Mari Holm Lønseth (H) [11:23:31]: Takk for svaret. Det er faktisk sånn at den forrige regjeringen helt bevisst valgte både å ta ned rammen på NTNU-sammenslåingen og å gjøre det til et «design-to-cost»-prosjekt. Det handler nettopp om de erfaringene man gjorde med kostnadsoverskridelser i andre prosjekt. Jeg støtter selvfølgelig at man ser på hvordan pengene brukes på en klok måte. Det som overrasker meg mer i denne saken, er at statsråden helt klart og åpenbart avlyser et prosjekt som statsråden for bare noen få måneder siden gikk til valg på at man skulle gjennomføre. Jeg opplever at det har vært tverrpolitisk enighet i Norge i og for seg og i Trøndelag spesielt, som både Borten Moe og jeg representerer, om at dette er et prosjekt som vi skulle klare å realisere. Når man får makt, går man bort fra at man i Stortinget til og med har sagt det er positivt at man har en «design-to-cost»-ramme, men velger heller å si at prosjektet ikke skal gjennomføres. Statsråden var kjent med kostnadene ved prosjektet da han gikk til valg. Hvorfor var han ikke da ærlig på at han ikke ville gjennomføre det?

Statsråd Ola Borten Moe [11:24:35]: Som jeg sa i mitt forrige svar, er målet mitt at vi skal gjennomføre Campussamling NTNU. Hvis vi legger litt godvilje til, hørte jeg også representanten Lønseth si at hun var tilhenger av at vi ikke skal kaste bort penger, at vi skal bruke penger på mest mulig fornuftig vis. Da velger jeg å tenke at vi er enige om den forutsetningen og det premisset. Vi var så vidt inne på dette i den muntlige spørretimen også, knyttet til «design-to-cost»-metodikken. Jeg synes det er litt overraskende og kanskje på grensen til naivt å peke på en metodikk og si at det er en garanti for at prisen ikke blir høyere. I dette prosjektet er det slik at det altoverskyggende viktige er å få flyttet Dragvoll til Gløshaugen. Det kan man ikke gjøre stykkevis og delt. Man kan i hvert fall ikke gjøre det bare halvveis, man er nødt til å gjøre alt. Det betyr også at hvis det skulle vise seg at rammen sprekker, kan man ikke ende opp med en situasjon der man flytter halvparten av Dragvoll til Gløshaugen.

Mari Holm Lønseth (H) [11:25:41]: Jeg er enig i at vi ikke kan ende med det, men det er derfor Høyre i regjering sørget for å gi en forutsigbar ramme som også NTNU sier at er tilstrekkelig, og som gir dem god forutsigbarhet. Men de sier at dersom man skal trekke dette ned særlig mye mer, står man i fare for ikke å klare å realisere prosjektet. Man kan godt lete etter smartere måter å gjøre det på. For eksempel burde man se på om Statsbygg kanskje skulle ha organisert seg på en annen måte. Det er et spørsmål som vi kunne vært med på å diskutere. Men når statsrådens utgangspunkt er at dette prosjektet skal trekkes ned med flere milliarder, synes jeg at man heller kan være ærlig på at man ikke nødvendigvis ønsker å gjennomføre det, hvis man da ikke skal ha en helhetlig flytting. For øvrig opplever jeg heller ikke at statsråden svarte på mitt forrige spørsmål. Det gjaldt at han gikk til valg på å gjennomføre dette prosjektet. Han var da kjent med kostnadene som lå i prosjektet. Hvorfor velger man å gi beskjed til velgerne om dette etter valget og ikke før valget?

Statsråd Ola Borten Moe [11:26:44]: Jeg er usedvanlig tydelig på at mitt mål er å få gjennomført dette prosjektet. Det er utgangspunktet for den prosessen som nå er satt i gang. Hadde vi ikke ment det, hadde vi heller ikke kommet til å gi den beskjeden. Jeg opplever en konstruktiv og god stemning både i Statsbygg og i NTNU. Jeg tror man også der ser behovet for å gjøre prosjektet mer overkommelig.

La meg gi en kommentar til den overordnede kostnadsrammen. Hadde det nå vært sånn at vi hadde vært sikre på at det hadde holdt med 11,8 mrd. kr, hadde det kanskje vært mer håndterbart enn det som er det generelle bildet for bygging av store prosjekt i staten og i min sektor spesielt, som jo er at disse prosjektene sprekker. De sprekker på tid, de sprekker på kostnad. I tillegg er det nå sånn at prisene på alle byggevarer, råvarer, energi, metaller og arbeidskraft går rett i taket, så det er ingen grunn til å tro at dette prosjektet, like lite som en god del andre prosjekt, kommer til å klare å holde kostnadsrammene sine.

Helge André Njåstad (FrP) [11:31:17]: Svaret var eigentleg todelt. På dei tinga som fiskeriministeren har ansvaret for, seier han at han ikkje ønskjer å gjera noko, og så viser han til at finansministeren sannsynlegvis ikkje vil gjera noko han heller. Eg opplevde kanskje at fiskeriministeren hadde eit ønske om å setja ned avgiftene, men at finansministeren har sagt nei. Fiskerinæringa treng hjelp, og det aller beste er jo å leggja til rette for at dei kan klara seg sjølve, at me har lønsame arbeidsplassar, at me klarar å sørgja for at næringslivet kan operera. Det siste me treng, er ei regjering som sit og ventar og ser og ikkje føretek seg noko. Den openberre løysinga er at ein set ned avgiftene.

Mitt oppfølgingsspørsmål vil då vera: Vil fiskeriministeren ta ein ny runde med finansministeren for å få sett ned avgiftene, anten CO₂-avgifta eller generelle drivstoffavgifter, som vil treffa både denne næringa og andre næringar som slit veldig om dagen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:32:09]: Når det gjelder representantens tolkning av svaret mitt, tror jeg han kan få lov til å ha den i fred. Jeg kjente meg vel ikke helt igjen. Det er selvsagt nær kontakt mellom finansministeren og meg i disse spørsmålene.

Jeg vil understreke at vi skal huske på at fiskeflåten overordnet sett har god lønnsomhet og høy verdiskaping og i stort kanskje er blant de næringene som tåler prisoppgangen best. Men det er store forskjeller, og regjeringen følger dette fortløpende, så de tiltakene vi vurderer på avgiftsområdet, vurderes selvsagt samlet.

Fiskerinæringen har påpekt at ordningen med årlig innlevering av en merverdiavgiftsoppgave forsterker likviditetsutfordringene som følger av de økte strømprisene. Som primærnæringsutøvere har fiskere i utgangspunktet årsoppgave for merverdiavgiften. Det er likevel adgang til å levere inn avgiftsoppgave umiddelbart etter at det aktuelle året har løpt ut, og man kan også søke om å inngå i den ordinære tomånedersterminen for merverdiavgift.

Helge André Njåstad (FrP) [11:33:22]: Eg skal sjølvsagt halda mi eiga tolking av svaret for meg sjølv. Eg berre tenkte eg skulle gje fiskeriministeren ei lissepasning – at han ønskjer betre rammevilkår for si næring. At han då bekreftar at han er like lite villig til å setja ned avgiftene som finansministeren, tek me til etterretning, både næringa og representanten.

