Stortinget - Møte onsdag den 17. november 2021

Dato: 17.11.2021
President: Nils T. Bjørke

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:29]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsrådane Ola Borten Moe, Espen Barth Eide og Ingvild Kjerkol ville møta til munnleg spørjetime. Stortinget fekk så i går melding frå Statsministerens kontor om at statsråd Ola Borten Moe likevel ikkje har høve til å delta i spørjetimen grunna sjukdom.

Statsrådane Espen Barth Eide og Ingvild Kjerkol er til stades, og me er klare til å byrja den munnlege spørjetimen.

Me byrjar då med det fyrste hovudspørsmålet, som er frå representanten Tone Wilhelmsen Trøen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Mange eldre er ensomme i alderdommen. Noen føler seg utrygge hjemme fordi huset ikke er tilrettelagt for en kropp som kanskje ikke er like sprek som før. Dørkarmen er høy, trappen opp til andre etasje kan være for tung. Mange savner muligheten til å kunne handle mat selv og å kunne treffe andre rundt en kaffekopp når helsa svikter og huset man bor i, er et stykke unna bygdesenteret. Det er nettopp det sosiale fellesskapet som faller bort når avstanden blir for stor og terskelen for høy. Høyres svar på disse utfordringene har vært å starte et prosjekt for å bygge trygghetsboliger som er sentralt plassert i nærheten av butikken, biblioteket, kafeen og legesenteret, slik at veien blir kort og trygg, både til naboen for å slå av en prat og til butikken for å handle melk og brød.

Helt uten en plan for hvordan eldre skal kunne bo lenger hjemme, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå strøket ut hele prosjektet med trygghetsboliger fra sitt justerte statsbudsjett. I sommer, før hun ble helseminister, uttalte Ingvild Kjerkol til NRK at ideen om trygghetsboliger var så god at hun mente de måtte bygges over hele landet, ikke bare i distriktskommunene. Da vil jeg gjerne spørre statsråd Ingvild Kjerkol: Hva er det som har endret seg for statsråden de siste par månedene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det å forberede det norske samfunnet på en aldrende befolkning er veldig viktig. Uttalelsen som representanten Trøen viste til, da den forrige regjeringen kom med en ordning for at distriktskommunene kunne bygge ut trygghetsboliger, står jeg fortsatt ved. Det er også bakgrunnen for at regjeringen har trukket ordningen tilbake. Vi ønsker å se dette i sammenheng med en større satsing – muligheten for alle kommuner til å bygge ut trygghetsboliger og nye boformer.

I starten på forrige stortingsperiode gjorde faktisk Stortinget et vedtak om å utrede nye boformer for eldre. Det beklager jeg at den forrige regjeringen ikke fulgte opp. Det prosjektet som kom på tampen, hadde veldig mye godt ved seg, som vi kommer til å ta med i det videre arbeidet. Men bakgrunnen for at vi ikke ønsker å gå videre med den ordningen, er at vi ønsker så se det i sammenheng med en større satsing, i sammenheng med en bo-hjemme-reform, som også handler om de tjenestene eldre får i hjemmet. Jeg tror at vi trenger å tenke nytt for å utvikle boformer som gir et trygt og aldersfremmende samfunn, som det heter, hvor de eldre i størst mulig grad kan bo hjemme og få trygghet gjennom gode tjenester og bruk av teknologi – hvor også disse sosiale fellesarenaene, som representanten Trøen peker på, i større grad er til stede i og rundt boligene. Så dette vil vi komme tilbake til og se på i en større sammenheng.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Helomvendingen fra statsråden er overraskende, og den er skuffende, og den er veldig sørgelig for mange eldre som trenger at vi tilrettelegger bedre for at de kan ha en så aktiv alderdom som mulig. Det å kunne leve livet mest mulig selvhjulpent og med mulighet for omgang med andre er viktig i alle faser av livet.

Så vet vi at det er en stadig økende levealder. Vi vet også at det er særlig distriktskommunene som får mye av utfordringene med å skape en trygg alderdom for eldre. Nå hører jeg statsråden sier at man ønsket en større satsing. Jeg vil bare minne statsråden på at de kommunene som var med i dette prosjektet – det er altså 209 av landets kommuner som er innenfor den piloten med trygghetsboliger. Er denne større satsingen noe annet enn trygghetsboliger?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg setter veldig pris på at representanten siterer meg, og det sitatet sa jo at vi mener at det å bygge trygghetsboliger, utvikle nye boformer for eldre, blir veldig viktig framover. Derfor burde vi ha rullet ut tilsvarende ordninger for alle landets kommuner. Det er ikke noen helomvending. Det tar vi konsekvensen av, og derfor jobber vi med andre ordninger som vil komme alle kommunene til gode, og det vil vi komme sterkt tilbake til.

En pilot i 200 kommuner er jo interessant i seg selv. Hvorfor ikke lage ordninger som alle landets kommuner kan søke på? Det har vi erfaring med fra tidligere, hvor Husbanken har vært et effektivt virkemiddel, og det ønsker vi å se på igjen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Erlend Svardal Bøe.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det å kunne leve livet mest mulig selvhjulpent og i fellesskap med andre er viktig i alle faser av livet. Det er særlig viktig når alderen begynner å sette sine spor og den vanlige omgangskretsen blir mindre, kanskje fordi ektefelle og venner faller fra. Da må vi som samfunn stille opp. Ved å sørge for å tilrettelegge for at eldre kan komme tidlig inn i tilrettelagte boliger, kan vi forhåpentligvis bidra til at hjelpebehovet deres utsettes og de kan klare seg selv lenger og dermed trives bedre i hverdagen.

Statsråden var inne på distriktene, og mitt spørsmål til statsråden er da: Når regjeringen nå kutter midler til trygghetsboliger, hva mener statsråden vil være et godt tilbud for ensomme eldre i distriktene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at kommunene er godt i stand til å vurdere det. Leve hele livet-reformen, som forrige regjering la fram, påpekte særlig at dette skulle være kommunenes egen reform. Den inneholdt en katalog med gode eksempler fra ulike norske kommuner på hvordan man har utviklet gode nærmiljøer, gode bomuligheter for eldre, hvor man også har den sosiale arenaen ivaretatt. Her tenker jeg at norske kommuner trenger hjelp fra staten, og det er et arbeid vi kommer til å sette i gang, med virkemidler som kan bistå kommunene i å nå disse målene som Leve hele livet-reformen peker ut, med gode måltidsopplevelser, gode sosiale møtearenaer – her tror jeg vi må tenke nytt – og også tilskudd og investeringsvirkemidler for at kommunene kan gjennomføre disse investeringene.

Presidenten: Erlend Svardal Bøe – til oppfølgingsspørsmål.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg er enig med statsråden i at kommunene nok trenger hjelp fra staten, men det var nettopp det Solberg-regjeringen ga. Det var lagt inn midler til trygghetsboliger. Grunnen til at jeg spør statsråden om ensomme eldre i distriktene, er at det var i distriktene Solberg-regjeringen i første omgang ville sette i gang med trygghetsboliger, fordi vi vet at det er mangel på sånne boliger i distriktene, og vi vet at det er i distriktene andelen eldre vil øke sterkest. For den enkelte vil en tilrettelagt bolig med felles oppholdsareal bidra til å redusere ensomhet og å opprettholde kognitive funksjoner gjennom aktivitet. Så i første omgang skulle dette være rettet mot distriktene. Når det står i Hurdalsplattformen at distriktspolitikken må forsterkes og fornyes, er det i sterk kontrast til at regjeringen kutter de midlene som vi har lagt inn.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Er ikke statsråden enig i at det er riktig å starte med trygghetsboliger i distriktene? Og hvor distriktsvennlig mener statsråden det er å kutte midler til trygghetsboliger i distriktene, sånn som regjeringen nå gjør?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen har en distriktspolitikk som setter kommunene i stand til å løse oppgavene. Derfor har vi i den tilleggsproposisjonen Stortinget nå har til behandling sammen med statsbudsjettet fra Solberg-regjeringen, økt kommunenes frie inntekter med 2,5 mrd. kr. Det er viktig. Den forrige regjeringen var ikke veldig raus med håndsrekninger for at kommunene skulle kunne investere i framtidige bo- og pleie- og omsorgstilbud for eldre.

Ta f.eks. andelen heldøgns pleie- og omsorgsplasser: Den var «all time low» – «pardon my French», president – i Solberg-regjeringens siste budsjett. Det at vi nå ser med nye øyne på en ordning for å kunne gi mer fleksible boliger til eldre, der man kan ta i bruk teknologi, der kommunen får mulighet til å ha en annen type bemanning enn det man har i heldøgns pleie og omsorg, tror jeg at distriktene vil være takknemlig for på lengre sikt. Så ble det ikke det prosjektet Høyre ønsket seg denne gangen, (presidenten klubber) men kommunene (presidenten klubber igjen) er satt bedre i stand til å løse oppgavene (presidenten klubber igjen) etter tilleggsproposisjonen.

Presidenten: Då er tida ute. Presidenten håpar me kan halda oss innanfor rammene.

Me går til neste hovudspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Hendelsene i Kongsberg og på Bislett har rystet landet. Politiet etterforsker, men alt tyder på at det er svikt i psykiatrien. Alvorlig syke mennesker som kan være en fare både for seg selv og andre, får ikke nødvendig hjelp. Det koster uskyldige mennesker livet, og jeg tror at mange reagerer på at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nå foreslår smuler i ekstrabevilgningen til helse og psykiatri, i den situasjonen vi står i.

