Stortinget - Møte onsdag den 27. april 2022 *

Dato: 27.04.2022
President: Masud Gharahkhani

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:21:26]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Frank Edvard Sve til statsministeren, er overført til finansministeren.

Spørsmål 4, fra representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Fredrik Holm.

Spørsmålene 5 og 6, fra henholdsvis representantene Bård Hoksrud og André N. Skjelstad til helse- og omsorgsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 8, fra representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik til kultur- og likestillingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Emma Georgina Lind.

Spørsmål 9, fra representanten Rasmus Hansson til landbruks- og matministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Frank Edvard Sve til statsministeren, er overført til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg har eit spørsmål til statsministeren som finansministeren skal svare på, og det er for så vidt greitt:

«Statsministeren er sjefen for regjeringa og har det overordna ansvaret for statsrådane sine. Finansminister Vedum, som statsministeren har ansvaret for, er ikkje villig til å gjennomføre tiltak overfor transportbransjen og bygge- og anleggsbransjen med omsyn til når det gjeld dei skyhøge drivstoffprisane.

Har statsministeren tenkt å ta ansvaret for dei mange konkursane der «vanlege folk» mistar jobbane sine, som no kan kome i desse bransjane med bakgrunn i dei skyhøge drivstoffprisane?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Først det formelle: Når en sak skal behandles av Kongen i statsråd, står hele regjeringen bak avgjørelsen. Det konstitusjonelle ansvaret for saken ligger imidlertid hos statsråden som leder departementet som fremmer saken. Skatter og avgifter er finansministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Jeg besvarer derfor dette spørsmålet fra representanten Sve på vegne av hele regjeringen.

Det går svært godt i norsk økonomi, og vi er inne i en høykonjunktur. Aktiviteten er høy, den økonomiske veksten er sterk, bedrifter melder om problemer med å få tak i arbeidskraft, og lønns og prisveksten tiltar. Den registrerte arbeidsledigheten nærmer seg de lavere nivåene fra høykonjunkturen før finanskrisen i 2008.

Jeg har også hatt kontakt med mange innenfor anleggsbransjen og ser mange av bekymringene og utfordringene anleggsbransjen har. Senest i går fikk jeg tilsendt innspill fra en aktør i anleggsbransjen, og der var faktisk hovedutfordringen til firmaet å få tak i nok kvalifiserte folk.

Når vi ser på det makroøkonomiske bildet, tyder ikke noe på at vi får en bølge av konkurser og økt arbeidsledighet, slik representanten antyder i sitt spørsmål. Det er også hele målet med regjeringens økonomiske politikk, som gjør at vi skal holde ledigheten lav, få flere folk i arbeid, få sysselsettingen opp og selvfølgelig også sørge for at vi har en levende og god anleggsbransje framover, med både store og små aktører.

Premisset i spørsmålet, som viser at det kan bli mange konkurser der vanlige folk mister jobbene sine, er et premiss som heldigvis ikke stemmer med de konkurstallene vi ser nå.

Frank Edvard Sve (FrP) []: No er det slik at det ikkje er mine påstandar. Dette er påstandar frå bl.a. direktøren i NHO Logistikk og Transport, som fryktar konkursras i transportbransjen. LNF seier det same. Det er ein prisvekst på over 11 pst. Det same seier MEF, altså Maskinentreprenørenes Forbund. Dei er veldig bekymra, og det er veldig sannsynleg at det kan verte veldig krevjande for den bransjen framover. Ikkje minst er det, eg har også høyrt det frå Senterpartiets eigne folk, ei krise innanfor landbruket – på alle område, på både straum og drivstoff.

Før valet var Arnstad, Senterpartiets representant, ute og sa at det var heilt uaktuelt å sitje i regjering viss det vart snakk om ein prisauke på over 20 kr per liter for drivstoff. Senterparti-toppar krev at Vedum set ned bensin- og dieselavgifta. Det var Per Olaf Lundteigen og Ringsaker-leiaren som meinte at finansministeren måtte vere framoverlent. Får vi sjå ein finansminister (presidenten klubber) som er meir framoverlent når det gjeld å kutte drivstoffprisar?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Her er hovedproblemstillingen i spørsmålene, som Sve var innom i starten av sitt spørsmål, konkurser.

Spesielt anleggsbransjen har mange små firmaer rundt omkring i Norge. Det er en veldig viktig bransje som skaper mange arbeidsplasser og mye aktivitet. Man har noen store, norske aktører og noen utenlandske.

Når man ser på konkurser totalt, det er alltid skummelt å se på de store tallene, så er konkursene i uke 15, hittil i år, på 851 konkurser for hele norsk næringsliv. Når vi sammenligner det med uke 15 i 2019, før pandemien og de ulike krisene, var tallet på 1 223. Det er et mye lavere antall konkurser nå enn det var før pandemien, og det er også mye lavere nå enn det var da Fremskrittspartiet hadde finansministeren. Det hjelper ikke den enkelte som går konkurs, så vi må hele tiden følge med på det, men det er viktig at vi er bevisste på tallene. Det går mye bedre for mange. Så må vi selvfølgelig, spesielt for mange av de små aktørene i anleggsbransjen, sørge for at de klarer å komme seg gjennom dette.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det aller viktigaste no er å vere framoverlent og sjå situasjonen sånn han er i dag. Han er dramatisk for transportnæringa. Dei drivstoffprisane som er no, er skyhøge i forhold til kva dei har hatt før, og dei har kontraktar som er fastbundne.

Berre i mitt fylke, Møre og Romsdal, som er eit stort næringsfylke, eksportfylke og ikkje minst landbruksfylke, får ein massive tilbakemeldingar frå landbruksnæringa som er kjempeskeptiske. Ein ser også at slaktetalla stig enormt. Busengdal Transport, ei av dei største anleggsbedriftene i Møre og Romsdal, var ute og var veldig tydelege på at det verkeleg er fare på ferde her.

Det aller viktigaste no er ikkje å sjå bakover; det er å sjå framover og sjå kva utfordringar landet står i. Eg vil stille spørsmålet igjen: Vil vi kunne sjå ein framoverlent finansminister Vedum som faktisk kuttar drivstoffprisane i ein situasjon der vi håvar inn mange hundre milliardar kroner ekstra, og vi har eit næringsliv i kneståande i heile landet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi må se på hvordan situasjonen er her og nå. Det er veldig viktig når vi skal gjøre ulike tiltak, at vi ser hvordan situasjonen er her og nå.

Det er en veldig spesiell situasjon. Vi har vært gjennom de tre krisene vi har. Det veldig krevende for mange som står i det, og mange kjenner på stor uro. Men så ser vi at de store tallene viser at det aldri er flere som har gått på jobb enn nå, og forhåpentligvis kan vi om en måned si at det er enda en ny rekord med flere som går på jobb. Det er jo målet. Arbeid er et gode, og lediggang er roten til alt ondt.

Vi ser også, selv med den uroen – jeg kjenner på den usikkerheten selv, for jeg snakker mye med anleggsbransjen og har delvis jobbet i anleggsbransjen selv da jeg var yngre – at antallet konkurser ikke går opp. Det er mye lavere enn det var før 2022. Det er bra at det er det.

Men vi kommer selvfølgelig til å ha løpende og tett kontakt med anleggs- og transportbransjen. Det er en kjempeviktig næring med veldig mange dyktige aktører og mange gründere, som egentlig ikke er de som er mest glad i papirer, men som er glad i å gjøre jobben. Derfor er det viktig at vi hele tiden har tett dialog med dem for å se om man kan gjøre nye tiltak for å sikre videre drift.

Spørsmål 2

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Regjeringsmedlemmer har ved flere tilfeller uttrykt frykt for at en eventuell makspris på strøm på 50 øre/kWt ikke vil gi folk insentiv til å redusere strømforbruket.

