Stortinget - Møte tirsdag den 3. mai 2022

Dato: 03.05.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 266 S (2021–2022), jf. Dokument 8:154 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [16:21:08]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Sofie Marhaug, Geir Jørgensen og Bjørnar Moxnes om midlertidige tiltak mot ekstraordinære prisøkninger (Innst. 266 S (2021–2022), jf. Dokument 8:154 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Rotevatn (V) [] (ordførar for sak nr. 11): Då vil eg starte med å takke komiteen for eit godt samarbeid om det som eg trur skal vere ei ryddig innstilling for Stortinget å behandle.

Til desse ulike forslaga frå Framstegspartiet om å redusere ulike avgifter for å gjere drivstoff billegare, er det eit stort og breitt fleirtal som avviser forslaga. Eg vil bestemt understreke at det er ikkje fordi fleirtalet ikkje ser utfordringane som høgare drivstoffprisar skaper både for enkeltpersonar og for næringsliv. Det er opplagt for alle.

Samtidig er det ein del vektige argument som talar imot at ein på dette tidspunktet skal begynne å kutte i ei rekkje avgifter.

For det første er det å justere avgifter midt i året basert på ganske usikre prisanslag for tida framover ei krevjande øving, og det vert i og for seg illustrert ved at mange av dei mest dramatiske prisanslaga som eksisterte på det tidspunktet forslaga vart leverte, har vist seg ikkje å slå til.

For det andre er det ei rekkje avgifter som her vert føreslått å redusere, som er viktige miljøavgifter, både CO2-avgifta som handlar om klimapolitikk, vegbruksavgifta som handlar om svevestøv og lokal luftforureining m.m. Det å redusere dei avgiftene mellombels eller permanent, som eg vel trur forslagsstillarane eigentleg meiner, vil ha svært negative konsekvensar for norsk miljøpolitikk. Det er heller ikkje til å stikke under stol at det å redusere avgifter, inkludert moms, i det volumet som her vert føreslått, vil medføre betydelege provenytap utan at det er skissert i innstillinga korleis det i så fall skal dekkjast inn. Då får eg minne om at revidert nasjonalbudsjett er like rundt hjørnet, og det vil gje ei anledning til å ta ein heilskapleg runde på det både for Stortinget i plenum og for forslagsstillarane.

Og til sist vil eg framheve at det å bruke såpass mange milliardar, som her vert føreslått, for å setje pengane i omløp i økonomien, definitivt vil ha konsekvensar for inflasjonen. Og den prisauken vi no ser, som allereie er stor, kan vere ganske risikabel dersom han fører til at renta går opp endå meir enn det som allereie er førespegla. Det vil skape langt større problem for både folk rundt omkring i landet og ikkje minst for bedrifter når det gjeld deira økonomi.

Så i sum er det slik at fleirtalet i komiteen sjølvsagt forstår utfordringane mange står i, og at det er krevjande, men det er mange vektige motargument mot å gjennomføre desse forslaga som her ligg føre på dette tidspunktet. Difor vert dei også avviste.

Mona Nilsen (A) [] (ordfører for sak nr. 12): Som ordfører for sak nr. 12 viser jeg til representantforslaget. Jeg vil også takke komiteen for et konstruktivt samarbeid og knytte noen kommentarer til selve forslaget. Komiteen har innstilt på å avvise forslaget.

Først og fremst vil jeg si at jeg deler forslagsstillernes syn om at den russiske invasjonen av Ukraina krever at Norge stiller opp både økonomisk og humanitært. Invasjonen i Ukraina har skapt den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Alle europeiske land må bistå i den situasjonen, også Norge.

Krigen i Europa påvirker oss alle, både økonomisk, sikkerhetspolitisk og i hverdagen, og i urolige tider med stor usikkerhet er trygg styring av landet viktig. Vi skal ivareta egen sikkerhet, og vi skal stille opp for krigens ofre – samtidig må vi sørge for at de økonomiske forskjellene og konsekvensene av krigen ikke øker forskjellene mellom folk i Norge. Vi har nettopp debattert Prop. 78 S for 2021–2022, med bevilgningsøkninger på hele 14,4 mrd. kr for å dekke økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina.

Angrepet på Ukraina har bidratt til høyere energi- og råvarepriser og viser hvor avhengig Europa er av russisk gass. Krigen vil også trolig gjøre at perioder med høyere energipriser vil vare lenger, og det vil også slå inn på norske strømpriser. Derfor vedtok Stortinget den 8. april en forlengelse av strømstøttetiltakene overfor husholdninger, frivillige organisasjoner og landbruket fram til og med mars 2023.

Vi er i en situasjon der flere uforutsette situasjoner har gjort det nødvendig å øke pengebruken over statsbudsjettet. Det er en krevende situasjon, og det har vært behov for flere ekstraordinære pakker. Det i seg selv øker temperaturen i norsk økonomi og fører oss inn i en situasjon hvor vi er nærmere overoppheting av økonomien og en forsert renteheving enn på mange år.

Avslutningsvis vil jeg også påpeke at det er viktig å få oljepengebruken ned fra dagens høye nivå, og at vi framover må være varsomme med å innføre flere brede og generelle tiltak. Det er ikke i noens interesse at gode tiltak i sum fører til at vi får ubalanse i økonomien, med renteøkninger og en lønns- og prisspiral, som vil skape store utfordringer for folks privatøkonomi.

Helge Orten (H) []: Under pandemien opplevde mange bedrifter at kundene og inntektsgrunnlaget ble borte som følge av smitteverntiltak – mer eller mindre over natta. Mange ble arbeidsledige, og det var helt nødvendig å gjennomføre omfattende tiltak for å sikre at ellers levedyktige bedrifter kom seg gjennom pandemien, og at de ansatte ble ivaretatt på en god måte. Det var i en situasjon der det var betydelig tilbakegang i økonomien og flere ble arbeidsledige, midlertidig og permanent. Det var behov for stimulerende tiltak.

Putins grusomme krig i Ukraina har skapt store menneskelige lidelser. Samtidig ser vi at den skaper ustabilitet og usikkerhet i verdensmarkeder og en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Dette får naturlig nok også konsekvenser i Norge. Prisen på olje og gass har økt betydelig, og det er økt press på prisene på flere andre varer, deriblant matvarer og drivstoff. I tillegg har vi en ekstraordinær situasjon i strømmarkedet, med ekstraordinært høye priser, noe vi behandlet tidligere med kompensasjonsordninga i Stortinget.

I motsetning til under pandemien kjennetegnes norsk økonomi nå av inflasjonspress, økende sysselsetting og lav arbeidsledighet, og Norges Bank varsler økende rente. Etter mange år med unormalt lav rente og lav inflasjon er dette en ny situasjon og en utfordring for privatøkonomien til folk.

I dagens situasjon kan for omfattende pengebruk over statsbudsjettet bidra til å forsterke presset på økonomien. Det som i utgangspunktet kan se ut til å være gode tiltak isolert sett, kan i neste omgang bidra til at renten må økes ytterligere. 1 pst. økning i renten betyr 30 000–40 000 kr i økte kostnader for en vanlig familie.

Forslagene som fremmes i representantforslagene, er spørsmål og forslag som naturlig nok hører hjemme i det løpende arbeidet med budsjettene. Da er det mulig å gjøre en vurdering av hvordan dette vil slå ut på økonomien som helhet, og hvilke effekter det kan forventes å ha for finansiering av utgiftene på statsbudsjettet.

Målet må likevel være at folk skal kunne leve av egen inntekt og selv kunne håndtere prissvingninger. I den sammenheng er skattepolitikken også et viktig virkemiddel. En gjennomsnittlig familie har fått redusert skatten med ca. 16 000 kr etter åtte år med borgerlig styre. Det betyr noe hva man sitter igjen med av egen inntekt til betaling av utgifter.

For Høyre er det viktig å sikre stabilitet og god økonomisk styring. I en økonomi med lav arbeidsledighet og press på priser og renter vil det ikke være rom for alle gode tiltak over statsbudsjettet. Konsekvensen kan fort bli ytterligere renteøkninger og en forverring av folks privatøkonomi.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Nå kunne jeg kanskje nøyd meg med å si at jeg slutter meg helt til de to siste innleggene, men det er ikke sånn vi gjør det her, har jeg forstått, så jeg får gjennomføre det likevel! (Munterhet i salen)

Debatten vi har hatt i denne salen i dag, understreker noe av det spennet og de utfordringene vi står oppi om dagen. Samtidig som aktiviteten er høy, den økonomiske veksten er sterk, og arbeidsledigheten lav, vet vi at mange sliter. De er urolige for at prisene på strøm, drivstoff og matvarer skal fortsette å øke, slik at de ikke klarer å betale regningene sine. De to siste årene har det vært sånn at vi har hatt mulighet til å løse slike utfordringer som har oppstått for enkeltpersoner og næringsliv knyttet til de krisene som har oppstått, med ekstraordinære krisepakker. Det har vært både riktig og viktig, for disse tiltakspakkene ble vedtatt i en situasjon der norsk økonomi stoppet opp og nettopp hadde behov for en ekspansiv finanspolitikk for å holde hjulene i gang gjennom krisene. Det klarte vi godt.

Som vi alle er klar over, er situasjonen nå en ganske annen. Medisinen som foreskrives nå, er ikke flere ekstraordinære tiltakspakker, men at vi kommer tilbake til å gjennomføre ordinære budsjettbehandlinger to ganger i året. Det er bare da vi klarer å vurdere den samlede effekten av de tiltakene vi vedtar. Det er bare da vi kan avveie konsekvensene av avgiftsreduksjoner og målrettede økonomiske tiltak opp mot inndekning og hva økonomien totalt sett tåler av økt pengeforbruk.

Det har vært flere gode innlegg som beskriver hva som vil skje hvis vi ikke motstår fristelsen til å bruke penger på alle de gode formålene som foreslås i de to representantforslagene. Vi risikerer da en kraftigere renteøkning enn den normaliseringen av rentenivået som er forespeilet av Norges Bank. Da vet vi hvem som blir rammet hardest. Det er de som fra før har høyest gjeld og lavest inntekt.

Presidenten: Presidenten minner om at det er lov til å henvise til tidligere talere og la det bli med det! (Munterhet i salen)

Roy Steffensen (FrP) []: Forrige periode var jeg leder av utdanningskomiteen og hadde mange debatter med Arbeiderpartiet og Senterpartiet hvor det handlet om å redusere kompetansekrav for å komme inn på lærerskolen ved å frafalle firerkravet i matematikk. Det har de fått gjennomslag for i Hurdalsplattformen, og det ser ut som om de har fått gjennomslag for å senke kompetansekravene i Finansdepartementet også, for der har vi nå fått se masse kreative regnestykker og uvanlig bruk av statistikk hvor man framhever bare det som styrker ens egen sak, istedenfor å se totalbildet. Vi ser at minus blir til pluss, og det er helt åpenbart at Senterpartiet overvurderer folks inntekter og undervurderer folks utgifter.

I 2022 gikk vi inn i året med de største skatte- og avgiftsøkningene på over 20 år, samtidig som vi altså har fått en cocktail av økte priser på både strøm, drivstoff, matvarer og også økt rente. Fremskrittspartiet foreslo kraftfulle tiltak i oktober som ville ha motvirket det. Det ville ført til lavere utgifter for både familier og næringsliv.

For ca. et år siden var prisen på bensinstasjonen på Hove i Sandnes 12,69 kr for diesel og 13,69 kr for bensin. Nå er prisene over 20 kr. Høye priser skal vi ikke detaljstyre her i denne sal, men vi kan påvirke høye skatter og avgifter. Fremskrittspartiet har i dag foreslått å redusere avgiftene så prisene kunne blitt redusert med 7–8 kr og da kommet ned på tilsvarende nivå som de var for et år siden. Dette er politikk vi ser også er blitt gjennomført i Sverige, hvor de har redusert drivstoffavgiftene.

Her på berget er imidlertid holdningen at vi skal følge nøye med, vi skal følge situasjonen ekstremt nøye, vi skal følge den tett, vi skal vente. Det virker på argumentasjonen fra de andre partiene her som om de er mer opptatt av å sørge for at statskassen har inntekter og å fylle på den mest mulig enn å være bekymret for utgiftene til folk og næringsliv. Mens de venter på hvilke tiltak de skal sette i gang, ser vi altså at kontoen blir mindre og mindre for folk og næringsliv.

Jeg tar opp forslagene til Fremskrittspartiet i sak nr. 11.

Presidenten: Representanten Roy Steffensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg skal prøve å utkonkurrere dramatikken rundt Stortingets tak på aller beste måte, for Rødt er bekymret for priskrisen vi står i. Det er ikke sånn at dette er et problem for alle familier i Norge. Har man 1 mill. kr i inntekt er det irriterende at bensinen koster mye, og at man kanskje må kutte ned på noen ting som er behagelig og fint i livet. Har man lavere inntekt, er det et stort problem hvis det varer en eller to måneder. Varer det i mange måneder, kan det bli et alvorlig problem.

Denne priskrisen kommer etter en lang periode med økende forskjeller i samfunnet vårt. De siste ti årene har den laveste halvdelen av inntektsfordelingen hatt en mye lavere lønnsvekst enn den høyeste andelen av inntektsfordelingen. Det er faktisk sånn at de med lavest inntekt har hatt lavest lønnsvekst, og de med høyest inntekt har hatt høyest lønnsvekst. Det har også blitt forsterket av en usosial skattepolitikk fra den borgerlige regjeringen. Derfor er Rødt bekymret når prisene på nødvendige varer øker.

Det er viktig å understreke at dette er ikke priser på luksusvarer man lett kan nedjustere, dette er priser på varer som alle trenger, og som det også er et slags minimum for hvor mye man må bruke på. Er man f.eks. en enslig forsørger eller en singel person, må man også varme opp huset til en viss grad selv om man ikke er mange lønnsmottakere i den familien.

Rødt foreslo dette som et hastetiltak i mars. Det ble nedstemt at det skulle hastebehandles. Så la regjeringen fram sin krisepakke for Ukraina og for så vidt strømstøtte kort tid etterpå, der man heller ikke tok med noe om denne generelle priskrisen. Jeg mener det er unaturlig å sette grensen der at den delen av krisen som rammer folk i Norge, skal man ikke se på når man diskuterer krisen i Stortinget.

Jeg har flere ganger utfordret statsråden på hva som er planlagt å gjøre på dette feltet, og jeg har for så vidt forstått at det kanskje kommer. Derfor er det forslaget jeg reiser på nytt her til behandling i dag, å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak mot høy prisvekst. Det Rødt foreslår, er én måte å gjøre det på, men det er åpenbart mange andre måter å gjøre det på som vi godt kunne ha diskutert.

Jeg er helt enig i at vi ikke bare kan tråkke på gasspedalen og dermed bidra til raskere renteøkning enn det som allerede er ventet, men det er ikke alenemoren, minstepensjonisten eller noen av alle de andre familiene som sliter med å betale regningene, som skal bære kostnaden ved feilslått energipolitikk og at det har brutt ut krig i Europa. Jeg mener det finnes mange andre måter å senke aktivitetspresset i norsk økonomi på. Norges Bank peker selv på de høye oljeinvesteringene som en av hovedgrunnene til at de oppjusterer rentebanen.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i sak nr. 12.

Presidenten: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Norske familier og norske husholdninger er blant familiene i Europa med høyest gjeld. Så når vi skal diskutere den økonomiske politikken og de ulike grepene vi tar, må vi også ta inn over oss det faktum at det er mange familier som er sårbare for renteøkninger som er mer enn en tilbakevending til normalen. Norges Bank senket i 2020 renten kraftfullt for å holde hjulene i gang, og det har egentlig hele tiden ligget i kortene at man skal tilbake til normalen.

Men det vi vet, er at hvis vi tar feil grep med den aktiviteten vi nå har i norsk økonomi, går rentene en del høyere enn det som er normalen. Det rammer kraftfullt de familiene som har mye gjeld. Hvis man f.eks. tar en familie som anslagsvis har 5 mill. kr i gjeld, som ikke er unormalt i det hele tatt i en by som Oslo, er det klart at hvis man da får et halvt eller ett prosentpoeng mer i renteøkninger enn det som er tilbake til normalen, blir det store beløp for den familien. Det må vi ta hensyn til når vi diskuterer den økonomiske politikken, for vi må se dem som er mest sårbare.

