere har ikke blitt ivaretatt. Det er Fosen-dommen et talende eksempel på – et veldig trist eksempel. Sametinget er ikke fornøyd med hvordan denne saken er blitt fulgt opp, for den er ikke blitt fulgt opp.

Det skal jeg ikke plage kommunalministeren for mye med, men jeg nevner det fordi da jeg var lokalpolitiker og satt i utvalg for miljø- og byutvikling, så hadde vi en regel, som jeg tror også er regelen for plan- og bygningsloven, nemlig at man ikke får tilgivelse, man skal ha tillatelse. Det denne høyesterettsdommen har slått fast, er at tillatelsen til å bygge vindkraft på Fosen ikke var gyldig ut fra reindriftssamenes interesser og de menneskerettighetene som de faktisk har til egen kulturutøvelse. Det er ikke nok å vise til veiledere og konsekvensutredninger hvis ikke vi reelt sett sikrer menneskerettighetene i arealsaker i framtiden. Jeg håper at kommunalministeren tar det på enda større alvor, selv om både åpenhetsloven og en sånn veileder i og for seg høres bra ut.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Nå prøvde jeg jo å få fram at det var en rekke initiativ og tiltak som til sammen skal bidra til at dette får en god oppfølging, ikke bare det med konsekvensutredninger. Derfor viste jeg nettopp til den konsultasjonsplikten som har kommet, til arbeidet med minerallovutvalgets mandat og til åpenhetsloven, oppfølging av endring i energiloven og plan- og bygningsloven etter stortingsmeldingen. Det er en rekke ting som til sammen skal bidra til at de samiske interessene i arealsaker skal bli godt ivaretatt.

Til konsekvensutredninger må jeg si at vurderingen av kravene til at det skal gjennomføres en konsekvensutredning, og om en slik utredning er gjort riktig, skal gjøres av myndigheten som skal treffe vedtak. Selv om en utredning gjøres av søker, blir det stilt krav til utredningen, og om utredningen er gjort på en god nok måte, blir også vurdert av den som skal treffe vedtak. Det gjennomføres høringer om hva som skal utredes, og om den etterfølgende utredningen. Der kan berørte fagmyndigheter og andre berørte gi sine innspill.

Det er altså en omfattende prosedyre som ligger til grunn, også når man skal gjennomføre denne typen konsekvensutredninger. Det er ikke noe som en utbygger eller tiltakshaver bare kan gjøre for sin egen del og så ferdig med det; det er en rekke krav, og det skal vurderes av dem som fatter beslutningene. Så skal vi se på hvordan både departementet og Miljødirektoratet ytterligere kan forbedre veiledningsmaterialet også til de prosedyrene, slik at vi sikrer at dette blir gjort på en så god måte som mulig.

Presidenten: Debatten i sak 15 er dermed avsluttet.

Forrige kapittel
Neste kapittel