Stortinget - Møte onsdag den 27. april 2022

Dato: 27.04.2022
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:21]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Trygve Slagsvold Vedum, Espen Barth Eide og Marte Mjøs Persen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Henrik Asheim.

Henrik Asheim (H) []: Mitt spørsmål er til arbeids- og inkluderingsministeren.

Regjeringen har sendt på høring forslag til betydelige innstramminger i adgangen til å benytte innleid arbeidskraft. Denne høringen er nå avsluttet.

Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være hele og faste stillinger. Det er heldigvis også tilfellet i Norge. Innleid arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer utgjør bare 1,5 pst. av arbeidsstokken, og dette tallet har vært stabilt over tid. For å sikre at innleie skjer i ordnede former, strammet også Solberg-regjeringen inn regelverket slik at det bl.a. ble gitt lønn mellom oppdrag, og at det ikke er lov å ha mer enn 15 pst. av arbeidsstokken innleid.

Men innleie er også en svært viktig sikkerhetsventil. Utfordringen nå er ikke mangelen på bedrifter som ønsker å ansette folk, det er mangelen på nok folk med den relevante kompetansen. Derfor har også mange av høringssvarene vært svært kritiske til regjeringens forslag. Ved som hovedregel å fjerne adgangen til innleie ved arbeidsoppgaver av midlertidig karakter skapes det store utfordringer. Bransjer som industrien og reiseliv vil trenge folk, fordi det vil variere ut fra sesonger og oppdrag og anbud man vinner, hvor mye man trenger av mennesker til enhver tid.

Mitt spørsmål til statsråden er: Har det gått litt fort i svingene her? Og vil statsråden, basert på de tilbakemeldingene hun nå har fått i høringen, benytte anledningen til å forsikre IT-bransjen, byggenæringen og verftene i hennes eget valgdistrikt om at hun vil revurdere noen av forslagene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det stemmer at regjeringen har sendt ut på høring forslag om å stramme inn mulighetene for innleie, og vi holder nå på å gå gjennom alle høringssvarene som er kommet inn.

Målet med å sende dette ut på høring er et tryggere arbeidsliv og å sørge for at arbeidsfolk får mer makt over hverdagen sin. Det er bedre for alle, fordi det gir oss et samfunn som er mer produktivt, det er mer konkurransedyktig, og det blir investert mer i ansattes kompetanse. Da er faste ansettelser bedre enn midlertidige og direkte ansettelser bedre enn innleie.

Det vi har foreslått, er en fundamental endring i styrkeforholdene på mange arbeidsplasser. Det betyr å få ned omfanget av innleie. Vi mener at det er behov for en forbudsforskrift bl.a. innenfor byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, og for andre tydelige innstramminger, som mulig oppheving av adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter. Det betyr at vi vil gi innleide flere rettigheter, altså styrke retten til fast ansettelse i innleievirksomheten over en viss tid, og vi vil kvitte oss med bemanningsbedriftene som er useriøse. Det betyr videre at vi har foreslått en godkjenningsordning og en presisering av innleie og entreprise.

På den måten styrker vi det seriøse, ordnede arbeidslivet som vi vil skal kjennetegne Norge. Dette vil også gjøre det lettere å rekruttere flere av våre egne ungdommer til disse fagene som – og det er helt riktig påpekt av representanten Asheim – vi ser mangel på i mange fylker.

En del av de høringsuttalelsene som er kommet, er ganske kjente argumenter som er en del av den politiske debatten. Men vi går selvfølgelig gjennom alle høringsinstansenes svar, og vi vil legge fram forslag når vi har fått gjort dette.

Henrik Asheim (H) []: Jeg har stor respekt for at dette har vært på høring, og at statsråden trenger tid til å gjennomgå det, men grunnen til at jeg stiller spørsmålet nå, er at høringssvarene er ganske tydelige på at dette virker svært dårlig utredet. Det er derfor jeg spør om hastverket. Jeg er helt enig med statsråden i at vi må ha et ryddig og godt arbeidsliv, og at faste ansettelser må være målet, men hva er det høringssvarene sier at kan bli konsekvensen? Jo, det er f.eks. at flere blir fast ansatt og så permittert i lange perioder fordi det ikke er arbeidsoppgaver til dem. Det andre som kan skje, er at folk blir midlertidig ansatt. Det vil jo bety at man får en konsekvens som er den motsatte av den statsråden ønsker. Det som er situasjonen etter Solberg-regjeringens innstramming, er at folk nå er fast ansatt i bemanningsbyrået og har lønn mellom oppdrag. Hvis det endres til at man blir fast ansatt i en bedrift og permittert over lange perioder, er jo det verre for arbeidstakeren. Så mitt spørsmål til statsråden er igjen: Kommer hun nå til å revurdere noen av de mest radikale forslagene, all den tid virkeligheten der ute sier at konsekvensen vil bli en annen enn den statsråden har sett for seg?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det vi i all hovedsak foreslår, er en generell innstramming av adgangen til innleie, og det er fordi det er behov for en tydelig innstramming av den generelle adgangen til innleie fra bemanningsforetak. Vi vurderer også å oppheve adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter. Dagens mulighet til å leie inn arbeidskraft ved arbeid av såkalt midlertidig karakter skaper mange gråsoner og misbruk, og for å redusere omgåelser mv. mener vi bl.a. at innleie i utgangspunktet skal avgrenses til vikartilfeller. Utover dette bør innleie fra bemanningsforetak forbeholdes de virksomhetene som er bundet av tariffavtaler på høyt nivå. Det har vi invitert til innspill om samt til alternative tiltak som er egnet til å begrense bruken av innleie.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Henrik Asheim.

Henrik Asheim (H) []: Det som er utfordringen – for statsråden sa i sitt forrige svar at man så argumenter som var kjente – er svarene som er kommet med denne høringen, f.eks. fra KS. Kommunene våre ber nå regjeringen vente med dette fordi det vil skape store utfordringer med å skaffe norsk arbeidskraft, f.eks. i den flyktningkrisen vi nå er i. Vi ser også at Regelrådet – det høres kanskje ikke så bra ut, men det er ganske viktig – som altså gjennomgår de forslagene som regjeringen kommer med og ser på hvilke utslag de vil få for norsk næringsliv, mener f.eks. at det er svært kritikkverdig at regjeringen ikke har utredet andre måter å oppnå målene sine på enn med så sterke inngrep, eller ikke har utredet hva som vil være nullalternativet, altså å la det regelverket som kom i 2019, faktisk virke. Grunnen til at jeg stiller statsråden disse spørsmålene, er at det nå er en betydelig bekymring ute i svært mange sesongbaserte bransjer for at de vil mangle tilgangen på den arbeidskraften de trenger. Mitt spørsmål blir da: Når statsråden nå har sjansen, vil hun signalisere at hun ikke nødvendigvis er låst til de løsningene som er sendt ut i høringen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Den mangelen på arbeidskraft som vi ser i enkelte bransjer – både sesongarbeid og innenfor en del av f.eks. ISO-fagene, som er viktig for norsk verftsindustri – har vi fått nettopp med den adgangen som har vært til nå. Det har ikke løst den utfordringen, og jeg tror ikke noe på at det nødvendigvis vil gjøre saken bedre at vi fortsetter som før. Når vi vil gjøre dette, handler det også om at vi vil at likebehandlingsreglene skal gjelde for innleie fra bemanningsforetak. Det betyr f.eks. at lønns- og arbeidsvilkår skal være de samme for innleide som de som er ansatt direkte i virksomheten. Den norske modellen, som jeg mener det er viktig å ta vare på, er viktig fordi den sikrer produktivitet, den sikrer like konkurransevilkår, og ikke minst vil det hjelpe på å rekruttere norsk ungdom til å ta yrke innenfor disse områdene, hvor vi trenger arbeidskraft.

Presidenten: Anna Molberg – til oppfølgingsspørsmål.

Anna Molberg (H) []: En juridisk vurdering levert i høringsrunden fra et av Norges fremste advokatfirmaer innen arbeidsrett konkluderer med at regjeringens forslag til innstramminger i innleieregelverket er i strid med EØS-avtalen. Vikarbyrådirektivet krever at innstramminger ikke må være for inngripende, og de må være nødvendige. Rapporten sier at regjeringen ikke har tatt hensyn til at det allerede er innført restriksjoner på innleie i 2019, og likebehandlingsprinsippet, som ble innført i 2013, har styrket rettighetene til vikarer fra bemanningsforetak. Derfor er regjeringens forslag for inngripende og «fremstår derfor prematurt» og vil «kunne føre til flere midlertidige ansettelser og mer entreprise».

Opplever statsråden at det er gjort forsvarlige vurderinger opp mot EØS-avtalen før forslagene ble sendt på høring, eller står vi her overfor et forslag som bryter med EØS-retten?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Et slikt tiltak som vi nå gjør, er begrunnet i grunnleggende hensyn som EØS-avtalen og EØS-retten anerkjenner, herunder også vern av vikarer, krav til sikkerhet og helse på arbeidsplassen og behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk. Vår vurdering er at et slikt bransjemessig og geografisk avgrenset forbud som vi foreslår her, er i tråd med EØS-avtalen.

Når det gjelder likebehandlingsreglene, er det jo slik at bemanningsforetak, altså arbeidsgiver, skal sørge for at utleide arbeidstakere når det gjelder visse rettigheter, minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid. Dermed mener jeg at de forslagene som vi har sendt ut på høring, er godt begrunnet.

