Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:04:44]: Ja, det er bra med en god og sterk sykehusøkonomi, men det er også trist at regjeringen ikke benytter den private kapasiteten som ligger i muligheten ved å ha et godt offentlig–privat samarbeid. Kanskje har dette aldri vært så politisert og ideologisert som nå, og det skyldes at vi har en helseminister som gjennom sine uttalelser i media og her i stortingssalen viser en fiendtlig innstilling til private aktørers ønske om å bidra i den offentlige helsetjenesten. Hun styrer også på en plattform som vil avvikle all kommersiell drift av velferdstjenester. Det er stikk i strid med det vanlige folk ønsker. I Kantars helsepolitiske barometer svarer nesten sju av ti at det ikke spiller noen rolle hvilken helseaktør det er som leverer tjenestene, hvis tjenestene er gode.

Hvor lang må ventetiden bli for vanlige folk før regjeringen vil ta i bruk den kapasiteten som ligger i hele vår helsetjeneste?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:05:46]: Her synes jeg representanten Trøen har fylt på med veldig mye saftig retorikk, men ganske lite innhold. Jeg er ikke fiendtlig innstilt til noen. Den som driver pasientbehandling i Norge, gjør det med det formål å hjelpe pasienter. Hvis vi ser litt tilbake i tid, på hvordan representanten Trøens eget parti håndterte dette, f.eks. i fjor, da man inngikk et forlik med Fremskrittspartiet i revidert nasjonalbudsjett, hvor man pekte på at man burde prioritere privat kapasitet, svarte daværende helseminister at det ikke var hensiktsmessig eller gjennomførbart – selvfølgelig til kritikk fra forlikspartneren Fremskrittspartiet. Vi har ikke gjort dette på noen annen måte enn Høyre gjorde. Det var også utsatt behandling i både 2020 og 2021, og nå jobber helseregionene for å ta igjen de oppgavene.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:06:50]: Jeg tror det er tydelig for alle som lytter til spørretimen, og som har lyttet til de signalene vi har fått fra denne regjeringen, som ønsker og har vært veldig tydelig på at private som ønsker å levere helsetjenester, ikke kommer til å få de beste rammebetingelser under denne regjeringen. Statssekretær Karl Kristian Bekeng, helseministerens egen statssekretær, har sagt at hvis man ser på helse som en hvilken som helst vare, som å selge kaffe eller sko, kunne man si at det er helt irrelevant hvem som gjør dette. Det handler bare om å få gjort det på den mest mulig effektive måten. Det er et utsagn som kom da vi diskuterte Kantars helsepolitiske barometer, hvor befolkningen svarer at de mener at løsningen framover er et godt offentlig–privat samarbeid.

Stiller helseministeren seg bak uttalelsen fra sin egen statssekretær, og mener hun at det er en riktig definisjon, at den pasientbehandlingen som skjer i den private delen av helsesektoren, kan sidestilles med å selge sko og kaffe?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:07:54]: Jeg mener det er forskjell på helsetjenester og det å selge sko og kaffe. Det mener også statssekretæren min, og derfor fikk han også jobb hos meg – vi er enige om det. Men jeg er helt uenig i resonnementet til representanten Trøen. Helt siden vi fikk en offentlig finansiert helsetjeneste, har det vært et samarbeid med private og ideelle aktører. Jeg mener de beste vilkårene for dem – og dette er basert på direkte dialog med disse aktørene – får man gjennom avtaler, langsiktighet og forutsigbarhet, og der mener jeg at Høyres løsninger svikter. De er også blitt evaluert. Privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg har ikke gitt kortere ventetid eller bedre forutsigbarhet for de private og ideelle. Vi har en annen vei, hvor de private og ideelle som behandler norske pasienter, får avtaler og forutsigbarhet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:08:59]: Helseministeren og jeg har diskutert fritt behandlingsvalg ofte, og vi tolker nok evalueringen av den rapporten forskjellig og er uenige om den. Den har faktisk vist at de pasientene som velger fritt behandlingsvalg, får kortere ventetid. I debatten om fritt behandlingsvalg, som statsråden viser til, har statsråden tidligere vært veldig opptatt av at pris vektlegges veldig sterkt. Men det vi nå ser, etter at Helse Sør-Øst nylig la ut sine anbud, er at de kun vektlegger én ting i anbudene til de private de vil kjøpe tjenester av, og det er pris. Ofte i disse debattene viser statsråden til at det er anbudsavtalene som er løsningen, men i de kravene som nå stilles fra Helse Sør-Øst til private, er det ikke tilsvarende krav til dokumentasjon som det er hos private.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:10:06]: Jeg oppfattet ikke noe spørsmål, så jeg kan ikke se at jeg har noe å svare på. Det som har vært Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedinnvending mot privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, er at det er en sentral godkjenning til å kunne levere spesialisthelsetjenester som er frikoblet fra helseregionene, som har sørge-for-ansvaret. Det mener vi er feil måte å styre ressursene på. Vi ønsker avtaler med helseregionene for de private og ideelle som behandler norske pasienter. Vi mener det gir langsiktighet og forutsigbarhet og gir også fellesskapet mulighet til å prioritere ressursene etter behov, og ikke en tilbudsbasert tjeneste, som vi ser i andre land, som ikke lykkes like godt som oss med å gi gode helsetjenester over hele landet.

Bård Hoksrud (FrP) [10:15:07]: Da er det sånn at statsråden nå følger situasjonen nøye, men det hun sier, er at dette er noe som har utviklet seg år for år. Jeg registrerer altså at det statsråden sa rett før valget, var at dette skulle man ta tak i i første statsbudsjett. 100 mill. kr er ikke å ta tak i dette det første året.

Andelen som mangler fastlege, øker og øker, men samtidig sender Norge fastleger ut av landet. Vi har gjort det i Egersund, vi har gjort det på Vestlandet, vi har gjort det i Kragerø. Vi gjør det altså rundt omkring. Folk som har tatt dansk utdannelse, blir sendt ut av Norge fordi man ikke får lov til å jobbe her. Da kunne det vært interessant å høre hva statsråden mener om den satsingen på området, og vet statsråden hvor mye avlastning en gjennomsnittlig lege får for de hundre millioner kronene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:15:56]: 100 mill. kr – det var det vi fikk til på tre uker da vi lagde et tilleggsbrev, og det er vanskelig å ta representanten Hoksrud alvorlig når han forventer en fastlegereform på tre uker. Da synes jeg i hvert fall han brukte sine åtte år ganske dårlig, da han hadde muligheten til å påvirke denne problemstillingen.

Det vi jobber med nå, er endringer som vil gi oss en bærekraftig allmennlegetjeneste for framtiden, som sikrer den primærhelsetjenesten som er grunnmuren i vår helsetjeneste, og som er viktig for at pasientene skal kunne motta spesialisert behandling nær der de bor.

Så har jeg lyst til å si at denne handlingsplanen som nå har virket et par år, har jo ikke gitt ønsket effekt. Den ivaretar ikke utfordringen med legevakt, som er en kjempeutfordring. Der gjorde den regjeringen Hoksrud støttet i åtte år, veldig, veldig lite – om noe.

Bård Hoksrud (FrP) [10:17:01]: Statsråden sier at man ikke kan klare å gjøre dette på tre uker. Man klarte å finne milliarder til andre gode formål som regjeringen ville prioritere – og da tydeligvis prioritere høyere enn å sikre folk en god fastlegeordning.

Kreftsyke Hans Christian Solbakken fra Gjøvik har ikke fått fastlege, og han har kreft. Det føles ikke trygt, som han sier til Oppland Arbeiderblad, og det bør jo være en stor utfordring til statsråden. Da bør man i hvert fall slutte å sende fastleger ut av landet som kan – og vil – jobbe her, men som ikke får den muligheten.

Svaret på de hundre millionene til Kjerkol er altså en styrking. Det betyr at en lege i gjennomsnitt kan redusere sin ukentlige arbeidstid med ti minutter. Statsråden lovet, som sagt, før valget å redde fastlegeordningen. Hvorfor gjorde hun det, når det aldri har vært flere uten fastlege enn det det faktisk er i dag?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:17:54]: Utfordringen med å sikre nok leger i Norge tok vi tak i ved første anledning. Vi styrket medisinutdanningen med 15 nye plasser på de tre ukene vi hadde til rådighet da vi lagde et tilleggsbrev til Solberg-regjeringens budsjettforslag.

Det er altså sånn at vi over år har basert oss på at utlandet utdanner leger for oss. Det er en utfordring denne regjeringen tar tak i. Vi kommer til å øke antallet medisinstudieplasser. Vi kommer til å øke rekrutteringsstillingene til allmennmedisin. Vi utlyste for litt over en måneds tid siden en kvart milliard til såkalte ALIS-stillinger, som er rekrutteringsstillinger for allmennlegespesialister. Det vi gjør på rekruttering, er det viktigste tiltaket vi har nå, inntil vi har mer strukturelle grep for å beholde og stabilisere det fastlegekorpset som jobber altfor mye, og som trenger avlastning.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:19:09]: Jeg har lyttet til debatten så langt. I et intervju med Dagens Medisin i fjor høst sa statsråden at det som hastet aller mest, var å redde fastlegeordningen, og at regjeringen ville legge fram en tilleggsbevilgning for å stabilisere fastlegeordningen. Statsråden har også uttalt at basistilskuddet skal tredobles. Når jeg hører statsråden snakke om strukturelle endringer, lurer jeg på hva det er. Det høres ut som en utsettelsestaktikk for å gjøre minst mulig.

KS, Legeforeningen og den forrige regjeringen var enige om de 17 tiltakene som ligger i handlingsplanen for allmennlegetjenesten, bl.a. økt basistilskudd for å redusere listelengden for fastlegene. Så mitt spørsmål er: Hva vil vi se av helt konkrete tiltak fra denne regjeringen for å stabilisere fastlegeordningen? Og når planlegger statsråden å følge opp og levere på egne løfter om å stabilisere fastlegeordningen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:20:10]: Den forrige regjeringen leverte jo ikke på dette. Den handlingsplanen den forrige regjeringen la fram, har ikke lyktes. I representanten Svardal Bøes egen hjemkommune, Tromsø, bruker man egne midler. Der har man lagt fram en handlingsplan på 100 mill. kr over fire år, og selv ikke der klarer man å løse utfordringene.