Det me ser etter at ein har auka CO₂-avgifta, er at fleire og fleire fartøy, spesielt dei som er i sør, vel å gå til Danmark for å bunkra. Der slepp dei avgifter, dei får billegare bunkers, og klimautsleppa på grunn av ein lang segledistanse er stor. I tillegg ser me at verdiskapinga når det gjeld annan infrastruktur, då hamnar i eit anna land enn i Noreg. Er det på fiskeriministeren sitt bord å sjå på og gjera noko for å styrkja norsk konkurranseevne opp mot Danmark, når ein ser – heilt openbert – effekten av dei avgiftsaukane som har skjedd dei seinare åra i fiskerinæringa?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:34:21]: Som jeg sa, har jeg tett dialog med finansministeren, og vi vurderer bl.a. helt konkret om det å gjeninnføre den gamle refusjonsordningen for CO₂-avgiften midlertidig, framfor CO₂-kompensasjonsordningen, kan være et grep. Dette har imidlertid administrative, budsjett- og konkurransemessige konsekvenser som innebærer en kompleksitet som gjør at vi må bruke noe tid på det.

Så er det jo hyggelig å registrere at Fremskrittspartiet – etter at de i regjering økte avgiftene med det jeg i farten tror var ca. 5 mrd. kr – har flyttet tilbake til verdens rikeste land og har råd til alle utgifter fortløpende.

Hårek Elvenes (H) [11:37:11]: Takk for svaret. Det er positivt at statsråden vil øke kapasiteten ved krigsskolene, men det kan i verste fall være lettere sagt enn gjort. Hvilke beskrankninger ser statsråden for seg kan eksistere for å oppnå den nødvendige utdanningskapasiteten ved krigsskolene?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:37:39]: Som representanten selv er inne på, er noe av utfordringen å få dette gjort fort nok med tanke på gjennomføringen av langtidsplanen. Så har denne regjeringen ambisjoner som går utover langtidsplanen, med hensyn til oppbemanning av personell. Det stiller krav til utdanningskapasiteten.

Noe er allerede gjort: Det er iverksatt tiltak for EBA, eiendom, bygg og anlegg, for å få gjort nødvendige tilpassinger på bygg. Så avventer jeg at forsvarssjefen kommer tilbake med en detaljert plan for hvordan dette bør se ut framover.

Når vi ser litt fram i tid, vil behovet være tilbake på 200 offiserer, så det er også viktig ikke å øke kapasiteten for mye i en tidlig fase slik at man får en overkapasitet i løpet av kanskje fire–fem år, når det ser ut til, i henhold til planen, at vi vil ha et noe lavere behov.

Hårek Elvenes (H) [11:38:34]: Gitt at man øker kapasiteten, og at beskrankningene blir håndtert, framgår det av en rapport fra FFI, Forsvarets forskningsinstitutt, at det ikke vil være et tilstrekkelig antall løytnantstillinger, altså kompetansegivende stillinger på det nivået som en ferdig utdannet kadett normalt går inn i etter ferdig krigsskole.

Hvordan vil statsråden se hen til at man har et tilstrekkelig antall stillinger som er kompetansegivende på det nivået som en ferdigutdannet kadett bør ha?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:39:08]: Som jeg sa i mitt forrige svar, har regjeringen ambisjoner som går utover den gjeldende langtidsplanen når det gjelder økning av personellstyrken i Forsvaret. Når det gjelder å legge til rette for kompetansegivende stillinger, ligger det innenfor forsvarssjefens mandat og det som han skal legge til rette for. Jeg har stor tillit til forsvarssjefen, hans vurderinger og hans måte å drive etaten på, og at han vil komme tilbake til departementet dersom det skulle være behov for ytterligere tiltak, utover det som ligger innenfor hans fullmakter.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:41:26]: Eg takkar statsråden for svaret, og eg er glad for å høyra at rapporten har kome, om noko forseinka, så har han iallfall kome til Forsvarsdepartementet. Eg ser fram til å bli meir opplyst om dei utfordringane som står att på Evenes.

Så veit me alt no at Forsvarsbygg har bedt om å få utløysa store delar av usikkerheitsavsetninga i MPA-prosjektet på Evenes, og seier at det er behov for meir pengar til fleire av tiltaka. Kan statsråden no fortelja om han har betre oversikt over dei faktiske kostnadene med å gjera Evenes til base for dei maritime overvakingsflya?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:42:14]: Nå er det dessverre slik at de faktiske kostnadene vil vi først vite eksakt når utbyggingen en gang er ferdig. Men den eksterne rapporten fra Holte tar for seg de gjenstående prosjektene, både de som lå innenfor KVU-en, og det som ligger i ambisjonsnivået i den stortingsproposisjonen som ble fremmet i 2020, som jeg i farten ikke husker nummeret på, og gjenstående arbeid. I Prop. 151 S for 2015–2016 var kostnadene på Evenes anslått til 3,5 mrd. kr til utbygging for både QRA og MPA. Rammen er nå på 5,2 mrd. kr. Vi kommer til å ende over det, det er ingen hemmelighet. De høyeste tallene er opp imot 8 mrd. kr, men det avhenger litt av hva som skal inn i prosjektet. Når rapporten blir offentliggjort, vil det bli synlig hva som er de forskjellige nivåene vi her snakker om.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:43:20]: Eg takkar nok ein gong for svaret.

Det er store summar det er snakk om, og kostnadsbildet har tydelegvis endra seg mykje samanlikna med det som blei lagt til grunn den gongen vedtaket om å flytta MPA-basen frå Andøya til Evenes blei gjort. Meiner statsråden at det finst ei øvre grense for kor mykje fellesskapet skal betala for å gjennomføra denne flyttinga?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:43:53]: Jeg tror jeg vil understreke en gang til at det ikke bare dreier seg om flytting av MPA. Dette dreier seg om den totale utbyggingen, hvor en betydelig del av kostnadene også er knyttet til QRA, som var vedtatt lagt til Evenes allerede i 2012. Men det er store tall vi snakker om. Det har vist seg at tilstanden på bygg har vært til dels dårligere enn det som ble lagt til grunn. Det har kommet prosjekt som måtte gjennomføres, som ikke var inne i planen, og vi har hatt en betydelig kostnadsøkning innenfor byggebransjen som også bidrar. Så det er store tall, og vi bruker nå tid på å gjøre en grundig gjennomgang av dette. Men det første jeg tar sikte på, er at rapporten skal bli offentliggjort, sånn at det ikke blir noen spekulasjoner rundt hemmelighold av tall.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:49:00]: Jeg takker for svaret. Det arbeidet regjeringa nå gjør, har selvfølgelig Høyres fulle støtte. Jeg tror det er all grunn til å forvente at det er langt flere Butsjaer enn det vi har sett til nå. Øyenvitneskildringene som kommer ut, er helt grufulle.

Jeg hadde i går et videomøte med representanter for den ukrainske utenrikskomiteen, og noe av det de forteller, er at innhenting og innsamling av dokumentasjon og bevis er viktig nå. Akkurat nå er det umulig å komme inn i Mariupol, der de antar at det også finnes svært mange ofre for grove seksuelle forbrytelser. Men de eneste som nå ser ut til å kunne avgi et slags vitnemål, er de som allerede er drept, for dem kan man undersøke. De som er overlevende, tør ikke å fortelle, for de er redd for hevnangrep.