Presidenten: Anna Molberg – til oppfølgingsspørsmål.

Anna Molberg (H) []: Jeg takker for svaret. Den samme juridiske vurderingen peker også på at arbeidsmiljøloven kun åpner for et forskriftsbestemt forbud mot innleie dersom viktige samfunnshensyn tilsier det. Regjeringen har foreslått å bruke denne hjemmelen for å forskriftsfeste forbudet. Rapporten viser også her til innstrammingene som ble gjort i 2019, og disse har ikke fått tid til å virke. I tillegg innrømmer departementet også selv i høringsnotatet at innleieandelen har gått ned de siste to årene, og at dette delvis skyldes de innstrammingene vi gjorde i 2019. Rapporten konkluderer med at regjeringens forslag er forhastet og ikke godt nok begrunnet i vilkåret om nettopp viktige samfunnshensyn. Mener statsråden at regjeringen har tilstrekkelig hjemmel til å forskriftsfeste dette forbudet mot innleie?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Enkelte næringer, og særlig innenfor enkelte geografiske områder, har høy andel innleie, og situasjonen i bygg og anlegg viser at inn- og utleie har utviklet seg til å bli et omfattende marked, hvor innleie av bl.a. utenlandsk arbeidskraft har blitt en permanent del av virksomhetens bemanningsstrategi. Det er en uheldig utvikling, som viser at det er mulig å praktisere dagens innleieregler på en uønsket måte. Det må derfor grunnleggende endringer til for å snu denne utviklingen og sørge for at regelverket er i tråd med hvordan vi ønsker at norsk arbeidsliv skal være.

I det forslaget som vi har sendt ut, er det fortsatt muligheter for innleie når det er behov for det osv. Det er forbud i et geografisk virkeområde, som er Oslo, Viken og tidligere Vestfold, og det er fordi dette området vurderes å utgjøre en felles arbeidsmarkedsregion, og det er der problemet er størst.

Presidenten: Emma Watne – til oppfølgingsspørsmål.

Emma Watne (R) []: Regjeringen har lovet en storrengjøring i arbeidslivet. Det er bra. Tiltak mot innleie fra bemanningsbransjen er et sentralt virkemiddel i den storrengjøringen. Forutsigbart nok har arbeidsgiversiden, med NHO i spissen, gått hardt ut for å stoppe forslagene regjeringen har sendt ut på høring. Fagbevegelsen er opptatt av at regjeringen står fast. LO har krevd ytterligere tiltak i høringssvar, som et tydelig skille mellom innleie og entreprise og sterkere rett til fast ansettelse. Kan statsråden garantere at regjeringen ikke vil gi etter for presset fra arbeidsgiversiden og vanne ut forslaget som er sendt på høring? Vil kravene fra fagbevegelsen tas til følge i forslaget regjeringen sender til Stortinget?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg også sa i mitt første svar, går selvfølgelig regjeringen gjennom alle høringsinnspillene som har kommet, både fra arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og andre som har sendt innspill. Det skal vi gå seriøst gjennom før vi endelig konkluderer. Det vil være viktig. Men som vi har argumentert for, mener jeg at de forslagene som vi har sendt ut på høring, er godt begrunnet i utgangspunktet. Målet er et tryggere arbeidsliv, der vi skal sørge for at arbeidsfolk får mer makt over sin egen hverdag. Som jeg har sagt flere ganger fra denne talerstol: Det gjør vi fordi det gir oss et samfunn som er bedre for oss alle sammen, fordi det gir oss et samfunn som er mer produktivt og mer konkurransedyktig, og ikke minst blir det investert i hver enkelt ansattes kompetanse. Dette er noe vi har gått til valg på og står for. Så derfor har vi både sendt dette ut på høring og vil følge det opp i en proposisjon til Stortinget.

Presidenten: Emma Watne – til oppfølgingsspørsmål.

Emma Watne (R) []: I sin 100-dagersplan lover Arbeiderpartiet å legge fram forslag om å forby innleie som fortrenger faste ansettelser. Det er et godt sted å starte å stanse bemanningsbransjen på byggeplasser på deler av Østlandet, hvor det er dokumentert et stort omfang av innleie – det er gjerne der dokumentasjonen har vært best. Samtidig er det ingen tvil om at innleie fortrenger faste ansettelser i andre deler av byggenæringen, andre steder i landet og i andre bransjer. Vurderer regjeringen å utvide det foreslåtte forbudet mot innleie til andre områder?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: I forslaget som vi har sendt ut på høring, har vi foreslått et forbud i et mulig geografisk område, som er Oslo, Viken og Vestfold. Vi har fått noen innspill på dette, så det skal vi selvsagt gå gjennom.

Jeg har lyst til å presisere at det som ligger i forslaget vårt, er også en generell innstramming av adgangen til innleie. Det er behov for tydelig innstramming i den generelle adgangen til innleie fra bemanningsforetak, og vi vurderer også å oppheve adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter. Dagens mulighet til å leie inn arbeidskraft som er av såkalt midlertidig karakter, skaper mange gråsoner og misbruk. Derfor er det en av de tingene som vi ser på. Vi vil også tydeliggjøre grensen mellom innleie og entreprise. Vi har foreslått en ny bestemmelse som nærmere angir grensen mellom innleie og entreprise. Innstramminger i innleieregelverket kan innebære økt omgåelse av ... (Presidenten avbryter.) – Det går så fort i dag!

Presidenten: Tiden er ute.

Emma Watne – til siste oppfølgingsspørsmål.

Emma Watne (R) []: Akkurat som statsråden nå svarte meg, vil man sannsynligvis, når man strammer inn innleiereglene, bli møtt med omgåelser av regelverket. Vi ser allerede i dag massiv omgåelse av det regelverket som allerede eksisterer.

De utspillene vi har sett gjennom media og høringssvar, er i praksis dårlig skjulte trusler fra NHO og arbeidsgiversiden om at de vil finne måter å omgå lover og regler på i framtiden. Hva vil statsråden gjøre for å slå ned på disse omgåelsene, slik at strengere regler ikke bare blir fine ord på papiret?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg sa i sted, foreslår vi en bestemmelse som tydeliggjør og angir grensen mellom innleie og entreprise. Dersom det innebærer en økt risiko for omgåelse av innleieregelverket, der innleie betegnes som entreprise eller bemanningsentreprise, bør jo loven tydeliggjøre grensene bedre enn det den gjør i dag. Vi har bl.a. sett hen til det forslaget fra flertallet i Fougner-utvalget, som allerede har vært på høring, i det forslaget som vi har sendt ut. Det er klart at blir denne loven vedtatt, slik som den er sendt ut på høring, skal det også følges opp av de tilsynsmyndighetene vi har, bl.a. Arbeidstilsynet, som følger opp eventuelle brudd på loven.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

Før valget fikk vi vite at det var vanlige folks tur. Det vi nå har lært, er at det var vanlige folks tur til å få lommeboken tømt. Mens staten flommer over av inntekter og setter stadig nye rekorder på hvor mye man soper inn fra måned til måned, blør lommebøkene til vanlige folk og bedrifter. VG møtte for noen dager siden tre familier på Raufoss som merker hvor trangt det er blitt. Beregninger viser at en gjennomsnittsfamilie vil få økte utgifter på ca. 50 000: Det er strøm, drivstoff, mat og renter – og andre ting går også opp. Som en av dem sier:

«Vi føler oss litt lurt av «Vedumen». Hvis bensinen gikk opp til 20, da skulle de slå i bordet. De sier det er vanlige folks tur. Han har jo lurt oss.»

Før valget sa Senterpartiet at man ikke kunne sitte i en regjering som fikk bensin- og dieselpriser på over 20 kr per liter. Vi har hatt over 27 kr, og i tillegg har man økt avgiftene på drivstoff.

Også næringslivet blør kraftig. Alle snakker om stabile rammevilkår for næringslivet, men det er langt fra det nå. Steintransport AS holder til i Kragerø. De driver med tung masseforflytning, de driver med vann- og avløpsrehabilitering. De har 50 årsverk pluss innleid personale. De kan altså få ekstrautgifter på diesel på 5 mill. kr, i tillegg kommer det lønnsøkninger på nesten 1 mill. kr. De frykter for framtiden, og de frykter for arbeidsplassene. Hvordan kan Senterpartiet og regjeringen forsvare at oljelandet Norge ikke løfter en finger for å hjelpe bilister og næringsliv, når Sverige kutter avgifter og greier det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis man skal gå inn og se på tallene for en vanlig familie, er det viktig å gå konkret gjennom tallene. Hvis man ser på lønnsoppgjøret slik det foreligger nå, har man en ramme på rundt 3,7 pst. La oss da ta en familie som sitter med en inntekt på 1 mill. kr. Hvordan slår det ut? Jo, med 3,7 pst. får en 37 000 kr mer, det er punkt nr. én. Hvis man da tar gjennomsnittet av renteøkningen som er beregnet for i år, er det ca. 13 000 kr for en familie som har 3,4 mill. kr i gjeld. Det er cirka renteveksten. Hvis vi i tillegg legger på de økte kostnadene for strøm, drivstoff og mat og ser på regnestykket, hva er da regnestykket? Da vil en snittfamilie sitte igjen med ca. 14 700 kr mer til å dekke andre utgifter.