Jeg vet at det har vært litt diskusjon om det regnestykket som jeg snakket om i spørretimen for en ukes tid siden. Men hovedpoenget i det regnestykket var nettopp det at den største kostnadsdriveren, selv bare når det gjelder normalisering, er renten for veldig mange familier. Vi kan ikke lukke øynene for det. Det som er poenget for oss som sitter enten i regjering eller på Stortinget, er å skape trygghet for folk, og en for rask økning i rentene skaper det motsatte av trygghet: Det skaper utrygghet.

Det siste halvåret har vi hatt tre store kriser. Vi har hatt en ekstrarunde på koronaen, som var røff for mange. Vi har hatt en råvarekrise som vi fortsatt står i, og vi har den forferdelige krigen vi er vitne til. Men selv med de tre store krisene ser det ut til, med det lønnsoppgjøret vi har nå – for vi har et så velorganisert arbeidsliv med gode fagforeninger og dyktige arbeidsgivere – at vi klarer å få til reallønnsvekst. Det er ingen selvfølge at man skal klare å få til reallønnsvekst nå, for det er fortsatt mye usikkerhet rundt dette året, men det er det som ligger i avtalen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere: reallønnsvekst i år, som er kanskje et av de mest krevende årene.

Det er det vi må styre etter, å klare å få reallønnsvekst og bidra til det, men det er partene som er hovednøkkelen. Så jeg mener at når vi ser dette året, er de det er mest krevende for og tøffest for, de som har høy gjeld. Da må ikke vi gjøre nye grep som forsterker utviklingen for dem, annet enn at vi selvfølgelig må tilbake til mer normaliserte rentenivåer – slik Norges Bank har varslet – over tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Roy Steffensen (FrP) []: Statsråden tok opp regnestykket sitt også i innlegget. Det er ikke bare vi i denne salen som har kritisert og stilt spørsmål rundt regnestykket. Vi ser også at det er artikler i både TV 2, Aftenposten og VG hvor flere økonomer stiller spørsmål ved regnestykket.

Jeg har et veldig kort og enkelt spørsmål. Det er: Er det noen utenfor Finansdepartementet som kjenner seg igjen i regnestykket, og som går god for innholdet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: La oss ta det ene elementet av regnestykket, som er det jeg har løftet fram mest. Det er rentesettingen, at med den varslede rentesettingen som Norges Bank har, vil det i snitt for året i år gå opp med et halvt prosentpoeng. Selvfølgelig kjenner folk seg igjen i det. De merker også når de skal betale renter at det er en forutsigbarhet i det. Det er de analysene som Norges Bank har lagt til grunn.

Når det gjelder lønnsveksten, er det jo lønnsoppgjøret som sier at det skal være 3,7 pst. – det er frontfagsmodellen, en modell som Fremskrittspartiet ofte i hvert fall umyndiggjør, det velorganiserte norske arbeidslivet, men i Norge har vi gode fagorganisasjoner. Det er 3,7 pst. som da gjør at man kommer fram til det tallet på 37 000 kr.

Så er det også viktig at når man ser på sikringsordningen for strøm, har den ført til at den voldsomme prisøkningen på strøm har blitt dempet kraftig for norske husholdninger. Det vil selvfølgelig også Roy Steffensen kjenne seg igjen i når han ser på sin egen strømregning.

Roy Steffensen (FrP) []: Da antar jeg at finansministeren mener at vanlige folk er de som har 1 mill. kr i nettolønn, og de får da 37 000 kr.

I svaret til komiteen skriver finansministeren også at et av argumentene for ikke å sette inn noen tiltak nå, er at det går bra i norsk økonomi, og at folk i gjennomsnitt, husholdninger i gjennomsnitt, har spart 100 000 kr gjennom de to siste årene. Samtidig er det statistikk som viser at det er flere som nå søker om avdragsfrihet på lån, folk som har mistet jobben, folk som har gått ned i lønn, og vi får et ras av inkassokrav i grupper som ikke har hatt inkassokrav før, på grunn av høye regninger.

Har ikke statsråden tatt hensyn til de statistikkene som jeg nevner her? Har han bare sett seg blind på tallene som viser at Høyres velgere har spart mye penger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg lurer på om representanten Steffensen hørte hva han selv sa. Han sa at det er mange som har begynt å søke om utsettelse og avdragsfrihet på lån. Det er nettopp det jeg er bekymret for. Det er derfor jeg løfter opp utfordringen med rente hele veien, fordi det er mange som er sårbare, spesielt de som har høy gjeld, det er de som er mest sårbare. Derfor er det så utrolig viktig når vi diskuterer de ulike elementene, at vi ser den gruppen som er mest utsatt. Det er mange familier med høy gjeldsbelastning som kan få en tøff hverdag hvis man ikke styrer den økonomiske politikken godt.

Den gruppen som kommer best ut, er alle de nye folkene som kommer i arbeid. Anslagene som jeg brukte nå, er at over 70 000 nye folk kommer i arbeid i år. Det er en fantastisk velstandsvekst for de familiene der kanskje den ene, eller begge to, kommer seg i jobb. Noe av det viktigste vi gjør i den økonomiske politikken, er å sikre at vi hver dag framover nå kan sette ny rekord i antall nordmenn som går på jobb. Det er de tallene vi har akkurat nå.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg tenkte at jeg skulle ta opp dette med gjennomsnitt. Det er ofte nyttig når en skal se på ting, men min påstand er at i et samfunn med store økonomiske og geografiske forskjeller kan det rett og slett være litt unyttig å se på. Reallønnsvekst er nettopp et gjennomsnitt, det er et rent statistisk begrep som man bruker i lønnsforhandlingene, og som er viktig i seg selv. Begrepet tar så klart ikke inn over seg at noen bor langt unna jobb og enda lenger unna en nedlagt domstol, eller har enda lengre vei til sykehus og dermed større drivstoffutgifter. Noen har færre arbeidsføre i familien sin, og ikke minst vet vi at det ikke er alle som får frontfagsrammen, hvis man ikke er tarifforganisert eller ikke er i en allmenngjort bransje. Så jeg lurer på om statsråden er enig i at gjennomsnitt ikke bestandig er målet for hvordan det går med norsk økonomi.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er alltid de store tallenes problem, og hvis man blir blind for det, kan man glemme å se hvordan enkeltmenneskene rammes. I det forrige svaret, til Fremskrittspartiet, handlet det om en av de gruppene jeg er spesielt bekymret for, og det er familier med høy gjeld, for de kan rammes ganske kraftig og få reelle utfordringer hvis rentebelastningen går mer opp enn det Norges Bank har varslet. Det er selvfølgelig vårt ansvar å ta det inn over oss.

Det er mange ting man ellers kunne løftet fram i dette regnestykket. Det klart at for Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har det vært viktig å gi skattekutt. For eksempel får en som tjener 600 000 kr, nesten 2 500 kr i skattekutt. Hvis det er to i familien som gjør det, er det nesten 5 000 kr i skattekutt. Hvis en har barnehagebarn, får en lavere pris for barnehageplassen, hvis en har barn i SFO, får en også lavere pris. Så det vil være utrolig mange forskjellige historier.

Men i stort er det en kjempestyrke for landet vårt at økonomien går bra, og at vi har et velorganisert arbeidsliv som gjør at vi får reallønnsvekst for det brede lag.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Vi deler bekymringen for de familiene som har høy gjeld. Jeg må understreke at grunnen til at det er tilfelle i Norge, er at vi har et boligmarked som absolutt ikke fungerer, og vi kunne sikkert snakket lenge om boligpolitikk.

