Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 319 S (2021–2022), jf. Dokument 8:183 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 24 [15:39:11]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om tiltak for å ta vare på matjord (Innst. 319 S (2021–2022), jf. Dokument 8:183 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jenny Klinge (Sp) [] (ordførar for saka): Det representantforslaget vi debatterer i dag, er fremja av Miljøpartiet Dei Grøne og inneheld fleire ulike forslag til tiltak for å ta vare på matjorda. Behandlinga av saka i komiteen viser nok at bevisstheita kring at vi hegnar om dyrkamarka, har vorte sterkare blant partia på Stortinget enn før. Eit tverrpolitisk engasjement for å ta vare på matjorda er ikkje berre viktig, det er avgjerande viss vi skal sikre verdifulle areal for matdyrking for framtida.

Eg har liggjande ei gamal bok frå 1950, som heiter «Det blæs over gamle grender». Der skriv forfattar Jørgen Vikør om garden Sanvik. Oldefaren på garden seier til odelsguten:

«Såleis kjende vi det, oldemor di og eg: at alt det vi sleit og sveitta i bakkane her, det gjorde vi for etterkomarane våre meir enn for oss sjølve. Og det har eg sett, at sveittedropane våre, har vorte til gullkorn åt dykk som no sit på garden.»

Dette er ei vakker og – med dagens debatt om å ta vare på matjorda vår i mente – også ei sørgjeleg skildring av det arbeidet og slitet som ligg attom det kulturlandskapet vi enno ser rundt oss i dag, og som snart kan bli borte mange plassar. Vi kan ikkje tillate at krattet og deretter skogane breier om seg att på dei flekkane som forfedrane våre dyrka opp med svært mykje strev, heller ikkje at dei blir bygde ned.

Komiteen er einig om at det er viktig med eit sterkt jordvern både med tanke på beredskapen og ut frå eit klimaperspektiv. Vi meiner det er bra at det i 2021 vart bygd ned matjord i eit omfang som er under det målet Stortinget har sett om maks 3 000 dekar matjord per år. Det er snakk om det lågaste nivået på nedbygging på mange år.

Samtidig er det ingen tvil om at måla må skjerpast, og at tiltaka må bli meir målretta og effektive for å unngå nedbygging av dyrka mark. Derfor er eg glad for at landbruksministeren har varsla at det vil kome eit forsterka mål for å ta vare på meir dyrka mark. Det er også viktig at ho saman med kommunal- og distriktsministeren har kome med klare tilrådingar til kommunane og fylkeskommunane om at dei må ta godt vare på matjorda når dei driv arealplanlegging.

Det er viktig å understreke frå regjeringspartia si side at vi har ei offensiv haldning til dette spørsmålet, og at vi ikkje stemmer ned forslag frå opposisjonen fordi vi er mot føremålet. Som i mange andre saker er det ulike måtar å påverke og forme politikken på, alt etter kva rolle ein har. Til dømes har vi ei fersk sak frå Trøndelag, der kommunen ville byggje ned 15 dekar matjord, og der staten, ved Kommunaldepartementet, no har sett foten ned i ei klagebehandling. Dette er viktig både i den enkelte saka og som eit signal overfor andre kommunar.

Eg reknar med at forslagsstillarane gjer nærare greie for eigne forslag sjølve.

Olve Grotle (H) []: Sidan den andre verdskrigen har det både grodd igjen og blitt bygd ned mykje matjord. Det har mange uheldige konsekvensar, og heile komiteen har i saka framheva at det er svært viktig å ta vare på matjorda. Etter innføringa av det digitale kartsystemet har det registrerte jordbruksarealet likevel vore relativt stabilt, med ein nedgang på 0,2 pst. frå 2014 til 2021. I 2020 blei over 21 500 dekar godkjend nydyrka.

Som kjent blir noko jordbruksareal kvart år omdisponert til andre føremål, f.eks. bustadområde, industri og samferdselsprosjekt. I 2016 sette Stortinget eit mål om at omdisponeringa innan 2020 skulle avgrensast til maksimalt 4 000 dekar per år, og frå 2021 er målet redusert til 3 000 dekar per år. I 2018 blei det omdisponert om lag 3 600 dekar med dyrka jord, medan talet i 2021 var nede i 2 900. Det er noko av det lågaste nivået på nedbygging av matjord på mange år.

For å sikre matproduksjon er det viktig med eit sterkt jordvern, kombinert med betre utnytting av tilgjengelege jordbruksareal. Jordvern er òg viktig av beredskapsomsyn og av omsyn til klimaet vårt. Samtidig må jordvernet balanserast mot andre samfunnsbehov. Framtidas utfordringar krev difor ein heilskapleg jordvernstrategi, og denne må ha eit større og breiare vurderingstema enn berre strenge krav til omdisponering. Dette vil òg vere i samsvar med § 9 i jordlova, som gjeld bruk av dyrka og dyrkbar jord.

Eg vil her peike på eit tema som høyrer med i bildet, men som ofte ikkje blir nemnt. Når aktive jordbruksareal går ut av drift, kjem svært mykje av det av attgroing og fråflytting, ikkje omdisponering. Det er faktisk slik at attgroing i mange kommunar kan utgjere 80–90 pst. av tapet av aktive jordbruksareal. For å unngå attgroing og for å auke sjansane for å få til generasjonsskifte i landbruket må vi gjere fleire ting. Ein av dei er å arbeide for å utvikle og byggje attraktive tettstader og små og mindre byar, som både kan gje varierte tilbod og hindre sentralisering. Eit for strengt regime knytt til omdisponering av jordbruksareal på slike stader kan difor få motsett effekt av det ein ønskjer.

Solberg-regjeringa sette seg ambisiøse mål, og fleire av desse måla blei nådde. Vi er opptekne av den gode utviklinga som jordvernet og nydyrkinga har hatt, og vil følgje med på utviklinga framover.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi behandler i dag et representantforslag med formål om å ta vare på matjord i Norge og hindre at matjord i utlandet blir beslaglagt til produksjon av biodrivstoff.

Det er viktig å ta vare på matjorda. I Norge finnes det bare 3 pst. dyrket og dyrkbar mark. Matjord har både grodd igjen og blitt nedbygd siden andre verdenskrig, og med tanke på matberedskapen kan den utviklingen ikke fortsette.

Norge har lite jordbruksareal sammenliknet med mange andre land, og jordvern er viktig av beredskapshensyn og ut ifra et klimaperspektiv. Samtidig må jordvern balanseres mot andre samfunnsbehov. Årlig omdisponeres noe jordbruksareal til andre formål, f.eks. boligområder, industri og samferdselsprosjekter. Omdisponeringen har heldigvis sunket de senere årene. I 2021 var tallet nede i 2 900 dekar, som er det laveste nivået på nedbygging av matjord på mange år.

Etter innføringen av det digitale kartsystemet har det registrerte jordbruksarealet vært relativt stabilt, med en nedgang på bare 0,2 pst. fra 2014 til 2021. Samtidig ble det i 2020 godkjent nydyrkede arealer på over 21 500 dekar. Det er viktig å ta vare på matjorda, og med Fremskrittspartiet i regjering gikk omdisponeringen av dyrket mark ned.

For Fremskrittspartiet er dette representantforslaget for vidtgående til at vi kan støtte det, men Fremskrittspartiet vil fortsette å føre en politikk som ivaretar behovet for jordbruksareal, samtidig som jordvern balanseres mot andre samfunnsbehov.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Det er beklagelig å komme i veien for Miljøpartiet De Grønne. Arbeiderpartiet skal prøve å unngå at det blir en vane.

Det er hyggelig å høre på debatten og høre at en samlet komité er opptatt av å trygge jordvernet i Norge. Støre-regjeringen slo allerede i Hurdalsplattformen fast en mer restriktiv jordvernpolitikk. Det ble satt et nytt, langsiktig mål om omdisponering av maksimalt 2 000 dekar dyrket jord årlig, en reduksjon fra 3 000 dekar i dag. Det er en ambisiøs målsetting for å styrke jordvernet. Det er også bra at det ser ut til å være et bredt flertall på Stortinget for å trygge jordvernet i Norge.

Politikk handler om å gjøre de riktige vedtakene, som gjør at man får den effekten man ønsker, uten at man får sideeffekter som man ikke ønsker. Det gjør det vanskelig for Arbeiderpartiet å støtte de forslagene som ligger i denne saken, akkurat her i dag. Arbeiderpartiet støtter for så vidt intensjonen med alle forslagene, men utfordringen med både et nasjonalt moratorium og at det kun er nasjonal planmyndighet som kan sikre dispensasjon, støter imot bl.a. det lokale selvstyret. Hvis man først skal ha et lokalt selvstyre i Norge, er det viktig at det lokale selvstyret også har mulighet til å gjøre fornuftige beslutninger. Hvis man skal ha et absolutt forbud mot å bygge ned matjord, vil det f.eks. være vanskelig å bygge veier her i landet. Det er kanskje ikke et like stort problem for alle partier, men Arbeiderpartiet ønsker ikke å gi opp samferdselspolitikken i Norge.

Igjen: Det er bra at et bredt flertall på Stortinget er opptatt av jordvern. Det gir et godt utgangspunkt for å ha en god politikk på området.

Rasmus Hansson (MDG) []: Ingen har tall på hvor mange politikere som har insistert på å bevare norsk matjord, her i salen og andre steder, men nedbyggingen fortsetter, selv om den avtar. Det blir mindre og mindre matjord i Norge. I vår satte statsforvalteren ned foten for Indre Fosen, som ville bygge ned 15 dekar matjord. Kommunen klaget, men Kommunal- og distriktsdepartementet slo fast at det kreves bedre begrunnelser enn tidligere for å bygge ned matjord, fordi jordvern er en nasjonal interesse.

Til statsråden: Det er strålende, men det bekrefter altså nødvendigheten av statlig oppfølging av jordvernet. Noen nasjonale hensyn er rett og slett for vanskelige å ivareta lokalt. Det er veldig mye bra med kommunalt selvstyre, men det er også et faktum at for mange kommuner er for dårlige til å verne matjord. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet, og det og et moratorium er altså for sterk kost for flertallet av partiene her i salen. Men det er også et faktum at det finnes bare én måte å slutte å bygge ned matjord på, og det er å slutte å bygge ned matjord. Spørsmålet er når vi gjør det.

Det er bra at regjeringen har oppfordret kommunene til å ta ut områder fra arealplanene, men det er ikke nok. I de gjeldende kommunale arealplanene er 83 000 dekar matjord foreslått satt av til andre formål. I tillegg beregner Samferdselsdepartementet nedbygging av rundt 1 000 dekar per år de neste årene, hovedsakelig til vei, og det er tall som er totalt uforenlige med regjeringens mål om at omdisponeringen av matjord skal ned til 2 000 dekar per år. Det viser at regjeringen har en stor jobb foran seg før de har kontroll på sin egen matjordpolitikk og gjør det som må til for å nå sine egne matjordmål.

Derfor ber vi, sammen med Venstre, SV og Rødt, regjeringen om å stramme inn på dispensasjonsmulighetene fra jordvernet i jordlova, og Miljøpartiet De Grønne og SV foreslår et moratorium mot nedbygging av matjord.

Så til slutt: Når verdens største hveteeksportør angriper den femte største, svekkes global matforsyning. Nå er det avgjørende at alle land utnytter alle ressurser til å produsere mat. Det er fint at komiteens flertall erkjenner dette, men jeg er derfor også litt forundret over at ingen av våre forslag får flertall i innstillingen.

I en situasjon der matsikkerhet blir akutt viktig, kan vi ikke dyrke jord til annet enn mat heller. Derfor må vi gjøre noe med drivstoff- og biodrivstoffbruken i Norge, og vi foreslår derfor i tillegg å be regjeringen om å legge fram en plan for utfasing av konvensjonelt biodrivstoff.

Med dette tar jeg opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne er en del av.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Sandra Borch []: Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de retter oppmerksomheten mot et svært viktig tema, både for Norge og for hele verden. Dessverre er matsikkerhet og jordvern blitt temaer som er viktigere enn på lenge, og som folk flest i hele verden er blitt opptatt av nå. Den norske matsikkerheten er per i dag god, men i den situasjonen verden står i nå, er det viktig å legge til rette for å produsere så mye mat i Norge som mulig.

Kommunal- og distriktsministeren og jeg sendte derfor nylig ut et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om at de må ta godt vare på matjorda i kommunenes arealplanlegging og begrunnelser for dette.

Det kommer også klart fram i Hurdalsplattformen at regjeringen vil føre en mer restriktiv jordvernpolitikk. Plattformen sier bl.a. at det skal settes et nytt langsiktig mål om omdisponering av maksimalt 2 000 dekar dyrket jord årlig, ned fra 3 000 dekar i den nylig oppdaterte jordvernstrategien. Det står også at vi skal sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i all arealforvaltning, og at vi vil gå gjennom konkrete nedbyggingsprosjekter for å vurdere om mengden prosjekter er forenlig med de fastsatte jordvernmålene.

Det foregår i dag en kamp om arealene mellom sterke utbyggingsinteresser, jordvern og andre verneinteresser. Siden jordbruksarealer har lite kortsiktig verdi sammenlignet med utbyggingsverdien, tapes ofte kampen mot utbyggingsinteressene. Andre hensyn er i større grad sikret gjennom vern eller andre sterke restriksjoner. Min vurdering er at jordvernet ofte ikke ivaretas godt nok i denne avveiingen. Vi er derfor nå i gang med å oppdatere den nasjonale jordvernstrategien ut fra de signalene som vi har gitt i Hurdalsplattformen. Et av tiltakene i strategien er å etablere en tilskuddsordning for kommuner som utarbeider kommunale jordvernstrategier. Det er satt av 1 mill. kr til ordningen i år, og midlene er nå lyst ut av direktoratet.

Kommunene er den viktigste forvalteren av jordbruksarealer, både som planmyndighet og som myndighet etter jordloven. Det er derfor helt avgjørende at kommunene har god kjennskap til jordbruksarealene i sin kommune og tar hensyn til dem i arealplanlegging og i behandlingen av enkeltsaker.

Tilgangen til jord, mat og vann er også i ferd med å stramme seg til, ifølge FNs klimapanel. Verden står overfor store utfordringer med å forvalte og fordele disse ressursene. Ikke minst må verdens matproduksjon kanskje øke med 50 pst. innen 2050. FNs klimapanel har slått fast at alle land må ta i bruk de ressursene de har til å produsere mat. Den jobben er regjeringen i gang med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rasmus Hansson (MDG) []: Hurdalsplattformens varslede mål om et tak for omdisponering av matjord på 2 000 dekar er lovende, og den jordvernstrategien som statsråden nevner, er spennende. Spørsmålene jeg har, er for det første: Når vil statsråden gjøre 2 000dekarstaket til en realitet? Og for det andre: Hvordan vil brudd på jordvernmål i kommunene bli fulgt opp fra statsrådens side?

Statsråd Sandra Borch []: Som sagt er regjeringen i gang med å revidere jordvernstrategien, jeg kan ikke gi noen dato på det. Det er heller ikke lenge siden forrige jordvernstrategi ble vedtatt. Det er en klar ambisjon fra regjeringen om å levere så raskt som mulig. Gitt den tiden vi er inne i nå, hvor vi ser at matsikkerhet og matberedskap er så utrolig viktig, er det også viktig for meg å si at en jevn matproduksjon året rundt er det viktigste vi gjør for beredskap. Da er vi nødt til å ta vare på den dyrkede marken vi har, men vi er også nødt til å bidra til å satse mer på nydyrking for å få tilgang på viktige og gode matarealer.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det har veldig lenge vært et uttalt mål fra regjeringer og politikere at det ikke skal bygges ned matjord, og det blir bygget ned matjord – av all verdens grunner. En av årsakene til at det kan fortsette, er at konsekvensene av å gjøre det ikke har vært negative nok til at man har sluttet. Det er fra statsrådens side selvfølgelig ikke ønskelig å bruke for mye pisk overfor kommunene, men et eller annet virkemiddel for å sette ned foten må til – det er helt åpenbart. Da gjentar jeg spørsmålet: Hvilke virkemidler vil statsråden bruke for å sørge for at et mye lavere mål for tap av matjord faktisk blir fulgt opp og blir en realitet?

Statsråd Sandra Borch []: La meg slå fast at avgjørelsesmyndigheten i disse sakene etter min mening i hovedsak fortsatt bør ligge til kommunene. Det innebærer at kommunene blir gitt både ansvar og virkemidler for å regulere arealbruken lokalt. Et av tiltakene vi har igangsatt nå, er at det er satt av midler, slik at kommunene kan søke om midler fra direktoratet for å oppdatere sine arealplaner.

Som jeg nevnte i innledningen min, har kommunal- og distriktsministeren og jeg sendt ut et brev til kommuner som vi ser blir tatt på alvor. Vi ser at kommunene også tar dette oppdraget på største alvor, og vi ser at det er en rekke saker som er stoppet i kommunal regi. Så jeg har fortsatt troen, og jeg har tillit til at kommunene også i framtiden vil legge vekt på jordvernhensyn. Regjeringen må bidra med virkemidler, og det er vi i gang med.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det målet som etter hvert skal bli operativt for et tak på 2 000 dekar matjordtap årlig, hvor forpliktende vil det være for regjeringen? Og hva slags svar vil regjeringen ha dersom man ikke klarer å komme ned på et matjordtap på maksimalt 2 000 dekar per år?

Statsråd Sandra Borch []: Det er ingen tvil om at det målet regjeringen har satt seg, er ambisiøst. Nettopp derfor er det viktig å komme raskt i gang. Vi har nå satt i gang revidering av jordvernstrategien. Det kommer til å bli et viktig arbeid som regjeringen kommer til å legge energi i. Det kommer også til å bli viktig for videre oppfølging for å nå de målene som er satt. De siste årene har vi sett at jordvern er blitt et mye viktigere hensyn også hos kommunene, og det er viktig for meg igjen å understreke at jeg har tillit til at kommunene klarer å gjøre den jobben. Nå bidrar vi med virkemidler; det er noe kommunene har savnet for å gjennomføre sine arealplanlegginger.

Votering, se onsdag 8. juni

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 24.

Sakene nr. 25 og 26 vil bli behandlet under ett.