Noe av det viktige med den norske modellen er at vi har en sterk fagbevegelse og sterke næringslivsorganisasjoner som har ansvarlige og gode lønnsoppgjør. Det gjør at vi selv etter tre store kriser, som vi nå er inne i – først koronakrisen, så råvarekrisen, så den forferdelige krigen vi nå ser – ligger tallene an til at en vanlig familie får reallønnsvekst i år. Det er bra at norske familier også i denne krisen kan regne med at de får lite grann mer til å betale andre utgifter enn renter, drivstoff, mat og strøm. Det er denne regjeringenes mål at arbeidsfolk rundt omkring i Norge skal oppleve at regjeringen hele tiden jobber for at de som går på arbeid, de som er i aktivitet, skal få en bedre hverdag.

Så er det en ting til, og det er at ganske mange flere er i arbeid. Det som tallene viser nå, er at i løpet av dette året kan det bli ca. 70 000 flere som kommer i jobb. For dem blir velstandsøkningen helt reelt mye bedre. Noe av den viktigste jobben vi gjør – både dere i Stortinget og vi i regjering – er å sørge for at flere kommer i jobb, at flere får trygghet for jobben sin, og at folk får reallønnsvekst i en veldig urolig tid.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er svært lite sannsynlig at det vil dekke inn for de økte kostnadene, og det viste også den økonomen som har gått gjennom dette regnestykket.

Det er bra at Norge har lav arbeidsledighet, og det er viktig at det fortsetter, men spørsmålet er hvor lenge det fortsetter hvis ikke regjeringen har tenkt å gjøre noen ting for næringslivet. Veldig mange bedrifter sliter nå innenfor transportsektoren, bakerier, og innenfor industrien har man store utfordringer, det er strømregninger som er skyhøye. Man har ikke gjort noen ting for å gi støtte til næringslivet. Lønnsoppgjøret er selvfølgelig kostbart, og vi ser at alle bedrifter som er avhengig av drivstoff, nå roper varsku om hva som kan skje. Man opplever dyrere innsatsvarer, og dette kommer for mange bedrifter på toppen av en koronakrise der man har tapt veldig mye penger.

Hvor lenge skal regjeringen sitte og se på at næringslivet nå går inn i en veldig alvorlig situasjon der mange arbeidsplasser kan gå tapt, og der man også svekker økonomien til helt vanlige folk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Premisset i spørsmålet er helt feil, at regjeringen sitter og ser på. Vi har tett dialog med næringslivet, vi gjør tiltak for å sikre næringslivet. Og virkelighetsbeskrivelsen til Listhaug, at det i sum nå er mange flere bedrifter enn tidligere som kan gå over ende, er heldigvis heller ikke riktig. Det er veldig dramatisk for de firmaene som går konkurs, og det er selvfølgelig et mål at en skal hjelpe flest mulig, men hvis vi ser på konkurstallene hittil i år, er det 851 innen uke 15. Det er 2022-tallene. Hvis vi går tilbake til 2019 – året før pandemien og et år da Fremskrittspartiet satt i regjering – var samme tall på samme tidspunkt 1 223.

Så tross den voldsomme krisen vi er inne i, er det færre bedrifter som går konkurs nå. Regjeringen følger situasjonen ekstremt nøye, og noe av det viktigste vi gjør, er bl.a. at vi har sterke fagbevegelser og sterke næringsorganisasjoner som finner gode løsninger sammen, og at vi fører en økonomisk politikk som gjør at det er trygt, stabilt, og at vi demper de store utslagene vi ser rundt oss i verden, som er krevende for alle.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Hans Andreas Limi.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Regjeringen varslet i sin tilleggsinnstilling til statsbudsjettet for 2022 at CO2-avgiften skal økes til 2 000 kr per tonn innen 2030, dvs. nesten en tredobling. Flertallet i Stortinget har sluttet seg til det, og finansministeren har gjentatt dette budskapet ved ulike anledninger. Allerede i 2022 ble avgiftene økt med 22 pst.

Kan finansministeren redegjøre for hvilken konsekvens en tredobling av CO2-avgiften vil få for pumpeprisen på bensin og diesel, og hva det vil innebære av økte utgifter for både næringstransport og privatbilister?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det Senterpartiet og Arbeiderpartiet er opptatt av når vi skal klare å få ned norske klimagassutslipp, er at folk som har vanlig inntekt, som tjener 500 000–600 000 kr, skal oppleve at de gjennom omstillingen også sitter igjen med bedre kjøpekraft. Jeg tror noe av det skumleste i klimapolitikken er hvis folk flest opplever at dette går ut over hverdagen deres, for da vil støtten til det gå ned.

Det er det som også er veldig bra med årets tall, at selv i denne krisen ser det ut til at vi har reallønnsvekst. I 2016 var det reallønnsnedgang. Det ser ut som at mange av grunntallene kan gå godt.

I avgiftspolitikken var det regjeringen gjorde da vi kom inn, at vi redusere elavgiften, vi reduserte trafikkforsikringsavgiften, vi reduserte veibruksavgiften, vi økte pendlerfradraget, og vi satte ned ferjeprisene – nettopp for å gjøre tiltak som kunne hjelpe folk i hverdagen. Vi satte ned skattesatsene på en måte som gjorde at folk som hadde lavere eller middels inntekt, opplever et lavere skattetrykk når Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrer, enn da Høyre og Fremskrittspartiet styrte.

Presidenten: Hans Andreas Limi – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg fikk ikke noe svar på mitt spørsmål om hva denne tredoblingen betyr, hva den betyr for bensin- og dieselprisene fremover. Finansministeren viste til at veibruksavgiften ble justert ned ved årsskiftet. Den ble satt ned, men i sum økte avgiftene på CO2, for det var ikke en 100 pst. kompensasjon. Fremskrittspartiet fikk i regjering gjennomslag for at økt CO2-avgift skulle kompenseres 100 pst. ved redusert veibruksavgift, altså krone for krone. Kan finansministeren garantere at veibruksavgiften fremover, de neste tre årene, blir redusert krone for krone, tilsvarende økt CO2-avgift?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er litt interessant nå, er at det partiet som kritiserte meg mest for å redusere veibruksavgiften og elavgiften, var Høyre, Fremskrittspartiets mest foretrukne samarbeidspartner. Jeg merker også i dag at det er litt utfordringer i relasjonene.

I vårt skatte- og avgiftsopplegg kommer vi til å lage et opplegg der folk som har vanlige og middels inntekter, i sum får lavere skatter og avgifter. Vi har sagt, når det gjelder både elavgift og drivstoffavgifter, at det er et mål for regjeringen at vi skal kutte. Det har vi også gjort – om representanten ser på summen av det vi gjorde på elavgift – et kraftig kutt. Det var helt nødvendig; det var helt riktig. Det var også helt rett av oss å kutte i veibruksavgiften sånn vi gjorde, for vi mente det hadde en dempende effekt og gjorde det enklere for folk som er avhengig av bilen rundt omkring i Norge.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål. Jeg har grunn til å tro at statsråden kan bli stående på plassen sin.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er helt riktig.

Gjennom de siste tiårene har de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge økt. De rikeste drar ifra, og formuen konsentreres på stadig færre hender. Samtidig er det flere som sliter med å få endene til å møtes. 115 000 unger vokser i dag opp i fattige familier. Når forskjellene blir for store, svekkes også tilliten i samfunnet. Det bør særlig være et tankekors når vi nå har gått ut av en pandemi hvor håndteringen var fullstendig avhengig av nettopp den sterke tilliten som vi har i Norge. Det er også viktig med tillit og sterke fellesskap i mer usikre tider, nå som vi opplever krig i nærområdet og økende priser på viktige varer.

I går kom koronakommisjonens rapport. Den viste oss at koronakrisen har økt ulikhetene i Norge. Lavinntektsgrupper og innvandrere er de som har tapt mest. Samtidig fikk Norge i den samme perioden flere titalls nye milliardærer. Kommisjonen skriver:

«Det vil kreve langsiktig innsats å rette opp disse skjevhetene, og hindre at pandemien fører til varig dypere skillelinjer i det norske samfunnet.»

De store forskjellene er et samfunnsproblem. Hvilke tiltak vil regjeringen komme med i revidert nasjonalbudsjett om tre uker som vil bidra til å redusere forskjellene i Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er en utrolig viktig problemstilling representanten Kaski nå løfter, for noe av limet i Norge er at det er små forskjeller. Selvfølgelig er det viktig for de familiene som har det dårlig, som er fattige, men det er viktig for oss alle. Vi har merket i møte med koronakrisen hvor viktig det var at Norge er et samfunn med høy tillit. Jeg tror noe av limet for tilliten er små forskjeller. Vi merker også nå at det er mindre konflikter i Norge enn i mange andre land. Igjen tror jeg noe av grunnen til det er mindre forskjeller.

Den største nøkkelen til å få ned forskjellene er å få flere i arbeid. Det som egentlig er ganske utrolig etter de tre krisene vi har vært igjennom, og er midt inne i, er at det aldri noensinne har vært så mange mennesker i jobb i Norge som det er i dag. Det har aldri før, noen gang, vært flere folk i Norge som kan gå på arbeid i morgen, enn det er nå. Det er helt fantastisk. Og når det gjelder det å få flere folk i arbeid, bort fra en mottakerrolle, inn i en bidragsrolle, er det viktigste verktøyet et velorganisert og godt arbeidsmarked. Så er det disse mer målrettede tiltakene, som ofte er mer lapping, men som selvfølgelig også kan være til hjelp, men det er arbeidsmarkedet som er det viktigste.