Man sender en ekstraregning på 600 mill. kr til landets syke i form av økning i egenandelene. Man straffer uføre med kutt i fribeløpet, mens man bruker hundrevis av millioner kroner på å øke fagforeningsfradraget. Pengene renner ut til klima og bistand.

Behovene i psykiatrien er enorme. Jeg besøkte ROS i Bergen, som jobber med spiseforstyrrelser, og de slår alarm om økningen blant barn og unge. Vi har gjennom veldig mange år sett en kraftig nedbygging av institusjonsplasser, og erfarne psykiatere slår alarm om at folk ikke får nødvendig hjelp. Det går ut over de syke, og det går ut over lokalsamfunn – ja, det går faktisk ut over sikkerheten til oss alle.

Stortinget vedtok i vår – med bl.a. Arbeiderpartiets og Senterpartiets stemmer, sammen med Fremskrittspartiet – at vi skal stanse nedbyggingen av institusjonsplasser. Man skal gjennomgå tilgjengelig kapasitet, og man skal se på behovet videre. Fremskrittspartiet er tydelig på at vi framover må øremerke penger til oppbygging av institusjonsplasser.

Er statsråden enig i at antall institusjonsplasser må økes, og at det er viktigere å styrke psykiatrien enn å øke fagforeningsfradraget?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er bekymret for de økte behovene innenfor psykisk helse. Det er også bakgrunnen for at Hurdalsplattformen har som en av sine hovedsatsinger en opptrappingsplan på hele psykisk helsefeltet, helt fra lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene til langvarig sammensatt behandling og døgnplasser.

Jeg er også glad for at Hurdalsplattformen har nettopp det vedtaket representanten Listhaug viser til, som ett av punktene: at nedbyggingen av antall døgnplasser slutter på denne regjeringens vakt.

Så vil vi trappe opp dette, og i det tilleggsproposisjonen som regjeringen har lagt fram, styrker vi sykehusene med 700 mill. kr, og vi styrker grunnfinansieringen, noe som gjør at prioriteringen av psykisk helsevern når opp. Den regjeringen som representanten Listhaug var en del av, også i det departementet jeg i dag sitter i, greide ikke i ett eneste år mens de styrte landet, å oppfylle sin egen prioriteringsregel for psykisk helsevern. Det endrer vi på nå.

Gjennom økt grunnfinansiering vil alle beredskapsfunksjonene i sykehusene få en sterkere prioritet. Ikke minst gjelder det psykisk helsevern. Det er også viktig at vi klarer å forebygge – tidlig – den typen hendelser som representanten viser til. Når skaden har skjedd, er det for sent – da er det overlatt til rettsapparatet og politiet å etterforske slike alvorlige hendelser. Vår ambisjon er å styrke hele feltet, gjennomgående, og det kommer vi til å prioritere i de kommende budsjettene.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Problemet er at disse institusjonsplassene trengs nå. Derfor må dette skje raskt. Man kan ikke sitte og vente på utredninger opp og ned og i mente. Det er syke mennesker som ikke får hjelp.

I 2017 ble regelverket for bruk av tvang endret. Terskelen for å bruke tvang ble hevet. I ettertid mener i hvert fall Fremskrittspartiet at dette ikke burde vært gjort. Det har ført til at mange går rundt i gatene og lever i samfunnet vårt med store psykiske problemer fordi de er for friske til å få et tilbud eller ikke ønsker å bli tvangsinnlagt. Reglene for tvang har stor betydning for samfunnets sikkerhet. Nå er det på høring et nytt forslag fra tvangslovutvalget, og dette kan gjøre det enda vanskeligere å bruke tvang.

Vil statsråden ta initiativ til å skrote forslaget fra tvangslovutvalget og gjøre det enklere, ikke vanskeligere, å bruke tvang for å hjelpe de sykeste blant oss – de som kan være en fare for seg selv eller for andre?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Først vil jeg si at vi ikke venter på store utredninger. I tilleggsproposisjonen som Stortinget har til behandling nå, har vi allerede styrket grunnfinansieringen i sykehusene og satset på psykisk helsevern i den prioriteringen, med oppsøkende FACT-team, som kan møte brukerne i hjemmet, og vi har sagt at nedbyggingen av døgnplasser slutter på vår vakt.

Når det gjelder de lovprosessene som går, om bruk av tvang i helsetjenesten, har vi også tenkt å evaluere lovendringen i loven om psykisk helsevern fra 2017. Det var en lov som ble vedtatt med både Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets stemmer. Den gangen ønsket Arbeiderpartiet og Senterpartiet at man skulle følgeevaluere. Det var et forslag Fremskrittspartiet valgte å ikke gi sin støtte til, men det gjennomfører vi nå. Vi skal følge opp tvangsbegrensningslovutvalgets arbeid, og det kommer vi tilbake til. Der gikk høringsfristen ut i forrige uke.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Heller ikke cystisk fibrose-syke får nødvendig helsehjelp. Ellen Winther på 46 år sitter i Svelgen i Vestland og er fullstendig knust og fortvilet over at hun har fått det fjerde avslaget på medisinen Kaftrio – en medisin som har fantastiske resultater, der legene i Danmark sier de kan se med det blotte øye at lungekapasiteten øker. Tilstanden til Ellen er svært alvorlig. Hun har 22 pst. lungekapasitet. Hun kan ikke få lungetransplantasjon, og hun har lungesykdommen cystisk fibrose i endestadiet. Det som kan redde Ellen, er rett og slett å få tilgang til Kaftrio.

Denne medisinen er nå godkjent i 15 europeiske land. Sist ute var Spania. Likevel er det sånn at Norge ikke har råd til å bruke denne medisinen, og det blir avslag på avslag for disse pasientene, som er i en helt fortvilet situasjon.

Vil statsråden skjære igjennom og sikre at Ellen får tilgang til medisinen som kan redde livet hennes, og som legene hennes sier gjør at hun kan få forsvarlig helsehjelp?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er viktig at pasienter med alle typer diagnoser og lidelser får den beste tilgjengelige hjelpen i Norge. Det har vi et system for, som kombinerer både prioriteringskriterier vedtatt av Stortinget og det til enhver tid tilgjengelige handlingsrommet i sykehusenes budsjetter. Systemet for nye metoder er en ordning som representanten Listhaug og hennes parti har lovfestet. Det er viktig at pasienter og fagfolk har tillit til dette systemet, og det skal nå videreutvikles. I morgen kommer det en rapport hvor hele systemet er evaluert, og den vil gi oss et viktig grunnlag for en prioriteringsdebatt framover.

Det er alltid utfordrende når det kommer nye medikamenter som får godkjenning – om man har mulighet til å ta dem i bruk i Norge. Den veien til norske pasienter ønsker vi skal være kortest mulig. Men dette er et system som er lovfestet med Fremskrittspartiets stemmer.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet vil endre det nettopp fordi vi ser at det ikke fungerer, mens statsråden skyver byråkratiet foran seg. I Norge får ikke cystisk fibrose-syke best tilgjengelige hjelp, for den blir de nektet. Det er 400 cystisk fibrose-syke i Norge. De har tre valg:

  1. Man kan kjøpe medisinen selv. En familie gjør det med en datter på 13 år. De betaler 228 000 kr i måneden.

  2. Man kan bli helseflyktning, som Christian i Bergen nå vurderer. Han vurderer å flytte til Danmark. Han ble anbefalt av legen å gjøre det, for får han en lungebetennelse nå i vinter, så kan han faktisk dø.

  3. Man kan leve i fortvilelse, bli sykere eller få transplantert lunger for dem som kan det. Ellen kan ingen av delene.

Arbeiderpartiet sier det er vanlige folks tur. Det er definitivt ikke cystisk fibrose-syke sin tur – og de er nå helt fortvilet. Mener statsråden det er holdbart at folk tvinges til å bli helseflyktninger eller betale 228 000 kr i måneden av egen lomme for å få forsvarlig helsehjelp i Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Først vil jeg si at jeg skyver ikke byråkratiet foran meg. Jeg forholder meg til de lovene Stortinget har vedtatt. Det tror jeg er en god pekepinn for enhver statsråd.

Systemet for nye metoder er nå evaluert. I morgen får vi en rapport, og den ønsker jeg å invitere både representanten Listhaug og andre til å delta i en offentlig debatt om.

Det er utfordrende å skulle finansiere nye medikamenter. Jeg mener vi må jobbe sammen med andre land for å få til best mulig innkjøpsavtaler på vegne av norske pasienter og også sette noen standarder overfor en industri som tar seg veldig godt betalt. Alle ønsker vi å hjelpe alvorlig syke pasienter, men vi må ha et system som sikrer rettferdighet og prioritet. Det er den eneste måten å drive en solidarisk offentlig helsetjeneste på. Slik var det også under den forrige regjeringen, men jeg er veldig glad for at vi nå får en god debatt om systemet Nye metoder, for det ønsker vi å utvikle.

Presidenten: Seher Aydar – til oppfølgingsspørsmål.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil gjerne følge opp spørsmålet om tilgang til helsetjenester.

Det finnes flere utgifter i helsetjenesten som ikke er dekket av frikortet. Det kan være utgifter til bandasjemateriell, bedøvelsesmateriell osv. I tillegg behandles fortsatt ikke tennene som en del av kroppen. Nå øker regjeringen egenandelstaket og gjør ingenting med tannhelse.

Når vi vet at forskjellene øker i samfunnet vårt, at veldig mange mennesker har dårlig råd – det kan være uføre, minstepensjonister eller alenemødre som har dårlig råd – mener statsråden at regjeringens grep innenfor helsepolitikken, både det som gjøres, som f.eks. å øke egenandelstaket, og det som ikke gjøres, f.eks. med tannhelse, bidrar til at flere får tilgang til helsetjenestene våre?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen har lagt fram en tilleggsproposisjon, og det er begrenset hva vi får endret på i Solberg-regjeringens budsjett. Jeg må si jeg var overrasket da jeg så Solberg-regjeringen legge fram en så kraftig økning av egenandelene. I fjor prøvde Solberg-regjeringen seg på det samme. Det ble kontant slått tilbake av Stortinget. Nå foregår det forhandlinger om budsjettet her på huset, og jeg sender en hilsen til dem som forhandler.

Når det gjelder tannhelse, vil jeg også si til representanten at det er ikke sånn at vi ikke gjør noen ting. Det ligger også inne en styrking i Hurdalsplattformen. Denne regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, med mål om å likestille den mer med andre tjenester. Vi vil først konsentrere oss om de som har spesielle behov, og så gå etter alderstrinnene for å utvide den offentlige tjenesten.

Presidenten: Seher Aydar – til oppfølgingsspørsmål.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil også sende en hilsen til dem som forhandler, og håper at de klarer å endre så mye som mulig på det regjeringen har levert akkurat nå på helse, for å gjøre det mer tilgjengelig for folk uansett hva slags økonomi de har. Det er riktig, det statsråden sier om tannhelsereform i Hurdalsplattformen, men poenget mitt er at det gjøres ingenting i budsjettforslaget. Det gjøres ingenting – ikke en start, ikke et lite steg, ikke et hint om at her skal vi prøve å likestille alle helsetjenestene våre, og her skal vi f.eks. starte med dem som har dårligst råd, eller dem som har de største utgiftene. Hvorfor gjøres det ingenting?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Tilleggsproposisjonen er en justering av den forrige regjeringens budsjett – dessverre. Det har ikke vært rom for å gjøre store endringer. Vi har prioritert psykisk helse og kapasitet i sykehusene, som står i en veldig presset situasjon som følge av økte innleggelser nå på grunn av både covid-19-sykdom og andre luftveisinfeksjoner, for at det skal være mulig for dem både å prioritere psykisk helse og å ta igjen etterslepet av pasientbehandling fra pandemien. Vi har også prioritert fastlegene. Grunnen til at vi har gjort en prioritering, er at vi har hatt begrensede muligheter i en tilleggsproposisjon. Vi har vurdert dette som det viktigste, det som haster mest, og så har Hurdalsplattformen forpliktende formuleringer om også å trappe opp innsatsen for mer offentlig tannhelse.

Presidenten: Marian Hussein – til oppfølgingsspørsmål.

Marian Hussein (SV) []: Jeg sitter egentlig litt sjokkert tilbake over svaret statsråden ga, for det er slik at Støre-regjeringen har lagt fram det siste tilleggsforslaget, og når statsråden svarer med å sende en hilsen til dem som forhandler, viser det at statsråden egentlig ønsker å redusere egenandelstaket fra Solberg-regjeringen. Her er det et taktisk eller politisk spill som går på bekostning av folk som har dårlig råd, og dem som i dag sitter og er bekymret for hvor mye de kan kjøpe for i julegaver, versus det de må spare for å kunne betale for helseutgifter til neste år. Dette synes jeg egentlig er ganske alarmerende, for det er snakk om liv og helse for veldig mange mennesker.

Ja, vi kan være uenige om politikk, men å bruke egenandelstaket for å tvinge fram at SV skal forhandle fram det statsråden selv ønsker, synes jeg er svært sjokkerende å høre på.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg opplever at dette blir å sette ting litt på hodet, for i denne salen var det verken i fjor eller i år noe stort flertall for å øke egenandelene for sykdom, slik jeg har oppfattet det av det partiene så langt har sagt om sine prioriteringer. Det er det Solberg-regjeringen som har lagt fram forslag om, stikk i strid med den budsjettavtalen de gjorde med Fremskrittspartiet i fjor.

Vi har prioritert – vi driver ikke med politisk spill. Vi har prioritert 700 mill. kr til styrking av sykehusbudsjettet. Vi har prioritert 100 mill. kr til fastlegeordningen, noe som haster. Vi har prioritert en rekrutteringspakke for å utdanne flere spesialsykepleiere, det roper tjenestene våre etter. Vi har også prioritert lavterskel psykisk helsetilbud til barn og unge. Politikk er prioriteringer. En tilleggsproposisjon er begrenset, og vi mener at dette var det som hastet mest nå.

Presidenten: Marian Hussain – til oppfølgingsspørsmål.

Marian Hussein (SV) []: Samtidig viser statsrådens og regjeringens tilleggsforslag at man ikke prioriterer de uføre eller dem som har dårlig råd, når man gjør det grepet med både å ta fra de uføre muligheten til å tjene ekstra penger og samtidig ikke gjør noe med egenandelstaket. Det virker som denne regjeringen heller ikke har prioritert å gjøre noe med de økende forskjellene og gi en hjelpende hånd til de folkene som trenger det mest i samfunnet.

Igjen: Jeg håper at statsråden i neste års budsjett kommer med et forslag på helseministerens område som ikke øker forskjellene i samfunnet, og hvor det klassedelte helsevesenet vårt tar slutt.

Presidenten: Eg vil minna representanten om at ein skal tala gjennom presidenten.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror jeg bare må gjenta: Tilleggsproposisjonen er en justering av Solberg-regjeringens budsjett. Jeg er helt enig med representanten – neste års budsjett blir regjeringen Støres budsjett. Det er en prosess vi allerede har begynt på. Der skal ikke helsepolitikken bidra til økte forskjeller. Den skal bidra til det motsatte, at det ikke er hvem man er, eller hvor man kommer fra, som avgjør hvor lenge man kan leve, og hvor godt man kan ivareta helsen. Det vil være våre prioriteringer.

Der viser Hurdalsplattformen retning. Der satser vi på vår felles helsetjeneste. Der vil vi styrke den psykiske delen av helsetjenesten. Der vil vi sikre at vi har en fastlegeordning som er stabil og gir god legedekning over hele landet, og vi vil investere i barn og unge gjennom brede folkehelsetiltak. Det er en prosess jeg ser fram til. Det er et budsjett jeg vil være mer stolt av. Det vi har klart å få til i tilleggsproposisjonen, er prioritering.

Presidenten: Kristoffer Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Statsråden løftet fram betydningen og viktigheten av å sikre nok sengeplasser innen psykiatrien og sørge for at disse er på gode behandlingsinstitusjoner. Det er en meget god vurdering som vi i Miljøpartiet De Grønne støtter fullt ut. Her ser vi en stor mulighet i dag. Det er mange av landets spesialsykehus for psykiatrisk lidende som i dag er foreslått nedlagt, over hele landet. Det vil si at vi risikerer å miste veldig mange meget gode behandlingsplasser og sengeplasser i psykiatrien, og det vil bli svært utfordrende å erstatte disse med like gode behandlingsplasser ved de somatiske sykehusene. Det er ikke godt nok utredet i hvor stor grad det faktisk vil kunne fungere i praksis, og denne endringen vil være irreversibel. Man vil aldri kunne få tilbake de spesialiserte sykehusene.

Mitt spørsmål er: Ser statsråden her en mulighet for å bevare disse gode behandlingsinstitusjonene og behandlingsplassene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vet ikke om jeg helt kjenner igjen beskrivelsen av at det er store planer om å legge ned mange spesialsykehus. Der i landet det pågår strukturendringer, kjenner vi til det. Det er her i Oslo, det er i Innlandet – der står de i startgropen, der er det ikke tatt noen beslutning om hvilken vei de ønsker å gå ennå – og utover det har vi de sykehusene vi har. Så er det også sånn at her har vi ideelle aktører, særlig innenfor psykisk helse og rus, som vi ønsker å utvikle med en annen type tilknytning til den offentlige helsetjenesten enn vår forgjenger.

På vår vakt vil ikke nedbygging av døgnplasser fortsette. Vi ønsker en opptrapping på hele feltet, fra lavterskel psykisk helse i kommunene til de som trenger langvarig døgnbehandling. Dette vil vi komme tilbake til, men vi viser retning i tilleggsproposisjonen, hvor vi styrker grunnfinansieringen i sykehusene, sånn at man kan prioritere psykisk helsevern.

Presidenten: Me går til neste hovudspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

Under innspurten av det historisk viktige klimatoppmøtet i Glasgow la regjeringen fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Der klarte de det kunststykket å svekke en allerede for svak klimapolitikk. Selv klima- og miljøministeren måtte innrømme at utslippene blir høyere med Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag til budsjett enn høyreregjeringens forslag. Det hadde vært fristende å spørre statsråden hvordan i alle dager klarte dere det, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg kjenner klima- og miljøministeren som en person som er ivrig etter å komme i gang med utslippskuttene. Derfor vil jeg gjerne få svar på hva han har tenkt å gjøre for å rette opp i denne fadesen i starten av regjeringsperioden. Hva vil klima- og miljøministeren gjøre for å sikre flere tiltak som raskt kutter utslippene og gjør at vi faktisk forsterker klimapolitikken, neste år og årene etter det? For ministeren må vel være enig i at det er et elendig svar på Glasgow-toppmøtet å starte med en svekkelse av en altfor dårlig klimapolitikk.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker representanten Haltbrekken for et godt og viktig spørsmål. Jeg vil først kort presisere at utslippskuttene blir betydelig større i 2022 enn de var i 2021, fordi vi øker CO2-avgiften med 28 pst., og det vil ha effekt i store deler av økonomien. Så er det riktig at sammenliknet med det budsjettet som ble lagt fram, har vi gjort en justering av veibruksavgiften som demper noe den effekten CO2-avgiften har på bensin og diesel. Vi har vært ærlig på at sånn er det. Hvis man sammenlikner med det som er framlagt, er det litt svakere. Hvis man sammenlikner med det som har vært praktisert, er det en betydelig forbedring.

Det som er helt sant, er at Norge har en for svak klimapolitikk for å komme i mål med de målene vi har. Derfor kommer vi til å gå gjennom hver enkelt sektor for å lete etter alle mulige utslippskutt. Vi skal innføre et stramt styringsinstrument, som vi kaller klimautslippsbudsjett eller karbonbudsjett, hvor vi skal sette oss mål for hvor store utslipp vi kan tillate oss år for år. Det vil være en fallende bane. I alle framtidige budsjettdisponeringer må vi styre innenfor den fallende banen av hva vi kan tillate å slippe ut. Det vil bety at samtlige sektorer i Norge, transport, industri, bygg og anlegg, fisk, landbruk – enhver samfunnssektor – må finne de kuttene som er mulig, slik at man holder seg innenfor den rammen. Det vi trenger nå, er et styringsinstrument som gjør at man ikke bare leter etter enkeltgrep her og der, men helt systematisk sørger for en strukturell endring av norsk økonomi, slik at vi mye raskere kommer over i en økonomi som er fornybar, bærekraftig og sirkulær. Det er ingen tvil om at der henger vi langt etter, og den bekymringen deler jeg fullt ut med representanten Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: I Glasgow Climate Pact, som ble vedtatt på klimatoppmøtet, oppfordres verdens regjeringer til å avslutte de ineffektive subsidiene til fossil energi. Ineffektive subsidier er subsidier som ville ha gitt større verdiskaping om de ble brukt til noe annet enn å stimulere til mer fossil produksjon eller bruk av fossil energi. Oljeskattepakken som stortingsflertallet vedtok i fjor høst, er dessverre et glimrende eksempel på en sånn ineffektiv subsidie. Da er spørsmålet mitt: Vil regjeringen følge klimaavtalen fra Glasgow og avslutte alle ineffektive fossile subsidier? Og hvis ikke, hvorfor vil man ikke følge en så viktig avtale?

Statsråd Espen Barth Eide []: Vi var faktisk bidragsytere til at det vedtaket ble fattet. Vi ville til og med gjerne fjernet ordet «ineffektive», for vi mener at alle fossile subsidier bør ut. Jeg mener at vi har en plan for det, for da oljeskattepakken ble vedtatt i fjor, ble den også vedtatt opphevet. Den var jo tidsbegrenset. Så har jeg lyst til å gi honnør til forrige regjering på et punkt, og det var at de foreslo en endring i det oljeskatteregimet vi skal ha etter oljeskattepakken, til et ekte nøytralt system. Det har vi støttet opp om. Når vi får det på plass, mener jeg at det ikke er noe grunnlag for å kunne si at vi har verken effektive eller ineffektive oljesubsidier. Jeg mener at med gjennomføring av den politikken er vi i rute med det som ble vedtatt i Glasgow. Jeg har lyst til å nevne at dette også har vært relevant når det gjelder bistandsbudsjettet og omleggingen av tidligere Olje for utvikling til Energi for utvikling.

Presidenten: Det vert gjeve høve til oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden sier at det er en tidsbegrenset oljeskattepakke. Det er i og for seg riktig, men den tidsbegrensningen er av en ganske lang karakter. Det er forventet at det kommer 58 søknader knyttet til nye olje- og gassutbygginger som en følge av denne oljeskattepakken. Et av de store prosjektene, Oscar Wisting-feltet langt nord i Barentshavet, som var for ulønnsomt for Equinor før oljeskattepakken kom, ble gjort kunstig lønnsomt av oljeskattepakken. Vi står altså i fare for å bruke en ineffektiv subsidie i ganske mange år framover på olje- og gassutbyggingen. Mitt spørsmål er fortsatt om regjeringen vil sørge for å følge klimaavtalen fra Glasgow, sørge for å avslutte de ineffektive subsidiene, sånn at vi ikke fortsetter med subsidier og fossil energi i mange år framover.

Statsråd Espen Barth Eide []: Utløpsdatoen for den ekstraordinære oljeskattepakken er 2022. Så er det riktig at prosjektene vil vare lenger enn det – det har representanten Haltbrekken naturligvis rett i – men ved at den allerede er vedtatt avskaffet idet den ble vedtatt innført, mener jeg at vi faser ut enhver ordning som kunne anses som urimelig stimulering. Det vedtaket i Glasgow har jo heller ikke en dato. Det var ikke presisert fra når, altså må man ha det som retning på politikken. Det mener jeg blir oppfylt ved at vi går over til å ha et nøytralt oljeskattesystem etter at den ekstraordinære oljeskattepakken fra koronatiden blir avviklet.

Presidenten: Frank Edvard Sve – til oppfølgingsspørsmål.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når Noreg no etter seiande har sete og sett på at Kina og India på klimatoppmøtet berre får fortsetje med sine enorme kullkraftverk og sine forureiningar, korleis vert det då mogleg å kaste vekk miljøvenleg norsk vasskraft på dårlege og dyre symbolpolitiske tiltak, som elektrifisering av sokkelen faktisk er? Kan statsråden forklare miljøeffekten av å elektrifisere sokkelen, sende gassen til Europa, lage straum av han der, for så å sende straumen tilbake til Noreg?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er hevet over tvil at elektrifisering av sokkelen vil ta ned utslipp, fordi den erstatter gassprodusert strøm på sokkelen. Det kan ikke diskuteres, mener jeg, at så lenge man erstatter noe som produseres med gass med noe som produseres med strøm, så går utslippene ned. Hvis det var slik at det var ubegrenset med bruk av gass i Europa, ville man kunne stille spørsmål ved det. Men nå har altså Europa selv bestemt at man skal stramme til kvotepris, man skal stramme til kvotetilgjengelighet, og man skal fase ned bruken av naturgass, og i det bildet vil elektrifisering faktisk bidra. Det er riktig at det er et stort og krevende tiltak, men at det har klimaeffekt, er det liten tvil om. Det vil bidra både til å ta ned norske utslipp og til å ta ned globale utslipp, som i ethvert annet tilfelle hvor man erstatter fossil energiproduksjon med fornybar.

Presidenten: Frank Edvard Sve – til oppfølgingsspørsmål.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det som det norske folk ikkje forstår, er at brent gass er brent gass, og kva for klimaeffekt ein kan få når ein sender rein norsk vasskraft ut på sokkelen, for så å sende gassen til Europa, som så blir brent i Europa. Om gassen vert brent i Europa eller i Noreg, forstår ikkje det norske folk forskjellen på. Så eg synest ikkje det var noko svar på korleis ein kan få ein miljøeffekt av å brenne gassen i Europa i staden for å brenne han i Noreg, og det å erstatte det med norsk rein vasskraft er det iallfall veldig få som forstår. Så kva er eigentleg miljøeffekten?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er vanskelig å se for seg noe enkelttiltak i Norge som har større miljøeffekt. Cirka 28. pst. av norske utslipp kommer fra sokkelen, og svært mye av det vil bli redusert om man elektrifiserer sokkelen. Og så driver Europa, som for alle praktiske formål er vårt eneste marked for gass – 98–99 pst. av all gass går til Europa – med sin egen avkarbonisering. De skal redusere bruken av gass så fort de klarer, men så er sannheten den at det er ikke mulig å gjøre over natten, det er et langt lerret å bleke. Man bruker gass både i kraftproduksjon og f.eks. i private hjem, i industri og i en rekke andre sammenhenger. Så når vi ser de to tiltakene i sammenheng, altså det Europa gjør med å redusere sin avhengighet av gass på sikt, og det Norge gjør med å redusere utslippene i produksjon av både olje og gass, har dette utvilsomt en klimaeffekt. Og hvis det norske folk ikke skjønner det, får vi bli flinkere til å forklare det.

Presidenten: Kristoffer Robin Haug – til neste oppfølgingsspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det som er helt sikkert etter Glasgow-toppmøtet, er at det haster med å sette i gang med konkrete tiltak. Derfor skal jeg være helt konkret i mitt spørsmål.

Klemetsrudanlegget er en stor utslippskilde i Oslo med årlig utslipp på over 400 000 tonn CO2. Ved å fange utslippene gjennom CCS vil man kunne kutte Oslos CO2-utslipp med rundt 14 pst. i året, altså 1,3 millioner tonn i perioden 2021–2030. Regjeringen har tidligere lovet å støtte prosjektet dersom det fikk ekstern finansiering, men den 16. november kom avslaget fra EU, og et av Norges viktigste prosjekt for å kutte utslipp og samtidig bygge nye grønne næringer står med det i fare.

Med bakgrunn i avslaget på søknaden til EUs innovasjonsfond spør jeg: Hvordan vil regjeringen nå sikre finansiering og gjennomføring av CO2-fangst på forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg deler hundre prosent representanten Haugs engasjement for Klemetsrudanlegget. Det er nesten umulig å tenke seg at vi skal nå verdens eller Norges eller for så vidt hovedstaden Oslos klimamål uten karbonfangst og -lagring, så det må vi rett og slett lykkes med.

Fram til i går ventet vi på svaret fra EUs innovasjonsfond. Det er synd at Klemetsrudanlegget ikke fikk støtte. Det hadde vært nyttig, åpenbart på grunn av pengebidraget, men også for å knytte det enda tettere opp mot europeiske prosesser. Nå må vi se på hva vi nå gjør. Jeg har allerede hatt kontakt med både olje- og energiministeren og andre av mine kolleger i regjeringen om hva vi nå skal gjøre, og det skal vi komme tilbake til på egnet måte. Det er ganske store budsjettmessige konsekvenser. Jeg har ikke svaret på det klart, men jeg kan i hvert fall si at vi er svært bevisst på at CCS må vi få til, karbonfangst og -lagring, og ikke minst på avfallshåndtering, for selv i en framtidig sirkulærøkonomi er det noe som må forbrennes, og det må vi ha karbonfangst på til slutt.

Presidenten: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Det er klokt av statsråden å bli stående.

Det har nå vært klimatoppmøte i Glasgow, og et av de virkelig nye elementene der er at landene skal komme tilbake allerede til neste år med høyere ambisjoner, man skal ha forsterkede planer og flere tiltak. Og det gjelder alle land.

Vi har våre klimamål, og de er veldig tett knyttet opp til EUs klimamål. Men i regjeringsplattformen står det egentlig ingenting om hvordan regjeringen stiller seg til EU, som nå forsterker sine mål gjennom sin Fit for 55 med nye mål som vil få betydning også for Norge, bl.a. at vi vil få et mål på ikke-kvotepliktig sektor antakelig opp mot 50 pst. Jeg går ut fra at også EU nå vil gjennomgå sine mål på nytt for å se om de også skal forsterke på nytt fram mot neste COP, i Egypt til neste år.

Så mitt spørsmål er: Vil statsråden garantere at Norge vil slutte seg til hele EUs pakke for Fit for 55, med deres forsterkning, og vil statsråden jobbe for at EU forsterker sine mål, og at vi også slutter oss til dem?

Statsråd Espen Barth Eide []: I forbindelse med klimatoppmøtet hadde jeg flere møter med EUs første visepresident, Frans Timmermans, som er den overordnede sjefen både for Europas grønne giv, for taksonomien og for Klar for 55-pakken – eller Fit for 55-pakken – nettopp for å understreke at vi ønsker å ha et svært tett og godt samarbeid med dem om det, og at vi egentlig også vil videreutvikle det gode samarbeidet vi allerede har på klimaavtalen, som den forrige regjeringen bidro til, og som fikk veldig bred støtte i Stortinget, med vårt samarbeid om kvotesystemet, vårt samarbeid gjennom EØS, også med enda en samarbeidsform, som bør gå på det med vekstplanen i EUs grønne giv. Så vi vil definitivt jobbe tett med EU om dette. Jeg vil minne om at det nære EU-samarbeidet hjelper oss veldig med å rydde opp i våre egne kutt, for dette blir også et apparat som vi kan bruke for å organisere vår egen klimapolitikk. Så svaret på det er definitivt ja.

Nå mener jeg at vår plan er blant verdens mest ambisiøse klimakuttplaner. Vi skal kutte 55 pst. i hele økonomien, altså både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, innen 2030. Det er svært vanskelig å se for seg at Norge kan ha et enda høyere mål enn det, men det målet skal vi altså oppnå både gjennom tiltak her hjemme og i nært samarbeid med EU.

Jeg vil understreke at vi har både et mål som vi har meldt inn sammen med EU. og som skal oppfylles. Det er et solidarisk ansvar som EU, Island og Norge har for hele sin økonomi, og vi må ta et felles ansvar for å oppnå det. Så har vi som en del av de mest ambisiøse europeiske landene, f.eks. Danmark og Sverige, et mål i tillegg til det – en nasjonal målsetting om 55 pst. i hele økonomien.

Så jeg mener at vi er godt forberedt både på det som er nå, og på det kommende klimatoppmøtet. Men svaret er ja.

Ola Elvestuen (V) []: Hvis vi går over på de 55 prosentene, som er de nasjonale målene, må vi kutte mer enn 50 pst. på sokkelen, industrien fra i fjor med 50–60 pst., 55 pst. innenfor det som er ikke-kvotepliktig, transport, landbruk og de andre områdene. Med den ambisjonen, 2,6 mill. tonn hvert år i ni år, må jeg si at jeg er forundret over budsjettforslaget fra regjeringen, når vi vet at vi må forsterke innsatsen allerede fra i år og hvert år framover – for forslaget svekker klimainnsatsen. Det er lett å si at vi skal kutte 55 pst., men vil statsråden legge fram en plan for å gjøre det, som forsterker klimaplanen den forrige regjeringen la fram, og sikre at dette også følges opp?

Statsråd Espen Barth Eide []: Svaret på det er ja, vi vil komme tilbake med en klimaplan som skal vise hvordan vi gjør dette i praksis, for vi skal gjøre dette gjennom årlig bruk av klimautslippsbudsjett i hver enkelt sektor, vi må bevisstgjøre alle sektorene på hvordan man faktisk får til disse kuttene. Og så vil jeg understreke, som jeg svarte på spørsmålet fra representanten Haltbrekken, at dette budsjettet allerede vil kutte utslippet en god del mer enn 2021-budsjettet, som det nå styres etter. Det det ikke gjør, er å kutte mer enn det foreslåtte budsjettet. Men jeg har lyst til å minne forsamlingen om at i samfulle åtte år kompenserte den forrige regjeringen også fullt ut med veibruksavgift, det gjør ikke vi, vi kompenserer bare delvis. Sånn sett er det en forbedring i forhold til det Norge har levert, men jeg ville være veldig tydelig på at vi må kutte mer i årene som kommer, og det skal vi definitivt komme tilbake til.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Det den forrige regjeringen gjorde, var å legge fram en plan, en klimaplan for 2030, altså med minst 45 pst. utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Det følges opp i det budsjettet som nå er lagt fram. Og så vet vi, også etter Glasgow, at vi må forsterke dette ytterligere. Men det er da regjeringens forslag, det svekker dette målet.

Da blir mitt spørsmål: Hvorfor setter man i gang enda en ny planleggingsprosess og veldig mye snakk om klimabudsjett – vi har jo et klimabudsjett også i enighet med EU, det setter helt tydelige rammer for hvor mye utslipp vi kan ha hvert år de neste årene – i stedet for å forholde seg til den klimaplanen som allerede har vært igjennom i Stortinget, og se på hvordan man skal få forsterket den?

Er det klimaplanen som ble gjennomført og behandlet i Stortinget, som er utgangspunktet for det videre arbeidet, det å forsterke den, eller tenker man å sette i gang igjen med noe helt nytt, med de forsinkelsene det gir?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er aldri noe godt argument å gjøre ting som allerede er gjort, om igjen, så deler av den klimaplanen er fortsatt relevant, selv når vi vet at vi på grunn av bl.a. en regnefeil – dessverre – i Miljødirektoratet må kutte mer. Det vil vi selvfølgelig ta med oss videre. Men jeg minner om at den gjaldt bare ikke-kvotepliktig sektor. Vi skal nå også ha kuttplaner for kvotepliktig sektor, det er nytt i Norge, men det er viktig med hensyn til en aktiv nærings- og industripolitikk for å løfte fram de næringene som nettopp skal ta oss i inn i tiden etter oljealderen.

Det vi vil se nå, er at forskjellen på den regjeringen Elvestuen var en del av, og den som nå sitter, er en mye mer tydelig aktiv grønn næringspolitikk, nettopp for å løfte ikke minst industrimulighetene som ligger i det grønne skiftet, mye mer aktivt. Derfor setter vi oss også ganske strenge mål i kvotepliktig sektor. De skal altså følges opp med handling, bl.a. dette veldig viktige grepet klimapartnerskap med næringslivet, der vi vil sette oss ned med hver enkelt sektor og se på hvordan den sektoren kan bidra til klimakutt.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Foreløpig har vi ikke sett noe til den tidligere grønnere profilen. Vi skal følge med og se om statsråden har rett.

Karbonfangst og -lagring er en sentral del av det som må gjennomføres, både i Norge for å nå våre mål og ikke minst internasjonalt for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Jeg lyttet til svaret om Klemetsrud-anlegget, som ikke fikk den EU-støtten nå i denne runden. De vil sikkert søke på nytt, det er helt riktig, men vi trenger å gjennomføre dette prosjektet og det utviklingsprosjektet som det er. Jeg hørte statsråden si at de ville se på dette på nytt og komme tilbake. Vil statsråden garantere at vi skal gjennomføre karbonfangst og -lagringsanlegget på Klemetsrud, uavhengig av om en får EU-støtte eller ikke?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg tror jeg svarte så tydelig jeg synes jeg kan. Vi mener at karbonfangst på avfallsforbrenning med Klemetsrud som pilot, men som også er relevant for mange andre steder i Norge, er helt avgjørende for å nå klimamålene. Avfall er noe vi alltid kommer til å ha selv i framtidig sirkulær økonomi.

Så snakker vi om bevilgninger i milliardklassen. Jeg har ikke tenkt å stå her og konkludere på en problemstilling som oppsto i går fordi EU sa nei, og vi hadde selvfølgelig håpet at de ville si ja. Men jeg kan garantere at jeg vil jobbe uten ugrunnet opphold sammen med mine kolleger for å få gode svar på dette. Problemstillingen er vi dypt og grunnleggende enige om. Vi er nødt til å ende opp med å få til karbonfangst på Klemetsrud og en rekke andre avfallsanlegg rundt i landet innen rimelig tid.

Presidenten: Me går til neste hovudspørsmål.

Nikolai Astrup (H) []: La meg først få lov til å gratulere statsråden med Glasgow-erklæringen og takke ham for innsatsen på vegne av Norge.

Erklæringen medførte jo viktige fremskritt, men det vil fortsatt være helt avgjørende at hvert enkelt land gjør sin del av jobben dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene i 2030 og 2050. Arbeiderpartiet er inne på dette når partiet på sine nettsider skriver:

«I alle store politiske saker må vi altså spørre oss: består vi klimatesten?»

Regjeringen har nå lagt frem sin første store sak for Stortinget gjennom tilleggsproposisjonen. I forkant av det sa statsråden:

«Når vi har sagt at vi har høyere klimaambisjoner enn den forrige regjeringen, må vi vise det i tilleggsproposisjonen».

Dette sa han til Aftenposten 24. oktober i år, men den 8. november innrømmet statsråden at tilleggsproposisjonen kutter 1,5–2 millioner tonn CO2 mindre frem mot 2030 enn det Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 gjør. Hva er grunnen til at statsråden gikk tilbake på sitt løfte i Aftenposten den 24. oktober og la frem et vesentlig svakere klimabudsjett i tilleggsproposisjonen enn det Solberg-regjeringen gjorde? Og mener statsråden at tilleggsproposisjonen består klimatesten?

Statsråd Espen Barth Eide []: Når representanten Astrup viser til 1,5–2 millioner tonn, gjelder jo det hvis man skulle ha dette opplegget samfulle år fram til 2030. Det skal vi naturligvis ikke, for her skal klimapolitikken strammes til kraftig år for år. Som statsråden veldig godt vet, beregner man altså i Finansdepartementet hva som ville vært virkningen dersom dette gjentas år for år. Men det har vi ingen planer om, for vi skal definitivt stramme til dette på en rekke områder.

Så er det sånn at vi følte at det er viktig å ha med seg folk på klimapolitikken. Et så stort hopp i bensin- og dieselavgiften så raskt tror jeg ville skapt ganske mye motstand fra mange. Derfor har vi valgt noen andre grep, som kompenserer for dette. Bensin- og dieselprisen går nå opp relativt kraftig, men mindre enn den ville gjort med Solberg-regjeringens opplegg. Så flytter vi en del penger for å få ut ladestasjoner over hele landet, for vi tror at det viktigste vi kan gjøre nå, er å sørge for at folk i både bygd og by raskest mulig kan få anledning til å gjøre det valget i sitt liv som er å gå over til f.eks. nullutslippstransport.

Så har vi en rekke andre grep for å sette i gang prosesser som ikke får klimaeffekt i 2022, men på sikt, i forhold til det som nå gjøres med f.eks. en mer aktiv grønn næringspolitikk, hvor det altså ligger en god del penger i budsjettet. Så jeg mener at vi har satt retning for mer. Men det jeg vil si er vårt viktigste grep, er tiltaket klimapartnerskap med næringslivet. Det må jo forhandles fram. Det er et karbonbudsjett, eller klimautslippsbudsjett, for hver enkelt sektor, og det vil ha effekt i årene som kommer, og ikke i 2022, for det tar litt tid før dette kommer på plass.

Jeg vil sterkt understreke at vi har en veldig sterk ambisjon om at klimamålene skal nås, og at vi skal gjøre det på en måte som både er effektiv og oppleves som rettferdig.

Nikolai Astrup (H) []: Statsråden sa at statsråden er godt kjent med at det må strammes til år for år. Jeg tror han mente «representanten», men jeg er glad for at statsråden også er enig i det.

Når det gjelder viktigheten av å stramme til år for år, er det helt åpenbart at det må gjøres, men samtidig vet vi at kutt tidlig er avgjørende for å nå målene i 2050.

På Arbeiderpartiets nettside står det:

«Budsjettet for 2021» – dette er åpenbart skrevet for en stund siden – «spiller en avgjørende rolle for målbildet i 2050. Det vi kommer raskt i gang med nå vil gjøre det lettere å nå våre mål i tide»

Da er mitt spørsmål: Hvis budsjettet for 2021 spilte en avgjørende rolle for å nå klimamålene i 2050, hvorfor spiller ikke budsjettet i 2022 en like avgjørende rolle? På hvilken måte er det i tråd med Norges klimamål å foreslå økte utslipp sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag? Vil ikke det bare gjøre det vanskeligere å nå klimamålene i 2050 at statsråden har valgt å gå for høyere utslipp i 2022 enn det Solberg-regjeringen foreslo?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil minne om igjen at vi går altså for lavere utslipp enn det Solberg-regjeringen leverte i noe budsjett i åtte år, fordi den regjeringen som tidligere statsråd Astrup var en del av, faktisk kompenserte fullt ut for veibruksavgiften, noe vi ikke gjør. Sånn sett har jeg relativt god samvittighet for det.

Det viktigste grepet vi gjør, er å øke CO2-avgiften ganske kraftig, 28 pst, og det har effekt i mye større deler av økonomien enn bare bensin og diesel. Det mener jeg er et veldig viktig signal, og med det begynner den opptrappingen til en CO2-avgift på 2 000 kr, som Stortinget sluttet seg til da klimaplanen ble behandlet. Så det er det viktigste signalet om framtiden.

Denne regjeringen mener at forurenser skal betale, det må bli dyrere å slippe ut, men så mener vi også at det må bli lettere å la være. Både for folk flest sin skyld og for klimaet sin skyld må vi tenke på hvordan vi gjør dette slik at folk kan ta de valgene som gjør at man lever klimavennlig, uten at det skal gripe unaturlig mye inn i deres hverdagsliv, utover det som er nødvendig.

Nikolai Astrup (H) []: President …

Presidenten: Vil representanten ha ordet, må han be om det.

Nikolai Astrup (H) []: Ja, da ber jeg om ordet.

Presidenten: Nicolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål. Vær så god.

Nikolai Astrup (H) []: Takk. Jeg er litt rusten på dette med å stille spørsmål til statsråder, men jeg skal forbedre meg fremover.

Statsråden har nevnt flere tiltak som regjeringen ønsker å gjennomføre, og statsminister Gahr Støre var jo også høy og mørk før tilleggsproposisjonen ble lagt frem og lovet en ekstra grønn milliard til klima- og miljøtiltak. Det han ikke sa, var at den grønne milliarden er finansiert med kutt i andre klima- og miljøtiltak. Og ikke bare det: Hvis vi summerer det opp, går man netto i minus. Om man holder klimabistanden innenfor, men også hvis man holder klimabistanden utenom, går det faktisk betydelig i minus – ved at man kutter 400 mill. kr i Nysnø, 30 mill. kr i Grønn plattform, 70 mill. kr i Innovasjon Norges miljøteknologiordning, 120 mill. kr til frivillig skogvern, for å nevne noe. Mener statsråden at dette er i tråd med Arbeiderpartiets politikk, at det vi kommer raskt i gang med nå, gjør det lettere å komme i mål?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil vise til de kloke ordene som helse- og omsorgsminister Kjerkol sa tidligere i dag om hva et tilleggsnummer er. Det er altså en justering av et allerede framlagt budsjett som kom noen uker etter at vi hadde overtatt. Det Norge trenger, er en strukturert gjennomgang av alle samfunnssektorer for å få til helt seriøse klimakutt, og det har vi veldig ambisiøse planer om. Derfor vil vi komme med en oppdatert klimaplan, og vi vil komme med konkrete tiltak i hver eneste sektor. Et av de viktigste grepene våre vil være å sette oss ned med alle relevante samfunnssektorer og tenke hvordan vi – næringslivet og staten – kan samarbeide om betydelig raskere kutt. Det arbeidet ber jeg om forståelse for at vi ikke hadde kommet i gang med etter to uker i regjering, men det står veldig høyt på både næringsministerens, olje- og energiministerens, samferdselsministerens, fiskeri- og havbruksministerens, landbruksministerens og alle andre berørte statsråders plan. Så det skal vi definitivt gjøre. Og så kan vi diskutere hvordan disse regnestykkene gjøres opp, men at vi skal gjøre mer, skal det i hvert fall ikke være noen tvil om.

Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.

Nikolai Astrup (H) []: Er statsråden enig i at det er villedende markedsføring når statsministeren går ut før tilleggsproposisjonen legges frem, og sier at her kommer det en frisk milliard til nye klimatiltak, og som, når man ser tilleggsproposisjonen under ett, viser seg å være et kutt – og litt avhengig av hvordan man regner – på kanskje opp mot 750 mill. kr i innenlandske klimatiltak? Mener statsråden det er riktig markedsføring å si at dette var en økning i innenlandske klimatiltak? Det regnestykket tilsier jo det stikk motsatte, at dette er en tydelig svekkelse. Ikke bare når det gjelder veibruksavgiften på drivstoff, men på en rekke andre områder kuttes det i viktige tiltak. Mener da statsråden at statsminister Gahr Støres ord om at det var en frisk grønn milliard, står seg, sett i ettertidens klare lys?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg mener at de tiltakene som statsministeren med flere presenterte den dagen, er reelle tiltak som faktisk finnes. Så er det veldig mange måter å regne dette på – hva man tar inn som klimatiltak, og hvilke effekter man beregner av det – som jeg tror det vil være klokt å komme tilbake til i en litt mer organisert sammenheng. Det som er viktig for klimaet, er for det første hvilke faktiske kutt man klarer å oppnå nå fram mot 2030, og det andre er hva vi gjør for å løfte fram de næringene og løsningene som skal hjelpe oss til å ta oss inn i en fornybar, sirkulær og bærekraftig framtid. Det er så sammensatt og komplekst at det tror jeg krever en litt mer grunnleggende gjennomgang. Men jeg mener at de tiltakene som statsministeren presenterte, de er jo reelle tiltak som står i budsjettet.

Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.

Nikolai Astrup (H) []: Det er helt riktig at det er reelle tiltak som står i budsjettet, men de kuttene man gjør, er også reelle kutt, som fremgår av den samme tilleggsproposisjonen. Spørsmålet er egentlig om statsråden erkjenner at man her kutter mer i klimatiltak – og i andre gode miljøtiltak, i og for seg – enn det man legger på, altså slik at man netto går i minus. Det er en tydelig svekkelse av klima- og miljøinnsatsen for 2022 som regjeringen har valgt å fremme gjennom tilleggsproposisjonen. Da er spørsmålet: Er dette i tråd med alle de andre fagre ord som statsråden her kommer med om den innsatsen som skal gjøres, både i 2022 og senere?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg får da gjenta at det viktigste klimagrepet tross alt er økningen av CO2-avgiften med 28 pst. Derfor må man gjøre en beregning: Hva er klimaeffekten av det grepet? Det er begynnelsen på en økning over mange år, og det er jo den forrige regjeringens eget utsagn at dette var det viktigste grepet.

Når det gjelder f.eks. pilotprosjekter og arbeid for å utvikle nye grønne næringer, kan man ikke regne det krone for krone. Man må se hvor effektivt det tiltaket er i forhold til hva slags framtidige klimakutt man får. Jeg tror at det å regne det slik at én million gir en enhet klimakutt, blir litt for enkelt. Men vi får se på helheten i dette når vi får anledning til å legge fram en helhetlig klimaplan og vise hvordan disse klimabudsjettene, eller karbonbudsjettene, begynner å virke. Og vi har altså et hovedgrep, som er økende CO2-avgift, og det ønsker vi å supplere med en rekke konkrete (presidenten klubber) tiltak til å endre (presidenten klubber igjen) f.eks. ulike sektorers innsats.

Presidenten: Ein får prøva å halda seg innanfor tida, og eg vil minna statsråden om å tala gjennom presidenten.

Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.

Nikolai Astrup (H) []: Det sitter åpenbart langt inne for statsråden å erkjenne at det er netto kutt i klimatiltak i Norge i 2022, som en følge av tilleggsproposisjonen som statsråden har vært med på å legge frem. Så jeg skal gjøre det litt lettere for statsråden og skifte temaet noe.

Vi vet at vi må kutte i alle sektorer. Det gjelder også skipsfarten, ikke minst internasjonalt, som står for betydelige utslipp. Både Norges Rederiforbund og de internasjonale rederiforbundene mener at en global CO2-avgift som vedtas innført gjennom IMO, ville være det mest effektive tiltaket for å bidra til dette. Mitt spørsmål er derfor: Vil norske myndigheter gi støtte til dette forslaget når det klimapolitiske rammeverket skal diskuteres i IMO i neste uke?

Statsråd Espen Barth Eide []: I forbindelse med klimatoppmøtet hadde vi en rekke møter. Jeg hadde en rekke møter med både norsk og internasjonal skipsfart og med folk fra IMO, og dette er et ekstremt viktig spørsmål som skal avklares i nær framtid. Jeg har ikke et ferdig svar på akkurat det spørsmålet, for det har vært litt ulike syn på hva som var den riktige måten å nærme seg det på, men jeg kan i hvert fall love representanten at dette står veldig sentralt. Vi må komme oss i retning av det som norsk skipsnæring selv sier: at for å ha en nullutslippssektor fra 2050 må man slutte å kontrahere skip med utslipp fra 2030. Jeg personlig tror at det ville være lurt å ha en CO2-avgift som bidrar til det.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Spørsmålet mitt går til helseministeren.

For Fremskrittspartiet er det viktig at vi prioriterer de eldre ved å gi dem en trygg, verdig, god og varm eldreomsorg. I for mange kommuner nedprioriterer kommunepolitikerne eldreomsorgen. Fremskrittspartiet sier klart og tydelig nei til lottotilstander i eldreomsorgen og var derfor veldig glad for at vi fikk gjennomført forsøksprosjektet med statlig finansiert eldreomsorg. I kommunene Arendal, Askøy, Bjørnafjorden, Enebakk, Froland, Indre Østfold, Lillesand, Lyngdal, Lødingen, Selbu og Stjørdal har man altså fått styrket tilbudet til de eldre i kommunen kraftig, og også til andre pleietrengende.

Det siste Solberg-regjeringen gjorde, var å legge fram et statsbudsjett der de fjernet forsøksordningen. Det betyr at flere kommuner, som bl.a. er styrt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, taper inntekter på flere titalls millioner kroner. Ordførerne har slått alarm og har bedt regjeringen beholde ordningen. Dette har tydeligvis ikke helseministeren lyttet til, for det ligger ennå ikke inne penger til å videreføre dette bra prosjektet. Det betyr at disse kommunene må redusere tilbudet de gir i eldreomsorgen til innbyggerne sine.

Er det ikke flaut for statsråden at Arbeiderpartiet sørger for at staten blir en useriøs avtalepartner, og hva er årsaken til at regjeringen ikke vil lytte til egne ordførere?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke denne regjeringen som har inngått avtale med kommunene. De partiene som utgjør regjeringen, har hatt en annen profil på eldreomsorgen og våre prioriteringer hele veien. Dette er Fremskrittspartiets prestisjeprosjekt, og jeg mener egentlig at Fremskrittspartiet har gjort en litt for dårlig jobb opp mot den regjeringen de har vært en del av i sju år, og støttet i åtte år, for å sikre denne babyen sin.

At kommunene kommer i en vanskelig situasjon, har jeg forståelse for, men denne regjeringen har lagt fram et tilleggsbrev, en justering av Solberg-regjeringens budsjett. Hvis vi skulle ha funnet de pengene som Solberg-regjeringen fjernet da de brøt avtalen med disse kommunene, så ville ikke det vært i tråd med våre prioriteringer. Vi har valgt å styrke alle kommunene, med 2,5 mrd. kr i tilleggsbrevet. Det er for at alle kommunene skal være i stand til å gi en forsvarlig og god eldreomsorg, en varm og individuelt tilpasset eldreomsorg, som representanten sier i sitt innlegg, og som jeg er helt enig i.

Vi ønsker at det ikke skal være store forskjeller for eldre i det tilbudet som møter dem lokalt, men vi mener at kommunene er de beste til nettopp å gi et tilbud lokalt. For det er forskjeller i om man investerer i utstrakt dagaktivitet, f.eks. Det er forskjeller i om man har et stort antall institusjonsplasser, kontra det å ha mer tilrettelagte boliger og en sterkere hjemmetjeneste. Disse vurderingene gjøres lokalt, ut fra den befolkningen hver enkelt kommune har. Det vi i regjeringen kommer til å hjelpe kommunene med, er å sikre dem nok kompetanse i eldreomsorgen, sikre at heltid blir en standard, sånn at man får de samme fjesene å forholde seg til når man trenger hjelp, og at det blir mulig også å investere og bygge ut heldøgns pleie og omsorg i årene som kommer.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg føler vel litt at vi har fått en ansvarsfraskrivelsesminister, for det er andre gangen i dag at statsråden viser til noen andre, til den forrige regjeringen. Det er nå denne regjeringen som legger fram tilleggsproposisjonen.

Det er altså sånn at alle solemerker viser at ordningen med statlig finansiert eldreomsorg fungerer veldig bra i de kommunene som har det, og når ordførere fra statsrådens eget parti går inn for å beholde ordningen, taler vel det egentlig ganske godt for seg selv. Når statsråden likevel ikke tar ordførernes bekymring til følge, viser det at enten er det mangel på vilje til å prioritere de eldre, eller så er regjeringen for sta til å ta av de ideologiske skylappene de har foran øynene sine.

Mener statsråden at ordførere som mener det er dramatisk å fjerne ordningen med statlig finansiert eldreomsorg, tar feil?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Hoksrud prøver å gi meg ansvaret for en politikk som ikke er denne regjeringens politikk. De to partiene som utgjør Støre-regjeringen, har aldri gått inn for dette forsøket. Dette er Fremskrittspartiets avtale med kommunene. Det er Fremskrittspartiet som har skjøttet den dårlig. Her har Fremskrittspartiet både vært en del av høyreregjeringen i sju år og støttet den i åtte år. Det var like overraskende for meg som det sikkert var både for den ordføreren i kommunen jeg bor i, som er en SIO-kommune – SIO er forkortelse for dette prosjektet – og for representanten Hoksrud, at Solberg-regjeringen her brøt en inngått avtale.

Min forgjenger, helseminister Bent Høie, var så sent som i valgkampen på besøk i Stjørdal, min hjemkommune, og garanterte for dette prosjektet. Den prioriteringen vi har gjort i tilleggsbrevet, er å styrke alle kommunenes evne til å gi forsvarlig eldreomsorg, gjennom en økning på 2,5 mrd. kr i frie inntekter.

Presidenten: Me går til neste hovudspørsmål.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Metan er en 28 ganger sterkere klimagass enn CO2, og å kutte metanutslipp vil kunne bremse klimaendringene ganske raskt på kort sikt. Derfor er det gledelig at regjeringen forpliktet Norge i Glasgow til et globalt initiativ med 90 andre land, der man skal redusere metanutslippene med 30 pst. innen 2030. Norge har allerede redusert våre utslipp av metan med 25 pst. fra 1990 til 2019, særlig ved kutt i avfallssektoren og i olje- og gassektoren. Det er bra, men dette nye initiativet handler om 30 pst. kutt fra 2020-nivå.

Det er klart at flere grep må tas, også i Norge. I dag er det jordbruket som er den største kilden til utslipp av metan i Norge. Jordbruket har veldig høye ambisjoner på vegne av f.eks. utvikling av avl og fôr, som er viktig for å redusere metanutslipp. Samtidig vet vi at det i klimaavtalen med jordbruket ikke står noe konkret om kutt i metanutslipp. Siden 1990 har jordbruket kuttet 7 pst. sammenlignet med 25 pst. ellers.

Siden regjeringen har forpliktet Norge i dette initiativet, antar jeg at det er mer enn et PR-stunt, og at man skal følge opp med konkrete tiltak. Mitt spørsmål er om klima- og miljøministeren kan fortelle hvilke konkrete nye tiltak og initiativ, kanskje særlig innenfor landbrukssektoren, som regjeringen har tenkt å ta de neste årene for at vi kan ta vår del av det kuttet.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker representanten Tybring-Gjedde for hennes engasjement for metankutt. Det er, som det ble sagt, veldig viktig at vi ser at det er ulike typer klimagasser, og metan er altså en mye farligere klimagass, men til gjengjeld kortlivet. Det har den gode nyheten ved seg at hvis man kutter utslippene, vil man merke effekten på mye kortere sikt og i vår egen levetid. Det kan faktisk føre til 0,2–0,3 grader mindre oppvarming om man gjennomfører det som nå ble vedtatt fra svært mange land i Glasgow. Jeg er veldig stolt av at vi var med på det.

Og ja, vi vil definitivt se på våre egne metanutslipp. Vi har tydelige formuleringer om mer bærekraftig fôr i Hurdalsplattformen. Det er også veldig mye spennende forskning, bl.a. på NMBU på Ås, når det gjelder hvordan man kan få fram fôrtyper som er mer bærekraftige, men som også reduserer metanutslippene fra de dyrene som spiser fôret. Og det er også muligheten for å jobbe med gjødselproduksjon, og også gjødsling, som kan gjøre at man kan bruke gjødsel mer effektivt og på den måten redusere metanutslipp også fra kunstgjødsel, som kanskje er de viktigste kildene i landbruket. Landbruksministeren og jeg har blitt enige om at vi skal sette oss ned og se nærmere på hvordan vi kan bidra på dette feltet, slik at vi kan bidra til å redusere metanutslippene også i Norge.

Så har jeg for ordens skyld lyst til å understreke at 30 pst. kutt er et globalt kutt, det er ikke en forpliktelse for hvert enkelt land. Det er også eksplisitt uttalt, fordi en rekke land har gjort lite, mange har gjort noe og noen har gjort veldig mye. Vi er blant dem som har gjort ganske mye allerede, men vi må selvfølgelig bidra til å kutte metanutslipp der vi kan.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg ble litt overrasket over svaret, for i forrige uke var landbruksministeren, Sandra Borch, her i spørretimen og svarte på et tilsvarende spørsmål, og da kunne landbruksministeren understreke at dette globale initiativet ikke ville endre noen ting for norsk jordbrukspolitikk, men at det var klimaavtalen med jordbruket som lå fast, og at det eneste Norge skulle bidra med, egentlig var erfaringsoverføringer til andre land om hvordan de kunne kutte sine metanutslipp. Slik jeg hører det nå, er det vel andre toner fra klima- og miljøministeren om hva man har tenkt å gjøre. Det er jo i så fall en lettelse for oss som håper at når man står i pressekonferanser i Glasgow, følger man opp her hjemme.

Men da er mitt spørsmål til statsråden: Er dette omforent i regjeringen med landbruksministeren? Og mener statsråden at Norge kanskje bør ha egne mål for kutt i metanutslipp, dersom vi skal ta vår del av den avtalen vi har blitt en del av?

Statsråd Espen Barth Eide []: Regjeringen er omforent om Hurdalsplattformen, og der står det at man skal jobbe med fôrproduksjon og strekke seg mot mer bærekraftig fôrproduksjon. Det vil være sammenfallende med målene om å redusere metanutslipp, og det er en naturlig utvikling i landbruket at man f.eks. med mer effektive gjødslingsmetoder kan få ned utslippene. Mer presisjonsgjødsling, f.eks., er et bidrag til det. Så det kommer vi til å jobbe med i oppfølgingen av dette, for hver enkelt sektor skal selvfølgelig bidra til utslippskutt der man kan, og jeg mener at det er fullt ut forenlig med øvrige landbrukspolitiske mål, som f.eks. økt selvbergingsgrad, som vi også står sterkt samlet bak.

Presidenten: Det vert oppfølgingsspørsmål – Mathilde Tybring Gjedde.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Ja, landbruket er nå i gang med veldig mye som også er oppfølging av klimaavtalen – å redusere matsvinn, effektivisering, å bedre kvaliteten på gresset som høstes, utvikling av bærekraftig fôr, og forskning, som også ministeren er inne på. Men det som overrasket meg, var beskjeden fra regjeringen etter Glasgow om at det globale initiativet vi var en del av, ikke kom til å endre vår politikk innenfor landbrukssektoren, og at det først og fremst var erfaringsoverføring vi skulle bidra med. Også i Nationen bekreftet klima- og miljøministeren at dette ikke ville skape nye forventninger eller krav til landbruket.

Da er egentlig, igjen, mitt spørsmål: Hvilke nye konkrete tiltak utover klimaavtalen med landbruket, utover de tiltakene som statsråden nå nevner, som allerede ligger i klimaavtalen, ønsker han å fremme for Stortinget framover for å kunne følge opp det globale initiativet?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg mener at to ting er sant samtidig. Det ene er at Norge allerede er i gang med å redusere metanutslipp på mange områder, og at en del av det som ligger i Hurdalsplattformen allerede, vil bidra mer til det. Det andre er at ikke avtalen i seg selv vil endre på de planene, nettopp fordi de planene allerede er i gang.

Så mener jeg at vår gjeldende norske politikk, med de føringene som ligger i Hurdalsplattformen, bidrar til at vi oppfyller vår del av dette. Det jeg sa i Nationen, som jeg med glede vedstår meg, er at det er ikke en forpliktelse for hvert enkelt land til å kutte nøyaktig 30 pst. Det har selvfølgelig å gjøre med at ulike land har helt ulike utgangspunkt for hva de allerede har kuttet i. Derfor blir erfaringsoverføring veldig viktig. For en del av de tingene vi har lært oss – som har bidratt til at vi har kuttet, som representanten riktig sier, opp mot 25 pst. i metanutslippene – er basert på tiltak som kan overføres og skaleres til andre land, slik at man kan få store globale metanutslippskutt.

Presidenten: Mathilde Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Da kan jeg følge opp statsråden litt mer konkret: Dersom det er slik at man nå ønsker å sette seg ned med landbruksministeren og se på nye tiltak innenfor landbrukssektoren utover det som ligger i klimaavtalen med jordbruket, mener statsråden at Norge bør ha egne mål for kutt i metanutslipp? Det ligger ikke inne i klimaavtalen nå. Ønsker statsråden å gjøre noe annet innen rødt kjøtt? Hva slags tiltak tenker statsråden på da? Årsaken til at jeg spør, er at jeg opplever at regjeringen kommer med f.eks. nye klimamål uten å følge opp konkret med nye klimatiltak. Nå nevnes også kutt i metanutslipp uten at det følges opp konkret, verken i målsetting eller i nye tiltak.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg føler at jeg da er nødt til å gjenta meg selv litt. Det er altså en viktig teknologiutvikling på gang som også treffer landbruket. Det går både på gjødselproduksjon, det går på hvordan man gjødsler, og det går på fôr, som vil bidra til kutt i metanutslipp. Å videreføre det er et bidrag til å redusere metanutslippene i Norge, sammen med de andre tiltakene, f.eks. i gassproduksjonen, som allerede i stor grad er gjennomført eller planlagt gjennomført. Så vi er faktisk i en ganske god bane inn mot 2030, til å ha kuttet metanutslippene en god del mer, og det mener jeg er forenlig med den avtalen vi inngikk.

Men selve avtalen forplikter verden som et kollektiv til å kutte 30 pst. Det er ikke hvert enkelt land som skal kutte 30 pst. Så vi får heller komme tilbake til om vi setter oss egne mål. Det har vi for øyeblikket ikke gjort.

Presidenten: Den munnlege spørjetimen er omme, og me går over til den ordinære spørjetimen.