Olve Grotle (H) [11:31:07]: Eg oppfattar svaret slik at ein ikkje vil vurdere andre modellar.

Det er kome inn 400 høyringssvar, som finansministeren nettopp nemnde. Nesten alle av desse kjem med kritikk av fleire sider ved regjeringa sitt forslag og seier at det vil hindre vekst og utvikling. Næringa har vilje til å betale meir, men meiner altså at f.eks. ein grunnrentemodell à la den ein har på Færøyane og Island, vil vere betre enn regjeringa sitt forslag.

Finansministeren har jo tidlegare sagt at ein vil invitere næringa med på å betale meir. Vil det ikkje då vere å utvise manglande respekt for denne næringa når ein ikkje eingong vil vurdere andre modellar?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:31:56]: Grunnskissen som vi har sendt ut på høring, ligger til grunn for det arbeidet vi gjør. Så er det nettopp fordi vi mener at dette er en fantastisk næring som skaper store verdier – det er veldig mange dyktige folk, den er viktig for kystsamfunn og lokalsamfunn etter nesten hele den lange kysten vår – at vi har brukt mye tid. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran har hatt veldig mange møter, jeg som finansminister har hatt mange møter, og også statsministeren har prioritert å ha enkelte møter, i tillegg til de andre statsrådene.

Vi skal lande på en modell som gir forutsigbarhet og trygghet – og jeg skjønner jo at det kan være motstand mot at en må bidra litt mer – og der en stor del av inntektene altså kommer tilbake til kysten og kystfylkene og kommunene. Det er viktig at også kommunene ser at det å legge til rette for havbruk er noe som, i tillegg til å skape de arbeidsplassene det gjør, også skaper mer langsiktige inntektsstrømmer for kystsamfunnet. Det vil også tjene havbruksnæringen over tid, for det gjør at man ser lokalt at dette er noe man tjener på.

Olve Grotle (H) [11:32:58]: Eg forstår det slik på finansministeren at ein framleis vil halde fast ved sin modell.

Regjeringa har sagt at forslaget regjeringa har kome med, vil gje mellom 3 mrd. og 6 mrd. kr, men har ikkje vore villig til å vise desse utrekningane som departementet har gjort. I fleire av høyringssvara blir det hevda at forslaget frå regjeringa vil gje tre gonger meir i skatteinngang – ja, faktisk over 10 mrd. kr. Det er grunn til å spørje om det er dette som gjer at ein absolutt vil halde fast ved den modellen ein har lagt fram, og altså ikkje vil lytte til næringa, som trass i betalingsvilje ønskjer å få vurdert ein annan modell.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:33:52]: Nå går vi, som jeg også sa i svaret mitt, gjennom de ca. 400 høringsuttalelsene. Parallelt med høringen har vi også valgt å bruke mye tid med kystkommuner og mange enkeltselskap, både med de aller største og med mangfoldet av de små. Så både jeg som finansminister og fiskeri- og havbruksministeren har brukt mye tid også i direkte dialog, for det kan jo være like nyttig som de skriftlige innspillene.

Vi ønsker en overskuddsbasert modell, og de beregningene vi har lagt til grunn, har bakgrunn i de tallene som står i dokumentet. Så håper jo vi – og det er regjeringens mål – at det skal bli mer investeringer, mer satsinger og aktivitet i norsk havbruksnæring framover. Den auksjonen vi hadde før jul, viser at det var sterk vilje til å investere. Vi gjorde dette i forlengelsen av nettopp det vi har sagt, vi mente at en større andel av inntektene skal komme tilbake til kommunene, noe vi også gjorde da vi fordelte de inntektene på en annen måte enn Høyre valgte. Vi ga mer tilbake til kystsamfunn og lokalsamfunn enn det Høyre valgte da de satt i regjering.

Helge André Njåstad (FrP) [11:37:37]: Sjølvsagt er det havbyen Bergen me snakkar om, og det er flott at Sosialistisk Venstreparti fekk regjeringspartia med på at det kvileskjeret regjeringa tok initiativ til, blei kortast mogleg. Eg registrerer at engasjementet for å vareta interessene til Vestlandet kunne vore større frå regjeringa. Eg merkar at det er lite trykk og engasjement knytt til dette, så eg håpar at ein ikkje berre viser til prosessar, men at ein engasjerer seg i no å visa vestlendingane, Bergen og desse institusjonane at det er viktig at ein får til denne samlokaliseringa, at ein får til å byggja ut, og at ein i tillegg inviterer inn Akvariet, slik at ein får eit samanhengjande miljø på Dokken.

Spørsmålet mitt er: Vil ministeren engasjera seg i at ein får fortgang, at ein ikkje berre skal greia ut og koma tilbake til ting, men at ein òg viser engasjement, slik ein gjorde når det gjaldt Ocean Space Centre i Trondheim, der ein snudde 180 grader og no er i gang med å byggja?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:38:41]: Representanten Njåstad viser til to prosesser som er knyttet til byggeprosjektet. For regjeringen har det vært helt grunnleggende at vi går igjennom alle byggeprosjekter og – i en situasjon der prisveksten er ekstrem på grunn av krigen i Ukraina og en del andre forhold – sørger for at vi ikke bidrar til økt prisvekst. Derfor har vi tatt en fot i bakken på mange prosjekter for å sørge for at vi ikke kommer i en situasjon som vi så under forrige regjering, der prosjekter sprengte alle rammer og gjorde at andre prosjekter måtte skyves på. I denne saken har jeg et stort engasjement for å få det til. Jeg kan berolige representanten med at det står høyt på min agenda. Jeg er fornøyd med den løsningen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fant i Stortinget på denne saken, og vi vil selvsagt følge dette opp på vanlig måte. Så har vi prosesser for dette, som følges.

Helge André Njåstad (FrP) [11:39:46]: Den løysinga som ministeren fortel at dei tre partia fann, er jo den same som den førre regjeringa og samarbeidspartia hadde. Ein er berre tilbake på det sporet ein var på, nemleg at ein ønskjer å samlokalisera, ein ønskjer å skapa eit stort miljø.

Eg registrerer òg at statsråden igjen dreg opp krigen i Ukraina og at ein må setja byggeprosjekt på vent, og eg registrerer at byggeprosjekt i Oslo, regjeringskvartalet og slike ting, skal fortsetja utan at ein tek ein fot i bakken og stoppar dei, mens byggeprosjekt i Bergen skal berga heilskapen. Heldigvis er ein no tilbake på sporet.

Eg vil avslutta med å spørja statsråden om kva tid han ser for seg at Stortinget kan ta ei investeringsbeslutning om dette prosjektet, og kva tid ein ser for seg at ein kan koma med ei løyving til havbyen Bergen og Dokken.

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:40:37]: Som jeg sa i svaret mitt, går Statsbygg igjennom det nå, og jeg forventer et opplegg for en framtidsplan fra Statsbygg i nær framtid. Jeg ønsker ikke å forskuttere hva den utredningen vil vise, men prosjektet er på skinner. Vi har de ressursene vi trenger for å kunne gjennomføre forprosjektet. Jeg ser fram til at vi kan komme til en konklusjon, slik at Stortinget kan ta stilling til byggestart, men jeg kan ikke stå i dag og gi en tidshorisont for det.

Tage Pettersen (H) [11:44:40]: Som hovedregel skal det gjennomføres minst fire tilsynsbesøk og fire oppfølgingsbesøk i året. Fosterhjemsundersøkelsen i både 2021 og 2022 viser oss at en stor andel av fosterhjemmene har hatt tre eller færre besøk. Dagbladets undersøkelse viser at om lag fire av ti barnevernstjenester og kommuner også har fortsatt med digitale besøk etter pandemien, og vi vet at fravær av oppfølging – og bruk av digital oppfølging – begrenser barnevernstjenestens mulighet til å kunne se hjemmet og familien og samspillet innad i familien.

Hvordan vil statsråden ta tak i denne viktige utfordringen for å få til en endring? Vi vet at denne situasjonen er alvorlig for barna, ikke minst fordi fosterhjemmene forteller at noe av det de savner mest, er denne typen oppfølging og veiledning.

Statsråd Kjersti Toppe [11:45:35]: Eg er heilt einig i at fosterheimane må føla at dei får god oppfølging, at dei har ein plass å venda seg, at det er nokon som hjelper dei, at kommunen kjem og har dei lovpålagde besøka sine, og at det òg vert eit tilsyn med barna. Det er ein veldig viktig del av fosterheimsarbeidet og viktig for rettstryggleiken til barn og foreldre.

Eg er heilt einig i at når det kjem fram at ein ikkje har klart dei lovpålagde krava, og at det nokre plassar utviklar seg ein praksis der ein gjer dette på ein måte som var meint som unntaksordningar, så er det veldig alvorleg. Det at ein ikkje innhentar politiattestar frå begge foreldra før plassering, skal vera unntak, og om det vert meir ein praksis, er det ikkje akseptabelt. Eg vil ta dette opp med Bufdir og Statens helsetilsyn, slik at dei kan følgja opp kommunane.

Tage Pettersen (H) [11:46:40]: Våren 2022 vedtok de rød-grønne partiene at § 15-7 i barnevernloven skulle endres. En av begrunnelsene som sto i proposisjonen fra regjeringen, var at fravær av konkurrerende private tjenesteytere vil kunne ha positiv påvirkning på Bufetats og kommunenes rekruttering av fosterhjem. Barneombudet skrev i sin høringsuttalelse:

«Vi finner grunn til å understreke at det som et utgangspunkt ikke er avgjørende for Barneombudet om tjenester i barnevernet leveres av det offentlige, ideelle eller private aktører. Det viktigste for Barneombudet er at myndighetene sikrer gode og likeverdige tilbud for barn uavhengig av hvor barnet bor.»

Hvordan mener da statsråden at denne lovendringen vil kunne bidra til å rekruttere flere fosterhjem, som jo er det overordnede spørsmålet her?

Statsråd Kjersti Toppe [11:47:30]: Det er mange ting som må verta betre for at vi skal klara å rekruttera dei fosterheimane vi treng, slik at barn slepp å venta. Når det gjeld den lovendringa som representanten viser til, handlar det om fleire ting. Det handlar jo òg om prinsipielle ting – korleis ansvaret til kommunane skal vera, og rettstryggleiken i avtalar som vert inngåtte. Det lovendringa handlar om, er at det når lovendringa trer i kraft, ikkje lenger vil vera mogleg for kommunane å plassera barn i fosterheim der det er inngått ein direkte avtale mellom private tilbydarar og fosterfamiliane. Vi meiner at det skal vera mellom kommunen og fosterfamilien. Det er fordi det er myndigheitsovertaking, og det er viktig at det er ein avtale. Så kan rekruttering skje via private, men planen og avtalen må liggja hos kommunen.

Hårek Elvenes (H) [11:52:23]: Nammo er en av fire store ammunisjonsprodusenter i Europa. Hver gang dette spørsmålet kommer opp, er svaret at man er i prosess, man er i samtaler med Nammo. Nammo har selv anmodet om samarbeid og finansiell støtte fra myndighetene for å øke sin produksjonskapasitet og for å øke sin lagerkapasitet. Vil regjeringen raskt bidra til at Nammo er i stand til å maksimere sin produksjonskapasitet og få bedre lagerfasiliteter?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:53:00]: Som jeg sa, har vi dialog med Nammo for å se på hvordan vi kan understøtte en styrking av produksjonskapasiteten i Norge. Mye tas nå på markedsmessige vilkår, men som jeg sa i svaret mitt, kan det være hensyn knyttet til bedriftsøkonomisk lønnsomhet som tilsier et tettere samarbeid mellom myndighetene og industrien. Dialog rundt det har vi.

Jeg viser også til at vi har framskyndet bestilling av ammunisjon, nettopp for å gi bedre forutsigbarhet for industrien. Selvfølgelig gjør vi det for å sikre våre leveranser, men også for å gi forutsigbarhet for industrien, sånn at man har et bedre grunnlag å ta sine investeringsbeslutninger på.

Hårek Elvenes (H) [11:53:46]: Nammo kan umulig være fornøyd med et slikt svar. Den mer alvorlige konsekvensen er jo at man ikke klarer å produsere det volumet av ammunisjon som man kunne ha klart.

Statsråden nevnte at vi nå nettopp har donert 10 000 artillerigranater til Ukraina og også vurdert de beredskapsmessige konsekvensene for Norge. Spørsmålet er: Når vil lagrene være fylt opp med tilsvarende ammunisjon som man har donert til Ukraina?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:54:23]: Jeg kan ikke gi et presist svar på det. Det som så langt er donert med tanke på gjenanskaffelse, er de to første donasjonene knyttet til artillerigranater, og det er til M72-panservåpen. Disse temaene følges løpende opp i dialog med industrien. Vi har også nettopp framskyndet bestillingen for å sikre at vi har så god tilgang som mulig til de leveransene vi trenger.

Ingjerd Schou (H) [11:58:22]: Jeg vil takke statsråden for svaret og også for forståelsen av skuffelse, siden jeg bl.a. representerer de reisende på denne strekningen.

Uforutsette hendelser kan skje. Når det er hjertestans på et sykehus, inntrer akuttalarmen; de aktuelle vet hva de skal gjøre. Med båt og skip i havsnød skjer det samme. Ved fly vekk fra radaren inntrer nok en prosedyre. Ved bilulykker og andre ulykker vet nødetatene hva de skal gjøre. I dag er det flere togbytter. Jeg har tre fra Spydeberg til Nationaltheatret, med ventetider imellom. Man rekker ikke arbeid – det er mange som ikke gjør det – studier, behandlinger og heller ikke å hente barn i barnehage.

Hvilke nødprosedyrer har statsråden sikret når tog ikke går?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:59:15]: Det finnes en rekke virkemidler som togselskapene tar i bruk når tog ikke går. Det er selvfølgelig særlig håndterbart når det er planlagte avbrudd, men selvfølgelig mer komplisert når det skjer uventede brudd i tilbudet.

Når det gjelder akkurat den konkrete hendelsen som vi diskuterer her i dag, redegjorde jeg i mitt svar for at vi var veldig raskt opptatt av nettopp det poenget – hvordan man nå skal sikre kundene, de togreisende, et best mulig tilbud. Det er et tilbud som vi raskt kan være enige om ikke vil være godt nok, særlig ikke med utgangspunkt i at det var investert 37 mrd. kr i ny infrastruktur. Da forventer man at det skal virke. Men at Bane NOR, sammen med Vy, har jobbet med å få på plass et togtilbud, sånn at de reisende har muligheter, har vært viktig for oss. Så har jeg forståelse for at det ikke oppleves som godt nok.

Ingjerd Schou (H) [12:00:08]: I dag, for noen få minutter siden, sto det igjen tog på Ski som følge av strømutfordringer. Mitt spørsmål nå til statsråden er: Når fikk statsråden kunnskap om usikkerheten om at Blixtunnelen kunne sikres strømkapasitet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:00:32]: Dette med strøm og varmegang ble kommunisert ut allerede den 20. desember. Da mottok vel vi den informasjonen omtrent samtidig med det offentlige rom.

Det som det har vært litt diskusjon om i etterkant, er det med den konkrete svakheten i systemet, dette med underdimensjonering. Da går man fort inn i det som er mer fag enn politikk. Men vi fikk altså kunnskap om det den 23. Vi var veldig opptatt av at Bane NOR da ikke kommuniserte det ut offentlig, spurte om hvorfor så ikke var tilfellet, og fikk til svar at de da ennå ikke var sikre på årsaken. Det kom ny informasjon den 29., hvor dette ble sagt, så i den berømte sekvensen i Politisk kvarter var det allerede kjent informasjon i det offentlige rom.

Geir Jørgensen (R) [12:04:59]: Takk for svaret. Bare for å oppsummere alvorlighetsgraden i dette: Man har altså brukt 37 mrd. kr, man har brukt 16 år for å bygge noen få kilometer med bane, og etter åtte dager er det full stopp. Vi vet hva dette betyr for de reisende, og vi vet også at vi har vært gjennom en jernbanereform som har splittet opp det som tidligere var ett selskap med fullt ansvar på området.

Er det ikke naturlig at den runden man har vært gjennom, både for de ansatte og alle som nå skal lede disse mange selskapene, også blir en integrert del av den granskingen som statsråden nå har bebudet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:05:54]: La meg først si at jeg er veldig enig med representanten i at dette er et enormt investeringsløft som det selvfølgelig er forventninger til at skal fungere. Sånn sett er det ingen av oss som er tilfreds med den situasjonen vi er i i dag. Hvordan dette vil bli betegnet for ettertiden, vil avhenge helt av hvor raskt man får banen opp igjen i drift. Der har jeg selvfølgelig store forventninger til at Bane NOR leverer på det som de har skissert.

Når det gjelder oppsplitting, reform og gjennomgang av sektoren, har vi lagt et løp på det i forkant av denne hendelsen. Det arbeidet er allerede i gang, og det er helt nødvendig, uavhengig av situasjonen på Follobanen. Så det arbeidet er påbegynt, og det jobber vi videre med. Det er selvfølgelig naturlig å se på om man kan ha koblinger her, men jeg tror det blir veldig feil å rykke tilbake til start og tenke at hvordan vi organiserer norsk jernbanesektor, skal knyttes spesifikt til Follobanen. Det tror jeg er et feil spor.

Geir Jørgensen (R) [12:06:56]: I Rødt mener vi det er åpenbart at læringspunktene kan være mange her. Nylig meldte TV 2 at det i 2022 var over 20 000 timer med forsinkelser på norsk jernbane. Dette er det verste tallet på tolv år. Til det sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at han vil ta en gransking av det som har skjedd her.

Spørsmålet mitt er: Vil det ikke også være naturlig at Riksrevisjonen tar en egen gransking av det som har skjedd ved Follobanen, hvis ikke dette implementeres inn i den granskingen som statsråden allerede har lovet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:07:46]: Jeg er mest opptatt av det jeg kan bidra med i denne saken, nemlig å få til en ekstern gjennomgang av hendelsen – årsaksforklaringene, hva vi kan lære av det – og få gode svar, sånn at dette ikke skjer i framtiden. Hva Riksrevisjonen måtte velge å gjøre, eller hva Stortinget måtte velge å gjøre, har ikke jeg noe grunnlag for å spekulere i. Jeg er mest opptatt av nå å få banen opp å gå igjen, og selvfølgelig finne årsaksforklaringer og lære av det slik at vi kan unngå dette for framtiden.

Tobias Drevland Lund (R) [12:11:42]: Jeg takker for svaret fra statsråden. Jeg er glad for at statsråden deler Rødts bekymring rundt bussjåførene over det ganske land og deres situasjon. Det er også positivt at statsråden nå sier at han ønsker å innføre egne nasjonale krav så raskt som mulig, uavhengig av hva som kommer på plass internasjonalt.

Men vi har ingen liv å miste, og en bussjåfør drept i trafikken er en for mye. Derfor er det også mulig innenfor dagens situasjon å gjøre enda mer, men vi vet at anbudsregimet er en av de tingene som står i veien for å gjøre dette raskere. Fordi anbudene har lange tidshorisonter, kan det ta opptil ti år før dagens busser er byttet ut med busser med bedre sikkerhet. Derfor er mitt spørsmål til statsråden om han mener det er godt nok.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:12:36]: Det er på mange måter et ledende spørsmål, men det er klart at vi ønsker alle at endringer i regelverk og trafikksikkerhet skal gjennomføres så raskt som overhodet mulig. Men det er en kjensgjerning – jeg vil si nær sagt uansett hvordan man organiserer den sektoren – at materiell må byttes ut, og det tar dessverre noe tid. Når vi innfører nye regler, vil jo de gjelde for dem som skal kjøpe inn busser, enten det er gjennom anbudsregimer eller på annet vis, og da vil dette tre i kraft og få virkning. Jeg skulle ønske jeg kunne stå her og si at det kunne gå enda raskere, men det kan jeg altså ikke.

Tobias Drevland Lund (R) [12:13:11]: Det er jo norske fylkeskommuner som i dag har ansvaret for å drifte kollektivtransporten, og ute i fylkeskommunene er det mye forskjellig økonomi, for å si det mildt. Derfor er det også noen ganger vanskelig å skjerpe de kravene man stiller i anbud, nettopp på grunn av fylkenes egen økonomi. Hvis statsråden er enig i, som jeg opplever at han egentlig er, at sikkerheten for norske bussjåfører må bli bedre, og at det haster, hvordan vil statsråden og regjeringen sikre tilstrekkelig finansiering, som kan dekke utgifter til enda bedre sikkerhet i bussene som kjøres rundt omkring i alle fylkeskommuner i Norge?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:46]: Vi er selvfølgelig opptatt av fylkeskommunenes økonomi, og denne regjeringen har styrket fylkeskommunenes økonomi i de budsjettene vi har lagt fram. Så vil det sikkert alltid være diskusjoner om hva man skal prioritere, men det vil være uriktig av oss fra regjeringshold å gå direkte inn i de prioriteringsdiskusjonene som løper ute i fylkeskommunene. Jeg har tiltro til at fylkeskommunene vil fokusere på dette viktige arbeidet. Vi har et veldig tett og godt samarbeid med fylkeskommunene også om trafikksikkerhet for øvrig, så jeg vet det er høy bevissthet om trafikksikkerhet i våre fylkeskommuner.

Bård Hoksrud (FrP) [12:16:22]: Det er ingen tvil om at Bane NOR har store utfordringer nå, for å si det forsiktig, som kanskje er litt større enn dette. Det er likevel viktig for små bedrifter som har drevet og driver seriøst, men som nå er i ferd med å bli avskiltet fordi statsråden følger opp det Bane NOR ønsker. Jeg har fortsatt til gode å få dokumentasjon fra Bane NOR – som jeg forutsetter at statsråden snart kan legge fram – som dokumenterer at dette er bedrifter som er mer useriøse og driver mer useriøst enn de bedriftene som har flere ansatte. Det finnes ingen dokumentasjon på dette som jeg har klart å få ut av Bane NOR eller andre.

Mener statsråden at dette er måten man behandler norsk næringsliv på? På tross av at man ikke kan dokumentere dette, sørger man for at noen må legge ned bedriften sin og risikerer å sende folk ut av arbeidslivet, til tross for at de har kjempeviktig og god kompetanse.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:17:24]: Jeg legger til grunn at når Bane NOR velger denne innretningen, har de gjort grundige vurderinger av det. Det er selvfølgelig sånn at når de peker på sikkerhet, trygg og seriøs sikkerhetsfunksjon, det å ha god kontroll på risiko innenfor leverandørkjeden, og at organisatorisk størrelse vil kunne ha betydning for disse forholdene, er det vurderinger som de har gjort. Jeg må legge det til grunn i det jeg nå svarer representanten.

Bård Hoksrud (FrP) [12:17:54]: Jeg hører at statsråden legger til grunn at Bane NOR har gjort det, men jeg har utfordret Bane NOR, og ikke fått svar fra Bane NOR, på at man kan dokumentere de påstandene som de kommer med, og som statsråden bare tar for god fisk.

Statsråden prater om at det må være trygge og seriøse sikkerhetstjenester på banen. Det er jeg helt enig i, men jeg håper statsråden kan gå tilbake og faktisk se om det finnes dokumentasjon på det som blir sagt her. Jeg vet at Næringsdepartementet har sendt et brev over til Samferdselsdepartementet nettopp rundt denne problemstillingen. Det er interessant å vite om statsråden har noen formening og tanker om det, etter at SMB Norge har tatt kontakt med Næringsdepartementet fordi man opplever dette som næringsfiendtlig. Paradokset er at i dag kan en bedrift ha seks ansatte og én som har sikkerhetssertifikat, mens fra neste år må det være ti ansatte og tre som har sikkerhetssertifikat. Det betyr i realiteten at man har ingen forutsigbarhet.

Hvordan kan statsråden mene det er greit at man gir så liten forutsigbarhet for private virksomheter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:00]: Jeg har ikke noe mer å tilføye enn at Bane NOR bruker sikkerhetsmessige argumenter for dette. De mener at det også vil være viktig med tilknytning til å kunne ha en viss størrelse for å ha seriøsitet, gode HMS-funksjoner m.m. Det legger jeg til grunn at de har gjort sine vurderinger av, og jeg har ingen grunn til å tro at Bane NOR har noen ønsker om å få staten inn i en posisjon for å framstå som næringsfiendtlig. Det er altså andre grunner som legges til grunn fra Bane NORs side. Det er selvfølgelig ikke noe mål at dette skal virke negativt for næringsaktørene i seg selv, men vi skjønner at det vil ha påvirkning for næringsaktører.

Mímir Kristjánsson (R) [12:23:26]: Jeg vil takke statsråden for svaret og må si jeg ser veldig positivt på at det er tatt initiativ overfor Nav til å se nærmere på disse reglene, regler som jeg tror mange uføretrygdede opplever som veldig urettferdige, fordi de praktisk talt straffes for å arbeide.

Jeg er også opptatt av dette med arbeidslinjen, som det nå reiser seg en stor debatt om i statsrådens eget parti. Nylig kalte sosialbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen, arbeidslinjen for et «fryktelig begrep». Samtidig ligger det til grunn for all regjeringens politikk.

Det er ingen som er imot at folk som kan og vil jobbe, skal få jobbe. Det ville vært meget merkelig. Det man er skeptisk til med dagens arbeidslinje, er at ytelsene for mange er så lave at det i praksis blir en fattigdomslinje. Hver fjerde uføretrygdede i Norge lever under fattigdomsgrensen, og minsteytelsene på uføretrygd, AAP og minstepensjon er betydelig under fattigdomsgrensen. Mener statsråden at dagens minsteytelser er gode nok, eller er de i praksis en straff for å bli syk eller gammel?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:24:30]: Når vi diskuterer minsteytelser, snakker vi ofte om flere forskjellige ytelser. Det er ulike prosesser knyttet til de ulike minsteytelsene. Vi har bl.a. hatt et evalueringsutvalg om pensjonsreformen, som har en prosess knyttet til bl.a. minsteytelsene i pensjonssystemet og overgangen fra uføretrygd til alderspensjonist.

Denne regjeringen har også styrket overfor dem som har minst, bl.a. ved å styrke barnetilleggene, fordi vi vet at de som har barn og går på minsteytelser, sliter mer enn andre. Denne regjeringen ønsker å gjøre det vi kan for å få ned sosial ulikhet. En av måtene å gjøre det på, er å få enda flere av dem som både kan og vil arbeide, til å få jobb og kvalifisering til arbeid.

Mímir Kristjánsson (R) [12:25:33]: Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg synes det er å ta litt hardt i å si at man har styrket f.eks. disse barnetilleggsordningene. Man har vel egentlig reversert kutt som den foregående regjeringen gjorde. Realiteten er at trygdene har blitt mindre verdt på grunn av en enestående prisvekst, som regjeringen selvfølgelig ikke er skyld i, men som den likevel er så uheldig å ha ansvar for å løse for folk.

Bare for å ta tallene, så er minstepensjon i Norge for en enslig 210 000 kr. Det er 50 000 kr under fattigdomsgrensen. Minsteytelsene på AAP er flere titusen kroner under fattigdomsgrensen. Minsteytelsen på uføretrygd er også under fattigdomsgrensen. Navs egne tall viser at i alle disse gruppene økte andelen som var fattige, betydelig fra 2010 til 2020, og det har vel bare økt siden på grunn av den prisgaloppen vi har.

Spørsmålet statsråden må svare på, er: Er det akseptabelt at vi i Norge har minsteytelser i velferdsstaten som ligger under fattigdomsgrensen, og som dermed sender folk ut i fattigdom?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:26:39]: Det er klart at de endringene denne regjeringen har gjort bl.a. knyttet til barnetillegg for uføretrygdede, er viktige. Da den forrige regjeringen kuttet i det, var det betydelige summer som ble tatt fra folk som hadde fått denne ytelsen tidligere, opp imot 50 000 kr i året for enkelte. Som man hører: Er man på minsteytelse, er det en betydelig sum, så det har vært viktig for de uføretrygdede på minsteytelser som også har barn.

Det er jo slik at i velferdsstaten Norge er det mer enn penger vi har. Derfor har det også vært viktig for denne regjeringen å gi mer gratis kjernetid i SFO, holde prisene i barnehagen nede, fortsette med innsats for å styrke det gratis offentlige helsevesenet – alle de andre tingene som velferdsstaten består av – og det er dermed ikke umiddelbart riktig å sammenligne med andre EU-land.

Hege Bae Nyholt (R) [12:30:25]: Jeg takker for svaret, men dette er jo ikke et unikt tilfelle. Det er flere som rapporterer om både avdøde slektninger og totalt fremmede mennesker som er oppført som nærmeste pårørende. De ansatte ved St. Olav har over tid vært bekymret for pasientsikkerheten.

Nå er det høysesong for bruddskader og luftveissykdommer, og alle sykehusene opplever økt trykk. På St. Olav kommer det på toppen av ekstraarbeidet det er å innføre Helseplattformen. I tillegg ser vi at pasienter hoper seg opp på St. Olav, fordi innføringen av helsereformen i kommunen har hatt store problemer med overføring av pasienter. Adressa melder i dag om at det ligger 48 utskrivningsklare pasienter i sykehuset, og at akuttmottaket er fullt. Klinikksjefen har uttalt til Adresseavisa:

«Med den økte pågangen vi nå ser, er det større fare for at det skjer uheldige hendelser og avvik.»

Er statsråden bekymret for pasientsikkerheten ved St. Olav nå, og hvis statsråden er bekymret, hva vil statsråden gjøre med dette?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:31:22]: Det er ikke noen tvil om at det å innføre et helt nytt journalsystem, felles for kommunene og sykehusene i Midt-Norge, er en krevende prosess. For meg er det nytt å høre at noen opplever å ha fått vilt fremmede pårørende i helse-appen sin. Her vil jeg bare understreke at informasjonen er hentet fra tidligere pasientbehandlinger i de gamle journalsystemene, hvor pasienten oppgir sine nærmeste pårørende. Det er pasienten selv som kan bestemme hvem som skal være nærmeste pårørende. HelsaMi-appen er sånn sett en nyvinning, fordi det gir pasienten bedre kontroll over den informasjonen som finnes i journalen, og man blir styrket i det å kunne bestemme hvem ens pårørende er, som er en pasientrettighet.

Hege Bae Nyholt (R) [12:32:22]: Det er mulig det er ny informasjonen for statsråden, men det er ikke ny informasjon. 12. mai 2022 var dette en sak i Adresseavisa, hvor en anonym sto fram med at hun hadde to ukjente mennesker som sine nærmeste pårørende.

I Rødt er vi opptatt av å lytte til de ansatte når det skal gjøres store endringer på arbeidsplassen, og før man tok i bruk Helseplattformen, ble den prøvd ut på legevakten. Da var advarslene klare og tydelige fra de ansatte. Informasjon forsvant, data vanskelig å finne, enkel registrering krever mange klikk eller lar seg ikke gjennomføre. I en undersøkelse Legeforeningen har utført ved St. Olav, oppga 85 pst. av legene at de følte at pasientsikkerheten er truet ved innføring av Helseplattformen. I et styremøte torsdag vedgikk Helse Midt-Norge for første gang at systemet har skapt større problemer enn man regnet med. Burde man i større grad ha lyttet til advarslene fra de ansatte i denne prosessen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:33:16]: Det er et stort implementeringsprosjekt som er på gang i Helse Midt-Norge nå, og det er utrolig viktig at man klarer å rette feil og følge opp alle bekymringsmeldingene som kommer inn. Helseplattformen er et regionalt prosjekt som Helse Midt-Norge og de deltakende kommunene har ansvar for å gjennomføre. Her er det viktig med god involvering av de ansatte. Det er viktig med effektiv feilretting fra leverandøren av det nye journalsystemet, og det er viktig at man klarer å trygge de ansatte og pasientene i den uroen som oppstår når ting skal gjøres på nye måter. Man har planlagt denne innfasingen i mange år, og man har også satt på ekstra ressurser. Men det er ikke noen tvil om at det er en krevende situasjon akkurat nå, og det er en situasjon som Helse Midt-Norge og kommunene er nødt til å håndtere.

Himanshu Gulati (FrP) [12:38:16]: Jeg takker for svaret, men når over halvparten av de private barnehagene nå ikke får kompensert sine faktiske tariffestede pensjonsutgifter etter nedgangen, vil ikke statsråden da være enig i at det man nå gjør, er å betale de private barnehagene mye mindre enn det de har i faktiske pensjonsutgifter?

Så er det etablert en søknadsordning for private barnehager med høyere kostnader enn det tilskuddet dekker. I Bergen alene fikk 82 av 112 private barnehager mindre enn sine faktiske utgifter. Nå på mandag kom det et brev fra Utdanningsdirektoratet hvor direktoratet ikke vil bekrefte at barnehager med PBL-tariffavtale faller inn under søknadsordningen. Det betyr at 1 700 private barnehager i landet muligens ikke har krav på disse ekstra midlene, selv om de ikke får dekket sine tariffestede pensjonsutgifter gjennom søknadsordningen.

Statsråd Tonje Brenna [12:39:21]: Jeg mener bestemt at det det står i brevet fra Utdanningsdirektoratet, er at det er vanskelig å svare generelt på om det skal dekkes, men at det må vurderes i hver enkelt sak. Det er et bilde på hvor komplisert dette finansieringssystemet er.

Representanten og undertegnede er helt enige om at vi må ha en finansiering av våre barnehager som sikrer god nok bemanning, som sikrer kompetanse og kvalitet, og som selvfølgelig også gjør det mulig å inngå pensjonsavtaler på en måte man er trygg på at man har dekning for.

Nettopp det at disse tilskuddene er både upresise og ikke nødvendigvis helt riktig innrettet, gjør behovet stort for å ha på plass et helhetlig system som er mer moderne og i tråd med det som er barnehagenes behov. Det nye systemet vil regjeringen legge fram i løpet av inneværende år. Det ser jeg fram til. Målet er, som representanten også er opptatt av, at vi får en bedre finansiering av private barnehager i framtiden.

Himanshu Gulati (FrP) [12:40:18]: Også i Hurdalsplattformen står det at regjeringen er opptatt av gode lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i både kommunale og private barnehager. Men vi er i en situasjon, ikke minst på bakgrunn av det brevet fra Utdanningsdirektoratet, hvor private barnehager med ansatte som har PBL-tariffestet lønn og pensjon – som jo er en ganske god og konkurransedyktig tariffavtale som gjør at man ofte kanskje har bedre lønns- og pensjonsvilkår enn i barnehager uten den type tariff – kanskje ikke får kompensert de faktiske utgiftene man har til pensjon, fordi man har den tariffen.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil hun anbefale de ansatte som jobber i barnehager som har slik tariff, å gå bort fra den, slik at man da i hvert fall er garantert å få kompensert sine faktiske utgifter i de barnehagene?

Statsråd Tonje Brenna [12:41:15]: Så vidt jeg kan huske, ble det allerede i april 2019 fra daværende statsminister Erna Solberg og hennes regjering varslet at dette pensjonstilskuddet skulle justeres ned. Det kommer altså ikke som noen overraskelse at vi er nødt til å få bedre samsvar mellom faktiske utgifter og faktisk dekking av utgifter.

Det er et problem for alle oss som er opptatt av god velferd og at skattepengene våre brukes på en god måte, at det har vært overdekning mange steder. Samtidig underslår ikke jeg at dette er krevende for mange små, enkeltstående barnehager. Derfor er vi opptatt av å få på plass et system som gjør det godt for dem også å drive videre.

Til spørsmålet om hva jeg vil anbefale dem som jobber i de private barnehagene, tror jeg bare jeg vil nøye meg med å si at jeg anbefaler å gjøre akkurat det de gjorde, nemlig å stå på kravene, forhandle fram en ny god pensjonsavtale – en avtale som er inngått etter at statsbudsjettet ble lagt fram, men som barnehagene likevel mente det var mulig å betale for. Slik sørger vi for gode arbeidsvilkår, og slik sørger vi for trygge arbeidsplasser.

Modolf Haraldseid (H) [12:45:59]: Reformer er alltid vanskelige, men evalueringen viser at politiet er bedre rustet til å håndtere kriminalitet nå enn før reformen. Reformen har gitt mer enhetlige og likere polititjenester, bedre kompetanse og sterkere fagmiljøer, styrket samarbeidet mellom kommunene og politiet og gitt bedre etterforskning. Etter politireformen har politidistriktene satset sterkt på å utnytte ressursene bedre. Gjennom flåtestyring av patruljene sikrer en at hele politidistriktet har tilgjengelig politi innenfor akseptabel responstid.

Er det slik at statsråden vil tilbake til en ordning der en heller skal knytte bemanning til små og mange lokasjoner, og dermed reverserer den ordningen som politidistriktene har bygd opp etter politireformen?

Statsråd Emilie Mehl [12:46:48]: Som sagt er det mye bra som har skjedd i politiet, og jeg er også glad for at politidistriktene fokuserer på hvordan man kan få mest mulig lokal tilstedeværelse ut av de ressursene man har. Det er noe jeg forventer av politidistriktene, for folk har krav på trygghet og tilgang til polititjenesten uansett hvor de bor. Det er likevel slik at f.eks. i Engerdal, hvor politikontoret ble lagt ned under Høyre, hjelper det ikke at politiet har fått en bedre tjeneste hvis politiet ikke er til stede i det hele tatt. Det samme gjelder i Steigen eller i Sigdal, som opplevde å miste politistasjonen sin. Her i Oslo kommer vi til å etablere et nytt polititjenestested på Mortensrud, for det er et område med høy befolkningstetthet og en del utfordringer som jeg tror er veldig fint å få politiet tettere på i hverdagen, med et nytt tjenestested.

Modolf Haraldseid (H) [12:47:50]: Er det slik at vi kan forvente at statsråden vil opprette flere tjenestesteder enn de som til nå har vært kommunisert?

Statsråd Emilie Mehl [12:48:05]: Ja, det kan man forvente. Regjeringen vil legge fram en lokalpolitiplan i løpet av 2023, for det er viktig å ha klart for seg at det er mange andre tiltak enn noen nye tjenestesteder som er viktig for å bringe politiet nærmere folk i hele landet. I den planen vil vi komme tilbake til en videre opptrapping av flere tjenestesteder. Vi har sagt i Hurdalsplattformen at vi ønsker å etablere 20 nye tjenestesteder, og vi starter med ni i 2023. Det vil si: Vi startet i fjor, for da opprettet vi ett, på Magnormoen i Hedmark. Politiet i Oslo etablerte også en politipost på Tøyen. Det kommer ni i 2023, og så må vi komme tilbake til det som er planen videre for 2024. Jeg vil også understreke at flere politifolk er noe veldig mange ønsker seg. Det er viktig for meg. Det er bl.a. bakgrunnen for at vi bevilget 200 mill. kr til politiet i 2022, som gikk til over 140 nye stillinger i politiet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:51:25]: Eg takkar for svaret.

Eg er einig med statsråden i at det er eit felles mål, trur eg vi kan seie, på tvers av partia at når vi no først skal gå i gang for alvor med storstilt utbygging av havvind, må vi få norsk industribygging ut av det, vi må få kompetansebygging, vi må få starten på eit industrieventyr som i neste omgang kan bli ein ny, stor eksportindustri, spesielt knytt til flytande havvind.

Det eg har merka meg som har kome i høyringsrunden, bl.a. frå mange industriaktørar på Vestlandet, er at ein er usikker på kva vekt dette med positive lokale ringverknader vil ha i dei rundane som kjem. Det er eitt av mange kriterium som er nemnt. Korleis vil det bli vekta opp mot alle dei andre kriteria som er stilte opp i rundane? Iallfall leverandørindustrien på Vestlandet, som eg kjenner til, krev at dette blir konkretisert, at ein kan vite at dette ikkje berre blir eitt av fleire punkt, som blir haka ut, men at det blir vektlagt.

Statsråd Terje Aasland [12:52:29]: Vi har tatt det inn i kriteriene nå fordi det skal vektlegges, og jeg prøvde å redegjøre for hvordan vi tenker at det kan vektlegges. Nå har vi fått inn ca. 250 høringssvar og går gjennom dem, og så vil vi eventuelt justere tildelingskriteriene ut fra det vi mener er riktig.

Jeg bare understreker at også jeg er veldig opptatt av at vi skal ha lokale ringvirkninger knyttet til havvindutbyggingen. Jeg vektlegger egentlig tre dimensjoner med havvindutbyggingen: Det ene er at vi får mye mer fornybar energi tilgjengelig, som vi kan fase inn i Norge, ut fra det vi trenger selv. Det kan hjelpe oss med å kutte klimagassutslipp. Det viktigste er likevel at det gir en ny industriell æra, og jeg opplever at veldig mange industribedrifter, veldig mange SMB-er, rundt omkring langs kysten, allerede er godt i gang med å posisjonere seg for disse prosjektene.

Vi må komme tilbake til endelige tildelingskriterier når vi har gått gjennom alle høringssvarene, og komme med vårt forslag til dette.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:53:25]: Ei anna side av dette med korleis vi kan få mest mogleg ringverknader, er at det frå ein samla bransje blei etterlyst iallfall to ting: Det eine er tempo, det får vi tru kjem no, og det andre er volum og mengd. Der er vi allereie seint ute. Noreg har per no lågare ambisjonar på 5–10 års sikt enn veldig mange andre land i Nordsjøbassenget.

Ei overrasking for mange, trur eg, kom i denne høyringsrunden. Frå tidlegare har vi visst at Sørlege Nordsjø-utbygginga skal delast i to, der ein no berre lyser ut halvparten i denne omgangen, men no blir det også sagt, så vidt eg forstår det, at på Utsira Nord vil ein splitte prosjektet i tre flytande havvindprosjekt à 500 MW. Det blir òg sagt at ein berre vil støtte eitt til to av dei tre prosjekta i første omgang. Det betyr at eitt til to prosjekt kan bli skuva ut på ubestemt tid. Dette er alvorleg for å få fart på ringverknadene. Kan statsråden garantere at heile Utsira Nord vil bli utbygd i nær framtid?

Statsråd Terje Aasland [12:54:28]: Aller først til dette med farten i utbyggingen nå. Det er gjort et kvantesprang og et temposkifte i havvindutbyggingen egentlig fra null aktivitet til betydelig aktivitet. Også alle aktørene viser til at det nå er høyt tempo, nettopp for å gjennomføre den havvindutbyggingen vi skal gjøre. Jeg er opptatt av å opprettholde det tempoet videre.

Vi har også valgt når det gjelder Sørlige Nordsjø, ikke å gå for en ren auksjonsmodell, som jeg ser veldig mange av opposisjonspartiene har lagt til grunn for utbygging av Sørlige Nordsjø. Vi har lagt inn prekvalifiseringstiltak i Sørlige Nordsjø nettopp for å understøtte at vi skal ha lokale ringvirkninger og få med norsk industri. Det er en viktig dimensjon i havvindutbyggingen, og vi kommer til å vektlegge det i fortsettelsen.

Når det gjelder Utsira Nord, for å få konkurranse der det er kvalitative kriterier, har vi foreslått å dele dette i tre – at det er tre aktører som konkurrerer om støtte på to av disse arealene. Det er vår hovedinnretning på det. Jeg håper og tror at hele Utsira Nord, med 1 500 MW, blir realisert – kanskje enda mer.

Sofie Marhaug (R) [12:57:26]: Takk for et interessant svar. Det er to naturlige oppfølgingsspørsmål. Det ene er helt konkret: Mener statsråden at når den tekniske levetiden til disse kablene er omme, vil det defineres som nye utenlandskabler dersom man må bygge nye utenlandsforbindelser til Danmark? Definerer statsråden det som utenlandskabler?

Det andre spørsmålet er: Dersom en beslutning om reinvestering kommer før 2025, vil det bli tatt opp til behandling i Stortinget og ikke bare i regjering, som man kan gjøre?

Statsråd Terje Aasland [12:58:22]: Jeg skal være forsiktig og ikke svare feil, men jeg mener det er Olje- og energidepartementet som foretar den endelige konsesjonsbehandlingen og som har myndighetsansvaret for det. Hvis en reinvesterer eller erstatter de to gamle kablene med to nye, er det ikke en ny utenlandsforbindelse. Det er en oppgradering, eventuelt en videreføring av eksisterende utenlandsforbindelse.

Jeg tror det er for tidlig å konkludere nå om hvilken effekt og hvilken betydning en eventuell søknad om å bygge nytt vil ha. Det ville være uklokt. Ta f.eks. Skagerak-kablene: Vi importerer veldig mye billig strøm når det blåser mye i Danmark. Det har en gunstig priseffekt for Norge da. Det gir oss også importmuligheter når det blåser mye. Så det å skulle ta stilling til dette nå, uten å se det i en større sammenheng, ville være særdeles uklokt.

Sofie Marhaug (R) [12:59:22]: Jeg er klar over at myndighetsansvaret ligger hos Olje- og energidepartementet og dermed hos regjeringen, men når det ene regjeringspartiet på forhånd sier at de ikke ønsker å bygge nye kabler, er det et veldig sterkt signal. Man kan også vurdere om det er noe som er av så stor betydning at det i hvert fall kunne ha blitt tatt opp til debatt i Stortinget.

Hvis man skulle si nei, er vi etter EUs forordning om utveksling av elektrisk kraft over landegrensene forpliktet til å opprettholde og/eller utvide kapasiteten på utenlandskablene. Det gjelder særlig nye forbindelser. Det slås fast i artikkel 16 punkt 6.

Har statsråden noen formening om dette vil påvirke beslutningen og beslutningsgrunnlaget, eller om dette ikke vil omfattes av EUs forordning om utveksling av elektrisk kraft over landegrensene?

Statsråd Terje Aasland [13:00:25]: Jeg tror det er klokt å avvente og se om en eventuelt får en søknad fra Statnett i 2025 om å fornye disse kablene. Da vil vi, hvis vi får det, foreta myndighetsbehandlingen og fatte en beslutning i den saken. Hva beslutningen blir, om det blir ja eller nei, er det for tidlig å si noe om. Vi må se det i sammenheng med den tiden vi lever i, når en sånn søknad eventuelt kommer.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:03:09]: Det er ikke ofte statsråden svarer så kort, så nå ble jeg litt overrasket av det siste, for hele poenget er jo at det virker som om man har bestemt seg allerede før dette kommer. Man spør om hensikten. Hensikten er selvfølgelig å kunne få egne prisområder i Norge, som er et land som er selvforsynt med kraft i de fleste år, og som har regulerbar vannkraft.

Statsråden henviser til nordisk kraftsamarbeid, og det har tidligere vært en vanvittig god styrke. Vi var på det svenske Kraftnät i fjor vår, hvor de framholdt det nordiske kraftsamarbeidet som et perfekt system før man koblet til det europeiske, som har slukt unna alt dette. Hensikten er å få det fraskilt det europeiske. Ser ikke statsråden fornuften og mulighetene som ligger i det?

Statsråd Terje Aasland [13:04:12]: Jeg er i hvert fall opptatt av at vi skal ha god handel med våre nære allierte i Europa, som er vårt viktigste handelsområde. Hvis vi setter eksportrestriksjoner som utgangspunkt på kabler, er det forbudt etter EØS-retten. Det å hindre eksport eller å innføre eksportrestriksjoner er i utgangspunktet ikke tillatt. Men hensynet til energisikkerhet er et legitimt formål som kan begrunne unntak. EØS-retten åpner for at kvantitative eksportrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning på nærmere vilkår kan være begrunnet i hensynet til forsyningssikkerhet. I en avveining av behovet for eventuelle endringer må det legges vekt på at vi i en anstrengt forsyningssituasjon også kan ha behov for import nettopp gjennom de kablene som representanten viser til.

Vi er opptatt av å finne gode og langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at det er tilstrekkelig med rimelig energi tilgjengelig for både industri, næringsliv og husholdninger. Det er viktig at vi ikke nå beslutter kortsiktige løsninger som gjør situasjonen verre.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:05:19]: Det er EU-regler om 70 pst. tilgjengelig kapasitet fra 2025, og Tyskland selv har hatt en opptrappingsplan på kraftutveksling fram mot den tiden. Slik man leser regelverket, bør det være et handlingsrom. Og som regjeringen og statsministeren tidligere har nevnt, kan man ha forhåpning om at krisen kun varer et par år til. Men vi registrerer at i diverse EU-land virker de å anse EØS, og dermed EUs regelverk som veiledende. De tøyer og bryter grensene ofte, med Tyskland og Frankrike som de verste, mens man i Norge allerede har gått ut og konkludert med at dette ikke er mulig. Hvor blir handlingene av for å utforske handlingsrommet? Hvor er tiltakene fra regjeringen for faktisk å utfordre EU- og EØS-reglene på disse områdene, for det er skikkelig ødeleggende konsekvenser med disse høye strømprisene? Næringslivet vårt vil slite stort.

Statsråd Terje Aasland [13:06:22]: Vi har ikke konkludert. Vi har ikke drøftet det spørsmålet. Jeg bare redegjør for hva som er sannsynligheten og konsekvensen av det spørsmålet som representanten stiller, og de tankene som ligger der. Jeg tror det er greit å ha en reell inngang til de utfordringene en eventuelt skal drøfte, vurdere og utrede. Vi skal sette ned et utvalg, slik det ble vedtatt her i Stortinget av regjeringspartiene og SV, som skal se på dette med prisdannelsen og hvordan disse tingene funker. Jeg går ut fra de kommer til å gå igjennom alle forhold som det er relevante å se på – om det er noe som gjør at vi enten kan få redusert prissmitte eller få større stabilitet i prisene, slik de har utviklet seg nå, spesielt det siste halvåret, hvor variasjonen er større nå enn det vi f.eks. har sett siste år.