Så er det noen tiltak som Kari Elisabeth Kaski og Senterpartiet og Arbeiderpartiet ble enige om i budsjettet, som vi mener er riktige. Vi har en del universelle goder. Vi mener at det er et mål at f.eks. barnehagepriser, den typen priser, ikke skal bli for høye. Det blir gratis SFO for førsteklassinger fra høsten, og det har blitt bevilget noe til tannhelse. Det er mange av den typen enkelttiltak som er bra, som er rett, men det aller viktigste, og det som er aller mest positivt nå, er at yrkesdeltakelsen er på vei opp, og at aldri før har flere vært i jobb. Det er jobb nummer én: sørge for at vi får enda flere i jobb, for det er best for dem som får jobb, og det er best for oss alle.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret. Selv om flere er i arbeid, går forskjellene fortsatt opp i Norge. Det trengs en forsterket innsats både på kort og på lang sikt for å klare ikke bare å forhindre forskjellsveksten, men også å snu kurven og få ned forskjellene. Derfor etterspør jeg hvilke konkrete tiltak som kommer fra regjeringen framover, som vil forsterke den innsatsen.

I Norge merker vi nå også de økte prisene på både mat og energi. Vi vet også at det er særlig de som har minst, som merker det kraftigst. Regjeringen har brukt mye tid de siste ukene på å advare mot økte offentlige utgifter for å unngå økt inflasjon og renteheving, enda man vet at økte renter vil treffe sosialt skjevt. Vi har andre alternativer: Økte skatter for landets rikeste vil dempe presset i norsk økonomi, og det vil også ha langt bedre fordelingsvirkninger enn økte renter på folks boliglån.

Vil regjeringen komme med et forslag for å øke skattene for landets rikeste?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Noe av det som er bra med Norge, er at vi vanligvis behandler budsjett bare to ganger i året – hovedbudsjettet og så en liten revidering om våren. Nå har det blitt litt for mange runder i løpet av året, og vi må prøve å komme oss tilbake til normalen så fort som mulig. Det tror jeg er bra for alle. Noe som også er bra, er at det er stabilitet i skattesatsene, at vi vedtar dem én gang i året. Hvis vi gjør for mange endringer av skatter og avgifter i løpet av året, blir det veldig dyrt og uforutsigbart for private næringsdrivende og enkeltpersoner, og det blir også økte offentlige utgifter. Så hovedvalgene når det gjelder skatter og avgifter, må vi ta i forbindelse med de ordinære statsbudsjettene, og jeg håper det er mulig å få til gode løsninger sammen med SV også til høsten.

Noe av det vi sammen sørget for i fjor høst, har ført til at alle som har lavere inntekt enn 750 000 kr, nå opplever at de får lavere skatt. Alle som har høyere inntekter, bidrar litt mer. Vi gjorde også mange geografiske grep. Så summen av de tiltakene vi gjorde i forbindelse med statsbudsjettet, ga en bedre sosial og geografisk fordeling. Så vi må jobbe sammen steg for steg.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil gjerne følge opp med et spørsmål til arbeidsministeren. De økonomiske forskjellene har økt over tid, og de som har minst, rammes hardest. I Hurdalsplattformen står det at «Fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier.» Det er en veldig viktig målsetting når vi vet at det er 115 000 unger som vokser opp i vedvarende lavinntekt, og at det er en voldsom belastning å leve i fattigdom, med stress, uforutsigbarhet og utilstrekkelighet. Det går ut over den omsorgen man som foreldre skal gi til sine barn, og det legger en voldsom belastning på hverdagen. I går kom koronakommisjonens rapport, hvor det står at de økonomiske og sosiale forskjellene har vokst. Da lurer jeg på hva slags initiativ vi kan forvente at statsråden skal ta for å bekjempe økonomiske og sosiale forskjeller.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Representanten stiller et veldig viktig spørsmål. Det har over tid vært en utvikling med økende ulikhet, både økonomisk og sosialt, i Norge. Regjeringen vil føre en politikk som reduserer forskjeller og ikke forsterker dem. Som finansministeren sa, er de viktigste grepene for å redusere forskjeller å få folk i arbeid, ha universelle og gode velferdsordninger og å ha en mer rettferdig og omfordelende skattepolitikk, som man har vært inne på. Det viktigste for å redusere fattigdom, også i barnefamilier, er å få flere i arbeid. Arbeidslinjen står veldig sentralt i regjeringens innsats mot barnefattigdom.

Over halvparten av barna i lavinntektsgruppen har innvandrerbakgrunn, og et godt integreringsarbeid er avgjørende for å hjelpe foreldrene inn i arbeid og løfte familiene ut av lavinntekt.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg deler statsrådens syn på arbeid og om en offensiv for å ha folk i arbeid, men også de som må ha inntekten sin fra andre steder, må kunne leve av den inntekten. Jeg la merke til særlig ett område som jeg vet statsråden kjenner veldig godt fra sitt virke som ordfører i Bergen, men som ikke ble nevnt, nemlig økte sosialhjelpssatser. I statsrådens vakre hjemby har byrådet etter initiativ og press fra SV vedtatt å øke satsene på økonomisk sosialhjelp, og det har gitt veldig gode resultater på den måten at folk får mer oversikt over sin situasjon. Har man lite, er det veldig viktig å kunne planlegge, og fattigdomsstresset blir redusert. Da lurer jeg på om statsråden mener at den politikken hun selv har ført som ordfører i Bergen, er en god politikk for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i resten av landet.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: I Bergen er også noe av det viktigste vi gjør, å sørge for utvikling av arbeidsplasser og å få folk i arbeid. Så er det slik at sosialtjenesteloven gir rett på økonomisk stønad fra kommunen til personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller gjennom økonomiske rettigheter i andre ordninger. Det er veldig viktig for dem det gjelder. Det er klart at kommunene har en selvstendig plikt til å sørge for at de satsene som blir utbetalt, passer til de forholdene som er lokalt, og at det foretas en skjønnsmessig og individuell vurdering ved utmåling av stønader etter sosialtjenesteloven. Det ønsker jeg å presisere, og jeg mener det er særlig viktig at kommunene er klar over dette i en situasjon der vi nå har økte utgifter til nødvendig livsopphold.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er positivt at statsråden framhever fellesskapsløsninger og velferd som så viktig for å bekjempe forskjeller. Det er nettopp det at vi har en velferd som skal dekke våre behov, som gjør at vi kan stå mer likt i vårt samfunn. For de fleste av oss er møtet med velferden et møte med Nav. For de aller fleste av oss er det også et godt møte, men vi har sett en trygdeskandale – en Nav-skandale – der mange har blitt uriktig dømt for trygdemisbruk. Det er behov for både opprydning og oppreisning for dem som har blitt utsatt for det. Statsråden har tidligere sagt at ordningene for erstatning fungerer godt, men når vi ser at mange ikke får erstatning eller får veldig lite til tross for at man er fengslet uriktig, lurer jeg på om statsråden fremdeles mener at oppreisningen er god nok i dag.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ingen tvil om at skandalene vi har sett knyttet til dette, har vært belastende for dem som har opplevd det, og vi må sørge for at vi får ryddet opp på en god måte. Noe av det jeg mener er viktig at vi gjør, og noe jeg vet også SV deler oppfatningen om, er nemlig at vi må ha en tillitsreform i Nav som gjør at vi kan stole på den fagligheten og kompetansen som mange av Navs ansatte har.

Til spørsmålet: Dette er med respekt å melde under justisministerens ansvarsområde, så jeg skal være litt forsiktig med å gå inne i det som handler om erstatning. Heldigvis har man sørget for å tilbakebetale det som man har blitt gjort skyldig i, også med renter. Jeg gjør det jeg kan for at vi skal unngå at noe liknende skjer igjen i framtiden, og det er den viktigste jobben jeg har innenfor dette området.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har et spørsmål til klima- og miljøministeren.

Norge har meldt inn til FN et klimamål på 50–55 pst. reduksjon innen 2030, og det er juridisk forpliktende. Vi har også en klimaavtale med EU om hvordan dette skal gjennomføres, som dekker hele den norske økonomien. Den ble inngått av forrige regjering – heldigvis; jeg er ikke sikker på om dagens regjering ville ha inngått en slik avtale.

Så har også regjeringen i Hurdalsplattformen satt et mål om 55 pst. reduksjon i Norge innen 2030. Venstre har det samme i sitt program og er enig i dette. Men her begynner også forvirringen: Hva innebærer egentlig dette målet?

I et intervju med E24 den 6. april sammenlignet statsråden målet til regjeringen med Danmarks mål om 70 pst. reduksjon innen 2030. Det er riktig: Danmark har satt seg et mål som går utover den forpliktelsen de har under Parisavtalen sammen med EU. Forskjellen er at i Danmark er det 70-prosentmålet vedtatt i Folketinget, det er skrevet inn i deres klimalov, og det forhandles aktivt om hvordan det skal gjennomføres.

Når det gjelder det norske 55-prosentmålet som regjeringen går inn for, er det større usikkerhet om hva det innebærer. Statsråden har i intervjuer kalt det et omstillingsmål, det er omtalt som en ambisjon. Da er mitt spørsmål: Hva er egentlig regjeringens 55-prosentmål om utslippskutt innen 2030? Hvordan tenker regjeringen at dette skal gjennomføres? Og hvordan har de tenkt å gjennomføre det i samarbeid med Stortinget?

Statsråd Espen Barth Eide []: Dette er et viktig spørsmål, og jeg takker representanten Elvestuen for å ha stilt det.

Det er en helt presis gjennomgang av historikken her. Det stemmer at Norges innmeldte mål til FN, som ble innmeldt av forrige regjering og støttet av et stort flertall på Stortinget, og som også er tatt inn i klimaloven, sier 50–55 pst. i nært samarbeid med EU, herav bruk av bl.a. kvotesystemet i EU. Det er det som er Norges offisielle mål ut til verden. Det består, det jobber vi sammen med Stortinget for å gjennomføre, og det kommer til å bli mange møtepunkter i gjennomføringen av det målet, f.eks. med tanke på kommende statsbudsjett. Der har vi også sagt at vi nå framover skal ha en klimabudsjettering, hvor vi skal dokumentere hvilke grep vi gjør for å få til hvilke utslipp, og hvordan de fordeler seg over tid.

Så har regjeringen i Hurdalsplattformen, i tillegg til og på toppen av det målet – kompatibelt, men på toppen – sagt at vi setter oss et mål om 55 pst. i hele den norske økonomien. Det betyr at samtidig som vi bruker kvotesystemet som det viktigste virkemiddelet i det vi kaller kvotepliktig sektor, vil vi også åpne for tilleggsvirkemidler. Vi vil altså ikke la den halvparten av økonomien som er i kvotepliktig sektor, altså tyngre industri m.m., overlates utelukkende til kvotemarkedet – vi vil også sørge for at en del innovasjon og nyskaping skjer i Norge, for vi tror det er bra for videreutviklingen av en grønn, framtidsrettet norsk industri. Så det er altså et mer ambisiøst mål.

Jeg har også helt riktig beskrevet det som et omstillingsmål. Dette er et mer krevende mål enn det målet som er lovfestet i klimameldingen, og det er noe regjeringen ønsker å gjennomføre som et nasjonalt mål. Der har jeg sammenlignet med både Danmark, Tyskland og andre – særlig nordeuropeiske – land i EU som legger et nasjonalt mål på toppen av det de formelt er forpliktet til gjennom innberetningen til FN.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg hører fortsatt bare et ønske og en ambisjon, ikke en plan – en direkte gjennomføringsplan for hvordan man skal få dette til, for det er jo det som er avgjørende for at vi skal komme dit. Jeg er urolig også på andre områder, for vi skal jo dekke alle områder av økonomien. Det ligger også i avtalen med EU. Vi har bl.a. et utslipp på 1,2 millioner tonn fra arealbruksendring som vi også er forpliktet til å redusere. I forrige uke la OECD fram en statusrapport om Norges innsats for klima og miljø. Et av kritikkpunktene i denne er knyttet til Norges arealbruk. Bit-for-bit-nedbygging av urørt natur til landbruk, skogbruk, utbygging av veier og bebyggelse fører til at antallet truede arter øker. Samtidig har vi en kommunalminister som vil tillate nedbygging av strandsone, myr og kulturminner. Er statsråden enig i at vi kan slippe opp i dette regelverket?

Statsråd Espen Barth Eide []: Dette er egentlig to spørsmål. Først er det hva vi gjør for å gjennomføre kuttene i kvotepliktig sektor. Der vil jeg si at det ikke minst er olje- og gassproduksjonen, der vi må gjøre det bransjen selv har sagt og allerede er blitt enige med Stortinget om – å kutte halvparten av utslippene innen 2030. Da gjør de sin del av jobben. Så er det tyngre industri, altså prosessindustri, hvor man har veldig mange store enkeltpunktutslipp. Der vil f.eks. overgang fra naturgass til hydrogen, mer elektrifisering og det å erstatte fossile reduksjonsmiddel med ikke-fossile – enten det er inerte anoder, som det heter, eller hydrogen f.eks. – kunne gi betydelige muligheter for store terskelkutt.

Når det gjelder arealbruk, mener jeg at det er en helt sentral del av dette. Der synes jeg OECD-rapporten sier veldig mye klokt og fornuftig om at vi må ha en strammere naturbrukspolitikk, men det kan også gjøres mer desentralisert enn i dag.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg vil gjerne stille eit oppfølgingsspørsmål til finansministeren.

Finansministeren snakka i mars også om klimamålet og sa på Politisk kvarter at han håpa vi når klimamålet. Så utdjupa han seinare på NRKs Debatten at det ikkje var så viktig for han personleg om ein nådde klimamålet eller ikkje. Vi har eit gjeldande klimamål som er godt beskrive av klima- og miljøministeren, og vi har ein gjeldande klimaplan for å nå det. Det viktigaste verkemiddelet i den planen var ei tredobling av CO2-avgifta. Det var finansministeren, i eigenskap av opposisjonspolitikar, sterkt imot, men no, når eg høyrer på klima- og miljøministeren, kan eg ikkje tolke han på nokon annan måte enn at ein no skal gjere endå meir. Då er spørsmålet om finansministeren er for å auke CO2-avgifta endå meir framover og ikkje minst innføre ho i dei sektorane der ein i dag har fritak, nemleg kvotepliktig sektor, for no seier klima- og miljøministeren på talarstolen at vi treng tilleggsverkemiddel for industrien på land. Den har ikkje nasjonal CO2-avgift i dag, og om ein skal kutte 55 pst. der, er det vanskeleg å sjå korleis ein skal gjere det utan å innføre ei slik avgift.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er viktig for Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen, er at vi skal føre en klimapolitikk som ikke bidrar til økte sosiale og geografiske forskjeller. Når jeg hører på Venstre, virker det ofte som man har glemt den dimensjonen. Derfor var det viktig for oss da vi økte CO2-avgiften i fjor høst, at man gjorde tiltak som f.eks. redusert veibruksavgift, gjorde noe med kuttet i pendlerfradraget, at vi fikk kuttet i ferjepriser og sørget for at man ikke gjorde at transportkostnadene for folk som er helt avhengig av transport, gikk opp på den måten som Venstre hadde lagt opp til i sitt alternative budsjettforslag. Det er ikke noe ønske eller noe mål for Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen å øke avgiftene. Målet vårt er å få ned CO2-utslippene, mens det i Venstre var én hovedsak hele tiden – økte avgifter. Hvis man ser på det budsjettet som Senterpartiet og Arbeiderpartiet la fram sammen, var det en rekke ulike tiltak for å skape aktivitet, næring og få ned utslipp – uten at man bare pekte på avgift, sånn som Venstre har gjort i altfor stor grad.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Mitt spørsmål går også til klima- og miljøministeren.

Jeg vil grave litt videre i dette med klimamålene, for i Hurdalsplattformen står det svart på hvitt at Norges klimamål er 55 pst. kutt i hele økonomien innen 2030, dvs. uten bruk av kvotehandel eller andre fleksible mekanismer. Nå uttaler statsråden at det egentlig bare er et nasjonalt, internt arbeidsverktøy på toppen av det som er Norges forpliktende klimamål, og det virker som om regjeringen har et internt seminar om hva slags forpliktende klimamål de skal legge til grunn.

Før påske la regjeringen fram et tillegg til energimeldingen. Der viser man til det gamle klimamålet, ikke det nye. Før påske åpnet Senterpartiets parlamentariske leder for å utsette klimamålene eller ta i bruk kvotemekanismer. Regjeringen har ikke bedt Stortinget vedta det nye klimamålet, det er det gamle målet Norge offisielt har forpliktet seg til i klimaloven. I spørretimen forrige uke sa statsminister Støre at det skjerpede målet kun er ment for å understreke regjeringens ambisjoner, men at regjeringen har ingen planer om å melde det inn til FN.

Derfor ble jeg enda mer forvirret da jeg mandag leste et brev fra klima- og miljøministeren til energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Som et svar på et forslag fra SV om å sende inn vårt skjerpede klimamål til FN, skriver statsråden at alle landene etter Glasgow ble oppfordret til å vurdere å skjerpe sine klimamål innen 2022, dette er en oppfordring som Norge naturlig nok skal følge, og at regjeringen kommer tilbake til dette senere i år.

Da blir spørsmålet: Er dette et annet klimamål? Skal man nå sende inn det skjerpede klimamålet i Hurdalsplattformen til FN allikevel? Eller er fortsatt det forsterkede klimamålet mer et retorisk symbol for å vise at regjeringen har ambisjoner?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er glad for at det bores i spørsmålet, for da kan jeg også bidra til oppklaring. Det er altså slik, som jeg også svarte representanten Elvestuen, at regjeringen mener alvor med 55 pst. kutt i hele den norske økonomien. Det er vårt tydelige politiske mål. Vi har ikke noe seminar om det, det hadde vi i Hurdal, vi var ferdig med det der. Det står i regjeringserklæringen, det er understreket at det er det målet vi styrer etter i Norge, og vi skal planlegge for å nå det målet.

Så har vi inngått en meget omfattende og etter mitt syn svært klok klimaavtale med EU, hvor vi har en rekke virkemidler som vi gjennomfører sammen med EU. Det som nå skjer i det som heter Klar for 55-pakken, taksonomien – hele EUs grønne giv, er også en gavepakke til Norge, fordi det hjelper med å løfte fram mange av de nye, grønne næringene, hvor vi kan bli store. Det betyr at etterspørselen etter karbonfangst og -lagring, batteriteknologi, utslippsfritt stål og utslippsfri aluminium, bærekraftig gruvedrift osv. vil gå kraftig opp. Det gir også muligheter for kutt i Norge og bidrag til kutt ute som er mye større enn uten den avtalen. På grunn av det har vi sagt at per nå gjelder det innmeldte klimamålet som vi har.

Så stemmer det at vi og alle andre land i Glasgow ble enige om at vi i løpet av 2022 skulle vurdere om de målene vi har, og har meldt inn, er i tråd med det skjerpede 1,5-gradersmålet. Den vurderingen gjør vi, og ja, den kommer vi til Stortinget med når vi har gjort den. Men i utgangspunktet ligger jo vi veldig høyt, det innmeldte målet er i internasjonal sammenheng på europeisk nivå, og en rekke andre land er ikke oppe på europeisk nivå i innmeldte mål. Så det er ikke nødvendigvis slik at det betyr at vi må skjerpe vårt offisielle mål, men vi skal gå gjennom det i løpet av året, og det vil Stortinget bli kjent med når det arbeidet er gjort i løpet av 2022.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Problemet er at klima- og miljøministeren ikke akkurat bidrar til å oppklare hva som er Norges klimamål når man én dag skriver til Stortinget at man skal vurdere å skjerpe klimamålene inn til FN innen 2022, mens for en uke siden sto statsminister Støre her og sa at regjeringen ikke hadde noen planer om å skjerpe klimamålet og melde det inn til FN. Det er vanskelig å forstå at man kan mene at klimamålet til regjeringen er forpliktende og at man tar det på alvor når det ikke legges til grunn i tilleggsmeldingen til energiplanen, det foreslås ikke endringer i klimaloven for Stortinget, og regjeringen har heller ikke lagt fram sin klimaplan, som de lovet skulle komme raskt, som nettopp gir aktørene – næringslivet, industriene, også de grønne næringene – forutsigbarhet på hva som er Norges forpliktende klimamål og klimapolitikk.

Da er spørsmålet til statsråden: Når skal regjeringen legge fram den klimaplanen for å gi forutsigbarhet, og – ikke minst – vil den da ta utgangspunkt i Solberg-regjeringens klimamål eller dette skjerpede klimamålet i hele økonomien?

Statsråd Espen Barth Eide []: Regjeringen kommer til å styre etter regjeringens klimamål, 55 pst. i hele den norske økonomien, og dette vil vi dele med Stortinget gjennom statsbudsjettprosessene i årene framover. Det kommer etter hvert også en klimaplan, men vi mener at noe som er enda viktigere enn en klimaplan fra mitt departement, er at regjeringen i sin store kommunikasjon til Stortinget, altså statsbudsjettet og budsjettprosessen, viser hvordan klimamålet skal gjennomsyre alle sektorer.

Derfor arbeider vi nå på spreng med å få til et klimautslippsbudsjettstyringssystem som gjør at vi kan disponere alle sektorer – transport, næringsliv, industri, landbruk, samferdsel, fisk – i henhold til noen strenge og tydelige klimamål og dokumentere hvordan vi mener at de skal oppnås. Det vil først og fremst være gjennom statsbudsjettet, både det som kommer nå, og det som kommer i årene framover, slik at vi viser hvordan vi ligger an. Det vil være en egen tydelig kommunikasjon på hvordan vi ligger an i forhold til de målene år for år.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Mathilde Tybring-Gjedde.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er viktig å vite hvordan vi ligger an, det er helt åpenbart, men jeg vil bare understreke at det er veldig viktig for aktørene, for næringslivet og for industrien å vite hvilket klimamål de skal forholde seg til, og hvilken klimapolitikk – som regjeringen har sagt skal legges fram i klimaplanen – som kommer i årene framover. Det er nettopp den uforutsigbarheten regjeringen nå har skapt, ved å si at man har et tilleggsmål på toppen av et forpliktende mål, som først og fremst er et internt arbeidsverktøy.

Solberg-regjeringen inngikk en forpliktende klimaavtale med EU. Vi skjerpet klimamålene våre i samarbeid med EU. Vi meldte det inn til FN. Vi la fram en klimaplan som viste tonn for tonn hvordan man skulle innfri våre forpliktelser. Det regjeringen gjør nå, er egentlig å dra klimapolitikken tilbake i tid ved at man ikke gir forutsigbarhet for aktørene.

Igjen er spørsmålet: Når kommer regjeringens klimaplan?

Statsråd Espen Barth Eide []: Den klimaplanen vi stemte for, og som det var massiv støtte for i Stortinget, den ligger jo der. Men den er ikke ambisiøs nok, for den var til et lavere nivå enn det som nå ligger i klimaloven, så den må uansett skjerpes, og det jobber vi altså med på tvers av alle sektorer. Det betyr at istedenfor at man skal lage nye klimaplaner fra mitt departement og så kommer det en samferdselsplan som sier noe helt annet, så skal dette integreres i planleggingen i alle de sektorene hvor det er utslipp. Det er det som er det nye grepet, altså at dette skal være et integrert styringssystem for hele regjeringens arbeid på alle sektorer.

Hvis noen lurer på hva målet er, så er det 55 pst. i hele økonomien. Da må jeg igjen si at det er veldig vanlig i dagens Europa. Vi har altså gått inn sammen med Island i et kollektivt europeisk samarbeid som går på 55 pst. i hele økonomien i Europa. Så sier en del rike industriland at vi skal klare i hvert fall gjennomsnittet av det, vi skal ikke skyve det bort på andre og fattigere land.

Presidenten: Marius Arion Nilsen – til oppfølgingsspørsmål.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: OECD advarer om at Norge ikke vil nå sine klimamål for 2030. Og der vår borgerlige partner Høyre før sto for en fornuftig klimapolitikk med fokus på kostkontroll, der det lå en grunnleggende forståelse for at kostnadene i klimapolitikken må holdes under kontroll, ser vi dessverre nå at Høyre foreslår overambisiøse kuttmål og ekstremt dyre klimatiltak, som eksempelvis storstilt elektrifisering og mer enn en tredobling av CO2-avgiften – dobbelt så høyt som Høyres planlagte nivå. Regjeringen går enda lenger enn dette.

Fremskrittspartiet har lenge advart mot unødvendig høye og særnorske klimamål som ikke trengs for å nå Norges internasjonale forpliktelser, og denne realiteten ser nå endelig ut til å ha begynt å gå opp for stadig flere. Senest denne helgen kunne vi bl.a. lese i Aftenposten på lederplass at de ber regjeringen droppe de særnorske målene om å kutte 55 pst., der hele utslippskuttet skal tas innenlands.

Det jeg lurer på, er om statsråden kan redegjøre for hvor mye dyrere regjeringens særnorske kuttmål fra Hurdalsplattformen er, sammenlignet med det siste kuttmålet til Solberg-regjeringen.

Statsråd Espen Barth Eide []: For det første er det slik at våre internasjonale forpliktelser, som representanten viser til, er at vi skal kutte i vår økonomi. Våre forpliktelser gjelder den norske økonomien, og vi har altså forpliktet oss internasjonalt til å kutte 50–55 pst. av hele den. I den nåværende, innmeldte planen er det noe vi gjør i samarbeid med EU, men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det. Vi skal altså gjøre det, men i samarbeid med EU.

I land som er industrialiserte, som vårt, hvor man har tatt unna en del av de lavthengende fruktene allerede, må man altså gå løs på de sektorene som kan være litt mer krevende. Vi skal ikke bare til 2030, som representanten vet, vi skal til 2050 og en karbonnøytral framtid. Utslippene skal bort. De skal maksimalt ned der man kan, og det betyr at framtidig teknologiutvikling forutsetter at man tør å ta tak i de områdene, f.eks. industri, hvor man nå altså kan få ned betydelige punktutslipp med teknologiutvikling innen f.eks. hydrogen, som ligger an til betydelige kutt, kanskje 1 million tonn av gangen.

Presidenten: Marius Arion Nilsen – til oppfølgingsspørsmål.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det var ikke et svar på spørsmålet mitt. Det var ingen tallfesting av ekstrakostnaden, og svaret gjør meg urolig. Ikke bare har regjeringen valgt å sette seg et eget klimamål, som ifølge OECD ikke kommer til å nås, og som ikke er forankret i Stortinget, men statsråden kan ikke engang svare på kostnadene med å nå målet.

Det er fristende å konkludere med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har satt seg dette målet for å framstå som ambisiøse i klimapolitikken, uten at en har regnet på hva et slikt særnorsk kuttmål vil bety verken for skattebetalerne, for verdiskapingen eller for norske arbeidsplasser.

I FNs klimapanels siste rapport kom det fram at det er fullt mulig å halvere globale utslipp til en kostnad på rundt 100 dollar per tonn. Likevel ser vi at regjeringen og de andre partiene ivrer for tiltak som koster mye mer enn dette. Jeg frykter at regjeringen ikke har forstått at veien mellom gode intensjoner og gule vester kan bli kort når innbyggere og næringsliv opplever at myndighetene unødvendig gjør hverdagen utfordrende for dem.

Når OECD advarer mot at regjeringen ikke vil nå sine særegne klimamål, og når det er fullt mulig å halvere utslipp til en kostnad på 100 dollar per tonn, hvorfor gjør regjeringen da klimapolitikken vesentlig mer kostbar og vanskelig?

