Tina Bru (H) [10:16:09]: I innlegget sitt snakket representanten om situasjonen for dem som nå har veldig høye strømregninger, og det er fint å høre at det nå fremmes et forslag – som jeg riktignok ikke har sett – om tiltak. Men det representanten også gjorde, var å presisere at situasjonen vi står i nå – med høye kraftpriser – er en situasjon som er arvet fra Solberg-regjeringen. Det jeg da lurer på, er: Hvilke ting innenfor energi- og kraftpolitikken som har blitt gjennomført de siste årene, er Arbeiderpartiet uenig i? Er det den store utbyggingen av fornybar energi? Er det den store utbyggingen av nett vi har hatt? Er det gjennomføringen av avtaler som den gamle rød-grønne regjeringen inngikk om flere utenlandsforbindelser til Europa? Eller er det tilslutningen til tredje energimarkedspakke og ACER? Det hadde vært fint med en utdypning av det.

Eigil Knutsen (A) [10:17:08]: Takk for spørsmålene.

Det er i aller høyeste grad en arvet situasjon når det har vært et annet politisk flertall i åtte år, hvor Fremskrittspartiet har sittet med olje- og energiministeren i størstedelen av tiden, og hvor Høyre, med representanten Tina Bru, har sittet på slutten. Det har jo vært flere runder i Stortinget gjennom de siste åtte årene hvor en har diskutert behovet for mer kraft og frykten for at det kan oppstå kraftige svingninger i strømprisen. Arbeiderpartiet har i Stortinget de siste åtte årene f.eks. vært en pådriver for at en skal komme raskere i gang med opprusting av de vannkraftverkene vi har, og at vi skal få på plass et nytt skattesystem som gjør det mer lønnsomt. Det tok det lang tid å få til. Kraftnettutbyggingen, som representanten Bru skryter av, er også langt på etterskudd, og vi har et svært etterslep for å få kraften ut der den trengs.

Tina Bru (H) [10:18:04]: Jeg kan ikke huske at Arbeiderpartiet har fremmet noen forslag av betydning som ville gjort at strømprisen slik den er nå, ville vært annerledes hvis de hadde styrt de foregående åtte årene. Så jeg synes at dette er en merkelig måte å beskrive situasjonen vi står i nå, som er helt ekstraordinær, på.

Det jeg også har lyst til å spørre representanten om, er et forslag som nå er fremmet. Vi vet at Arbeiderpartiets linje alltid er at velferdstilbudene i størst mulig grad skal være universelle og felles. Denne linjen er veldig tydelig i budsjettforslaget og i forliket. For eksempel senkes maksprisen for alle, alle skal få gratis kjernetid i SFO, alle i Norge skal få 10 øre mindre i elavgift i januar, februar og mars. Prislappen på dette er flere milliarder kroner. Arbeiderpartiet bruker veldig mye penger på å gi folk veldig lite penger, så lite at det egentlig ikke merkes av de fleste.

Vil det forslaget dere nå fremmer, være målrettet for dem som trenger det mest?

Eigil Knutsen (A) [10:19:02]: Jeg tror en må være medlem i Høyre for å påstå at 3 000 kr lavere barnehagepris ikke vil bli merket av folk, eller at det kraftigste kuttet i elavgiften siden 1990-tallet – en må tilbake til da for å finne en like lav elavgift som en får nå i vinter – ikke kommer til å bli merket av folk. Vi har en grunntanke i Arbeiderpartiet – for så vidt også i de andre rød-grønne partiene – om at velferden bør være universell. Det er mye mer i tråd med arbeidslinja. Det handler også om å styrke vanlige folks økonomi.

Høyres politikk har vært at alle har fått dyrere barnehage, og at de store pengene – f.eks. i skattepolitikken – har gått til de aller rikeste. Nå snur vi opp ned på det. De aller rikeste må betale litt mer skatt. Vanlige folk får lavere inntektsskatt, billigere barnehage og billigere SFO. Dette er en politisk retning vi er stolte av å ta landet i gjennom dette budsjettet.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:20:02]: Inntektene fra rekorddyr strøm strømmer nå – bokstavelig talt – inn hos både stat, kommuner og fylkeskommuner som eier kraftselskaper. Tidligere i høst påsto finansminister Slagsvold Vedum at det ikke finnes noen mirakelkur for lavere strømpris. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det mangel på politisk vilje og handling. Det synes klart at verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet vil støtte Fremskrittspartiets forslag om å fjerne elavgiften og moms på strømforbruk, som er to tiltak som ville gitt en umiddelbar effekt.

Vi vet også at ca. 90 pst. av produksjonskapasiteten eies av stat, fylkeskommuner eller kommuner. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ordføreren i tre av fire kommuner, og de styrer nesten alle fylkeskommunene, med ett unntak. Da er mitt spørsmål:

Vil representanten Knutsen i det minste oppfordre egne, arbeiderpartistyrte kraftkommuner – gjerne også senterpartistyrte – om å bruke disse ekstrainntektene til å hjelpe folk med ekstreme strømregninger?

Eigil Knutsen (A) [10:21:05]: Jeg er leder i Stortingets finanskomité og har mer enn nok med å lande et budsjettflertall her i Stortinget – og trives godt med det – og blander meg ikke opp i hva Arbeiderpartiets lokalpolitikere foretar seg. Men det er interessant å høre Fremskrittspartiet, partiet som i nesten sju av de siste åtte årene har sittet med olje- og energiministeren og finansministeren, snakke om strømpriser. De har økt elavgiftene og ikke tatt tilstrekkelig med grep for å motvirke at vi har havnet i den situasjonen vi er i i dag. Og med en gang de kommer i opposisjon, foreslår de ting som går helt i motsatt retning av det de mener når de er posisjon. Med Fremskrittspartiet i regjering økte avgiftene med 6 mrd. kr, inkludert elavgiften. De store pengene gikk til skattekutt til dem med mest. Den retningen snur vi nå. Det kraftigste kuttet i elavgiften – altså i nivå – siden 1990-tallet kommer nå i vinter. Det kommer til å hjelpe folk, og vi jobber også med flere tiltak.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:22:16]: Jeg vil takke representanten for to lange og konstruktive forhandlingsuker. Mens vi satt i forhandlinger, kom det en ny rapport fra SSB som viser at ulikheter i Norge er langt større enn det vi har trodd, og også at ulikhetsveksten er større. Dette skyldes det tilbakeholdte overskuddet i selskapene, som fører til at de aller rikeste i praksis betaler en lavere skattesats på sin inntekt enn det folk flest gjør. Det norske skattesystemet er i realiteten regressivt på toppen.

Vi har i budsjettenigheten blitt enige om å få inn eierinntektene mer i den offisielle ulikhetsstatistikken, sånn at vi bedre kan få synliggjort dette. Hva vil regjeringen nå gjøre videre for å sørge for at skattesystemet også i Norge blir progressivt på toppen for de aller rikeste?

Eigil Knutsen (A) [10:23:14]: Jeg vil takke representanten Kaski både for et godt spørsmål og for to intensive uker her i Stortinget, som har gitt et veldig godt resultat for folk i Norge.

Jeg mener at i lys av alle ulikhetsrapportene, som for så vidt har kommet gjennom det siste året – men også de siste ukene – må vi alle, i alle politiske partier, tenke nytt og tenke nøye gjennom hvordan bl.a. skattesystemet, velferdssystemet og arbeidslivspolitikken skal utformes for å gjøre systemet mer omfordelende.

Noe av det som regjeringen har sett på i Hurdalsplattformen, er at vi skal utrede omfanget av tilpasninger i aksjonærmodellen og fritaksmetoden og komme med tiltak som må til for å unngå de utilsiktede tilpasningene. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden er der jo av en grunn, men den har noen konsekvenser som vi må se nøye på for å gjøre systemet omfordelende.

Tobias Drevland Lund (R) [10:24:29]: I tillegg til å frede altfor store deler av høyreregjeringens skattepolitikk freder dessverre også regjeringen ABE-reformen for kommende år og viderefører kuttet på 1,9 mrd. kr. Jeg hørte representanten Knutsen så fint si at folk stiller opp for fellesskapet når fellesskapet stiller opp for dem, og da lurer jeg på om Knutsen har tenkt å stille opp for alle dem som jobber i sykehusene og på Nav-kontorene våre, som tilbyr offentlige tjenester for velferdsstaten, og om han har lyst til å gå videre med å reversere ABE-kuttene i de kommende budsjettene.

Eigil Knutsen (A) [10:25:06]: Takk for et godt spørsmål.

Når det gjelder skatteprofilen i dette budsjettet, står jeg veldig tydelig på at det aldri har blitt gjort et mer omfordelende budsjettvedtak fra ett år til et annet enn det Stortinget gjør i dag. Skattesystemet blir kraftig mer omfordelende fra 1. januar 2022.

Når det gjelder ABE-kuttene, har regjeringen sagt at vi ønsker å styre offentlig sektor på en annen måte enn det. Det er 700–800 budsjettposter som må tilpasses for å reversere ABE-reformen, men vi begynner i dette budsjettet, bl.a. med å styrke sykehusøkonomien og med å styrke Nav varig, ikke bare midlertidig, som Solberg-regjeringen foreslo.

Så vi har tatt grep, og vi kommer til å ta grep for å styre offentlig sektor mer tillitsbasert og på en bedre måte enn det som har vært gjort de siste åtte årene.

Eigil Knutsen (A) [10:36:27]: Vi har allerede vært inne på det i dag, men vi får stadig nye rapporter som sier at ulikheten har økt i Norge de siste årene. Senest i forrige uke kom det nye rapporter. I lys av dette er det interessant å høre hvilke refleksjoner det største opposisjonspartiet gjør seg, om det er vilje til nytenking i omfordelingspolitikken. Høyre gikk jo til valg på å foreslå – når de har mulighet – å øke og til slutt gi full aksjerabatt i formuesskatten, altså at formuer innenfor bl.a. aksjer og næringseiendom skal være skattefrie. Full aksjerabatt har tidligere vært beregnet til om lag 20 mrd. kr, hvor 6 av 7 mrd. kr går til landets 1 pst. rikeste.

I lys av disse økende forskjellene er mitt spørsmål om 6 mrd. kr til landets 1 pst. rikeste fortsatt er en viktig prioritering for Høyre, eller om det er vilje til nytenking i omfordelingspolitikken for å få ned de økende forskjellene i Norge.

Tina Bru (H) [10:37:24]: Jeg brukte store deler av mitt innlegg på å snakke om nettopp det som bidrar mest til å redusere forskjeller i dette landet, nemlig skolen, det å sørge for at alle i dette landet får like muligheter til å få til det de har lyst til å få til. Det handler om å sørge for at alle får en god utdanning, og da må man faktisk prioritere og satse på skolen. Man må bruke de store pengene på kunnskap, og man må bruke de store pengene på lærerne – på at de har den kompetansen de ønsker seg, og som trengs for at vi skal få flere til å fullføre skolen. Den største forskjellen i samfunnet står mellom dem som har en jobb, og dem som ikke har en jobb, og da er det også litt viktig å ha en politikk som legger til rette for at næringslivet kan skape jobber. Åpenbart er det en del av Arbeiderpartiet som også mener at det er rett, hvis ikke ville man bare ikke hatt noen rabatt, kjørt enda høyere opp med formuesskatt, men man gjør ikke det, for man må på et eller annet nivå også innse at det å ha gode rammer for at næringslivet kan skape – istedenfor å måtte tappe bedriftene for penger – er med på å skape flere jobber.

Eigil Knutsen (A) [10:38:26]: Det er sånn at det er kommuner som drifter grunnskolen i dette landet, som får 4,5 mrd. kr ekstra i frie inntekter neste år. Så det blir mer læring i skolen med rød-grønne kommunebudsjetter.

Så har den forrige regjeringen slått fast i sin rapport at det som øker forskjellene mest i Norge, er at de rikeste blir rikere. Vi er alle opptatt av å redusere frafallet i skolen for å inkludere flere i arbeidslivet, men det er for dem på toppen – som øker forskjellene dramatisk i Norge nå, og som bidrar mest til de økte forskjellene – det går raskest. I denne Høyre-politikken, som skal gi full aksjerabatt i formuesskatten, er det også 3 mrd. kr i næringseiendomsformuer. Så mitt spørsmål til representanten Bru er hva det er med norsk økonomi akkurat nå som gjør at formuer innenfor næringseiendom trenger 3 mrd. kr i skattekutt.

Tina Bru (H) [10:39:27]: Jeg har bare sett reaksjonene bl.a. fra næringslivet etter den skatteregningen som kom, som gir klart uttrykk for at dette vil gjøre det vanskeligere for dem nå på veien ut av en pandemi. Jeg har også registrert at næringsministeren i denne regjeringen selv peker på at når han f.eks. har tatt ut utbytte av sitt selskap, er det for å betale formuesskatt. Nå må han faktisk øke det utbyttet for å betale formuesskatt fordi man også øker skatt på utbytte. Det sier seg selv at hadde de pengene fått vært igjen i bedriftene – som næringsministeren selv har sagt – ville de gått til å skape flere arbeidsplasser.

Men når jeg er opptatt av kunnskap og lærere, er det fordi vi vet at det er det absolutt viktigste. Når denne regjeringen prioriterer å bruke f.eks. 3 mrd. kr på å gi alle 10 øre mindre i elavgift, kunne man heller brukt det på f.eks. ikke å kutte i lærerspesialistordningen, ikke kutte i det tiltaket som lå der for å tette kunnskapshullene mange elever har etter pandemien. Vi har også vært for tiltak som hjelper alle, f.eks. har vi økt barnetrygden for første gang på 20 år. Så dette er en litt merkelig debatt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:40:46]: Jeg setter pris på at representanten Bru gir uttrykk for bekymring knyttet til de økte strømprisene, og det er en bekymring som vi deler. Jeg er glad for at representanten Bru med det tar et oppgjør med det som tidligere energiminister Tord Lien sto for, nemlig at man var lei av lave strømpriser.

Så sier representanten Bru at man skal bruke det ekstraordinære utbyttet fra Statkraft og gi kontantbetaling tilbake til husholdningene. Vel, det er ikke det man gjør. Den regjeringen som Tina Bru selv var en del av, varslet at det ville bli 3,7 mrd. kr ekstra fra Statkraft neste år sammenliknet med inneværende år. Ingenting av det var planlagt til husholdningene. Den regjeringen som sitter nå, har foreslått omfattende reduksjon i elavgiften og samtidig målrettet ordningen for de svakeste i samfunnet, for å rette opp i usosiale kutt. Men det som representanten Tina Bru tar til orde for, er at man skal verne om skattekuttene som tidligere har blitt gjort til noen av de rikeste i det norske samfunnet. Hvorfor mener representanten Bru at det er riktig å verne om de skattekuttene istedenfor å gi avgiftslettelser til folk flest?

Tina Bru (H) [10:41:56]: Sammenliknet med det budsjettforslaget som vi la frem, er det slik at dette forliket som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har inngått med SV, vil føre til at de som tjener over 660 000 kr, får økt skatt. Det hadde vært lavere med vårt budsjettforslag, med de tiltakene som lå der. Når regjeringen sammenlikner, sammenlikner den ikke epler med epler. Det man gjør for å få frem hva man gjør på skatt, er å sammenlikne med i år. Man sammenlikner ikke med det budsjettforslaget som Solberg-regjeringen la frem, som er det mest redelige å gjøre.

Faktum er at de som tjener minst, ville fått større lettelser med vårt forslag enn det denne regjeringen legger opp til. Når det gjelder forslaget vi har fremmet for strøm, er det helt rimelig, mener jeg, at når man øker utbyttet fra Statkraft – Statkraft har tjent mye penger fordi folk har betalt høye strømregninger – skal det gå tilbake til folk. Det er det vi legger opp til med vårt opplegg. Men vi målretter det, og så prioriterer vi i tillegg den reduksjonen vi gjorde av elavgiften, inn i denne ordningen istedenfor fordi det treffer bedre dem som trenger det mest akkurat nå, enn det som regjeringen gjør.

Roy Steffensen (FrP) [10:43:10]: Jeg har kost meg med å se på Høyres medarbeidersamtaler på Facebook, men det er fordi jeg har trodd at det var humor da finanspolitikerne fra Høyre sa at den viktigste saken er å øke CO₂-avgiften. Men de fortsetter i samme spor her, med å være frustrerte og fortvilte over at bensinprisen ikke skal stige mer neste år enn det regjeringspartiene legger opp til.

Høyres viktigste argument mot formuesskatten er at den forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere, og at det vil gjøre det mer attraktivt å være utenlandsk eier i Norge. Nå går Høyre inn for mer enn å tredoble avgiftsnivået på norske arbeidsplasser innen 2030, samtidig som jeg vet at den forventede kvoteprisen i Europa kommer til å være på omkring 1 000 kr tonnet, altså en dobling. Da er mitt spørsmål til representanten Bru: Hvorfor mener Høyre at norske bedrifter skal ha et dobbelt så høyt avgiftsnivå som våre nærmeste konkurrenter i Europa?

Tina Bru (H) [10:44:11]: Jeg oppfatter at både Høyre og Fremskrittspartiet er enig i at vi skal nå klimamålene vi har satt for oss selv. Da er vi faktisk nødt til å ta i bruk noen virkemidler som gjør at det er mulig, og at vi får det til. Jeg skjønner den bekymringen som næringslivet kan ha, eller den bekymringen bedrifter kan ha, for økte CO₂-avgifter, men det er nettopp derfor vi i fellesskap har vært opptatt av at når vi gjør disse tingene, skal det være i et skatteskift, altså at en reduserer andre ting, noe som skatt på arbeidende kapital er ett eksempel på. Det jeg synes er litt underlig med denne kritikken fra Fremskrittspartiet, er at vi åpenbart hører veldig forskjellige ting når vi går på bedriftsbesøk. Når jeg snakker med aktører som f.eks. driver med hydrogen, sier de at en av de viktigste tingene for å få til en hydrogensatsing i Norge er at CO₂-avgiften går opp, for det er den eneste måten å skape lønnsomhet i disse nye næringene på. Uten det er det heller ikke noen grunn til å gjøre det. Det må vi få til hvis vi skal skape de nye grønne arbeidsplassene.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:45:20]: Jeg hadde tenkt å spørre representanten Bru om hvordan høyreregjeringen hadde tenkt å få med seg Fremskrittspartiet for å danne flertall for sitt budsjettforslag, men vi fikk på en måte svaret på det i foregående replikk.

I dette budsjettforliket, som vi har inngått sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, skal CO₂-avgiften på sokkelen øke med 28 pst. Engangsavgiften for fossile varebiler skal opp, elbilandelen i leasingmarkedet skal omsider opp, det blir langt mer penger til Enova for utslippskutt i industrien, og nå skal faktisk de pengene som strømkundene betaler inn til Enova, gå ut igjen for energieffektivisering i husholdningene. Og det er mye, mye mer. Høyreregjeringen har gjennom de siste årene nettopp kompensert økte miljøavgifter med kutt i andre miljøavgifter. Man har hatt full fart i oljepolitikken. Det har ikke vært snakk om å sette konsesjonsrundene på pause sånn som vi gjør nå. Så mitt spørsmål er egentlig: Hva vil Høyre foreslå for å tette utslippsgapet fram mot 2030, noe som faktisk kan få flertall med Fremskrittspartiet?

Tina Bru (H) [10:46:29]: Nå vil vi jo aldri vite hva som ville blitt resultatet hvis det var vi som skulle sittet og forhandlet sene nattetimer for å få i havn et budsjett. Men det jeg i hvert fall vet, er at på borgerlig side sa vi alltid at om en økte skattetrykket på ett sted, skulle en ta det ned på et annet. Det er ikke tilfellet nå med denne regjeringen og med støtte fra SV. Nå vet vi at skattene kommer til å gå opp, opp, opp hele veien; de kommer aldri til å kompensere nok.

Så er jeg kritisk til det grepet som gjøres for CO₂-avgiften på sokkelen, ikke fordi jeg ikke mener at man skal øke CO₂-aviften også der – for det er vi enige om. Men det jeg lurer på, når man øker såpass mye neste år, er om det betyr at man ytterligere skal forbi 2 000 kr tonnet når man kommer til 2030. Det skaper en uforutsigbarhet for næringen. Det kommer heller ikke til å kunne telle på riktig måte inn i tallet på hvor mye man faktisk kutter. Så jeg stiller meg litt spørrende, som jeg har uttrykt tidligere, til om det som nå legges frem, faktisk kutter like mye som vårt budsjettforslag. Men det er ingen tvil om at vi også ville ha måttet gjort mer, fordi vi har et gap på grunn av den regnefeilen i modellene som kom frem. Så vi måtte ha gjort mer, vi også.

Helge Orten (H) [10:53:06]: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har et felles anmodningsforslag som er fremmet som løst forslag nå i dag. Det ble en budsjettenighet allerede på mandag, for tre dager siden. I dag fremmes et nytt anmodningsforslag om en mer målrettet og treffsikker ordning for dem som nå sliter med høye strømregninger. Det er for så vidt noe vi er enig i og også har lagt til rette for i vårt forslag, gjennom en mye mer målrettet ordning enn det regjeringa i utgangspunktet har i sitt budsjettforslag.

Men spørsmålet mitt er: Hva er det som har skjedd i løpet av disse tre dagene? Hvilken ny informasjon er det som tilsier at det en var enig om på mandag, ikke er så treffsikkert lenger, slik at en nå må ha et anmodningsforslag til egen regjering om egentlig å rette opp den politikken en var enig om for tre dager siden? Er det en erkjennelse av at den politikken er for lite treffsikker og målrettet, og at en nå må ha et nytt vedtak for å rette opp den politikken?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:54:05]: Vi har et flertall, og vi har en regjering som målrettet hver eneste dag jobber for å finne nye og bedre løsninger for å møte den kraftfulle situasjonen som folk merker, med høyere strømpriser. Fra å ha hatt et flertall som hadde en energiminister som sa at en var lei av lav strømpris, som jobbet for høyere strømpris, som målrettet økte elavgiften med mellom 40 og 50 pst. i løpet av sin periode, har en nå en regjering som tar på alvor de økte strømprisene. En har redusert elavgiften med 3 mrd. kr – noe jeg registrerer at representanten Ortens parti er imot – og har samtidig mange målrettede tiltak for å ivareta dem som er svakest i samfunnet, rette opp usosiale kutt. Men vi vil gjøre mer, og vi vil se på nye løsninger for også å kunne treffe dem som er spesielt hardt rammet, ytterligere – med gode tiltak.

Helge Orten (H) [10:55:03]: For å forfølge dette litt videre: Budsjettenigheten kom på mandag. Der bruker Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i et felles budsjettforslag 3 mrd. kr på en flat reduksjon av elavgiften. Det er selvfølgelig hyggelig for oss alle, som får en reduksjon av elavgiften, men hvis en var opptatt av at det skulle være en mer målrettet ordning, hvorfor la ikke budsjettpartnerne fram det i budsjettforliket allerede på mandag? Dette er jo en kjent situasjon. Man hadde f.eks. 3 mrd. kr en kunne omdisponere, som kunne vært brukt mye mer målrettet. Vi har lagt fram vårt forslag, som viser at det går an å målrette dette på en helt annen måte, og vil be regjeringa følge opp det. Jeg er for så vidt glad for at regjeringa har endret kurs på dette området, og at en nå ser behovet for en mer målrettet ordning som treffer bedre for dem som trenger det mest.

Hva er det som har skjedd i løpet av disse tre dagene som gjør at en nå har endret mening om dette?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:55:59]: For det første: Når strømprisen går oppover og strømavgiften over de senere årene har gått kraftig opp, gjennom Høyre-Fremskrittsparti-styre, er det målrettet å redusere avgiften. Så kan de av oss som har høye inntekter og høye formuer – nå skal jeg ikke inkludere meg i dem som har høye formuer, men jeg har iallfall per i dag rimelig høy inntekt – tåle å betale noe mer av vår inntekt og vår formue i skatt. Det er en målrettet politikk for å ivareta hverdagen for vanlige folk i Norge og samtidig at de som har rygg til å bære, kan bidra noe mer til fellesskapet.

I tillegg jobber vi målrettet med ordninger som kan ivareta de som er svakest i samfunnet, de som sliter med høye strømregninger, gjennom ytterligere tiltak. Det ligger en del i budsjettavtalen allerede, men vi jobber målrettet hver eneste dag og vil komme med nye initiativ fra regjeringens side.

Terje Halleland (FrP) [10:57:14]: I går utfordret jeg fiskeriminister Bjørnar Skjæran på en skuffende satsing på maritim sektor og nettolønnsordningen. Han kunne da fortelle at regjeringen hadde andre gode formål som en ønsket å prioritere, som brillestøtte og tannhelse, framfor å prioritere nettolønnsordningen. I valgkampen var Senterpartiet både høye og grønne og lovet en styrking av nettolønnsordningen. Så mitt spørsmål er: Deler Senterpartiet den prioriteringen som Arbeiderpartiet her viser til, eller husker fremdeles Senterpartiet deler av budskapet sitt fra valgkampen om å styrke maritim sektor og fjerne taket i nettolønnsordningen?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:58:02]: Det som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjort i budsjettavtalen, også med støtte fra SV, er å sørge for å reversere store kutt i nettolønnsordningen, i vesentlige deler av den, i det som ble lagt på bordet fra vår side – noe som ble satt pris på av både sjømannsorganisasjonene og andre langs kysten – sånn at en skal vite at det er bedre ordninger til neste år enn det som den avgåtte regjeringen, som representantens parti var støtteparti for, la opp til.

Vi har også andre viktige satsinger knyttet til maritim sektor, både satsing på grønn skipsfart, havner og farleder, miljøvennlige havner osv., en kraftfull satsing på kystformål, som ikke lå inne fra den avgåtte regjeringens side.

Kirsti Bergstø (SV) [10:59:01]: Jeg deler gleden til representanten Gjelsvik over den snuoperasjonen som er i gang for mindre forskjeller og mindre utslipp. Det er helt nødvendig når vi ser de utfordringene som står i kø. Representanten selv var innom det med strømprisene som nå truer industrien og tynger folk. Det er jo et resultat av at vi er påkoblet og til dels underlagt et europeisk fritt marked, der vi eksporterer kraft og importerer høye priser. Vi ser også at den store markedsdominansen i boligsektoren gjør at spekulasjon settes over trygghet, og vi ser en utfordring med klima- og naturkrisen som truer både livsgrunnlag og matproduksjon.