Er det samme rasjonale som ligger bak avvisningen av reduksjonen av drivstoffavgiftene, frykter regjeringen at folk og næringsliv skal kjøre på måfå fordi drivstoffprisene eventuelt reduseres fra 28 kr/l med avgifter til 18 kr/l uten avgifter, og mener da regjeringen at EU-land som har satt en makspris på strøm og kuttet drivstoffavgifter, fører en politikk som gir økt forbruk?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Mandag 25. april 2022 publiserte SSB statistikk for salg av petroleumsprodukter i mars 2022. Statistikken viser at i mars var den gjennomsnittlige pumpeprisen på diesel 22,06 kr/liter, og den gjennomsnittlige pumpeprisen på bensin var 22,04 kr/liter. Bensinen var faktisk billigere enn dieselen, selv om avgiften er lavere på diesel. Nå i april omsettes drivstoff typisk for 19–23 kr/liter, altså i gjennomsnitt en nedgang fra forrige måned.

Selv om det er en nedgang, er det fortsatt et høyt prisnivå. Dette kommer som følge av den svært urolige situasjonen i Europa og økte råvarepriser etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Selv om de fleste gjerne klarer å håndtere økningen, er det mange som opplever den som krevende. Det har jeg stor forståelse for. Vi må derfor hele tiden vurdere grep som gjør at folk med vanlige inntekter, totalt sett kommer godt ut av krisen i de ordinære budsjettprosessene.

Det er store variasjoner i drivstoffprisene både over tid og mellom stasjoner. Prisforskjell på flere kroner er ikke uvanlig. Disse store prissvingningene skjer til tross av at avgiftsnivået er uendret. Faktisk tok denne regjeringen grep og reduserte avgiftene i årets budsjett sammenlignet med forslaget til budsjett som forelå fra Høyre og Solberg-regjeringen. Vi fikk mye kritikk for at vi reduserte avgiftene på drivstoff.

Da strømstøtteordningen ble innført i desember 2021 hadde kraftprisene i Sør-Norge reelt økt med om lag 360 pst. sammenlignet med et gjennomsnitt for 2010–2020, fra 33 øre til 151 øre. Til sammenligning var drivstoffprisene i mars 2022 reelt 30–40 pst. høyere enn gjennomsnittlig realpris de siste ti år. Prisøkningen på strøm har derfor vært langt kraftigere enn prisøkningen på drivstoff. Strøm dekker også mer grunnleggende behov som oppvarming, matlaging – det vi er avhengig hver dag. En normalhusholdning har mye høyere kostnader til strøm enn f.eks. til drivstoff. Derfor er det mye viktigere å ta gode grep der.

Jeg vil svare på spørsmålet til Aron Marius Nilsen at regjeringen med en gang da vi overtok regjeringsmakten, satte ned strømavgiftene med 2,9 mrd. kr, for vi syntes avgiftene var for høye i de budsjettene som Fremskrittspartiet og Høyre hadde vedtatt. Og vi satte ned avgiftene sammenlignet med det forslaget Solberg-regjeringen hadde når det gjaldt drivstoff.

Vi har vært opptatt av at alle de skatte- og avgiftskuttene vi skal gjøre, skal komme folk som har lave eller middels inntekter til gode, og som gjør at alle som tjener under 750 000kr får lavere skatt i år enn det budsjettet som Fremskrittspartiet var med og vedtok for 2022. Det er den utviklingen vi også kommer til å se videre.

I tillegg har vi tatt grep for å få ned ferjeprisene, øke pendlerfradraget og redusere trafikkforsikringsavgiften for dem som er avhengig av å ha en eller flere biler.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for et langt og utfyllende svar, men dessverre svarte ikke statsråden på spørsmålet mitt. Jeg spurte om regjeringen mente at EU-land som har satt en makspris på strøm og kuttet ut drivstoffavgifter, fører en politikk som gir økt forbruk. Det er nemlig slik at de områdene der regjeringen nå har mest rom og mulighet for å påvirke, nemlig strømpriser og drivstoffpriser, er de som har økt mest. Strømmen er rekorddyr, drivstoff likeså, men regjeringen gjør lite for husholdninger og ingenting for næringslivet. Land i EU gjør mange tiltak mot dette, og statsråden bes både om å avklare hvorfor ikke regjeringen tar flere grep for å hjelpe befolkning og næringsliv, og om å besvare spørsmålet om man mener at det er en konsumøkende øvelse hvis man reduserer drivstoffavgiftene og setter makspris på strøm – at man da vil bruke strøm og drivstoff bare fordi man har fått normalisert prisene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Premisset i spørsmålet fra representanten, at vi ikke gjør noe, er feil. Hvis man ser på tiltakene vi har på strøm, beløper det seg til mange og tjue milliarder kroner, der sikringsordningen er en desidert viktigste. Man reduserte også elavgiftene etter at den forrige regjeringen, og ikke minst Fremskrittspartiet – de var på det aller høyeste nivået da Fremskrittspartiet hadde finansministeren – økte elavgiftene. Summen av tiltak – bostøtte, sosialhjelp, spesielle tiltak for veksthusnæring, sikringsordningen – er på flere og tjue milliarder kroner, så man tar mange og omfattende grep.

Jeg tror mange er avhengig av bil og mange er selvfølgelig avhengig av å bruke strøm delvis til oppvarming, så det er et slags primærbehov for mange. Derfor er det viktig at vi hele tiden jobber med å holde kostnadene nede. Og så har vi sikringsordningen for strøm, for det er der den desidert største belastningen for privatpersoner er.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er helt korrekt, og jeg er enig med ministeren i at strøm er en primær innsatsfaktor og meget viktig for folk. Det er derfor veldig rart. En ting er at vi hadde en høyere elavgift, det er korrekt, men momsen nå med gjennomsnittlige priser i april er høyere enn gjennomsnittlig strømpris har vært de siste ti årene. Med en gjennomsnittspris i april på strøm på 1,77 kr, som den var fram til midten av april, har man en moms på over 45 øre/kWt alene. Dette er noe regjeringen kan gjøre noe med. Dette er noe europeiske land har gjort noe med. Det er uforståelig at man da sitter og tar inn titalls milliarder på strøm, som er en primærvare, en innsatsfaktor som både næringslivet og husholdningene trenger og er avhengig av for å bo og virke i dette landet. Så statsråden bes forklare hvorfor regjeringen ikke reduserer avgifter og moms på strøm i det minste, når prisene er ødeleggende høye, som nå?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når det gjelder avgiftene på strøm, har vi redusert særavgiftene, spesielt i vintermånedene, med nesten opp mot 50 pst. Men selvfølgelig er det med det høye nivået som har vært på prisene, en mindre andel. Men vi har også redusert avgiftene for dem som bor i Midt-Norge, som har hatt lavere strømregninger, for vi mener at vi vil ha lavere avgifter på strøm over tid.

Jeg vil gjenta at når det gjelder strøm, er det enormt mange tiltak, og det har vært helt nødvendig å bruke flere og tyve milliarder kroner på tiltak. De siste anslagene jeg så for i fjor på grunnrenteskatten for kraftverk, var på litt i overkant av 11 mrd. kr – det er de siste anslagene jeg har sett. Derfor blir det feil å si at man ikke har gjort noe, for vi har gjort mye, men det har vært helt nødvendig for å skape trygghet for folk. Med en gang vi så starten på Ukraina-krigen, varslet vi at vi skulle videreføre sikringsordningen, og vi har også vedtatt at vi skal forbedre den i november og desember. Med de tallene det lå an til, var det mulig å fase den ut, men vi endret det med en gang vi så at Ukraina-krisen kom.

Spørsmål 3

Erlend Wiborg (FrP) []: «Mange nordmenn velger jevnlig å handle i Sverige for å spare penger. Fremskrittspartiet har derfor ønsket å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer i Norge til samme nivå som i Sverige.

Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at dette vil kunne bidra til å trygge og skape nye arbeidsplasser, øke skatte- og avgiftsinntekter i Norge og bedre privatøkonomien til folk flest, og hvis statsråden er enig i dette, hvorfor øker da statsråden avgiftene og utreder dette videre i stedet for faktisk å redusere avgiftene?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Reiserestriksjonene under pandemien reduserte nordmenns reiseaktivitet kraftig, dermed også taxfree-handelen og grensehandelen. Omsetningen i norske dagligvarebutikker og i Vinmonopolet økte betydelig. Det samme gjorde statens avgiftsinntekter fra alkohol- og tobakksvarer. Dette har gitt økt oppmerksomhet på omfanget av taxfree-handel og grensehandel. Flere har tatt til orde for tiltak for å begrense handelslekkasjen.