Vi er nødt til å se på forholdet mellom basisfinansiering og aktivitetsbasert finansiering. Det er Legeforeningen også veldig opptatt av. Så er det flere av tiltakene i handlingsplanen som handler om rekruttering, og som vi ser god effekt av, og de skal vi selvsagt fortsette å styrke. Det å pøse ut penger på en løsning som ikke fører oss mot målet, er noe jeg tenker at heller ikke Høyre synes er en god idé.

Vi er nødt til å løse denne fastlegekrisen. De unge legene i dag ønsker ikke å jobbe 55 timer i snitt. Da må vi gjøre noe med de strukturelle forholdene i ordningen, og det kommer vi til å legge fram for Stortinget på egnet måte.

Marian Hussein (SV) [10:21:29]: Som de foregående talerne har vært inne på, er vi alle opptatt av fastlegen og det å sikre at nordmenn flest har en fastlege. De utgjør grunnmuren i primærhelsetjenesten vår.

Vi står midt i en fastlegekrise, en krise som kan føre til økte sosiale forskjeller og ramme sårbare pasienter. Disse sterke ordene er hentet fra Helsedirektoratets egen rapport, der de slo fast at det må handles raskt, hvis ikke vil konsekvensene bli svært alvorlige. Vi står også midt i en helsepersonellkrise.

Helsedirektoratet konkluderte i rapporten med at handlingsplanens tiltak, rammer og verktøy per i dag ikke er tilstrekkelig til å løse utfordringene. Så mitt spørsmål er: Hvilke strakstiltak vil statsråden levere for å løse disse krisene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:22:26]: Vi har styrket utdanningskapasiteten i helsetjenesten og innenfor utdanningssektoren for at vi skal få flere helsefagarbeidere innenfor flere profesjoner, som jeg opplever at representanten Hussein er opptatt av.

Så viser representanten Hussein til Helsedirektoratets vurdering av effekten av handlingsplan for fastlegeordningen og at den ikke er virksom. Det betyr at vi må tenke nytt. Vi skal forhandle budsjett med SV også i årene som kommer, og jeg håper vi kan finne sammen og prioritere denne viktige primærhelsetjenesten og det som er grunnmuren i vår tjenestestruktur, nemlig at alle har tilgang til en allmennlegespesialist. Det borger for godt samarbeid framover.

På kort sikt har vi ulike diskusjoner om andre typer tiltak her i Stortinget, som SV forhandler med andre partier om.

Marian Hussein (SV) [10:23:30]: Jeg registrerer at statsråden ser fram til å samarbeide med SV om budsjett, men samtidig er det noe som er ganske krevende, når fastlegene står i vanskelige dager og de i tillegg risikerer å få bøter på toppen av en allerede presset arbeidshverdag. Vi hadde en debatt om det i foregående uke, hvor statsråden ikke var helt enig med SV.

Det er behov for strakstiltak, sier Helsedirektoratet, men samtidig står det i Hurdalsplattformen – og jeg hørte også statsråden si det tidligere – at man ønsker strukturelle endringer. Men det å styrke fastlegeordningen handler om mer enn bare utdanningstiltak. Det handler om å sikre tillit til fastlegen, men også se på oppgaveløsningen. Vil disse tiltakene være noe statsråden vil komme til Stortinget med i revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:24:31]: Revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram i neste uke, så der har jeg ingen lekkasjer. Det hadde vært spennende om jeg hadde det. Men jeg oppfordrer veldig sterkt SV til å komme med gode forslag for å prioritere fastlegeordningen høyere enn det vi har gjort i de budsjettene vi har blitt enige om hittil. Ingenting ville glede mitt hjerte mer enn det.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:29:04]: Eg takkar for svaret så langt.

Eg er einig i det aller meste av det utanriksministeren seier, og det er klart at i dagens situasjon er det Russland som truar med å bruka atomvåpen. Spørsmålet då er korleis me handterer ein slik situasjon – korleis kan Noreg og NATO bidra til snarare å heva terskelen heller enn at terskelen for at det faktisk blir brukt atomvåpen, blir lågare.

Det å innføra eit prinsipp om ikkje-fyrstegongsbruk vil ikkje innebera at avskrekking ved trussel om bruk av atomvåpen fell bort, men berre at NATO sjølve seier frå seg moglegheita til å trua med å bruka atomvåpen fyrst. Vil utanriksministeren seia seg einig i at det vil vera både umoralsk og uklokt av NATO å starta ein atomvåpenkonflikt?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:30:11]: Det har vært en vanskelig situasjon mellom USA og Russland på dette området over lang tid, men ett prinsipp er i hvert fall lagt fast nylig, og det var doktrinen om at ingen parter kan vinne en atomkrig. Det ble uttalt fra både Russland og USA.