Da lurer jeg på om representanten Gjelsvik deler SVs syn på viktigheten av enda større grep for økonomisk omfordeling og også det å bremse markedsmakten, ta politisk kontroll og styrke demokratiet i løsningene for framtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:00:06]: Jeg synes det var et veldig godt spørsmål fra representanten Bergstø. Jeg synes også at SV og regjeringspartiene har funnet fram til gode løsninger i budsjettavtalen, både for å sikre kraftigere omfordeling og for å sikre mer kraftfulle tiltak for en grønn omstilling i fellesskap. Jeg synes at vi, fra hver vår kant, har kommet med gode forslag som vi i fellesskap har kunnet stå sammen om, og som vil bidra til et bra budsjett – et kjempebra budsjett – for Norge for neste år.

Når det konkret gjelder den situasjonen som går på kraft, er det helt åpenbart at den situasjonen krever ulike tiltak, noe som også regjeringspartiene allerede i Hurdalsplattformen har sagt er viktig å se på. Vi må både se på hvordan vi kan dempe effektene av de høye strømprisene på kort sikt, og vi må gå inn og se på hva vi kan gjøre over tid for å få strømprisene under kontroll, også i forhold til det europeiske markedet.

Sveinung Rotevatn (V) [11:01:20]: Det er mange punkt i dette budsjettforliket som ein kunne få lyst til å stille spørsmål om, og eg vel å stille spørsmålet til Senterpartiet: Kva i all verda er det Senterpartiet har imot private barnehagar? Av dei mange punkta ein er einige om i dette forliket, ligg det bl.a. – i tillegg til at ein skal vurdere å greie ut om ein skal fjerne all kommersiell drift innan velferdstenesta, men det er no så – eit lovforslag der ein innfører ei meldeplikt til kommunen når eigedomsretten til ein barnehage vert overført til andre enn staten. Så viss nokon som eig ein barnehage, skulle finne på å selje han til andre enn staten, då skal ein melde frå til kommunen – og ikkje berre skal ein melde frå; det skal også vere ein forkjøpsrett for kommunen. Viss ein familiebarnehage vert overført til neste generasjon, f.eks., skal altså det offentlege kome inn og kjøpe opp heile barnehagen.

Så eg spør: Kva er det Senterpartiet har imot private barnehagar?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:02:11]: Nå er jo det en interessant replikk fra representanten Rotevatn sin side. Det er mye som vi, hver på vår kant, har blitt kritisert for i politikken de senere årene. Men akkurat når det gjelder private barnehager, deler vi en del av den kritikken når det gjelder årets budsjett, hvis en mener at det er kritikkverdig, og det er at den avgåtte regjeringen kuttet i pensjonstilskudd for private barnehager, fra 13 til 11 pst., og vi gikk fra 11 til 10 pst. Vi mener at det er riktig å gjøre, og har registrert at det har blitt møtt med kritikk, men det er altså noe som både den avgåtte regjeringen gjorde, som representanten Rotevatn var en del av, og som vi også har fulgt opp.

Når det konkret gjelder ordningene for meldeplikt ved salg av barnehager, skal en finne gode løsninger for det. Det kan neppe være den store utfordringen at en skal etablere et slikt system for å ha gode løsninger ved salg av private barnehager.

Frode Jacobsen (A) [11:09:02]: De siste åtte årene har budsjettet her i salen blitt vedtatt med Fremskrittspartiets stemmer. Når jeg leser Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022, er jeg glad for at budsjettet vedtas uten at Fremskrittspartiet har innflytelse, for her er det mye kjent, men dårlig Fremskrittsparti-politikk. Det er milliardkutt i klimatiltak, kulturformål, bistand og landbruk. Det er kutt i integrering, kutt i fri rettshjelp, kutt i samiske formål og i kirke-, tros- og livssynsformål. Kuttlisten er lang, men det som virkelig får meg til å undre, er at Fremskrittspartiet budsjetterer med å legge ned bl.a. de regionale helseforetakene og statsforvalterembetene allerede fra nyttår. Så mitt spørsmål til representanten Limi er derfor om Fremskrittspartiet har abdisert som styringsparti, og om partiet ikke lenger bryr seg om å legge fram budsjetter som det faktisk går an å styre et land på.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:09:56]: Som jeg sa i mitt innlegg, viser vi i vårt alternative statsbudsjett en retning og en helt annen retning enn det regjeringspartiene sammen med SV står for. Vi ønsker å redusere byråkratiet, vi ønsker å nedlegge statsforvalteren, og vi ønsker å avvikle de regionale helseforetakene nettopp fordi vi mener det er helt unødvendige forvaltningsledd i Norge, med i overkant av fem millioner mennesker. Da har vi også synliggjort hva som blir årseffekten av å gjøre disse endringene. Samtidig som vi foreslår å nedlegge de regionale helseforetakene, styrker vi de lokale helseforetakene, og vi legger inn penger til en nasjonal styringsenhet sentralt. Så det er en sammenheng.

Jeg er veldig tydelig på at vi gjør prioriteringer. Skal vi prioritere, kan vi ikke gi alt til alt og alle. Man finner også mange områder i budsjettet vårt der vi har styrket helse, samferdsel og det som er våre prioriteringer, som er veldig tydelig uttalt politikk.

Frode Jacobsen (A) [11:11:13]: Jeg takker for svaret, men ble ikke spesielt beroliget. Det er nemlig andre kutt og salderingsforslag som jeg undres over, og som gjør meg urolig. Heldigvis skal ikke representanten Limi ha innflytelse på budsjettene, men det må likevel være mulig å prøve å ta politikken deres på alvor. På side 63 i det alternative budsjettet til Fremskrittspartiet handler det om inndekning. Det er en ganske kort omtale, for å si det sånn. Ett av punktene der inneholder mye penger, men er også useriøst og uansvarlig. Her tas det nemlig ut et utbytte på 29,5 mrd. kr fra Folketrygdfondet, Statens pensjonsfond Norge. Midlene i våre pensjonsfond eies av det norske folket. Formålet med sparingen er å støtte opp under finansieringen av pensjonsutgiftene våre. Spørsmålet mitt blir derfor om vi skal tolke utbyttet på 29,5 mrd. kr fra Statens pensjonsfond Norge som en ny linje fra Fremskrittspartiet, der det er folkets pensjonssparing som skal finansiere skattelettene for de rike og fjerning av bompenger.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:12:15]: Det som er utfordringen ved Folketrygdfondet – som ikke har noe med folketrygden å gjøre, det er noe som henger igjen fra gammelt av – er at fondet har blitt for stort. Det har nå en forvaltningskapital på 320 mrd. kr, det kan investere i norske selskap og også i nordiske selskap, men kapitalen har vokst så enormt at det er en utfordring for Folketrygdfondet nå å gjøre disse investeringene innenfor de begrensningene som er satt. Derfor har Finansdepartementet tidligere varslet en sak til Stortinget om hvordan man skal løse dette, og det finnes ulike løsninger. Per tredje kvartal i år har Folketrygdfondet en avkastning på 36 mrd. kr. Det vi foreslår i vår saldering, er at vi bruker en del av denne avkastningen til å løse viktige samfunnsutfordringer som betyr noe for folk flest. At Arbeiderpartiet karakteriserer det som useriøst, ja, det får stå for deres regning.

Erling Sande (Sp) [11:13:26]: Når ein spør folk om kva som verkeleg er viktig for dei, er det mange som svarer at det er at foreldre og besteforeldre får ei god eldreomsorg, og at ungane får ein god skule med tid og ressursar til å ta imot dei – det er viktig.

Det er kommunane som skal sikre desse viktige velferdstilboda rundt om i landet vårt, og difor var det så viktig for Senterpartiet og Arbeidarpartiet i budsjettforslaget sitt å løfte kommuneøkonomien, styrkje han slik at kommunane kan yte gode tenester. Framstegspartiet har vore ein del av det fleirtalet som har styrt dette landet dei siste åtte åra, og då Framstegspartiet hadde makt, tok dei fleire grep som svekte moglegheitene til kommunane til å gje gode tenester, m.a. ved å flytte kostnader knytte til ressurskrevjande tenester i større grad over til kommunane. Så spørsmålet til Limi er: No er Framstegspartiet i opposisjon. Kan vi forvente ein ny kurs frå Framstegspartiet med tanke på kommuneøkonomien framover?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:14:30]: Vi styrker jo ressurskrevende tjenester med mer enn det som er foreslått fra regjeringen og regjeringspartiene. Vi er samtidig opptatt av innbyggerne våre, uansett hvilken kommune de bor i, og derfor må vi prioritere tiltak som er riktige for innbyggerne både på skatte- og avgiftssiden og også på utgiftssiden. Vi har foreslått en milliard til eldreomsorgen, til å styrke eldreomsorgen ute i kommunene og samtidig bekjempe ensomhet blant eldre, noe som har vært høyt prioritert fra vår side tidligere. Det er en utfordring som har oppstått under pandemien spesielt, og derfor er det viktig at vi nå legger inn tilstrekkelige bevilgninger. Når det gjelder statlig finansiering av eldreomsorg, vil Arbeiderpartiet og den nye regjeringen legge ned forsøksordningen. Vi foreslår å styrke den ordningen. Og vi er opptatt av at vi skal opprettholde det gode private tilbudet vi har, bl.a. innen barnehagesektoren, som betyr veldig mye for landets kommuner.

Mona Fagerås (SV) [11:15:50]: Barnehageloven slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme ungene i barnehagen til gode. Dessverre har vi gjennom media sett noen grove eksempler på at barnehageeiere har bevilget seg store styrehonorar og privat fortjeneste, bl.a. gjennom kjøp og salg av barnehager. Heldigvis markerer budsjettavtalen mellom SV og regjeringen starten på slutten på profitten i velferden. På Fremskrittspartiets nettside ser jeg at Fremskrittspartiet er stolt av barnehageforliket i 2003, som de fikk til sammen med SV. Men var det virkelig meningen fra Fremskrittspartiets side at eierne skulle tjene seg styrtrike på foreldrebetalinger og penger fra kommunen? Er det ikke meningen at de pengene som er bevilget til barnehagene, skal gå til ungene i barnehagen og ikke til superprofitt i internasjonale investeringsfond?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:16:51]: Jeg er glad for at representanten innledningsvis sa at det finnes noen eksempler på den beskrivelsen hun gir. De er ikke mange – heldigvis. Situasjonen er jo den at rundt halvparten av private barnehager går med underskudd eller sliter med å gå i balanse. Med det som blir vedtatt i dag, kan vi regne med at det blir svært vanskelig å drive private barnehager fremover, og det er veldig synd fordi private barnehager har vært et helt vesentlig bidrag til å få full barnehagedekning i Norge.

Det er ikke bare barnehagene og private barnehager som den nye regjeringen er ute etter. Man vil jo i realiteten stoppe alle private velferdsaktører, som leverer gode tjenester, god kvalitet, representerer et mangfold og ikke minst er et godt supplement til det offentlige tilbudet. Det er trist for brukerne, og det er veldig, veldig trist for kommunene, som får økte utgifter.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:27:05]: Jeg er en av dem som har mye godt å si om universelle ordninger, for de er godt egnet til å løfte mange samtidig og skaper også oppslutning om både skatt og velferdssystemer. Barnetrygden er et eksempel på det, og noe som både Høyre og SV mener er et godt virkemiddel mot fattigdom. Solberg-regjeringen økte da også barnetrygden, i motsetning til hva SV gjorde da de satt i regjering. Men når alle løftes likt, utjevner jo ikke det sosiale forskjeller. Med nesten 3 mrd. kr til lavere elavgift får de som bruker mest, mye, men det monner lite for dem med minst fra før. Lavere makspris til alle gir ingenting til de 41 000 lavinntektsfamiliene som ligger under dagens makspriser. Den store utfordringen vi står overfor, er å løfte dem som står utenfor arbeidslivet, inn i det. Det er også det mest effektive virkemiddelet for å bekjempe fattigdom. Jeg lurer da på:

Hvilke konkrete resultater vil vi se neste år på inkludering i arbeidslivet for dem som står utenfor, nå som SV har fått lov til å få en hånd på rattet?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:28:07]: Takk for spørsmålet. Jeg mener også at vi har grunn til å takke Kristelig Folkeparti for den økningen av barnetrygden vi fikk under den forrige regjeringen. Det var bra, og det er noe SV også har jobbet for i lang tid.

Det er interessant at representanten fra Høyre i innlegget snakker om både universelle ordninger og det å få folk i arbeid. Noe av det som er utfordringen med de behovsprøvde ordningene, som har en inntektsgrense, er at de bidrar til at det ikke lønner seg å komme ut i arbeid for noen av dem som har minst. Det er derfor SV har vært så sterkt imot bl.a. de ordningene som har hatt en inntektsgrense for å få gratis plass i barnehage, SFO og andre ordninger, for de virker på en måte som gjør at det ikke nødvendigvis lønner seg å komme ut i arbeid. Universelle ordninger, der en ikke trenger å komme med lua i hånden, men som er like for alle, er avgjørende både for å få folk i arbeid og for gjennom skatteseddelen å omfordele og da bygge større støtte til den brede velferden.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:29:14]: Jeg etterspurte hvilke konkrete resultater vi ville se av de radikale grepene som blir tatt i dette budsjettet, for radikale grep må jo føre til radikale resultater. Saksordfører Knutsen skrøt av budsjettendringer som ikke øker oljepengebruken, og representanten Kaski sa at budsjettet har blitt mer rødt. Det siste kan jeg si meg veldig enig i. Det er en total skatteøkning på over 2 mrd. kr til bedrifter, bedriftseiere og dem som skaper arbeidsplasser, i tillegg til at man bruker økt utbytte fra Statkraft og midlertidige inntekter fra forsinket bygging av både Stad skipstunnel og Nasjonalmuseet til varige økninger i faste kostnader, som igjen vil drive opp skattene neste år.

Vi har bare sett første steg, for neste år vil for det første regjeringspartiene kunne legge fram hele budsjettet sitt, og for det andre skal SV være bidragsyter for å få det til å gå i en rødere retning. Jeg lurer da på:

Hvilke radikale skatteøkninger kan vi forvente til neste år? Er det noe tak på det?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:30:19]: Høyre fortsetter her i samme spor og forveksler privatpersoners formue med bedrifter. Det forklarer jo veldig mye av den politikken som har vært ført de siste årene, med enorme skattekutt i formuesskatten, som ikke har bidratt til å skape flere arbeidsplasser i Norge, men som har bidratt til å sette fart på den ulikhetsveksten vi har sett.

Det er ingen bedriftsbeskatning som økes; her er det en økning i skatt på formue. Det trengs siden Norges ulikhet når man ser på formue, er på nivå med Storbritannias. Og det er ikke en utvikling som SV ønsker. Så er det helt riktig at SV vil øke skattene mer for landets aller rikeste. Vi har tidligere i dag snakket om at de superrike i Norge betaler en mindre andel av sin inntekt i skatt enn en vanlig lærer og sykepleier gjør. Selvsagt må vi gjøre om på det. Det er dypt urettferdig, det fratar fellesskapet inntekter vi trenger for å bygge ut velferd og infrastruktur og gjøre samfunnet bedre. Det er en utvikling som SV kommer til å presse på for – et mer rettferdig og progressivt skattesystem.

Roy Steffensen (FrP) [11:31:38]: Jeg vil gratulere SV med å ha fått landet en avtale. Dessverre glemte SV studentene, man glemte minstepensjonistene, og man glemte strømkundene idet man påvirket budsjettforhandlingene.

Jeg står her med forslag nr. 284 i dag, og det fikk meg til å tenke på nettstedet svadagenerator.no, som hjelper en til å produsere meningsløse ord og setninger uten innhold. Blant det som står i dette forslaget, er det ikke nevnt ett eneste konkret tiltak som vil komme strømkundene til gode. Fremskrittspartiet har foreslått å kutte elavgiften, og vi har foreslått å kutte momsen på strøm. Hvis det forslaget faller, har vi foreslått en kontantutbetaling på 4 000 kr til husholdningene. Det er konkrete tiltak. Det forslaget som ligger på bordet i dag, er kun for å kjøpe dere tid, og jeg lurer på om representanten kan nevne ett eneste tiltak som vil komme ut av dette, og når strømkundene kan forvente å få det.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:32:39]: SV har prioritert vår forhandlingsinnsats i disse forhandlingene, og jeg mener virkelig at det haster aller mest nå å reversere de usosiale kuttene som regjeringen og Fremskrittspartiet har gjennomført de siste årene. Ja, det haster å reversere brillestøttekuttet som Fremskrittspartiet har stått bak. Det haster å fjerne det utrolig usosiale kuttet på barnetillegget for uføre, som Fremskrittspartiet faktisk foreslo ikke bare å opprettholde, men faktisk gjøre større i sitt alternative budsjett. Med Fremskrittspartiet ved makten vil uføre få mindre å leve av. Der er jeg stolt over at vi nå prioriterte de usosiale kuttene.

Så mener jeg at det haster for regjeringen å komme tilbake med konkrete forslag som vil gi umiddelbare og kortsiktige lettelser for dem som nå treffes hardt av den høye strømprisen. SV er ute i dag og foreslår at nettopp en kontantutbetaling kan være en løsning på det. Jeg tror at regjeringen kommer til å prioritere det, og kommer til å komme raskt tilbake.

Sveinung Rotevatn (V) [11:33:59]: Det smertar eigentleg litt å måtte stille eit kritisk spørsmål til SV om den grøne profilen i budsjettet, for eg antek at SV har brukt mykje av tida si dei siste vekene til å rette opp i dei svekkingane av den grøne profilen som Arbeidarpartiet og Senterpartiet føreslo for inntektsområdet. Ein har også kome eit godt stykke på veg.

Men eg spør likevel, for når representanten Kaski bruker så mykje tid i innlegget sitt på å slå tydeleg fast at dette forslaget vil kutte større utslepp enn det den førre regjeringa føreslo, så er spørsmålet: Kven andre enn SV går god for den påstanden? Finansdepartementet går ikkje god for han, Klima- og miljødepartementet gjer det ikkje, Cicero gjer det ikkje, og miljøorganisasjonane gjer det ikkje. Dei einaste som går god for påstanden, er SV sjølv. Då er spørsmålet. Var det det som var den viktige grunnen til å skifte regjering, at ein skulle få ei Arbeidarparti–Senterparti-regjering som i sum endar opp med eit budsjett som kanskje er i nærleiken av like grønt som det den borgarlege regjeringa føreslo?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:35:05]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg vil innledningsvis si at jeg tror at representanten fra Venstre er fullt klar over at vi som er miljøpartier, er nødt til å trekke klimakampen ekstra mye. Det innebærer at det er vi som må bruke forhandlingskraft på å få gjennomslag, og det er vi som må ta størsteparten av den kampen.

Jeg skulle ønske at representanten hadde stilt klimaspørsmål til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som ikke har fått noen klimareplikker tidligere i debatten i dag. Det tror jeg er avgjørende for å klare å bygge større støtte og oppmerksomhet og trøkk på de største partiene i klimasaken. Så er det helt riktig at det er mangel på tall her. Vi har etterspurt det fra regjeringen. Jeg ser at Høyre har stilt et spørsmål nå. Det tenker jeg er bra, men realiteten er at vi har for dårlige tall og for få tall til å beregne klimaeffekter av ulike tiltak. Det er mange flere konkrete klimatiltak i dette budsjettforliket enn det var i det budsjettforslaget som ble lagt fram i oktober. Det er reelt, og det er tiltak som vil kutte utslipp på kort og på lang sikt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:36:19]: Selv om jeg er skuffet over noen punkter og uenig i noe, så vil jeg gratulere representanten med budsjettavtalen. Jeg vet litt om hvordan det er å stå i de skoene, så jeg vet at dere har jobbet betydelig de siste ukene.

Jeg vil gi et vennlig råd om at alle forslagene som det gjenstår å vurdere, bør følges ekstra godt opp også av representanten selv.

Det jeg er mest skuffet over, er kutt i fritidskortet. Vi har gjort mye, og jeg ser at frivilligheten kommer dårligere ut med opplegget som ligger her, enn det som var foreslått. Fritidskortet er en ny måte å tenke på. Der får alle barn 2 000 kr i hånda og kan bruke dem på den fritidsaktiviteten de selv ønsker. Det er en nytenkende måte, som jeg tror hadde vært treffsikker, og som hadde gjort at en kunne sitte i hvert klasserom og diskutert: Hva vil du bruke dine penger på? Det synes jeg er veldig synd at SV mener at det haster så mye med å kutte.

Det andre jeg er skuffet over, er at det i verden dessverre er store tilbakeskritt for verdens fattigste. Dette budsjettet kutter en halv milliard kroner til verdens fattigste.

Hva var det som hastet så mye med å gjøre det, og hvorfor prioriterte ikke SV den typen saker når de sier at de var så opptatt av å prioritere hardt?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:37:25]: Til den første bemerkningen om utredninger kan jeg forsikre representanten om at vi kommer til å følge det opp meget tett, og allerede om et halvt år skal vi forhandle revidert budsjett. Det blir en første anledning til å forsikre seg om at arbeidet er i gang, og at det som skal leveres inn, da blir levert.

Til fritidskortet: Jeg mener at det var en riktig prioritering, og at det er en ordning som er for smal, og som ikke treffer godt nok. Det er viktig å styrke barnefamilienes økonomi direkte. Det gjør vi med noen skritt i dette budsjettet. Så mener jeg veldig sterkt også at hvis man skal styrke frivilligheten og idretten, må man styrke dem som driver på med bl.a. idrettsklubbene, for det er de som særlig i områder med levekårsutfordringer gjør en helt enorm innsats for å få med seg ungene til å delta, og også har lave kostnader for å delta. Så må jo regjeringen og vi i fellesskap stille større krav og ha større forventninger til idretten selv, om at de skal ha lavere priser enn det som er tilfellet i dag.

Per Vidar Kjølmoen (A) [11:48:48]: Hva i all verden er det Rødt har imot norske industriarbeidsplasser? Maritim industri langs hele norskekysten står i en av sine største omstillinger noensinne, og norsk petroleumsvirksomhet skal over tid bli mindre viktig. Hvis Rødt hadde fått bestemme, hadde dette skjedd nesten helt ukontrollert gjennom et nei til all videre letevirksomhet. Det er ille nok, men Rødt sier ikke nei bare til arbeiderne i petroleumsindustrien. De sier også blankt nei til at vi skal kunne omstille offshoreindustrien til flytende havvind på hele norsk sokkel.

Organisasjoner så forskjellige som Greenpeace og Industri Energi ryster samstemt på hodet over denne industrifiendtlige politikken fra Rødt. Arbeiderpartiet er enig med både Greenpeace og en samlet fagbevegelse i den sterke kritikken mot Rødt. Spørsmålet blir: Hva i all verden har Rødt imot norske industriarbeidsplasser?

Bjørnar Moxnes (R) [11:49:47]: Rødt har ingenting imot norsk industri. Tvert imot – vi vil jo ut av ACER. Vi vil sikre konkurransefortrinnet framfor noe, nemlig billig strøm fra vannkraften, hvor altså Arbeiderpartiet går sammen med de borgerlige partiene for EU, for EØS, og sender mest mulig kraft ut av landet vårt. Vi får da strømpriser i taket i retur fra EU og ACER.

Vi har lært noe av det som har skjedd på land. Alle partier var entusiastisk for å bygge ut mest mulig vindkraft på land fram til folk flest så konsekvensene i sine nærmiljøer. Vi ønsker et strengt føre-var-prinsipp før vi går inn for flytende havvind, av hensyn til fiskeriene, av hensyn til det marine miljøet og for å unngå å gjenta feilene fra vindkraft på land. Det er ikke noe hokuspokus. Vi må trå varsomt fram for ikke å gjøre irreversible ødeleggelser også av miljøet til havs.

Torbjørn Vereide (A) [11:51:10]: Den siste tida har ein kappast – både representanten Moxnes og representanten Listhaug – om å kritisere vårt statsbudsjett. Eg ber då representanten Moxnes sjå på det som vi har fått til: fagforeiningsfrådrag, å stoppe den urettferdige avkortinga av uføretrygda, få på plass gratis halvdagsplass for førsteklassingane i SFO, reversering av dei usosiale kutta i brillestøtte, rimelegare barnehage og meir til eldreomsorga i kommunane – og eit siste poeng, budsjettaktuelt eller ei, når vi no får på plass pensjon frå første krone til 1 million arbeidstakarar. Når representanten Moxnes samanliknar det som vi har fått til i dette budsjettet, og alle gjennomslag som Raudt nokon gong har fått til sidan krigen, kan Moxnes erkjenne at det faktisk er ganske bra?

Bjørnar Moxnes (R) [11:52:10]: Ja, jeg sa at vi skal glede oss over det som blir rettet opp i den urettferdige arven fra Solberg-regjeringen med Fremskrittspartiet på slep. Det er viktig, og det er vi tydelig på at er bra. Men vi har større ambisjoner enn som så, ikke minst fordi forskjellene i Norge øker kraftig, og de har økt enda kraftigere på grunn av koronakrisen. Da trengs det at det nye flertallet leverer på det ønsket som velgerne var så tydelige på ved høstens valg, nemlig en ny politisk kurs, mindre forskjeller, mot privatisering, sikre folk inntekt landet rundt. Derfor mener vi at det er viktig også å gå løs på ulikhetsmotor nummer én, nemlig de svære kuttene i skatten på overskuddene i selskapene. Hvis Arbeiderpartiet går vekk fra den politikken og tilbake til det Stoltenberg i sin tid sto for med selskapsskattenivået, har vi råd til å få til veldig mye mer enn det som kom i høstens budsjett. Vi har altså større ambisjoner enn som så. Derfor er vi også utålmodige.