Mitt spørsmål er hvordan vi sammen med andre land kan bidra til bevisinnhenting og dokumentasjon av det som nå skjer, sånn at det blir mulig å straffeforfølge de ansvarlige, for dette er dessverre et område som er beheftet med stor grad av straffrihet, og det kan ikke fortsette.

Statsråd Espen Barth Eide [11:50:07]: Jeg er grunnleggende enig når det gjelder den utfordringen, og jeg kan forvisse Stortinget om at dette er noe regjeringen tar på stort alvor. Det er veldig viktig om man skal få til en kultur for å bekjempe straffrihet, at man sørger for innsamling av informasjon når den er tilgjengelig, og selv om lovens lange arm ofte jobber langsomt, er det viktig at den jobber. Det er jo nettopp når man har ferskest mulige bevis, at man må samle inn de bevisene. Støtten må gå ut på både å tydeliggjøre at dette er en viktig prioritering, nasjonalt og internasjonalt, opp mot våre partnere, og å støtte alle de partnerne som allerede er nevnt, og gjerne flere til, som kan bidra til at denne innsamlingen skjer på en troverdig og etterprøvbar måte, som da kan stå seg i framtidige internasjonale rettssaker. For det er få ting på denne agendaen som er viktigere enn å sørge for å hindre straffrihet på lang sikt, samtidig som vi selvfølgelig skal jobbe med å behandle de ofre som er der, her og nå.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:51:05]: Det er jeg glad for å høre, for jeg tror vi lett kan bli enige om at seksuell og kjønnsbasert vold i konflikt ikke er en sideeffekt av krigen – det er et våpen i krigen, og det brukes nå veldig aktivt, bl.a. for å straffe den motstanden ukrainerne har vist mot den russiske invasjonen.

Det kom også et annet poeng opp i møtet, og det var knyttet til rehabilitering av ofre. Jeg vet at det gjøres en betydelig innsats her hjemme når flyktninger kommer til Norge. Jeg vet at også Kripos er involvert i å bidra til å samle inn bevis og å bidra til etterforskning av dem som kommer hit.

Et annet spørsmål er om det er mulig å øke støtten til rehabilitering i og rundt Ukraina. Vi har mange gode og sterke kompetansesentre i Norge for dette. Spørsmålet er om regjeringa også kan vurdere om f.eks. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress kan bidra med sin kompetanse inn mot disse ofrene.

Statsråd Espen Barth Eide [11:52:02]: Det siste oppfatter jeg som en god idé og et godt innspill som jeg tar videre til dem som har med dette å gjøre. Jeg mener at vi – beklageligvis – etter hvert har en del erfaring med nettopp den typen innsamling. I forbindelse med tidligere flyktningbølger har man også sett på både behandling og informasjonsinnhenting. Jeg vil bare understreke nok en gang at det er utrolig viktig.

Så har jeg lyst til å si at jeg også er veldig enig i det som var representanten Eriksen Søreides inngang til dette siste spørsmålet. En gang i tiden trodde man at seksualisert vold var en slags sørgelig effekt av kaoset som krigen skaper, altså: Beklageligvis skjedde det, det burde man begrense, men det var ikke en del av krigen i seg selv. Kunnskap fra i hvert fall de siste 30 årene har vist at det faktisk ofte er en del av krigens formål, at man bruker dette som et våpen for å terrorisere sivilbefolkningen – både det konkrete offeret og offerets familie – fordi det er få ting som er mer nedbrytende enn det at man har brakt dette inn i en situasjon. Det er det også viktig å være tydelig på og snakke høyt om.

Seher Aydar (R) [11:55:56]: Jeg holder meg i det videre til sikring av allemannsretten og den strenge politikken Hurdalsplattformen lover i strandsoneforvaltningen. For eksempel avsatte Rødt 75 mill. kr ekstra til offentlig oppkjøp av strandsonearealer i vårt alternative budsjett, mens potten til statlig sikring av friluftsarealer i regjeringens budsjett er på litt over 30 mill. kr. For eksempel i Herøy kommune ligger en hel skjærgård til salgs til høystbydende. Det synes ifølge eiendomsmeglere å være en trend å legge øyer ut på det åpne markedet. Dette er kostbare eiendommer, men de er også veldig verdifulle for både lokalbefolkningen og turister. Synes statsråden ordningen med statlig å sikre friluftsområder er viktig? Det leser jeg som om han synes, ut fra svaret hans, og det takker jeg for, men ser han også muligheten til å styrke den, slik at flere områder i strandsonen kan komme allmennheten til gode?

Statsråd Espen Barth Eide [11:56:49]: Svaret på det er ja. Jeg deler formålet og kan glede meg over å svare at det gjør vi. Vi vil faktisk stramme til allemannsretten – den er et veldig viktig demokratisk prinsipp. Det betyr at vanlige folk har adgang til strandsonen, ikke bare de som betaler for eiendommen der, og derfor må vi gjøre det med enda større kraft.

Så er den konkrete saken vi snakket om nå, en illustrasjon på en måte det kan gjøres på. Vi tar bygningsmassen på midten av øya, altså det som er minst attraktivt for friluftsformål, og selger det, og på den måten kan man sikre allmennhetens rett til resten av øya, altså det området som er mest attraktivt for friluftsformål. Det er én løsning blant flere, og vi kommer definitivt til å se på det og lignende løsninger andre steder, for når man avhender ikke minst statlig eiendom, er det en god anledning til å øke allmennhetens tilgang til friluftsområder.

Seher Aydar (R) [11:57:47]: Jeg er veldig enig i det statsråden sier om at det er en god anledning til å øke allmennhetens tilgang til strandsoner. Det er paradoksalt når eiendommer som har vært i statlig eie, ikke tilbakeføres til allmennheten, men legges ut til salg i det private markedet.

Privatisering og nedbygging av strandsonen er et stort problem. For eksempel i indre Oslofjord er 70 pst. av strandsonen utilgjengelig for allmennheten, og min hjemby, Oslo, her vi er, er den byen der færrest kvadratmeter strandsone er tilgjengelig per innbygger. Så dette er et stort problem også utover hovedspørsmålet mitt, og for alle de tusenvis av innbyggere f.eks. i Oslo og resten av Norge som ikke har råd til å kjøpe sin egen private strandlinje, er offentlig tilgjengelige arealer essensielt og utrolig viktig. Når vi ser at flere legges ut på det åpne markedet, lurer jeg på om statsråden er enig i at staten burde ha som mål å sikre flere tilgang på friluftsområder framfor å realisere eiendomsgevinster på det private markedet.

Statsråd Espen Barth Eide [11:58:50]: Ja, det synes jeg staten bør ha som mål, og det har også staten under denne regjeringen som mål, at vi nettopp skal bruke disse anledningene til å styrke allemannsretten og bruke de mulighetene vi har til å legge ut arealer for salg. Det kan man gjøre ved kjøp, eller man kan gjøre det ved å selge de delene av eiendommen som har mest kommersiell verdi med tanke på f.eks. eksisterende bebyggelse, og så lar man andre områder gjøres tilgjengelige – det er flere modeller for det.