Stengte grenser under pandemien slo ut i økt omsetning av innenlandsvarer som er særlig utsatt for grensehandel. Grenseregionene, med byer som Kongsvinger, Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden, hadde en kraftig økning i omsetningen. Den økte etterspørselen bidro også til flere ansatte i dagligvarenæringen sammenlignet med før pandemien. Det er usikkert hvor mye av økningen i norsk varehandel under pandemien som skyldtes stans i grensehandelen med Sverige. Reiserestriksjonene førte til at antallet feriereiser til utlandet ble sterkt redusert, og dermed til en tilnærmet full stans i taxfree-handelen. Samtidig ferierte nordmenn mer i Norge og brukte mer penger i Norge. Også stengte kantiner, restauranter og utesteder har trolig bidratt til økt varehandel i perioden.

For 2022 er særavgifter på grensehandelsutsatte varer, dvs. alkohol, tobakksvarer og drikkevareemballasje, reelt sett uendret fra 2021. Men det er riktig at svenske avgifter på alkohol- og tobakksvarer er lavere enn de norske. Det er også lavere næringsmiddelmoms i Sverige enn i Norge. For øvrig har den svenske regjeringen foreslått en økning i avgiftene på tobakksvarer og alkohol i 2023 og 2024.

I et pilotprosjekt høsten 2019 samlet SSB inn mer detaljert informasjon om hva nordmenn grensehandler. Ifølge piloten utgjorde verdien av kjøp av mat og dagligvarehandel rundt en tredjedel av grensehandelen. Dette er varer som i liten grad ilegges særavgifter. Videre fant SSB at særavgiftsbelagte varer, som alkohol, tobakk, snus og brus/mineralvann, sto for litt under halvparten av grensehandelen. Det er verdt å merke seg at selv om særavgiften på disse varene skulle bli redusert til svensk nivå, vil mange av varene likevel være dyre i Norge. Så mye hvor mye en reduksjon i særavgiftene vil bidra til å få ned grensehandelen, er med andre ord usikkert.

Dette viser at det er mer enn avgifter som har betydning for grensehandelen. Ikke minst bidrar et generelt høyere lønns- og kostnadsnivå i Norge til høyere priser i Norge enn i Sverige. Tilgjengelighet og vareutvalg og at butikker i Sverige kan ha åpent på søndager, spiller også inn. Noe av grensehandelen kan dessuten handle om at folk ønsker seg en god tur. Det er noe jeg kjenner godt til fra der jeg selv bor. Jeg tror ikke det er maten som er selve poenget; det er turen som er poenget. (Presidenten klubber) Og der var tiden ute.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg er fullstendig klar over at landet har vært igjennom en pandemi, at det har vært stengte grenser, og at det har ført til at mye av handelen som tidligere har vært i Sverige, f.eks., har skjedd i Norge. Det er helt naturlig. Det har også gitt oss god og verdifull erfaring og viser også at Fremskrittspartiet har hatt rett: Hvis man får redusert grensehandelen, vil det kunne skape flere arbeidsplasser i Norge. Da er det underlig at man har en regjering som ikke ser det og heller argumenterer med at grunnen til at mange nordmenn reiser til Sverige, ikke er høye alkoholavgifter eller skyhøye tobakksavgifter. Det er jo én av hovedgrunnene til at mange nordmenn reiser til Sverige. Derfor er spørsmålet mitt:

Hvorfor vil ikke statsråden redusere avgiftene til samme nivå som i Sverige?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg utfordret tidligere finansminister Siv Jensen veldig mange ganger da Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, økte avgiftene på ikke-alkoholholdige drikkevarer og sukkeravgiften. Vi mente at det var veldig uklokt å ha slike kjempehopp som man hadde da, hvor en av avgiftene økte med over 80 pst. fra ett år til et annet.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært opptatt av ikke å ha den typen «avgiftsstunt», som jeg vil kalle det den forrige regjeringen gjorde. I vårt vedtatte budsjett økte vi ikke alle avgiftene på den typen varer – ikke-alkoholholdige drikkevarer og sukkeravgiften. Vi holdt det stabilt. Men det er sant at vi har ulikt syn på tobakk og alkohol. Vi mener at tobakk og alkohol har mange andre negative samfunnsmessige konsekvenser, så kostnadene kan bli for høye hvis man reduserer de avgiftene så mye at det kan ha innvirkning på grensehandelen. Summen av det kan bli negativ.

Erlend Wiborg (FrP) []: Statsråden har helt rett i at han var en smule tydeligere da han var i opposisjon. Nåværende finansminister gjeninnfører f.eks. flypassasjeravgiften fra 1. juli – en avgift som Fremskrittspartiet heldigvis fikk fjernet til slutt.

Jeg bor selv i Østfold og prater med mange vanlige folk, og jeg drar selv til Sverige og handler av og til og prater med mange. En av grunnene til at folk gjør det, er selvfølgelig lommeboken. Da synes jeg det er litt underlig at finansministeren prøver å innbille oss at avgiftene har liten betydning i dette. Nei, det er avgiftene som er en av hovedgrunnene til at prisene er såpass mye dyrere i Norge enn i Sverige, og vi har en mulighet til å redusere de avgiftene. Da prøver jeg for tredje gang:

Vil statsråden redusere avgiftene til svensk nivå, slik Fremskrittspartiet ønsker, for å trygge norske arbeidsplasser?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det var i hovedsak to avgifter som Senterpartiet kritiserte da vi var i opposisjon. Det var avgiften på ikke-alkoholholdige drikkevarer og sukkeravgiften. Vi syntes det som Høyre og Fremskrittspartiet gjorde, var så uansvarlig – de økte avgiftene noe voldsomt i løpet av ett år. Nå er de på et helt annet nivå. Det vi fikk vedtatt i høst, f.eks. når det gjelder mineralvann, f.eks. Pepsi Max, gjør at den avgiften er på et helt annet nivå, ikke-eksisterende. Det gjør at f.eks. konkurransen mellom norske og svenske butikker når det gjelder Pepsi Max og den typen produkter, er mye lettere.

Problemet med alkohol er at vi reelt sett har ulikt syn. Jeg ser at høyere alkoholavgifter i Norge kan bidra til grensehandel – det er det ikke noen tvil om. Men jeg ser også at hvis vi reduserer alkoholavgiftene mye, kan det føre til en del andre utfordringer knyttet til økt alkoholforbruk. Der har vi rett og slett ulike vurderinger. Vi mener at det ut ifra samfunnshensyn – folkehelse – at det er rett ikke å redusere avgiftene så mye som Fremskrittspartiet tar til orde for. Det virker som den svenske regjeringen mener det samme.

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden gjelder for alle.

Spørsmål 4

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Fredrik Holm.

Fredrik Holm (H) []: «Utviklingsministeren deltok sist uke på Verdensbankens vårmøte i Washington D.C., hvor den globale matkrisen i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina var tema.

Hvordan vil regjeringen tilpasse Norges arbeid for global matsikkerhet som følge av situasjonen?»

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Det stemmer, som representanten sier, at jeg i forrige uke deltok på Verdensbankens vårmøte i Washington D.C. I absolutt alle møtene ble dramatikken knyttet til global matsikkerhet løftet, enten det var med statsrådskollegaer fra andre kontinenter, eller i møte med representanter fra Verdensbanken, FN eller aktører innen humanitær innsats eller bistand.

Alt før krigen i Ukraina var over 811 millioner mennesker rammet av sult, og dette har utviklet seg i negativ retning helt siden 2014. Det er grunn til å minne om at globale matpriser var på et rekordhøyt nivå allerede i fjor høst. Russlands krigføring har bare gjort situasjonen langt mer alvorlig. Regjeringens tydelige prioritering av matsikkerhet i Hurdalsplattformen er derfor blitt enda mer aktuell og viktig.