Mahmoud Farahmand (H) [11:53:28]: Vi er alle opptatt av å redusere forskjellene. I løpet av årene med Høyre-ledet regjering var noe av det viktigste som ble gjort, å få folk i jobb. Det ble gjort gjennom å gjennomføre tiltak for å tilrettelegge og satse på lønnsomme bedrifter og et bærekraftig næringsliv og ikke minst gjennom satsing på skole. Reduksjon i forskjeller henger unektelig sammen med arbeid og utdanning. Det er dermed underlig å høre Rødts negative syn på et næringsliv som er bærekraftig og lønnsomt, samtidig som de gir uttrykk for å ha et bankende hjerte for dem som står utenfor arbeidslivet. Med dette bakteppet har jeg følgende spørsmål til representanten: Ser han og hans parti sammenhengen mellom lønnsomme bedrifter og reduserte forskjeller?

Bjørnar Moxnes (R) [11:54:15]: Det trengs lønnsomhet – helt åpenbart, men det trengs ikke skattekutt og overtro på «trickle-down economics». Dette har høyresiden i hele Vesten holdt på med i flere tiår – at hvis man kutter skatten for de rikeste, vil pengene sildre ned og skape jobber for folk i hele landet. Vi har spurt Høyre og Finansdepartementet år etter år mens de styrte sammen med Fremskrittspartiet: Hvor mange arbeidsplasser har kuttene i skatten for de rikeste skapt i landet vårt? Aldri klarte de borgerlige å dokumentere at det hadde noen jobbskapende effekt. Men det hadde en veldig åpenbar forskjellsskapende effekt, så vi tror ikke på denne voodooøkonomien om at bare man kutter skatten for de rike, vil folk flest bli rikere. Tvert imot tapper man velferdsstaten for finansiering, man øker forskjellene, og man får et dårligere samfunn for folk flest.

Mahmoud Farahmand (H) [11:55:13]: Det er interessant å høre hvordan representanten sauser sammen disse forskjellige problemstillingene. Det syns jeg er veldig spennende å høre på. Realiteten er at ideologien representanten og hans parti anfører, aldri har gitt effekt noe sted. Det man derimot ser, er at lønnsomme bedrifter skaper arbeidsplasser, og de får folk som trenger å komme i jobb, i jobb. Det er det som trengs for å redusere forskjellene. Det ser ikke ut som representanten vil anerkjenne dette. Det er litt underlig å høre på.

Bjørnar Moxnes (R) [11:55:45]: For det første er det sånn at det som skaper verdier, er ikke kapitalister, det er ikke kapital. Det er arbeid som skaper verdier. Arbeidstakerne er de virkelige verdiskaperne i både offentlig og privat sektor.

For det andre: Etterspørsel skaper også arbeidsplasser, det at folk kan etterspørre varer og tjenester. Det å sikre folks kjøpekraft er helt avgjørende for også å sikre lønnsomhet i næringslivet. Til forskjell fra Høyre er Rødt veldig for å støtte fagbevegelsen i deres kamp for å sikre at arbeidsfolk får sin rettmessige del av verdiskapingen, og også sikre inntekten til folk flest. Mens Høyre slåss for eierne, slåss vi for verdiskaperne. Det er en helt ærlig forskjell, og det er viktig å være klar over den forskjellen og ikke se seg blind på det som Høyre ofte gjør, nemlig troen på at kapitaleierne skaper verdier. Det er med respekt å melde bare tull.

Erlend Wiborg (FrP) [11:56:57]: Problemet til sosialister og kommunister er at de før eller siden går tom for andres penger. Pengene må derfor brukes fornuftig. Vi vet at det i dag er over 84 millioner mennesker som er på flukt. Vi vet også at vi kan hjelpe 8 300 personer for samme kostnad som det er for oss å ta 35 EMA-flyktninger til Norge.

Fremskrittspartiet ønsker en kraftig redusert innvandring til Norge og heller hjelpe flere personer i deres nærområder. Vi ser at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å ta imot hele 3 000 kvoteflyktninger, mens Rødt ikke er fornøyd med det og ønsker å øke det til 5 000 pluss 1 500 fra Moria, altså hele 6 500. Hvorfor ønsker ikke Rødt heller å gjøre som Fremskrittspartiet, å hjelpe enda flere i nærområdene, i stedet for for syns skyld å ta imot noen få til Norge?

Bjørnar Moxnes (R) [11:58:04]: Vi ønsker og går inn for å øke bistanden for å hjelpe folk der de bor og i nærområdene de har flyktet fra, men også å ta ansvar solidarisk for å ta imot noen flere til Norge. Det har vi åpenbart råd og mulighet til, og kommunene ber oss i mange tilfeller også om å gjøre det.

Så er det jo sånn at Fremskrittspartiet er et parti som når de har fått makt, altså har flyttet vanlige folks penger i strie strømmer til landets aller rikeste, tatt av verdiskapingen skapt av arbeidstakerne og gitt i skattekutt til landets milliardærer. Når man snakker om at vi bruker andres penger, burde Fremskrittspartiet ta seg en lang og grundig titt i speilet. De er et parti for rikfolk flest, ikke for folk flest, så en får se på hva de gjør i praksis, ikke i retorikk.

Lise Christoffersen (A) [12:04:25]: Representanten Rotevatn sa ikke så veldig mye om velferd i sitt innlegg, men Venstre sier i sine merknader til budsjettet at varig velferd krever et «skattesystem som motiverer til å investere, arbeide og spare». Etter høyresidas og dermed Venstres begreper betyr det i klartekst fortsatt skattekutt for de rikeste. De rike motiveres av å få enda mer, som om ikke 38 mrd. kr skulle være mer enn nok. Men hva med dem som gjerne vil både arbeide og spare, men ikke kan? Hvordan vil Venstre forklare at det etter høyresidas mening skal gjelde helt andre regler for dem, at de i motsetning til de aller rikeste liksom skal motiveres av å få enda mindre?

Sveinung Rotevatn (V) [12:05:20]: Det må eg innrømme er eit spørsmål eg ikkje heilt forstår, for alle, uavhengig av inntekt og kva ein driv med, bør motiverast av å kunne tene meir ved å arbeide, ved å utdanne seg, ved å skape arbeidsplassar og ved å investere. Det gjeld heilt uavhengig av kven ein er. Det bør vere det same prinsippet for alle, og det er fordi det er eit godt prinsipp. Det var jo også eit godt prinsipp for Arbeidarpartiet, iallfall ein gong – dei snakkar ikkje så mykje om det no for tida – at før ein skal dele, må ein skape. Men det er fint lite verken i tilleggsnummeret frå regjeringa eller i budsjettforliket som legg til rette for meir verdiskaping. Eg klarer faktisk ikkje å sjå eit einaste forslag til noko der eg trur bedrifter og næringsliv vil seie: No kan vi setje i gang og tilsetje fleire, skape fleire jobbar og skape større verdiar. Tvert imot, ein hentar inn milliardar frå dei som skaper desse arbeidsplassane.

Eg registrerer at Arbeidarpartiet gjekk til val på eit såkalla skatteløfte om kor mykje ein skal auke skattane i løpet av denne perioden. Eg ser at ein allereie stangar i det taket, og eg er (presidenten klubber) dermed ganske spent på kva som skal skje dei neste tre åra.

Lise Christoffersen (A) [12:06:26]: Jeg takker for svaret, og jeg synes for så vidt det demonstrerer den store ideologiske forskjellen mellom høyresida og venstresida i norsk politikk. Spørsmålet mitt gjaldt jo dem som ikke kan – de som gjerne vil, men som ikke kan. Det viser bare at Arbeiderpartiet og Venstre har helt forskjellige innganger til hva som sikrer velferden. Historien har f.eks. vist, helt siden kriseforliket i mellomkrigstida, at det er det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet som er den beste garantien for varig velferd. Ingen har greid å vise at skattekutt gir flere arbeidsplasser, men forskning har vist at økt fagforeningsfradrag for vanlige folk fører til både økt organisasjonsgrad og økt produktivitet. Det er ikke tilfeldig at NHO ønsker fagforeningsfradraget for vanlige folk velkommen. Ser ikke Venstre dette viktige poenget? Eller er Venstres motstand mot økt fagforeningsfradrag bare nok et eksempel på at Venstre (presidenten klubber) egentlig er (presidenten klubber igjen) et ganske fagforeningsfiendtlig parti?

Sveinung Rotevatn (V) [12:07:38]: Fagforeiningsfrådraget i Noreg har vorte auka før. Det vart auka under den førre raud-grøne regjeringa. Det førte ikkje til høgare organiseringsgrad. Det har det også vorte forska på. Så kan det vere at det vert heilt annleis denne gongen. Det har nok sannsynet mot seg, men vi får jo håpe at det gjer det. Eg er for at fleire organiserer seg. Det er ingenting som er betre enn om det vert resultatet. Men vår erfaring, frå Noreg, tyder ikkje på at det vil vere tilfellet.

Så presiserte for så vidt representanten Christoffersen sitt første spørsmål no i sitt andre, og då forstår eg det litt betre, for då er jo spørsmålet: Kva meiner Venstre med dei som ikkje kan jobbe? Dei som ikkje kan jobbe, skal sjølvsagt ha gode og trygge velferdsordningar. Eg slit med å kome på eit einaste land nokon plass som har betre og tryggare velferdsordningar for dei gruppene enn det vi har her i Noreg, og dei har vorte styrkte også gjennom vår tid i regjering, anten det handlar om å auke minstepensjonen eller det handlar om å styrkje pleiepengeordninga, eller alt det andre vi har gjort for å sørgje for at folk som ikkje kan vere i jobb, anten det gjeld omsorgsoppgåver eller andre ting, får ein trygg økonomi.

Else Marie Rødby (Sp) [12:08:52]: Senterpartiet er opptatt av at folk skal ha god tilgang til rettstjenester der de bor. I løpet av bare de siste sju ukene har denne regjeringen fått på plass flere tiltak for å forbedre både innholdet i og tilgangen til rettstjenester enn det Solberg-regjeringen gjorde på åtte år. Vi bevilger mer penger til flere ansettelser av embetsdommere, mer til digitaliseringsarbeidet i domstolene og bevilger 100 mill. kr mer enn Venstre til fri rettshjelp. Slik sikrer Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet og SV at flere får tilgang til gode rettstjenester i hele landet.

Det er en ærlig sak at Venstre har valgt å prioritere en omstridt domstolsreform framfor f.eks. å øke satsene på fri rettshjelp. Men da blir spørsmålet: Hvorfor? Mener Venstre at det er rimelig at folk som har dårlig råd, f.eks. folk på uføretrygd, ikke skal få tilgang på fri rettshjelp?

Sveinung Rotevatn (V) [12:09:43]: Eg vil seie at den styrkinga som har skjedd av fri rettshjelp i forhandlingane her i Stortinget, som eg nok trur SV har ein større del av æra for enn Senterpartiet, er det grunn til å glede seg over. Det synest eg er bra, det synest eg er ei god prioritering. Det er rett nok ein minimal sum av dei milliardane ein har flytta på, men det er like fullt positivt.

Men når ein framhevar motstanden mot domstolsreforma som Senterpartiet har, og som denne regjeringa, så vidt eg har skjønt, har tenkt å gjennomføre, som eit rettstryggleikstiltak, då begynner eg verkeleg å lure. Eg har ikkje registrert at ein einaste aktør i dette landet, anten det er Advokatforeningen eller Dommerforeningen, eller andre enn Senterpartiet, meiner at det vil gje betre rettstryggleik å ha enda fleire domstolar med enda færre fagdomarar og enda mindre rom for spesialisering og fordeling av oppgåver. Det er berre Senterpartiet som meiner det. Så kan ein velja om ein trur det er Senterpartiet som veit best korleis ein skal styrkje rettstryggleiken i dette landet, ved å reversere ei nødvendig reform, eller om det er alle dei andre, som faktisk gjennomfører reforma.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:11:00]: Representanten var med i den førre regjeringa, og eg la merke til at det kom eit framlegg frå den om å kutte heile 1,5 øre i elavgifta, i ein situasjon der straumprisane i lang tid hadde gått til himmels, både på Vestlandet, på Austlandet og på Sørlandet. Då var altså framlegget frå den tidlegare regjeringa å kutte elavgifta med heile 1,5 øre. Spørsmålet er rett og slett: Trur representanten det er eit forslag som nokon i Noreg i det heile hadde merka?

Sveinung Rotevatn (V) [12:11:42]: Ja, det ville jo alle i Noreg merka, men dei ville merka det i liten grad, for dette er ikkje snakk om eit stort kutt. Det same gjeld den ytterlegare auken i kutt i elavgift som den nye regjeringa føreslo, og i og for seg også det som Framstegspartiet føreslår, for når ein skal gjennomføre den typen kutt for absolutt alle, heilt uavhengig av økonomi, uavhengig av kor mykje straum ein forbrukar, vert det ganske lite på kvar, nær sagt uansett kor mykje ein kuttar. Difor har vi i dag, i samarbeid med Høgre og Kristeleg Folkeparti, lagt fram eit nytt forslag i lys av den ganske akutte situasjonen som har oppstått dei siste par vekene, der vi føreslår ei mykje meir målretta ordning. Vi sørgjer for at alle studentar no får 1 000 kr i hjelp til å betale straumrekningane sine, og at alle husstandar med 1,2 mill. kr i samla inntekt eller under får 750 kr per husstandsmedlem, for å hjelpe til med straumrekninga no i vinter. Det er målretta. Det vil ein merke. Eg vil for så vidt oppfordre Framstegspartiet, dersom deira eige forslag ikkje får fleirtal, til å støtte vårt forslag.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:12:55]: Gjennom åtte blå år har ordningen med fri rettshjelp i praksis blitt borte. Som enslig må man ha en inntekt under 246 000 kr i året for å kunne få profesjonell hjelp i et juridisk spørsmål. Det kan handle om hjelp i saker som at huseier prøver å kaste en ut uten grunnlag, at man står i en betent barnefordelingssak, eller at man vil klage på et Nav-vedtak. I løpet av Venstres tid ved makten er ikke inntektsgrensen økt med en eneste krone. I tillegg var noe av det siste Solberg-regjeringen og Venstre gjorde på vei ut av regjeringskontorene, å kutte 3,3 mill. kr til de frivillige rettshjelpsordningene, som JURK, Jussbuss og Gatejuristen. Mitt spørsmål er: Er det sånn at Venstre ikke ser det skrikende behovet for å styrke rettshjelpstilbudene i samfunnet?

Sveinung Rotevatn (V) [12:13:48]: Jo, det behovet ser Venstre, og det er ikkje slik at gjennom dei åtte åra vi har vore med og laga budsjett, har ein kutta i rettshjelpstilboda. Tvert imot brukar ein meir pengar på rettshjelp no enn det ein gjorde for åtte år sidan. Men det har vore ulike offensivar i løpet av dei åra som har handla om å kutte fri rettshjelp, bl.a. frå den Høgre–Framstegsparti-regjeringa som sat. Det stoppa Venstre i Stortinget og styrkte heller ordningane. Men eg er einig med representanten Unneland i at framleis er ikkje rettshjelpsordningane gode nok. Det var bakgrunnen for at vi, då vi kom inn i regjering, sette ned rettshjelpsutvalet, som fekk eit viktig mandat i å sjå på korleis desse ordningane skal fungere godt i framtida. Eg er framleis einig i at vi samla sett må auke løyvingane, men det er nok også slik at ein bør prioritere betre, for det er store summar med rettshjelp som går til område i dag, som kanskje kunne gått til andre område i staden for. Eg vil avslutte med å seie det same som eg sa i replikkvekslinga med Senterpartiet, og det er at eg synest det er bra at SV no har fått inn i forliket at ein skal styrkje rettshjelpsordningane. Det er positivt, og det er Venstre glad for.

Marianne Sivertsen Næss (A) [12:24:29]: Jeg hører at representanten Haug tar til orde for å strupe en næring som i dag bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten. Petroleumsnæringen er i tillegg den næringen som har både kompetansen og musklene vi trenger for å lede an i det grønne skiftet. Som representant fra nord hører jeg ofte framoverlente bedriftsledere i distriktene uttrykke tydelig at forutsigbare rammevilkår er en forutsetning for at de skal kunne ta risiko og satse innenfor fornybare næringer. Mitt spørsmål er:

Hvordan mener representanten Haug at det er mulig å ivareta alle de dyktige fagfolkene og en leverandørindustri som er helt avgjørende for bosetting langs kysten i distriktene, når de i praksis tar til orde for en nedlegging av olje- og gassindustrien?

Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:25:20]: Jeg takker for spørsmålet og minner om at oljevirksomheten nå eksploderer på norsk sokkel som følge av den utrolig generøse oljeskattepakken, samtidig som vi må innse at verden rundt oss er på full fart ut av oljealderen. Den nye regjeringen i Tyskland har sagt at de i løpet av få år skal forsøke drastisk å redusere sin bruk av fossilt brensel – det gjelder også norsk gass.

Vi mener at vi må ruste næringslivet for framtiden, og at det ville være en utrolig kortsiktig løsning ikke å innse at de arbeidsplassene som i dag er innenfor olje og gass, vil være truet innen kort tid, ettersom de aller fleste av våre kunder sier at de ikke ønsker vårt produkt i nær framtid. Vi mener at en slik omstillingspakke vil skape de nye arbeidsplassene til nettopp de kloke hodene som i dag jobber i industrier som har en kort tidshorisont foran seg.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:26:26]: Et av Norges mest gryteklare og konkrete industriprosjekter for å kutte utslipp vil kunne få sin endelige løsning med dette statsbudsjettet. Det er en plan om å bygge det første industrielle anlegget i Norge for å gjenvinne brukt tremateriale på Braskereidfoss i Innlandet. Så når denne talerstolen en dag skal skiftes ut, vil den ikke brennes, men bli til nye, moderne industriprodukter.

I nettopp Våler kommune, der denne industrien ligger, var det ved stortingsvalget 0,76 pst. av innbyggerne som stemte på Miljøpartiet De Grønne. Det industrifolket sier, er at det handler om at Miljøpartiet De Grønne har en politikk som minner mye om Høyre og Venstres politikk, fordi den øker de sosiale og geografiske forskjellene mellom folk. Jeg lurer på om Miljøpartiet De Grønne kan svare på dette:

Er det ikke et paradoks at de som i praksis gir de største bidragene for å kutte utslipp i Norge, holder seg unna Miljøpartiet De Grønne?

Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:27:28]: Jeg takker for utfordringen. Det er interessant at nettopp det tiltaket representanten Sandtrøen løfter fram, er akkurat et slikt tiltak som vi er enig i at vi må satse på i framtiden. Det er lett å skylde på at man er lite dyktig til å få fram nyansene i politikken sin, hver gang man gjør et dårlig valg eller det er en dårlig meningsmåling, men her mener jeg at jeg har lagt fram et budsjett som viser i detalj hvordan Miljøpartiet De Grønne kan gjøre hverdagen sosialt bedre for alle, men også bedre for næringslivet. Jeg tror det er elementer i regjeringens politikk som handler om satsing på nye bedrifter for det grønne skiftet, som vi også kan være med på å samarbeide om, og slik vise at vi står sammen om mange av disse gode løsningene, selv om det er deler av politikken vi er svært uenig i.

Ove Trellevik (H) [12:28:39]: For Høgre er det viktig at ambisjonane og måla frå Glasgow vert omsette til god politikk. Energikrisa me opplever, viser at Europa vil vera avhengig av norsk gass i lang tid for å erstatta f.eks. den meir forureinande kolkrafta.

IEA-sjefen, Fatih Birol, uttala den 30. november, altså for berre eit par dagar sidan, at verda treng norsk olje og gass, sjølv i eit 1,5-gradarsperspektiv. Men verda vil kanskje trenga mindre enn ein gjer i dag, sa han.

Miljøpartiet Dei Grøne brukar Birol og IEA som sanningsvitne i sin argumentasjon om at Noreg må stansa leitinga etter olje og gass. Når IEA-sjefen no uttrykkjer seg annleis, er mitt spørsmål om Miljøpartiet Dei Grøne vil endra politikken sin på dette området, når me ser at det er ein enorm etterspurnad etter norsk gass, og at det er skyhøge prisar, noko som også påverkar straumprisen her heime.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:29:40]: Takk for spørsmålet. En grunnleggende forutsetning man må undersøke, er hvor raskt vi tror denne omstillingen kommer til å gå. Vi har tatt til orde for å bygge ned norsk olje- og gassindustri over et 15-årsperspektiv. Spørsmålet er: Hvis vi skal lykkes med klimamålene, bør ikke det være en slags maksimumsgrense for hvor lang tid vi har på oss for å lykkes med å utvikle grønne næringer og dermed ikke lenger måtte lene oss på de fossile industriene? Ja, selvfølgelig vil vi i den perioden – også med Miljøpartiet De Grønnes politikk – ha aktivitet på norsk sokkel, utvinne norsk olje og gass, men ikke bygge den opp som en ny satsingsindustri langt utover tidshorisonten, som er de nærmeste tiårene. Det mener vi er i tråd med både IEAs politikk og en god nærings- og industriutviklingspolitikk for Norge i framtiden.

Sandra Bruflot (H) [12:30:48]: Det viktigste i velferdspolitikken vår må være at vi tilbyr gode tjenester. MDG skriver om sin egen politikk at «private aktører kan på noen områder gi større mangfold og kvalitet og være et positivt supplement». Så mitt spørsmål til representanten er: Hva tenker representanten om Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens verbalforslag om å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i velferden? Og er representanten enig i at resultatet vil kunne være dårligere tjenester for innbyggerne?

Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:31:24]: Jeg takker for spørsmålet, som trekker opp mange viktige nyanser i velferdssystemet vårt og spesielt da helsepolitikken, hvor dette ofte er en aktuell problemstilling.

Det er helt riktig, som representanten tar opp, at privat og ideell sektor ofte er et viktig og av og til kritisk supplement for å sikre disse velferdstjenestene – i kritiske situasjoner og på områder hvor vi trenger et supplement. Så å være disse aktørene foruten i det komplekse økosystemet som norsk velferd er, tror vi kan være en potensielt dårligere løsning enn å ha mange kort å spille på.

Selvfølgelig er vi tydelige på at det offentlige må være ryggraden i velferdssystemet, og man må passe på at man ikke lager ordninger hvor enkelte private aktører utkonkurrerer og dermed uttynner dette systemet, men det er absolutt viktig å ha rom for bredde og et mangfold av aktører.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:32:46]: Europa opplever en energikrise, og europeerne kan prise seg lykkelig over at MDG ikke har styrt norsk olje- og energipolitikk, for da hadde krisen vært vesentlig verre.

I dag forsyner vi et desperat Europa med energirik gass – et Europa som har ført en politikk helt i MDGs ånd, hvor klimapolitikk har trumfet energipolitikk og forsyningssikkerhet. Dagens situasjon, med skyhøye priser og tvunget redusert forbruk, er vel som musikk i MDGs ører da de senest i september, da krisen allerede var startet, uttalte at man ville øke elavgiften og ønsket høyere strømpriser for å få ned forbruket. I tillegg ønsket man å sende mer kraft ut av landet.

Kanskje man ikke ønsker dagens priser, men jeg lurer på hvor mye høyere MDG mener strømprisen bør være?

Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:33:39]: Først vil jeg peke på at grunnen til at vi i det hele tatt har en krise, med høye strømpriser og høye materialkostnader, er at under koronapandemien hadde folk i hele den vestlige verden rett og slett mindre anledning til å bruke penger og ressurser på tid og opplevelser, og økte dermed det materielle forbruket. Det er altså en økning i materielt forbruk som har gjort at fabrikkene er nødt til å produsere mer og dermed bruke mer ressurser, mer råvarer og mer energi, som presser råvareprisene opp. Den grunnleggende hovedårsaken til økte kostnader, for både strøm og materialer, er altså økt forbruk, som er det store, underliggende problemet Miljøpartiet De Grønne ønsker å komme til livs.

Når det gjelder elavgift og strømkostnader, er nettopp vårt tiltak å sørge for at dette fungerer som en klimabelønningsordning. Vi ønsker ikke å fjerne insentiver til at det skal lønne seg å installere energiøkonomiserende tiltak i husholdningene, men vi ønsker å dele pengene tilbake igjen, til folk flest, sånn at det ikke rammer dem som har minst, og at man faktisk får penger tilbake igjen istedenfor at de skal gå inn som avgifter til staten.

Mona Nilsen (A) [12:40:03]: Kristelig Folkeparti er tydelig på at både tidsklemma og stram økonomi gjør hverdagen for barnefamilier både presset og hektisk. Samtidig har Kristelig Folkeparti i regjering økt SFO- og barnehagepriser, kuttet i brillestøtte til barn, kuttet i støtte til tannregulering for barn med skjeve tenner og kuttet i barnetillegget for uføre, som i snitt utgjør 50 000 per år. Regjeringen har altså stått for tidenes store og usosiale kutt og økt utgiftene på flere områder for barnefamilier. Fritidskortet, som representanten Ropstad er så opptatt av, har gitt noen barn inntil 2 000 kr per år, dog med en begrensning i hvilke aktiviteter som kunne inngå i den ordningen. Kristelig Folkeparti er opptatt av barnefamilier og valgfriheten. Hva tror representanten Ropstad barnefamiliene egentlig ville ha valgt?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:41:08]: Jeg er helt sikker på at de ville ha valgt Kristelig Folkeparti. Dessverre vil dette budsjettet medføre at det ikke er noen fortsatt økning i barnetrygden, som jeg er veldig stolt av, og som jeg nevnte: 8 200 kr for de yngste ungene. Fritidskortet: Ja, det er riktig at ikke alle har fått det, men planen var å bruke 1,7 mrd. kr for å kunne gi alle barn og unge 2 000 kr i året.

Jeg reagerer på den historiefortellingen som representanten har, for jeg er helt uenig. Når det gjelder SFO, og når det gjelder barnehage, har vi ført en målrettet politikk som har gjort at det har blitt billigere, til og med gratis, for dem som har lavest inntekt, og det tror jeg også betyr mest for dem. Barnetillegget: Det er ikke riktig at vi fjernet det. Vi satte et tak slik at en ikke skulle få mer enn 100 pst. av det en hadde før en ble ufør, utbetalt i barnetillegg. Det mener jeg er en rimelig og god løsning.

Kristelig Folkeparti hadde store visjoner for familiene videre. Dessverre får vi ikke mulighet til å gjennomføre dem fra regjering, men vi skal være utålmodige, og vi skal foreslå konstruktive innspill til regjeringa, som jeg håper de vil støtte.