For å få fart på dette vil vi i løpet av året opprette det vi kaller et kystsonenettverk for Oslofjorden, der kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere vil bidra til å styrke kompetansen om forvaltningen av strandsonen, og hvor formålet helt gjennomgående er å fremme allmennhetens friluftsliv og tilgang til strandsonen. Det er også i år opprettet en egen tilskuddsordning for kommunene langs Oslofjorden, som er den som er mest belastet. Ved å støtte juridisk arbeid for å fjerne ulovlige hindringer og stengsler i strandsonen kan vi også bidra til at allmennhetens rett til ferdsel styrkes, for det er en del stengsler som er innført av private i strid med loven, og dem kan vi fjerne.

Terje Hansen (FrP) [12:03:07]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er riktig som statsråden sier, at vi forventer at det i 2023 kommer ca. en million individer, altså 1 500 tonn, med denne stillehavslaksen. I volum utgjør det faktisk dobbelt så mye som atlanterhavslaksen. Når det gjelder atlanterhavslaksen, er jo spørsmålet hvordan man skal håndtere dette i norske elver for å berge den bestanden, som er rødlistet – delvis.

Statsråd Espen Barth Eide [12:03:49]: Jeg kan bare slutte meg til den beskrivelsen, for atlanterhavslaksen – som vi vil ha – er altså rødlistet, så den er det for lite av, mens pukkellaksen, som vi ikke vil ha, er det altfor mye av. Da er det helt sentralt at vi i vår bekjempelse av pukkellaksen sørger for å unngå at det blir for mye bifangst av atlanterhavslaks. Nettopp derfor må man se dette i sammenheng, for her skal vi oppnå to formål: ta vare på en rødlistet art og bekjempe en fremmed art som vi ikke vil ha. Så det er veldig viktig å påpeke den sammenhengen mellom atlanterhavslaksen og pukkellaksen.

Terje Hansen (FrP) [12:04:23]: Når det gjelder fiske av pukkellaks, er det sånn at pukkellaksen har verdi når den er i sjøen. Når den kommer i elven, får den etter kort tid den såkalte pukkelen. Med det store antallet individer, altså en million forsiktig anslått, vil jeg forvente at verdien av dette vil være flere hundre millioner kroner, gitt at vi kan finne et kommersielt marked, men det betyr at vi må fange den i sjøen. Da er spørsmålet mitt til statsråden, siden vi har kuttet ut sjølaksefisket i stort omfang: Vil dette være en mulighet for sjølaksfiskere til fremdeles å holde på den tradisjonen de har hatt, gjennom å være en aktør for å rydde opp i stillehavslaksproblematikken?

Statsråd Espen Barth Eide [12:05:16]: Da kommer vi tilbake til den forrige problemstillingen, dilemmaet mellom den laksen vi vil ta vare på og behandle som man skal med en rødlistet art, og pukkellaksen. Dette vil jeg naturligvis jobbe nært sammen med fiskeri- og havministeren – jeg gjør det allerede – om hvordan vi løser. Det er riktig at pukkellaksen er en ressurs hvis den fiskes på riktig tidspunkt, det er absolutt en matfisk. Samtidig er formålet selvfølgelig å bekjempe den, men det man da fisker fordi man skal fiske den ut, er en ressurs som selvfølgelig også kan omsettes. Det er ikke noe galt i det, så lenge man passer på hva formålet er, nemlig å bekjempe dette som en fremmed art.

Så i dette dilemmaet må vi finne noen gode løsninger. Vi har vel ikke alle allerede, men vi har i hvert fall satt våre beste folk på å jobbe med nettopp det, med denne arbeidsgruppen som jeg nettopp beskrev.

Bård Hoksrud (FrP) [12:08:54]: Takk for svaret fra statsråden. Jeg må jo si at med den behandlingen som var i 2021, hvordan Miljødirektoratet opptrådte da, og med dette brevet, har jeg i hvert fall stor forståelse for den bekymringen fuglehundklubbene har, og hvordan de opplever det svaret som er kommet her.

Mange vil nok tenke at dette ikke nødvendigvis er en stor sak, men for dem som driver med dette, betyr det mye, og man er opptatt av det. Det betyr i realiteten at vi kanskje kommer til – jeg kjenner i hvert fall ikke til noen andre – å være det eneste landet i verden som forbyr dette. Det betyr at vi kommer til å være det eneste landet hvor de som driver med dette og denne typen hunder, risikerer ikke å få den muligheten. Jeg syns det er spesielt. Selv om statsråden sannsynligvis ikke vil svare, med begrunnelsen at han er klageinstans, kunne jeg tenke meg at statsråden sa noe rundt det.

Statsråd Espen Barth Eide [12:09:58]: Statsråden kan i hvert fall si at jeg skjønner at for dem som er opptatt av dette, er dette viktig. Sånn er det ofte med ting som allmennheten kanskje ikke bruker mesteparten av tiden sin på – det er viktig for dem det angår, og alle mennesker skal behandles med respekt og få ordentlige svar fra myndighetene. Det er jeg helt enig med representanten Hoksrud i.

Så mener jeg at det å gjøre oppmerksom på at man ikke kan legge til grunn at man får samme svar som man fikk i fjor, egentlig er ryddig oppførsel fra en offentlig myndighet, fordi det utvikles et nytt kunnskapsgrunnlag. Det er ikke noen tvil om at det går en trend i både Norge og andre nærstående land i retning av mer vekt på hensyn til naturmangfold og hensyn til dyrevelferd. Da kan det på et tidspunkt komme en endring i politikken, og det er det Miljødirektoratet her har gjort oppmerksom på.

Vi får avvente de søknader og eventuelle beslutninger og klager som måtte komme, og gå videre på det, men jeg vil i hvert fall mene at jeg syns det er ryddig at Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at man må kunne påregne et annet utfall, uten at man derved har forhåndskonkludert.

Bård Hoksrud (FrP) [12:11:01]: Siden det er fugler vi snakker om, kunne det være interessant å vise til at noen fugler har hvisket til undertegnede at det ikke er rart det stilles spørsmål ved hvordan Miljødirektoratet har opptrådt. Det kan også være sånn at med bakgrunn i dette brevet og hvordan saken har framkommet, har kanskje den avdelingen i direktoratet som skulle behandle saken, gjort seg selv inhabil. Det syns jeg er spesielt, og da viser det tydelig at man kan stille en del spørsmål rundt hvordan Miljødirektoratet har jobbet her.

Jeg føler ikke at det er like klart og tydelig og ryddig fra Miljødirektoratet som statsråden gir uttrykk for fra talerstolen her, når vi vet hvordan prosessen var i 2021, og hvor det til slutt var departementet som overkjørte Miljødirektoratet. Man setter også store spørsmålstegn ved de faglige begrunnelsene og hva Miljødirektoratet legger til grunn, som egentlig kanskje hører hjemme hos Mattilsynet, som er den andre der.

Statsråd Espen Barth Eide [12:12:04]: Jeg går ut fra at presidenten er enig i at statsrådens ansvar begynte den 14. oktober 2021, så jeg føler svært lite behov for verken å forsvare eller ta avstand fra noe som må ha skjedd før min vakt. Jeg tar derimot ansvar for det som har skjedd etter at jeg tiltrådte, og etter at denne regjeringen tiltrådte, og vi vil gjerne bli målt på det vi gjør i den perioden vi sitter og har ansvaret for dette.

Det er i hvert fall ingen tvil om at når Miljødirektoratet jobber med denne saken, er Mattilsynet et av de organene de samarbeider med og henter innspill fra. De har et oppdrag som går ut på på best mulig måte å avveie allmenne hensyn til f.eks. naturmangfold og dyrevelferd opp mot andre hensyn, som f.eks. det behovet disse brukerne har. Det tror jeg de vil gjøre på en uhildet måte. Så er det anledning til å klage, og den klagen vil da eventuelt lande på mitt bord. Når den måtte gjøre det, skal jeg si hva jeg mener om den, og det er da riktig tidspunkt med tanke på god forvaltningstradisjon.

André N. Skjelstad (V) [12:16:10]: Siden 25. februar har det kommet 9 772 søknader om asyl i Norge fra ukrainske statsborgere. De fleste som kommer, er kvinner og barn, for mannfolkene blir igjen i Ukraina for å kjempe mot invasjonsstyrken, som statsråden sikkert er klar over. Men på et prinsipielt grunnlag mener Venstre at Norge må ta et ansvar for at de som blir igjen i Ukraina, ikke trenger å bekymre seg for sin familie i Norge. Vi kan dessverre ikke gjøre noe for at de som er her, ikke må bekymre seg for dem som ikke er her. Men de som er i Ukraina, må slippe å bekymre seg for annet enn sin egen sikkerhet. Jeg hører statsrådens svar, men jeg vil igjen spørre: Vil statsråden kunne ta et initiativ til at ikke barn skal lide, ta et initiativ til å endre den forskriften hun redegjorde for i stad?

Statsråd Kjersti Toppe [12:17:08]: I svaret mitt gjorde eg greie for at det etter mi vurdering er ein forskjell å be om at asylsøkjarar før dei har fått opphald, skal få rett til eingongsstønad. Det vil i tilfelle vera ei forskjellsbehandling mellom asylsøkjarar som kjem generelt, og dei som kjem frå Ukraina. Når kvinnene har fått opphaldsløyve, vil dei kunna få eingongsstønad. Det som kanskje er meir utfordrande, er at det i dag er ein forskjell i krav til lengde på opphald mellom barnetrygdlova og den andre lova. Det har eg varsla at eg skal sjå nærmare på.

André N. Skjelstad (V) [12:18:06]: Vi vet ikke hvor lenge denne konflikten vil vare, og heller ikke hva konsekvensene vil være over tid. Statsråden svarer i hvert fall nå litt mer åpent på spørsmål to enn på spørsmål én. Det er jeg for så vidt fornøyd med. Men jeg håper at statsråden er enig med meg i at vi ikke kan lage et så byråkratisk system at ungene blir en kasteball i systemet og lider på grunn av det og vil være dømt til fattigdom mens de er her. Jeg håper i hvert fall at statsråden deler mine betraktninger om det, og at hvis denne konflikten varer lenger, vil en vurdere hvordan en skal gjøre det videre når det gjelder både barnetrygd og engangsstønad.

Statsråd Kjersti Toppe [12:19:01]: Eg kan forsikra representanten om at eg skal sørgja for at dei barna og kvinnene som kjem til Noreg, skal verta godt varetatt. Når det gjeld dei som ikkje får eingongsstønad før dei har fått opphaldsløyve, er dei omfatta av andre økonomiske ordningar. Dei bur ofte på eit mottak og vil få ei utbetaling og hjelp etter retningslinjene til Utlendingsdirektoratet, så ein skal vera varetatt òg da.

Når det gjeld retten til barnetrygd, har eg gjort greie for at dagens lover skil litt i kravet til kor lenge barn og foreldre har tenkt til å verta verande i Noreg. Det kan synast som at det ikkje er bra at det er forskjellige reglar for det. Det skal eg sjå nærmare på.

Terje Hansen (FrP) [12:23:38]: Jeg takker statsråden for svar.

Vi er kjent med at dette er mellom Troms og Finnmark fylke, og det er veldig kritisk for området at vi faktisk har en kjørbar vei. Det er jo 700 km omkjøring hvis man må kjøre via Finland. Derfor er Fremskrittspartiet veldig opptatt av at vi får en farbar vei.

Statens vegvesen har selv på generelt grunnlag tatt til orde for å ta i bruk innovative løsninger for å få mer vei for pengene i landet vårt. Det finnes i dag flere selskaper som jobber med å ta i bruk andre konstruksjoner som kan erstatte tunneler langs rasutsatte strekninger, deriblant norske selskap. Det vil kunne vise seg å være langt rimeligere og ikke minst løse de utfordringer denne strekningen byr på. Vil statsråden vurdere å endre Statens vegvesens håndbøker slik at det kan legges til rette for ny teknologi som kan løse utfordringene knyttet til ras?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:34]: Det er et veldig interessant perspektiv, som jeg også fikk grundig innføring i på min befaring på mandag, hvor vi så på andre strekninger der Troms og Finnmark fylkeskommune bruker annen teknologi – radarovervåkning, skredtårn, såkalt Daisybell for å løse ut skred. Det ligger helt klart muligheter her i både framtid og nåtid til å bruke teknologi for å ta mer kostnadseffektive grep for å skape trygghet og sikkerhet i systemene.

Det er åpenbart slik at det man allerede er i gang med av pilotprosjekter hos både fylkeskommunen og Statens vegvesen, på et eller annet tidspunkt vil kunne manifestere seg i klare retningslinjer. Om det blir i håndbok eller på annet vis, skal nok jeg være forsiktig med å slå fast akkurat her og nå, men jeg er optimistisk på vegne av prosessen som pågår med å utforske ny teknologi.

Terje Hansen (FrP) [12:25:33]: Jeg vil takke statsråden på ny for svaret.

Når det gjelder mitt siste spørsmål, har statsråden allerede svart på det, så jeg takker.

Bård Hoksrud (FrP) [12:28:57]: Takk til statsråden for svaret. Men det er jo sånn at regjeringen har vært tydelig på at dette skal gjenåpne. Representanter fra regjeringspartiene har vært veldig tydelige på at det skal på plass. Det er fortsatt utsatt, det skulle vært på plass 1. desember i fjor. Denne regjeringen sier at de følger nøye med og vurderer og ser hvordan man skal gjøre ting. Nå er altså forventningene i Møre og Romsdal, i Kristiansund, at dette skal på plass. Før jul ble det sagt at det manglet en gynekolog på fødeavdelingen i Kristiansund for at den kunne åpne, og i går kunne vi lese i Tidens Krav at den siste, den femte, gynekologen har signert, men fortsatt er det ingen dato for gjenåpning. Hvorfor instruerer ikke statsråden helseforetaket og ber om at det straks gjenåpnes, nå som kvalifisert personell faktisk er på plass?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:29:49]: Ansvaret for å drive faglig forsvarlig ligger lokalt hos de fagfolkene som har ansvar for tilbudet. At statsråden skulle tatt over tilbudet, mener jeg hadde vært en dårlig løsning. Jeg mener at fagfolk med riktig kompetanse må gjøre de vurderingene. Grunnen til at man ikke har gjenåpnet, er at man ikke har tilstrekkelig med fagfolk til å håndtere en 24-7 vaktbelastning, som en fødeavdeling må ha. Det må være beredskap hele døgnet for trygt å ta imot barn og oppfylle de faglige kravene til en fødeavdeling. Vi har flere kategorier fødetilbud i Norge. En fødeavdeling må ha heldøgns gynekologberedskap i vakt, og det er forklaringen på at man fortsatt ikke har satt en dato.

Bård Hoksrud (FrP) [12:30:51]: Da oppfatter jeg at statsråden ikke vil instruere og ikke vil sørge for at Stortingets vedtak blir fulgt opp umiddelbart, for dette handler om at det nå er ansatt nye personer. Stortinget har vært veldig klar og tydelig, regjeringspartiene har vært høyt på banen og ute og frontet hvor flott dette skulle bli, at det skulle komme på plass. Det ble bevilget ekstra penger, men det kan ikke oppfattes på noen som helst annen måte enn et eksempel, og et ganske ekstremt eksempel, på at Stortingets vedtak ikke blir fulgt opp. Det kan egentlig se litt ut som «Javel, herr statsråd» – den serien som jeg tror mange både har sett og husker – og at statsråden synes at det er greit at det fortsatt skal være sånn, men det gjør ikke Fremskrittspartiet. Det er utålmodighet blant Bunadsgeriljaen, som har vært på og også har vært her i huset og lurt på hvor det blir av dette. Det kunne jo vært interessant om man snart kunne få se regningen: hvor de 25 mill. kr er gått, hvor mye som er brukt, og når man får dette på plass.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:31:54]: Det er ikke riktig, det som representanten Hoksrud sier. For det første er det ikke riktig at vi ikke følger opp Stortingets vedtak, det gjør vi. De har fått beskjed om hva som gjelder, hva som er Stortingets vilje, og de jobber med det. Regjeringen har til og med gitt dem en ekstra økonomisk håndsrekning for å nå det målet.

Representanten Hoksrud må ta fram speilet og se på seg selv, for han har støttet en regjering i åtte år hvor det ikke har blitt utdannet tilstrekkelig med fagfolk. Det er 250 ledige jordmorstillinger, og den regjeringen som representanten Hoksrud har gitt sin støtte til i åtte år, har ikke nådd sine egne kandidatmål for å utdanne spesialsykepleiere ett eneste av de årene. Man har heller ikke sørget for tilstrekkelig antall LIS1-stillinger, sånn at vi får opp flere gynekologer i spesialisering. Så her vil jeg oppfordre representanten til noe selvransakelse.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:36:56]: Eg takkar for svaret, og eg er einig med statsråden i at makroøkonomien er viktig no. Vi må treffe det rette nivået for korleis vi stimulerer økonomien for å unngå renteauke. Det er korrekt at det ikkje er slik at det no er oppstått ei akutt krise i bygg- og anleggsnæringa, men det eg opplever at byggnæringa prøver å formidle, er at ein må få på plass ein dialog i ein situasjon som er ekstremt krevjande, for å sikre at partane har tett dialog og kan hjelpe kvarandre gjennom den krevjande situasjonen vi er i. For prisauken vi ser på råvarer og innsatsfaktorar i byggnæringa, er enorm og ikkje teken høgd for i bl.a. mange av kontraktane dei har inngått med det offentlege.

Eg oppfattar ikkje at dette er eit nytt rop etter store krisepakker og ekstraløyvingar og slike ting, men at det er eit ønske om ein dialog om f.eks. kva rolle staten kan spele med risikoavlasting i ein vidare situasjon der råvareprisar fortset å stige og det blir eit veksande gap. Risikoavlasting håper eg er eit tema statsråden vil følgje opp.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:38:02]: Nå er det litt uklart hva representanten mener, for jeg forsto på representanten at det ikke er behov for krisetiltak, men spørsmålet til meg er jo når tiltakene kommer på plass – hvor raskt – med tre spørsmålstegn. Da antar jeg at representanten mener vi har fryktelig dårlig tid med å komme med tiltak, og denne regjeringen har bevist at vi kan komme med tiltak. Da norsk økonomi sto overfor en krise i vinter, fikk vi på få uker på plass 20 økonomiske tiltak til en verdi av 20 mrd. kr, som gjorde at vi kom ut av denne smittetoppen med 10 pst. av permitteringene vi hadde i tilsvarende tidligere smittetopp, og med høyere sysselsetting enn før pandemien.

Er det noe Arbeiderpartiet kan, er det motkonjunkturpolitikk, og vi følger dette fra dag til dag. Men vi kan ikke føre motkonjunkturpolitikk når det ikke er grunnlag for å føre motkonjunkturpolitikk. Det å nå investere milliarder av kroner i støtteordninger når det går så godt, vil være uforsvarlig pengebruk. Det betyr ikke at vi utelukker det. Hvis denne situasjonen vedvarer og det er behov for det, er denne regjeringen absolutt beredt til å handle. Det har vi vist før, og det kan det godt være at vi viser igjen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:39:01]: Det kan vel diskuterast kor godt alle tiltaka i førre runde trefte, men det får vi la liggje no. Eg trur vi er einige om at det her ikkje er snakk om milliardar av kroner i ei ny krisepakke, men eg skal gje eit konkret døme på kva dette handlar om.

Det største byggentreprenørselskapet i min valkrins, Åsen & Øvrelid, har 200 tilsette, og ein stor del av omsetninga er frå offentlege bygg. Det dei no opplever, er at trelastprisane har auka med 100 pst. på eitt år, bygg- og armeringsstålprisane har gått opp med 50 pst. på kort tid, og sementprisane aukar frå dag til dag. Andre byggevarer aukar mellom 50 pst. og 30 pst. Veldig mange av kontraktane deira er bundne opp i kontraktar med det offentlege, der det ikkje er tatt høgd for regulering ved ein så eskalerande kostnadsvekst.

Då blir mitt spørsmål igjen: Ingen spør etter milliardpakker her og no, men det næringa ønskjer, og som eg håper statsråden kan stadfeste, er å ha ein tett dialog. Korleis kan vi få på plass verkemiddel der ein f.eks. kan bli einige om tiltak som hjelper med likviditet og risikoavlastning viss denne situasjonen varer over tid, slik at vi kan vere i forkant og sleppe å kome med krisepakker nokre månader fram i tid?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:40:04]: Jeg kan garantere at regjeringen har nær og god dialog med partene i arbeidslivet, herunder også BNL. Jeg hadde møte med BNL 24. mars. Den 30. mars mottok jeg et brev, sammen med mange kollegaer i regjeringen, med konkrete innspill. Der står det bl.a. at bygg- og anleggssektoren nå i øyeblikket opplever høy aktivitet, men at det også er usikkerhet og ordrebortfall. Det står også i det brevet at bransjen opplever mangel på arbeidskraft.

De to tingene er jo signal om at det går godt, men jeg sier ikke at dette ikke er utfordrende. Jeg sier ikke at det er lett for bedriftene å håndtere en stor økning i priser og kostnader. Det er derfor vi er nødt til å følge med på norsk økonomi fra dag til dag, og dersom dette nå skulle bli en langvarig situasjon der ordrebøkene ikke fylles opp igjen og vi risikerer eventuelle permitteringer og aktivitetsnedgang, er det klart vi er beredt på å handle. Det er også det BNL spør oss om. Jeg kan garantere at vi kommer til å ha god dialog med både dem og andre framover. Så håper vi på det beste utfallet.

Bjørnar Moxnes (R) [12:44:00]: Takk for svaret. Statsråden lovet nylig at man skal få kontrollen over barnehagesektoren ut av styrerommene og inn i kommunestyrene. Det jeg lurer på, er om statsråden mener at dette vil være mulig hvis det fortsatt er sånn at kommunene – som i dag – for det første ikke kan skille mellom kommersielle og ideelle, og for det andre ikke kan styre over barnehagekapasiteten i kommunene. Hvis ikke disse to tingene endres, kan det da være sånn at makten ligger i kommunestyrene og ikke i styrerommene? Det er mitt spørsmål.

Statsråd Tonje Brenna [12:44:50]: Også i framtiden vil det være Stortinget som legger rammene og reglene for finansieringen av sektoren sammen med en del krav til kvalitet og den slags. Men mitt mål er at kommunene skal få større mulighet til å styre en så viktig velferdstjeneste i sin kommune. Det vil også være en styrer i barnehagene som har noe å si for driften av barnehagen, så disse tingene må virke sammen. Hvorvidt vi kommer med tiltak nå som gjør at representanten blir 100 pst. fornøyd med måten vi flytter makt fra styrene og over til kommunestyrene på, er det for tidlig for meg å forskuttere. Der tenker jeg at representanten, sammen med flere andre, får glede seg til de endringene som snart legges fram.

Bjørnar Moxnes (R) [12:45:37]: Det ville vært en tydelig konsistens hvis det kom, ettersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forrige periode stemte for forslag om at kommunene skal få mulighet og plikt til å kunne tilpasse barnehagekapasiteten lokalt og til å kunne skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager. Det ligger også som en helt tydelig anbefaling fra Storberget-utvalget. Så dersom det kommer, vil det være en god oppfølging av det.

Vi vet at de virkelig store profittuttakene først og fremst realiseres ved salg. Forrige periode stemte Arbeiderpartiet og Senterpartiet for følgende fellesforslag fra Rødt og SV: «Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt til og førkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager.»

Hva tenker statsråden om at det trengs både en meldeplikt og en forkjøpsrett for kommunen? Arbeiderpartiet stemte for det i Stortinget så sent som for ett års tid siden.

Statsråd Tonje Brenna [12:46:41]: Jeg tenker i hvert fall at en form for meldeplikt er en forutsetning for at en kommune skal ha mulighet til å ta den avgjørelsen det er å velge å kjøpe opp en privat barnehage som ikke lenger skal driftes av dem som drifter den per i dag. Kommunen blir opplyst om at en barnehage akter å legge ned, eller at driften opphører – og at kommunen kan ta en vurdering på om det er mer fornuftig å kjøpe opp barnehagen, eller om det skal gjøres andre tilpasninger i barnehagetilbudet. Et av dilemmaene som kommunene våre står igjen med – særlig der det er et stort innslag av private barnehager – er at det er veldig vanskelig å styre det totale velferdstilbudet rett og slett fordi beslutningene knyttet til det ikke tas av kommunen eller av de folkevalgte som har det totale overblikket over hvilke behov man har for barnehageplasser framover.

Jeg vil legge til at de forslagene som nå skal behandles i Stortinget knyttet til regler for private barnehager, trolig er de første av flere vi vil se framover. Jeg tror ikke vi er ferdige med å diskutere dette, selv om det ganske kjapt vil komme nye forslag til endringer.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:51:16]: Jeg takker statsråden for et godt og grundig svar. Det er godt å høre at vi deler tankene om viktigheten av barnehage og andre kommunale tjenester også, selvfølgelig. Men det handler også om, som statsråden sier, at en god barnehage er en forutsetning for at voksne skal bli integrert og delta i gode tilbud. I den forbindelse lurer jeg på hvordan tilgangen på tolketjenester og morsmålsundervisning er, og hvordan man kan trygge at man også i barnehagen har tilgang på tolketjenester i en fleksibel introduksjonsperiode. Det er viktig for å skape trygghet for barna som kommer i barnehagen. Den voksne trenger kanskje tolk for å gjøre seg forstått, og vi er avhengig av å gi både voksne og barn trygghet i en overgangsperiode.

Statsråd Tonje Brenna [12:52:17]: Takk for viktige oppfølgingsspørsmål. Tolking og oversetting kommer unektelig til å være en av de store utfordringene for barnehager og skoler. Derfor er vi opptatt av å sørge for at de som kan bidra med oversetting og tolking, også blant de voksne som kommer fra Ukraina, så raskt som mulig skal kunne arbeide. Et slags lyspunkt i det hele er at en veldig stor andel av ukrainske pedagoger er kvinner. Vi vet også at det er kvinner som flykter fra Ukraina. Derfor har jeg et stort håp om at vi skal klare å finne ordninger der også pedagoger med bakgrunn fra Ukraina som kommer hit, kan nyttiggjøre seg det språket de bærer med seg, og den erfaringen de har med å jobbe med barn. Derfor er noe av det vi nå vurderer, hvordan vi kan gjøre det enklere å få alle mennesker som kommer fra Ukraina, raskt ut i arbeid, men spesielt pedagogene – hvordan vi kan bruke og nyttiggjøre oss dem i arbeidet i skoler og barnehager framover.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:53:19]: Takk for et godt svar. Når det gjelder det regjeringen har sendt på høring, kan statsråden si noe om hvilke krav og forventninger vi må kunne forvente at det må lempes på i tiden som kommer, for å gi plass til alle barna? Ser man for seg at det blir en kortere eller lengre periode?

I tillegg vil jeg spørre om regjeringen fortsetter styrkingen av kommunehelsetjenesten i bred forstand, altså både helsestasjoner, psykologer og andre som kan være tilgjengelig på andre arenaer enn de er på til vanlig, også i barnehagen. Helsesøstre er jo ikke nødvendigvis så mye i barnehagen, men nå kommer det både barn og foreldre som har opplevd grusomme ting, og det er viktig for oss at de får hjelp så fort som mulig.

Statsråd Tonje Brenna [12:54:17]: Helsedelen av spørsmålet tror jeg må rettes til helseministeren. Den tør ikke jeg å gå detaljert inn i. Men jeg er enig i at alle tjenester som jobber rundt barna våre, må være godt koordinert og ha kapasitet nok til å ta vare på dem.

Den viktigste endringen vi har sendt på høring på skole- og barnehageområdet, er spørsmålet om hvor lang tid en kommune trenger før man har et såkalt fullverdig tilbud på plass til et barn som skal begynne i skole. I dag er reglene at man skal ha et tilbud på plass så raskt som mulig, senest innen én måned fra ankomst i landet, uansett om man går via mottak eller ikke. Det vi har sendt på høring, er et spørsmål om det ikke er mer fornuftig å ha «så raskt som mulig» som en viktig premiss, men at et fullverdig tilbud må være helt på plass først innen tre måneder. Det handler ikke om at kommunene ikke skal tilby noe som helst fra dag nummer én, som alltid er målet, men at vi må vurdere om det er riktig å bruke krefter på å sanksjonere et 98 pst. godt tilbud etter 2,5 måneder hvis det blir et veldig stort volum på ankomstene.

Tore Vamraak (H) [12:59:03]: Jeg takker statsråden for fine oppklaringer av misforståelser som har vært ute i mediene. Jeg er glad for at statsråden er opptatt av å utvikle eksamen i stedet for å avvikle den.

Så har vi en historikk fra de siste årene. Våren 2020 og våren 2021 ble eksamen avlyst på grunn av at vi sto midt i en pandemi. 11. februar i år kunngjorde statsråden at også denne vårens eksamen skulle avlyses uten unntak. Dagen etterpå erklærte statsministeren at pandemien var mer eller mindre over, og de fleste nasjonale smitteverntiltakene ble fjernet over natten. Det nærmest eneste tiltaket som nå står igjen, er å frata elevene muligheten til å ta eksamen. Vil statsråden vurdere eller har statsråden vurdert å endre på den beslutningen som ble kunngjort 11. februar, om å avlyse alle eksamener?

Statsråd Tonje Brenna [13:00:10]: La meg begynne med å si at vi har ikke avlyst eksamen for i år uten unntak. Alle eksamener som er forutsatt gjennomført for å få vitnemål og kunne gå videre i utdanningsløpet, skal gjennomføres. Det betyr at det er en hel rekke både eksamener og fagprøver som avlegges allikevel.

Jeg vil si at det var ingen enkel avgjørelse å avlyse vårens eksamener, men jeg vil samtidig understreke at de ikke ble avlyst på grunn av smittesituasjonen, men på grunn av den totale opplæringssituasjonen i tiden vi har lagt bak oss i det skoleåret vi er inne i. Jeg er opptatt av at skolen får bruke tiden på den måten skolen selv mener er best i møte med hver enkelt elev, og at de får brukt tiden på lengst mulig opplæring inn mot sommerferien. Vi vet at eksamen er viktig, men også at det tar ganske mye tid og ressurser i skolen å organisere og gjennomføre. Derfor har jeg både i februar og i dag vært opptatt av at skolen skal få bruke den tiden godt, og at elevene skal lære mest mulig og være mest mulig sammen den tiden som er igjen av skoleåret.

Tore Vamraak (H) [13:01:11]: Jeg takker statsråden for fyllestgjørende svar på dette. Jeg oppfatter det som at noe av begrunnelsen for å avlyse eksamen i år er at elevene ikke har fått tilstrekkelig opplæring i forhold til hva de burde ha fått i et normalår. Så er et viktig formål med eksamen å sørge for at karakterene som gis, er likeverdige på tvers av lærere og på tvers av skoler. Sensorene fungerer da som eksterne kvalitetssikrere. Ved siden av at regjeringen nå har et arbeid i direktoratet med å vurdere eksamen, satte statsråden sist fredag ned et utvalg som skal foreslå færre muligheter til å sammenlikne skoler på tvers gjennom de eksterne publiseringene av prøver. Kan statsråden bekrefte at hun er opptatt av å sikre at de karakterene som brukes nasjonalt, skal være sammenliknbare?

Statsråd Tonje Brenna [13:02:15]: Det er statsråden, og det er det som er begrunnelsen for avlysingen av årets eksamen. Det er ikke, sånn som representanten påstår, at begrunnelsen for avlysingen var at elevene ikke hadde lært nok. Begrunnelsen var i all hovedsak at fordi smittesituasjonen har vært så forskjellig i landet, var det krevende å se for seg at man klarte å gjennomføre en eksamen som var lik for alle, og at den samtidig opplevdes som rettferdig. I deler av Norge hadde det vært rødt nivå og hjemmeundervisning og hjemmeskole i mange uker i løpet av skoleåret, mens i andre deler av landet har det vært lite av det. Det betyr at en lik eksamen for alle ville ha vært urettferdig, og alle vi som er opptatt av å beholde eksamen som institutt, bør være opptatt av at eksamen har legitimitet.

Så har vi nedsatt et kvalitetsutvalg som skal se på hvordan vi kartlegger og utvikler skolen i lys av de kartleggingene vi gjør. Det arbeidet skal pågå en god tid framover, og jeg ser fram til å diskutere med Stortinget i det videre hvordan vi løser de funnene som det utvalget kommer fram til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:07:07]: Jeg må si at jeg er dypt skuffet over justisministeren. Man skulle tro det var enkelt å slå fast at når staten har begått systematiske brudd på rettighetene til borgere i landet, er det verdt en beklagelse – en beklagelse som allerede er gitt av statssekretær Erik Sandsmark Idsøe den 17. mars, og som politiet også har gitt. Da må jeg spørre om justisministeren trekker sin egen statssekretærs beklagelse tilbake.

Statsråd Emilie Mehl [13:07:35]: Det som er viktig, er at vi gjør tiltak for at denne praksisen ikke fortsetter, at vi forebygger at dette skjer igjen. Politiet har beklaget. Det mener jeg var helt riktig. Jeg er glad for at både politidirektøren og riksadvokaten tar denne saken på største alvor og har gjort mange tiltak for å forebygge at praksisen fortsetter. De har gjort tiltak knyttet til praktiseringen og til kompetansebygging, sånn at man forsikrer seg om at vi har høy oppmerksomhet på dette framover.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:08:14]: Det virker som justisministeren ennå ikke har forstått omfanget av en pågående skandale på hennes eget fagfelt, for en etat under hennes ansvar, og det er vanskelig å tro at justisministeren faktisk jobber med å rydde opp i dette spørsmålet. Vi vet jo at justisministeren kan være handlekraftig. Hun har satt himmel og jord i bevegelse for å rydde opp i passkøer for nordmenn som vil reise til Syden, men har knapt løftet en finger for folk som har opplevd å få sine rettigheter systematisk brutt i årtier. Hun har ikke engang fulgt opp en beklagelse fra sin egen statssekretær. Kan statsråden betrygge Stortinget om at hennes departement faktisk jobber med å ordne opp i denne saken?

Statsråd Emilie Mehl [13:09:00]: Hva representanten tror, får jeg ikke gjort så mye med. Det viktige her er å vite, og jeg vet at jeg selv tar saken på største alvor. Jeg vet at politidirektøren gjør det. Jeg vet at riksadvokaten gjør det. Det har jeg personlig forsikret meg om. Jeg er også veldig opptatt av å følge opp det arbeidet som begynte under forrige regjering, da disse feilene ble avdekket og man begynte en gjennomgang og begynte å gjøre tiltak for å forsikre seg om at praksisen som har vært, ikke fortsetter på samme måte i framtiden. Det vet jeg, det er jeg trygg på, og det kan jeg også forsikre representanten om.