Så, hva vil regjeringen gjøre? Jo, på kort sikt vil vi gjennom humanitær innsats bidra til å redde liv. Vi har besluttet å frigjøre 2 mrd. kr til humanitær bistand til Ukraina og flyktningerespons, og av disse midlene går 300 mill. kr til Verdens matvareprogram og deres arbeid mot sult og matusikkerhet. Denne uken annonserte dessuten regjeringen et bidrag på 200 mill. kr i humanitær innsats til Afrikas horn.

På lengre sikt må vi øke produktiviteten av utviklingslands egen matproduksjon. Regjeringen har derfor økt bistanden til matsikkerhet, fisk og landbruk med 500 mill. kr i 2022, og mer vil komme. Vi har doblet økningen til Det internasjonale fondet for landbruksutvikling, IFAD, for perioden 2022–2024, for å sette flere fattige småbønder og fiskere i utviklingsland i stand til å brødfø seg selv og levere mat til lokale markeder. Vi vil også fremme sosiale sikkerhetsnett med fokus på mat og ernæring, og vi vil styrke de multilaterale krisemekanismene for økt matsikkerhet.

Om lag 70–80 prosent av verdens fattigste bor på landsbygda i utviklingsland, og regjeringens satsing på matsikkerhet gjennom småskala matproduksjon er viktigere enn noensinne i den dramatiske situasjonen verden befinner seg i.

Jeg var glad for at møtene med andre aktører som jeg traff i Washington D.C., bekreftet at innretningen på den norske matsikkerhetssatsingen er riktig. Fokus på å få opp produktiviteten til småbønder, bygge lokale verdikjeder og lokale markeder og slik gjøre Afrika mindre avhengig av import på sikt, var det vi diskuterte med andre aktører.

Regjeringen vil fortsette å ha Norges innsats for matsikkerhet høyt på agendaen i den krisepregede tiden vi nå er inne i.

Fredrik Holm (H) []: Foruten denne vårkonferansen har statsråden nylig besøkt flere afrikanske land, hvor man også har diskutert matsikkerhet og sammenhenger mellom FNs bærekraftsmål nr. 16, om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner – og nettopp matsikkerhet. Det er en beklagelig kjensgjerning at det er flere land i regionen som gjennomgår en demokratisk tilbakegang. Medier som følger utviklingen i Afrika litt tettere enn mange norske, sier f.eks. at 2021 var det året hvor militærkupp returnerte til Afrika. Det har vært kupp i Mali, Guinea, Sudan og Tsjad, og i januar nå i 2022 var det en junta som tok over makten i Burkina Faso. Vil statsråden si at den politiske utviklingen i flere afrikanske land også er en utfordring med tanke på å bekjempe global matusikkerhet?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Den demokratiske utviklingen i svært mange afrikanske land er ytterst bekymringsfull og den påvirker vår innsats på mange områder, også på matsikkerhet. Vi vil i vår kortsiktige humanitære bistand sørge for å bidra til å redde liv, lindre nød på kort sikt, og her vil vi i stor grad benytte oss av globale humanitære aktører som kan manøvrere i krevende politiske settinger, og i enkelte land da unngå å benytte seg av myndighetenes egne strukturer. Men jeg vil understreke at vi i svært mange av våre hovedsamarbeidsland har en god politisk dialog med myndighetene, ikke minst på vår matsikkerhetssatsing.

Fredrik Holm (H) []: Matsikkerhet er på mange måter dagens store overskrift, og jeg er veldig glad for at denne salen er opptatt av matsikkerhet også utover våre egne grenser. Det ble tatt opp flere ganger av statsministeren i hans redegjørelse om utviklingen i Ukraina i går og av flere representanter i debatten i ettertid.

Jeg lurer på om statsråden kunne si noe mer om hvilke tilbakemeldinger hun fikk på sine innlegg og på Norges innsats på dette området i møtene, både med afrikanske ledere og med andre partnere i Verdensbanken.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Ja, jeg vil berømme representanten for å løfte temaet i denne sal. Det er viktigere enn noensinne at verden snakker om global matsikkerhet, og som sagt opplevde jeg at denne tematikken preget absolutt alle møter mellom internasjonale aktører under Verdensbankens vårmøte.

Det er store forventninger til at vestlige land bidrar, ikke bare i den pågående krisen i Ukraina, men også for å avhjelpe de store globale ettervirkningene av krisen i Ukraina. Vi vet at særlig i mange land i Midtøsten og Øst-Afrika er allerede denne krisen i ferd med å akselerere, og verdens øyne må rettes også mot andre kriser, som kommer som en konsekvens av den pågående krigen.

Spørsmål 5

Fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren:

«TV 2 har satt fokus på mange problemer knyttet til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), en ordning som i en undersøkelse slaktes av et samlet korps advokater. De mener blant annet rettssikkerheten ikke er god nok. Pasienter som har blitt skadet i det offentlige helsevesenet, blir ikke utredet, og vi har sett at det blir satt en invaliditetsgrad som synes å være alt for lav.

Hvordan rettferdiggjør statsråden at hun selv var tydelig på en full gjennomgang av NPE da hun satt i opposisjon, mens hun nå ikke mener dette er en prioritet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 6

Fra representanten André N. Skjelstad til helse- og omsorgsministeren:

«Vil statsråden sørge for at de oppimot 70 studentene som hadde påbegynt bachelorutdanning ved Eötvös Loránd University i psykologi på tidspunktet for den norske praksisendringen for godkjenning av studiet, får tilsvarende kvalifisering som den studentene som tok masterprogrammet, har fått, slik at de kan oppnå en autorisasjon i Norge og begynne å praktisere som psykologer?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

Vi går da til spørsmål 7.

Spørsmål 7

Marie Sneve Martinussen (R) []: «Kunst er viktig for å tolke og forstå samfunnet og tiden vi lever i. Blant de mange ofrene for den pågående krigen i Ukraina finner vi viktige formidlere av kunst og kultur på begge sider, som har måttet legge ned virksomheten sin, som følge av sensur eller fordi de har måttet flykte. Vi blir alle klokere dersom vi legger til rette for kunstutøvelse i krisetid, og vi i Norge har verktøyene og midlene til å få det til.

Hvordan vil statsråden bidra til at kunstnere på flukt får fortsette å utøve sitt virke?»

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Representanten tar opp et svært viktig spørsmål, og jeg er glad for at vi endelig får diskutert dette. Regjeringen har sagt at ukrainere som flykter fra krig og søker en trygg havn hos oss, skal få det. Vi skal legge til rette for at de skal leve gode liv i det norske samfunnet, og som kultur- og likestillingsminister skal jeg selvsagt ta min del av det ansvaret. Dette arbeidet vil kreve mye av kommunene, arbeidslivet, frivilligheten og av oss alle framover.

Kultursektoren er godt i gang. Jeg vet f.eks. at Den Norske Opera & Ballett har åpnet dørene for russiske dansere som har vært på turné siden utbruddet av krigen, og at et ukrainsk ensemble, Kyiv Soloists, skal bo og arbeide med Arktisk Filharmoni i tiden framover. Kulturtanken har på sin side fokusert på hvordan vi kan sikre inkludering, kulturutveksling og kulturaktivitet for unge flyktninger i de lokalsamfunnene som nå skal ta imot mennesker i en svært krevende livssituasjon.

Så vil jeg også nevne at Utenriksdepartementet støtter den viktige organisasjonen SafeMUSE, Safe Havens for Artist, som arbeider for å sikre forfulgte kunstnere muligheten til å utøve sin kunst i trygge omgivelser. Kulturrådet er i kontakt med det ukrainske kulturrådet for å tilby sin bistand, spesielt knyttet til kulturarbeidere, noe vi har fulgt opp overfor ukrainske myndigheter.

Sammen med EUs kulturministre har jeg undertegnet en deklarasjon som viser til kulturens betydning for demokrati og fundamentale rettigheter. Den uttrykker støtte til det ukrainske folk og til ukrainske journalister, kunstnere og kulturarbeidere, i tillegg til en bekymring for hva som nå skjer med ukrainsk kulturarv. I tillegg er vi som alltid forpliktet av internasjonale konvensjoner. I denne sammenhengen er særlig UNESCOs kulturkonvensjon av betydning.

Vi i regjeringen skal fortsette å legge til rette for et fritt og uavhengig kulturliv, og kulturpolitikken vår skal selvsagt også gjelde for kunstnere på flukt.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Nettopp den organisasjonen som statsråden nevner, residensorganisasjonen SafeMUSE, har henvendt seg til Kulturdepartementet og bedt om å få både økonomisk og praktisk støtte til å være en hub for kunstnere på flukt – så klart i samarbeid med en rekke aktører på kunstområdet i Norge. I henvendelsen peker de på hvordan kunstnere i konflikt ofte blir menneskerettighetsforkjempere, og hvordan det at de får ikke bare trygt opphold, som alle ukrainere skal få i Norge, men også fortsette sin kunstneriske utøvelse her, kan gi stemme til lokalbefolkningens opplevelse av krigen og samtidig være til hjelp for flyktningene selv i å bearbeide opplevelsene.

Ser statsråden verdiene i et sånt initiativ, og vil hun følge opp denne henvendelsen? Det lå ingen konkrete bevilgninger til dette i krisepakken regjeringen la fram, men det finnes en ny anledning i revidert budsjett. Vil det følges opp der?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Nå er det Utenriksdepartementet som til vanlig finansierer SafeMUSE. SafeMUSE er et fantastisk initiativ, en fantastisk organisasjon, som gjør enormt mye nettopp for kunstnere, som – og det har representanten helt rett i – på linje med menneskerettighetsaktivister og journalister er av de mest forfulgte i andre land i verden, og definitivt i regimer som er i krig og konflikt. Det er naturlig nok slik fordi kunstnere og kulturarbeidere driver med ytring, og ytring er for mange provoserende. Men det å ta vare på og sørge for at kunstnere får utøve sin kunst fritt, handler rett og slett om å ta vare på ytringsfriheten, og dermed altså demokratiet vårt.

Og ja, jeg har hatt flere møter med SafeMUSE, og sammen ser vi på hvordan vi best kan legge til rette for dette, men jeg kan ikke nå si noe om konkrete bevilgninger.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det forstår jeg.

Vi vet at som følge av sanksjonene overfor Russland har det ikke bare blitt vanskelig, men tilnærmet umulig å få visum ut av Russland. Samtidig peker både nasjonale myndigheter her i Norge og internasjonale myndigheter på at regimekritikerne innad i Russland kan få avgjørende betydning i konflikten framover.

Kunstnere, musikere og forfattere står i fremste rekke for kritikken mot Putins regime. Ser statsråden viktigheten av å få opprettet ordninger som hjelper folk som bygger opp den kulturelle og folkelige motstanden mot krigen og Putin, ut av Russland, og vil hun ta initiativ til å få dette realisert?

Jeg er klar over at dette ikke nødvendigvis faller inn under statsrådens konstitusjonelle ansvar. Jeg vet ikke hvordan regjeringer fungerer, men jeg vil påstå at f.eks. statsråden har større muligheter til å påvirke hva regjeringen prioriterer enn mange av oss andre. Så spørsmålet blir om statsråden ser det.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg deler bekymringen knyttet til nettopp de som tør, de som tar mot til seg og står i front og kritiserer regimet nå. I den sammenheng er det som sagt de gruppene vi vet veldig mye om, som ofte må ta den store støyten ved å være forfulgt og leve farlig. Det er journalister, det er kunstnere, det er kulturarbeidere, og det er menneskerettighetsaktivister.

Når det gjelder akkurat hvordan de kan komme seg ut av Russland, må jeg dessverre skuffe representanten med at det spørsmålet må overlates til min kollega justisministeren.

Spørsmål 8

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik til kultur- og likestillingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Emma Georgina Lind.

Emma Georgina Lind (V) []: «Hvordan følger Kultur- og likestillingsdepartementet opp avviklingen av gaveforsterkningsordningen for kultur?»

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er riktig at gaveforsterkningsordningen ble avviklet fra og med 1. januar 2022, og dette ble Stortinget informert om i tilleggsproposisjonen som ble behandlet i denne sal.

Søknadene som ble mottatt innen utløpet av 2021, vil bli behandlet etter de retningslinjene for ordningen som den forrige regjeringen fastsatte. Det vil skje etter disponeringer av fjorårets spillemiddeloverskudd i Norsk Tipping som er fastsatt ved kongelig resolusjon. Alle søknader om gaveforsterkningsordningen fra 2021 som kom fram til årsskiftet, vil bli behandlet og besvart på denne siden av sommeren. Så avviklingen av gaveforsterkningsordningen vil først frigjøre spillemidler til fordeling våren 2023.

Jeg kan forsikre om at tilgjengelige midler fortsatt vil bli anvendt til høyt prioriterte kulturformål, og fordelingen vil bli foretatt på grunnlag av en helhetlig kulturpolitisk vurdering.

Emma Georgina Lind (V) []: Nå er ikke jeg her for å argumentere for eller mot en gaveforsterkningsordning, men budsjettet for 2023 har akkurat hatt en søknadsfrist. Det vil si at det er ganske mange som nå har måttet forholde seg til 2023 uten å vite hva planen er – man må lage og legge om budsjettet. Spørsmålet er egentlig: Er det noen plan for å erstatte de tilskuddene som flere aktører har gjort seg avhengig av? Kan statsråden si noe om hvordan tippemidlene som tidligere har vært brukt til gaveforsterkningen, er tenkt omdisponert?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: I like mange år som gaveforsterkningsordningen har eksistert, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært tydelige på at vi var imot opprettelsen av ordningen. Vi har også foreslått den avviklet i hvert eneste alternative statsbudsjett i alle disse årene. Vi mener at når vi nå har kommet i regjering og kan realisere vår politikk, altså avvikle ordningen, gjør vi det på en forutsigbar måte for mottakerne når vi i tilleggsproposisjonen som ble behandlet før jul, sier at nå avvikles den, men de som søkte innen utgangen av fjoråret, vil motta gaveforsterkning gjennom tippemidlene for i år, men ikke for 2023. Det er ikke slik at vi kommer til å erstatte de tilskuddene med andre tilskudd, for da kunne vi egentlig bare latt gaveforsterkningsordningen være. De pengene som har gått til gaveforsterkning, skal gå til kulturformål over hele landet.

Emma Georgina Lind (V) []: Et stort poeng med ordningen var å bidra til at kulturlivet ble mer bevisst på nye inntektskilder og partnerskap, og å gi et insentiv til å utvide bl.a. forretningsmodeller og ha flere bein å stå på. Post pandemi er kanskje dette mye viktigere enn noen gang. Så etterlyses det fra sektoren selv, fra både de store og de små, flere insentiver for mer samarbeid med private, også som en del av gjenoppbyggingen og styrkingen etter pandemien.

Er statsråden enig i at nye eller andre insentiv for mer samarbeid, bl.a. fra investeringer, kan være et godt spor å følge opp?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Ja, jeg er helt enig i at å gjøre ting som sørger for mer samarbeid mellom institusjonen og kulturaktøren og det private, og som kan utløse private penger, er veldig bra. Men så er det slik at gaveforsterkningsordningen hadde ingen insentiver for giverne, det var staten som forsterket de pengene giverne ga til institusjonene. Flere av dem som er de største giverne, bl.a. stiftelsene våre, har sagt at dette ikke påvirker deres giverglede. Slik sett var det et dårlig insentiv. Vi er for å legge til rette for den typen samarbeid som representanten etterspør. Det er også derfor vi bl.a. nå har fått Norsk publikumsutvikling inn i statsbudsjettet igjen, nettopp fordi den organisasjonen fungerer som en paraply der institusjoner, kulturaktører og det private møtes, og man diskuterer hvordan man kan utvide og utvikle publikumsgrunnlaget sitt. Det er et slikt godt tiltak.

Spørsmål 9

Fra representanten Rasmus Hansson til landbruks- og matministeren:

«I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi» i 2018 vedtok Stortinget å be regjeringen legge fram et forslag til en matkastelov. Regjeringen varsler i Hurdalsplattformen at den vil legge fram et slikt lovforslag.