Når det gjelder diskusjonen om førstegangsbruk, som har gått også i USA, vil vi konsultere Stortinget omkring det. Jeg synes hovedproblemet nå er den måten som Russland truer med atomvåpen på. Jeg mener også det er viktig at vi legger til grunn at det er de som har brutt INF-avtalen. Da Ukraina som selvstendig stat undertegnet Budapest-memorandumet i 1994, sa de fra seg retten til å bruke atomvåpen.

Jeg mener at vi skal finne fram til gode formuleringer på dette NATO-møtet som skal bidra til reell nedrustning, og da skal vi i hvert fall ikke undertegne den avtalen om forbud, for det ville være et skritt i feil retning.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:31:15]: Spørsmålet om FNs atomvåpenforbod er ein annan sak som me kan diskutera på eit seinare tidspunkt. Etter SVs meining vil det at Noreg sluttar seg til den avtalen, vera eit skritt i rett retning for nettopp å få til gjensidig atomvåpennedrusting. Men spørsmålet i dag handlar altså om fyrstegongsbruk. Eg oppfattar at utanriksministeren langt på veg er einig i at eit prinsipp om fyrstegongsbruk av atomvåpen vil vera både umoralsk og uklokt å ha, og eg spør difor igjen: Er det eit prinsipp som den norske regjeringa vil forfølgja, òg i NATO?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:32:05]: Jeg synes det er litt spesielt at representanten står på Stortingets talerstol og sier at hun oppfatter det som at jeg har sagt at dette er umoralsk. Da har jeg jo sagt at NATOs nåværende doktrine er umoralsk, og det mener jeg ikke. Jeg forbeholder meg retten til å bruke de ordene jeg selv bruker.

Vi skal konsultere med Stortinget om hvordan vi på best mulig måte kan bidra til atomnedrustning, men jeg mener at NATO i denne situasjonen har vært meget ansvarlig. Vi vil være pådriver for nedrustning, men vi vil også bidra til enighet i NATO på disse områdene, på samme måte som vi bidro til det i 2010.

Bjørnar Moxnes (R) [10:36:51]: Det er ikke noe reelt flertall i Stortinget for nedleggelsen. Flertallet er for Ullevål sykehus. Flertallet i Oslo bystyre er for å bevare sykehuset.

I brevet som gikk fra fagforeningene ved både Rikshospitalet, Ullevål og Aker, går de i rette med påstandene fra statsråd Kjerkol. De avviser at Aker vil bli et stort akuttsykehus. Man deler akuttberedskapen. Man lokaliserer traume- og akuttkirurgisk virksomhet til Rikshospitalet, mens akuttmedisinsk virksomhet lokaliseres på Aker. Dette deler akuttmedisinsk behandling og beredskap samt splitter fagmiljøene. Det er dette de flinke fagfolkene advarer mot i brev til statsråd Kjerkol. Så igjen – og da vil jeg ha et svar: Hva er det statsråd Kjerkol har skjønt om akuttmedisin, som de som jobber med akuttmedisin, ikke har skjønt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:37:48]: Denne saken har vært behandlet i Stortinget i mange runder, og det som de faglig ansvarlige for nasjonalt traumesenter har uttrykt veldig klart, er at man trenger et opptaksområde på ca. 200 000 for å drive en forsvarlig nasjonal traumefunksjon gjennom det som da het nasjonalt traumesenter. Det ligger det til rette for i disse planene.

Så vet jeg at representanten Moxnes og partiet Rødt er imot størrelsen på Aker sykehus. Der er man uenig med mitt lokale parti i Oslo, og det er en fair sak. Jeg mener det er viktig at vi samler psykisk helsevern ved nye Aker. I dag er de klinikkene spredd på 40 ulike adresser. Det er ingen fordel for pasientene å få behandling med så dårlige fysiske fasiliteter, og det er også sånn at Oslo universitetssykehus i dag bruker mange hundre millioner årlig på vedlikehold.

Bjørnar Moxnes (R) [10:38:55]: Jeg registrerer at det ikke kommer spesielt imponerende svar når det gjelder oppsplittingen og kløyvingen av akuttmedisinsk miljø i to, som fagmiljøene samlet og alle fagforeninger advarer kraftig mot.

Så trekker statsråden psykiatrien opp av hatten som et argument for å legge ned Ullevål sykehus. Gaustad skal avvikles, og pasientene skal flyttes til et bygg med en innebygd luftegård tett på Sinsenkrysset. En samlet faglig ledelse for psykiatri og rusbehandling sier nei til disse planene. Pasientene trenger gode omgivelser, mulighet til å kunne gå på tur, kunne drive annen fysisk og rekreerende virksomhet i grønne omgivelser, nettopp sånn som det er på Gaustad. Hva er det statsråd Kjerkol vet om psykiatri, som faglig ledelse for psykiatri ved Gaustad ikke har skjønt?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:39:54]: Jeg har hørt stemmene fra fagfolk på Gaustad. Jeg besøkte for øvrig Gaustad i går. Det er et fantastisk anlegg, en fredet bygning, som ikke gir assosiasjoner til sykehus, men som også har utfordringer med å kunne håndtere framtidige behov for psykisk helsevern i en så stor by som Oslo. Det at det kan være behov for å ha et grøntdrag og den typen fasiliteter tilknyttet pasientbehandling i framtiden, mener jeg at man fanger opp i de prosessene som nå går. Det er jo fredede bygninger vi snakker om, så det å ha ambisjoner for å utvide kapasiteten i de byggene er i seg selv en krevende sak. Det at vi bygger nytt nå, vil føre til bedre pasientbehandling. Det vil føre til bedre arbeidsvilkår for fagfolkene våre, og det trenger Oslo.

Bjørnar Moxnes (R) [10:40:56]: Nok en gang kom ikke statsråd Kjerkol med veldig overbevisende argumenter mot den samlede fagledelsen i psykiatrien. Det vi ønsker oss, er å sette opp nye bygg på det som er Nord-Europas største sykehustomt, med god plass til utvidelser, der man også kan bevare 110 000 m² med godt fungerende moderne sykehusbygg, som er på Ullevål per i dag.

Så er det sånn at Groruddalen, med statsråd Kjerkols plan, ikke vil komme samlet tilbake til Aker, fordi man legger ned Ullevål. Da vil fortsatt bydelene Grorud og Stovner måtte henvises til et overbelastet Ahus på Lørenskog. Alternativet er jo å bevare Ullevål og bygge nytt på Ullevål, og så sikre at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen. Hva er statsrådens svar til Groruddalens velgere om at de ikke vil få komme tilbake til Aker på grunn av den samme statsrådens sykehusplan?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:41:59]: Hurdalsplattformen er veldig tydelig på ambisjonene om Aker sykehus. Vi kommer til å følge opp de planene som er vedtatt, og også de formuleringene som står i Hurdalsplattformen

Med respekt for denne talerstolen: Jeg står ikke opp om morgenen for å imponere representanten Moxnes. Jeg er veldig glad for at vi har et stortingsflertall i denne salen som tenker på pasientene og innbyggerne i Oslo, og som vedtar planer for nye sykehusbygg som er oppdatert for moderne pasientbehandling, som gir fagfolkene bedre arbeidsvilkår, og som også øker kapasiteten, fordi dette er en by hvor innbyggertallet vokser. Det har Stortinget tatt stilling til i mange runder. Representanten Moxnes er ikke en del av det flertallet, men han må også respektere at det faktisk er beslutninger som jeg må følge opp som statsråd.

Ola Elvestuen (V) [10:43:18]: Det ser ut til at statsråden og flere fagmiljøer er uenige, for det er klart det er mye kritikk fra ulike fagmiljøer om en samling på Gaustad, og delingen mellom Gaustad og Aker, men jeg har ikke tenkt å spørre om det.

Statsråden framhever at man nå fortjener nye og bedre arealer. Da blir mitt spørsmål: Med den enorme bygningsmassen man nå skal legge på Gaustad, på det som er en liten tomt – etter min mening en for liten tomt – med for store arealer og under en lang byggeperiode hvor sykehuset skal fungere også i byggeperioden, er ikke statsråden bekymret for at arealene blir for små i forhold til antallet kvadratmeter som skal inn, og er ikke statsråden bekymret for hvordan aktiviteten på Rikshospitalet skal kunne fungere under en så lang byggeperiode som man her ser for seg?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:44:20]: Bygging av nye sykehusbygg i Oslo er et stort, omfattende og komplekst prosjekt. Det er mange byggeprosjekter som skal gjennomføres – noen av dem også samtidig. Det skal bygges nytt på Radiumhospitalet. Nye Aker skal reise seg. Der er allerede kommunen i gang med å bygge ny storbylegevakt. Gaustad sykehus skal reises ved Rikshospitalet, og vi har også Livsvitenskapsbygget, som skal binde sykehusets virksomhet sammen med forskning, utdanning og andre typer utviklingsinitiativer. Det er klart at dette er krevende prosesser, men det ville jo blitt enda mer krevende hvis vi skulle ha gått i gang med en stor, ny omkamp. Hvem er det som ville ha blitt lidende da? Jo, det er pasientene i Oslo, og det er fagfolkene i Oslo. Jeg opplever at kritikerne her begynner å gå tom for alternativer. Dette er planer som er vedtatt, og som vil bli gjennomført.

Hårek Elvenes (H) [10:48:17]: Det er jo hevet over enhver tvil at hvis Russland nå erklærer full krig mot Ukraina, vil det bety et betydelig skjerpet trusselbilde mot Vesten og mot Norge. Jeg forventer ikke at utenriksministeren kan være detaljert på eventuelle operative tiltak, men det er viktig for Stortinget å ha en forvissning om at man er føre var og kan se for seg alternative scenarioer og dimensjonere våre mulige reaksjoner etter det.

Da vil mitt oppfølgingsspørsmål bli som følger: Hvilke forberedelser gjør Norge for en mulig ytterligere russisk eskalering av krigen, og hva vil Norges reaksjon være dersom Russland formelt erklærer krig mot Ukraina?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:49:05]: Jeg har vel redegjort ganske godt i detalj om hvilke forberedelser vi gjør på de ulike stadiene når vi har konsultert den utvidede utenriks- og forsvarskomité i løpet av denne krigen.

Det som har vært viktig, er at vi nå forbereder nye sanksjoner. Det kommer nye sanksjonspakker fra EU. Vi vurderer hele tida hvordan vi kan hjelpe Ukraina mest med budsjettstøtte og andre forhold. Vi vurderer hvilke våpenleveranser som vil være hensiktsmessige. Men det grunnleggende for oss har hele tida vært å opptre sammen med våre allierte, og det vil vi fortsette med framover også.

Ingjerd Schou (H) [10:49:56]: Jeg skal følge opp når det gjelder 9. mai. Skulle Russland den 9. mai formelt erklære krig mot Ukraina, vil det ikke bare utgjøre enda en meningsløs eskalering av det som allerede er en brutal krig, det vil også sannsynligvis medføre flere lidelser og en forverring av den humanitære situasjonen for det ukrainske folket, men også for land i nærområdene.

Kan utenriksministeren si noe om hvordan Norge og regjeringen forbereder seg på dette, og hvilke tiltak som vurderes for å avhjelpe det som er en humanitær situasjon som kan tenkes å bli enda verre enn den allerede er?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:50:53]: Jeg er litt usikker på om spørsmålet handler om den humanitære situasjonen eller andre forhold knyttet til om det skulle bli en eskalering i denne krigen, men jeg vil svare på det som går på det humanitære først. Det har vært viktig for Norge å bidra gjennom EU, for de er gode til å koordinere innsats for de landene som tar imot flyktninger, men også inne i Ukraina. Det er også satt opp et fond som gjør at vi kan bidra med direkte budsjettstøtte gjennom FN og Verdensbanken, i dette tilfellet til det ukrainske folket. De må jo betale ut lønninger, f.eks. til lærere, og de må betale for sykehus. Vi bidrar også gjennom en del frivillige og humanitære organisasjoner, f.eks. Røde Kors, som har folk på bakken inne i Ukraina.

Jeg tror behovene til Ukraina blir enorme i tida som kommer, når dette landet skal bygges opp. Dette er en krig som Putin ikke kan vinne, og da kommer vi til å bidra enda mer for å bidra til oppbyggingen av Ukraina.

Ingjerd Schou (H) [10:51:55]: Jeg skal forfølge det sporet som går på EU og vår samordning med EU. Det er mange «hvis-er» knyttet til om 9. mai vil gi en endring i budskapet fra Putin og Russland. Kan statsråden si noe om hvilke ytre sanksjoner som nå diskuteres i EU i forbindelse med en mulig russisk krigserklæring den 9. mai? Hun kan gjerne også utdype om det har vært samtaler om ytterligere sanksjoner, i så fall i hvilken form, og når man forbereder seg på dette.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:52:44]: Det er kontakt med EU når det gjelder de ulike sanksjonene. For det første: Når det innføres sanksjoner på ett område, forsøker også de som er omfattet av sanksjoner, å finne andre veier. Da må vi innføre nye sanksjoner for å tette de hullene som oppstår i regelverket. Hvilke typer sanksjoner som EU kommer med, er det først og fremst EU som må gå ut med. Det sto noe i avisene om dette knyttet til olje. Når det gjelder de samtalene jeg har, kan ikke jeg fra Stortingets talerstol si at jeg har hørt det og det og det fra EU. Det må være fortrolige samtaler. Men det er veldig kraftige reaksjoner og kraftige sanksjoner som helt klart har som mål å ramme Putins økonomiske evne til å føre denne krigen og straffe de enkeltpersonene som er involvert, gjennom å listeføre de som er ansvarlige for denne krigen. Det kommer nye sanksjoner fortløpende.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:53:50]: Jeg vil se litt fremover. Alle kriger har jo en slutt, og det er tross alt i fremtiden vi alle skal leve. Sett at Ukraina vinner krigen – det er veldig mye som etter hvert tyder på det – og at Russland blir presset ut av ukrainsk territorium: Ukraina har hatt et ønske om å bli medlem av NATO, selv om Zelenskyj har vært litt mer forsiktig knyttet til det, men det vil jeg anta er på grunn av invasjonen i Ukraina. Det har også vært et mantra at landet skal bestemme sin egen utenrikspolitikk. Den dagen Russland eventuelt har blitt presset ut av Ukraina, mener utenriksministeren da at det er naturlig at Ukraina søker om medlemskap i NATO, og at det innvilges?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:54:36]: Det som har vært grunnleggende siden Russland kom med sine trusler før denne krigen, er at jeg, regjeringa og de andre NATO-landene har stått bunnfast på det som er det solide fundamentet, at det er noe hvert enkelt land må bestemme selv. Det var derfor Sverige og Finland reagerte såpass tidlig – også før krigen – på det som var Putins trusler, for det er noe de skal bestemme på egenhånd. Derfor har jeg vært noe tilbakeholden med å kommentere debattene i Sverige og Finland – det må de finne ut på egenhånd. Det gjelder også i spørsmålet om Ukraina: Det er noe de må definere på egenhånd, og så får NATO eventuelt ta stilling til en søknad på et senere tidspunkt. Det gjelder også representantens spørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:55:23]: Jeg kunne forfulgt dette mer, men jeg har lyst til å stille et annet spørsmål.

Etterretningssjefen i Ukraina – det er et litt krevende navn, men han heter Kyrylo Budanov – spådde tidlig i krigen at Ukraina ville seire mot Russland. Så sa han i går at det betyr, for hans del, at Putin må gå av – han vil ikke overgi seg, men han er nødt til å gå av. Mener utenriksministeren at det er et naturlig utfall av krigen dersom Russland blir presset ut av Ukraina?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:55:57]: Jeg er utenriksminister, jeg er ikke analytiker – med hensyn til hva jeg tror vil komme til å skje. Det gjelder en del av de spørsmålene jeg får i spørretimen i dag, det er åpne spørsmål hvor jeg bes om å gjøre ulike vurderinger. Det er ganske krevende i den nåværende situasjonen. For det første diskuterer vi med andre allierte, og for det andre forbereder vi oss på ulike scenarioer. Det er ikke hensiktsmessig å gå ut med spekulasjoner omkring det nå.

Det vi ser er helt klart når det gjelder Putin, er at han snakker om Ukraina som en trussel mot Russland. Det er ikke Ukraina. Men det som er en trussel mot hans makt, er demokratiet, for det gjør at hans maktgrunnlag blir svekket. Det er også helt klart at det er stemmer i Russland i dag, men mange av dem har flyktet, det er mange som flykter til nabolandene. For meg å spekulere i hva som vil bli utfallet i Russland, synes jeg er svært krevende akkurat nå.

Ola Elvestuen (V) [10:57:14]: Utenriksministeren påpeker at vi må stå sammen med Europa og våre allierte i våre reaksjoner mot Russland. Det viktigste vi gjør, er å støtte Ukraina med våpen, med annen støtte, men også med effektive sanksjoner.

Forrige uke ble det også innført nye sanksjoner fra regjeringens side. Utenriksministeren og regjeringen har brukt mye energi på å understreke at Norge bare avviker fra EUs havneforbud på ett punkt, nemlig unntakene for Svalbard. Samtidig framstår det som noe særnorsk over et generelt unntak som vi nå har for alle russiske fiskefartøy. To tredjedeler av anløpene i Norge kan altså fortsette for russiske fiskefartøy. Det EU har gjort, er å gi medlemslandene mulighet til å innføre unntak for livsviktige produkter som landbruksvarer, matvarer, humanitær hjelp og energi. Det er et utsagn fra Europakommisjonens president.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvor står det at EU gir alle russiske fiskefartøy unntak fra havneforbudet, og hvilke EU-land har innført et tilsvarende unntak som Norge?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:58:23]: Det Norge har gjort, er å lage et konkret regelverk basert på de sanksjonene EU har innført, slik at det skal være lett for norske fiskefartøy å tolke sanksjonene. Det er en helt annen situasjon hos oss enn i veldig, veldig mange andre land. Derfor har vi helt klart angitt hvor store fartøyene skal være, osv. Det er en tolkning av regelverket vi har gjort, som gjør at vi ikke ber om generelt unntak fra EUs sanksjoner på dette området. Det var en del av det vi diskuterte i forkant. Vi så ikke at det var hensiktsmessig å be om et generelt unntak for anløp i Fastlands-Norge, men derimot et generelt unntak for Svalbard.

Morten Wold (FrP) [11:03:34]: Det er riktig, som statsråden sier, at man kan bruke en krone bare én gang, men det gjelder også i andre land, ikke bare i Norge. At Norge er på sjetteplass av 39 på en slik oversikt, er for så vidt ikke betryggende. Vi er tross alt verdens rikeste land og burde klare å få dette gjennomført på en bedre måte.

Er statsråden da enig i Beslutningsforums vurderinger, der man nærmest setter en pris på hva livet til mødre og døtre med brystkreft er verdt, jf. mitt første spørsmål?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:04:09]: Vi må ha et system for å prioritere, og det ville vært et grunnleggende urettferdig system, mener jeg, om Stortinget skulle ta den beslutningen. Da ville det vært de som har mest ressurser og mest tilgang på Stortingets representanter, som ville nådd fram.

Jeg mener vi har gode prioriteringskriterier: nytte, ressurs og alvorlighet. Vi hadde også en god debatt da vi hadde forrige prioriteringsmelding, hvor Stortinget var særlig engasjert i sjelden-feltet, og dermed ønsket en egen utredning av kriteriet alvorlighet.

Dette er et system som ble lovfestet da Fremskrittspartiet satt i det departementet som jeg nå styrer, så jeg synes det er litt korttidshukommelse fra representanten Morten Wold nå å skulle kaste vrak på et system som for det første sikrer alle pasientene lik tilgang når nye medisiner tas opp, men som også ivaretar prioritering.

Morten Wold (FrP) [11:05:14]: Korttidshukommelse er nok noe som rammer politikere på begge sider av den politiske skillelinjen ganske ofte, er mitt inntrykk. Det gjelder både høyre- og venstresiden.

Fremskrittspartiet ønsker å erstatte Beslutningsforum. Vi mener det er feil at det er de fire øverste direktørene fra våre regionale helseforetak, som har direkte egeninteresse av hvordan bunnlinjen i regnskapet til det enkelte regionale helseforetak til slutt blir, som skal avgjøre hvilke medisiner som skal tilbys norske pasienter.

Jeg vil minne statsråden om at hun og partiet hennes har drevet valgkamp med slagordet «nå er det vanlige folks tur». Hvorfor vil ikke statsråden gjøre noe med Beslutningsforum for nye metoder, slik at nettopp flere vanlige folk kan få behandlingen de trenger?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:05:57]: Nye metoder er nettopp evaluert, og vi vil følge opp den evalueringen. Vi vil også legge fram en ny prioriteringsmelding for Stortinget. Det er en rekke ting vi ønsker å videreutvikle og forbedre.

Fremskrittspartiet har også levert et forslag om å innføre en dansk modell. Vi kommer til å svare på det forslaget, og det vil bli behandlet i Stortinget.

Jeg synes det er interessant å se til den såkalte WAIT-indeksen. Der er det faktisk sånn at i Norge har vi flere tilgjengelige legemidler enn 33 andre land i Europa, og både Danmark, Sverige, Finland og England er på den listen, så så dårlig gjør vi det ikke sammenliknet med andre land. Men denne regjeringens målsetting er å kutte saksbehandlingstiden og raskere innføre nye virksomme terapier – til glede for våre pasienter.

Olve Grotle (H) [11:10:03]: Eg takkar for svaret og konstaterer at det er tale om å gjennomføre den førre regjeringa si nasjonale reform av fiskerikontrollen. Det er bra. Det er god politikk.

Men statsråden seier meir til VG, nemleg at han vurderer fleire tiltak «for å beskytte de viktige ressursene i havet og alle aktørene som driver lovlig». Spørsmålet blir då: Kan statsråden seie noko om kva dette er, om det òg er tale om tiltak som blei initierte eller gjennomførte av den førre regjeringa, og/eller forslag frå fiskerikontrollutvalet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:10:42]: Regjeringens målsetting er å styrke innsatsen for å forebygge fiskerikriminalitet. Jeg har sagt det sånn at det er viktig for meg at vi gjør det lett å gjøre rett. Vi jobber med mange tiltak. Vi bruker innspillene fra ressurskontrollutvalget, og vi iverksetter nå en rekke tiltak som skal sikre en bærekraftig næring som imøtekommer de kravene som vi vet vil være viktig i markedene framover. Vi jobber med digitalisering. Vi jobber med en mer effektiv organisering av Fiskeridirektoratet. Vi jobber med å styrke det tverrfaglige arbeidet. Vi har også et internasjonalt arbeid, bl.a. gjennom Blue Justice-initiativet, som handler om å ta tak i grensekryssende fiskerikriminalitet. Jeg vil nok på egnet måte kunne komme tilbake til den jobben som gjøres. Så er det sånn at det viktige er hva vi faktisk får gjort nå, og ikke hva man har snakket om i tidligere år.

Olve Grotle (H) [11:11:41]: Eg konstaterer at statsråden eigentleg berre viser til dei tiltaka og dei planane som den tidlegare regjeringa har gjort og lagt, men eg ser fram til at ein i løpet av ei viss tid vil kome med noko nytt.

Så til eit oppfølgingsspørsmål litt i same gate: I media kom det tydeleg fram at Norges Fiskarlag ikkje er einig i Økokrims inntrykk av at det føregår eit utstrekt juks i fiskerinæringa. Leiaren for Nordland fylkesfiskarlag seier til NRK at det er hårreisande og trist, og at ei heil næring blir kriminalisert av Økokrim. «Jeg vil si at 99 prosent av alle fiskere er lovlydige», seier leiaren for Nordland fylkesfiskarlag. Spørsmålet til fiskeriministeren er: Er han einig i kritikken Fiskarlaget no reiser mot Økokrim, om at dei kriminaliserer ei heil næring?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:12:40]: Jeg legger til grunn at representanten Grotle også hørte min kommentar i den samme nyhetssaken. Jeg valgte å si det sånn at jeg er trygg på at de aller, aller fleste som jobber i norsk fiskerinæring, ikke bare arbeider hardt, men også driver ærlig virksomhet. Jeg er opptatt av, som jeg startet med i dag, at de som driver med kriminalitet, de som opererer som banditter, rett og slett, ikke skal få fortsette å ta for seg av fellesskapets ressurser og i verste fall ødelegge omdømmet, sette på spill omdømmet til en hel næring.

Så tenker jeg at de andre aktørene som har ordet i denne sammenhengen, får gjøre rede for sitt syn. Jeg mener jeg har vært klar på hva som er mitt syn på dette. Det viktigste er at vi klarer å få tatt tak i dette, sånn at vi har god ressurskontroll, sånn at vi ikke får konkurransevridning ved at de som driver med kriminalitet, kan konkurrere ut de som driver skikkelig.