Statsråd Espen Barth Eide []: For det første har finansministeren redegjort godt for at vi er opptatt av både å nå klimamålene og å sørge for å ta hele landet i bruk og tenke rettferdig fordeling. Vi har tatt rettferdig fordeling, både geografisk og sosialt, inn i klimapolitikken på en måte jeg mener den forrige regjeringen gjorde i altfor liten grad, nettopp fordi vi ønsker å unngå unødig motstand mot klimapolitikken.

Vi vil også gjøre alle oppsidene og mulighetene i klimapolitikken, som grønnere og renere transport for alle, tilgjengelige over hele landet. Vi ønsker også å sørge for at norsk næringsliv tar posisjoner i det markedet som nå utvikler seg med voldsom kraft, som nettopp etterspør f.eks. veldig lave fotavtrykk på naturinngrep og klimautslipp i produksjonen.

Det lønner seg å være med på denne prosessen. Vi har ikke et særnorsk mål. Vi har nøyaktig det samme målet som alle land som ligner på oss, har – i Europa og tilliggende land – som alle ligger på ca. 55 pst. eller til dels over, som f.eks. Danmark gjør.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Erlend Wiborg (FrP) []: Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.

Putins brutale krig fører til millioner av mennesker på flukt. Mennesker flykter internt i Ukraina, og stadig flere flykter ut av Ukraina. Fremskrittspartiet har alltid vært klare på at flyktninger hjelpes best i sine nærområder, og nå er det mennesker på flukt i våre nærområder, og da skal og må Norge stille opp.

Fremskrittspartiet har lenge også vært bekymret for at mange av dem som nå er på flukt, kan utnyttes av kriminelle og andre som ikke har gode hensikter. Det er en av grunnene til at Fremskrittspartiet ønsker en grensekontroll, i likhet med flere andre land, men dessverre har regjeringen sagt nei til det.

Vi ser også at bosettingen går særdeles tregt. I forrige uke kunne man lese at kun 173 ukrainere var bosatt da. Samtidig har vi kommuner i Norge som står med åpne armer, som har ledige boliger, barnehageplasser og skoleplasser og er klare til å hjelpe mennesker på flukt. Men treghet i systemet og et stort byråkrati gjør at mange ikke har blitt registrert. Dette går spesielt ut over barna, som har vært gjennom en traumatisk flukt, men som ikke får rett på barnehage eller skole. Det er mulig å bosette før man er ferdig med hele kartleggingen og registreringen. Flere lokalpolitikere tar nå til orde for det. Da er mitt spørsmål til statsråden: Vil hun legge opp til at ukrainere på flukt kan bosettes før de er ferdig kartlagt, slik at barna kan begynne i barnehage og skole med en gang?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg synes det er ganske sterkt å oppleve hvor sterk bosettingsvilje det er ute i norske kommuner, der de som har svart – av alle kommunene som har blitt anmodet om bosetting – enten har sagt ja til det tallet som IMDi har anmodet dem om, eller faktisk sagt at de kan ta imot enda flere.

Jeg deler den utålmodigheten som mange har med å komme enda raskere i gang med bosettingen. Heldigvis har en, med hensyn til en del av de flaskehalsene som har vært til nå, begynt å komme på plass. Det har handlet om registrering og en forenklet kartlegging, og vi har lagt til grunn en forenklet kartlegging av de flyktningene som er kommet. Tempoet er nå raskt økende, og det er forventet å gå enda raskere.

Så har jeg en tett og god dialog med kommunene og har et ukentlig møte med norske kommuner. Jeg har også en tett dialog med storbynettverket til KS og med KS som sådant for at vi skal sikre at vi får til bosetting. Og til det spørsmålet som har blitt stilt, har vi bl.a. inngått avtale med Oslo om at man skal bosette 200 personer uten kartlegging, noe som de kan få til.

Så har jeg lyst til å si at en av de sterke fordelene med norsk integreringspolitikk har vært at vi også har fått til spredt bosetting rundt omkring i hele landet, og at vi har en frivillig basert ordning, der vi har en god dialog med kommunene om dette. Vi har nå forkortet anmodningsprosessen, som vanligvis tar fra mars til desember, ned til noen få korte uker, og vi er enig med kommunene om at man skal være raskt på plass med å svare på de anmodningene som kommer ut.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden i likhet med finansministeren velger å ikke besvare de spørsmål som stilles i spørretimen. Det er en grunn til at vi har spørretimen, det er for å få konkrete spørsmål og svar.

Derfor kan jeg prøve meg på en annen utfordring: NRK kunne nylig melde om ukrainske Mira, som snakker flytende norsk, som har studert i Norge, tidligere jobbet i Norge, men som hadde reist tilbake til Ukraina. Da krigen brøt ut, reiste hun til Norge igjen. Hun har nå tilbud om jobb, men da hun skulle få arbeidstillatelse, visste ikke politiet hvordan de skulle håndtere en slik søknad, og hun har nå ventet i to måneder, hvis jeg ikke tar helt feil, på å få arbeidstillatelsen.

Det er helt meningsløst at mennesker som har jobb, skal nektes å jobbe på grunn av byråkrati. Danmark hadde samme utfordring, men i Danmark besluttet man at så fort man er registrert, kan man begynne å arbeide. UDI i Norge sier nei til det. Hvorfor ønsker ikke regjeringen at personer som har arbeid, kan begynne å jobbe?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg oppfatter at jeg svarte på det helt konkrete spørsmålet, om man kunne bosette uten kartlegging. Det svarte jeg bekreftende på, at det gjør vi med avtaler med kommunene, og et eksempel er bl.a. Oslo kommune, med 200 bosettinger uten kartlegging på forhånd.

Så stiller representanten et spørsmål nå knyttet til det å ha arbeid. Det er slik at med en gang man har fått registrert seg og innvilget kollektiv midlertidig beskyttelse, kan man også begynne å arbeide i Norge dersom man har fått en jobb. Slik er det for alle de flyktningene som har registrert seg. Men jeg understreker at det er viktig at alle registrerer seg, slik at de kan få innvilget kollektiv midlertidig beskyttelse og med det også få arbeidstillatelse.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Mudassar Kapur.

Mudassar Kapur (H) []: Over 13 000 ukrainske flyktninger har kommet til Norge, og kommunene har forberedt seg på å ta imot mange på kort tid. Det har allerede blitt redegjort for at det bosettes for få, selv om flere og flere får tildelt en kommune. Dette går ut over dem som vil i jobb, og barn som skal ut i et lokalmiljø, og det tar lengre tid å komme inn i skole og barnehage.

Arbeiderparti-byrådet i Oslo er blant dem som har varslet at bosettingen går for tregt. NOAS har gjort det samme. Høyre etterlyste allerede i begynnelsen av mars en helhetlig gjennomgang av lover og regler som må endres som følge av den kritiske situasjonen som kunne oppstå. Regjeringen sendte før påske ut forslag til lovendringer på høring, men hadde dette vært gjort tidligere, kunne hindringer ha blitt fjernet tidligere. De svarene vi har fått så langt fra statsråden, i forrige runde, viser at man har en del planer, men jeg vil spørre: Hva vil statsråden helt konkret gjøre for å få fortgang i bosettingen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg deler utålmodigheten knyttet til å få rask bosetting på plass. Det har vært en del flaskehalser, bl.a. knyttet til registrering og kartlegging, som nå gjøres på en helt ny måte. Tidligere måtte man til Råde for å registrere seg. Nå er det muligheter mange steder i landet. Jeg mener at UDI har gjort en veldig god jobb med å få på plass nye måter å gjøre dette på. I forbindelse med kartlegging har man gått ned fra det som normalt er 24 spørsmål, til 3 spørsmål, noe som gjør at dette kommer raskere i gang. Vi forventer nå at det skal komme mye raskere ut, og at vi dermed virkelig kan få fart på bosettingen. For hver dag som går, blir det stadig flere. Alle de som er ferdig registrert og kartlagt fra UDIs side, er nå søkt ut mot kommunene. Vi har veldig tett dialog. Det er bl.a. nå en enighet mellom oss og kommunene om at de skal svare så fort som mulig. Drammen, f.eks., som jeg hadde dialog med i forrige uke, svarte i løpet av under ett døgn. Vi forventer nå at de personene kommer seg ut … (presidenten klubber).

Presidenten: Det er synd å måtte klubbe når Drammen nevnes, men vi må holde oss til taletiden.

Mudassar Kapur – til oppfølgingsspørsmål.

Mudassar Kapur (H) []: Takk for svaret. Statsråden peker i hovedsak på to ting. Det ene er flaskehalsene på et ansvarsområde som først og fremst tilhører justisministeren. Men jeg tror nok at regjeringen hadde hatt stor fordel av å ha god dialog også internt, slik at man ikke blir flaskehalser for hverandres viktige oppdrag.

Det andre man peker på her, er at man har hatt en ukentlig dialog med kommunene. Vel, den dialogen som har vært så langt, og den oppskriften man har brukt så langt, har jo medført at det går tregt. Det var derfor mitt spørsmål til statsråden var – og jeg håper hun kan svare litt mer konkret denne gangen: Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i bosettingsprosessene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi legger også fram en lovproposisjon som skal gjøre det mulig med forenklinger for kommunene, slik at dette skal gå raskt og greit. Vi skal rett og slett fortsette å få folk ut. Vi skal ta alle de menneskene som er ferdig registrert og kartlagt, og søke ut i konkrete kommuner. Den prosessen skal gå uten hindring. Det er det viktigste vi gjør.

Det ble nevnt her at det er ca. 15 220 ankomster fra Ukraina. Veldig mange av dem bor privat, er allerede i en kommune og har jobb o.l. Vi har anmodet om 35 000 til norske kommuner, så når vi nå skal bosette, kommer ikke alle de 35 000 til å bli bosatt så lenge de ikke har kommet til Norge. Men tempoet skal opp, og jeg deler den utålmodigheten veldig sterkt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Tina Bru (H) []: Vi har vært gjennom krevende tider i det siste, og vi har vært nødt til å bruke mer penger. Regjeringen har økt oljepengebruken med nærmere 60 mrd. kr siden det vedtatte statsbudsjettet. Det er like mye som vi brukte på hele Forsvaret i 2018. Presset i økonomien er nå rekordhøyt, med fare for overoppheting og store renteøkninger.

Denne regjeringen har vist at den gjerne tyr til store skatteøkninger for å få budsjettene til å gå opp. Sammen med SV økte regjeringen skatter og avgifter med 8,6 mrd. kr i 2022. Over 200 000 nordmenn med lave inntekter under 300 000 kr har fått økt skatt sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Vanlige folk med boliglån får i disse dager i brev fra banken sin om at renten blir satt opp. Dette er gjerne ekstraregninger på flere tusen kroner. I sitt første innlegg her i dag ramset finansministeren opp ganske mange tall som viser at en vanlig familie likevel vil ende opp med å gå i pluss på grunn av reallønnsveksten, men da er det viktig at skattene ikke øker. Mitt spørsmål er derfor om finansministeren har lyst til å benytte anledningen her i dag til å garantere at han ikke kommer til å foreslå økte skatter i revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Revidert nasjonalbudsjett kommer når det kommer. Men som jeg sa i et svar tidligere i dag, mener jeg at noe av styrken i Norge er at det skal være mest mulig forutsigbart, og at vi bør komme bort fra at vi har stadige budsjettrunder i Stortinget, som vi har hatt de siste årene. Det er et tegn på at det er mye som skjer rundt oss. Det har vært nødvendig, men det er ikke gunstig. Ikke minst på skatte- og avgiftsnivåområdet bør det være mest mulig stabilitet, og det bør ikke være mange endringer i løpet av et år. Det kan være noen justeringer, men ikke store endringer. Det er egentlig hovedsvaret. Selvfølgelig kan det være noen justeringer i revidert nasjonalbudsjett, men hovedlinjene fra statsbudsjettet kommer til å ligge fast.

Så er det viktig å huske på når vi snakker om økt oljepengebruk og de tiltakene vi har gjort i år: Hva gjelder de tiltakene? Det første punktet er korona. Vi har nesten glemt at det var omikron og hele den diskusjonen som var i starten av januar. Da var det inntektssikring, sikre bedrifter, sette inn tiltak, og vi gjorde det på akkurat samme måten som Høyre gjorde det, og kom med tiltak for det.

Det andre punktet er strøm. Det har vært helt ekstraordinært høye strømpriser, og regjeringen mener det er helt rett og rimelig at vi kompenserer folk, sørger for å gi trygghet og at folk ikke får en altfor høy strømregning – derfor den kompensasjonen. Der har vi også en inntektsside.

Det siste er Ukraina. Der er det veldig skummelt å tenke sånn at for hver enkelt krone vi bruker på å ta imot en ukrainsk flyktning, skal vi måtte kutte en annen plass. Hvis en satte det opp mot hverandre på den måten i den tilleggsproposisjonen som kommer rundt Ukraina, tror vi at det kunne vært konfliktskapende. Jeg er glad for at også Høyre støtter den proposisjonen, og det ble varslet tidlig. Noe av det viktige er at man kan klare å skape brede løsninger, spesielt når det gjelder store innvandringsutfordringer, sånn som vi har nå.

Jeg og regjeringen har ment og mener at det er veldig uklokt hvis en satte så og så mange milliarder mer til flyktninger og kuttet f.eks. til ambulanse, politi eller andre viktige velferdstiltak rundt omkring i Norge. Vi kommer til å legge fram et ansvarlig og godt budsjettopplegg i RNB.

Tina Bru (H) []: Jeg takker for svaret.

Vi er enig i mange av de beskrivelsene som finansministeren gir, for det har vært helt nødvendig å bruke mer penger. Det var også derfor vi veldig tidlig var ute og varslet at vi f.eks. kom til å støtte den proposisjonen som regjeringen la frem om Ukraina, og håndtere det som har skjedd som konsekvens der, også her i Norge.

Men jeg har også vært enig når medlemmer av regjeringen har vist til behovet for moderasjon, vist til behovet for ikke å bruke mer penger enn nødvendig nå, nettopp for å unngå en overoppheting av økonomien og holde igjen når det trengs. Finansministeren har selv også uttalt at vi er nødt til å holde igjen. Statsministeren har gjort det. Han sa nylig i VG at deler av løftene fra Hurdal faktisk kan bli satt på vent. Vi ser derimot skyhøye forventninger fra ganske mange av finansministerens egne partikolleger, bl.a. om løftene fra Hurdal om inntektene i landbruket eller ønsket om kraftige kutt i drivstoffavgiftene. Vi finner mange sånne eksempler.

Spørsmålet til finansministeren er: Vil dere også gå tilbake på noen av deres løfter?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Da vi kom inn i regjeringskontorene, begynte vi å gå inn i en del av de byggeprosjektene som Høyre har satt i gang. Jeg tror Høyre må ha glemt ordet «moderasjon» da de hadde ansvaret for en del av de byggeprosjektene, f.eks. i regjeringskvartalet, der man aktivt valgte å rive statsministerens kontor på toppen av Høyblokka ut fra en arkitektonisk tilnærming. Velfungerende, flotte lokaler valgte de aktivt å rive. Hvis vi begynner å se på kostnadene i prosjektet i regjeringskvartalet, er de helt enorme. Det virker ikke som om Høyre har tenkt én gang på den grunnlæresetningen de hadde før, om moderasjon, måtehold og å holde igjen på offentlig pengebruk.

Det kommer denne regjeringen til å gjøre. Vi har varslet det også når det gjelder NTNU, høyere utdanningsministeren var ute og varslet om det, at vi skal se på kostnader og få ned kostnadene i byggesektoren. Vi kommer til å gjøre flere grep. Vi er opptatt av moderasjon. Ikke minst fordi vi skal bruke de viktige pengene på vanlige folk rundt omkring i hele Norge, kommer f.eks. en del av de store offentlige byggeprosjektene til å oppleve en helt annen sparsomhet med dagens regjering enn da det var Astrup, Sanner og Solberg som styrte.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Dette er ikke en riktig fremstilling i det hele tatt. Vi tok faktisk mange grep da vi satt i regjering, nettopp for å spare offentlige utgifter. Mange av de grepene har denne regjeringen faktisk varslet at de vil gå vekk ifra, de vil reversere – ta jernbanereformen som et eksempel. Også når det gjelder bygg, tok vi flere grep. Vi har gjort «design-to-cost» på flere prosjekter for å holde kostnadene nede. Så det er ikke en riktig fremstilling.

Men jeg kunne godt tenke meg svar på det spørsmålet jeg stilte. Det var: Arbeiderpartiet har varslet at noen av løftene fra Hurdal må settes på vent, i lys av situasjonen vi står i. Det er en klok tilnærming. Jeg synes det står respekt av å si noe sånt. Spørsmålet mitt er om Senterpartiet er villig til å si noe av det samme, og hvilke løfter i Hurdalsplattformen finansministeren eventuelt mener man kan sette på vent, i lys av at vi nå trenger å vise moderasjon og holde igjen på pengebruken. For det finnes mange eksempler, f.eks. har representanten Lundteigen vært ute og krevd mer, mye, hele veien. Hva er finansministerens svar til det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Et av de aller viktigste løftene i Hurdalsplattformen, hva er det? Jo, det er at hverdagen til folk skal bli bedre. Det viktigste for å få til det er å få folk i arbeid. Det at vi aldri før har hatt flere folk i arbeid enn det vi har nå, at det aldri før har vært så mange som går på jobb som det er i Norge i disse dager, er utrolig viktig.

Selvfølgelig må vi hele tiden vurdere de ulike tiltakene, også i en regjeringsplattform, opp mot hva som er de største utfordringene her og nå. For eksempel var ikke krigen i Ukraina et faktum da vi skrev Hurdalsplattformen.

Noen av de grepene vi gjør, det vi tar tak i nå, er at vi kommer til å kutte i en del av det jeg vil kalle de dekadente byggeprosjektene som Høyre satte i gang, som har vært – sett fra mitt ståsted – ute av kontroll. Så skjønner jeg at det er litt slitsomt for Høyre at vi sier det, men takket være regjeringsskiftet kommer vi til å bruke mindre penger på regjeringskvartalet enn hvis Høyre hadde styrt videre – men dessverre er det altfor mange grep som allerede er tatt, og altfor mange forpliktelser er gjort. Den typen grep kommer dagens regjering til å gjøre, for det er nødvendig også for å dempe aktiviteten i deler av byggesektoren.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.