Når vil forslaget til matkastelov bli lagt fram, og hva vil være hovedtrekkene i loven?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 10

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: «Ifølge artikkel 4 nr. 3 og artikkel 11 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal myndighetene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre funksjonshindredes beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner, og at funksjonshindredes organisasjoner skal høres i forbindelse med dette. Vi har vært gjennom en pandemi der vi ser at funksjonshindrede har blitt rammet hardere enn andre, og at beredskapsplanene ikke er tilpasset hele befolkningen.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre beredskapen for denne gruppen?»

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil takke representanten for å ta opp et viktig tema.

Et prinsipp for arbeidet med samfunnssikkerhet er ansvarsprinsippet. Det er det departementet som har et fagområde, som også har ansvaret for beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på det området. Beredskapen for personer med funksjonsnedsettelse er alle departementers ansvar. Justis- og beredskapsdepartementet har en samordningsrolle på samfunnssikkerhetsområdet, og rollen er utdypet gjennom Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet. Instruksen stiller bl.a. krav til at departementene utvikler risiko- og sårbarhetsanalyser for sin sektor.

Kommunene skal også gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere uønskede hendelser som kan ramme kommunene, samt en vurdering av sannsynlighet for og konsekvenser av disse hendelsene. I DSBs veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen blir noen utvalgte områder listet opp, herunder oppfølging av særlig sårbare grupper, som f.eks. personer med redusert funksjonsevne. Aktuelle oppfølgingstiltak kan f.eks. være informasjons- og evakueringsrutiner. Der kommunen har et varslingssystem, bør det også sikres at personer med funksjonsnedsettelse får tilrettelagte meldinger. Statsforvalterne veileder kommunene, og de fører tilsyn med at loven følges.

Koronakommisjonen har kommet med anbefalinger om hvordan myndighetene kan bedre sitt arbeid, også overfor personer med funksjonsnedsettelse. Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer departementenes arbeid med å følge opp rapporten. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å rapportere jevnlig på status for rettigheter og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse som følge av pandemisituasjonen.

Det er viktig for regjeringen å få en samlet evaluering av hvordan pandemien har vært håndtert fra start til slutt. Vi vil oppnevne en ekspertgruppe. I mandatet har regjeringen bedt om at vurderingen fokuserer på psykososial beredskap og å iverksette tiltak for å ivareta sårbare grupper. Jeg ser fram til ekspertgruppens rapport.

I Prop. 78 S for 2021–2022 Endringer i statsbudsjettet 2022, økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina, har regjeringen også foreslått at det etableres en mobil befolkningsvarsling. Jeg mener at dette er et viktig tiltak for å styrke beredskapen også for personer med funksjonsnedsettelse, som f.eks. hørselsskader, som da vil få bedre tilgang på informasjon.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er ikke bare pandemien som har aktualisert en større diskusjon om beredskap. Russlands angrepskrig mot Ukraina gjør at vi må vurdere egenberedskapen knyttet til andre typer kriser og risikosituasjoner.

Jeg vil berømme regjeringen for å ha nedsatt en totalberedskapskommisjon som skal se på den samlede beredskapen i Norge. Men mandatet nevner ikke med et ord de særlige behovene til mennesker som er funksjonshindret, eller behovet for at beredskapen må være universelt utformet. Rundt 800 000 nordmenn er funksjonshindret – det være seg bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller psykososiale funksjonsnedsettelser. Antall rullestolbrukere ligger ifølge Navs hjelpemiddelsentral på rundt 50 000. Det er rundt 10 000 blinde i Norge. Så vidt jeg vet, er ikke et eneste tilfluktsrom i Norge universelt utformet. Med tanke på arbeidet med totalberedskapen: Kan ministeren garantere at dette perspektivet vil være dekket i kommisjonens arbeid?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har tillit til at kommisjonen ser hen til mandatet og også følger opp problemstillinger som de mener er viktige i arbeidet med totalberedskap. Som jeg sa, er regjeringen opptatt av alle sammen. Å ivareta personer med funksjonsnedsettelser er et felles ansvar, og det er med i veldig mange av de ulike tingene vi gjør på beredskapsområdet. Jeg nevnte noen i mitt første innlegg. Det er veldig mange personer i samfunnet som har andre behov enn de som ikke har funksjonsnedsettelser, og det er viktig at vi ivaretar disse på en best mulig måte.

Representanten var inne på tilfluktsrom. Det er også noe som DSB skal ha en gjennomgang av, for å se på hvordan vi skal innrette framtidens tilfluktsrom. Det vil de også komme tilbake til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Mye av beredskapen er, som sagt, lagt til kommunene. Det betyr at beredskapsplanene varierer, men det finnes fellestrekk for manglene. Vi ser generelt sett at det mangler oversikt over universelt utformede tilfluktsrom. Brannevakueringsrutiner for funksjonshindrede i privatboliger er fraværende eller svært varierende. Ansvaret for tilgang på smittevernutstyr ble i pandemien i stor grad lagt til brukerne av hjemmetjenester som BPA, selv om dette i perioder ikke var å oppdrive i apotek eller butikker.

Vi i SV kjenner ikke til noen kommuner der de funksjonshindredes organisasjoner har blitt rådspurt i prosessene rundt å lage beredskapsplaner. Vil justisministeren ta initiativ til, i samarbeid med funksjonshindredes organisasjoner, å utarbeide en nasjonal beredskapsmal til bruk i kommunene for å sikre nettopp funksjonshemmedes liv og helse?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er et viktig kommunalt ansvar å ivareta beredskapen for alle innbyggere, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. Det er bra at DSB har en veileder til kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser, som er en viktig del av det beredskapsarbeidet som gjøres der ute. Som jeg sa innledningsvis, er bl.a. oppfølging av særlig sårbare grupper, f.eks. personer med redusert funksjonsevne, noe som er spesielt nevnt der. Men dette er et område der representanten peker på forbedringspunkter som jeg tror vi aldri kommer til å bli helt ferdig med.

Når det gjelder tilfluktsrom, er også den generelle tilgangen på tilfluktsrom lav, og det er derfor regjeringen har satt i gang en vurdering av hvordan dette skal se ut i framtiden.

Spørsmål 11

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil gjerne starte med å gratulere statsråden med ny jobb, selv om det er en liten stund siden. Spørsmålet mitt til statsråden er dette:

«23. mars publiserte Det internasjonale institutt for bærekraftig utvikling en studie» – jeg har den her – «som slo fast at «det ikke er mulig å finne rom innenfor IPCCs karbonbudsjetter for noe land til å utvikle noen som helst nye produksjonsfasiliteter for fossil energi, om det er kullgruver, oljefelt eller gassterminaler. Konklusjonen gjelder for alle land, uavhengig av inntekts- og utviklingsnivå».

Hvilke av forutsetningene for studien er statsråden uenig i, ettersom regjeringen fører en klima- og oljepolitikk som er stikk i strid med denne tilrådingen?»

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Tusen takk for gratulasjonene.

Verdens befolkning vokser, og det er behov for økt velstandsnivå for størstedelen av befolkningen i verden. Dette trekker i retning av økt etterspørsel etter energi. Samtidig skal de globale klimagassutslippene selvfølgelig ned. Disse utfordringene må løses parallelt, og FNs bærekraftsmål, klimakonvensjonen og Parisavtalen står helt sentralt i dette arbeidet.

Regjeringen tar klimautfordringene på alvor. Klimautfordringene kan kun løses gjennom internasjonalt samarbeid, og Norge skal fortsatt være en pådriver for en mer ambisiøs internasjonal klimapolitikk med mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Regjeringens klimapolitikk skal gi reelle utslippskutt og skape og bevare jobber og sikre en rettferdig fordeling.

Norges mål under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 50 pst., opp mot 55 pst., innen 2030 sammenlignet med 1990. I 2050 er det et mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn, og at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesordenen 90–95 pst. sammenlignet med utslippsåret 1990.

For å nå klimamålene er det nødvendig med utslippsreduksjoner i alle sektorer. Dette innebærer at vi fører en ansvarlig, forutsigbar petroleumspolitikk. Petroleumsvirksomheten i Norge er allerede underlagt streng virkemiddelbruk for å begrense utslipp til luft fra produksjonsaktiviteten. Derfor har vi lave gjennomsnittsutslipp fra vår produksjon.