Det jeg tenkte jeg skulle ta opp, er statsrådens åpenbare bekymring for at renten skal gå opp, som jeg deler. Men da lurer jeg på om noen har fortalt statsråden at det er et problem at staten bruker penger hvis staten også henter inn penger, eller at det er et problem at staten bruker penger på noe hvis man også kutter noe annet – altså at det er summen av den økonomiske aktiviteten som er problemet, og at man da kan gjøre tiltak for å rette seg inn mot dem som er i utsatte økonomiske situasjoner, uten å øke den delen av økonomien som skaper inflasjonspresset i dag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde noen helt klare prioriteringer, så det var noen grupper som f.eks. fikk mer skatt og inndratt kjøpekraft i år sammenlignet med i fjor. Det er de som har høye inntekter, de får det. Mens i en familie der kanskje den ene tjener 400 000 kr, og den andre tjener 600 000 kr, de er fagorganiserte og kanskje den ene pendler – de får ganske store skattekutt fordi vi mente at det var en rett prioritering. Det er jo det politikk handler om. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet har å klare å prioritere folk med vanlige, middels inntekter vært en hovedprioritet. Vi har tatt et grep og økt fagforeningsfradraget, som jeg har merket mange ganger at spesielt Fremskrittspartiet og Høyre har snakket litt lett om. Men hvorfor har vi gjort det? Det er fordi vi mener at noe av styrken i Norge er at mange er organiserte, og at det gir en trygghet. Det har vårens lønnsoppgjør også vist – hvor viktig det er at vi har et godt og velorganisert arbeidsliv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Til det å kutte drivstoffavgiftene – kva for ein pengebruk er det ein snakkar om i samband med å kutte drivstoffavgiftene? Det vert altså mindre inntekter til pengebingen til finansminister Vedum, som er så stor allereie at han rivnar. Det vert berre endå meir pengar, men det vert ikkje pengebruk før regjeringa eventuelt brukar dei pengane – og sjansen for det er jo minimal. Finansminister Vedum har jo ikkje tenkt til å bruke pengar – det ser vi på mange område. Så kva for ein pengebruk er det eigentleg snakk om?

Trur ein at viss ein set ned drivstoffavgiftene slik at bensin og diesel kostar 15–16 kr, så vert det hamstring? Er det slik at transportnæringa vil bruke meir drivstoff enn det ho brukar i oppdraga sine rundt omkring i Noreg? – Nei. Eller ta landbruket: Vil folk i landbruket køyre mykje meir traktor eller maskiner fordi drivstoffet vert billegare? Nei, dei må bruke traktoren uansett i våronna. Det trudde eg at Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa var klar over.

I desse dagar har finansminister Vedum fått eit krav frå landbruksnæringa på 11 567 000 000 kr i landbruksoppgjeret. Er det fordi det er så høg pengebruk? Dei har fått det kravet fordi kostnadane til landbruksnæringa, transportnæringa og på alle andre område er høge på grunn av skyhøge drivstoffprisar. Det er grunnen til at transportnæringa og bygg- og anleggsnæringa i Noreg er i kneståande – kostnadane har gått til himmels. Kva for ein pengebruk er det ein snakkar om? Pengebruken skjer ikkje før regjeringa brukar dei pengane som dei taper i avgifter. Då vert det pengebruk. Men det kjem jo ikkje til å skje. Så kva for ein pengebruk er det eigentleg ein pratar om?

Det er kutt i avgifter og mindre inntekter til staten. Vi har ein pengebinge som renn over – det var 277 mrd. kr i inntekter frå olje og gass, og vi ligg an til langt over 1 000 mrd. kr. Det er ikkje behov for meir pengar. Så kva for ein pengebruk er det snakk om?

Å kutte avgifter for å berge transportnæringa, bygg- og anleggsnæringa, landbruket og alle andre næringar – det er det dette dreier seg om.

Til slutt vil eg stille eit spørsmål: Er det sannsynleg at Trygve Slagsvold Vedum, som finansminister, ikkje har tenkt å gje ei krone til landbruksnæringa fordi det er pengebruk? Eg berre spør.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Befolkningen og deler av næringslivet, som kystfiskere, entreprenører, transportører og flere andre selskaper, sliter. Det har vært vedvarende ekstreme priser på strøm, drivstoff, mat, og det har vært økende priser på mange andre felt. Enkelte deler av næringslivet går bra. Økonomien generelt går bra, men det er fremdeles store utfordringer innenfor flere forskjellige segmenter. Så hører vi hele tiden fra finansministeren og resten av regjeringen at rentespøkelset lurer, og det er jo helt riktig. Vi skal ikke bruke mer penger enn økonomien tåler, vi skal ikke overopphete økonomien. Men dette representantforslaget tar ikke til orde for å bruke mer penger, det tar til orde for å avstå fra å ta inn så mye penger. Det tar til orde for at folk skal kunne få beholde mer av sin inntekt og for at næringslivet skal kunne få beholde mer av sine penger til å drive butikk og næringsutvikling og til å ha en sunn drift som organiserer og sysselsetter store mengder med folk.