Mona Nilsen (A) [12:42:11]: Jeg synes det er veldig fint at Kristelig Folkeparti er opptatt av barnetrygden, og som representanten selv sier, var det ca. 8 000 kr i året.

Jeg vil minne om at utredninger har vist at barnetillegget for uføre utgjør et faktisk tap på i snitt 50 000 kr per år. Da vil jeg igjen spørre, når vi snakker om dette med valgfrihet og ser på de kuttene, for jo da, barnehageprisene har økt, støtte til kjernetid for dem i barnehagene som har dårligst råd, men samtidig har dere altså kuttet 50 000 per år for dem som er uføre og har barn: Hva tror du egentlig at velgerne hadde ønsket seg – et fritidskort til 2 000 kr per år, for noen barn, eller faktisk å kunne få universelle lettelser i hverdagen sin?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:43:19]: Jeg synes det er interessant å høre på, for jeg husker at da vi jobbet med uførereformen i 2011, var nettopp forslaget fra Arbeiderpartiet å legge om barnetillegget, på samme måte som det Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa gjorde i sin tid, nemlig å legge det om slik at en fikk det utbetalt på lik linje med dagpenger, og et mye lavere beløp. Den gangen var det SV som reddet det, på samme måte som at SV gjorde en endring i dette budsjettet, ved at de fjernet taket på hvor mye en fikk utbetalt, at en ikke fikk utbetalt mer i uføretrygd enn det en hadde før, altså en 100 pst.-grense. Så den historiefortellingen synes jeg er veldig merkelig.

Vi hadde som sagt en målrettet politikk når det gjaldt barnehage, og når det gjaldt SFO, for å sikre gratis kjernetid, gratis tilbud for dem som har minst. Det håper jeg også denne regjeringa følger opp, for det er bra å senke prisen på barnehage, men det kommer ikke dem til gode som har minst inntekt. Det håper jeg representanten legger seg på minne for å komme med målrettede tiltak til dem som har lite.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [12:44:29]: Et av de områdene der jeg vet at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har et felles engasjement, er omsorgen for de svakeste blant oss. Blant annet tror jeg vi er enige om at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få den assistansen de trenger til å leve et fritt og selvstendig liv.

Derfor er jeg skuffet over at Kristelig Folkeparti også i dette budsjettet velger å kutte i ordningen for ressurskrevende tjenester. Dette er tjenester til innbyggere med helt spesielle hjelpebehov, mennesker med nedsatt funksjonsevne, psykisk utviklingshemming, rusproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Kristelig Folkeparti har år etter år vært med på å øke innslagspunktet for ordningen med til sammen 256 000 kr mer enn prisstigningen. Dette tilsvarer et kutt på 1,8 mrd. kr. Er det åtte år i selskap med Høyre og Fremskrittspartiet som gjør at dere også, etter å ha gått ut av regjeringen, fortsetter med usosiale kutt som rammer de mest sårbare blant oss?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:45:24]: Dette kuttet rammer heldigvis ikke noen, og hvis det rammer noen, er det i så fall kommunene, fordi det er kommunene som får denne kompensasjonen. De ressurskrevende brukerne har rett på tjenestene. Så mener jeg, og det har jeg ment lenge, at vi burde gjort enda mer for å finne en bedre måte å organisere det på, slik at kommunene har gode insentiver til å løse oppgavene på en enda bedre måte.

Men for å bidra til historiefortellingen: Jeg husker veldig godt at Senterpartiet, da de satt i regjering sist, også kuttet – eller økte innslagspunktet – så Senterpartiet har en historie med å ha kuttet i denne posten selv. Når det gjelder Kristelig Folkepartis syn, mener vi at det bør ligge på dette nivået. Vi har ikke hatt et stort ønske om å gjøre dette kuttet, men det har vært en del av opplegget. Så er det sånn at det er kommunene som får det tilskuddet, og brukerne får heldigvis et godt tilbud uansett.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:46:26]: Etter at den avgåtte regjeringen la fram sitt budsjett, ble det i media brukt ord som «et usosialt budsjett» og «en usosial profil». Et godt samfunn defineres ofte av at man er i stand til å ta vare på dem som har minst. Derfor er mitt utgangspunkt i dette at man kutter i egenandeler. Man kutter i tjenestene til dem som er ressurskrevende for kommunene. Man kutter også i den opptrappingen som Fremskrittspartiet har vært med på å gjøre overfor minstepensjonistene.

Da er mitt spørsmål: Er det slik at Kristelig Folkeparti er stolt av at norske minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:47:09]: Nei, og derfor har vi vært opptatt av å løfte minstepensjonistene i mange omganger. Jeg tror det er 12 000 kr som Kristelig Folkeparti bidro til, og så har vi sammen med Fremskrittspartiet også i andre budsjett løftet det enda mer. Det mener jeg er en videre opptrapping som er viktig, for det er riktig som representanten sier, at mange av dem lever under fattigdomsgrensen og har det trangt økonomisk.

For Kristelig Folkeparti var det viktig å prioritere enslige minstepensjonister, det har vi gjort flere ganger, men jeg vil også peke på et annet tiltak, nemlig trygghetsboliger, som var noe av det som den avgåtte regjeringa foreslo å gi støtte til. Jeg tror noe av det viktige i eldreomsorgen er å legge til rette for at en kan få et bedre tilbud tidligere, sånn at en får en annen boligtype heller enn å måtte komme på sykehjem. Det tror jeg hadde forebygget mer, det hadde gitt mer livskvalitet, og det hadde også vært rimeligere for kommunene.

Så her har vi også mye vi skulle gjort, og sammen med Fremskrittspartiet mener jeg vi fikk til ganske mye.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:48:15]: Eg takkar først og fremst representanten Ropstad for anerkjenninga av SVs nyleg inngåtte budsjettavtale. Eg oppfattar Kristeleg Folkeparti som eit parti der ein er oppteken av dei svakaste – òg Ropstad.

Mitt spørsmål er: Forstår ikkje Ropstad og Kristeleg Folkeparti at det å ha ei behovsprøving av tiltak overfor ungar verkar stigmatiserande for familiar med dårleg råd? Og korleis kunne Kristeleg Folkeparti vere med og leggje fram eit budsjett der ein ikkje kravde å reversere dei usosiale kutta, som brillestøtte og barnetillegg for uføre?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:49:02]: Takk – jeg vil gi anerkjennelse, for det er mange bra ting som ligger i budsjettet, og det gir jeg støtte til. Så bruker vi vel ofte hver for oss mest tid på det vi er misfornøyd med, men det vil jeg gi anerkjennelse.

Barnetillegget tror jeg at jeg tok i stad, og det mener jeg er en viktig endring fra det som ofte går igjen i retorikken. Når det gjelder brillestøtten, synes jeg det er helt greit og fint at det blir reversert. Det er en ordning som skal ses på, og det ser jeg at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet også mener er riktig, for at en ikke nødvendigvis skal gå helt tilbake til den modellen som var. Derfor var vi også opptatt av å få en evaluering av det tiltaket.

Jeg vil også si at jeg synes det er veldig bra, det som SV har fått til på barnetrygd, at det skal holdes utenfor sosialhjelputbetaling. Jeg håper det samme gjelder bostøtte, kontantstøtte og andre typer ordninger, for det betyr også at den barnetrygdøkningen som vi er veldig stolt av, og som jeg håper SV også kommer til å presse på videre framover, vil nå dem som også går på sosialhjelp, og det betyr noen av de mest sårbare ungene.

Helge Orten (H) [12:55:25]: En av grunnene til at finansministeren klarer å holde seg med samme oljepengebruk som Solberg-regjeringa, er at han ikke har fjernet ABE-kuttet på 1,9 mrd. kr for 2022. Det er et kutt som både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har argumentert sterkt imot i opposisjon, men de har likevel valgt å beholde det i budsjettet og tilleggsproposisjonen for 2022. I budsjettforliket øker en det ytterligere med et flatt kutt på 104 mill. kr på 01-postene for alle statlige virksomheter – i realiteten er det et nytt ABE-kutt. I sum er dette omtrent det samme som reduksjonen i elavgiften utgjør for perioden januar–mars. Jeg har hørt representanter fra Senterpartiet som mener at de har for kort tid til å reversere ABE-kuttet, men de har tydeligvis hatt nok tid til å lage et nytt ABE-kutt. Spørsmålet mitt er:

Er det mangel på et bedre alternativ for inndekning, eller har det rett og slett blitt for vanskelig å finne dekning i budsjettforhandlingene, som gjør at en må beholde ABE-kuttet fra Solberg-regjeringa?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:56:29]: Som Høyre sikkert har sett, har vi gått veldig kritisk inn og sett på offentlig pengebruk, og, som representanten Orten helt presist påpeker, vi har gjort nye kutt, f.eks. i de virksomhetene som har brukt spesielt mye penger på kjøp av informasjons- og organisasjonstjenester, altså konsulenttjenester, for vi ønsker – både i Arbeiderpartiet og i Senterpartiet – å tenke på hvordan man kan bruke offentlige penger best. Noe av det vi ønsker å kutte ned på, er innkjøp av konsulenttjenester til staten – derfor det ekstra kuttet – spesielt konsulenttjenester som handler om PR, organisasjonsrådgivning og den type tjenester. Vi ønsker å kutte i det. I sum har vi kuttet 60 mill. kr med det budsjettforliket som nå er på plass. Jeg mener det er klokt at man hele tiden har et kritisk søkelys på det offentliges pengebruk, slik at man kan prioritere det viktigste. Det har vi gjort.

Helge Orten (H) [12:57:26]: Jeg er for så vidt enig med finansminister Slagsvold Vedum i at det er fornuftig å ha et kritisk blikk på offentlig pengebruk. Så er det behagelig for finansministeren å begynne å snakke om noen mindre konsulentkutt. Det som det her er snakk om, er et betydelig effektiviserings- og avbyråkratiseringstiltak på 1,9 mrd. kr for 2022, som finansministeren argumenterte sterkt imot da han var i opposisjon, men som han nå velger å beholde. Jeg vil stille spørsmålet igjen:

Kommer den nye regjeringa, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, til å fortsette å beholde den typen kutt framover, i og med at det er lagt inn som en betydelig del av finansieringen for 2022-budsjettet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:58:16]: Vi i Senterpartiet har hele tiden vært opptatt av hvordan vi kan bruke offentlige penger på best mulig måte. I Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen kommer vi selvfølgelig til å ta velferdsgrep i statsbudsjettet. Hvor kan vi gjøre kutt som gjør at vi kan prioritere midler til velferd, f.eks. til økt brillestøtte, som vi nå har prioritert? Da skal ikke en offentlig etat tenke at nå blir det ikke stilt effektiviseringskrav, krav til hvordan man kan bruke penger mest mulig effektivt. Det kommer til å bli stilt strenge krav til det. Det er også det vi har sagt i Hurdalsplattformen: Vi skal se mer målrettet på hvor vi kan spare penger – nettopp for å kunne prioritere midler til f.eks. flere sykepleiere, flere barnevernsansatte og andre deler av offentlig sektor hvor vi ønsker vekst. Dette er en felles oppgave for alle, enten man er i regjering eller sitter på Stortinget. Man må hele tiden ha et kritisk blikk på de deler av offentlig sektor som vi synes vokser for mye, slik at vi kan prioritere politi, domstoler, forsvar, sykehus, helse – de grunnleggende offentlige oppgavene, som vi har prioritert i dette budsjettet.

Helge Orten (H) [12:59:16]: Jeg tror ikke jeg får svar på spørsmålet mitt før 2023-budsjettet, men jeg kan jo ta det igjen da.

Et annet tema: Regjeringa har i tilleggsproposisjonen også kuttet 270 mill. kr i posten til mindre riksveiinvesteringer. I forbindelse med budsjettforliket ble det kuttet ytterligere med 10 mill. kr. Dette er en post som benyttes til utbedring av eksisterende veier, tilrettelegging for gående og syklende, målrettede trafikksikkerhetstiltak – tiltak jeg for så vidt har trodd og oppfattet at Senterpartiet mener det er fornuftig å gjennomføre. Kuttet betyr i praksis at det er færre prosjekter som blir startet opp og gjennomført i 2022, noe regjeringa for så vidt bekreftet i tilleggsproposisjonen. Det er vel kanskje også et signal om at samferdsel ikke er så viktig for denne regjeringa. Spørsmålet mitt er:

Mener virkelig finansministeren at det er fornuftig å kutte 280 mill. kr til mindre riksveiinvesteringer, med de konsekvensene det har for viktige utbedringsprosjekter og trafikksikkerhet, og er det i tråd med Senterpartiets politikk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:00:17]: Nå velger representanten bare å ta deler av samferdselsbudsjettet og det som er viktig for å klare å binde Norge sammen, f.eks. har vi tatt kraftfulle grep når det gjelder ferger – få ned fergeprisene, få gratisferger. Det er særdeles viktig for den delen av landet som representanten kjenner veldig godt, Møre og Romsdal er et av Norges største fergefylker. Vi har prioritert bredbånd, vi mener at det er viktig at vi får bygd ut det. Og vi har prioritert rassikring, at det skal være trygt å kjøre på veiene. Så når en ser på summen av tiltak som vi har når det gjelder bredbånd, ferger og rassikring, og det samferdselsbudsjettet som vi har – og at vi setter av penger til å begynne planleggingen av vei- og baneforbindelsen til Voss – er det et godt budsjett og et veldig godt samferdselsbudsjett.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:01:20]: Ikke ett ord nevner finansministeren om den strømsituasjonen som landet nå står oppi. Det er mange som følger med på denne diskusjonen som nå rett og slett gruer seg til strømregningen kommer og ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes – enten de er uføre, pensjonister eller har andre grunner. Ikke ett ord nevner finansministeren om hva han har tenkt til å gjøre for dem. Jeg registrerer at han skryter av disse ørene han har redusert avgiften til neste år med, men det hjelper jo svært lite når prisen nå har økt med flere kroner.

Finansministeren har sagt at det ikke finnes noen mirakelkur. Jo, det gjør faktisk det. Stortinget kan velge, her i dag, å sende beskjed til regjeringen om å gi et kontantbeløp til alle husholdninger slik at vi får ut pengene som kan hjelpe folk som nå er redd for at jula kommer. Kan finansministeren forsikre om at det kommer tiltak nå som vil gi penger før jul?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:02:26]: Å høre på Sylvi Listhaug, etter å ha hatt ansvaret for kraftpolitikken i Norge i åtte år, er helt ufattelig. Da Tord Lien ble statsråd, var Fremskrittspartiets første uttalelse: Tord Lien vil ha dyrere strøm. Det var Fremskrittspartiets programerklæring. Så valgte Fremskrittspartiet å endre loven slik at det skulle være lettere å få bygget utenlandskabler. Det var Fremskrittspartiets politikk. Da Siv Jensen var finansminister, økte hun avgiftene mer enn noen annen finansminister har gjort noen gang når det gjelder strøm. Olje- og energiministeren har også hett Sylvi Listhaug. Hun tok ingen grep for å få strømprisene ned, bare gjennomførte den politikken som Siv Jensen og Tord Lien la til rette for. Derfor var det så viktig for oss i Senterpartiet med en gang vi fikk makt, å begynne å reversere den feilslåtte politikken som Fremskrittspartiet og Høyre hadde ført i åtte år, og å sette ned strømavgiften med 47 pst. fra 1. januar ved første mulighet. Selvfølgelig er det det første steget på en ny kurs. Fremskrittspartiet sa da de fikk makt, at de ønsket høyere strømpris – de har fått høyere strømpris. Denne regjeringen sier at vi vil ha lavere strømpris, og vi begynner nå.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:03:33]: Jeg tror ikke noen som hører på denne debatten, mener at det hjelper noen ting at Slagsvold Vedum for hundreognittiende gang står og leser opp hva som har stått i en sak i et medium. For dem handler dette om blodig alvor. Det handler om de nå har råd til å betale regningene sine, om de får penger til å betale for julegaver til ungene sine. Det er det dette dreier seg om.

Nå har man sittet i ukevis og forhandlet et budsjett og kommer tilbake uten ett tiltak som kan hjelpe alle dem som nå er i en forferdelig vanskelig situasjon. At man i dag skal be stortingspartier og regjeringen om å sette seg ned og se på tiltak – det er jo mange uker for sent. Det er ikke nytt at disse prisene har vært høye, det har de vært lenge. Derfor vil jeg nok en gang spørre: Hva har finansministeren tenkt å gjøre for alle dem som nå sitter der og fryser og er bekymret for om de kan betale regningene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:04:37]: Jeg skjønner at Sylvi Listhaug synes det er vanskelig å snakke om hva hun selv har gjort når hun har hatt makt i åtte år, f.eks. var det Fremskrittspartiet ved Terje Søviknes som sørget for at det norske storting ga fra seg makt til ACER, og sørget for at mer av energipolitikken skal styres fra EU. Det var det Fremskrittspartiet som var arkitekten bak, og de hadde olje- og energiministeren. Det er et faktum, og da vet folk hva de får når en stemmer på Fremskrittspartiet: mer marked, mer EU-styre og høyere avgifter. Når Senterpartiet nå styrer politikken, er det aller første vi gjør, å sette ned avgiftene på strøm med 47 pst. for januar, februar og mars fordi vi mener at det er riktig. Det bruker vi makta til, og det kommer til å bli vedtatt i kveld. Det blir virkelighet, og det er veldig viktig at det blir virkelighet. Og vi sørget selvfølgelig for å øke bostøtten i høst, for å avhjelpe dem som har det mest krevende økonomisk.

Når vi nå sier at vi ønsker å gjøre mer, er det fordi vi ønsker å gjøre mer. Men det som var problemet med Fremskrittspartiet da de styrte, var at de ønsket å gjøre strømmen dyrere. Vi ønsker å gjøre strømmen billigere, og derfor går avgiftene ned i kveld når vi får flertall for dette budsjettet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:05:52]: Jeg takker for finansministerens innlegg og for godt samarbeid gjennom budsjettforhandlingene. Aller først en liten bemerkning til innledningen, knyttet til bidraget fra oljeindustrien: Jeg deler i aller høyeste grad virkelighetsbildet, men det er jo interessant å merke seg nyheten som kom fra skatteetaten i dag om at inntektene fra oljeselskapene til fellesskapet ville vært langt større hadde det ikke vært for de skattekuttene oljeselskapene fikk gjennom petroleumsskattepakken i fjor vår, som stortingsflertallet vedtok.

Et annet spørsmål knytter seg til kompensasjon for økte miljøavgifter. Vi kommer til å ha økende miljøavgifter i årene som kommer. Det er vi nødt til for å klare å nå klimamålene. Nå er SV og regjeringspartiene enige om at regjeringen skal utrede bedre omfordelende kompensasjon for de økende miljøavgiftene. Jeg lurer på om statsråden kan reflektere litt rundt hva sånne omfordelende kompensasjoner (presidenten klubber) kan være, som ikke svekker miljøeffekten.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:07:00]: Det var to elementer her. Jeg kan ta olje og gass først. Hvis man ser i nasjonalbudsjettet, var det for 2022 beregnet en kontantstrøm fra olje- og gassektoren – da det ble beregnet tidligere i høst, var det en helt annen olje- og gasspris – på 277 mrd. kr, hvis jeg ikke husker feil. Det var inntekten som det norske fellesskapet var beregnet å få direkte fra olje- og gassnæringen neste år. Det er helt enorme beløp. Hvis olje- og gassprisen blir så høy som den er nå, blir det høyere enn det som var beregnet tidligere i høst. Det vil vi jo se neste gang vi diskuterer statsbudsjettet.

Så til omfordelende grep når det gjelder miljøavgifter: Det som er viktig for Senterpartiet, og det som har vært viktig nå mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, er at når vi gjør miljøgrep, må det ikke gå ut over dem som har minst. Det er egentlig hele poenget, for ellers skaper vi uro og mistillit til klimapolitikken. Vi må ha folk med oss, ikke mot oss, og nå skal vi selvfølgelig utrede, i tråd med det forslaget som blir vedtatt senere i dag, på en god og ordentlig måte.

Sofie Marhaug (R) [13:08:15]: Det er mye bra å si om regjeringen og SVs budsjettforlik, men det kan noen ganger virke som at politikere ikke forstår at en husholdnings budsjett ikke fungerer helt på samme måte som en stats budsjett. En husholdning med stram økonomi kan ikke betale de løpende strømregningene med billigere SFO i høst. Denne regjeringen hadde en historisk sjanse til å finansiere velferden ved å skatte de aller rikeste hardere. I stedet sender regjeringen deler av regningen til strømkundene i form av flate avgifter. I tillegg vil det fra 1. januar komme nye avgifter som kommer til å nulle ut kuttene i elavgiften. Mitt spørsmål til statsråden er om dette bidrar til å redusere de økonomiske forskjellene sosialt og geografisk.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:09:15]: Takk for en god utfordring. For det første kutter vi i de flate avgiftene på strøm fra januar, februar og mars med 47 pst. og resten av året med 9 pst. Det er et reelt kutt og en helt annen linje enn det Fremskrittspartiet og Høyre har vedtatt sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre de siste åtte årene.

En medianfamilie – jeg kan ta en fra Hamar, som er nær der jeg bor – med medianinntekt og der den ene pendler, vil få ca. 12 700 kr lavere kostnader med de grepene vi gjør på skatt og avgift, hvis man har det ene barnet i barnehage. Da har jeg ikke dratt på så veldig, for jeg kunne også lagt til SFO, det har jeg ikke gjort. Men hvis man tar en ganske vanlig familie, som har et vanlig liv og medianinntekt, og som bor i en veldig fin by som heter Hamar, får de 12 700 kr lavere kostnader neste år enn de har i år, hvis dette opplegget blir vedtatt, og det blir det jo.

Sofie Marhaug (R) [13:10:14]: Jeg skjønner at jeg må dra til Hamar. Det er mange positive velferdstiltak som gjøres i dette budsjettet, men kuttene i elavgiften kommer til å bli nullet ut av økningen i nettleie og med den forskriftsendringen som kommer 1. januar, som er en slags rushtidsavgift på strøm – såkalte effektbaserte tariffer.

Hva vil gjøres på lang sikt for å slutte å sende regningen for velferden til vanlige folk på Hamar, i Bergen og andre steder?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:10:51]: Hvis en leser Hurdalsplattformen, som vi selvfølgelig har begynt å følge opp i dette budsjettet, er vi når det gjelder avgifter, veldig tydelige på at vi er veldig kritiske til den utviklingen som skjedde under Høyre og Fremskrittspartiet, der man skulle øke de flate avgiftene. Vi er for et progressivt skattesystem, altså skatt etter evne. Det er den skatte- og avgiftspolitikken vi kommer til å føre framover – at det hele tiden er de som har sterkest rygg, som skal ta den største børen, og de som har litt mindre inntekter, skal få et lavere trykk. Derfor ser vi også på skatte- og avgiftsopplegget her at 82 pst. av befolkningen vil få lavere eller lik skatt som de har hatt i år, mens det er de som har aller høyest inntekter og aller høyest formue, som får lite grann høyere skatt. Det er den kursen vi ønsker og har lagt opp til i dette budsjettet.

Sveinung Rotevatn (V) [13:11:51]: Det er alltid spennande å følgje budsjettforhandlingar i Stortinget og kva som kjem ut av dei. Personleg synest eg ikkje alltid det er så spennande å sjå kva ein bruker pengar på, men kvar ein hentar pengane frå. Det er jo det som det vanskelege – det var sikkert vanskeleg no òg.

Men i førre veke kom det eit brev til finanskomiteen frå finansminister Trygve Slagsvold Vedum – ei gladnyheit. Fordi det er så dyr straum, og fordi Statkraft no tener så masse pengar, kan ein hente 2,3 mrd. kr meir i utbyte frå Statkraft neste år. Då var det naturleg å tenke at jammen då kan det jo kome målretta tiltak for å hjelpe norske straumkundar i den budsjetteinigheita som kom på måndag. Men det gjorde det ikkje – ikkje ei krone. Pengane vart heller brukte til å auke varige offentlege utgifter – som sikkert er fine: billigare tannlege, billigare SFO – men det hjelper ikkje straumkundar. Kva meiner finansministeren om å bruke ekstraordinære midlertidige inntekter til å blåse opp offentlege utgifter varig, og kva trur han norske straumkundar som no er bekymra for rekningane, synest om den pengebruken?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:12:52]: Jeg tror norske strømkunder, som meg selv, er glad for at vi nå har en regjering som setter ned avgiftene på strøm, i stedet for å sette dem opp. Vi bruker nesten 3 mrd. kr på det, mens den regjeringen som Sveinung Rotevatn var en del av, sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, brukte enhver anledning til å øke den typen avgifter. De økte i sum avgiftene på strøm.

Så til hva vi har brukt de ekstra midlene på: Det er på brillestøtte – jeg synes det er bra å bruke penger på det – det er på å fjerne avkorting av sosialhjelp, det er på at de som har vært arbeidsløse, spesielt mange på grunn av koronaen, også skal få feriepenger – selvfølgelig hjelper det folk – og på å øke bostøtten for dem som har ekstra utfordringer. Det er en rekke kontantoverføringer vi bruker de pengene på, nettopp fordi vi ser at det er mange som har utfordringer. Men så gjør vi ikke sånn som Venstre gjorde, at de til stadighet bare økte den norske oljepengebruken.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:14:04]: Jeg vil først berømme finansministeren for å ha stadfestet et viktig prinsipp, at effektivisering og avbyråkratisering i offentlig sektor bør være målrettet, tilpasset og godt planlagt, framfor disse stadige ostehøvelkuttene, som ofte rammer skjevt.

Så vil jeg videre berømme regjeringen for å satse på distriktene – det er mange gode tiltak der – og vi ser til vår store glede at SV nå har fått inn et prinsipp om at det skal utredes klimabelønningsordninger. Jeg setter også pris på at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har tatt forslaget godt imot. I vår egen modell for klimabelønning har vi når det gjelder utdeling av pengene som man tar inn fra bensin og diesel, lagt inn en forfordeling av distriktene, at man skal få dobbelt så mye igjen når man bor på steder hvor det er sannsynlig at man har dårlig tilgang til kollektivtransport. Er det et prinsipp som finansministeren vurderer å ta inn i disse utredningene, å gi ekstra støtte til distriktene gjennom klimabelønningsordningen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:14:59]: Det vi er opptatt av, er at de som har lav inntekt, de som bor et sted som gjør at de ikke har noe alternativ til f.eks. bilen, ikke er de som skal sitte igjen med den største regningen. Da blir klimapolitikken noe negativt, hvis hverdagen til folk blir dårligere. Det var derfor vi var så opptatt av også i dette budsjettet å redusere det avgiftshoppet som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kom med, fordi mange er helt avhengig av bilen. Derfor satte vi avgiftene ned. Så gjorde vi andre klimagrep, som bidrar til at vi kan skape industri, arbeidsplasser og verdiskaping rundt omkring i hele landet. For eksempel økte vi støtten til Enova, vi lager en ny ordning for å kunne skape mer bærekraftig industri, gjenbruk, den typen grep. Vi satser på hydrogen og på et eget nytt organ, som kalles Bionova, for å få ned utslippene til norsk matproduksjon.

Det som er hele tanken for Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, er at vi også i klimapolitikken må få ned forskjeller, skape industri og arbeidsplasser i hele Norge og se at Norge er som Norge er. Da kommer mange også til å trenge bil.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:16:15]: Finansministeren startet sitt innlegg med å snakke om de store inntektene staten har. Er det noe som har vært uforutsigbart for inneværende år, er det at strømprisene har steget så mye som de har gjort den siste måneden. Hvis jeg ikke ser helt feil på kalenderen, kommer vel finansministeren med nysalderingen i morgen – den er i hvert fall rett rundt hjørnet – og uansett skal Stortinget behandle den de neste ukene. Vi har et eget opplegg for 2022, som vi diskuterer nå, neste års budsjett, men det er mange som vil få en høy strømregning denne måneden, og ikke minst neste.

Er det riktig at staten får ganske så økte inntekter fordi momsen jo vil gi mye større inntekt når prisen er kanskje 2 kr i stedet for 50 øre? Og i så fall: Er finansministeren enig i at vi burde bruke noe av det på inneværende budsjett til å kunne gi enten en kontantoverføring eller slippe moms, eller andre tiltak allerede nå i desember? Eller vil ikke det være mulig?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:17:14]: Som tidligere statsråd Kjell Ingolf Ropstad i hvert fall kunne hatt mulighet til å vite, er det jo sånn at f.eks. i fjor var momsinntektene til staten lavere enn man hadde trodd, men man legger ikke det inn i statsbudsjettet likevel, for man har en gjennomsnittsberegning, som gjør at det skal være stabilitet for folk, for dette varierer. For eksempel: Når det er økonomisk nedgang, budsjetterer vi likevel med at skatte- og avgiftsinntektene ikke går så mye ned som de faktisk akkurat da gjør, for vi ser det over tid. Det er stabiliserende i den økonomiske politikken, og det er noe av styrken i det norske systemet, at vi har såpass sterke muskler at vi klarer å stabilisere politikken hele veien.

Så har regjeringen prioritert innenfor de rammene vi har, og setter ned avgiftene på strøm, i motsetning til det Kristelig Folkeparti, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet gjorde. Derfor blir avgiftene på strøm satt ned med 2,9 mrd. kr neste år. Så har vi varslet i Hurdalsplattformen at vi ønsker å gjøre flere grep for å få strømprisen ned, mens den regjeringen Ropstad var en del av, sa at de ønsket å få strømprisen opp. Vi ønsker å gå motsatt vei.

Henrik Asheim (H) [13:23:53]: I dag vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV øke skattene på arbeidsplasser og verdiskaping med over 10 mrd. kr. Men i tillegg til denne regningen kom i dag nyheten om at regjeringen fremskynder innføringen av pensjon fra første krone med et år, altså ikke fra 1. januar 2023, men 1. januar 2022. Som vi vet, er dette en kostnad som vil treffe særlig de bedriftene som har mange ansatte, f.eks. hotell-, restaurant- og servicenæringen.

Dette er ikke omtalt i budsjettet; det er ikke lagt inn noen kompensasjonstiltak for bedrifter som om 29 dager får denne kostnaden, som departementet selv anslår til 1,8 mrd. kr. Jeg har i dag også vært i kontakt med flere arbeidsgiverorganisasjoner som sier de ikke har hørt noe om dette før de åpnet vg.no i dag.

Mitt spørsmål til parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet er: Har regjeringen planer om å komme med noen slike kompenserende tiltak for de bedriftene som allerede opplever økende usikkerhet?

Rigmor Aasrud (A) [13:24:54]: At Arbeiderpartiet ønsker en mer rettferdig pensjonsordning for folk som jobber, og som ikke har fått pensjon fra første krone, burde ikke overraske noen. Det har vi foreslått her i Stortinget flere ganger, det har stått i våre planer, og det er et viktig signal til dem som i mange, mange år ikke har fått pensjon fra de første 100 000 kr de har tjent opp.

Jeg kan love representanten Asheim at vi får mange positive henvendelser fra dem som nå får pensjon fra første krone, som i mange år har vært i den situasjonen at de ikke har fått pensjon – som de burde fått – de siste årene, fordi man har pensjonsordninger som ikke treffer dem det burde treffe: de som har aller minst.

Henrik Asheim (H) [13:25:54]: Jeg er helt enig i argumentene for pensjon fra første krone, det er derfor Solberg-regjeringen foreslo pensjon fra første krone innført fra 1. januar 2023. Hvorfor det? Det er to grunner: For det første at bedriftene skal ha tid til å omstille seg og få på plass systemene, og for det andre at vi vil ha en bedre oversikt over pandemisituasjonen. For dette er en kostnad som på arbeidsgiversiden først og fremst vil treffe de bedriftene som har hatt det aller tøffest under pandemien, og som vi nå ser i mediene får nye avbestillinger og ny usikkerhet.

Det som overrasker meg – og jeg er klar over at representanten Aasrud ikke er statsråden – er at de tre partiene som nå utgjør flertallet i denne salen, ikke har noen kontakt med arbeidsgiversiden, og ikke informerer dem om hva som kommer til å komme, men sender altså en regning på 1,8 mrd. kr med 29 dagers frist.

Derfor gjentar jeg: Har flertallspartiene tenkt å komme med kompenserende tiltak overfor de bedriftene som nå får økte kostnader som de var helt uforberedt på?

Rigmor Aasrud (A) [13:26:52]: Pensjon fra første krone har, som jeg har sagt, vært kjent. Det har vært kjent at Arbeiderpartiet og de andre partiene på venstresiden var for å innføre det. Det er en kostnad som vil utgjøre omtrent 2 000 kr per ansatt. Det mener jeg er en god investering for å sikre de ansatte en god pensjon.

Jeg kan ikke svare for om det har vært noen kontakt med arbeidsgiverne, men man burde ikke være særlig overrasket over det. Og det har jo skjedd ting i denne salen som har kommet ganske brått på for enkelte i tidligere budsjettforhandlinger, der man har innført både den ene og den andre avgiften uten at man har hatt noen store samtaler med dem det gjelder, så jeg tror det går bra. Dette er et kjent område som vi har vært ganske tydelig på i lang tid. Det har også vært forslag om det her i denne salen mange ganger, og det sto i våre dokumenter før valget.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:28:00]: Det var noe representanten Aasrud ikke nevnte i sitt innlegg, og det er at nå blir det dyrere å være syk i Norge. For ca. et år siden sa nåværende helseminister Kjerkol at det var grunnleggende urettferdig at flere fikk større utgifter i forbindelse med sykdom, da hun kritiserte Solberg-regjeringens forslag om å øke egenandeler på helsetjenester og medisiner. Det ble stoppet. Det fikk Fremskrittspartiet stoppet i budsjettforhandlingene. Det ble ikke gjennomført økt egenandel. Men nå blir det vedtatt – med rød-grønt flertall. Det betyr at syke med frikort får en ekstraregning på 600 mill. kr totalt. Det berører halvannen million mennesker.

Er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet enig med helseministeren fra samme parti i at det er grunnleggende urettferdig at syke mennesker får større utgifter?

Rigmor Aasrud (A) [13:28:54]: Det er mye som er grunnleggende urettferdig i det budsjettforslaget som ble lagt fram av regjeringen Solberg. Der har man kuttet i veldig mange velferdsytelser. Unger som trenger briller, får ikke støtte til det lenger, mange av dem som går på arbeidsavklaringspenger, ville stå uten inntekt fra 1. januar. Det er andre forslag som er ganske dramatiske for dem det gjelder, og vi har ikke på ett år klart å rydde opp i alle de forslagene som har blitt fremmet og vedtatt i denne salen. Det er vi opptatt av at vi skal jobbe videre med. Vi har fått på plass veldig mye, men erkjenner at vi på noen få uker ikke klarer å få på plass ordninger som retter opp i alle de usosiale kuttene som er gjort av regjeringen Solberg de siste åtte årene.

Grete Wold (SV) [13:29:52]: Vi ser i vinter at det er mange som sliter økonomisk. Det er ikke bare de gruppene som har hatt liten inntekt og lav betalingsevne i utgangspunktet, men det rammer mange, og pandemien har også gjort det enda vanskeligere for en del. I budsjettforliket har vi en økning i bostøtteordningen, og vi har også vedtatt et engangsbeløp til dem som mottar bostøtte, som ble utbetalt foregående måned. Dessverre ble forslaget om en stipendordning til studentene nedstemt, men vi fikk allikevel satt av 100 mill. kr til bostøtte.

Tenker parlamentarisk leder at det er tilstrekkelig? Og hvordan kan vi også nå flere grupper med denne ordningen, så det ikke blir enda større vansker for mange?

Rigmor Aasrud (A) [13:30:33]: SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har nå sammen laget en avtale og et statsbudsjett som vil gi større omfordeling, sånn at de som har minst, får mer. De som tjener mindre enn 750 000 kr, vil få den samme skatten eller mindre. Så på mange områder gir vi en håndsrekning til dem som har utfordringer. Bostøtte er et virkemiddel som er bra å kunne bruke når folk har utfordringer, men nå har vi felles lagt fram et forslag her i dag om å se om det er andre måter for å kunne se på det med bistand til dem som har høye strømutgifter. Bostøtte kan helt klart være et alternativ der, men det kan også være andre måter å innrette den typen støtteordninger på, som også kan treffe andre grupper enn dem som normalt mottar bostøtte.

Seher Aydar (R) [13:31:35]: Jeg har lyst til å gjenta et sitat:

«Det blir feil å påføre økte utgifter for sykdom midt under en pandemi.»

Det er som om jeg skulle sagt det selv. Jeg tror vanlige folk, som Arbeiderpartiet og denne regjeringen sier at regjeringen skal være til for, er helt enig i det, for for vanlige folk er 461 kr mye penger. Og det er helt riktig at det er urettferdig. Det var urettferdig i fjor, og det er urettferdig også i år. Det holder ikke å si at man ikke kunne rekke over alt, for det går an å skape mer endring enn det regjeringen har gjort.

Er Arbeiderpartiet for å øke egenandelstaket med 461 kr? Hvis ikke: Hvorfor er det viktigere å frede skatteforliket med høyresiden enn å gjøre helse billigere, eller i det minste ikke dyrere, for folk?

Rigmor Aasrud (A) [13:32:31]: Som jeg sa i mitt forrige svar, har vi gjort en betydelig omfordeling i det budsjettet vi legger fram. Det er mindre skatt for dem som tjener 750 000 kr eller mindre, vi øker skatten for dem som har mer, og vi øker skatten for dem som har store formuer.

Så har vi jobbet med dette budsjettet i forholdsvis kort tid nå. Vi har hatt en forhandlingsrunde med SV der vi har fått på plass mange nye tiltak i budsjettet, som bl.a. gjør at de som har unger i SFO, og de som har unger i barnehage, får mindre utgifter. Vi har jobbet med å få på plass brillestøtte og ikke minst noe jeg tror også Rødt har vært opptatt av: å sikre de som går på arbeidsavklaringspenger, og som nå ville stått fullstendig uten inntekt fra 1. januar – mange av dem – hvis vi ikke hadde fått på plass en annen ordning for det.

Alt i alt synes jeg vi har fått til veldig mye bra. I tillegg får de som har vært ledige, feriepenger nå – en stor sum som ikke lå inne i budsjettet fra høyreregjeringen. Så vi har fått på plass mye, men vi er ikke i mål med å rette opp de kuttene som den forrige regjeringen foreslo.

Rigmor Aasrud (A) [13:39:10]: Representanten Solberg har vært leder for regjeringen i åtte år. Er det skattekuttene eller velferdskuttene hun er mest stolt av?

Erna Solberg (H) [13:39:23]: Jeg er mest stolt av å ha hatt en helhetlig strategi for å inkludere flere i arbeidslivet. 5 000 flere elever gjennomfører nå videregående opplæring med et fagbrev og fullfører eventuelt med studiespesialiserende. Det er den beste investeringen for at de klarer seg i arbeidslivet. Det er oppskriften på å hindre at flere unge blir uføretrygdet. Det er nemlig det at de har basiskunnskapen til stede som gjør at de klarer å holde i en jobb. Jeg er opptatt av at vi har hatt en integreringspolitikk som i 2019 viste at antallet barn i fattige familier faktisk falt på årsbasis, fordi flere av dem som er kommet til Norge, kommer i jobb, og fordi vi har holdt kontroll på grensene. Det er et godt grunnlag for starten videre. Jeg er opptatt av at vi har en utrolig god vekstkraft. Vi kommer jo ut av denne pandemien med sterkere vekstkraft enn noen hadde trodd. Som jeg nevnte i mitt innlegg, er arbeidsstyrken vår større, men det er også flere bedrifter. Noe av hovedproblemet for norsk næringsliv er at vi mangler kvalifisert arbeidskraft. Det er et resultat etter åtte års politikk som jeg tror er et veldig godt grunnlag denne regjeringen har arvet.

Rigmor Aasrud (A) [13:40:29]: Er det kuttene i brillestøtten og arbeidsavklaringspenger som har bidratt til det representanten Solberg nå redegjør for som sine seire i regjering?

Erna Solberg (H) [13:40:41]: Jeg kunne tatt det samme retoriske spørsmålet og spurt hvorfor det var så viktig for den forrige rød-grønne regjeringen i Norge å kutte pc-støtte til alle familier, som vi måtte gjeninnføre fordi den daværende rød-grønne regjeringen mente at alle hadde råd til pc selv, så det var ikke viktig at dyslektikerne fikk pc. Vi har gjort endringer og målrettet noen ordninger, f.eks. sånn at alle barn som har skjeling og de diagnosene som man før fikk brillestøtte for, fortsatt fikk brillestøtte, men man fikk ikke brillestøtte for den delen som alle andre barn heller ikke får brillestøtte for. Hadde man kombinasjonen av to ulike synsfeil, fikk man ikke det. Vi strammet inn på noen ordninger som hadde vokst betydelig, men fortsatt mener jeg at hovedløpet framover er at velferden i Norge er blitt bedre etter åtte år med en borgerlig regjering. Utdanningsresultatene våre er bedre, arbeidslivet vårt er bedre, og utslippene av klimagasser gikk ned – en ganske god arv å etterlate seg.

Marit Arnstad (Sp) [13:41:58]: Jeg skjønner at Høyre nå har tenkt å markere seg som det store utdanningspartiet. Da er det verdt å minne om at hele satsingen på fagskoler og nesten hele satsingen på yrkesfag er drevet gjennom av opposisjonen i Stortinget, med bl.a. Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, så jeg syns kanskje at den fortellingen er litt mer variert enn det Høyre legger opp til.

Men jeg har tenkt å nevne noen snubletråder, for det finnes bestandig når man har et budsjett fra en regjering til en annen. Vi har vært nødt til å dekke opp en ubetalt regning på vaksinesamarbeidet fra regjeringen på 2 mrd. kr, og det var 0 kr avsatt til den tilleggsforhandlingen i jordbruket som Høyre hadde forpliktet seg til å gjennomføre. Mest overraskende av alt var forsøket på å slakte Siva og også ha store kutt på Innovasjon Norge. Vi var nødt til å fylle opp 300 mill. kr for å fjerne de kuttene de gjorde på Siva. Hva var bakgrunnen for at Høyre valgte å gå imot et stortingsflertall og kutte og slakte Siva, en vellykket innovasjonsvirksomhet i Trondheim?

Erna Solberg (H) [13:43:05]: Først har jeg lyst til å minne om at det var regjeringen som foreslo Utdanningsløft 2020, med plasser både til fagutdanning og til høyere utdanning. Jeg er glad for at vi i løpet av pandemien har hatt et godt samarbeid med Stortinget på mange av disse områdene, men de resultatene vi ser på skole, er ikke resultater av bare det vi har gjort under pandemien. Det er resultater av det grundige arbeidet vi har gjort for å løfte kvalitet hvert eneste år, med en høy prioritet på utdanning gjennom hele dette løpet, på både endringer i struktur, endringer i måter vi jobber med yrkesfagene på, og ikke minst jobbing med hvordan fagskolene skal utformes fremover.

Når det gjelder områdegjennomgangen av Siva og Innovasjon Norge, så var det en områdegjennomgang hvor man mente det var overlappende ordninger. Det var mulig å få en effektivisering, og vi kunne putte inn tiltak på andre områder. Summen av det vi har gjort i åtte år, er at vi har doblet næringsrettede forsknings- og innovasjonsmidler totalt sett. Det er en kraftfull satsing den forrige regjeringen har gjort, og som vi også nå ser i et kraftfullt næringsliv i omstilling.

Sylvi Listhaug (FrP) [13:44:21]: Høyres forslag til statsbudsjett var ingen samarbeidsinvitasjon til Fremskrittspartiet, med økte egenandeler for syke, dyrere bensin og diesel, dyrere biler, kraftig økning av CO₂-avgiften, som vil ramme norske bedrifter, og kutt i helsetilbudet. Man fjerner Fremskrittspartiets vellykkede prosjekt med statlig finansiert eldreomsorg med et pennestrøk, til tross for at det var inngått avtale med kommunene om at prosjektet skulle vare lenger.

Prosjektet har vært en suksess. Alle kommuner som er med, skryter det opp i skyene. Her handler det om at det er behovet til brukerne som bestemmer hvilken hjelp de får, ikke hvilken økonomi kommunen har. Likevel valgte altså den forrige regjeringen å bryte denne avtalen, og den nye følger opp. Hvorfor er Høyre så bekymret for at kuttet i bistand svekker Norges rykte ute i verden, mens det å bryte avtaler med norske kommuner – noe som går ut over eldre og syke – er helt greit?

Erna Solberg (H) [13:45:23]: Det er helt riktig at vi hadde en avtale med Fremskrittspartiet i Granavolden om å videreføre det prosjektet. Granavolden-plattformen var ikke lenger et grunnlag for en ny regjering etter valget, og vi valgte da å følge det som var primærstandpunktet vårt. Det er klart at hovedutfordringen med prosjektet med statlig finansering er at det er tilført mye mer penger enn det andre kommuner hadde. Det er ganske enkelt å si at mer penger også gir mer tilbud. Det tror jeg de fleste av oss kan si, at man får bedre tilbud i kommunene. Det kan være noen verdier av bedre sammenheng også, men det var altså ikke en prioritet for oss.

Jeg har lyst til å si, fordi egenandelstaket er økt, at vi må huske at vi er veldig opptatt av å sikre at kronikerne får det bedre i Norge. En stor reform ble gjort i fjor da vi slo sammen de to egenandelstakene, som bidro til at langt flere fikk lavere egenandeler. At vi i år har justert opp det innslagspunktet, mener jeg fortsatt er riktig, fordi de fleste av oss kan betale litt mer når vi går til legen.

Kirsti Bergstø (SV) [13:46:36]: Representanten Solberg brukte sitt innlegg på å se tilbake, mens veldig mange mennesker nå kan se framover, mot en lysere tid. Den siste uken har vi i SV fått mange tilbakemeldinger fra folk, og det er ett ord som går igjen: Takk.

Takken kommer fra foreldre som har unger som trenger briller, fra uføre som både er sikret barnetillegg, og som kan senke skuldrene etter redsel for og raseri over kutt i fribeløpet, og den kommer fra folk som sikres ferie med familien sin, etter arbeidsløshet og permittering. Derfor sitter jeg og lurer på, når jeg hører representanten Solberg snakke, om representanten Solberg angrer på at høyreregjeringen gjorde livet så vanskelig for så veldig mange flere, ved at de måtte bære byrden av usosiale kutt, eller om representanten fremdeles mener det er riktig å gi skattekutt til dem som har mest, og velferdskutt til dem som har minst.

Erna Solberg (H) [13:47:37]: Mitt innlegg dreide seg om det statsbudsjettet vi har lagt frem nå – ikke om hva vi har gjort før, men det statsbudsjettet vi faktisk har lagt frem nå. Det er et alternativ til den politikken SV nå står for, og SV står nå for en mindre kunnskapsbasert satsing i Norge. Jeg er forbauset, for jeg har alltid opplevd SV som et litt alliert parti når det gjelder å være opptatt av kunnskap og kompetanse. De kutter ut en naturfagtime, til tross for at norske elever har halvt antall timer naturfag på ungdomsskolen enn det man har i nabolandene våre. Det er en rekke sånne ting det er viktig å understreke hadde vært viktig for Fremtids-Norge, ikke minst for det grønne skiftet, at vi har stor forståelse for det.

Mange av de endringene vi har gjort på velferdsordningene, har vært for å holde oppe arbeidslinjen. Det har SV alltid vært imot. Jeg har respekt for at man mener det ikke er viktig at det skal være et motiv for å jobbe. Det jeg er forbauset over, er at Arbeiderpartiet, som jeg har sett på hele 1990-tallet og helt frem til 2013 sto for en arbeidslinje, nå har abdisert for SVs måte å tenke på, at det ikke nødvendigvis skal lønne seg å jobbe.

Mari Holm Lønseth (H) [13:54:24]: I Avisa Sør-Trøndelag kunne vi i juli lese at Senterpartiet sa at økt formuesskatt gjør det vanskeligere for lokaleide bedrifter. Ola Borten Moe sa:

«I tillegg ligger det et skille mellom det som er passive kapitalinntekter, og det som er aktivt eierskap gjennom det vi kaller arbeidende kapital. Det kan være driftsmidler, familieselskaper eller kapital som er investert direkte i produksjon og verdiskaping, som vi ikke ønsker beskatning av.»

Det var tydeligvis noe Senterpartiet bare sa i valgkampen, for nå ser vi at de gjør det stikk motsatte ved å sende regningen til hjørnestensbedrifter landet over.

Hva vil Arnstad nå si til de mange norskeide bedriftene – særlig i Distrikts-Norge – som etter Senterpartiets egen mening vil få det vanskeligere med en reell formuesskatteskjerpelse på bortimot 70 pst.?

Marit Arnstad (Sp) [13:55:20]: Det er riktig at vi omfordeler bl.a. ved å øke formuesskatten på de største formuene. Det mener jeg er en riktig skattemessig utvikling. Det er en skattemessig utvikling Senterpartiet varslet allerede i sitt alternative statsbudsjett, for det som er innslagspunktet for driftsmidler og satsen i budsjettforliket vårt, ligger omtrent der Senterpartiets alternative budsjett lå i fjor høst. Så ingen burde være overrasket over at vi er villige til å gå inn på de punktene, for de er godt i tråd med det vi har foreslått i våre alternative budsjett i Stortinget tidligere. Det er over 10 000 færre som trenger å betale formuesskatt med det opplegget vi har, for vi øker bunnfradraget vesentlig. Det betyr at det er færre av de som har de små formuene, som må betale formuesskatt med vårt opplegg.

Mari Holm Lønseth (H) [13:56:12]: Mange av dem som står registrert med de store formuene, er bedrifter som Orkel, som Ola Borten Moe var på besøk hos og sa at han ikke kom til å øke beskatningen for, f.eks. på utstyret deres. Det er bedrifter som Selbuhus, som er en hjørnestensbedrift som sysselsetter mange i lokalsamfunnet, og som sier helt klart og tydelig at de kunne ha ansatt flere i sitt lokalsamfunn hvis de hadde fått redusert formuesskatt. Vi vet også at det er mangel på kompetent arbeidskraft særlig i Distrikts-Norge, og skal man kunne investere i flere folk og heve kompetansen, må vi sørge for at bedriftene har nok kapital.

Slik jeg hører Arnstad, er hun egentlig helt fornøyd med at SV har fått gjennomslag for å øke formuesskatten også neste år. Da er spørsmålet mitt:

Er det aktuelt for Arnstad og Senterpartiet å fortsette å øke skatten på norskeide arbeidsplasser også i årene som kommer?

Marit Arnstad (Sp) [13:57:11]: For den typen bedrifter som representanten Holm Lønseth nevner her, tror jeg det er ganske mye som er viktig. Jeg er sikker på at de er opptatt av formuesskatt, men de er også opptatt av veldig mange andre ting. De er f.eks. opptatt av hva slags avgiftsnivå man legger seg på, de er opptatt av andre typer skatter, de er opptatt av kapitaltilgangen man kan få. Den kapitaltilgangen har ikke blitt større med den forrige regjeringen, for de plukket vekk virkemiddel eller virkemiddel, særlig i distriktene, når det gjelder kapitaltilgang og risikokapital. Det skal vi gjøre noe med i tida framover. Så jeg tror det er mange ting som avgjør konkurransekraften til disse bedriftene. Senterpartiet mener det skal være mulig å gjøre et godt arbeid i enhver norsk bedrift og ha gode vilkår, samtidig som vi også sjølsagt må sørge for at de som har mest, også bidrar mest når man skal omfordele i samfunnet.

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:58:12]: De siste årene og spesielt i valgkampen har det ikke manglet på lovnader og dyre løfter, særlig fra Senterpartiet. Det er gitt et inntrykk av at det skal flomme over av melk og honning i hele landet, så også i Trøndelag. Trønderbanen og Meråkerbanen skulle få mer penger, kommunene skulle få mer penger av Havbruksfondet, Kystmuseet på Hitra skulle bli nasjonalt havbruksmuseum, Olavshallen skulle få penger til sin oppussing, Ocean Space Centre skulle få fullfinansiert sine laboratorier, og ikke minst skulle bensinprisen i distriktene gå ned. Alt dette skulle det gjøres noe med, og det raskt. Stort sett alle disse punktene har det vært enighet mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet om i opposisjon, mange av dem har også SV sluttet seg til.

Hvordan er det mulig at alt dette har blitt bortforhandlet mellom partier som er enige?

Marit Arnstad (Sp) [13:59:09]: Jeg hadde tenkt å si «samboerduoen», men jeg sier «Sør-Trøndelag-duoen» i stedet – at de stiller meg spørsmål, synes jeg er helt fint, det er hyggelig. Representanten Bjørnstad nevnte nå et knippe med ting han mente at vi hadde lovd. Noe av det er sjølsagt godt og vel oppfylt, særlig kommunerammene. Jeg tror det er utrolig mange kommuner – både i Nord-Trøndelag og i Sør-Trøndelag – som setter umåtelig pris på at den nye regjeringen har valgt å gi større overføringer til kommunene og gjør det lettere for dem å gjennomføre de viktige velferdsoppgavene de gjør for oss i hverdagen. Det har jeg i hvert fall fått tilbakemelding om fra veldig mange av dem.

Så er det mange eksempler på ting som kommer til å ta litt lengre tid, og Trønderbanen er én av dem. Men grunnen til at det tar lenger tid, er rett og slett at den forrige regjeringen har sabotert nesten ethvert forsøk på å få elektrifisert den banen. Det er klart at da tar det tid for oss også å gjennomgå hva man kan gjøre for Trønderbanen i årene framover.

Lars Haltbrekken (SV) [14:00:20]: Det blir en sørtrøndelagstrio, selv om jeg ikke skal skryte på meg noe samboerskap med de to foregående. (Munterhet i salen.)

Denne uken har vi nok en gang fått se hvor viktig det er med offentlig eierskap til kraftproduksjon. Det har gjort at når Statkraft tjener mye penger på en høy strømpris, har vi kunnet pløye en del av dette tilbake til det norske folk: til billigere SFO, til brillestøtte for unger, til feriepenger for dem som har vært arbeidsledige, til økt bostøtte. Hvis Statkraft hadde vært et privat selskap – og kanskje heller ikke skattet til Norge – hadde vi ikke hatt den muligheten.

Vannkraften i Norge er i stor grad eid av det offentlige. Det er ikke tilfellet for vindkraftproduksjonen; der er en stor andel eid av private. Omsider fikk vi Senterpartiet med oss på offentlig eierskap (presidenten klubber) til vindkraften i forrige periode, og jeg vil utfordre representanten Arnstad til å svare på om Senterpartiet (presidenten klubber igjen) kommer til å jobbe for at vindkraften også skal inn i offentlig eierskap i kommende periode.

Marit Arnstad (Sp) [14:01:40]: For det første er jeg helt enig med representanten Lysbakken i at … (Munterhet i salen.) Unnskyld, Lysbakken, Haltbrekken – sorry, altså. Men jeg er helt enig med representanten i at det at det offentlige eier kraftproduksjonen, er umåtelig viktig. Det har vært viktig over hele hundreåret som det har vært tilfellet. Jeg har også lyst til å føye til at jeg tror at den nasjonale kontrollen man kan ha over kraftproduksjon, også er viktig. Der tror jeg det ligger mange avgjørende debatter foran oss. Vi skal nå f.eks. bygge ut havvind. Jeg er opptatt av at vi skal klare å ha en nasjonal kontroll knyttet til utbygging av havvind, det opptar meg. Så det er en av problemstillingene.

Så er det riktig at Senterpartiet – i forbindelse med programprosessen vår – har hatt en ganske omfattende drøfting av eierskap til vindkraft og også hjemfallsrett for vindkraft, for jeg tror at det er nødt til å komme en del nye føringer der i årene framover.

Lars Haltbrekken (SV) [14:02:38]: Det å sammenlikne en representant fra Trondheim og en fra Bergen er jo tilnærmet dødssynd. Men det var ikke spørsmålet. Nå er det varslet en tilleggsmelding fra regjeringen til stortingsmeldingen om energi, som kom før sommeren. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet denne gangen i spørsmålet, og det er om Senterpartiet – når regjeringen legger fram tilleggsmeldingen sin – foreslår at vi skal få hjemfallsrett for vindkraften, og at vi skal innføre krav om offentlig eierskap til vindkraften også på land i Norge, som vi har for vannkraften.

Marit Arnstad (Sp) [14:03:30]: «Oh mercy», må jeg si til representanten Haltbrekken. Det var en referanse jeg tror bare han og jeg forsto. Men ja, jeg synes det ligger an til en interessant debatt knyttet til energimeldingen det neste året, og det er nok mange sider ved energimeldingen og havvindutbyggingen som er interessante. Jeg synes også det er grunn til å se nøye på de beregningene som er gjort om ulike typer utbygging av havvind og ulike typer nettløsninger. Jeg tror også der at vi har store diskusjoner foran oss som ikke bare handler om eierskapet, men om hvordan man velger å utforme ordningene.

Terje Aasland (A) [14:09:56]: Jeg beklager å måtte si det, men det er ganske tomt når representanten Listhaug overhodet ikke ser seg tilbake og kikker inn i historien over hva de selv har gjort i regjeringskontorene. La meg først ta olje- og gassindustrien og videre arbeid med nummererte runder: Med Fremskrittspartiets syv år i Olje- og energidepartementet ble det utlyst to nye nummererte runder. Det var det de fikk til. Hvorfor gjorde de det ikke hvert år?

Og når det gjelder strømprisene: Hvilke forberedelser gjorde Fremskrittspartiets olje- og energiministre for den situasjonen vi nå opplever? Var man totalt uforberedt? Det er et viktig spørsmål, for det er jo det hun til de grader gir inntrykk av når hun holder sitt innlegg. Hun var totalt uforberedt på at den situasjonen kunne oppstå. Det var jo Fremskrittspartiet som virkelig ville legge til rette for en ytterligere kobling ikke minst mot det europeiske markedet, med frislipp av hvem som skulle eie utenlandskablene.

Sylvi Listhaug (FrP) [14:11:00]: Når det gjelder utenlandskablene, ble arbeidet med det tilrettelagt allerede under den forrige rød-grønne regjeringen, med Ola Borten Moe i spissen.

Jeg mener at vi er der vi er, og vi er nødt til å ta grep om situasjonen. Derfor fremmer vi forslag nå i Stortinget som vi ønsker å få hastebehandlet, om å ta kontroll med eksporten. Hva er svaret fra Arbeiderpartiet til det? Jeg har ikke hørt noe, men jeg registrerer at man ikke ønsker å hastebehandle det forslaget.

Så er det sånn at i den tiden Fremskrittspartiet satt og styrte, var ikke vi i nærheten av å se sånne strømpriser som vi nå gjør. Jeg tror folk som sitter og ser på, bryr seg katten om hva som ble gjort da. Det de ønsker svar på, er hva man skal gjøre nå for å avhjelpe den situasjonen vi står i, med strømpriser som Norge aldri har sett før. Det rammer folk, det rammer bedrifter, og vi er i en alvorlig situasjon. Flere partier har sittet i ukevis og forhandlet (presidenten klubber) og har null svar på de største utfordringene.

Terje Aasland (A) [14:12:05]: Jeg kan trøste representanten Listhaug med at vi, på den tiden vi har hatt til rådighet, har gjort mer for å redusere belastningen for norske strømkunder enn det Fremskrittspartiet klarte å gjøre på sju år, for det var slett arbeid. Det eneste man fikk til, var å øke elavgiften gjennom de årene man satt i regjering. Men man må ta med historien: Det er faktisk sånn at da Tord Lien i 2013 sa at han ville ha dyrere strøm og flere kabler til utlandet, og han i 2016 var lei av lav strømpris, viser vel det veldig tydelig hvilket grunnlag og hvilket mål Fremskrittspartiet hadde med å ha olje- og energiministeren. Og som sagt: Vi har gjort mer på få dager enn det Fremskrittspartiet har gjort på sju år for å redusere belastningen på strømkundene, og vi kommer til å gjøre mer. Vi har kommet med et konstruktivt forslag i dag, nettopp for å komme med konkrete tiltak.

Men jeg spør: Hvilke forberedelser gjorde Fremskrittspartiet for å unngå den situasjonen vi nå har kommet i, da de satt i regjeringskontorene og hadde ansvaret for Olje- og energidepartementet?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:13:08]: Som jeg sa, er vi i den situasjonen vi er i nå, og det tror jeg alle partier som har sittet i regjering, for så vidt har et ansvar for. Det folk lurer på nå, er hva gjør vi nå. Problemet er at vi nå har en regjering som har null svar til folk som sitter og er redde for ikke å kunne betale regningen, som kanskje sitter hjemme i stua nå og sparer på strømmen og fryser fordi man er redd for ikke å ha penger til å kjøpe julegaver, til å kjøpe julemat, til å kunne ha den familiehøytiden som man går inn i.

Så hører jeg at man skryter av en reduksjon på noen få øre på avgiftene. Altså, den prisen som er nå, er i en helt annen liga enn den noensinne var da Fremskrittspartiet satt og styrte. Og når man skryter av å redusere avgiftene med noen øre, og prisen øker med flere kroner, tror jeg de fleste som sitter hjemme, bare ler av det, for det er ikke et svar på de utfordringene som folk har.

Det ligger et forslag på bordet i dag om å gi folk 4 000 kr i kontantstøtte. Det ønsker ikke denne regjeringen å stemme for (presidenten klubber), og det synes jeg er synd, for folk … (presidenten avbryter).

Geir Pollestad (Sp) [14:14:23]: Sanninga om Framstegspartiets straumpolitikk er sørgjeleg. Framstegspartiet må ta ansvar for den rådyre straumen me har no, for det var olje- og energiministeren frå Framstegspartiet som sa at han var lei av låge straumprisar. Det var Framstegspartiet i regjering som endra loven for å tillata private eksportkablar av norsk straum. Det var Framstegspartiet i regjering som melde Noreg inn i ACER, ein organisasjon som har som oppdrag å skapa ein felles energimarknad i heile Europa, og det var Framstegspartiet i regjering som auka avgiftene på straum gong på gong. Dei brukte åtte år på å auka avgiftene med 40 pst. Me har brukt åtte veker på å redusera avgiftene med 47 pst. Mitt spørsmål er eigentleg: Angrar representanten og partileiaren på den straumpolitikken som ein førte i regjering, eller er ein stolt over det ein gjorde i desse åtte åra?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:15:25]: Det som er faktum, er i hvert fall at olje- og energiministere fra Senterpartiet for mange år siden snakket om at Norge skulle bli Europas grønne batteri. Nå ser vi egentlig hva som skjer når man har kommet dit hen. Det synes ikke jeg vi skal være. Derfor har Fremskrittspartiet allerede fremmet forslag om å ta kontroll over eksporten av strøm. Hva gjør Senterpartiet med det? – Ingenting. Jeg registrerer at man heller ikke støtter opp om en hastebehandling av forslaget for å prøve å ta det under kontroll.

Så skryter Senterpartiet av noen få øre reduksjon i strømavgiften, på samme tid som prisen øker med mange kroner. Jeg tror folk sitter der hjemme og ler fordi de ser at det ikke er noen løsning på den utfordringen som de har nå. Derfor skjønner jeg ikke at man har sittet i ukevis og forhandlet og kommer ut veldig fornøyd uten et eneste tiltak for å hjelpe folk (presidenten klubber) som nå er redd for å ikke kunne betale regningen.

Freddy André Øvstegård (SV) [14:16:43]: Det må være rart for representanten Listhaug og Fremskrittspartiet – etter åtte år med borgerlige budsjetter der de har gjort usosiale kutt etter usosiale kutt for dem med minst, gitt store skattekutt til dem med mest og bare gitt smuler i skattelette for vanlige folk eller dem med lave inntekter – at det nå kommer et budsjett forhandlet fram av SV hvor folk flest får større skatteletter enn i budsjettene Fremskrittspartiet var med og støttet. I tillegg reverserer vi en rekke av de usosiale kuttene som Fremskrittspartiet sto for, som rammer folk flest. Men vi vet jo hva det handler om. Fremskrittspartiet er et parti for milliardærer flest. Det er der de har valgt å rette inn sine store skattekutt, mens SV er et parti for rettferdig omfordeling.

Mitt spørsmål til representanten Listhaug er enkelt: Er hun glad for at SV har klart det Fremskrittspartiet ikke gjorde, nemlig å kutte i skattene på en måte som folk flest, og ikke milliardærer flest, tjener på?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:17:48]: Det jeg er glad for, er at vi viser fram Fremskrittspartiets politikk, som betyr at vi skal slutte å sløse milliarder av kroner på å sende bistand ut av landet, som SV vil, og slutte å sløse det vekk på dumme – unnskyld at jeg sier det, president – klimatiltak som elektrifisering av sokkelen, CO₂-fangst og -lagring og andre prosjekt der milliardene ruller ut. Så registrerer jeg at syke mennesker i Norge som trenger medisiner, blir overlatt til seg selv for å dø, hvis ikke systemet da tillater at disse medisinene blir tilgjengeliggjort. Jeg ser ikke noen spor av at SV har gjort noe med dette.

Jeg synes også det er rart, når man påberoper seg å være veldig opptatt av det sosiale, at man fra SVs side har sittet i ukevis og forhandlet om et budsjett og kommer ut derfra uten en krone i håndsrekning til alle uføre pensjonister, folk som nå er redd for å ikke kunne betale regningene sine. Jeg synes det står til stryk (presidenten klubber) og har ingen grunn til å rose den jobben som SV har gjort.

Mímir Kristjánsson (R) [14:19:11]: Når representanten Listhaug er på fjernsynet, er det ikke måte på hva slags hjertelag hun er i stand til å vise for uføre og syke mennesker. I høst har jeg faktisk av og til vært litt usikker på om det virkelig er Sylvi Listhaug jeg har hørt, og ikke en slags sosialist-haug, for ikke å si til og med en kommunist-haug.

Men én ting er jo hva man lover på fjernsynet, eller hva man står og sier på Stortingets talerstol, at man har prioritert de syke og barn. Noe helt annet er hva man har foreslått. Og når jeg leser Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, blir jeg bare trist. Her kuttes det i arbeidsavklaringspengene, her kuttes det i overgangsstønaden til enslige foreldre, her kuttes det i barnetillegget for uføre, syke mennesker, og barna deres blir altså invitert til å være med i en dugnad for å sikre videre skattekutt til landets aller rikeste mennesker. Mitt spørsmål er: Hva har representanten Listhaug å si til de uføre med barn, som hun nå foreslår å ta pengene fra?

Sylvi Listhaug (FrP) [14:20:17]: Jeg mener at vi har laget et utrolig godt forslag for alle dem som trenger hjelp fra det offentlige. Vi omfordeler og kutter denne store sløsingen, som vi ser at også Rødt vil ha, på innvandring og integrering. Der skal man øke opp til 6 500 flyktninger. Det er milliardutgifter i årene som kommer for norske skattebetalere – utgifter som kommer til bare å rulle av gårde – symbolske klimatiltak og bistand, der pengene sitter så løst at det aldri er snakk om at Norge ikke har råd.

Det vi gjør, er å sørge for å gi krisepakker for vanlige folk, lavere avgifter, sørge for at vi nå tar tak der vi ser at folk får problemer med strømutgifter, med matvareutgifter, med diesel- og bensinutgifter, og vi ser også at renten øker. Da er det viktig at vi målretter hjelpen inn mot dem som trenger det mest, og det gjør vi gjennom å redusere – kraftig – avgiftstrykket i Norge.

Margret Hagerup (H) [14:26:54]: SV er et parti som tilsynelatende har vært opptatt av kunnskap, utdanning og forskning. Det vises ikke helt igjen i SVs første budsjett sammen med den rød-grønne regjeringen. Høyre i regjering prioriterte kunnskap i skolen med klare mål om at 90 pst. av elevene skal fullføre innen 2030. Dette budsjettforliket prioriterer ikke kunnskap og læring. Snarere ser vi en systematisk nedprioritering av kvalitet og innhold i skolen, hvor en fjerner en ekstra time i naturfag, en kutter i lærerspesialistordningen, og en fjerner midlene som skal dekke elevenes tapte læring som følge av pandemien. Framfor å målrette velger SV sammen med regjeringen å smøre tynt utover til alle, gjennom SFO og premiering av antall skoler, uten å peke ut en klar og tydelig retning.

Kan representanten forstå de sterke reaksjonene som er kommet fra studenter og utdanningssektoren som følge av at SV har valgt bort skole, høyere utdanning og forskning i sin budsjettenighet?

Audun Lysbakken (SV) [14:27:52]: Det er ikke overraskende at Høyre ikke anerkjenner en reform av SFO som viktig i skolepolitikken, men vi er altså opptatt av en skole- og kunnskapspolitikk som ser at det er hele barn man sender på skolen. Man sender ikke hjernen deres alene på skolen. Man sender hele barnet på skolen, og der skal barnet ha mat, det skal leke, det skal trives, det skal være med andre unger. Man må lage en helhetlig dag rundt det. Derfor er vår SFO-reform et veldig viktig bidrag til kunnskapspolitikken, og det er Høyres fattigslige syn på kunnskap som gjør at de ikke anerkjenner det.

Så tar ikke jeg imot kritikk i skolepolitikken fra Høyre uten å minne om hva det er det nye flertallet har arvet, nemlig en lærermangel i skolen som den forrige regjeringen systematisk lot være å gjøre noe med, med alt fra avskilting av erfarne lærere til det meningsløse firerkravet, som det nye flertallet er i gang med å gjøre noe med. Så det blir bedre tider for alle som er opptatt av kunnskapspolitikk.

Margret Hagerup (H) [14:28:56]: Det er ingen tvil om at vi skal ta hensyn til hele barnet. Jeg har fire selv og vet i stor grad hvor viktig det er.

Men politikk handler også om å prioritere, og det er ingen tvil om at her smører en de store pengene lite målrettet utover – mot mer fritid i skolen istedenfor innhold og kvalitet. Kutt i lærerspesialistutdanningen bidrar til manglende utvikling av pedagogikken og metoden og det som styrker tidlig innsats, og det er dårlig nytt for norske elever. Det er også dårlig nytt for norske elever at en vil fjerne naturfagtimen, for dessverre vet vi at norske elever gjør det dårligere i naturfag på ungdomsskolen enn elever i Sverige og Finland. Norge har betraktelig færre naturfagtimer enn de andre nordiske landene, og elevene scorer også betydelig lavere. Realfag er viktig både i hverdagslivet og i samfunnet, og industrien og næringslivet etterspør flere med realfag. For å gjennomføre det grønne skiftet er vi helt avhengig av at flere barn og unge velger dette.

Synes representanten da det er framtidsrettet å fjerne en ekstra naturfagtime, når undersøkelsene så tydelig viser det motsatte, og hva er eventuelt vurderingene bak dette?

Audun Lysbakken (SV) [14:30:02]: Jeg er ikke med på at våre prioriteringer er å smøre tynt utover. Det er tvert imot svært målrettede prioriteringer. Gratis SFO er en stor velferdsreform – uttrykk for en stor og kraftig prioritering.

Så er det en rekke formål innenfor kunnskapssektoren vi ønsker å bruke mer penger på. SV er for flere timer, selv om vi nok vil prioritere flere timer i praktiske fag istedenfor flere teoritimer. Vi tror det er det aller viktigste for å skape en mer praktisk og variert skoledag. SV er for å styrke studentenes økonomi. Men det var noen ting vi måtte gjøre først, for det lå så mye urett igjen etter Høyre i regjering. Vi har valgt å bruke store penger på å gi barn brillestøtte tilbake, på å gi uføre mennesker litt bedre råd, på å sørge for at familier på sosialhjelp skal få barnetrygd, og det står jeg jammen for at vi gjorde først.

Roy Steffensen (FrP) [14:31:22]: I Dagbladet kan vi lese at kilder i Arbeiderpartiet og Senterpartiet latterliggjør SVs oljeseier:

«Påstander om at SV har fått en stor oljeseier møtes med latter.»

Jeg synes ikke det er noe å le av at det ikke kom inn en 26. konsesjonsrunde, eller at det kommer økt skatt for næringen. Men det sier kanskje litt om hvor seriøst Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar næringen, når de velger å le av seire som SV får.

Jeg er skuffet, for når det nå strammes inn på leting samtidig som avgiftene øker for næringen, blir det mindre attraktivt for oljeselskapene. Dette er stikk i strid med det Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sagt om å utvikle næringen, men jeg lurer på: Er Lysbakken enig i at dette er noe å le av, eller sikter Lysbakken nå høyere siden de ler av det?

Audun Lysbakken (SV) [14:32:23]: Livet har lært meg å ta Dagbladets anonyme kilder med en klype salt. Det vil jeg kanskje si først. Bakgrunnen for akkurat den historien var en sak i Dagbladet på et tidspunkt hvor dette ble skissert som et mulig oljekompromiss for en ny rød-grønn regjering. Det er klart at det ikke ville vært et bærekraftig oljekompromiss for en fireårig regjeringsavtale. Det ville vært for lite for oss. Men jeg mener at det er et tydelig SV-preg på oljepolitikken i det som kun er en budsjettavtale for ett år. Representanten Steffensen har rett i at det spiller en rolle for aktivitet, og det er et tydelig signal om at også vi som har et annet syn på oljepolitikken enn det som Fremskrittspartiet og en del andre partier står for, skal høres når et flertall er avhengig av vår innflytelse.

Roy Steffensen (FrP) [14:33:22]: Representanten Lysbakken var veldig tydelig på at dette ville vært altfor lite hvis det var for å styre sammen i fire år. Samtidig har Lysbakken sagt at de valgte å ikke gå inn i regjering fordi de forventer å få et mye større gjennomslag på utsiden enn det de ville klare å få til i regjering.

Nå har vi sett hva de har fått til dette året. Da lurer jeg på hva de sikter mot neste gang. Er det enda større beskatning av oljenæringen? Er det å sikte seg inn på TFO og også stanse leting i modne områder? Det hadde vært veldig godt å få en bekreftelse på hva som er godt nok for at SV skal kunne inngå budsjettforlik med Arbeiderpartiet og Senterpartiet de kommende årene.

Audun Lysbakken (SV) [14:34:14]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg skjønner absolutt nysgjerrigheten, og så tror jeg at jeg bare må be om unnskyldning for at det rett og slett er litt tidlig for meg å svare på det. Vi har ikke helt lagt opp taktikken for neste års budsjettopplegg ennå, men den tonen som er satt i dette forliket – både når det gjelder klima- og miljøpolitikken, og når det gjelder fordelingspolitikken – er begynnelsen på mer av den forandringen vi ønsker oss. Selvfølgelig er den det. Nå har vi også vist at SV er i en posisjon der vi kan gjøre det vi sa på Hurdal, nemlig å bruke nøkkelposisjonen vår på Stortinget til å utøve reell påvirkning og skape ordentlig forandring for folk.

Det var for så vidt en meny av ulike gode ideer representanten Steffensen nevnte nå, så jeg tar med meg alle sammen, og så får vi prioritere litt fram mot neste høst.

Sveinung Rotevatn (V) [14:35:19]: I valkampen drog SV og representanten Lysbakken frå debatt til debatt, ikkje minst hos fagforeiningane, og sa at når det vart skifte, skulle det verte slutt på ABE-reforma. Då skulle ein slutte å gjere den typen effektiviseringar.

Då var det jo forventa at det også vart resultatet. Det skjedde ikkje då Arbeidarpartiet og Senterpartiet la fram budsjettet sitt, og det vart ikkje resultatet etter budsjettforliket. Det skulle ein tru hadde noko å gjere med at SV ikkje fekk gjennomslag for det, men SV har ikkje føreslått å slutte med ABE-reforma i det alternative budsjettet sitt eingong. Til alt overmål har ein til og med auka kutta for neste år gjennom nye kutt på same postar for å finne pengar til å finansiere budsjettet.

Eg er for ABE-reforma, for eg trur det er nødvendig å effektivisere i offentleg sektor. Eg trur det er bra å kunne målrette satsingar der det verkeleg trengst. Spørsmålet er: Er det slik at SV no har skifta syn, i og med at dei ikkje føreslår å gjere endringar lenger, eller er det berre det at ein trengte pengane?

Audun Lysbakken (SV) [14:36:24]: Det er ingen grunn til å glede seg. ABE-reformen kommer til å ta slutt. Jeg opplever at regjeringen også er veldig tydelig på at det ikke blir noen ABE-reform fra og med neste år.

Så er det ganske enkelt sånn at vi har prioritert ting vi mente det var viktigere å gjøre noe med aller først. Det er en prioritering der jeg føler meg veldig trygg på at vi har fagbevegelsen i ryggen. De tydelige signalene derfra var at det å sørge for at arbeidsfolk får feriepenger, og det å få ryddet opp i usosiale kutt til uføre, fattige familier og barn som trenger briller – som Venstre har vært med på de siste årene – var det som har høyest prioritet nå. Så har vi lovet å avskaffe ABE-reformen, og det løftet skal vi holde.

Elise Waagen (A) [14:42:27]: Representanten Melby var selv i innlegget sitt innom barnehagepriser, og med Venstres velsignelse økte høyreregjeringen barnehageprisene år for år. Med dette budsjettet vil maksprisen bli kuttet for første gang siden 2013. Det vil gi en årlig besparelse på 2 900 kr for familier med ett barn.

Å senke barnehageprisen er viktig for å gjøre tilbudet tilgjengelig for alle, og ikke minst for å gi småbarnsfamiliene litt bedre økonomi i hverdagen. Og der Venstre peker på moderasjonsordninger for de få, leverer denne regjeringen billigere og bedre barnehager for alle, nettopp fordi barnehagefellesskapet skal være for alle barna.

Da lurer jeg på om representanten har noen refleksjoner over at hun og Venstre har bidratt til å øke barnehageprisen år for år og gi barnefamilier litt dårligere økonomi og heve terskelen litt mer for at barn får delta i barnehagefellesskapet, og at det er en ny regjering som nå leverer billigere barnehage for alle.

Guri Melby (V) [14:43:38]: Siden jeg selv er i den kategorien, er det fristende å bruke seg selv som eksempel. Barnehageprisene har steget litt år for år, stort sett på samme nivå som prisøkningen generelt i samfunnet. I tillegg har foreldre de siste årene fått mer i barnetrygd, og en ting som vi også foreslo i vårt budsjett, som regjeringen nå har tatt bort, er en økning i skattefradraget. Det betyr at de fleste barnefamiliene går ut ca. i null med det budsjettet flertallet i dag kommer til å stemme for, sammenlignet med vårt budsjett.

Det vi gjennomførte da vi hadde makt, og som jeg er veldig stolt over, var å sikre at over 40 000 barn fra familier med lav inntekt har fått tilnærmet gratis barnehage. Dette er den gruppen som ble glemt da flertallet her satset på en lav makspris. Jeg mener også det er riktig med en lav makspris, men en pris på 3 000 kr er fortsatt for høy for mange familier som kanskje har en hjemmeværende forelder. Det er de ungene som trenger oss aller, aller mest.

Elise Waagen (A) [14:44:40]: Summa summarum stemmer ikke referansen til Melby, for når man tar skatteopplegget til denne regjeringen sammen med velferdsgodene, kommer barnefamiliene bedre ut nå enn hva de gjorde under høyreregjeringen.

Om vi tar for oss moderasjonsordningen til representanten fra Venstre, er det sånn at den kun gjelder for familier som har en samlet inntekt på under 600 000 kr, altså er det mange som ikke nyter godt av denne ordningen. Nå reduserer vi terskelen, og flere får delta i barnehagefellesskapet.

Jeg vil over til SFO og gratis kjernetid for førsteklassingene, for representanten Melby uttalte i valgkampen til Adresseavisen at veien til gratis SFO «er brolagt med sløseri». Jeg kunne ikke vært mer uenig. Jeg mener at dette er et viktig velferdsløft som gjør at flere barn kan delta i SFO-fellesskapet. Står representanten fortsatt ved utsagnet om at gratis SFO er sløseri for de barna som nå får delta?

Guri Melby (V) [14:45:46]: Jeg er veldig stolt over vår prioritering, som gjør at de familiene som har en inntekt på under 600 000 kr, nå har råd til å sende ungene sine i barnehage. Jeg mener det er en helt riktig prioritering. Og de får ikke et kutt i barnehageprisen, det er det jeg som får, og veldig mange andre med høyere inntekter, med den politikken som regjeringspartiene sammen med SV fører. Jeg mener det er en feil fordelingspolitikk.

Jeg står også ved uttalelsene mine knyttet til SFO. Det er ingen tvil om at mange plasser er prisen på SFO altfor høy, og det er mange som lar være å bruke tilbudet nettopp på grunn av det. Men det koster mange, mange milliarder å sørge for gratis SFO for absolutt alle barn i Norge fra 1. til 4. trinn. Regjeringen, sammen med SV, greier nå en halvdagsplass i 1. klasse. Det betyr at de som har en inntekt på 600 000–700 000 kr, som har andre-, tredje- og fjerdeklassinger, ikke får noen gratis halvdagsplass. Hva slags prioritering er det? Vi mener det er riktig å prioritere de som ikke har råd til det, istedenfor å smøre tynt utover til alle.

Ole André Myhrvold (Sp) [14:46:57]: Venstres klimapolitikk har vært synonymt med økte avgifter flatt for alle, både folk og næringer, og en blind tro på markedet. Nå leverer regjeringen og SV en rekke kraftfulle og målrettede tiltak og satsinger på grønn skipsfart, hydrogen, styrking av Enova, bruk av skog og ikke minst etableringen av Bionova, som vil bidra til å få utslippene i jordbruket ned – for å nevne noe. Det er konkrete tiltak som vil gi grønn, klimavennlig omstilling, og som vil få utslippene ned.

Hva er egentlig Venstres klimapolitikk utover en blind avgiftsøkning?

Guri Melby (V) [14:47:46]: For å få til en grønn omstilling er vi nødt til å gjøre det enklere for både folk, næringsliv og det offentlige å ta grønne valg, og det er det som er kjernen i Venstres klimapolitikk. Derfor mener vi det er riktig med avgifter på det som skaper utslipp eller forurenser – at forurenser betaler – men så har vi også vært opptatt av å senke avgifter og bidra til å gjøre det rimeligere å ta de grønne valgene. Det er derfor vi har kjempet med nebb og klør for f.eks. å holde fast på fordelene ved å kjøpe seg elbil, og for å utvide det til å gjelde også næringsaktører. Det er derfor vi har hatt en historisk satsing på jernbane og på kollektiv, uten sidestykke, noe som gjør det enklere for folk å velge å reise miljøvennlig.

Så det som er en klimapolitikk som lykkes, er en klimapolitikk som både sikrer at forurenser betaler, og gjør det rimeligere og enklere for folk å ta grønne valg. Og politikken har jo vist seg å fungere, for utslippene har gått ned mens Venstre satt i regjering. Det er den første perioden i vår historie at de utslippene har gått ned.

Marius Arion Nilsen (FrP) [14:49:08]: Forrige regjering, hvor Venstre hadde klima- og miljøministeren, forsterket klimamålet og nektet å regne med norsk skog i klimaregnskapet, selv om norsk skog binder ca. 10 millioner tonn CO₂. Istedenfor har man gått for selvpisking og kostbar symbolpolitikk som skyhøye avgifter, elektrifisering av sokkelen og Langskip karbonfangstprosjekt. Langskip er et nytt månelandingsprosjekt som allerede sprekker med 1 mrd. kr. Prislappen er nå mer enn 24 mrd. kr for å kutte under 1 pst. av Norges totale utslipp. Har Venstre en smertegrense for Langskip, eller finnes det ikke en smertegrense og budsjettrammer så lenge det gjelder klimatiltak?

Guri Melby (V) [14:49:58]: Det som har vært viktig for Venstre når vi skal gjennomføre en grønn omstilling, er å sørge for at vi, samtidig med at vi kutter utslipp, også skaper nye, grønne arbeidsplasser for framtiden. Jeg ønsker at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig, og nå ser vi at i stadig flere land i verden er det nettopp de bedriftene og de virksomhetene som satser på de grønne løsningene, som er de som vinner i den internasjonale konkurransen. Det at vi stiller tydelige krav til våre bedrifter, det at vi også satser på viktige prosjekter som karbonfangst f.eks., er viktig for at vi skal lykkes med begge deler, både kutte utslipp og skape nye, grønne arbeidsplasser.

Når det gjelder et prosjekt som Langskip, et veldig stort og komplekst prosjekt – og det er ingen tvil om at det har en høy kostnad – må det prosjektet hele tiden vurderes, og vi må selvsagt gjøre det vi kan for å holde kostnadene ved et sånt prosjekt nede. Vi har ikke satt en absolutt grense for hva som er makspris for et sånt prosjekt, men det er ingen tvil om at det er viktig for både Norge og verden at vi lykkes med karbonfangst og -lagring.

Marian Hussein (SV) [14:51:21]: Gratisprinsippet i skolen bør styrkes og ikke svekkes. Jeg og SV synes det er dypt urettferdig at mange barn blir utestengt fra fellesskapet fordi de ikke har mulighet til å betale for å være med på leken. Jeg er glad for at avtalen med regjeringspartiene ruller ut gratis SFO til barn i hele landet etter modell fra Oslo, som vi i Oslo SV er stolt av.

I Oslo var det et enormt klasseskille mellom skolene der det var lav deltakelse. Et eksempel er Mortensrud skole, der deltakelsen økte fra 30 pst. til 99 pst., og erfaringen viser at dette virker. Behovsprøving er en fornedrende belastning for de fleste. Samtidig vet vi at det er kvinners arbeidslivsdeltakelse og inntekt som presses i dette.

Mitt spørsmål til Melby er da: Hvorfor tar et liberalt og feministisk parti til orde for en ordning der kvinners mulighet til arbeidslivsdeltakelse settes opp mot barnas muligheter til lek og læring og fellesskap?

Guri Melby (V) [14:52:34]: Jeg har møtt mange av de familiene som får gratis kjernetid i barnehagen. Jeg har ikke hørt en eneste av dem si at de synes det er fornedrende. Tvert imot har jeg møtt flere av dem som synes at det er kjempebra at ungene deres endelig kan gå i barnehagen, og at mange av disse kvinnene får mulighet til enten å ta del i skole, utdanning eller være på jobbmarkedet. I dag har vi veldig gode ordninger for å greie å differensiere etter inntekt. Det er ikke sånn at en trenger å krype til kommunen for å få en gratis plass. Dette ordner seg veldig enkelt.

Jeg mener at hvis vi skal bruke milliarder mer på utdanning, på å gi like muligheter, er ikke det å sikre sånne som meg en gratis SFO-plass riktig prioritering. Da mener jeg vi skal prioritere dem som trenger det mest. Så mener jeg vi skal bruke resten av pengene på å sikre nok fagfolk, sikre at de har den kompetansen de trenger, og at alle de ungene som går i SFO, får et tilbud av kvalitet, for det hjelper ikke å gå der hvis ikke tilbudet har en god kvalitet.

Tuva Moflag (A) [14:58:51]: I likhet med representanten Vervik Bollestad er jeg opptatt av barns mulighet til å delta i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomi. Vi vet at utenforskap starter tidlig for mange, og at det kan få konsekvenser senere i livet. Dessverre ble ikke Kristelig Folkepartis omsorg for familier med dårlig økonomi fulgt opp med handling da partiet satt i regjering. Kristelig Folkeparti har tvert imot bidratt til en rekke usosiale kutt som har rammet denne gruppen, som kutt i brillestøtte og kutt i barnetillegget for uføre. Samtidig har barnehageprisene økt, og regjeringen Kristelig Folkeparti var en del av, gjorde ingenting for alle førsteklassingene som står helt utenfor SFO – én av fem førsteklassinger gjør det, og det er fordi foreldre ikke har råd til å bruke den plassen. Det handler ikke om valgfrihet når man ikke har råd.

Hvorfor har Kristelig Folkeparti tatt støtten fra de mest sårbare familiene og kuttet i deres tjenester?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [14:59:50]: Jeg vil minne representanten om at da de rød-grønne satt i regjering, skulle man faktisk stryke barnefattigdommen med et pennestrøk. Det ble ikke gjort. Det ble ikke økt noe i engangsstønaden for dem som fikk barn. Det ble ikke økt én krone i barnetrygden. Det ble ikke gitt gratis SFO eller barnehageplass til dem som trengte det mest. Det har faktisk vært Kristelig Folkepartis prioriteringer – i tillegg til at vi ønsker et foreldrefradrag, slik at de som har minst, også kan få igjen på skatteseddelen. Så er det noe Kristelig Folkeparti faktisk har sørget for – i tillegg til fritidskortet – er det å prioritere barnefamiliene, med målrettede tiltak for å hjelpe.

Jeg sa på talerstolen at jeg er glad for de reverseringene som er gjort, men de er ikke gjort av representantens parti. Den rosen vil jeg gi til SV.

Tuva Moflag (A) [15:00:50]: Jeg registrerer at representanten fra Kristelig Folkeparti må gå tilbake til åtte rød-grønne år for å forklare hva representanten selv ikke fikk til i de åtte foregående. Men la oss snakke om en annen sak: feriepenger for de arbeidsledige.

For mange er hverdagen vanskelig å få til å gå opp i et hektisk familieliv, og vi håper at mange skal få det hektiske familielivet sitt tilbake neste år. Regjeringen som representanten Vervik Bollestad var en del av, kuttet i feriepenger til arbeidsløse i det budsjettforslaget de la fram – noe representanten også deler med sin forgjenger i Kristelig Folkeparti, nemlig statsminister Bondevik. Den regjeringen fjernet også ferietillegget for arbeidsledige. Hvorfor mener Kristelig Folkeparti at ikke ferien er viktig for familier?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:01:44]: Jeg må først kommentere det som ble sagt om at jeg så tilbake åtte år. For meg går ikke skillet ved nyttår etter åtte år – vi har sittet i regjering eller støttet en regjering i åtte år, og vi har vært opptatt av familienes situasjon og dårlige råd.

Representanten spør om Kristelig Folkeparti er opptatt av ferie. Ja, Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av ferie – òg for dem som har vært arbeidsledig. Men det har vært en prioritering. Vi har sett at det som gjelder feriepenger, også kan gi grunnlag for at man blir sittende i arbeidsledigheten som man har vært i, så vi har sagt nei nå.

Willfred Nordlund (Sp) [15:02:34]: Jeg merket meg med interesse representanten Vervik Bollestads flammende engasjement med tanke på de svakere stilte i samfunnet. Noe av det hun ikke var inne på, var bl.a. hvordan Kristelig Folkeparti ser på næringslivspolitikken og de rammene som er lagt der. Det hadde vært interessant å høre den tidligere landbruksministerens betraktninger rundt det at hun ikke ønsket å gå videre i tilleggskompensasjonsforhandlingene for jordbruket. Det virket som om hun satt og ventet på at en ny regjering skulle komme og løse det for henne. Jeg ser av finansinnstillingen som vi har til behandling her i dag, at man ikke ønsker å legge inn penger til det oppgjøret som man ble enige om etter at man fikk en ny regjering, og man hadde fått en ny giv i landbruket.

Det jeg egentlig lurer på, er: Hvilken linje ser Kristelig Folkeparti for seg at man nå skal legge seg på framover når det gjelder å styrke jordbrukets vilkår i Norge?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:03:34]: Er det noe Kristelig Folkeparti har vært opptatt av i åtte år – både i regjering og ved å støtte en regjering, og før det – er det situasjonen for norsk landbruk. De tilleggsforhandlingene som var, gjaldt kostnader som skulle beregnes, og de steg fort i høst. Derfor ble daværende landbruksminister enig med næringen om at vi skulle legge dette til den nye regjeringen fordi vi skulle ha reelle kostnader på bordet den dagen tilleggsforhandlingene skulle starte. Det skulle utredes på et skikkelig nivå. Det ble gjort etter avtale med næringen selv.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [15:04:29]: Den forrige regjeringen foreslo som kjent at de som mottar uføretrygd og har en bitte liten biinntekt i tillegg, skal få mindre trygd. Har man f.eks. en uføretrygd på laveste sats, som er 240 000 kr i dag, og er så heldig at man kan jobbe litt og tjene 40 000 kr i året, foreslår Kristelig Folkeparti helt seriøst at de menneskene skal miste 14 000 kr i uføretrygd før skatt. Men også de som engasjerer seg i frivillig arbeid, ville blitt straffet. Hvis man f.eks. som uføretrygdet er med i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i den kommunen man bor i, og gjør en innsats og får noen få tusen kroner i året, foreslår Kristelig Folkeparti i fullt alvor å trekke de menneskene i trygd.

Jeg lurer på: Nå når Kristelig Folkeparti er fri og frank og ute av regjering, vil de stemme sammen med Fremskrittspartiet mot dette kuttet, eller vil de fortsatt kjempe for en avkortning av uføretrygden?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:05:31]: Ingen skal ta fra Kristelig Folkeparti at vi er opptatt av å ivareta dem som tjener minst, eller dem som ikke er i stand til å jobbe og får uføretrygd. Vi er opptatt av at når det gjelder de som går og får en vurdering av om de kan jobbe eller ikke jobbe, skal samfunnet klare å utrede det så tidlig at de det gjelder, skal få en avklaring fortest mulig. Så ønsker Kristelig Folkeparti hele veien å utfordre med tanke på at klarer man å jobbe, skal man få betalt for det. Det skulle bare mangle.

Kathy Lie (SV) [15:06:27]: Jeg er glad for at representanten Vervik Bollestad og SV har et felles ønske om å løfte familier ut av fattigdom og sørge for at barna ikke blir lidende. Kristelig Folkeparti har gjort en prisverdig innsats for å øke barnetrygden for de minste barna, men de har ingenting til barn fra 6 til 18 år. Kirkens Bymisjon har nylig gjort en undersøkelse blant unge voksne som har vokst opp i fattige familier. De sier at fattigdommen ble vanskeligere å leve med jo eldre de ble, og aller vanskeligst var det i ungdomsskolealder. Nå har vi i budsjettforliket klart å stanse avkortningen av barnetrygden i sosialhjelpen for alle barn, vi innfører gratis kjernetid i SFO, vi reverserer kutt i brillestøtte og barnetillegg for uføre, og i SVs alternative budsjett foreslår vi å øke barnetrygden for dem fra 6 til 18 år.

Mener ikke representanten Vervik Bollestad at dette er gode grep for å redusere fattigdom og ulikhet? Og er ikke økt barnetrygd som kan brukes fritt til det man selv ønsker, også viktig for 6–18-åringer?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:07:25]: Kristelig Folkeparti og SV har til felles å jobbe for å øke barnetrygden. Det vet jeg at partiet forsøkte da de satt i regjering sist, og ikke fikk til. Vi har sittet i regjering i to og et halvt år og fått det til for 0–6-åringene. For de fra 6 til 18 år var vi opptatt av fritidsaktiviteter, for vi vet hvor viktig det er for barn og unge å høre til og være en del av fellesskapet. Å være engasjert på fritiden betyr mye for kontakt og sosialt nettverk. Det gjorde at Kristelig Folkeparti etter modell fra Island har valgt å begynne en innføring av dette. Nå stopper dette budsjettforliket den muligheten som gjelder for 6–18-åringene. I tillegg kutter de foreldrefradraget, som nettopp ville ha kommet i tillegg til barnetrygden for de yngste ungene. Gratis kjernetid for de ungene som trenger det mest i barnehage og SFO, blir ikke det samme.

Tina Bru (H) [15:13:50]: I Hurdalsplattformen kan vi lese at regjeringen mener at det europeiske kraftsamarbeidet skal videreføres og styrkes – og vi har jo diskutert strømpriser mye i debatten i dag. Samtidig sto finansministeren på talerstolen tidligere i dag og sa at det norske storting ga fra seg makt til ACER og sørget for at mer av energipolitikken skal styres fra EU.

Jeg må jo anta at finansministeren snakker på vegne av regjeringen, så mitt spørsmål til statsministeren er egentlig: Hvorfor mener regjeringen det? Og på hvilket grunnlag kan regjeringen hevde at mer av energipolitikken nå styres fra EU? Hvilke konkrete avgjørelser er det EU har tatt om norsk energipolitikk i det siste – eller eventuelt vedtak gjort i ACER?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:14:47]: Det har vært ulike syn på energisamarbeidet og ACERs rolle. Dette har vi behandlet veldig grundig på Hurdal. Vi skal fortsatt være en del av samarbeidet med EU. Vi skal fortsatt være en del av et energisamarbeid hvor Norge faktisk har veldig mye å bidra med i det grønne skiftet som nå skal gjøres. Men vi er også opptatt av at vi skal ta vare på norske interesser, slik at norsk kraft prioriteres, og vi skal virkelig satse på at den rene kraften kan bidra til vår kraftforedlende industri. Det har regjeringen slått fast.

Vi har hatt stor fordel av kraftutveksling med Europa i tider hvor det har vært gunstig for Norge, og vi inngår i et samarbeid som jeg mener det er viktig å slå ring rundt, og som regjeringen slår ring rundt.

Så er det en debatt i alle land om den høye kraftprisen som er i de aller fleste land, og jeg tror nok at det er en løsning hvert enkelt land må ta ansvar for å finne, men det går en vei gjennom europeisk samarbeid fordi vi alle er avhengige av å finne gode løsninger.

Tina Bru (H) [15:15:41]: Jeg takker for svaret. Jeg legger da til grunn at det statsministeren her sier, er at det ikke er grunnlag for å hevde at mer av energipolitikken nå styres fra EU. Vi er alle enige om at vi skal ivareta norske interesser også i energi- og kraftpolitikken, men da synes jeg det er noe merkelig at finansministeren står på talerstolen her og sier noe annet – så jeg håper regjeringen kan bli enig med seg selv om dette.

Jeg har også lyst til å benytte anledningen til å spørre statsministeren om alle de forslagene som er fremmet i Stortinget her i dag for å bøte på de ekstremt høye strømprisene vi ser. Statsministeren snakket ikke mye om dette i innlegget sitt. Jeg ser jo nå – og det sies – at man skal jobbe med en løsning. Men kan statsministeren garantere for at den løsningen kommer på plass raskt, og at den vil være målrettet, sånn at den virkelig monner for dem som trenger det mest – istedenfor at det blir nok en type løsning som den man har sett for elavgiften, hvor man smører det tynt utover til alle, men uten at det gir særlig effekt for dem som trenger det mest akkurat nå.

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:16:40]: Jeg tror det med elavgiften kommer til å ha en betydning for alle, så det er ett viktig bidrag. Mange av de sosiale reformene i dette budsjettet hjelper dem som har vanskeligst økonomi. De får noe lettelser – de får det i skatt, de får det i velferdsytelser, med rimeligere barnehage og SFO osv. Det er også viktig for økonomien.

Jeg synes forslaget som er fremmet av de tre partiene som har flertall her, er veldig godt. Det peker på at man ønsker å komme med et økonomisk bidrag, at man ønsker å treffe de husholdningene som har blitt hardest rammet, og det mener jeg er målrettet og riktig. Så får vi arbeide ut en slik god løsning. Dette er vel, som for alle de løsningene som er skissert fra ulike partier, noe som først vil komme til utbetaling over nyttår. Men det er jo også tiden da folk får strømregningene, og vi er nødt til å være på plass med en løsning da.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:17:41]: Det har vært forhandlet på Stortinget i ukevis uten at man har tilgodesett alle de uføre, pensjonistene og familiene som nå rett og slett er redd for om de har råd til å betale strømregningen sin. Det regjeringen her i salen bruker mest tid på – og også de som tilhører regjeringspartiene, og for så vidt finansministeren – er å snakke om Høyre og Fremskrittspartiet og hva som har vært gjort og ikke gjort. Det som i hvert fall er et faktum, er at prisene aldri har vært i nærheten av å være så høye som det de er nå. Derfor vil folk gjerne vite: Hva har man tenkt å gjøre?

Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å ta kontroll over strømkablene – det ønsker man ikke å hastebehandle her. Vi har foreslått 4 000 kr i kontanter til alle husholdninger fordi pengene må ut nå. Det er nå det er jul, det er nå regningene også skal betales, og derfor haster det. Kan statsministeren garantere at penger blir utbetalt før jul, og at folk får vite hva regjeringen har tenkt å stille opp med?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:18:50]: Jeg viser til det forslaget som er lagt fram fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som er et forslag som tar på alvor situasjonen for mange husholdninger. Vi kommer med et økonomisk bidrag som kan gå til dem som trenger det mest. Jeg viser til det vi har vedtatt i denne sal om å styrke bostøtten, og jeg viser til det budsjettet vi har lagt fram, som vil bedre den økonomiske situasjonen for folk som i åtte år har måttet se på at partiet til representanten Listhaug konsekvent har kuttet i ytelser til dem som trenger det mest, som konsekvent ved hver korsvei har prioritert skattelettelser til dem som har mest, og som konsekvent har latt kraftpolitikken utvikle seg på en måte som bidrar til at vi er der vi er i dag.

Vi må over tid skaffe ny fornybar kraft til Norge. Det handler om kraft fra havvind, fra vind på land og fra vår vannkraft, i ordnede former. Så det er en stor jobb å gjøre, en jobb som representanten Listhaug ikke kan være særlig stolt over hva Fremskrittspartiet har bidratt til i de siste åtte årene.

Sylvi Listhaug (FrP) [15:19:57]: Denne statsministerens vakt består av galopperende strømpriser, diesel- og bensinpriser som er rekordhøye – og avgiftene skal ytterligere opp –matvarepriser som øker og øker, og en rente som også er på vei opp. I tillegg svikter nå Arbeiderpartiet og Senterpartiet norsk oljenæring og norske oljearbeidere på det groveste. Statsministeren har sagt at næringen skal utvikles, ikke avvikles. Likevel inngår man en budsjettavtale med SV, et parti som ønsker å legge ned næringen, noe som betyr at dette går i feil retning. Man går med på å stanse 26. konsesjonsrunde, noe som betyr mindre leting, færre funn, færre arbeidsplasser, mindre inntekter til Norge og at man gir fra seg makt til Russland, Saudi-Arabia og andre land. Hvorfor svikter Arbeiderpartiet og Senterpartiet norske oljearbeidere og overlater makt til et parti som vil legge ned norsk olje- og gassnæring?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:21:00]: Det var en geopolitisk analyse av budsjettforliket som vil bli lest med interesse. Jeg er ikke sikker på at Saudi-Arabia og Russland akkurat jubler om dagen, men dette budsjettforslaget er et godt kompromiss, bl.a. om 26. konsesjonsrunde. I dag er det høy aktivitet på norsk sokkel, høy aktivitet i norsk industri. Det er ikke noen prioritet for Arbeiderpartiet å ha 26. konsesjonsrunde i 2022. Det har vi altså blitt enige om. Så det bildet som representanten tegner, når hun snakker om at man svikter oljearbeiderne og ødelegger en hel industri, mener jeg hun skal være varsom med å tegne. Det er en industri Arbeiderpartiet har vært med på å utvikle. Det var en tid – nå er ikke representanten opptatt av å snakke om fortiden – men det var en tid da Fremskrittspartiet og representanten Listhaug ønsket å sette dette ut på anbud til utenlandske selskaper og gi fra seg norsk eierskap. Vi har utviklet den næringen. Vi skal gjøre det videre. Vi skal gjøre det på en måte som utvikler ny teknologi, kutter utslipp og skaper jobber.

Audun Lysbakken (SV) [15:22:13]: Først har jeg lyst til å returnere statsministerens takk for samarbeidet. Det har gitt gode resultater, og landet får et langt bedre budsjett. Enigheten rundt det gir oss anledning til å se litt framover. For få dager siden kom det en rapport fra en rekke av landets ledende ulikhetsforskere, der de pekte på det vi har visst en stund, nemlig at ikke bare er den viktigste grunnen til at forskjellene øker, at de rikeste drar ifra, men at forskjellene er mye større enn man har trodd, fordi den økonomiske eliten i Norge har store verdier i selskapene sine som til nå ikke har vært regnet med. Det gjør også at hvis man får større ulikhet på den måten, har vi ikke det progressive skattesystemet vi trodde vi hadde i Norge, men et som er regressivt på toppen, altså at de med mest betaler en mindre andel enn det vanlige folk gjør.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Er den rapporten på radaren til regjeringen når man begynner arbeidet med neste års budsjett om ikke så lenge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:23:18]: Jeg mener det er en av flere rapporter som bør være på radaren til flere enn regjeringen, men også regjeringen. Vi ønsker å ha et skattesystem som er omfordelende, som bidrar til investeringer, og som utløser det beste i det norske samfunn. Systemet skal bidra til at vi kan ha råd til spleiselaget på en effektiv og god måte. Jeg mener vi har gjort dette skattesystemet mer rettferdig i de korte ukene vi hadde til å lage budsjett, bl.a. med SV. Så ja, det er på radaren, og vi må jobbe grundig med hvordan vi kan innrette skattesystemet slik at det bidrar til det. Så er det en rekke andre forhold som må utvikles for å gi folk mulighet til å leve av egen inntekt, komme over i arbeid og håndtere vanskelige livssituasjoner, slik at de kan bidra og leve av egen inntekt. Så ja, dette er en rapport jeg mener vi må ta med. Det er nedsatt et skatteutvalg som skal gi ulike perspektiver på hvordan skatten virker, og alle skattereformer i Norge er normalt underbygd av et godt faglig grunnlag, og denne rapporten vil være et bidrag til det.

Bjørnar Moxnes (R) [15:24:36]: I «Debatten» på tirsdag sa småbarnsmor Anita Bjørnevig Knutsen at strømprisene knuser den norske arbeiderklassen, og hun pekte på at mange nå er livredde for hva som skjer fram mot jul, og at økonomien kan bli ødelagt for en rekke familier, ikke minst for dem som har dårlig råd. Paradokset er veldig tydelig. Vi har vannkraft som det koster ca. 10–20 øre å produsere, og så selges den for opp mot 6 kr per kWh. Dette gir massive inntekter til staten. De inntektene mener vi må gå raskt ut igjen til folk for å redde dem gjennom jula.

Så er det et forslag fra regjeringspartiene som har en god intensjon, men som er litt vagt, altså om å komme tilbake til Stortinget med mulige tiltak. Ser Gahr Støre behovet for noe mer håndfaste vedtak i Stortinget i dag for å få pengene ut igjen til folk?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:25:39]: Jeg har svart på det en del ganger nå. Det forslaget er et godt forslag for å fremme løsninger som kan avlaste situasjonen for dem som nå opplever en stram økonomi. Det er svært alvorlig for mange husholdninger og særlig for dem som har trangest økonomi. Det skal vi komme tilbake til.

Så vil jeg igjen gjenta at vårt forslag til budsjett betyr håndfaste løsninger for vanlige folk med vanlig økonomi, gjennom skatt, rimeligere barnehage, rimeligere SFO, som også vil bidra til deres økonomi. Men forslaget de tre partiene fremmer, er rettet inn mot å avhjelpe den økonomiske situasjonen, særlig for dem som blir hardest rammet av de høye strømprisene.

Ola Elvestuen (V) [15:26:40]: Et viktig klimatiltak er et godt og miljøvennlig kollektivtilbud. Vi har hatt en veldig god vekst i kollektivtilbudet i Norge i nesten 20 år, en eventyrlig vekst. Nullvekstmålet er nådd i de store byene. OECD roser Norges nullvekstmål og byvekstavtaler som ett av ti eksempler på gode klimatiltak. Nå har kollektivselskapene og fylkene store problemer på grunn av koronapandemien. I forliket som er presentert, som man har kommet fram til, er det lagt inn 500 mill. kr. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har lagt inn 850 mill. kr, men den forrige blå-grønne regjeringen brukte 2,75 mrd. kr til kollektivtrafikken i inneværende år. Mitt spørsmål blir: Vil statsministeren garantere at kollektivtilbudet vil bli like bra når vi kommer ut av pandemien, som da vi gikk inn, eller blir det første folk møter med en rød-grønn regjering, at kollektivtilbudet blir dårligere?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:27:48]: Det som har vært en stor utfordring for kollektivtrafikken, særlig i de store byene, er at mange har jobbet fra hjemmekontor, vært mindre på vei til jobb, mindre på vei ut – det har vært mindre trafikk. Det har også ført til at mange har kjørt bil når de har vært ute, for å ha mindre kontakt med andre mennesker. Når pandemien har avtatt og man har levd mer normalt, er ikke de vanene tilbake der de var. Ikke like mange kjører kollektivt, og det er flere som fortsatt kjører bil.

Nå er vi i en situasjon hvor vi har økning i smitten. Vi har fornyede tiltak. Vi har en mutant i viruset som vi skal håndtere. Så det å få trafikken tilbake igjen til der den var før pandemien, er ikke gjort uten videre. Derfor er regjeringen opptatt av å kunne støtte kollektivselskapene så godt det lar seg gjøre, og så håper vi at vi raskt kommer tilbake til å bruke kollektivtilbudet. Måten det har vært anerkjent på og ønsket av passasjerene, er noe jeg tror vi kan komme tilbake til når vi får en situasjon hvor det er normalt og trygt å ta seg til jobb og til virke.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:29:03]: Statsministeren kunne ikke vite at strømprisen kom til å bli så høy som den er blitt. Stortinget deler den samme skepsisen, frykten for hva som kan komme, og hvor lenge dette kan vare. I dag diskuterer vi 2022-budsjettet, og jeg vil gi honnør til noen av tiltakene som ligger inne, nettopp for å hjelpe til med det som kommer til å bli krevende for mange: å betale regningen. Så har vi fremmet et forslag i dag som dreier seg om enda mer målretting, for elavgiften vil treffe alle – vanlige folk, ja, men den vil også treffe uvanlige folk. Når statsministeren er så opptatt av å hjelpe dem som trenger det mest, er han innstilt på å se på tiltak som gjør at de målrettes mer mot dem som har lavere inntekter, de som kanskje trenger et ekstra håndslag utover vinteren?

Det andre er egentlig at vi som sagt diskuterer 2022-budsjettet, men vi vet at det er mange som får store regninger både i november og desember nå i år. Er statsministeren innstilt på å finne en løsning også for 2021, når nysalderingen skal behandles innen kort tid?

Statsminister Jonas Gahr Støre [15:30:03]: Nå vil jeg for det første gjenta at det budsjettet vi har lagt fram, mener jeg har en innretning som hjelper vanlige folk og deres økonomi – og det er en økonomi de skal bruke til å betale bl.a. strømutgifter og andre utgifter – både gjennom skatt og en del av de tjenestene som nå blir gjort rimeligere tilgjengelig.

Så gjentar jeg igjen det forslaget som de tre budsjettpartnerne legger fram her om strøm, hvor det er understreket at det bør være rettet inn mot dem som har særlige utfordringer med høye strømpriser, og å kunne gi dem en håndsrekning.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [15:55:55]: Først vil jeg benytte anledningen til å gratulere Anette Trettebergstuen med posten som statsråd.

I debatten her i dag har Arbeiderpartiet snakket mye om den forrige regjeringens smålige kutt. Er det noe som virkelig er smålig, er det vel at Arbeiderpartiet vil skrote den vellykkede gaveforsterkningsordningen – det er det jeg vil kalle en revers. Ved private gaver til kulturen topper staten det med 25 pst. av summen. Siden ordningen ble innført, har faktisk 2 500 små og store institusjoner hatt glede av dette. I mitt hjemdistrikt er det Johan Halvorsens Musikkfest, Laagendal Festivalen, Blaafarveværket, Vestfossen Kunstlaboratorium, Hallingdal Museum – for å nevne noen. Det er ikke store, tunge institusjoner, men små institusjoner, som har hatt glede av dette.

Jeg spør nå: Kan regjeringen garantere at de som nå har fått midler, som er ganske små, vil bli kompensert når staten eller Arbeiderpartiet skal overta denne utdelingen, og ikke bruke gaveforsterkningsordningen lenger?

Statsråd Anette Trettebergstuen [15:57:11]: Vi avvikler gaveforsterkningsordningen. Den var vi imot da den ble opprettet, og vi har hatt forutsigbare alternative budsjetter i mange år der vi prioriterer bort gaveforsterkningsordningen. Det er etter vår mening ikke rettferdig at en andel av statsbudsjettet – eller nå spillemidlene, som det etter hvert ble med høyreregjeringen, enda mer urettferdig – skal fordeles på aktører kun etter ett kriterium, og det er om de har og tiltrekker seg private penger. Det er ikke slik at de private slutter å gi penger selv om gaveforsterkningsordningen forsvinner. Tvert imot er de fleste som gir til små og store organisasjoner i Norge, stiftelser som har som formål nettopp å gi ut gaver.

Så er det veldig viktig å si at når de 70 mill. kr som høyreregjeringen har brukt av spillemidlene på gaveforsterkningsordningen, forsvinner, er det ikke slik at pengene forsvinner. Nei, de 70 mill. kr skal nå fordeles som spillemidlene ellers fordeles, på en rettferdig måte mellom relativt små aktører over hele landet.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [15:58:21]: Jeg noterer meg dette med rettferdighet. Budsjettet har økt under Solberg-regjeringen, og dette dreier seg om 1,5 mrd. kr over flere år. Det er små penger som skal sildre rundt i det ganske land. Det skal være en motivasjon til rett og slett å se utenfor staten, man skal få flere ben å stå på. Jeg vet ikke – er det mer rettferdig at det er Arbeiderpartiet som skal bestemme, enn at det er de små organisasjonene som kan ta initiativ til å søke? Så vet vi selvfølgelig at Sparebankstiftelsen vil fortsette å gi penger, men da kanskje bare til de store, og det er faktisk de små som vil falle igjennom.

Statsråd Anette Trettebergstuen [15:59:11]: Nei, det stemmer nok ikke helt. Tvert imot sier de store stiftelsene at gaveforsterkningsordningen ikke er noe insentiv for giverne. Det er heller ikke slik at små og store organisasjoner og institusjoner kun jobber med å få flere ben å stå på på grunn av gaveforsterkningsordningen – de aller fleste innenfor norsk kulturliv har så mange ben å stå på at de nesten snubler, for man klarer seg ikke uten å være aktiv også opp mot de private. Vi mener at de 70 mill. kr bør fordeles etter mer rettferdige kriterier enn bare hvem som mottar private penger. Ser man på oversikten over hvem som nyter godt av gaveforsterkningsordningen, er det nesten bare i de store byene, i de sentrale Østlands-strøkene, aktørene mottar, mens i Utkant-Norge er det svært lite å hente på gaveforsterkningsordningen. Nå vil disse pengene bli brukt som tippemidlene ellers, på små og store aktører spredt rettferdig over hele Norge.

Silje Hjemdal (FrP) [16:00:26]: Jeg vil rose statsråden for at hun tok en av sine første turer til kulturhovedstaden, Bergen. Men der stopper det, for allerede der varslet statsråden at det ville komme en sak hvor man ville avvikle gaveforsterkningsordningen – til stor frustrasjon for kulturlivet i Bergen og mange andre. Det man da etterlyste, var hva statsråden eventuelt ville gjøre for å erstatte denne ordningen. Det fikk de ikke svar på.

Jeg synes det er utrolig trist at man først får en sak der man går til angrep på private givere, f.eks. når det gjelder skattefradrag for gaver til frivillige, og nå dette – nå skal det stoppes. Dette gjør man samtidig som man vet at denne ordningen de siste årene har gitt nærmere 2,3 mrd. kr til kulturlivet, ved privat giverglede. Jeg lurer på: Hvorfor haster dette nå, når man ikke engang har tatt seg tid til å evaluere ordningen?

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:01:25]: Forrige regjering ville jo ikke evaluere denne ordningen, og jeg skjønner grunnen til det, for det er en lite treffsikker ordning, for å si det slik. Det er altså ikke slik som representanten sier, at gaveforsterkningsordningen har gitt milliarder i private bidrag. De bidragene var der fra før, og de hadde kommet også uten forsterkning fra statens side. Hvis representanten mener at man skal erstatte gaveforsterkningsordningen med en annen ordning som gjør at de samme aktørene får penger, ja, da burde vi bare latt gaveforsterkningsordningen bli værende. Men vi har vært imot denne ordningen og har i mange år sagt at vi skal avvikle den. Nå er det slik at søknadsfristen går ut 31. desember, så alle som søker fram til da og har budsjettert med gaveforsterkning til neste år, vil få de pengene. Men fra 2023 er det altså slutt. Da skal vi bruke de pengene på en mer rettferdig måte.

Så håper jeg representanten Hjemdal også la merke til at etter besøket i Bergen kommer det mer penger til KODE.

Kathy Lie (SV) [16:02:40]: Jeg er veldig glad for at regjeringen og SV er enige om å gi frivillige organisasjoner full momskompensasjon, og jeg ble veldig glad da jeg hørte at dette også vil gjelde for inneværende år. Det er veldig, veldig flott. Så er det sånn at tilbakemeldingen fra hele det frivillige kulturfeltet er at det viktigste for dem er at denne momskompensasjonen gjøres regelstyrt. De mener at det vil gi bedre forutsigbarhet, raskere utbetaling osv. Det fikk vi jo ikke gjennom i budsjettforliket, så jeg lurer på hva som er kulturministerens begrunnelse for motstanden mot noe som frivilligheten selv mener er noe av det viktigste.

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:03:27]: Dette er en sak som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har vært gjennom i mange år. Det å innfri idrettens, kulturens og frivillighetens største ønske og viktigste krav, full momskompensasjon, at de får tilbake hver krone de betaler i moms, har så enormt mye å si for deres mulighet til å drive med enda mer aktivitet der ute i by og bygd over hele landet. Derfor er jeg glad for at vi ikke bare har fått på plass full momskompensasjon for neste år, men at vi klarte å få på plass full momskompensasjon også for inneværende år.

Så er det slik at når man skal gjøre ordningen regelstyrt, slik at man ikke trenger å tenke på hvor mange penger man må plusse på i budsjettet for at det skal være fullt, trenger man litt mer tid enn en og en halv uke, som var den tiden vi hadde på å lage en tilleggsproposisjon. Det må jo lages et sett med kriterier for en regelstyrt momskompensasjon, så det jobber vi med nå fram mot 2023-budsjettet.

Ola Elvestuen (V) [16:04:40]: Gaveforsterkningsordningen burde vi beholde, men jeg skal ta en annen sak. Statsråden sier i sitt innlegg at regjeringen bruker 300 mill. kr mer på kultur i budsjettforslaget. Men det er vel egentlig ikke riktig, for i budsjettet for kultur bruker statsråden og regjeringen bortfall av 250 mill. kr i reduserte husleieutgifter på Nasjonalmuseet til å finansiere andre faste driftsutgifter i samme sektor, altså kultur. Det endrer seg ikke selv om SV får inn noen ekstra midler også i det som er forliket.

Siden man nå finansierer neste års økninger i driftsmidler på kulturområdet med midler som ikke kommer til å være tilgjengelige framover, blir mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden kunne garantere kulturbudsjettet for påfølgende år når Nasjonalmuseet da trenger disse midlene tilbake i sin ordinære drift, altså de 250 mill. kr? Hvordan vil man da sikre den andre økningen, som nå legges inn i dette budsjettet?

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:05:49]: Det er riktig at det kommer et engangskutt i den egenkapitalen som Nasjonalmuseet har bygd opp, fordi museet nå er under bygging, ikke i drift, og at det er en faseforskyvning i prosjektet. Derfor har det vært rom for å ta litt av den egenkapitalen. Det kommer ikke til å gå ut over Nasjonalmuseets evne til å drive formidling, og vi gleder oss alle sammen til at museet skal åpne til sommeren. Det blir fantastisk.

Jeg er glad for spørsmålet fra Elvestuen. Vi har sagt i Hurdalsplattformen at vi skal løfte kulturen, og det betyr også at vi må bruke mer penger på kultur. I forbindelse med 2023-budsjettet kommer vi tilbake til hva kulturløftet og beregningene rundt énprosenten skal inneholde. Jeg gleder meg til å legge fram for denne salen de videre kulturbudsjettene, for er det én ting regjeringen er enige om, er det at kulturen skal satses på.

Jan Tore Sanner (H) [16:37:20]: Jeg merker meg at statsråden legger vekt på at regjeringen vil ha mindre sosiale forskjeller. Det er ingen tvil om at åtte år med borgerlig styre i skolepolitikken har bidratt til at skolen bidrar til mindre sosiale forskjeller – ved at flere elever fullfører, og ved at de elevene som har hatt det svakeste utgangspunktet, løfter seg mest.

Når vi nå ser på retningen i den budsjettavtalen som er lagt frem, handler det viktigste løftet om penger per skole for å fryse fast dagens skolestruktur. Samtidig kuttes det i penger til å tette kunnskapshull for elever, til lærerspesialister og til naturfagtimer som skal bidra til mer praktisk undervisning. Hvordan vil disse grepene bidra til at skolen skal redusere de sosiale forskjellene, når kunnskap prioriteres ned og gammel skolestruktur prioriteres opp?

Statsråd Tonje Brenna [16:38:26]: Det er fristende å starte svaret med å si at Høyre ser ut til å prioritere gamle talepunkter opp og faktisk å lese budsjettet ned.

Dette er et budsjett for mer kunnskap. Jeg kan gå innom høydepunktene for hvorfor. Vi vet at det viktigste for at barn og unge skal lære mer, er å ha en god lærer, og at vi har mange nok lærere. En viktig del av å ansette flere kollegaer til de gode lærerne vi allerede har, er å styrke kommuneøkonomien. Vi vil inkludere flere barn og unge i det viktige fellesskapet det er å gå i barnehage og ha et tilbud om SFO. Derfor prioriterer vi å senke prisen. Det er også bra for myk overgang til skole.

Så er vi opptatt av at alle våre barn og unge skal få komme inn i skolen som hele mennesker, enten de foretrekker å sitte stille med en bok eller å bruke armer, bein og andre fysiske gjenstander for å lære seg ting. Derfor er vi opptatt av en mer praktisk skole.

Alt dette, sammen med flere grep vi skal gjøre i det videre, bidrar til mer kunnskap i skolen, og det er jeg helt overbevist om at dette budsjettet er med på å understøtte.

Jan Tore Sanner (H) [16:39:31]: En god kommuneøkonomi er viktig, men i vår regjeringstid ble det flere kvalifiserte lærere i skolen, og det har aldri vært så få elever per lærer. Jeg er enig i at vi skal ha en mer praktisk og variert undervisning. Derfor foreslo vi en ekstra time naturfag på ungdomsskolen. Den kunne bidratt til at elevene fikk en mer variert og praktisk undervisning. Fagfornyelsen legger nettopp vekt på at naturfagtimen skal være søkende, pirre nysgjerrighet og bidra til variasjon i undervisningsformer, men dette prioriterer den nye regjeringen bort. Istedenfor har man prioritert penger til billigere SFO, ikke for lavinntektsfamiliene, men for alle andre.

Når man går igjennom og ser hva regjeringen har kuttet, handler det nettopp om kompetanse og kvalitet og det som kunne bidratt til mer variert undervisning.

Statsråd Tonje Brenna [16:40:35]: For alle dem av oss som er opptatt av fellesskap og universelle ordninger som også gir støtte til og oppslutning om både skattesystem og velferdsgoder, er det bedre å ha universelle ordninger som er tilgjengelige for alle, enn at noen få må komme med lua i hånden og be om hjelp. Når det er sagt, er det ikke sånn at moderasjonsordningene ikke er mulig å ha samtidig som barnehagepris og SFO-pris reduseres. Det er fullt mulig å gjøre begge deler på samme tid.

Vi vet at ungdommene våre har det laveste motivasjonsnivået på noe tidspunkt i skoleløpet mens de går i ungdomsskolen. Derfor er vi opptatt av å gjøre noe med både motivasjonen og innholdet i ungdomsskolen. Det er Hurdalsplattformen helt tydelig på.

Det er påfallende at Høyre det siste året – av åtte år – de sitter i regjering, legger inn en helt ny naturfagtime på ungdomstrinnet, noe som helt sikkert kan være riktig, men det første de gjør etter at de har tapt valget og spasert ut av regjeringskontorene, er å legge inn et forslag også om en ungdomsskolereform. Jeg er opptatt av å gjøre dette på en helhetlig og god måte, og det kommer jeg tilbake til hvordan vi skal gjøre.

Roy Steffensen (FrP) [16:41:54]: Samarbeidet mellom stat og kommune og private barnehager har vært en svært vellykket velferdsreform, og private barnehager har vært veldig viktig for det som er viktigst for barnefamilier: å sikre nok barnehageplasser.

De fleste private barnehager har høy kvalitet, de representerer et stort pedagogisk og innholdsmessig mangfold, de har gjennomgående lavere sykefravær, de driver effektivt, og de skårer best på foreldreundersøkelser.

I fjor fikk Fremskrittspartiet stanset kuttene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vi fikk med oss Arbeiderpartiet og Senterpartiet i kritikken. Derfor er jeg veldig overrasket over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet med årets budsjettforslag velger å kutte enda mer i de private barnehagene. Jeg lurer på hva som har endret seg siden i fjor, siden de nå legger opp til å kutte enda mer – og faktisk enda mer enn det som er det totale driftsresultatet til private barnehager i 2020.

Statsråd Tonje Brenna [16:43:01]: Det kunne jo høres ut på representanten Steffensen som om det er kutt i driftstilskudd til private barnehager vi har foreslått i budsjettet. Det er det altså ikke. Vi foreslår å redusere noe av den overkompensasjonen for pensjonsutgifter som private barnehager har mottatt over år. I 2019 mottok private barnehager rundt 1 mrd. kr mer i kompensasjon for pensjon enn det de hadde av reelle utgifter. Det er ikke fornuftig bruk av skattebetalernes penger, det skaper ikke legitimitet for offentlige overføringer til våre velferdstjenester, og det er ikke nødvendigvis penger som jobber for våre barn i våre barnehager.

Mitt mål er at vi har et finansieringssystem til både private og kommunale barnehager som er rettferdig, hvor pengene går til barna, og hvor vi ikke har store konsern som har store overskudd og tar med seg profitten ut av barnehagesektoren, men tvert imot at vi får en rimelighet i både regelverk og overføringer. Det har regjeringen varslet tydelig at vi kommer til å komme med forslag på, og det jobber vi med å få på plass så raskt som mulig.

Freddy André Øvstegård (SV) [16:44:20]: Budsjettenigheten mellom regjeringen og SV, som Stortinget skal stemme gjennom nå, markerer et skille, for etter åtte år med press på velferden går vi nå fra forsvarskamp til å være på offensiven igjen. Vi setter i gang med den største utvidelsen av velferden vår siden full barnehagedekning, nemlig gratis SFO. Og når alle barn endelig kan få delta, uten at foreldrenes lommebok skal være en hindring, kan vi virkelig begynne å jobbe med innholdet og kvaliteten i SFO-tilbudet. Som skoleledere i Oslo og Stavanger sier, der SV allerede har innført gratis SFO: Det er da man kan sette inn støtet. For det er det høyresiden ikke har forstått, at aktivitetene, inkluderingen og det fellesskapet man skaper i SFO, nettopp er tidlig innsats.

Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Nå som alle barn kan få være med, hvordan skal vi da jobbe videre med innholdet, som kompetanse, samarbeid med kulturskoler, lokalt kulturliv, bemanning osv.?

Statsråd Tonje Brenna [16:45:25]: Jeg slutter meg helt til Øvstegårds oppsummering av hvorfor dette er et viktig og bra tiltak.

Jeg tror for det første vi må følge tett oppfølgingen av den nye rammeplanen for SFO. Det er egentlig ganske utrolig at vi i år innfører rammeplan for SFO for første gang. Det er et stort rom for å gjøre mer for kvalitetsutvikling i våre skolefritidsordninger.

Så tror jeg vi må følge kommunene tett i videre arbeid med dette, og jeg tror også vi må utvikle noen verktøy for å heve kompetansen og bidra til kvalitet over hele linjen til våre ansatte i SFO. Det er det også satt av penger til i budsjettet.

Så vil jeg legge til at det er litt interessant å se for seg dette, som representanten Øvstegård var inne på: Hvis vi skulle funnet opp organiseringen av småtrinnet på skolen på nytt – og det er også en påminnelse til alle som er opptatt av arbeidslinjen – tror jeg ikke at vi ville gjort det sånn at etter lunsj må barna betales for når de er på skolen, mens før lunsj er det gratis. Det støtter heller ikke at flere skal delta i arbeidslivet.

Hege Bae Nyholt (R) [16:46:47]: En helt ny forskningsrapport viser at Norge er verst i klassen når det gjelder frislipp av kommersielle aktører i barnehagesektoren, og det er ikke en pallplassering å være stolt av.

De kommersielle kjedene blir stadig større. Fire kommersielle barnehagekjeder eier til sammen hver tredje private barnehageplass. Rapporten tegner også et skremmende bilde: De kommersielle aktørene er i ferd med å oppnå en størrelse hvor de kan utgjøre en vetomakt mot politiske endringer.

Danskene gjennomfører i disse dager en reform som medfører at barnehageeierne ikke lenger kan ta ut overskudd. Danmark går altså lenger enn oss, og vi må følge etter. Det er åpenbart at vi ikke har noen tid å miste.

Mitt spørsmål er, med bakgrunn i budsjettforliket med SV: Mener statsråden at Norge bør gå i samme retning som Danmark og sikre profittfrie barnehager?

Statsråd Tonje Brenna [16:47:41]: Jeg er enig i at det er skremmende hvor stor andel av barnehageplassene som etter hvert er i de store barnehagekonsernene, og også hvordan en del av de konsernene både går på børs og er registrert i utlandet. Jeg er opptatt av at pengene vi bruker på barnehage, skal jobbe for barna våre, men også at norske barnehageplasser skal være norske barnehageplasser, og ikke objekter som er gjenstand for spekulasjon.

Jeg er opptatt av at vi får en bedre balanse i hvordan vi utvikler tilbudet av barnehageplasser i hver enkelt kommune. Det betyr at hver enkelt kommune må få mer å si i etableringen av private barnehageplasser, men også sterkere mulighet til å si at når barnekullene går ned, er det de kommunale plassene som blir værende, mens de private kanskje ikke lenger får fortsette.

Jeg er enig i ambisjonen om at det ikke skal tas ut store overskudd på drift av barnehager, og hvordan vi skal oppnå det, vil jeg komme tilbake til så raskt som mulig.