I Hurdalsplattformen varsler vi at vi i samarbeid med næringen skal jobbe for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050.

Verdens energisystem er dominert av kull, olje og gass, og norsk produksjon dekker henholdsvis om lag 2 pst. og 3 pst. av verdens bruk av olje og gass. Som en sentral eksportør av olje og gass til Europa spiller Norge en viktig rolle for Europas energiforsyning og dermed velstand.

Norsk energi- og klimapolitikk kan ikke baseres på forutsetninger i enkeltstudier eller enkeltscenarioer. Det er utviklet mange ulike scenarioer for hvordan verden kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Studien det her refereres til, er ikke en fasit, men viser en mulig utvikling under en rekke usikre forutsetninger og antagelser.

Felles for alle scenarioer for netto nullutslipp er at verden samlet sett gjennomfører tiltak som reduserer klimagassutslippene til nær null. En stor andel av verdens fossile energi må da erstattes av fornybar energi. Samtidig skal verdens voksende befolkning ha tilgang på energi. Det vil ta tid å omstille det enorme globale energisystemet.

Regjeringen ønsker et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel og vil fortsatt tildele nye utvinningstillatelser gjennom nye konsesjonsrunder. Over tid forventer vi at vår petroleumsproduksjon vil falle, da produksjonen fra nye prosjekter ikke fullt ut erstatter det naturlige fallet.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes, også i den nasjonale omstillingen til et lavutslippssamfunn. Regjeringen vil føre en energi- og petroleumspolitikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Takk for svaret. Jeg noterer meg at statsråden ikke ønsker å forholde seg til konklusjonene i rapporten, men jeg vil gi statsråden en ny sjanse.

I mai 2021 la Det internasjonale energibyrået, IEA, fram rapporten «Net Zero by 2050», og jeg har den her. Der ble det slått fast at det ikke var behov for investeringer i nye fossile energiprosjekter i deres netto null-scenario. På spørsmål fra meg bekreftet også IEAs direktør i fjor at konklusjonen om at det ikke er plass til mer leting etter eller utbygging av olje og gass, gjaldt alle land – også Norge.

Hvilke av forutsetningene for IEAs rapport er statsråden uenig i, ettersom regjeringen fører en klima- og oljepolitikk som er i strid med også denne rapporten?

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg sa i mitt første svarinnlegg, er det gjort en rekke ulike studier med litt ulike forutsetninger som en ser til. Men det som er viktig for oss nå, er å kutte klimagassutslippene i tråd med det vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen, og å følge opp det som ligger i Hurdalsplattformen: at vi skal kutte klimagassutslippene på norsk sokkel med 50 pst. fram til 2030, og ha netto null i 2050. I tillegg har vi startet med stresstesting av finansiell klimarisiko knyttet til ny petroleumsvirksomhet. Så jeg mener at regjeringen fokuserer godt på dette med klimakonsekvensene, og kommer til å følge opp det også i fortsettelsen.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Takk for svaret, og jeg noterer meg at statsråden heller ikke denne gang ønsker å forholde seg til realitetene i rapportene.

Men jeg har lyst til å gi statsråden enda en sjanse, for FNs klimapanel kom 4. april med sin tredje delrapport, og jeg har sammendraget her. I rapporten står det at de beregnede utslippene fra dagens eksisterende fossile infrastruktur er 660 gigatonn CO2-ekvivalenter. Det er langt høyere enn det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet, som er på 510 gigatonn. FNs generalsekretær – og ikke Miljøpartiet De Grønne, altså – sa at det å investere i ny fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap.

Hvilke av forutsetningene bak FNs klimapanels siste rapport er statsråden uenig i, ettersom regjeringen fører en klima- og oljepolitikk som er stikk i strid med denne tilrådningen?

Statsråd Terje Aasland []: Det er ingen tvil om at klimautfordringene er reelle, og de er veldig nære. Derfor er det viktig at vi gjør mye. Det er viktig at vi får en energiforsyning som er fornybar. Det er viktig at vi klarer å dekarbonisere den delen av energiforsyningen som er fossil. Regjeringen jobber aktivt på alle de frontene, nettopp for at vi skal klare klimaforpliktelsene våre – og i tillegg bidra utover våre forpliktelser i Parisavtalen til å finne løsninger, ikke minst for en dekarbonisert energisektor i Europa.

Slik situasjonen har utviklet seg i løpet av det siste halve året, tror jeg det er få som tenker som så at det nå er naturlig å stoppe all aktivitet på norsk sokkel i fortsettelsen, som følge av det dramatiske som skjer i Ukraina. Men det å gjøre utviklingen basert på de klimaforpliktelsene vi har og de klimamålene som er satt, det er særdeles viktig, nettopp for at vi skal kunne klare å løse oppgaven som vi står framfor.

Men regjeringen bidrar på flere felter. Det er viktig å dekarbonisere energisektoren framfor å stoppe ny aktivitet knyttet til petroleumsvirksomheten.

Spørsmål 12

Mudassar Kapur (H) []: La meg aller først gratulere statsråden med sitt nye og viktig verv. Jeg ser fram til konstruktivt samarbeid her i Stortinget.

«Jeg viser til mitt skriftlig spørsmål nr. 1117 den 2. februar og statsråd Grams svar 8. februar 2022. Det handlet om naboer som må betale høye regninger for veikrav som utløses når en utbygger bygger nye boliger i gaten. I svaret ble det vist til at departementet er i gang med en gjennomgang av regelverket om opparbeidingsplikt og refusjon. For beboerne som mottar et slikt krav, er situasjonen både vanskelig og økonomisk krevende.

Kan statsråden derfor redegjøre ytterligere for status og konkret tidsplan for dette arbeidet?»

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Aller først: Takk for gratulasjoner, og takk for anledningen det gir meg til å komme tilbake til Stortinget, jeg setter veldig pris på å delta i diskusjoner med min gode kollegaer her.

Så til spørsmålet fra representanten Kapur, som gjelder status for departementets arbeid med å gjennomgå plan- og bygningslovens regler om opparbeidingsplikt og refusjon. Jeg vil innledningsvis understreke at reglene om opparbeidingsplikt og refusjon er sammensatte og kompliserte. Reglene skal først og fremst ivaretar viktige samfunnsinteresser ved å sikre at offentlig veg, vann og kloakk bygges ut og oppgraderes etter hvert som ny utbygging krever økt kapasitet. Reglene skal også ta hensyn både til den som blir pålagt et ansvar for å opparbeide infrastrukturen, og til den som må være med på å betale for veien i form av refusjon til den som har opparbeidet.

Hvis noen blir fritatt fra kravet om å betale, vil dette gå ut over noen andre. Det vil da være enten kommunen eller andre, private, som må betale mer. Dette gjør det vanskelig å finne en god løsning for alle parter. Det kan være behov for å gjøre justeringer i regelverket, men vi må utrede situasjonen nærmere for å finne ut hva som egentlig er hovedutfordringene med dagens situasjon. Når vi vet mer om det, vil vi vurdere mulige endringer. Vi har nå i første omgang startet arbeidet med å kartlegge utfordringene med dagens regelverk og praktiseringen av det, men det er foreløpig for tidlig å si noe om tidsplanen for eventuelle endringer.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg takker for svaret. I svarbrevet jeg fikk fra daværende kommunal- og distriktsminister Gram, ble det henvist til at det finnes et lokalt handlingsrom også. Samtidig kan man få inntrykk av at politisk ledelse i Oslo først og fremst peker på departementet. Byråd Marcussen i Oslo har også uttalt i begynnelsen av mars at hun snart skulle ha et møte med departementet og kommunalministeren. Kan statsråden si noe mer om det møtet har funnet sted? Dersom det har funnet sted, hva har man foreløpig kommet fram til? Og hva ser man som mulig handlingsrom for Oslo kommune?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er viktig å understreke at dette er et ansvar som ligger i Oslo kommune. Her har det også vært tvister mellom Oslo kommune og lokale interesser. Det er tvister som må finne sin løsning, og som også har vært brakt inn for rettsapparatet i enkelte situasjoner, eksempelvis dommen fra Borgarting lagmannsrett som først og fremst gjelder den aktuelle veisaken mellom Bergskogen Eiendom AS og Oslo kommune. Det er mulig at den avgjørelsen også kan få betydning for andre saker dersom dommen blir stående. Men hva slags konsekvenser dommen eventuelt vil få for andre tilsvarende saker, er det foreløpig for tidlig å si noe om.