Flere av de bransjene som virkelig rammes nå, er lavmarginsbransjer. Vi ser at man innenfor transportnæringen og innenfor kystfisket på Sørlandet nå driver med tap og subsidierer staten og andre aktører ved at de har så store kostnader til drivstoff alene at de betaler for å utføre arbeid. Det er en stor utfordring, det er meget negativt, og det er noe staten kunne gjort noe med.

Prispress i økonomien og frykt for 1 prosentpoengs renteøkning eller mer slår hardt inn hos både næringslivet og folk flest. Det er derfor det er så rart at regjeringen, med Vedum og Støre i spissen, ikke tar de grepene som kunne redusert denne utfordringen, og som kunne gjort at prispresset i økonomien ble redusert. Det kunne vært å få normalisert strømprisene ved å gjøre tiltak som vi har bedt om, med å begrense og regulere krafteksporten, men ikke minst ved gå inn for dette forslaget, som går ut på å avstå fra å ta inntekter.

Vi har sett drivstoffpriser på Svalbard som nå er halvparten av det vi ser i sørlige deler av landet, eller i hele landet utenom Svalbard. Og det er en normalsituasjon som var for et par år siden. For et par år siden – før Senterpartiet kom i regjering – var 17 kr per liter noe som Trygve Slagsvold Vedum klagde på. Nå er 27 kr per liter akseptabelt. Det er ekstreme priser, dette er ekstremt ødeleggende for næringslivet og befolkningen. EU-land har klart å innføre tiltak, og da må også Norge kunne innføre tiltak. Norge er i en særstilling ved at vi har en meget sterk økonomi. Vi har råd og muligheter til å avstå fra å ta inn disse avgiftene og til å redusere prispresset i økonomien. Stem for forslaget!

Bård Hoksrud (FrP) []: Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at finansministeren må få seg en ny kalkulator. Enten er det «hiccups» eller så er det noe steingærent med den kalkulatoren han bruker. Ingen vanlige folk der ute skjønner noe som helst med tanke på hva man sitter igjen med i lommeboken, slik som situasjonen er nå. Jeg hører mange historier fra vanlige folk og næringslivet, som sier at de er i ferd med å kjøre seg ut i grøfta, eller – kanskje enda verre – at de er på vei inn i kreditorenes klør fordi de ikke klarer å betale regningene sine, enten det gjelder strøm, drivstoff eller andre ting.

Jeg hører at statsråden, som fra å ha vært med i et parti som sa at det var uaktuelt å sitte i en regjering hvis drivstoffprisen var over 20 kr, plutselig har snudd helt om og prater om helt andre ting, som f.eks. renten. Ja, renten er en utfordring, men det handler om de grepene man tar, og hvordan man tar dem. Da vil det å redusere avgifter bidra til å redusere kostnadsveksten og på den måten bidra til å redusere faren for renteøkning, osv.

Men det handler om vilje til å ta vanlige folk på alvor, som denne regjeringen har pratet om. Det gjør de definitivt ikke nå. Jeg kan ta et eksempel fra en bedrift i Kragerø som driver innenfor transportnæringen. De bruker 1 million liter diesel i året. Med 5 kr høyere drivstoffpris blir det 5 mill. kr i året. I tillegg har man et lønnsoppgjør som koster ca. 1 mill. kr ekstra for bedriften, og strømutgifter som også betyr mye penger.

Mange leverer tjenester til det offentlige, og er det noen som det er vanskelig å forhandle med for å få kompensert for økte utgifter som man ikke har noen som helst mulighet til å gjøre noe med, er det ofte det offentlige og staten. Det er en utfordring som mange står i.

Det er ganske spesielt å høre på de representantene som har argumentert imot dette forslaget fra Fremskrittspartiet. Hele argumentasjonen går på renter, men dette handler om at man kan ta grep hvis man vil. Staten flommer over av penger – det renner inn som aldri før. Men det er vanlige folk som får utfordringen og som må ta regningen. Nå er det mange vanlige folk med dårlig økonomi, som Fremskrittspartiet er bekymret for, og som vi er opptatt av, som får de store utfordringene.

Men det viktige er at statsråden skifter ut kalkulatoren og går ut og treffer folk – ikke sitter i Finansdepartementet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11 og 12.

Votering, se torsdag 5. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel