Stortinget - Møte onsdag den 17. november 2021 *

Dato: 17.11.2021
President: Nils T. Bjørke

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:26:03]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det vert nokre endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten syner i den samanhengen til den elektroniske spørsmålslista.

Endringane var desse:

Spørsmål 1, frå representanten Frank Edvard Sve til finansministeren, er overført til kommunal- og distriktsministeren som rette vedkomande. Etter oppmoding frå kommunal- og distriktsministeren vert dette spørsmålet flytta og svara på før spørsmål 12, som skal svarast på av same statsråd.

Spørsmål 9, frå representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 15, frå representanten Alfred Jens Bjørlo til samferdselsministeren, er overført til fiskeri- og havministeren som rette vedkomande. Etter oppmoding frå fiskeri- og havministeren vert dette spørsmålet flytta og svara på etter spørsmål 7, som skal svarast på av same statsråd.

Spørsmål 20, frå representanten Alfred Jens Bjørlo til næringsministeren, er overført til klima- og miljøministeren som rette vedkomande. Spørsmålet er flytta og vert svara på etter spørsmål 11, som skal svarast på av same statsråd.

Spørsmål 25, frå representanten Tage Pettersen til justis- og beredskapsministeren, er trekt tilbake.

Presidenten: Spørsmål 1 er flytta og vert svara på før spørsmål 12. Vi går difor til spørsmål 2, frå representanten Sivert Bjørnstad til finansministeren.

Spørsmål 2

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Da landet stengte ned, og grensene til våre naboland ble lukket som følge av pandemien, opplevde dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien et oppsving både i antall ansatte og i omsetning. Dette oppsvinget er nærliggende å knytte til mindre grensehandel i våre naboland. Nå som grensene i all hovedsak er åpne igjen opplever de samme næringene, særlig langs grensen, at omsetningen svikter og at grunnlaget for mange arbeidsplasser forsvinner.

Hvilke grep i statsbudsjettet for 2022 har regjeringen foreslått for å bøte på dette?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringen er svært opptatt av norsk matindustri, norsk varehandel og å sikre trygge norske jobber. Handelsnæringen er en næring som sysselsetter mange rundt om i hele landet. Den bidrar til levende lokalsamfunn og aktive lokalmiljø.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringspartiene vil gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.

Videre: Reiserestriksjonene som ble innført som følge av pandemien, har redusert nordmenns reiseaktivitet kraftig og bidratt til betydelig økt omsetning på f.eks. Vinmonopolet og i norske dagligvarebutikker. Årsakene til økt omsetning for aktører som Vinmonopolet og dagligvarebutikkene under pandemien er veldig sammensatte – og flere enn kun en stans i grensehandelen. Manglende muligheter til å benytte seg at taxfree-ordningen har hatt stor betydning for innenlands omsetning av alkohol og tobakksvarer. Stengte restauranter har også hatt betydning for økt omsetning for Vinmonopolet. Videre har svært mange nordmenn feriert i eget land, og mat og drikke som ellers ville vært kjøpt og forbrukt i utlandet, er i stedet kjøpt i Norge.

Dette er ikke første gangen jeg som statsråd har vært borti denne problemstillingen. Forrige gang jeg satt i regjering, tok jeg selv opp kampen for norsk næringsmiddelindustri overfor EU-systemet under det som ble kalt ostetollsaken. Dette var et viktig grep som Fremskrittspartiet var svært kritisk til da det ble gjennomført. Det viser seg å ha hatt stor betydning for hele matindustrien og verdikjeden. Det har sikret arbeidsplasser og verdiskaping rundt omkring i hele Norge.

Det er for tidlig å si om stengte grenser under pandemien har gitt varige endringer i handelsmønsteret. Det er også for tidlig å si hvilken effekt avgiftsreduksjonene som ble gjennomført i 2021, vil få for omfanget av grensehandelen. Da ble jo avgiftene for vin, øl og snus redusert, og avgiftene på sjokolade, sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, som har vært viktige grensehandelsvarer, ble også endret.

Nærings- og fiskeridepartementet har inngått en avtale med SSB om en ny og bedre grensehandelsstatistikk, som vil gi mer informasjon om nordmenns handlevaner over grensa. Det vil forhåpentligvis være et nyttig verktøy for å overvåke utviklingen i grensehandelen i tiden framover. For vi er opptatt av at flest mulig arbeidsplasser skal være i Norge.

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 har vi gjort små justeringer i taxfree-ordningen som vil styrke norsk handel, også norsk dagligvarehandel, samtidig som man har en taxfree-ordning som kan fungere. Det har vi klart å balansere på en måte som gjør at vi får flere arbeidsplasser og mer verdiskaping innenlands samtidig som vi også har med taxfree-ordningen videre. Så vil det være viktig for regjeringen og meg som finansminister fortløpende å vurdere hvilke grep vi kan ta for å redusere grensehandelen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg takker for svaret.

Det er veldig bra at vi nå får en avtale med SSB om en ny og forbedret grensehandelsstatistikk som vil kunne gi mer informasjon om hvordan dette foregår. Men det er jo først og fremst det det er, nemlig et verktøy for å overvåke utviklingen i grensehandelen, ikke et grep for å få ned grensehandelen, som jeg oppfatter er et mål også for finansministeren.

Dette handler i bunn og grunn om norske arbeidsplasser. Og vi vet at det er særlig én ting som er viktig for om man grensehandler eller ikke, og det er prisen på varene. Prisen påvirkes av mange ting. Noe får man ikke gjort noe med, f.eks. det generelle kostnadsnivået, som er høyere i Norge enn i Sverige. Noe er det vanskelig å gjøre noe med, f.eks. tollvernet. Men noe er det ganske enkelt å gjøre noe med, og det er å senke særavgiftene på lokkevarene.

Hvorfor vil ikke finansminister Slagsvold Vedum innføre lavere avgifter på lokkevarer, sånn at vi kan beholde mange av de arbeidsplassene som er skapt i Norge under pandemien, også i kommende år?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Som stortingsrepresentant var jeg særdeles opptatt av en del av de ordningene som forrige regjering innførte, bl.a. at man hadde en tollfri kvote man kunne handle for på nettbutikker, som førte veldig mye av netthandelen ut av Norge og gjorde det f.eks. lønnsomt å kjøpe brus avgiftsfritt i norske nettbutikker. Vi var også veldig kritiske til de avgiftshoppene man gjorde, både på alkohol og ikke alkoholholdige drikkevarer og på sjokolade – typisk grensehandelsutsatte varer.

Så for Senterpartiet har det vært viktig over tid å løfte problemstillingen, og både for Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nettopp det å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i norsk næringsmiddelindustri og norsk dagligvarehandel vært avgjørende viktig. Derfor var vi veldig kritiske til de avgiftsrundene som skjedde under forrige regjering. Det var veldig mye uro, som vi også tror bidro til ekstra press på norske butikker.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det siste året har det slett ikke vært noen avgiftshopp. Det siste året har særavgiftene på grensehandelsvarer blitt redusert med nær 5 mrd. kr på grunn av at Fremskrittspartiet prioriterte dette aller høyest da vi forhandlet statsbudsjett med Solberg-regjeringen. Avgiften på sjokolade og sukkervarer ble fjernet 1. april. I tillegg ble avgiften på snus kuttet med 25 pst., vin og øl med 10 pst., og fra 1. juli forsvant avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Det er en veldig god start, men det er sannsynligvis ikke nok for å gjøre alt man trenger å gjøre, knyttet til det fundamentale problemet som grensehandel er.

Vi er mange som husker TV 2-nyhetene for omtrent et år siden, der Slagsvold Vedum forsøkte å spøke bort problemet ved å si at for Senterpartiet var det viktigere å ha lavere avgifter på pølse og pizza enn på pjolter og pils. Men da hadde i hvert fall Senterpartiet et svar, og det var lavere moms på norsk mat. I dag står finansministeren igjen uten et eneste svar.

Er det sånn at Senterpartiet og Slagsvold Vedum har glemt dem som jobber i næringsmiddelindustrien og i dagligvarehandelen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nei – regjeringen har jo aktivt prioritert at vi skal ha et lavere avgiftsnivå på grensehandelsvarer neste år. Så det blir lavere avgifter og null avgift på ikke alkoholholdige drikkevarer. Sånn blir det neste år med regjeringens forslag. Det blir lavere avgifter på sjokolade i forhold til det man har vært vant til, da grensa var åpen. Det er en rekke avgifter som blir lavere, og som regjeringen nå har prioritert. Vi mener det er en riktig prioritering, og så får vi høste erfaringer når grensa nå er åpnet, hvordan det vil slå ut på handelsstatistikken mellom Norge og Sverige.

Så er det heldigvis sånn at nordmenn flest har høyere lønn. Ergo er det også litt høyere kostnader for norske dagligvarebutikker og litt høyere priser. Heldigvis har vi også en norsk næringsmiddelindustri som sysselsetter titusenvis av folk, men som gjør at det er litt høyere kostnader for norske dagligvarebutikker.

Når det gjelder avgifter, prioriterer regjeringen et lavere avgiftsnivå enn det vi var vant til før koronapandemien kom, og vi mener det er klokt og godt.

Spørsmål 3

Sylvi Listhaug (FrP) []: «I mars uttalte parlamentarisk leder Marit Arnstad til VG på vegne av Senterpartiet at partiet ikke kunne sitte i en regjering med bensinpriser over 20 kroner literen. Nå har bensinprisen økt til over 20 kroner literen, og Senterpartiet foreslår å øke avgiftene på diesel og bensin ytterligere neste år.

Hvorfor foreslår regjeringen å straffe bilistene enda hardere?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå er vi i år 2021. Da er det viktig å huske at i år 2014 var det Fremskrittspartiet som var det nest største partiet som vedtok budsjettet. I år 2015 var det Fremskrittspartiet som var det nest største partiet som var i regjering og hadde finansministeren, og i 2016 foreslo Fremskrittspartiets finansminister høyere avgiftsøkninger enn det som skjedde gjennom åtte rød-grønne år. I 2017, 2018, 2019 og i år 2020 har Fremskrittspartiet vedtatt avgiftsnivået, og det avgiftsnivået folk ser rundt omkring i Norge, er det Fremskrittspartiet som har vedtatt – verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har vært noen del av et budsjettforlik de siste åtte år. Så hvis representanten Listhaug nå er sjokkert, indignert eller hoderystende over prisene på norske forbruksvarer, vil jeg si at det er jo Fremskrittspartiets makt gjennom åtte år som har ført til at vi har de prisene vi har på ulike varer i Norge.

Hvis man ser på budsjettforslaget til regjeringen: Når det gjelder f.eks. biodiesel, foreslår vi å redusere avgiftene med 62 øre. Vi mener det er klokt fordi vi vet at når det gjelder vanlige biler, vil man over tid få mindre og mindre forbruk av dieselprodukter, mens f.eks. innen tungtransport, innenfor anlegg – den delen av transportsektoren – kommer man også framover til å bruke det mer. Derfor reduserer vi avgiftene f.eks. på biodiesel med 62 øre, noe Fremskrittspartiet økte i fjor. Tankegangen til regjeringen, som utgår fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er at vi må klare å bruke også avgiftspolitikken til å skape ny industri og nye arbeidsplasser i Norge – derfor dette grepet.

Når det gjelder de som er avhengige av transport i dagliglivet, i hverdagslivet, gjør vi noen tunge grep. Vi reduserer bl.a. prisene på ferje fordi vi mener det er viktig å binde Norge sammen. Vi starter opp med å innfase gratis ferje på de minste sambandene og har satt av 30 mill. kr for å begynne med det. Vi forbedrer vilkårene for landets pendlere, noe som Fremskrittspartiet av en eller annen grunn, da Fremskrittspartiet satt i regjering med Høyre, gang etter gang strammet inn. Nå blir det bedre. En pendler som pendler Hamar–Oslo – det er et tenkt, godt eksempel fra mitt eget valgdistrikt – får 4 700 kr mindre i skatt hvis forslaget til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen får flertall i Stortinget, selvfølgelig uavhengig av om du kjører bil eller om du kjører tog. Det er en god ordning som hjelper til med å få ned transportkostnadene til folk.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Da Fremskrittspartiet hadde en hånd på rattet, reduserte vi bilavgiftene med 1,5 mrd. kr. Vi gjorde det billigere å kjøpe bil. Det som Slagsvold Vedum presterer i sitt første budsjett, er å gjøre det mye dyrere. Vi har sett fortvilte mennesker over hele landet som har bestilt seg ny bil og som nå blir presentert for en ekstraregning på opp mot 80 000 kr. I tillegg kommer man med en økning i diesel- og bensinavgiftene, som man lovte velgerne ikke å gjøre. Klima- og miljøministeren var nylig her i spørretimen og kalte det for en kraftig økning i avgiftene som kommer til å ramme bilistene knallhardt.

Nå er det ikke alle mennesker i Norge som er pendlere og som kan få disse fradragene. For mange vil dette svi kraftig i lommeboka. Hvorfor løper statsråden fra løftene sine fra valgkampen og gjør det rett og slett dyrere for folk å kjøpe og kjøre bil?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er noen ganger litt interessant å høre på representanten Listhaug, for det som ligger i forslaget fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, er at vi foreslår 31 øre lavere avgift på diesel som blir en blanding av fossil og bio, enn det Erna Solberg, som er Fremskrittspartiets foretrukne budsjettpartner, ønsker. Så vi har et lavere avgiftsnivå enn det Høyre ønsker. Og da Fremskrittspartiet selv hadde finansministeren og la fram sitt eget forslag, foreslo Siv Jensen i 2016 en økning på 35 øre per liter. Den pumpeprisen vi ser i dag, er Fremskrittspartiets ønskede nivå, for de har jo vært med og vedtatt de budsjettene. Så har vi redusert trafikkforsikringsavgift, vi reduserer ferjepriser, vi forbedrer pendlerfradrag, og vi kommer til å gjøre mange ting for å binde Norge sammen, for vi er opptatt av å binde Norge sammen.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Vi må da trekke den slutning at Senterpartiets ønskede nivå er langt høyere enn de oppimot 20 kronene som vi nå ser. Vi må jo trekke den slutningen, siden man da foreslår å øke. Ja, man foreslår en lavere avgiftsøkning enn Erna Solberg, men det hjelper svært lite for alle de bilistene som allerede nå blør. Dette er tidenes mageplask, og jeg synes det er rart at man bare prøver å snakke det vekk og skylde på tidligere regjeringer når man legger fram forslag om kraftige avgiftsskjerpelser.

Så skal man inn i budsjettforhandlinger med SV, som vi vet hater bilen, ser på bilen som et problem og tror at det går T-bane, buss, bil og trikk i hele landet, noe det ikke gjør. Vi er bekymret for at dette blir enda dyrere. Kan det ikke være en idé for regjeringen å komme til Fremskrittspartiet – la oss sette oss ned sammen for å redusere utgiftene for bilistene og avgiftene på diesel og bensin?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: La meg først ta drivstoffprisene: Heldigvis er det noen av oss som klarer å fylle drivstoff når prisene ikke er på det høyeste. Jeg klarer å få mye drivstoff under 16 kr fortsatt, for jeg er bevisst når jeg fyller tanken. Det mener jeg er et godt råd til alle, at en følger med på markedsøkonomien, og at det er konkurranse også i det markedet, så en ikke lar bensinstasjonskjedene få for stor del av gevinsten. For det varierer mye i løpet av en uke.

Og så til et beviselig faktum. Hva er viktige avgifter for folk? Nå er det f.eks. strøm. Det er folk bekymret for nå – strømregningen. Der foreslår regjeringen å redusere avgiftene i januar, februar og mars med 47 pst. – fra det nivået som Fremskrittspartiet har vedtatt. Men da Fremskrittspartiet hadde finansministeren, var det enda høyere avgiftsnivå. Det gikk litt ned da Jan Tore Sanner overtok – bitte litt – og så reduserer vi nå, for det var historisk høyt. I vårt budsjettforslag er det et lavere avgiftsnivå enn det Høyre foreslo, som Fremskrittspartiet har som sin foretrukne partner.

Spørsmål 4

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«I forbindelse med integreringsstrategien fra 2019 slo Solberg-regjeringen fast at kommuner bør unngå bosetting av flyktninger i områder med en innvandrerandel på over 30 pst., samt områder med levekårsutfordringer, for å motvirke segregering, skape gode bomiljø og fremme god integrering. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil "unngå at nyankomne flyktninger bosettes i områder med store levekårsutfordringer".

Innebærer dette en endring av oppfordringen til kommunene om å ikke bosette flyktninger i områder med en innvandrerandel på over 30 pst.?»

Statsråd Hadia Tajik []: Det å sikra spreidd busetjing er viktig for at me skal lykkast med integreringa. Det eg trur er ein viktig grunn til at me har lykkast betre med integreringa enn mange av våre naboland, er at me har busett dei i heile landet. Det å ha spreidd busetjing forhindrar segregering. Det viser verdien av mangfald i heile landet, og det bidreg også til at ein formar haldningar gjennom menneskemøte og ikkje berre gjennom medieoppslag.

Kor ein bur, har betyding, og dersom busetjing følgjer etniske og sosiale skiljelinjer, risikerer me å få større avstand til kvarandre og svekt tillit mellom majoritetsbefolkning og minoritetar. For å hindra segregering og å fremja integrering er det viktig at nykomne flyktningar som hovudregel ikkje vert busette i område der det er ein høg andel av innvandrarar, samtidig som det er viktig at dei ikkje vert busette i område med store levekårsutfordringar. Det er ikkje alltid at desse to tinga er synonyme, men det er viktig nokre gonger å sjå dei i samanheng.

Eg meiner at det er fornuftig å ha objektive kriterium som legg tydeleg vekt på rask integrering av nykomne. For 2022 er kriteria allereie fastlagde. Det vart dei i vår. For 2023 vil eg gje eit oppdrag til IMDi om å gå gjennom oppmodingskriteria for busetjing og om å få deira vurderingar av dei kriteria frå ein fagleg ståstad. Det gjeld også kriteriet om 30 pst. Eg må innrømma at 30 pst. er ikkje eit heilag tal for meg – kvifor ikkje 31 pst. eller 29,5 pst.? Det eg er oppteken av, er at me får best mogleg effekt, raskast mogleg integrering, at nykomne flyktningar så raskt som mogleg får høve til å vera ein del av arbeidslivet vårt og verta skattebetalarar. Fristen til IMDi om å gå gjennom kriteria frå ein fagleg ståstad kjem til å vera våren 2022, og etter det vil eg ta stilling til det for 2023-busetjinga. Men eg er som sagt oppteken av at ein skal oppnå god og rask integrering av nykomne flyktningar.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg deler også analysen til statsråden om viktigheten av å sikre en fortsatt spredt bosetting i Norge. Det tror også Høyre er noe av det mest avgjørende for å få til god integrering. Det er også viktig for meg å understreke at i Solberg-regjeringens integreringsstrategi var dette 30 pst.-tallet heller ikke det viktigste for bosetting. Det viktigste kriteriet var kommunenes kapasitet, kommunenes evne til å integrere og da selvfølgelig arbeidsmarkedet framover. Jeg er også glad for at man får faglige råd for dette framover.

Det vi har sett i noen av de tidligere årene, er at det er ikke nødvendigvis alle kommuner som har respektert eller fulgt opp de oppfordringene regjeringen har kommet med, om f.eks. å ikke bosette i områder med høy innvandrerandel. Vil det være aktuelt for statsråden å gjøre noen tiltak mot kommuner hvis hun skulle komme med nye retningslinjer i tiden framover?

Statsråd Hadia Tajik []: Det er viktig at me har ein god og tett dialog med kommunane, slik at me kan sikra busetjing etter intensjonen, som då skal bety rask integrering. Det verkemiddelet me har overfor kommunane, er å oppfordra dei til å ta omsyn til dimensjonar som kan handla om innvandrarandel, levekårsutfordringar eller andre dimensjonar. Men kommunane har sjølvråderett, på den måten at dei har ein grad av sjølvråderett over kva slags prioriteringar dei gjer innanfor sin eigen kommune. Det er gjennom den tette og gode dialogen med KS at me kjem til å sikra at kriteria som vert lagde til grunn, på best mogleg vis kan verta følgde opp av kommunane.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er godt at man også skal ha tett dialog med kommunene i tiden framover, men spørsmålet melder seg hvis den dialogen ikkje fører fram: Man har den typen bosettingskriterier, men man respekterer dem ikke. Det kan statsråden eventuelt komme tilbake til dersom det skulle vise seg å være utfordringer i tiden framover.

Jeg synes det ser ut til å være en god og bred enighet om at vi fortsatt skal ha en spredt bosettingspolitikk, og det synes jeg er viktig. Når jeg allerede har statsråden her, tillater jeg meg å stille et spørsmål som delvis er litt på siden: Varsler man noen større endringer i integreringspolitikken framover, sammenliknet med den integreringsstrategien og den nylig vedtatte integreringsloven som ble fremmet fra regjeringen Solberg i Stortinget?

Statsråd Hadia Tajik []: Eg kjem ikkje til å varsla store endringar i integreringspolitikken i ordinær spørjetime.

Spørsmål 5

Anna Molberg (H) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren: «I Oslo må en fagforening organisere minst 17,5 pst. av de ansatte på etatsnivå for å få rett til å forhandle om for eksempel arbeidstid, ansettelser og ferieavvikling. Nylig fremmet Høyre i Oslo bystyre et forslag om å likestille alle fagforeninger og gi dem samme rettigheter uavhengig av størrelse.

Mener statsråden det er riktig å gi fagorganiserte like rettigheter uavhengig av størrelsen på fagforeningen de er medlemmer av, eller er hun enig med Oslo Arbeiderparti i denne saken?»

Statsråd Hadia Tajik []: Høg organisasjonsgrad og sterke fagforeiningar er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Difor vil regjeringa bidra til å auka organisasjonsgraden og å styrkja fagforeiningane si rolle i arbeidslivet. Me har bl.a. føreslått å dobla fagforeiningsfrådraget gjennom dei neste to åra. Det er klart at på dette området, som på alle andre, kan størrelse ha noko å seia for representativitet. Meir prinsipielt handlar representanten Molberg sitt spørsmål òg om avtaleverket. Når det gjeld 17,5 pst.-kravet, går det fram av ein overeinskomst mellom Oslo kommune og arbeidstakarorganisasjonane, og det betyr at det er opp til partane i desse overeinskomstane å bestemma innhaldet i det.

No har eg jo erfart at respekt for partssamarbeidet er noko som Høgre ikkje har vist som si sterkaste side, heller ikkje når dei har sete i regjering. Dei har ikkje inkludert partane i utvalsarbeid der det ville vore naturleg at arbeidslivets partar var med. Dei har gjennomført svekkingar av arbeidsmiljøloven, mot tydelege åtvaringar frå ei samrøystes arbeidstakarside og nokre gonger òg med sterke stemmer frå arbeidsgjevarsida. Men partssamarbeidet betyr at eg som arbeidsminister ikkje legg meg opp i korleis partane i Oslo kommune har lagt opp sitt forhandlingssystem, og kven som skal vera representert i dei ulike forhandlingane. Det regjeringa kjem til å gjera, er å fortsetja arbeidet med dei mange tiltaka me har varsla for å styrkja det organiserte arbeidslivet.

Anna Molberg (H) []: Takk for svaret. Høyre er først og fremst opptatt av at i et seriøst arbeidsliv likestiller man dem som er organisert, og så unngår man favorisering av bestemte fagforeninger, som i stor grad er en del av Arbeiderpartiets apparat.

Bakgrunnen for mitt spørsmål er at Oslo Arbeiderparti stemte mot forslaget fra Høyre om å likestille alle fagforeninger i hovedstaden. Medbestemmelsesrett og forhandlingsrett vil fortsatt være forbeholdt de største fagforeningene i Oslo. Arbeiderpartiet er som kjent opptatt av å øke organisasjonsgraden i Norge, som statsråden var inne på, og i tilleggsbudsjettet ble det også lagt fram et forslag om å doble fagforeningsfradraget. Når Oslo Arbeiderparti stemmer mot et forslag om å likestille alle fagforeninger, virker det nesten litt som at ønsket om å øke organisasjonsgraden er forbeholdt de største fagforeningene, og ikke de små. Hvor kommer denne favoriseringen av enkelte fagforeninger fra?

Statsråd Hadia Tajik []: Spørsmålet byggjer på feil premiss. Når Arbeidarpartiet og denne regjeringa ønskjer å auka organisasjonsgraden, gjeld det uavhengig av kor folk vel å vera organisert. Men det å vera organisert, og det å ha eit arbeidsliv med høg organisasjonsgrad betyr noko for oss alle saman, det betyr noko for lønsutviklinga, det betyr noko for tilliten, det betyr noko for å ha eit lågt konfliktnivå i arbeidslivet, og det betyr òg noko for produktiviteten til samfunnet vårt. Og det gjeld uavhengig av akkurat kva for arbeidstakarorganisasjon ein vel å organisera seg i.

Det som er utgangspunktet for spørsmålet frå representanten Molberg, er hovudavtalen i Oslo kommune, og det kan verka som at Høgre ikkje vil respektera ein avtale mellom partane. Eg må innrømma at eg då undrar på om det er slik at Molberg og Høgre ønskjer å setja grensa i hovudavtalen ein annan plass enn 17,5 pst., som altså er einigheita mellom partane.

Anna Molberg (H) []: Jeg vil vise til at statsråden i E24 i oktober uttalte: «De som bidrar til å motarbeide fagorganisering vil få med meg å gjøre, og det er ikke sikkert de kommer til å like det.»

At Oslo Arbeiderparti ønsker å operere med en slik sperregrense, på nesten 20 pst., før organiserte får bestemte rettigheter, innebærer jo ganske åpenbart at man fortrenger mindre fagforeninger, mens de største favoriseres. Nå har statsråden vært offensiv mot motarbeidelse av fagorganisering, og da lurer jeg rett og slett bare på om vi kan forvente oss at statsråden vil foreta seg noe for å sikre forhandlingsrett og medbestemmelsesrett i Oslo for også mindre fagforeninger.

Statsråd Hadia Tajik []: Eg meiner det er ganske avslørande for Høgre at desse spørsmåla vert stilte. Det er jo ikkje Oslo Arbeidarparti som opererer med ei grense; det er snakk om hovudavtalen i Oslo kommune, der ein har tydeleggjort nokre grenser. Altså: 17,5 pst.-kravet går fram av ein overeinskomst mellom Oslo kommune og arbeidstakarorganisasjonane, og det er opp til partane å ta stilling til innhaldet i den. Det er ikkje ei politisk oppgåve – verken for meg eller for representanten Molberg – å gå inn i enkeltelement i avtaleverket. Det ligg mellom partane å ta stilling til det. Og viss representanten Molberg meiner at det er galt å setja ei grense i eit avtaleverk, altså at det er galt å setja ei grense for størrelsen på fagforeiningane, så betyr det òg at representanten Molberg meiner at representativitet er heilt utan betydning. Men til og med i denne salen har ein jo valt å setja ei grense, knytt til sperregrensa for kva for politiske parti som kan vera representerte i denne salen og ikkje. Det betyr jo ingenting for den politiske fridomen i dette samfunnet.

Spørsmål 6

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: «I Hurdalsplattformen står det at det er viktig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Det står videre at en ønsker å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 f).

Vil en slik fjerning også omfatte annonse-/abonnement-selgere?»

Statsråd Hadia Tajik []: Ja, viss dei er arbeidstakarar, vil det det.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Utgangspunktet for dette spørsmålet er at man er blitt kontaktet av en del studenter som bl.a. har dette som en bijobb – en jobb for å ha en inntekt mens de studerer. I mange tilfeller kan man her på gaten treffe Fjordkraft eller OneCall, hvor det står ungdom og selger et abonnement. Der har kanskje bedriften valgt å gjøre det på den måten fordi de ikke ser muligheten til å kunne ha fast ansatte som driver med den typen salg.

Det står også i denne plattformen at man har til hensikt å stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret. Anser man det da som en omgåelse av arbeidsgiveransvaret at man velger å ha porteføljestyring på en sånn måte at man leier inn studenter til å gjøre en slik jobb?

Statsråd Hadia Tajik []: Òg før høgreregjeringa innførte den generelle tilgangen til mellombelse tilsetjingar i 2014, fanst det studentar – til og med studentar som hadde bijobbar. Det gjekk heilt fint før det, og det kjem til å gå heilt fint når den føresegna vert fjerna.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Det var betryggende å høre at det i alle fall ikke skal bli noe verre enn det har vært.

Også Kommune-Norge har svært mange deltidsstillinger. Jeg deler helt klart målet om at det skal være flest mulig i hele stillinger, men det er nå slik at svært mange i kommunene velger å ha folk i deltidsstillinger for å få turnuser til å gå i hop, og enkelte ønsker faktisk også å være i en deltidsstilling.

I så måte er det hensiktsmessig å vite hvilket tidsløp en ser for seg for at en slik varslet gjennomgang skal implementeres og i neste konsekvens gjøre det vanskelig å ha slike turnusstyringer som noen ganger er nødvendig med en deltidsstilling.

Statsråd Hadia Tajik []: Denne regjeringa vil gjerne bidra til at det vert mogleg å få fleire heiltidsjobbar. Noko av det me kjem til å gjera, som òg er omtalt i Hurdalsplattforma, er å leggja til rette for ein heiltidspott som gjer det mogleg å få pengar til lokale heiltidsprosjekt. Me vil styrkja fortrinnsretten til heiltid i lovverket. Me vil innføra eit dokumentasjonskrav for arbeidsgjevarar som ønskjer å lysa ut deltidsstillingar, om kvifor dei valde det i staden for ei heiltidsstilling. Det er nokre eksempel på spor me ønskjer å jobba langs.

I tillegg har Fougner-utvalet kome med ei rekkje anbefalingar knytte til korleis ein burde klargjera arbeidstakaromgrepet og arbeidsgjevaromgrepet i lovverket. Det har vore på høyring no fram til 1. november, og eg ser fram til å følgja det opp i åra som kjem.

Spørsmål 7

Olve Grotle (H) []: «Regjeringa har i Hurdalsplattformen og i utsegn tillyst ei kvotemelding 2.0.

Kan statsråden seie noko om kor tid regjeringa planlegg å sette i gang arbeidet med meldinga og kor tid han ser for seg å legge meldinga fram for Stortinget?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Først vil jeg si at jeg allerede har fått spørsmål til skriftlig besvarelse om framdriften i arbeidet med ny melding til Stortinget om kvotesystemet, fra representanten Strifeldt.

Som jeg svarte den 28. oktober, har jeg allerede satt i gang arbeidet med en ny kvotemelding. Regjeringen har store ambisjoner for videre utvikling av fiskeindustrien. Det innebærer bl.a. å skape flere trygge helårige arbeidsplasser på land, og det fordrer en variert fiskeflåte. Vi vil fortsatt ha bærekraft og lønnsomhet. Men det er også viktig å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene. Vi har derfor sagt at vi vil lage en ny kvotemelding. Vi er i gang med en plan for dette arbeidet som skal sikre en god prosess fremover.

Det er for det første behov for å se på en del problemstillinger som Solberg-regjeringen ikke kom i mål med, hvor det fremdeles er behov for avklaring. Fordeling av strukturgevinst er en slik problemstilling. For det andre skal vi se til at kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte. Så vil rekruttering og likestilling bli naturlige tema framover. Det er også andre elementer som det kan være naturlig å inkludere i arbeidet.

Det vil være viktig for meg å ha god dialog med næringen i arbeidet med den nye kvotemeldingen for å sikre nødvendig aksept for aktørenes næringsvilkår. Videre vil det være en viktig målsetting å søke bred politisk forankring i Stortinget for å sikre næringen størst mulig stabilitet i rammevilkårene.

Olve Grotle (H) []: Eg takkar for svaret. Statsråden svarte allereie på eit oppfølgingsspørsmål eg hadde, knytt til prosessen framover – eg takkar også for det. Men til sist: Kan statsråden seie noko om kor omfattande denne meldinga blir? Eller sagt på ein annan måte: Er det meir tale om å supplere den eksisterande meldinga, kome med endringar, eller tenkjer ein at det på ein måte blir ei heilt ny melding?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Dette er en prioritert oppgave for regjeringen. Jeg vil sikre at det brukes tilstrekkelig med tid på å utarbeide en god plan for det videre arbeidet. Så får jeg heller bidra til, med måten jeg svarer her i Stortinget, at spørretimen blir mest mulig rasjonell.

Vi har varslet en kvotemelding 2.0. Det vil være en selvstendig melding, men det vil også være slik at mye av det grunnlagsarbeidet som ligger i kvotemeldingen fra den forrige regjeringen, vil være nyttig i det arbeidet som vi nå er i gang med.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 15.

Spørsmål 15

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Alfred Jens Bjørlo til samferdselsministeren, er overført til fiskeri- og havministeren som rette vedkommende.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Regjeringa foreslår i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet å redusere løyvinga til Stad skipstunnel, det største infrastrukturtiltaket for sjøtransport nokon gong, med 365 mill. kroner i 2022.

Kan statsråden forsikre om at prosjektet likevel vil bli gjennomført i tråd med tidsplanen, byggjestart i 2023 og ferdigstilling i 2026, og kva følgjer vil det få for prosjektet at ansvaret no blir flytta til eit departement utan røynsle med gjennomføring av store infrastrukturprosjekt?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Som representanten Alfred Jens Bjørlo viser til, har regjeringen i tilleggsnummeret til budsjettproposisjonen foreslått å redusere bevilgningen til Stad skipstunnel med 365 mill. kr i 2022.

Jeg vil understreke at dette ikke har betydning for regjeringens mål om å gjennomføre prosjektet så raskt som mulig.

Det har imidlertid vist seg at det trengs noe mer tid til å gjennomføre anskaffelsesprosessen. Kontraktinngåelsen blir derfor forskjøvet til 2023. Det er viktig å få på plass det nødvendige grunnlagsmaterialet. Dette reduserer risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser på et senere stadium.

Når kontraktinngåelsen er forsinket med anslagsvis et halvt år, vil naturlig nok byggestart bli tilsvarende forsinket. Det er for tidlig å konkludere hvordan dette vil påvirke ferdigstillingstidspunktet, men kostnad, kvalitet og tid er viktige faktorer i valg av entreprenør.

Når det gjelder representantens spørsmål om konsekvensene av å flytte prosjektet til et nytt departement, vil jeg opplyse om at forsinkelsen som vi nå snakker om, er uavhengig av denne flyttingen, og for så vidt også av regjeringsskiftet.

Jeg har som fiskeri- og havminister fått ansvaret for Kystverket, som bl.a. forvalter viktig infrastruktur og tjenester for trygg og sikker seilas langs kysten. Kystverket skal også stå for byggingen av Stad skipstunnel. Jeg føler meg trygg på at etaten har de nødvendige forutsetninger for å gjennomføre denne oppgaven på en god måte.

Videre er den avdelingen som har ansvaret for etatsstyringen av Kystverket, herunder oppfølgingen av Kystverkets arbeid med Stad skipstunnel, også overført til mitt ansvarsområde. Kompetansen og kapasiteten på departementsnivå til å følge opp Kystverket blir dermed videreført i Nærings- og fiskeridepartementet.

Så vil jeg på egnet måte komme tilbake til Stortinget når det foreligger nye og oppdaterte opplysninger om prosjektet Stad skipstunnel.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar statsråden for svaret, og eg må få lov til å gratulere med ansvaret for dette historiske prosjektet. I 2024 er det 150-årsjubileum for ideen om Stad skipstunnel, så det kan vi iallfall feire på vegen mot byggestart.

Men eg konstaterer at det per no er uvisse om ferdigstillingstidspunkt. På Kystverkets eigne heimesider står det at ein tek sikte på ferdigstilling i 2026. I ei litt kryptisk pressemelding i samband med tilleggsnummeret står det at forseinkinga ikkje er «ensbetydende med […] forsinkelse i ferdigstillingen», og så har vi nett no i dag òg motteke eit skriftleg svar frå regjeringa, der det står rett ut at det som følgje av forseinkinga ikkje kan utelukkast at prosjektet først blir ferdigstilt i 2027. Så eg oppfattar at det er uvisse om ferdigstillinga.

Då vil eg spørje: Kan statsråden forsikre om at dei nødvendige løyvingane vil kome i statsbudsjettet i 2023, for å sikre at vi kjem i gang for fullt i 2023 og får så rask framdrift som er nødvendig?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Det har vært nødvendig å bruke noe mer tid på å utarbeide konkurransegrunnlaget, for å redusere risikoen knyttet til mulige forsinkelser og til kostnadsoverskridelser i prosjektet. Det er også ønskelig å bruke løsmasser fra tunnelprosjektet til etablering av næringsarealer i nærområdet. Kommunene som ønsker dette, trenger noe tid for å gjennomføre alle nødvendige planprosesser.

Så må jeg få understreke at Stad skipstunnel ble vedtatt i Nasjonal transportplan for første gang i 2013, under den forrige rød-grønne regjeringen, med planlagt oppstart i 2018. Forsinkelsen fra 2018 tenker jeg at det blir vanskelig for meg å stå i Stortinget og ta ansvar for, da det skjedde under en regjering som Bjørlos parti enten støttet eller satt i.

Forsinkelsen som nå er på et halvt år, ble vi kjent med kort tid etter at vi tiltrådte.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er rett at det blei lagt inn ei lita oppstartsløyving i andre del av NTP heilt tilbake i 2013, men eg må få påpeike at det er etter det jobben er gjort med først å få prosjektet fram frå andre periode til første periode, og deretter prioritert inn og gjort klart til byggjestart. Den jobben blei gjort under det fleirtalet som var i den førre stortingsperioden.

Eg takkar uansett for svaret, og eg trur at vi ikkje kjem lenger per no. Eg oppfattar at det no er eit siktemål å kome i gang i 2023, at tunnelen vil bli ferdigstilt anten i 2026 eller i 2027, og at statsråden no gjev dei garantiane som er mogleg å gje på dette tidspunktet.

Men eg vil stille eit kort oppfølgingsspørsmål. Når no ansvaret er overført, reknar eg jo med at det er eit poeng med det. Noko av poenget med det må jo vere å sjå Stad skipstunnel i ein større samanheng, ved å utvikle effektar av tunnelen og få størst mogleg ringverknader knytte til å få meir gods frå veg til sjø, til å knyte saman Vestlandet og til å ta ut alle dei store effektane av dette prosjektet.

Kan statsråden seie litt meir om ambisjonane sine no når han har fått ansvar for dette prosjektet?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Det er nok ikke slik at begrunnelsen for at denne oppgaven er overført til fiskeri- og havministeren, spesifikt knytter seg til prosjektet Stad skipstunnel. Det handler om at denne regjeringen ønsker en helhetlig tilnærming til havpolitikken, og vi tror at vi kan få til mer, vi tror at vi kan få ut synergier, og at det å ha en helhetlig havpolitikk under én ansvarlig statsråd er en klok tilnærming.

Så vil prosjektet Stad skipstunnel ha stor betydning for trafikken i dette området, og den vil – slik jeg ser det – også åpne mange nye muligheter. Så får vi komme tilbake til ferdigstillelsen. Jeg har sagt det flere ganger, og jeg kan gjerne gjenta det: Den forsinkelsen på et halvt år ble jeg kjent med rett etter at jeg tiltrådte. Vi skal gjøre det vi kan for å få dette prosjektet ferdig så fort som mulig, og med den kvaliteten i gjennomføringen som vi kan være bekjent av.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 8.

Spørsmål 8

Ingjerd Schou (H) []: «I tillegget til statsbudsjettet foreslås hele kap. 164 post 73 Sårbare grupper, avviklet, og midlene på 299,4 mill. kroner flyttet til kap. 170 post 70 Sivilt samfunn, og benyttes «i dialog med sivilsamfunnet». Den videre fordelingen av midlene er altså ikke avklart.

Hva var begrunnelsen for denne omdisponeringen?»

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Regjeringen har store ambisjoner i utviklingspolitikken. Vi skal bekjempe fattigdom og forbedre samfunn. Vi skal videreføre mye av det beste som tidligere regjeringer har gjort før oss – og i tillegg utløse ny energi der resultatene kan bli størst.

Framgang på satsingsområder som klimatilpassing, matsikkerhet og fornybar energi vil kunne skape framskritt også på andre områder. Derfor har vi nettopp foreslått å bruke 500 mill. kr mer på matsikkerhet og klimasmart landbruk og ytterligere en halv milliard kroner for å sikre de fattigste tilgang på fornybar energi. For det er fortsatt dem utviklingspolitikken handler om – de fattigste, de mest sårbare. Det er fortsatt ofre for barnearbeid og tvangsekteskap, personer med funksjonsnedsettelser og alle de andre utsatte, sårbare gruppene det skal handle om. Spørsmålet er hvordan vi best treffer de tiltakene som gjør det mulig å få dem ut av fattigdom.

Jeg tror vi når dem best gjennom en framtidsrettet utviklingspolitikk som bidrar til positiv samfunnsendring, og som styrker våre partneres evne til å vokse av egen kraft, gjennom en politikk hvor vi jobber for å endre strukturer for å få til varige endringer, en politikk hvor vi fremmer demokrati, kvinners deltakelse, økonomisk likhet, anstendig arbeidsliv og god helse, fordi de er selvfølgelige rettigheter og skaper muligheter for utvikling. Det er for å sikre en slik helhetlig tilnærming snarere enn enkelttiltak overfor enkeltgrupper i enkeltland at budsjettposten for sårbare grupper foreslås avviklet. Dette frigjør også midler til regjeringens hovedprioriteringer.

Alle inngåtte avtaler og forpliktelser knyttet til budsjettposten som avvikles, skal bli overholdt. Vi skal fortsatt arbeide mot moderne slaveri. Norge skal fortsatt være vertskap for Global Disability Summit i februar – og holde inkludering høyt på dagsordenen.

Disse tiltakene står og faller ikke med hvilken budsjettpost de teknisk sett er tilknyttet. Nå går vi inn i en tett dialog med frivillige organisasjoner som er øyne og ører og viktige iverksettere innen bistanden, om hvordan midlene våre best kan føre til mulige gode ringvirkninger og resultater, slik at veksten kommer nedenfra.

Ingjerd Schou (H) []: Jeg får fortsatt ikke helt tak i begrunnelsen, annet enn at man skal vanne ut og føre ting over på klima og miljø.

La meg spørre: I tilleggsproposisjonen forklarer regjeringen at hele posten for sårbare grupper skal avvikles, men at en mindre del skal omdisponeres til andre poster for å oppfylle målet om å hjelpe sårbare grupper. På hvilken måte mener statsråden at en oppstykking og omdisponering vil komme sårbare grupper til gode?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Det er riktig at budsjettlinjen kalt Sårbare grupper, som ble opprettet av min forgjenger, avvikles. Alle avtaler som er inngått under posten, videreføres på andre budsjettposter. Avtaler med sivilsamfunnet flyttes over på posten for sivilsamfunn, hvor vi mener det mer naturlig hører hjemme, også for å skape en bedre oversikt over regjeringens satsinger. Jeg vil bare understreke at dette innebærer ingen nedprioritering av eksisterende initiativer.

Ingjerd Schou (H) []: La meg følge opp med følgende spørsmål: Regjeringen foretar, slik Høyre og jeg ser det, noe bemerkelsesverdig på utviklingsbudsjettet. Regjeringen foreslår et stort kutt på 1,5 mrd. kr til nødhjelp og 200 mill. kr til Verdens matvareprogram og – kanskje mest dramatisk av alt – et voldsomt kutt på 662 mill. kr til utdanning. Felles for alle disse kuttene er at sårbare grupper rammes, og at bistanden vris vekk fra dem som trenger det mest. Hvordan kan regjeringen forsvare en slik omlegging?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Som jeg redegjorde for i mitt første innlegg, vrir regjeringen innsatsen innen bistanden inn mot områder hvor vi vet at det kan skape positive ringvirkninger og varige samfunnsendringer. Derfor er bl.a. klimatilpassing og matsikkerhet løftet høyt.

Det finnes ikke noe hevd på hva som kan defineres som en sårbar gruppe. Derfor vil jeg understreke at all vår bistand går til de fattigste, de sårbare, men vi har en annen og – mener jeg– mer hensiktsmessig innretning på vår bistand.

Spørsmål 9

Fra representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren:

«Heimevernet består av 41 000 soldater, herav 37 000 i områdestrukturen. For langtidsplanen for forsvarssektoren 2021–2024 anbefalte Forsvarssjefens fagmilitære råd i de to mest ambisiøse alternativene B og A en økning til totalt 42 000 soldater i Heimevernet.

Hvilke militærfaglige begrunnelser tilsier en økning på 7 000 soldater i HV-områdestrukturen ut over forsvarssjefens anbefaling, slik Hurdalsplattformen legger opp til, og hvorfor prioriteres en så kraftig økning i Heimevernet foran en rekke andre strukturelementer som fagmilitært er gitt høyere prioritet?»

Presidenten: Dette spørsmålet utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 10

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Statsråden har hevda at auka drivstoffprisar, meir enn ei tredobling av CO2-avgifter, forbud mot bensin- og dieselbilar i enkeltsoner i byane, elektrifisering av sokkelen som medfører dyrare straum og nettleige til folk flest og næringslivet, og massiv bygging av vindmølleparkar mot folket sin vilje, slik som til dømes vindmøllene på Haramsøya i Møre og Romsdal, ikkje smertar folk flest og næringslivet sin kvardag.

Kan statsråden forklare korleis dette er mogleg?»

Statsråd Espen Barth Eide []: Statsråden er litt usikker på om han kjenner seg igjen i beskrivelsen av kva han skal ha sagt, men jeg skal nå uansett svare etter beste evne.

De menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. FNs klimapanels sjette hovedrapport viser at vi må ha umiddelbare, raske, omfattende og vedvarende utslippskutt globalt hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Norge må ta sin del av ansvaret.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at vi skal kutte norske utslipp med 55 pst. mot 2030, sammenlignet med 1990, som et delmål mot netto nullutslipp i 2050. Dette er altså et nivå som er om lag det samme som de fleste sammenlignbare land har lagt seg på.

Klimamålene skal nås, og økonomien må innrettes på å bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Det er viktig at vi nøye vurderer hvordan våre tiltak og virkemidler berører ulike aktører i samfunnet. Det må bli dyrere å forurense, men det må også bli lettere og mer lønnsomt å la være. Vi har varslet en gradvis opptrapping av CO2-avgiften for å signalisere at det vil lønne seg å ta klimavennlige valg i årene fram mot 2030.

Regjeringen har også tatt grep når det gjelder sosial og geografisk rettferdighet i klimapolitikken. Siden mange fortsatt opplever at de ikke har et helt reelt alternativ til diesel- og bensinbiler, har regjeringen lagt fram et budsjett som reduserer veibruksavgiften og øker pendlerfradraget for å begrense konsekvensene for bilistene, i tillegg til at vi altså oppretter ladestasjoner i de kommunene som ennå ikke har det.

Flere byer ønsker å opprette nullutslippssoner for å redusere utslippene av klimagasser. Særlig har Bergen og Oslo etterspurt dette. Det er ikke nødvendigvis tale om et forbud mot bensin- og dieselbiler, det kan også være gebyrbaserte soner. Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å vurdere alternativer. Ett alternativ gjelder lemping av vilkårene for opprettelse av lavutslippssoner av hensyn til klima, et annet å vurdere grunnlaget for forbudsbaserte nullutslippssoner av hensyn til klima. Sonebestemmelser skal i første omgang utprøves i form av pilotprosjekter i Oslo og Bergen, og hovedveinettet holdes utenfor.

Klimamålet i Hurdalsplattformen omfatter hele økonomien, også kvotepliktig sektor. Utslippene fra norsk olje- og gassindustri skal ned. I Hurdalsplattformen har regjeringen signalisert at den vil sørge for videre elektrifisering av olje- og gassfelt på norsk sokkel. Samtidig skal det sikres tilstrekkelig med fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet.

Elektrifisering øker kraftforbruket og vil gjennom dette påvirke kraftbalansen og prisene på kraft. I Hurdalsplattformen slås det også fast at det skal settes ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon i Norge, og at det skal lages en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon. Dette arbeidet er vi i gang med.

Denne regjeringen er opptatt av at klimapolitikken skal være både effektiv og rettferdig. Omstilling tar tid, og vi må la alle mennesker få mulighet til å ta klimavennlige valg, uavhengig av økonomi og bosted.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det var mange tiltak, men eg trur stort sett oppfatninga blant befolkninga er at det er ein del ting folk ikkje forstår. Det eg ikkje forstår, er at når ein ønskjer å få folk til å køyre miljøvennleg osv., kvifor aukar ein då avgiftene på hybridbilar så kraftig at folk no må gå ut av kontraktane dei har inngått om ny bil til neste år? Det vil seie at folk ikkje vil kjøpe hybridbilar, dei vil fortsetje med diesel- og bensinbilane, for elbilar er ikkje aktuelt for veldig mange i distrikta, med tanke på kor langt dei rekk. Kva meiner statsråden ein oppnår med å gjere det så mykje dyrare for folk faktisk å tenkje miljømessig og kjøpe hybridbil?

Statsråd Espen Barth Eide []: Hybridbiler har vært en broteknologi hvis tid nå langt på vei er omme. Elbilene har etter hvert fått både såpass god rekkevidde og såpass god bruksmulighet – man kan få relativt rimelige elbiler med rekkevidde på over 500 km, hengerfeste og plass til hele familien for de aller fleste – at når vi også får ladestasjoner på plass, er det for de aller fleste.

Da er det viktig å vite at en hybridbil ikke er noe spesielt klimatiltak. Den kan riktignok gå et stykke på strøm, men all den tiden den kjører med bensinmotor, trekker den med seg et stort batteri som gjør at de samlede utslippene blir omtrent like store som eller større enn en tradisjonell bensinbil. Her har vi opprettholdt forslaget som lå fra den forrige regjeringen om at man nå endrer avgiftsstrukturen for hybridbiler, fordi vi mener at tiden nå er kommet for å stimulere folk til å kjøpe rene, ekte utslippsfrie biler.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er sånn at eg sjølv har elbil, og eg kjem frå eit distrikt der det faktisk ikkje er 0 eller 1 grad heile året – det kan vere både 20 og 25 minus, og då er det berre halvparten av avstanden eg kan køyre med den elbilen. Det er ikkje alle som har råd til ein elbil til rett under 1 mill. kr, som dei bilane som går 600–700 km i dag, som på vintertid då er nede mot halvparten. Det er langt frå alle i befolkninga som har moglegheit til det.

Diesel- og bensinbil vil vere heilt avgjerande for folk flest i store delar av landet fortsatt, og det er ikkje sånn at elbilane kan takle det. Er statsråden einig i at vi faktisk har vinter i dette landet her, og at det er ein heilt annan effekt på elbilane om vinteren?

Statsråd Espen Barth Eide []: Statsråden kan bekrefte at det er vinter i Norge, og at rekkevidden på elbiler går ned om vinteren. Derfor er det viktig at man har en ladeinfrastruktur som er tilpasset stadig mer hurtigladende biler, og stadig tettere nettverk av ladestasjoner løser det spesielle problemet som vi helt riktig har om vinteren i Norge.

Vi er klar over at ikke alle mennesker er i stand til å kjøpe en elbil akkurat nå. Derfor har vi også skjermet bensin- og dieselprisen delvis mot den kraftige økningen av selve CO2-avgiften, fordi vi forstår at det vil ta litt tid før alle mennesker er der. Men håpet er jo at man i privatbilmarkedet innen 2025 bare ser nye, helt utslippsfrie biler. Det vil også bety at de aller, aller fleste noen år gamle bruktbiler nå etter hvert er elbiler, slik at man kan gå inn i elbilmarkedet på alle prisnivåer, egentlig. Jeg tror teknologien går så klart i den retningen at det ikke er noen særlig grunn til bekymring.

Presidenten: Da er det fastslått i Stortingets spørretime at vi i hvert fall har én årstid i Norge.

Spørsmål 11

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Det synes som Enova den siste perioden støtter flest store signalprosjekter, mens tiltak for boligeiere og tiltak i mindre skala ikke støttes i særlig grad.

Kan statsråden avklare om det er slik å forstå at Enovas formål er endret, og at det nå er blitt slik at norske husholdninger via strømregningen er mer som en innkrevingsmodell fra private strømforbrukere, for hovedsakelig å støtte storskala industri og bedriftstiltak?»

Statsråd Espen Barth Eide []: Husholdninger og forbrukere spiller en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enova skal derfor årlig stille til disposisjon 300 mill. kr til tiltak hos husholdninger og forbrukere for å bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette muliggjør husholdninger og forbrukeres deltakelse i klimadugnaden. Det er en økning på 50 mill. kr fra forrige avtale, og mer enn noen gang betyr dette mer penger til å støtte opp om utviklingen i f.eks. klimanøytrale materialer, egenproduksjon av strøm, økt fleksibilitet i energisystemet og endret atferd i transport og forbruk.

I tilleggsnummeret til budsjettet har vi dessuten foreslått å øke bevilgningen til Enova med 100 mill. kr, for å gi støtte til hurtigladere for elbil. Dette vil gjøre det enklere å velge klimavennlige transportløsninger og legge til rette for økt utbredelse av bruk av elbil i alle deler av landet, som vi også var innom i forrige spørsmål.

Vi har ambisiøse mål i klimapolitikken og skal på kort tid omstille oss til et lavutslippssamfunn. Denne omstillingen krever en enorm innsats især hos aktører som i dag har store utslipp. Vi har begrensede midler som må prioriteres. Spissingen av Enova som klimavirkemiddel reflekterer dette faktum. Enova har som formål å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det er noe som kommer hele samfunnet til gode.

Gjennom bl.a. Enova skal staten være med og hjelpe innovative aktører som er villige til å ta risiko for å utvikle en mer klimavennlig næring. Aktører som vil utvikle løsninger, har bruk for risikoavlastning. Når prosjektene er store, blir risikoen og støttebehovet tilsvarende. Det er imidlertid ikke slik at Enova kun støtter store prosjekter. Av prosjektene de støttet i perioden 2017–2020, var 5 440 av 6 633 – eller 82 pst. – tilsagn på under 1 mill. kr. Enova har bl.a. støttet over 3 600 elektriske varebiler det siste året, som gjør det mulig også for små bedrifter å velge klimavennlig transport.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er godt å høre at det skal bevilges mer penger til dette. Men nå er vi allerede kommet til november, og da vi talte i slutten av oktober, hadde Enova kun betalt ut 100 mill. kr av de 400 mill. kr som betales inn – med 300 mill. kr som da skal disponeres til private husholdninger. Samtidig fjernet og reduserte statsforetaket Enova fra 1. juli støtten til flere populære energisparetiltak, mens man økte prioriteringen av tiltak som utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, på bekostning av sånne tiltak som vi etterlyser. Mener ministeren at dette nivået på utbetaling til husholdninger – og prioriteringen av midlene – er akseptabelt og ønskelig?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er slik at vi snakker om en avtaleperiode på fire år. I løpet av denne avtaleperioden skal Enova bruke 1,2 mrd. kr – altså 300 mill. kr ganger fire – som går direkte på tilskudd til husholdninger og forbrukere. Det har vært et underforbruk på denne posten – det er helt riktig – man har bare brukt 155 mill. kr så langt, eller litt over halvparten av de 300 mill. kr som skulle vært brukt i 2021. Men dette er en fondsavsetning, så de pengene er ikke blitt borte. Det betyr egentlig at den gode nyheten er at det er mer penger tilgjengelig for de som vil søke i 2022, 2023 og 2024, fordi pengene er disponert til dette formålet. Det vi har fått beskjed om fra Enova, er at det har vært koronarelaterte og andre grunner til at det har vært noe mindre søknadssum og noe tregere utlevering. Men pengene skal brukes, og min forutsetning er selvfølgelig at Enova bruker den summen de har fått til nettopp husholdninger og forbrukere, til det den er bevilget for.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg setter pris på å høre det ministeren sier. Det skal vi følge med argusøyne, for vi har mottatt motsatte signaler fra private husholdninger og flere andre aktører – i både byggebransje og lignende – om at det primært har vært prestisjeprosjekter som har vært prioritert.

I forrige stortingsperiode foreslo ministeren, da som representant i energi- og miljøkomiteen, at alle pengene som ble betalt inn av husholdningene i avgiften til energifondet, skulle gå til å støtte tiltak i husholdningene. Mener ministeren fremdeles det han mente da, og vil ministeren derfor instruere Enova når man skal gi et nytt oppdragsbrev eller et supplerende oppdragsbrev, der det understrekes at alle pengene som betales inn, skal gå til tiltak i husholdningene?

Statsråd Espen Barth Eide []: For å understreke det: De pengene som er bevilget til dette formålet, skal gå til dette formålet, og jeg forventer at Enova følger opp det med å gi utbetalinger i forhold til det beløpet til husholdninger og forbrukere. For øvrig støtter jeg hovedretningen i utviklingen av Enova, som har vært en bevegelse over tid, i retning av at man skal drive teknologiutvikling. Det betyr at når teknologier er blitt modne nok og rimelige nok i markedet, vil etter hvert støttebehovet reduseres, for om tiltakskostnadene er gått kraftig ned, går selvfølgelig også behovet for støtte til tiltaket ned. Det er litt av poenget med teknologiutvikling. Man får bedre teknologi, lavere priser per enhet, og det vil etter hvert få konsekvenser. Det forklarer noe av bortfallet av det som helt riktig beskrives som tidligere populære ordninger. Men det viktigste budskapet mitt er at de pengene som er bevilget for at husholdninger og forbrukere skal kunne spare energi, skal brukes til det tiltaket.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 20.

Spørsmål 20

Presidenten: Spørsmål 20, fra representanten Alfred Jens Bjørlo til næringsministeren, er overført til klima- og miljøminister Espen Barth Eide som rette vedkommende.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Etter 2023 er Noreg saman med Papua Ny-Guinea og Tyrkia dei einaste landa i verda som opnar for dumping av gruveavfall i sjø, med dei skadeverknadene det fører med seg for sårbare fjord- og havmiljø.

Ser statsråden det som aktuell politikk å gje nye løyve til dumping av gruveavfall i sjø (sjødeponi) i komande stortingsperiode?»

Statsråd Espen Barth Eide []: Det stemmer, som representanten Bjørlo sier, at det er få land som har deponi til havs og i fjorder, men så er det også få land som har den samme topografien som Norge har, med dype fjorder som egner seg til deponering. Både deponi i sjø og deponi på land har miljøkonsekvenser, og vi kan ikke på generelt grunnlag hevde at deponi på land alltid er bedre enn deponi i sjø. Hver enkelt sak må vurderes konkret.

En konkret vurdering er også gjort i de sakene der det etter forurensingsloven er gitt tillatelse til sjødeponi ved gruvedrift. Basert på et omfattende kunnskapsgrunnlag vurderes de miljømessige konsekvensene ved sjødeponi nøye før tillatelsene gis. Som del av vurderingene før tillatelse gis, vurderes også alternativer til sjødeponering av avgangsmasser.

Mange miljøteknologier bruker metaller, og tilgang på mineralske råstoffer er en forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet. Blant annet er mange mineraler nødvendige for økt grad av elektrifisering av transportsektoren, og det trengs stadig større mengder. For eksempel trenger en elektrisk bil tre ganger så mye kobber som en konvensjonell bil. Miljømessig streng regulering av gruvedrift kan dermed bidra til å etablere et bærekraftig samfunn hvor materialene kan bidra til teknologi som reduserer klimagassutslipp.

I enhver vurdering av gruvedrift og mulig sjødeponi må vi gjøre en grundig og konkret vurdering. Dette vil også gjelde for vurdering av eventuelt nye gruveprosjekt i Norge. Gjennom tillatelse kan vi gi driften en god innramming med krav om miljøovervåkning, utslippskontroll og rapportering, samtidig som Miljødirektoratet vil følge driften ved gruvene nøye.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg merkar meg i alle fall at dette er eitt av kanskje fleire område innanfor naturvernfeltet der vi etter mitt syn ser ei endring til det negative frå den førre regjeringa til denne. Regjeringa Solberg var, etter påtrykk frå Venstre, tydeleg på at å dumpe gruveavfall i sjø høyrer til fortida. No bekreftar statsråden at denne regjeringa ikkje konsekvent vil seie nei til det, men vil vurdere det frå sak til sak. I eit internasjonalt perspektiv er det ganske oppsiktsvekkjande. Den internasjonale naturvernkongressen, IUCN-kongressen, har i 2016 bedt alle statar om å forby deponering av gruveavfall i sjø for nye gruver så snart som mogleg. Chile – eit av dei landa som har liknande topografi som Noreg – har no vedteke å stoppe denne praksisen frå 2023.

Eg vil gjerne utfordre statsråden litt tydelegare på dette, når den oppfatninga som statsråden gjev uttrykk for, er så lite utbreidd internasjonalt, for å seie det litt diplomatisk. Ser han at dette kan vere eit omdømeproblem for Noreg internasjonalt i den nye, grøne økonomien vi skal inn i, der vi er einige om at vi må stille strenge miljøkrav på alle område?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil svare ja på det spørsmålet. Det er viktig at vi må kunne svare ordentlig, ærlig og med godt faktagrunnlag på de valgene vi gjør.

Mitt poeng var at dersom det er slik at Miljødirektoratet, som er vår fremste fagmyndighet, mener at i et helt konkret tilfelle er sjødeponi bedre enn landdeponi, er det den miljøfaglige vurderingen. Da må man være i stand til å stå opp for at det er den riktige vurderingen. Men jeg er enig i at dette krever at man har tydelige og gode svar, ettersom det er en trend – det er helt riktig beskrevet – bort fra sjødeponi internasjonalt. Så det støtter jeg.

Men det vil heller ikke være god miljøpolitikk å avstå fra det tiltaket som vurderes som mest miljøvennlig, fordi man skal leve opp til en internasjonal trend som er basert på også andre typer topografi enn den vi faktisk har, så lenge våre miljømyndigheter mener at de står inne for den anbefalingen de har gitt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg trur berre eg får konstatere at på dette området er Venstre og Arbeidarpartiet–Senterpartiet usamde. I det internasjonale klimaet vi har – der statsråden stadfester at dette er ein praksis som er lite brukt og i ferd med å bli endå mindre brukt internasjonalt – meiner vi at her bør Noreg vere tydelege. Eg trur det vil bli eit omdømeproblem for Noreg på sikt om vi held på denne praksisen.

Eg har lyst til å stille statsråden eit anna spørsmål. Det er sagt noko i Hurdalsplattforma om at ein vil vurdere å innføre ein type avgift på deponering generelt, som eit verkemiddel for òg å få mest mogleg miljøvenleg praksis for bruk av avfallsprodukt frå gruver, noko eg trur blir eit enormt viktig område framover. Eg trur det er rett å innføre denne typen avgifter. Kan statsråden seie noko meir om framdrifta i det arbeidet? Kan vi vente oss nokre raske avklaringar for å leggje press på industrien om at deponi og deponering er noko vi raskast mogleg må få fasa ut? Vi må få brukt alt av dei tilgjengelege ressursane, som det gruveutvinna materialet er.

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er en helt overordnet del av både klimapolitikken og miljøpolitikken at vi kommer over i en sirkulærøkonomi, der flest mulig ressurser brukes om igjen, og minst mulig blir deponert, forbrent eller avhendet på annen måte, men går tilbake i sirkulasjonen. Da har vi, som representanten helt riktig påpeker, sagt at vi ønsker å utrede en løsning med avgift på f.eks. deponi, og egentlig på alle andre såkalte eksternaliteter, som det heter – de naturkostnadene som tidligere ikke har hatt en pris, men som nå må få det. Så det kan jeg svare ja på. Dette vil vi ta med oss i det store arbeidet som går ut på å følge opp den forrige regjeringens arbeid med sirkulær økonomi og stramme det ytterligere til, i retning av at vi er nødt til å få opp graden av resirkulering og få ned det som ikke lenger kan brukes.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 1.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Frank Edvard Sve til finansministeren, er overført til kommunal- og distriktsministeren som rette vedkommende.

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Senterparti- og Arbeidarparti-styrte Ålesund kommune planlegg å kutte 108 institusjonsplassar, som er blant dei lovpålagde tenester i ei kommunal drift. Samtidig planlegg Senterpartiet og Arbeidarpartiet å bruke 240 millionar kroner på ei ikkje lovpålagd bypakke mot folket sin vilje, og dei har planar om eit badeland i samarbeid med Høgre. Det vart hevda i valkampen at Senterpartiet var for tenester «nær folk», og for Arbeidarpartiet var det «vanlege folk sin tur». Eldre folk i Ålesund er vel vanlege.

Vil statsråden gripe inn i Senterparti- og Arbeidarparti-styrte Ålesund, slik at dei eldre ikkje vert nedprioriterte til fordel for ikkje lovpålagde tenester?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Et levende lokaldemokrati er helt sentralt for denne regjeringen. Lokaldemokratiet har en egenverdi, men en desentralisert oppgaveløsning tilpasset lokale forhold og behov gir også befolkningen de beste tjenestene samlet sett. Samtidig gir det oss mer velferd for hver krone enn om nasjonale myndigheter skulle bestemme i detalj hvordan oppgaver skal utføres.

Som tidligere ordfører vet jeg godt at man som lokalpolitiker står overfor mange krevende avveininger, men jeg har tillit til at våre lokale folkevalgte – uavhengig av parti – gjør det de mener er best for sine innbyggere innenfor rammen av lover og forskrifter. Videre er kommuner og fylkeskommuner selvstendige forvaltningsnivåer som ikke kan overprøves uten hjemmel i lov. Det er derfor heller ingen adgang til å gripe inn i lokale prioriteringer, slik representanten Sve oppfordrer til gjennom sitt spørsmål.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Men er statsråden einig i at det er rimeleg «greinalaust» at det ser ut til å bli vanlege folk i Ålesund sin tur til å betale skyhøge gebyr for renovasjon, auka kostnader for vatn og avløp, auka eigedomsskatt og faktisk 3,7 mrd. kr i bompengar på toppen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg blir litt overrasket hvis representanten Sve virkelig mener at kommunalministeren skal svare for ulike prioriteringer i landets 356 kommuner og 11 fylkeskommuner. Jeg ser ikke det som min oppgave å svare for de lokale prioriteringene. Tvert imot har jeg tillit til at lokaldemokratiet gjør kloke valg på vegne av sine innbyggere. Jeg er sikker på at det var en politikk som representanten Sve også satte pris på den gangen han var ordfører i Stranda.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg registrerer at statsråden ikkje kan instruere, men statsråden har også vore ordførar. Spørsmålet er om han ikkje kan ta ein telefon til partikollegaene sine i Senterpartiet og Arbeidarpartiet i Ålesund og kanskje gje dei nokre gode råd om korleis ein kan drive kommunen best mogleg og prioritere dei gode tenestene, for eg trur vi som har vore ordførarar, har erfaring med å bruke pengane der det er viktig for folk flest. – Så kanskje ein telefon?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er ulike syn på hva som er viktig for folk. Representanten Sve hadde sikkert sine resonnement da han satte i gang et stort skiprosjekt i sin kommune – neppe betraktet som en lovpålagt oppgave det heller, men han gjorde vel det fordi han mente det var en klok prioritering for sin kommune. At kommunen fikk økonomiske problemer etterpå, kunne henge i hop med mange ting.

Nei, jeg har ikke tenkt å ringe rundt til landets kommunestyrer for å gi mitt syn på lokalpolitiske prioriteringer. Jeg har tillit til lokaldemokratiet.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 12.

Spørsmål 12

Helge André Njåstad (FrP) []: Spørsmålet mitt er:

«Det er nå ønske fra en liten gruppe innbyggere i gamle Forsand om å grensejustere hele den gamle kommunen. 4. januar 2021 svarte statsråd Astrup en av innbyggerne i Forsand at det er klokt å la nye Sandnes få virke og gi den tid det trengs for å utvikle den nye kommunen.

Ser statsråden på dette som en grensejustering når Stortinget ved to anledninger har gitt Sandnes og Forsand ja til den frivillige sammenslåingen, og støtter statsråden dette eller oppdelingsideen?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Tidligere kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup ba statsforvalteren i Rogaland om å utrede en grensejustering mellom Sandnes kommune og Strand kommune. Oppdraget ble gitt på bakgrunn av et innbyggerinitiativ fra innbyggere i Forsand-området. Statsforvalterens utredning skal gi opplysninger om relevante forhold for vurderingen av om det skal gjennomføres en grensejustering.

Etter inndelingsloven knytter det seg ulike saksbehandlingsregler til ulike typer grenseendringer, herunder grensejusteringer og delinger. Som del av sin utredning er statsforvalteren derfor bedt om å vurdere om den grensejusteringen det er søkt om, kan behandles som en grensejustering eller som en deling. Dette har betydning for både hvem som har initiativrett, og hvem som har vedtakskompetanse i saken.

Jeg vil la statsforvalteren i Rogaland arbeide med utredningen, i tråd med det oppdraget som er gitt av min forgjenger. Statsforvalterens utredning vil danne grunnlaget for vurderingen av om det skal foretas en eventuell grenseendring, og hvordan saken skal håndteres videre, og jeg ønsker ikke å forhåndsbehandle søknaden nå.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar statsråden for svaret og merkar meg at ein er open for at dette kan vera både ei grensejustering og ei deling. Statsråden sa litt om kva som er forskjellen på dei to. I hovudsak er ei grensejustering noko som ligg til statsråden å avgjera, mens ei deling må til Stortinget dersom kommunane ikkje er einige. Dette er det ganske vesentleg for innbyggjarane i Sandnes å få klarleik i. Det er vel rimeleg openbert at dette ikkje er ei grensejustering. Dette er ein omkamp om kommunereforma, der det var ei frivillig samanslåing. Dette er ei deling og bør difor koma til Stortinget. I tillegg har Stortinget ved to anledningar teke stilling til Sandnes/Forsand-samanslåinga i si tid. Difor synest eg det er litt for tafatt at ein berre lenar seg tilbake og let statsforvaltaren greia ut.

Er ikkje statsråden einig i at når Stortinget har teke stilling til dette to gonger før, er det naturleg at det er Stortinget og ikkje departementet som skal avgjera det denne gongen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det henger som sagt i hop med hva som er rett lovgrunnlag her. Det er blant det statsforvalteren i Rogaland er bedt om å gi sin vurdering av. Det er korrekt at det er forskjeller på behandlingen av grensejustering og deling. Om det ikke er statsråden som vedtar ved en grensejustering, er det i hvert fall Kongen i statsråd. Det gjelder også ved deling, med mindre kommunen selv er uenig. Da må det til Stortinget. Men jeg vil nå først avvente den utredningen som statsforvalteren er gitt i oppdrag av min forgjenger å gjennomføre, og vil som sagt ikke gi en nærmere vurdering av saken nå.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar igjen for svaret. Eg reknar ikkje med at eg får eit anna svar sjølv om eg stiller spørsmålet på ein ny måte, men eg kan jo sitera Senterpartiet sin eigen kommunestyrerepresentant i Sandnes, som er veldig tydeleg på at Senterpartiet lokalt meiner at det er ei heilt lovleg samanslåing som har skjedd, og at dei står ved den avgjerda og ikkje ønskjer å bruka den argumentasjonen som den avgåtte kommunalministeren brukte overfor statsforvaltaren.

Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden likevel lytta til dei lokale signala – også målborne av Senterpartiet – om at dette er ein omkamp om kommunereforma, og at det difor er naturleg, dersom det blir eit initiativ, at det blir lagt fram for Stortinget og ikkje blir avgjort i Oslo av Kongen i statsråd –at det blir lytta til dei lokale signala og lagt fram for Stortinget, dersom regjeringa, mot dei lokale ønska, ønskjer å fullføra den prosessen som den tidlegare kommunalministeren har sett i gang?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg vil først understreke at jeg er på samme linje som tidligere kommunalminister Nikolai Astrup, som skrev i sitt brev til Sandnes kommune at han kun hadde tatt stilling til at utredning kunne iverksettes, ikke tatt stilling til om en grensejustering skulle skje. For øvrig står det også brevet til statsforvalteren i Rogaland at Sandnes kommune og Strand kommune skal få uttale seg i saken. For øvrig må kommunene selv vurdere om det er nødvendig å innhente synspunkter fra innbyggerne på forslaget om grensejustering. Men initiativet om grensejustering har jo kommet i tråd med loven knyttet til innbyggerinitiativ.

Spørsmål 13

Mudassar Kapur (H) []: «Den viktigste årsaken til at staten kjøper konsulenttjenester er behovet for en spisskompetanse i en kortere periode. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen ønsker å kutte i konsulentbruken i staten ved å utvikle denne kompetansen selv.

Kan statsråden svare på hvor mye dette vil koste og hvordan dette vil påvirke innovasjonen i offentlig sektor?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det høye forbruket av konsulenter kjøpt inn fra det private markedet kan være en indikasjon på at det offentlige har overlatt for mye av sin virksomhet til det private markedet. I 2020 brukte statsforvaltningen 12 mrd. kr på å kjøpe konsulenttjenester. Dette utgjør en konsulentrate på nesten 10 pst. av det totale lønnsbudsjettet. Variasjonen er imidlertid stor, fra en konsulentrate på null til mange hundre prosent.

I enkelte virksomheter står eksterne konsulenter for både planlegging, innkjøp, bygging, drift og evaluering av systemer. Dette gjør at virksomheten kan miste kontroll over egen kjernekompetanse og kjernevirksomhet. I den andre enden av skalaen har vi virksomheter som har bygget opp interne kompetansemiljøer som kan ta en ledende rolle i å drifte og utvikle organisasjonen, f.eks. de sterke IT-miljøene i skatteetaten og Nav. Flere andre kan lære av disse virksomhetene.

Mindre virksomheter har kanskje bare behov for hyllevare og kan med fordel kjøpe inn dette i stedet for å hyre inn kostbare konsulenter til å utvikle skreddersydde løsninger. Hjelp til innkjøp kan virksomhetene få gjennom ulike typer innkjøpssamarbeid, i både kommunal og statlig sektor. Statens innkjøpssenter framforhandler rammeavtaler for statlige virksomheter og utvikler en markedsplass for skytjenester der også kommunene kan delta.

I Hurdalsplattformen sier vi at vi skal kutte i konsulentutgifter, men det står ikke at vi skal kutte ut konsulenter. Det vil fortsatt være behov for at det offentlige kjøper konsulenttjenester, men denne regjeringen har signalisert klart hvilken retning som gjelder: Statlige virksomheter skal redusere bruken av konsulenttjenester. Dette vil som umiddelbar effekt gi innsparinger for virksomhetene. Samtidig er det et mål at virksomhetene skal bygge opp intern kompetanse. Gjennom større kontroll med egen kjernevirksomhet vil virksomhetene også legge grunnlaget for å utvikle tjenestene til beste for landets innbyggere.

Det er et stort potensial for innovasjon i offentlig sektor ved å satse mer på samarbeid og partnerskap på tvers av offentlige virksomheter, mellom kommune og stat, mellom ulike departementsområder og ved klok samhandling med privat næringsliv, f.eks. gjennom innovative offentlige anskaffelser. Denne regjeringen har tillit til at fagfolk i offentlig sektor har kompetanse til å utvikle brukerorienterte tjenester. Gjennom å satse på å utvikle kompetanse innenfor offentlig sektor, herunder innkjøpskompetanse, mener vi at arbeidsgivere i forvaltningen vil tiltrekke seg flinke fagfolk. Det er her vi legger grunnlaget for en innovativ offentlig sektor.

Mudassar Kapur (H) []: Dette var jo et svar som forventet, ikke minst når statsråden maler ut om konsulentbruken. Da er det litt forunderlig – men samtidig positivt fra vår side – å se at regjeringen i sin tilleggsproposisjon kutter i konsulentbruken med om lag 40 mill. kr, selv om statsråden er bekymret for 12 mrd. kr, og at dette gjelder kjøp av tjenester i kommunikasjonsbransjen i tilleggsproposisjonen.

Vi har hele tiden ment at det ville vært svært uheldig og ville forsinket en rekke kritiske, viktige prosjekter dersom regjeringen faktisk hadde valgt å gjøre det som særlig Senterpartiet snakket mye om i valgkampen. Kan man nå si at regjeringen – fra man har skrevet denne Hurdalsplattformen, til man skal legge fram et ansvarlig budsjett, hvor man også må ta inn over seg at effektiviseringen må fortsette – har oppdaget noe ny informasjon som man ikke hadde da man laget plattformen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg er egentlig usikker på om jeg skjønte spørsmålet. Det må jo glede representanten Kapur at vi tross alt kutter i offentlig kjøp av konsulenttjenester og sånn sett drifter offentlig sektor billigere.

La meg også henvise til et utvalg som nylig la fram sin innstilling, Norge mot 2025, ledet av Jon Gunnar Pedersen, bl.a. tidligere statssekretær i Høyre. Knyttet til IKT-løsninger i offentlig sektor, som er et av de store områdene der det kjøpes inn mye, skriver utvalget:

«Utvalget har merket seg de vellykkede resultatene som er synliggjort i de digitale driftsmodellene innen blant annet Nav, Altinn, Ruter og UK Government Digital Service. Dette er blant annet oppnådd gjennom å bygge opp kompetente interne IT-miljøer, som har fokus på å forstå brukerbehov, levere nytte og kvalitet og redusere kostnader, og som også vil være kompetente innkjøpere av konsulenttjenester. Etter utvalgets vurdering er disse vellykkede resultatene noe som også andre offentlige virksomheter kan lære av.»

Mudassar Kapur (H) []: Jeg tror faktisk statsråden utmerket skjønner spørsmålet jeg har stilt. Det er også en glede for meg å se at statsråden og regjeringen etter hvert har forstått behovet for å ha spisskompetanse inn i det offentlige, at det ikke alltid er det offentlige selv som har de riktige svarene, og at man gjennom å trekke inn ekstern kompetanse kan få utviklet prosjekter både raskere og rimeligere.

Vi er alle enige om at noen av de generelle offentlige utgiftene bør gå ned. Derfor har det vært veldig rart å ha et Senterparti som har vært imot alle reformer som kan bidra til effektivisering. Én av reformene som også bidrar til mindre kostnader i det offentlige, er ABE-reformen. Også der ser vi at regjeringen velger å fortsette med reformen selv om man har vært imot den i opposisjon. Det er en glede for oss å se, men jeg vil gjerne høre statsråden utdype hvordan man har kommet fram til den erkjennelsen at det er en fin reform å ha.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Når det gjelder ABE-reformen, har regjeringen sagt i Hurdalsplattformen at den skal erstattes med mer målrettede tiltak for kutt i offentlig sektor, og det vil vi komme tilbake til i kommende budsjett. Men igjen: Det må jo også glede representanten Kapur, vil jeg håpe, at man i tillegg til ABE-reformen for 2022, som lå inne i budsjettene, og som blir videreført, kutter konsulentbruken ytterligere. La meg da bare understreke at det ikke er snakk om å kutte ut alle konsulenttjenester, men å bruke mindre enn i dag – både for rent faktisk å spare penger og i tillegg for å kunne utvikle egne kompetente miljøer internt, f.eks. når det gjelder IKT-løsninger, noe som bl.a. er anbefalt i regjeringens utvalg Norge mot 2025.

Spørsmål 14

André N. Skjelstad (V) []: «I 2006 lovet daværende kommunalminister Åslaug Haga å flytte 6 000 arbeidsplasser fra staten til kommunene. Utfallet kjenner vi. Solberg-regjeringen flyttet imidlertid 1 650 årsverk til fylkeskommunene og sams vegadministrasjon i tillegg til utflytting og nyetablering av over 1 200 arbeidsplasser utenfor Oslo.

Hva er statsrådens ambisjoner for ytterligere nødvendig utflytting av oppgaver og arbeidsplasser til kommuner og fylker?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Regjeringen har klare ambisjoner for lokaliseringspolitikken. Jeg ser ingen grunn til at statlige arbeidsplasser nødvendigvis må ligge i de store byene når det finnes så mange kompetente folk rundt om i landet. Staten har mange oppgaver som skal løses, og landet har mange velfungerende arbeidsmarkeder. Lokalisering av statlige arbeidsplasser er et av flere virkemidler som jeg ønsker å ta i bruk i arbeidet med en forsterket distriktspolitikk.

Statlige arbeidsplasser utgjør et viktig bidrag i mange arbeidsmarkeder. Dette er stabile arbeidsplasser som ikke preges av konjunktursvingninger i samme grad som private. Statlige arbeidsplasser utvider bredden i arbeidsmarkedet ved å gjøre tilbudet av stillinger mer variert. På denne måten er statlig lokaliseringspolitikk ett av flere virkemidler for å bygge sterke kompetansemiljøer som igjen kan gi grunnlag for videre vekst, bosetting og tilflytting.

I regjeringens distriktspolitikk er arbeid og velferd det aller viktigste. Vi er godt i gang med å konkretisere hvordan dette skal følges opp. Lokaliseringspolitikken er en del av denne diskusjonen. Overordnet er vi opptatt av å bygge sterke kompetansemiljøer i hele landet gjennom en jevnere fordeling av offentlige arbeidsplasser. Vi ønsker at statlige virksomheter skal organiseres slik at kompetansen ligger så nært innbyggerne som mulig. Vi ønsker en bedre balanse mellom by og land. Nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo med mindre åpenbare grunner tilsier noe annet.

Sektorpolitikk kan ha utilsiktede konsekvenser for distriktsområder. Politikkendringer skjer gradvis, og summen av en rekke små endringer kan over tid påvirke distriktene negativt. For å bøte på dette skriver vi i Hurdalsplattformen at vi vil innføre en regel om distriktsmessige konsekvensanalyser av alle reformer, og kravene om å vurdere distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i offentlig forvaltning. Arbeidet for en god regional balanse av statlige arbeidsplasser er noe regjeringen skal gjøre i fellesskap. Dette er viktig for å unngå negative konsekvenser i form av tap av arbeidsplasser og tjenestesteder i distriktene.

André N. Skjelstad (V) []: Senterpartiets kommunalminister i Bondevik I-regjeringen satte ned et oppgavefordelingsutvalg, og i 2000 la de fram nye regioner med mer makt. Det skulle avløse de 19 fylkeskommunene. Stoltenberg II fortsatte arbeidet i 2005, og daværende kommunalminister Haga foreslo ni fylker. Enden på visa ble imidlertid at Stortinget sa nei til regionreform. Haga bemerket etterpå at det blir ingen desentralisering av makt når Stortinget ikke ønsker det. Hva tenker statsråd Gram om det arbeidet som Senterpartiet i sin tid la ned stor prestisje i, og hvorfor er det sånn at Senterpartiet nå mener at flere regioner enn det vi har i dag, i større grad vil gi en desentralisering av makt?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Når det gjelder fylkesstruktur og oppgaver, vil jeg først bemerke at jeg i liten grad kan se at det oppgavetilfanget som ble tilført av foregående regjering, ikke minst med regionreformen, på noe vis godtgjorde en endret struktur i fylkeskommunene. Oppgavene som ble overført, som var mange færre enn det som var lovet, kunne godt håndteres innenfor den – skal vi si – gamle fylkesstrukturen. Det er det ene.

Det andre er regjeringens syn på kommune- og fylkesstruktur. Den skal formes i nært samspill med og basert på lokaldemokratiet og ikke gjennom bruk av tvang overfor kommunestyrer og fylkesting, noe som skjedde i foregående periode, og som vi mener var veldig uheldig.

André N. Skjelstad (V) []: Det er helt nødvendig i årene framover å se på mer desentralisering av makt. Senterpartiet brukte mye av valgkampen og årene i opposisjon til å overbevise velgerne om at det er behov for både oppgaver og arbeidsplasser. Jeg hører i statsrådens svar nå at han hele tiden prater om nye oppgaver for staten, altså ikke eksisterende statlige arbeidsplasser. Er det et bevisst valg at man ikke ønsker å flytte på eksisterende arbeidsplasser, bare å se på nye –at man ønsker en oppblomstring av flere statlige arbeidsplasser? Da skjønner jeg godt at man vil avvikle ABE-reformen.

Jeg vil igjen spørre statsråden: Vil det skape problemer med å tilføre nye oppgaver, når man samtidig ønsker å oppløse en del av fylkene? Og uansett: Vil statsråden ta opp tråden fra sentrumspartienes kampsak en gang i tiden, og foreslå ytterligere tunge oppgaver til fylkeskommunene, eller blir dette en umulig oppgave, f.eks. for fylker som da kanskje vil ha 74 000 etter en stund?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Regjeringen har en ambisjon om å utvikle lokale demokratier gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner. Vi vil bl.a. vurdere å overføre statsforvalterens oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, til fylkeskommunene – jordvern unntatt. Og vi ønsker å styrke fylkeskommunene som samfunnsutviklere.

Så har vi i Hurdalsplattformen på flere områder pekt på tiltak som også vil bidra til en annen arbeidsplassfordeling, f.eks. arbeidet med å opprettholde et desentralisert utdanningstilbud innenfor universitets- og høgskolesektoren, med lokale utdanningssentre.

Et annet eksempel er ambisjonen om å opprettholde en mer desentralisert politistruktur. Så det er flere områder der vi ser det er naturlig å tilføre flere arbeidsplasser og oppgaver rundt omkring i hele landet for å få en bedre regional balanse av statlig sysselsetting.

Presidenten: Spørsmål 15 er besvart.

Spørsmål 16

Trond Helleland (H) []: Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Regjeringen Støre har kuttet bevilgningen til tilskuddsordningen for mindre byområder med 30 mill. kroner. Det vil si at det ikke er midler til denne ordningen i 2022. I stedet er det satt av 10 mill. kroner til en pilotordning for bygdevekstavtaler.

Betyr det at en nå nedprioriterer byområdene?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg kan berolige representanten med at regjeringen ikke på noen måte har tenkt å nedprioritere byområdene. Det er det flere punkter i Hurdalsplattformen som underbygger. Av store saker på transportområdet vil jeg nevne at vi viderefører arbeidet med byvekstavtaler. Det betyr at vi vil følge opp de avtalene som er inngått med de fire største byområdene. Her går vi også lenger enn den forrige regjeringen i vår satsing. Vi vil øke det statlige bidraget i de såkalte 50–50-prosjektene til 70 pst. Innretningen på en slik ordning må vi selvfølgelig komme tilbake til.

Vi er også ivrige etter å komme i gang med byvekstforhandlinger med de fem neste byområdene i størrelse, altså byer som f.eks. Tromsø, Kristiansand mfl. Regjeringen har heller ikke tenkt å avvikle den nye tilskuddsordningen til de neste byområdene i den mindre kategorien, nemlig Bodø, Haugesund, Ålesund, Vestfoldbyen og Arendal/Grimstad. Vi har imidlertid ikke funnet grunnlag for å prioritere midler til det formålet nå i 2022, men det betyr slett ikke at ordningen som sådan er avviklet. Vi ser også positivt på at disse mindre byområdene ønsker nullvekst som målsetting for sitt byområde og ønsker å bidra til at målet kan nås.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Trond Helleland (H) []: Den forrige regjeringen hadde satt av 30 mill. kr i neste års budsjett for å komme i gang med tilskudd til mindre byområder for en klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet. Tiltakene skulle vært investert i gang- og sykkelveier samt kollektivtiltak. Dette blir nå tatt ut uten noen begrunnelse. Det blir skrotet og erstattet med en annen ordning – det blir framstilt som at en tar ut de mindre byområdene og erstatter det med en ordning som skal gå til kommuner med befolkningsnedgang, svak sysselsetting og et tynt næringsgrunnlag. Det som skal etableres, er en pilotordning med bygdevekstavtaler som er fratatt samferdselsministeren og lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kr.

Er det slik at det er viktigere med tilrettelegging for sykling, gange og kollektivtrafikk i disse små kommunene enn i pressområdene, som de mindre byområdene er?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg gjentar at vi ikke har tenkt å skrote denne ordningen. Ordningen til disse byområdene vi snakker om, handler om ca. 600 mill. kr som er satt av i NTP-rammen, og vi vil selvfølgelig komme tilbake til og følge opp disse tiltakene.

Når det gjelder ordningen som Helleland viser til, regner jeg med at han er kjent med at disse 10 mill. kr skal gå til å fremme vekst og næringsutvikling i Distrikts-Norge. Det antar jeg opposisjonen ikke er imot.

Trond Helleland (H) []: Nei, opposisjonen er ikke imot vekst og utvikling. Det vi er imot, er den usikkerheten som nå er skapt i Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal, Grimstad, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. De hadde nå kommet seg fram i skoene og var klare til å starte opp, og det var planlagt at i hvert fall to byområder skulle komme i gang i 2022. Så sier statsråden at en skal øke fra 50 pst. til 70 pst., prioritere de fem byene bak og disse områdene. Spørsmålet blir da egentlig: Hvor har statsråden tenkt å hente alle disse milliardene fra? Det er et litt urovekkende tegn at det første statsråden bidrar til, er å fjerne 30 mill. kr som er satt av, og skape usikkerhet i disse mindre byområdene. Hva vil klimaeffekten være av dette tiltaket som regjeringen nå skroter, hvis en ikke går videre?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg minner om at dette er et lite beløp av et totalbeløp på 600 mill. kr. Det vi egentlig sier klart og tydelig, er at det er en utsatt oppstart på dette, så jeg tror representanten kan ta det med ro med hensyn til at vi skal kunne nå disse klimamålene.

Spørsmål 17

Erlend Larsen (H) []: «I Hurdalsplattformen står det «at Avinor som hovedregel skal drive lufthavnene». Før valget skrev statsråden et leserbrev hvor det står at «Avinor bør kjøpe terminalbygget på Rygge sivile lufthavn», at «Rygge bør bli avlastningsflyplass for Gardermoen så snart som mulig», og at samfunnet kan «spare store utgifter ved at Avinor tar driftsansvar for Rygge og bruker Rygge som avlastningsflyplass».

Hva er det som gjør at statsråden mener at Rygge er bedre egnet som kommersiell lufthavn i dag enn det har vist seg å være til nå?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Østfold Arbeiderparti har ønsket at Moss lufthavn, Rygge bør bli en avlastningsflyplass for Oslo lufthavn Gardermoen. Av Hurdalsplattformen følger det at regjeringen ønsker å nedsette et uavhengig utvalg for å se på framtidig kapasitet og behov ved Oslo lufthavn Gardermoen. Det følger videre at utvalgets arbeid vil danne grunnlag for regjeringens konklusjon i spørsmålet om en tredje rullebane.

I et tidligere svar på skriftlig spørsmål fra Stortinget har jeg svart at jeg vil vurdere om spørsmålet om Rygge som avlastningsflyplass for Gardermoen bør være en del av mandatet i dette utvalget.

Avinors økonomiske situasjon og trafikkgrunnlaget på Gardermoen og Rygge vil være noen av de momentene som vil bli vurdert når mandatet til dette utvalget skal utarbeides.

Erlend Larsen (H) []: Som nevnt skrev statsråden at Avinor bør kjøpe terminalbygget på Rygge sivile lufthavn. Det er jo noen blant oss som mener at Avinor skal eie samtlige lufthavner i Norge. Hvordan ser samferdselsministeren på eierskapet til Torp Sandefjord lufthavn? Bør Avinor overta eierskapet, eller anser ministeren at dagens eierstruktur er mer hensiktsmessig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Statsråden har ikke uttalt at Avinor bør kjøpe Rygge, men en kandidat til Stortinget har uttalt det på et tidligere tidspunkt. Jeg ser ingen grunn til at vi skal endre på eierstrukturen for Sandefjord lufthavn. Den eksisterer i dag og er et godt supplement til flyplasstilbudet på Østlandet, og sånn sett er den selvfølgelig også med og avlaster Gardermoen.

Erlend Larsen (H) []: Det var betryggende å høre.

Jeg har fulgt utviklingen ved Sandefjord lufthavn gjennom mange år og ser hvor sårbar driften av lufthavnen er. Overskuddet er marginalt, og kostnadene ved investering og drift er store. Det er ikke bare koronaen som har utfordret inntektene, de har hatt trafikknedgang tidligere også. Nylig ble rullebanen oppgradert for flere hundre millioner kroner, en investering som forutsatte stabile inntekter. De ikke-statlige flyplassene er utsatte med tanke på de politiske valgene storting og regjering tar, som f.eks. om taxfree skal være på anbud, som i dag, eller om Vinmonopolet skal overta, slik bl.a. Senterpartiet ønsker.

Vil samferdselsministeren sikre at ikke-statlige flyplasser, som Torp Sandefjord lufthavn, fortsatt vil få stabile, langsiktige og rettferdige rammevilkår?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Denne regjeringen har ingen planer om ikke å ha stabile rammevilkår for luftfarten, men som representanten vet, er vi i en situasjon nå hvor pandemien har herjet fælt med luftfarten. Det gjelder alle flyplasser, og det gjelder alle flyselskaper.

Spørsmål 18

Bård Hoksrud (FrP) []: «Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på at det er knyttet problemer til pasientreisetjenesten, og har fått høre skrekkhistorier fra blant annet Trøndelag, statsrådens hjemfylke. Det har vært folk som har blitt satt av på feil sted, bedt om å vente på en buss som ikke går, en 78 år gammel dame fikk ikke hjelp til å komme seg ut til bilen, og en dame på 84 år ble kjørt rundt i 8 timer, helt uten grunn.

Synes statsråden at dette tilbudet er akseptabelt, og hva vil hun gjøre for å bedre pasientreisene?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har ikke kunnskap om de konkrete sakene som representanten refererer til. Derfor kan jeg heller ikke gå inn i dem. Men vi vet at flere steder enn Trøndelag har hatt utfordringer med pasientreiseordningen.

Denne regjeringen er imidlertid opptatt av å forbedre denne tjenesten. Det framgår av Hurdalsplattformen at vi vil forenkle og forbedre pasientreiseordningen, og da gå igjennom dagens anbudspraksis.

Pasientregelverket regulerer pasientenes rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med reiser til og fra behandling. Det er helseforetakenes pasientreisekontor som hjelper pasienten med å tilrettelegge for transporten. Men vi har også sett at behandlernes rolle er veldig viktig. Det er behandlerne som kan og skal vurdere om det er behov for særskilt tilrettelegging av transporten. De må vurdere transportbehovet ut fra pasientens helsemessige situasjon.

Helse- og omsorgsdepartementet har allerede før denne regjeringen tiltrådte, begynt et arbeid med gjennomgang av pasientreiseområdet. Det er bl.a. for å følge opp tidligere vedtak i Stortinget.

I foretaksmøtene i juni i år ble helseregionene bedt om å følge opp sin egen rapport, Interregional utredning av organiseringen av pasientreiseområdet. Her ble det stilt krav om forbedring av rekvirentordningen, utvikling av standarder og retningslinjer for venting på transport og samkjøring, videreutvikling av nasjonalt rammeverk for anbud og forvaltning av avtaler med transportleverandører. Det ble også satt krav om fortsatt satsing på digitale løsninger.

Dette er naturlig nok så vidt nye krav at man ikke har sett resultatene, men det vil vi følge opp. Det foregår dessuten en gjennomgang av regelverket i departementet. Det planlegges å gå ut med en høring om en revidert pasientreiseforskrift. Forslagene som skal legges fram, baserer seg på en evaluering av gjeldende forskrift foretatt av Helsedirektoratet.

Regjeringen arbeider med utgangspunkt i Hurdalsplattformen og har som klart mål å forenkle og forbedre pasientreiseordningen, slik at den fungerer bedre for alle pasienter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg forstår at statsråden ikke kan gjøre undre etter å ha vært statsråd i bare noen få uker, men dette er jo faktisk ikke et ukjent problem. Jeg blir litt bekymret når statsråden sier at man nå skal lage en høring, og så skal det sendes ut på høring, for er det én ting som er sikkert, er det at når en skal sende ting på høring, tar det tid. Og det er en utfordring for sånne som Kjell Stokland, som det var et oppslag om i Namdalsavisa, med 11 negative opplevelser på 19 dager. Det sier noe om hvilke utfordringer man har her. Eller jeg kunne f.eks. tatt et eksempel fra Budstikka 12.mai: «Rekker ikke legetimer fordi transport kommer sent». Eller i Bergens Tidende for bare noen dager siden om Linn, som er frustrert og dropper pasientreiser på grunn av forsinkelser og at taxien ikke kommer.

Det er klart at dette er alvorlig, fordi det handler faktisk om mennesker som skal ha behandling og ha hjelp, og så har man altså en transport som ikke fungerer. Jeg mener vel at statsråden kunne være mye tydeligere overfor pasientreisekontorene og sykehusforetakene, for dette er uakseptabelt, og man må sørge for at pasientene faktisk kommer fram til timene de skal ha.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er klar for å være tydelig overfor tjenesten som har ansvaret for å gi en god og trygg pasientreise.

Så er jeg helt enig med representanten Hoksrud, dette er ikke et ukjent problem. Jeg husker faktisk langt tilbake i tid, da jeg sto i en debatt med Bård Hoksrud mens vi begge var transportpolitikere. Hoksrud var statssekretær i Samferdselsdepartementet, og stedet var landsmøtet til Taxiforbundet, faktisk. Siden den gangen har jo Fremskrittspartiet i regjering liberalisert taximarkedet. Det har ikke blitt bedre tilgang på taxi i distriktene, og det er klart at for helsetjenesten, som her er oppdragsgiver for en tjeneste – er i hvert fall denne regjeringen opptatt av at ting skal henge sammen. Vi ønsker å se på pasientreiser. Pasientene i Norge er veldig godt fornøyd med det behandlingstilbudet de får i spesialisthelsetjenesten. Der de er mest misfornøyd, er på pasientreisetilbudet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er hyggelig at statsråden husker debatter fra transportkomiteen, debatter om taxi. Jeg mener jo at det ikke er slik at det at man liberaliserer, og det at man endrer taxireguleringen, har konsekvenser for pasientreiser, for det handler om de anbudene som helseforetakene bestemmer at skal legges til grunn. Jeg mener at man kan være veldig tydelig, for når man driver den type transport, så handler det om mennesker som kan være syke, og som trenger hjelp for å komme ut og inn av bilen og den type ting. Det kan man legge inn som et krav, uavhengig av hvilken taxiregulering man har. Det handler om dem som skal levere tjenestene, at de skal kunne gjøre det på en god måte.

Så har jeg lyst til å si at det er mange steder i landet hvor de er veldig flinke, og hvor de tar dette på stort alvor, mens man andre steder ser en helt annen holdning hos enkelte sjåfører, eller hos de enkelte som leverer disse tjenestene. Da har det offentlige når de bestiller disse tjenestene, et ansvar for faktisk å sikre at tjenestene er gode over hele landet. Så skal vi skryte av dem som er gode, men vi må bedre det der hvor man får disse eksemplene som vi ser her.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er helt enig. Dette er en del av tjenesten, som skal være like god over hele landet, og da har vi muligheten til bl.a. å regulere det i forskrift, og det gjør vi. Jeg vil også si at for at helseforetakene skal ha gode leverandører til å utføre denne tjenesten, er man avhengig av et velfungerende marked lokalt. Det er nok en situasjon som er litt annerledes nå enn sist jeg og representanten diskuterte denne problemstillingen. Jeg er villig til å se på nye måter å organisere denne tjenesten på, men så langt har vi tenkt å følge opp de rapportene som er utarbeidet. Vi vet noe om hva som ikke fungerer, og det er også et godt utgangspunkt for å gjøre noe med problemet.

Spørsmål 19

Seher Aydar (R) []: «I sitt første innlegg som helseminister på Stortinget sa statsråden at «Ulikhet er i seg selv en kilde til økte helseforskjeller. Vi skal være en regjering for vanlige folk, en regjering som utjevner forskjeller». Men økningen av egenandelstaket skaper tvert imot større helseforskjeller og rammer sosialt skeivt. Mennesker som har dårlig råd kan i verste fall utsette eller la være å oppsøke legehjelp.

Hvis regjeringen ønsker å utjevne helseforskjeller, hvorfor velger regjeringen å beholde økning av egenandelstaket med 465 kroner?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I år er det første året med ett egenandelstak. Egenandelstak 1 og egenandelstak 2 ble slått sammen fra januar 2021. Nå hører egenandeler for legetjenester, medisiner på blå resept, pasientreiser og fysioterapi m.m. inn under det samme taket.

Under budsjettforhandlingene for 2021-budsjettet ble det sammenslåtte egenandelstaket fastsatt til 2 460 kr. Det er det samme som egenandelstak 1 var i 2020. Takordningen har en bagatellgrense på 200 kr, som er grensen for hvor mye man må ha betalt over taket i egenandeler før man får penger refundert. Det betyr at dersom man har betalt 199 kr over taket i egenandeler, så blir ikke disse pengene tilbakebetalt. Regjeringen Solberg har foreslått å avvikle bagatellgrensen, sånn at dersom man betaler mer enn taket, blir beløpet faktisk tilbakebetalt. Det er et godt forslag som reduserer utgiftene til mange som bruker helsetjenester.

Men regjeringen Solberg foreslo også å øke egenandelstaket med 461 kr. 35 kr finansierer avviklingen av bagatellgrensen, og 74 kr er prisjustering av egenbetalingen, sånn at realverdien av den opprettholdes, men økningen av egenandelstaket med hele 352 kr er for å gi en besparelse på takordningen på 500 mill. kr. Denne økningen skulle vi veldig gjerne vært foruten. Det er mange forslag i Solberg-regjeringens budsjett vi gjerne skulle endret, men vi har hatt kort tid og har måttet prioritere strengt. Derfor har vi fokusert på psykisk helse, på økt kapasitet i sykehusene og på å komme fastlegeordningen til unnsetning.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil holde egenandeler på et lavt nivå, og det vil vi. Vi vil følge opp egenandelsområdet i budsjettene framover, hvor vi også står bak hele prioriteringen i hele budsjettet. Det første budsjettet som Støre-regjeringen vil legge fram fullt og helt, får man dessverre først fra 2023.

Seher Aydar (R) []: Tidligere i dag sa statsråden at hun var overrasket over at Solberg-regjeringen la inn en så stor økning av egenandelstaket. Jeg må si at jeg er minst like overrasket over at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen velger å beholde den økningen. Jeg anerkjenner og hører at de har hatt kort tid, men folk som har dårlig råd, har også dårlig helse. Det viser at Forskjells-Norge har mange og store konsekvenser. Som et minimum må tilgangen på helsehjelp være lik. I et samfunn med store økonomiske forskjeller, der det er både forskjeller i økonomi og forskjeller i helse, betyr dyrere helsehjelp at den uretten som var der fra før, forsterkes.

Betyr dette at regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett eller neste år – kan man love i dag at de aldri mer kommer til å øke egenandelstaket, eller at det skal reverseres til det det var?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Forslaget til statsbudsjett er jo lagt fram – mesteparten fra Solberg-regjeringen gjennom deres Prop. 1 S, og så har Støre-regjeringen lagt fram et tilleggsnummer hvor vi har måttet prioritere strengt. Vi har fokusert på psykisk helse, økt kapasitet i sykehusene og fastlegeordningen, blant flere ting. Så skal det forhandles i dette huset for å få et flertall for budsjettet.

Jeg har merket meg at SV i sitt alternative statsbudsjett prioriterer å reversere hele denne økningen. Jeg sender gode tanker til de forhandlingene som skal foregå i dette huset, med tanke på å få vedtatt et godt helsebudsjett som ikke øker de sosiale helseforskjellene.

Seher Aydar (R) []: For folk som har dårlig råd og sliter med å betale de utgiftene de har, er ikke gode tanker fra helseministeren nok. Man trenger handling fra statsråden og regjeringen; de kan ikke bare forvente at dem man skal forhandle med, kanskje tar sakene i sine egne hender. Jeg hører prioriteringene statsråden nevner, og synes de er viktige og gode. Jeg er glad for at regjeringen har gjort dem. Men regjeringen kunne hatt råd til mer velferd og billigere helsehjelp for folk hvis de ikke hadde tviholdt på skatteletter – 30 mrd. kr av dem – fra høyreregjeringen.

Ser statsråden at det er viktigere med helsehjelp til folk enn å frede så mye av høyresidens skattelettelser?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I Hurdalsplattformen står det at vi skal holde egenandelene på et lavt nivå. Det vil vi følge opp i de kommende budsjettene. I tilleggsnummeret fra Støre-regjeringen, som ligger i Stortinget nå, gjør vi våre prioriteringer. Dessverre er det bare mindre justeringer på et budsjett fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Så er det sånn at alle innbyggere, særlig de som har dårlig råd, dessverre må vente til statsbudsjettet er vedtatt. Her er det partier som ønsker å dra i samme retning som oss, og jeg håper at de kan finne sammen. I fjor slo Stortinget kontant tilbake den samme økningen på egenandeler. Til slutt ble det en budsjettavtale med Fremskrittspartiet hvor dette ble reversert. Det er også bakgrunnen for at jeg sa at jeg var overrasket da Solberg-regjeringen prøvde seg nok en gang.

Så jeg ønsker lykke til med budsjettforhandlingene og at landet får et statsbudsjett.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 21.

Spørsmål 21

Linda Hofstad Helleland (H) []: «I Klassekampen 2.november uttalte statsråden at det som står om næringspolitikk i Hurdalsplattformen er mer progressivt enn Solberg-regjeringens næringspolitikk, og at denne regjeringen skal føre en mer aktiv næringspolitikk.

Hva mener statsråden er den mest vesentlige forskjellen på Solberg-regjeringens aktive næringspolitikk og Støre-regjeringens aktive næringspolitikk?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg kan iallfall si at regjeringen har skyhøye ambisjoner for næringspolitikken, og som næringsminister vil jeg fremme en aktiv næringspolitikk, slik representanten Hofstad Helleland påpeker.

Det er flere grunner til det. I årene som kommer, må vi være forberedt på at etterspørselen etter olje kommer til å falle, og etterspørselen etter fornybar energi øker. Det gjenspeiles ikke i investeringene i Fastlands-Norge i det Norge denne regjeringen overtar. Så mener jeg også at verden trenger norske løsninger, og derfor skal vi bidra til å øke eksporten fra fastlandet. Norge er det landet i hele OECD som har tapt størst markedsandeler målt i eksportvolum de siste 20 årene. Det skal vi snu. Samtidig vet vi også at altfor mange står utenfor arbeidsstyrken. Sysselsettingsandelen har falt, og det er en sløsing med vår viktigste ressurs som vi ikke har råd til.

Derfor må vi bruke hele verktøykassen vår og ha tydelige mål for næringspolitikken. Næringspolitikken skal bidra i den grønne omstillingen vi står overfor. Vi har dårlig tid, og vi er opptatt av å se resultater.

Med aktiv næringspolitikk mener jeg at staten i større grad bør legge til rette for nødvendig infrastruktur. Vi skal inngå partnerskap mellom staten og de store industriene som kan forene både utslippskutt og næringsutvikling. Staten bør kunne bidra med kapital og annen risikoavlastning, og staten bør gjennom sine innkjøp kunne legge til rette for sterke hjemmemarkeder. For at norske bedrifter skal kunne vokse, er jeg i tillegg opptatt av at vi skal forenkle og styrke virkemiddelapparatet, og at det skal være én dør inn, uansett om man er en liten start up-bedrift eller et stort industrielt lokomotiv.

En aktiv næringspolitikk handler også om å lytte til bedriftene og deres behov, bidra til at det etableres flere lønnsomme arbeidsplasser i hele næringslivet. Som sagt er vi villige til å bruke hele verktøykassen på den måten som gir størst effekt for samfunnet. Det er bakgrunnen for at jeg også før jul besøker og møter minst 100 bedrifter for å få konkrete innspill til hvordan denne verktøykassen skal brukes. Jeg kan si såpass som at alle dem jeg møter, ber om en mer aktiv næringspolitikk.

Jeg ønsker og vil ha gode rammebetingelser for hele næringslivet og å bidra til å mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet, men vi skal også gjøre særskilte løft og våge å peke ut en retning der det er åpenbart at Norge har fortrinn. Det betyr ikke at vi skal sitte i Næringsdepartementet og peke på enkeltbedrifter, men vår næringspolitikk vil være mer retningsgivende enn Solberg-regjeringens. Vi skal jobbe aktivt sammen med næringslivet der vi har åpenbare fortrinn, f.eks. innenfor hydrogen, flytende havvind, batterier, karbonfangst og -lagring, for å nevne noen eksempler. Der skal taktskiftet betydelig opp.

Et taktskifte er nødvendig fordi vi står overfor store utfordringer som vi tenker å løse. Vi har dårlig tid. Vi skal gjøre store kutt i klimagassutslippene, vi skal øke investeringene på fastlandet, vi skal øke eksporten med 50 pst., og vi skal få flere mennesker i jobb. Privat kapital og innovasjon vil være viktig, men vi tror også at næringspolitikken kan bidra aktivt til å lykkes med dette.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg takker for svaret.

Jeg deler langt på vei næringsministerens ambisjoner, og når næringsministeren peker på at Støre-regjeringens aktive næringspolitikk handler om partnerskap med næringslivet, infrastruktur, å bidra med mer kapital og forenkling både i hverdagen til bedrifter og i virkemiddelapparatet, er det jo i stor grad det regjeringen Solberg også gjorde i åtte år. Vi prioriterte mer til næringsrettet forskning, økte bevilgningene til Enova og til Nysnø, etablerte Langskip, satte i gang med havvind, Hywind Tampen, og bedret opsjonsbeskatningen. Så det er rett og slett litt vanskelig å forstå.

Hva er det næringsministeren nå aktivt vil foreta seg for å skalere opp forretningsmulighetene innenfor havvind, batteri og hydrogen – bortsett fra statlige selskaper?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg kan love representanten og alle andre at vi skal komme tilbake med en lang rekke forslag til Stortinget. Jeg er utålmodig og tenker å levere resultater. Vi har styrt noen få uker og trenger litt mer tid på oss. Men jeg kan jo redegjøre for noen eksempler og noen forskjeller.

I den forrige regjeringens politiske program var det et mål å redusere statlig eierskap. Jeg har ikke noe mål om å redusere statlig eierskap. Vi har et pragmatisk syn på statlig eierskap og vil bruke det der det kan fremme mest mulig verdiskaping i Norge.

Forrige regjering sa veldig lite om å øke norsk eksport. Forrige regjering sa at Norge skal være en pådriver for frihandel. Det er vel og bra, men det løser ikke det store problemet vi har med å ha tapt flest markedsandeler målt i eksportvolum i OECD de siste 20 årene. Derfor har vi som første regjering et tydelig eksportmål, og vi skal legge fram en veldig offensiv eksportsatsing.

Forrige regjeringsplattform nevnte ordet «aktiv» 42 ganger, men «aktiv næringspolitikk» var ikke nevnt en eneste gang. Man skulle ha aktiv litteraturpolitikk, aktiv trospolitikk og aktiv deltakelse i militære fora. Det er vel og bra, men det løser altså ikke problemene i næringslivet.

Det er noen forskjeller på forrige regjerings og denne regjeringens politikk.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det er fortsatt litt uklart, å forstå den vesentlige forskjellen, for veldig mange av de tiltakene og virkemidlene næringsministeren peker på, satte regjeringen Solberg i gang med. Vi ser at på mange områder er det viktig med et sterkere offentlig-privat samarbeid og partnerskap med næringslivet, det å tilføre kapital og sørge for at mange av de bransjene der vi har konkurransefortrinn, også skal ha mulighet til å eksportere utenfor landets grenser.

Jeg går ut fra at næringsministeren har gjort seg noen tanker om grep som skiller den aktive næringspolitikken til regjeringen Solberg og regjeringen Støre, annet enn å etablere et eget selskap og økt statlig eierskap?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, er det en lang rekke verktøy vi er villige til å bruke som forrige regjering vegret seg mot. For eksempel vil det ikke være et mål for oss å redusere det statlige eierskapet. Vi har et pragmatisk syn på statlig eierskap og vil bruke det der det har størst mulig effekt.

Mens forrige regjering ikke satte et mål for norsk eksport, og til og med i sin eksportstrategi skrev noe sånt som at det ikke er et mål i seg selv å øke norsk eksport, mener vi at det er det, og vi skal lage bransjevise programmer der hvor vi har størst potensial. Mens forrige regjering var mer opptatt av å tilføre kapital til generelle ordninger og til generell omstilling, skal vi også gjøre det, men vi skal i tillegg gjøre særskilte grep der hvor det er åpenbart at Norge har store industrielle muligheter, og hvor det haster å gripe mulighetene, for å sikre at den teknologien, den industrialiseringen og den skaleringen ikke skjer i andre land enn i Norge.

Der har i hvert fall representanten Hofstad Helleland tre eksempler på ting jeg tror skiller oss, og så lover jeg – med respekt for Stortinget – at vi skal komme tilbake med en lang rekke saker som viser at vi mener alvor, og at vi er utålmodige i næringspolitikken. Utslippene skal ned, jobbene skal opp, investeringene skal opp og eksporten skal opp – og det er det vi vil bli målt på.

Presidenten: Og tiden er ute!

Spørsmål 22

Margret Hagerup (H) []: «Jeg viser til artikkel i Avisa Oslo, 3. november, hvor det står at byrådet de siste årene har brukt nær 600 millioner kroner på oppkjøp av ti private barnehager for å gjøre dem kommunale.

Synes statsråden at det er rett å bruke hundrevis av millioner på aktive oppkjøp av private barnehager?»

Statsråd Tonje Brenna []: Det er kommunen som er lokal barnehagemyndighet, og som har det helhetlige ansvaret for både private og kommunale barnehager i egen kommune. Dette innebærer at det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til barnehageplass, og for å utforme et barnehagetilbud som er tilpasset lokale forhold og behov.

Jeg mener det er riktig at kommunen har det overordnede ansvaret for dimensjoneringen av barnehagetilbudet. Det er kommunen som kjenner de lokale forhold best. Likevel ville ikke den borgerlige regjeringen gi kommunene mulighet til å styre kvalitet og dimensjonering av det private barnehagetilbudet. Det er et problem av flere grunner.

Mellom 2014 og 2020 har antall barn i norske barnehager blitt redusert med mer enn 14 000 unger. Etter dagens regelverk har ikke kommunene mulighet til å redusere antall barnehageplasser i private barnehager. Dermed er det kommunene som må bære risikoen og redusere antall kommunale barnehageplasser, mens de private kan fortsette som før så lenge de har søkere og foreldre som betaler for barnehageplassene.

Med et større innslag av private barnehager når barnehagepolitikken som vedtas lokalt, ut til en stadig mindre del av barna. I en kommune som har flertall av private barnehager, når altså ikke den lokalt vedtatte barnehagepolitikken ut til flertallet av barnehagene. Det er et tankekors i en tid da ambisjonene for barnehagen er økende.

Flere kommuner med stort innslag av private barnehager har de siste årene valgt å overta driften av private barnehager og private barnehageeiendommer, og en del kommuner har også valgt ikke å godkjenne flere private barnehager. Noe av begrunnelsen er altså at den borgerlige regjeringen ikke ga kommunene mulighet til å styre kvaliteten og dimensjoneringen av private barnehager.

Det er viktig for regjeringen å sikre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren. I Hurdalsplattformen har vi bl.a. sagt at vi vil gi kommunene anledning til å prioritere små privateide og ideelle barnehager, og vi vil vurdere innføring av meldeplikt ved eierskifte og kommunal forkjøpsrett.

Utover det har jeg ikke noe grunnlag for å kommentere vurderingene som Oslo kommune har gjort i denne saken.

Storberget-utvalget leverte før sommeren en interessant utredning om finansieringssystemet for private barnehager. Flertallet i utvalget har foreslått en modell som vil gi kommunene sterkere virkemidler til å styre både dimensjonering og utvikling av kvalitet på barnehagetilbudet. Utvalgets rapport har nylig vært på høring, og vi jobber nå i disse dager med en oppsummering av høringsinnspillene. Jeg ser fram til å komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av utvalgets rapport og funn.

Margret Hagerup (H) []: Jeg takker for svaret.

Vi er helt enige om at kommunene har det overordnede ansvaret for å gi dette tilbudet. Samtidig må vi sikre at de offentlige midlene brukes best mulig for å gi best mulig kvalitet til ungene.

Når sykefraværet i private barnehager i Oslo ligger to prosentpoeng under de kommunale, sier dette noe om både trivsel og kvaliteten i tilbudet, og foreldreundersøkelsene viser også at foreldre er hakket mer fornøyd med private barnehager. Men det viktigste for ungene er å ha det bra i barnehagen, ikke hvem som drifter det – og for å være helt ærlig: Vi foreldre bryr oss heller ikke noe særlig om det.

Det er ingen tvil om at de private barnehagene har bidratt til mangfold, valgfrihet og ikke minst å heve kvaliteten i sektoren. Jeg har forståelse for at statsråden ikke vil uttale seg om Oslo, men jeg lurer på: Hvilken holdning har statsråden til at en kommune velger å bruke penger på å kjøpe opp barnehageplasser, istedenfor å bruke dem på å heve kvaliteten?

Statsråd Tonje Brenna []: Representanten Hagerup legger til grunn at det at kommuner kjøper private barnehager, ikke går sammen med å arbeide for å øke kvaliteten. Det premisset er jeg uenig i. Jeg er overbevist om at alle norske kommuner gjør det de kan for å sikre et best mulig tilbud til alle unger, uavhengig av om det er i kommunale eller private barnehager.

Det regelverket vi har for private barnehager, stammer fra 2003, hvor vi inviterte hele landet med på en storstilt dugnad for å bygge ut antallet barnehageplasser på svært kort tid. Barnehagesektoren har endret seg dramatisk de senere årene og siden den gang, derfor er det behov for å se på regelverket og lovverket for de private barnehagene.

Målet må være at kvaliteten er høy, at tilgangen er stor, og at det er demokratisk styring med de milliardene av kroner vi bruker hvert eneste år fra myndighetenes side på å bevilge penger til barnehageplasser, enten det er i privat eller offentlig regi.

Margret Hagerup (H) []: Jeg takker for svaret.

Vi er enige om at det er viktig at rammebetingelsene er gode for private og offentlige barnehager. Men statsråden nevnte at en i Hurdalsplattformen også sier at en ønsker å begrense og stramme inn regelverket for private barnehageaktører. Vi er nok uenige om en trenger både offentlige og private for å ha en bedre kvalitet. Både oppkjøpene som skjer i flere byer nå, arbeidet med Storberget-utvalget og diskusjonen om styring og finansiering av private barnehager har imidlertid skapt stor usikkerhet innenfor sektoren. Samtidig går en tredjedel av de private barnehagene med underskudd. Dette gjør at flere nå vurderer framtiden og frykter for livsverket sitt.

Hvordan vil statsråden bidra til ro, trygghet og forutsigbarhet i en sektor som er – og har vært – helt avhengig av å ha private aktører med som bidragsytere? Eller innrømmer statsråden rett og slett at det er en villet politikk å stramme skruen så hardt til at de private aktørene til slutt vil måtte legge ned?

Statsråd Tonje Brenna []: Nei, det innrømmer ikke statsråden. Våre private aktører står for halvparten av de private barnehagene i Norge. Det er bra. De gjør en formidabel jobb, og det skal de få fortsette å gjøre med forutsigbare rammevilkår fra regjering og storting.

Det som ikke er bra, er at vi i mange år har sett en sektor endre seg og samtidig unnlatt å endre reglene for hvordan sektoren styres. Det betyr f.eks. at andelen barn som går i en barnehage som i dag er eid av et utenlandsk konsern, har økt ganske dramatisk de siste årene. Det er ikke bra for styringen med kvalitet på barnehagetilbudet, det er ikke bra for kommunenes mulighet til å utforme et tilbud i tråd med det som er behovene lokalt, og det er ikke bra for å sørge for at vi har legitimitet i overføringen av milliarder av kroner til denne sektoren på vegne av fellesskapet hvert eneste år.

Målet er god kvalitet i barnehagesektoren, uansett hvor ungene går i barnehage, og strenge regler som gir etterrettelighet, forutsigbarhet og trygghet både for skattebetalerne og for foreldre og unger.

Spørsmål 23

Hege Bae Nyholt (R) []: «Ifølge Hurdalsplattformen vil regjeringa «Forbetre bemanningsnorma slik at ho sikrar barna nok tilsette». Nå øker sykefraværet i barnehagesektoren. Årsaken oppgis å være for mange arbeidsoppgaver på for få ansatte og et høyt press. Barnehagene har vært under stort press i hele pandemien. Nå øker smitten blant barn og unge. Til tross for lovnader nevnes ikke økt grunnbemanning i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Hvordan vil statsråden sikre barna nok ansatte i barnehagen i den situasjonen vi står i nå og på sikt?»

Statsråd Tonje Brenna []: Vi må tørre å tenke stort om de minste i samfunnet vårt. Selv om vi har kommet langt i å bygge ut et godt barnehagetilbud i Norge, har vi fortsatt mye igjen som kan bli bedre. Regjeringen har høye ambisjoner for barnehagene, og det mener jeg kommer godt fram i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. Her foreslår regjeringen å kutte i maksprisen i barnehagene for første gang siden 2013. Det vil legge til rette for at flere barn vil kunne bli med i barnehagefellesskapet. Samtidig foreslår vi en styrking av kommunenes frie inntekter på 3,6 mrd. kr, der 2 mrd. kr kommer i tillegg til det den forrige regjeringen la inn. Dette vil selvfølgelig gjøre at flere kommuner får mulighet til å styrke både bemanning og kompetanse i barnehagene.

Jeg er derfor ikke enig i representantens tilnærming om at økt grunnbemanning ikke er nevnt i regjeringens forslag til statsbudsjett. Jeg siterer fra proposisjonen:

«Ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter har regjeringen tatt hensyn til kommunenes kostnader til økt grunnbemanning og flere pedagoger i barnehagene de siste årene.»

En begrunnelse for den økte rammen til kommunene er bl.a. bemanning og kompetanse i barnehagene. Jeg må minne om at den forrige regjeringen innførte bemanningsnormen uten økte statlige overføringer fordi kravene i normen i gjennomsnitt allerede var oppfylt. Samtidig vet vi at på kommunenivå er det flere kommuner som hadde økte kostnader knyttet til innføringen av normen. I forslag til ytterligere vekst i frie inntekter har regjeringen altså tatt hensyn til kommunenes kostnader til økt grunnbemanning og flere pedagoger i barnehagene de siste årene.

Nok voksne i grunnbemanningen i barnehagene kombinert med nok voksne med barnefaglig kompetanse er avgjørende for et godt barnehagetilbud. Under pandemien har barnehagene vært under stort press, og vi ser nå et økende sykefravær i mange barnehager. Det er forsket mye på sykefravær, også i våre barnehager. God grunnbemanning, tilstedeværende ledelse og høy kompetanse er en del av svaret på hvordan vi øker nærværet.

Det er også noe av bakgrunnen for at regjeringen vil, som representanten Bae Nyholt refererer til, forbedre bemanningsnormen for å sikre nok ansatte i barnehagene. Det vil vi gjøre bl.a. gjennom å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder og gjennomgå tidsbruk for ansatte. I tillegg vil vi se nærmere på finansiering av normen.

Så må jeg til slutt få minne om at barnehagelovens krav om tilstrekkelig bemanning også gjelder ved sykdom og annet fravær. Det betyr at kommunale og private barnehager må innkalle vikarer når dette er nødvendig for at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. I tråd med Hurdalsplattformen vil jeg se nærmere på vikarbruk i barnehagene.

Selv med en bemanningsnorm kan mange ansatte i barnehager oppleve at det blir for lite tid til å være sammen med barna, og vi kommer derfor til å gjennomgå tidsbruken i barnehagene og se på hvilke oppgaver som gjør at ansatte ikke opplever å få den tiden de trenger med barna.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg takker for svaret.

KS har dokumentert at gjeldende bemannings- og pedagognorm er underfinansiert med om lag 930 mill. kr fra 2022. Samtidig vet vi at å oppfylle regjeringens egen lovnad om 50 pst. barnehagelærere vil koste 645 mill. kr. Beregninger fra Finansdepartementet viser også at kostnader til bemanningsnorm i hele barnehagens åpningstid vil utgjøre om lag 13,6 mrd. kr.

Kommunene har dårlig økonomi og må prioritere mange tjenester. Mange i sektoren har uttrykt bekymring for at ikke pengene kommer fram til barnehagene når det ikke er lovpålagte oppgaver. Dette tatt i betraktning – mener ministeren at det er satt av tilstrekkelig med midler for å sikre god nok bemanning i barnehagene?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror jeg som statsråd skal være ydmyk nok til å si at vi aldri kan si at vi er helt fornøyd og at det over alt er helt presis på stell hele tiden. Jeg mener fortsatt allikevel både til dels at bemanningsnormen har fungert, selv om den ikke har vært finansiert til nå, fordi antall barn per voksen er redusert i perioden mellom 2017 og 2020, og at styrking av kommuneøkonomi er et effektivt virkemiddel for å sørge for flere kompetente voksne til stede i barnehagene.

Så tror jeg at det store arbeidet vi skal gå i gang med, med å se på nytt regelverk for private barnehager, kan være et veldig nyttig bidrag også for å legge inn noen krav om kvalitet i forbindelse med etablering av barnehageplasser, og at vi må ha tydelige mål for øye når vi styrer hele sektoren. Men målet må være at vi har god kvalitet i alle barnehager, enten de er offentlige eller private, og da er styrking av kommuneøkonomien et første viktig bidrag i det store arbeidet.

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for svar.

En barndom er ferskvare. Den skjer nå, samtidig som vi har barndommen med oss resten av livet. De aller fleste barn går i barnehage. Årene i barnehagen er starten på utdanningsløpet, men det er også arenaen hvor barn skal tilegne seg sosial kompetanse, kunnskap om seg selv og andre, danne relasjoner og ta skrittet ut av hjemmet.

Ansatte i barnehagen forteller at det ofte er for lite folk, og som regel er man f.eks. bare én om morgenen når ungene kommer inn døra – den ungen som har sovet dårlig, den som har sett noe artig på veien, osv. Det samme gjelder på ettermiddagen. Man kjenner rett og slett på at det er sårbart. Det er bare noen få timer midt på dagen hvor man opplever å være fullt ut bemannet. Det er også gjort en undersøkelse i fjor på vegne av Utdanningsdirektoratet der nesten en tredjedel av barnehagene opplyser at de har tilstrekkelig bemanning kun to–tre timer daglig.

I Hurdalsplattformen heter det, og jeg gjentar det, at barn skal sikres nok tilsatte. Kan statsråden utdype hvordan dette skal gjøres, og i hvilket tempo?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig i det representanten sier om at barnehage er svært viktig. Mandag denne uka kom det faktisk tall som viser at de ungene som fikk et tilbud om gratis kjernetid i barnehagen i Oslo under den forrige rød-grønne regjeringen, og som nå har kommet seg gjennom ungdomsskolen, viser bedring i flere fag. Det sier noe om hvordan en god barndom også i barnehagen er viktig for senere skoleliv og livet for øvrig.

Jeg tror representanten og jeg er enig i at vi må gjøre flere grep for å sørge for at det er mange nok kvalifiserte ansatte på jobb og mange nok ansatte totalt sett i den enkelte barnehage. Det handler både om å utvide muligheten til å ta fagbrev på jobb, det handler om styrking av kommuneøkonomi, og det handler om å ha normer og regler som reelt sett lar seg følge opp i den enkelte barnehage. Jeg tror jeg nøyer meg med å si at dette vil vi komme tilbake til både i arbeidet med reglement for de private barnehagene og i øvrig oppfølging av både statsbudsjett og andre grep for barnehagesektoren.

Spørsmål 24

Sveinung Stensland (H) []: «Ved spørsmål om hvordan midler til politiet skal fordeles, har statsråden ved flere anledninger vist til at politireformen skal evalueres og arbeidet skal pågå i 2022.

Når vil regjeringens evaluering av politireformen være ferdig?»

Statsråd Emilie Mehl []: I Hurdalsplattformen har regjeringen nedfelt store ambisjoner for politiet. Vi vil sikre trygghet, god tilstedeværelse og tilgjengelighet for innbyggerne i hele landet.

Det framgår av plattformen at effektene av nærpolitireformen skal evalueres. Vi skal gå gjennom konsekvensene av nærpolitireformen, og så skal vi legge fram en plan for hvordan vi skal styrke politiet. Tidslinjen for det arbeidet må vi komme tilbake til.

Planen skal bygge opp under kriminalitetsutviklingen og politiets nærvær av beredskapshensyn. Regjeringen har store ambisjoner om å styrke både politiets evne til kriminalitetsbekjempelse og politiets beredskapskapasiteter for innbyggerne i hele landet.

Vi er nødt til å bruke tid på å utarbeide planen. Arbeidet skal skje i dialog med kommunene og politiet. Arbeidet med å styrke politiets nærvær er langsiktig, og vi skal starte i 2022. Gjennomgangen av Politidirektoratet, som også er nedfelt i plattformen, er en del av dette arbeidet.

Det er viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre riktige prioriteringer og for å kunne sette inn ressurser der det trengs mest. I dag har vi kunnskap som sier en del om hvordan nærpolitireformen oppleves i ulike deler av landet. I 2020 ble det foretatt en evaluering av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som slo fast at målet om økt tilstedeværelse og synlighet lokalt så langt ikke er nådd. DFØ anbefaler videre at det vurderes hvordan politiet kan bli mer synlig og tilstedeværende, og at innbyggernes kontakt med politiet forbedres.

Politiets innbyggerundersøkelse fra i fjor viste at tilliten til politiet er lavest i de minste kommunene, og at folk i de minste kommunene føler seg mindre trygge enn innbyggere i større kommuner. Det er viktig for regjeringen å ta dette på alvor. En del av det er at vi vil se på opprettelsen av 20 nye tjenestesteder, som også er et arbeid vi vil komme i gang med til neste år.

Nye tjenestesteder kan bli opprettet der det lokalt er et ønske om det, eller der geografiske avstander eller kriminalitetsbildet tilsier at det er et behov.

Regjeringen har i tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2022 også foreslått å bevilge 200 mill. kr til styrket kriminalitetsbekjempelse, forebygging og etterforskning. De pengene skal gi politiet økt bemanning og tilstedeværelse. Vi skal også starte arbeidet – som jeg allerede har vært inne på – med de nye tjenestestedene i 2022. Så er det viktig å ha med seg at når vi sier at vi vil ha 20 nye steder, er det et langsiktig arbeid for hele perioden.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg noterer at man ikke kan gjøre rede for når denne evalueringen skal bli ferdig, men allerede før evalueringen er igangsatt, har man bestemt at det skal opprettes 20 nye polititjenestesteder. Kan statsråden garantere at de 20 polititjenestestedene står ferdig innen 2025, og har justisministeren noen idé om hva det vil koste?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er et klart mål for regjeringen, gjennom Hurdalsplattformen, at vi vil opprette 20 nye tjenestesteder. Det arbeidet skal vi starte med i 2022. Kostnadene vil jo variere per tjenestested. Det kommer an på f.eks. leieavtaler og andre ting. Det er også noe vi vil komme tilbake til i det videre arbeidet.

Det er viktig for meg å understreke at vi trenger flere politifolk lokalt. Det er også en viktig del av å styrke politiet i hele landet. Det er et arbeid regjeringen allerede har startet, fordi vi i vårt forslag til statsbudsjett prioriterer 200 mill. kr mer til bl.a. flere politifolk i hele landet, noe Høyre ikke hadde med i sitt forslag til statsbudsjett.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg har flere ganger sagt at det er fint med mer penger til politiet, men det er også fint med en plan for hvordan de pengene skal brukes. Det er interessant å notere at den planen ikke foreligger.

Hva tenker statsråden om at man vil bruke politiressurser til å bemanne kontorbygg, som absolutt ingen i politiet vil, framfor å sørge for å ha flere polititjenestemenn ute blant vanlige folk i hele landet som vi er så glad i?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg registrerer at representanten, som tidligere, har en veldig kategorisk tilnærming til hvem man skal lytte til når han sier at absolutt ingen i politiet har en bestemt mening.

For regjeringen er det viktig å lytte til kommuner og politiet selv, som en del av det arbeidet vi skal gjøre med å finne gode plasseringer for nye tjenestesteder. Det er med den hensikt å fylle et rom som står tomt, hvor politiet ikke er tilstrekkelig til stede lokalt, etter at regjeringen som satt før oss, som Høyre var en del av, gjennomførte en politireform med det resultat at det noen steder har blitt veldig store avstander og for lite politi til stede i hverdagen til vanlige folk.

Spørsmål 25

«Hva vil statsråden gjøre for å etterkomme ønske fra Marker kommunes ordfører om å gjenåpne det lokale lensmannskontoret?»

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tage Pettersen til justis- og beredskapsministeren, er trukket tilbake.

Dermed er sak nr. 2, den ordinære spørretimen, avsluttet.