Så har Oslo kommune orientert om at de nå jobber med å gjennomgå den dommen konkret, og vi er i dialog med Oslo kommune. Men det er veldig viktig fra departementets side å si at her er det Oslo kommune som må vurdere oppfølging, basert på gjeldende regelverk.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg takker for presiseringen, som omhandler hvilke handlingsrom også Oslo kommune har. Som jeg nevnte i starten, er det sånn at for beboerne som mottar et slikt krav, er situasjonen både vanskelig og økonomisk krevende. Så har jeg forståelse for at arbeid med regelverk tar tid, og det er også riktig å gjøre det på en måte som er kvalitetssikret. Vi vet også at nasjonalt regelverk skal kunne anvendes på en klok og riktig måte av alle landets kommuner, og at man derfor må bruke nødvendig tid. Samtidig er situasjonen som sagt prekær for dem det gjelder. Kan statsråden si noe mer om mulighetene til eventuelt å sette ekstra fart på arbeidet som er relatert til denne problemstillingen? Kan den gis en annen fart i det arbeidet som må gjøres i departementet, slik at man raskere kan få fram noen konklusjoner på akkurat den delen?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er igjen viktig å presisere at når det gjelder pågående saker, må de håndteres etter eksisterende regelverk. Og så har vi igangsatt et arbeid i departement, også basert på erfaringene med eksisterende regelverk, for å se på eventuelle justeringer i det. Det er viktig at de ulike spørsmålene bli belyst, for som jeg var inne på i mitt første svar, vil endringer og justeringer i regelverket også ha konsekvenser for hvem som eksempelvis blir pålagt kostnader, og hvordan kostnader skal fordeles. Hvis noen av dem som i dag blir pålagt kostnader, ikke skal dekke dem, hvem andre vil i så fall få de kostnadene?

Her er det ulike spørsmål som er viktig å få belyst på en god måte. Vi fokuserer på saken fra departementets side, jobber aktivt med den, men er veldig opptatt av at den skal belyses på en grundig og ordentlig måte før en eventuelt gjør endringer i regelverket.

Spørsmål 13

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil også gratulere den nye statsråden med posisjonen.

«Statsråden luftet i Klassekampen 20. april sine bekymringer for avfolking i distriktene, en bekymring Rødt i aller høyeste grad deler. Men i et noe uklart resonnement i aktuelle sak tar også statsråden til orde for å lempe på strandsonevernet, og viser til det han tilsynelatende mener er for lite press på strandsonearealer mange steder.

Mener statsråden at svaret på tilflytningsproblematikken i distriktene er å privatisere strandsona mer?»

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Først vil jeg takke også representanten Marhaug for gratulasjonene, og jeg ser fram til et godt samarbeid her i Stortinget om ulike saker.

Noe av det som er unikt ved Norge, er den lange kystlinjen vår og mulighetene den gir. Strandsonen er viktig både for bosetting og for næringsliv. Fiskeri, oppdrett og reiseliv er eksempler på næringer som er avhengig av areal i tilknytning til sjøen.

Disse næringene står allerede for en stor del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi. Å utløse potensialet for videre jobb- og verdiskaping er viktig både for å sikre en bærekraftig utvikling, framtidig velferd og sterke lokalsamfunn.

Derfor ønsker regjeringen å gi større fleksibilitet og mer handlefrihet til kommuner i spredtbygde strøk med lite utbyggingspress, samtidig som vi viderefører en streng politikk i pressområder. Jeg mener det er mulig å gjøre dette uten at det skal gå på bekostning av allemannsretten og muligheten til fri ferdsel i strandsonen. Nøkkelen er god arealplanlegging i kommunene.

Mer handlefrihet til distriktskommuner med lite utbyggingspress kan faktisk gjøre havet og kysten i disse områdene mer tilgjengelig enn i dag. Mange steder er en ubebygd strandlinje utilgjengelig for fri ferdsel fordi den er gjengrodd.

Jeg vil også understreke at all utbygging i strandsonen skal vurderes opp mot hensynet til naturmiljø, friluftsliv og andre allmenne interesser – også i områder med mindre utbyggingspress. Det følger av gjeldende retningslinjer for forvaltning av strandsonen at bygging ikke bør tillates i områder som har spesiell verdi for friluftsliv og allmenn ferdsel. Dette ligger fast.

Sofie Marhaug (R) []: Senterpartiet viste før valget god forståelse for hvorfor det blir vanskeligere å bo i distriktene. Etter mange år med sentralisering av sykehus og fødetilbud, sentralisering av tingretter, nedlegging av lensmannskontor og postkontor og mer til økte de geografiske forskjellene i landet vårt. Men de nye uttalelsene fra ministeren peker imidlertid – og dessverre – på helt andre problemstillinger, som ligger tettere på den forrige regjeringen og Høyres retorikk og politikk. I går leverte Høyre et forslag som muligens svarer på ministerens bønn i intervjuet i Klassekampen, uten å være god distriktspolitikk av den grunn. De foreslår å fjerne kommunenes ulovlighetsplikt, et slags amnesti for hytteflyktninger og flytebryggeentusiaster. Så jeg lurer på om statsråden er enig med Høyre i å lempe på strandsonevernet på denne måten. Er det dette som ligger i hans utspill i media den siste måneden?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Når det gjelder konkrete forslag som er lagt fram i Stortinget, skal jeg ikke kommentere dem her og nå. De vil komme til ordinær behandling etter hvert. Jeg vil bare understreke at regjeringen og jeg ikke har tatt noe initiativ til lovendringer. Det vi er opptatt av, er at en skal sørge for en differensiert forvaltning – i dette tilfellet en differensiert forvaltning av strandsonen, med økt rom og større muligheter for både næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten, i det som en kaller «sone 3», som er noen av de områdene av landet hvor det ikke bor flest folk, men der en har store arealer. Det er å legge til rette for at Norge er mangfoldig, at Norge er mer enn de mest pressede områdene i Indre Oslofjord og rundt de største byene. Derfor trenger vi en tilpasset politikk og å gi kommunene ansvar.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg er glad for at statsråden ikke tar til orde for lovendringer for å gjøre strandsonevernet dårligere. Det er betryggende å høre. Samtidig vil jeg minne om at det finnes dispensasjonsmuligheter også i dag.

I den samme saken i Klassekampen sier statsråden at det er summen – ikke bare av strandsonevern, men også kulturminnevern, myrvern og reguleringer knyttet til flom og rasfare – som gjør det vanskeligere med utvikling i distriktene. Igjen: Jeg synes dette var litt underlige uttalelser fra en Senterparti-politiker, for jeg kjenner Senterpartiet som et parti som er veldig opptatt av kulturminnevern.

Hvilket av disse vernene er det egentlig at statsråden anser som uviktige nok til å lempe på? Mener statsråden at svaret på tilknytningsproblematikken i distriktene f.eks. er å ikke ivareta kulturminnevern like strengt?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: De nasjonale målene og det nasjonale lovverket skal ligge fast. De av oss som er oppvokst i distriktene, og som er veldig glad i både naturkvalitetene som er der, miljøet som er det, kulturminner og andre kvaliteter som er der, er veldig opptatt av å ta vare på dem for framtiden og forvalte dem på en god måte. Men det som er viktig, er at en legger til rette for en differensiert forvaltning, som legger til rette for at en kan se at Norge er mangfoldig, og at det er ulike måter å løse oppdraget på. Men kommunene må definitivt ha et ansvar for å lage gode planer, både for å ivareta naturkvaliteter, miljøkvaliteter og kulturminner og for å legge til rette for at en skal kunne ha vekst og utvikling, boligutvikling og næringsutvikling i kystområder i Norge. Det er det vi legger til rette for.

Presidenten: Sak nr. 2, den ordinære spørretimen, er dermed ferdigbehandlet.