Presidenten: Etter
ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Odd Harald Hovland (A) [11:30:29 ] (ordførar for saka): Eg
vil takke komiteen for godt samarbeid og veldig smidig behandling
av denne saka. Straffegjennomføringsloven kapittel 3 A inneheld
mellombelse reglar om straffegjennomføring under utbrot av ein allmennfarleg
smittsam sjukdom, jf. lov av 17. desember 2021 nr. 149. Reglane
har bakgrunn i tidlegare mellombelse reglar, først om tiltak for
å avhjelpe negative konsekvensar av covid-19, seinare om tiltak
under utbrot av ein allmennfarleg smittsam sjukdom.
Straffegjennomføringsloven
kapittel 3 A vert innleia av § 45 a, som fastset verkeområdet for
føresegnene i kapittelet. Etter § 45 a kjem føresegnene i kapittel
3 A til bruk når det er brote ut ein allmennfarleg smittsam sjukdom
som smittar ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftboren smitte,
og når det grunna sjukdomsutbrotet er nødvendig med tiltak etter
kapittelet.
Dei andre føresegnene
i kapittelet gjeld besøk i fengsel, § 45 b, utelukking frå fellesskap
med andre innsette, § 45 c, straffegjennomføring utanfor fengsel, § 45 d,
permisjon og frigang, § 45 e og straffeavbrot for gjennomføring
av straff i samfunnet, § 45 f. Etter del II i lovvedtaket vert loven
oppheva 1. juli 2022.
Erfaringane med
covid-19 har vist at det under utbrot av ein slik allmennfarleg
smittsam sjukdom som kapittel 3 A gjeld for, kan oppstå behov for
tiltak i kriminalomsorga som dei andre delane av straffegjennomføringsloven
ikkje gjev hensiktsmessig regulering for. Sjølv om situasjonen med
covid-19 no er langt meir oversiktleg enn før, er det framleis usikkerheit
om utviklinga framover. Dei behova som ligg til grunn for kapittel
3 A i dag, vil kunne gjerast gjeldande òg etter 1. juli 2022. I
denne proposisjonen vert det difor føreslått å vidareføre dei mellombelse
reglane uendra fram til 1. juli 2023.
Komiteen viser
til grunngjevinga frå departementet for at det er behov for å forlengje
dei mellombelse reglane om straffegjennomføring under utbrot av
ein allmennfarleg smittsam sjukdom. Sjølv om situasjonen med covid-19
no er langt meir oversiktleg enn før, er komiteen einig i at det
framleis er usikkerheit om utviklinga framover. Dei mellombelse
reglane vert difor føreslått vidareførte til 1. juli 2023, og eg
tilrår innstillinga.
Eit mindretal
i komiteen – SV og Venstre – fremjar i tillegg to forslag, og eg
reknar med at dei vil argumentere for desse og eventuelt ta dei
opp.
Marian Hussein (SV) [11:33:24 ] : La meg starte med å understreke
viktigheten av at disse reglene ikke skal være varige, og at det
gjøres en nøye vurdering av den nødvendige og forholdsmessige iverksettelsen
av smitteverntiltakene. For å sikre forholdsmessighet understrekes
viktigheten av at beslutninger foretatt av Kriminalomsorgsdirektoratet
bygger på brede og eksterne helsefaglige vurderinger. Det må til
enhver tid, slik høringsinstansene også understreker, innhentes
informasjon om den aktuelle smittesituasjonen, og de helsemessige
reglene det innebærer for de innsatte i fengsel, må vurderes.
Vi mener det er
grunn til å utrede bruken av virkemidlene noe bredere, herunder
hvilke psykiske og sosiale konsekvenser soningsregimet etter de
midlertidige bestemmelsene har hatt. Dette er noe NIM også trekker fram
i sitt høringssvar. Jeg vil vise til høringsuttalelsene også fra
Jussbuss, hvor det tas til orde for at kapittelet bør suppleres
med en bestemmelse om den innsattes rett til å påklage beslutninger
etter samme kapittel, og at mulighetene til å innvilge kompenserende
tiltak på grunn av belastende smitteverntiltak, f.eks. soningsfradrag, bør
utredes og lovreguleres.
JURK trekker i
sin høringsuttalelse også fram at soningsforholdene for innsatte
har vært spesielt vanskelige og belastende under pandemien, med
større grad av isolasjon og vesentlige begrensninger i mulighetene
til å få besøk av mindreårige barn. Sivilombudets høringsuttalelse
av 18. oktober 2021 viser også til at de har mottatt informasjon
som kan tilsi at det er iverksatt besøksrestriksjon i fengsel som
ikke er i samsvar med forutsetningene i lov og forarbeider.
Med det tar jeg
opp de forslag SV er en del av i denne saken.
Presidenten: Då
har representanten Marian Hussein teke opp dei forslaga SV er ein
del av.
Grunde Almeland (V) [11:35:56 ] : Jeg vil starte med å vise
til saksordførerens gode innledning og til at Venstre også stiller
seg bak tilrådingen i saken, men vi er også med på de to forslagene
som representanten fra SV har tatt opp.
Det hersker ikke
noen tvil om at isolasjon kan gi helsemessige skader, og risikoen
for skader øker med varigheten av isolasjonen. Det er, med rette,
en høyt prioritert oppgave i kriminalomsorgen å motvirke isolasjon
i fengsel. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot innsatte som
daglig har mindre enn to timers meningsfylt menneskelig kontakt.
Meningsfylt menneskelig kontakt er kontakt ansikt-til-ansikt utover
den kontakten som finner sted gjennom utdeling av mat eller medisiner,
eller lignende oppgaver av praktisk karakter. Dersom smittesituasjonen
gjør det tvingende nødvendig med mindre enn to timers meningsfylt
menneskelig kontakt, må vi ta i bruk andre virkemidler for å sørge
for at de innsatte får opprettholdt kontakten med familie og venner
også i en unntakstilstand. Eksempelvis kan utvidet telefontid eller
videosamtaler via nettbrett muliggjøre kontakt mellom innsatte og
deres pårørende på en smittefaglig betryggende måte.
Vi må ikke glemme
at smitteverntiltakene ikke bare går ut over innsatte, men også
ut over de pårørende og familierelasjonen dem imellom. Barn har
rett til kontakt med sine foreldre etter FNs barnekonvensjon. Straffegjennomføringsloven
sier at barns rett til samvær skal vektlegges under gjennomføring
av reaksjonen. I Europarådets anbefalinger for 2018 anbefales det
også at barn bør få besøke en fengslet forelder regelmessig.
Sivilombudet opplyser
i sin høringsuttalelse for 2021 at de har mottatt informasjon som
kan tilsi at det er iverksatt besøksrestriksjoner i fengsel som
ikke er i samsvar med forutsetningene i lov og forarbeider. Dette er
bekymringsverdig. Det er også grunnen til at Venstre er med på de
to forslagene her i dag.
Helt til slutt
vil jeg på en vennlig måte poengtere at jeg i tiden framover forventer
at regjeringen tilstreber å følge vanlige prosedyrer for høringer
over lovforslag. Smittesituasjonen per i dag tilsier ikke at det
burde være nødvendig med ekstraordinære hastebehandlinger. Korte
høringsfrister kan forhindre at viktige innspill når fram.
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:38:41 ] : Fengsel innebærer at
mange mennesker bor og arbeider under samme tak, med begrensede
muligheter til å trekke seg tilbake. Utbruddet av covid-19 i Norge
medførte behov for å iverksette ulike tiltak i kriminalomsorgen,
bl.a. for å redusere antall innsatte og sikre forsvarlige forhold for
dem som fortsatt måtte være i fengsel.
Gjennom perioden
med covid-19 er det gitt midlertidige regler om straffegjennomføring
i flere runder, først ved en forskrift i medhold av koronaloven
og deretter ved lover vedtatt av Stortinget i mai og desember 2020
og i juni og desember 2021. Det hittil siste lovvedtaket, som er
fra desember 2021, oppheves i utgangspunktet 1. juli i år. Reglene
gjelder både covid-19 og eventuelle utbrudd av lignende sykdommer
som smitter lett.
Behovet for å
benytte de hjemlene som ligger i disse særskilte reglene, har variert.
Kriminalomsorgen har i dag en normal driftssituasjon, og det er
naturligvis å håpe at vi unngår en ny periode med koronatiltak i
virksomheten der. Samtidig har erfaring vist at utviklingen av covid-19
er uforutsigbar, og det kan fortsatt ikke utelukkes at det igjen
blir behov for tiltak. Med denne usikkerheten mener regjeringen
at det beste er å videreføre den beredskapen som ligger i å ha på
plass hjemlene i straffegjennomføringsloven kapittel 3 A.
Tiltak i form
av nektelse av fengselsbesøk, permisjon eller frigang, eller beslutning
om utelukkelse fra fellesskapet med andre innsatte, innebærer en
belastning for innsatte, pårørende og ansatte. Samtidig mener Kriminalomsorgsdirektoratet
at reglene i kapittel 3 A har vært viktig for en forsvarlig håndtering
av pandemien innenfor sikre rettslige rammer. Reglene er utformet
på en måte som innebærer at de bare skal benyttes når det er nødvendig.
Forhåpentligvis
vil ikke covid-19 kreve bruk av de hjemlene som ligger i straffegjennomføringsloven
kapittel 3 A framover, men med fortsatt usikkerhet om den videre
utviklingen mener regjeringen altså at reglene bør videreføres for
en ny periode. Vi har derfor foreslått å videreføre dagens regler
i straffegjennomføringsloven kapittel 3 A for tiden fram til 1. juli
2023.
Avslutningsvis
vil jeg takke justiskomiteen for støtte til forslaget og Stortinget
for rask behandling av proposisjonen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel