Stortinget - Møte onsdag den 18. januar 2023

Dato: 18.01.2023
President: Nils T. Bjørke

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:24]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsrådane Bjørnar Skjæran, Jon-Ivar Nygård og Sandra Borch vil møta til munnleg spørjetime.

Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og me er klare for å byrja den munnlege spørjetimen.

Me byrjar med det fyrste hovudspørsmålet, som er frå representanten Trond Helleland.

Trond Helleland (H) []: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Statsråden har ved flere anledninger redegjort for hva som skjedde mellom 20. desember, da Bane NOR sendte en pressemelding om at problemene med Follobanen var tilknyttet strøm, varmgang og røykutvikling, og 3. januar, da statsråden hadde et såkalt hastemøte med Bane NOR. Statsråden har satt i gang en ekstern gransking og er opptatt av å lære hva som har skjedd, for å unngå liknende hendelser i framtiden. Det er bra, og vi er enig i at det er behov for en ekstern gransking. Problemet er at statsråden ikke har gitt Stortinget svar på hva han foretok seg gjennom høsten for å forsikre seg om at Follobanen faktisk var klar for åpning. Sannsynligvis planla en opprinnelig for mer testing enn de elleve dagene en endte opp med. Det var sommerarbeider på Follobanen som ble forsinket som nok også gjorde at en mistet mye tid på forberedelsene med å åpne Follobanen.

Spørsmålet mitt blir: Undersøkte statsråden hvilke konsekvenser forsinkelsene i sommerarbeidene kunne få for den planlagte åpningen av Follobanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har svart Stortinget ganske utførlig på et spørsmål som André N. Skjelstad stilte, om hendelsene forut for og i etterkant av at Follobanen måtte stenge. Det som ble rapportert til oss, var en risiko for framdriften i prosjektet, men det ble fulgt opp, og Bane NOR svarte at de hadde kontroll med risiko. De hadde inngått tilleggsavtaler for å redusere risiko, og det ble ikke på noe tidspunkt meldt til oss at det skulle være noen risiko knyttet til åpningsdatoen, da vi nærmet oss det tidspunktet.

Trond Helleland (H) []: Det er ikke første gang det viser seg at Bane NOR ikke har testet godt nok i forkant. Det har også tidligere oppstått situasjoner med driftsproblemer og en ny periode med nedstenging i etterkant av oppgradering og vedlikeholdsarbeid. Også i disse situasjonene har Bane NOR måttet tåle hard kritikk. Jeg er sikker på at statsråden fra Fredrikstad er godt kjent med at Østfoldbanen i 2019 måtte holde stengt i flere uker på grunn av signalproblemer som oppsto etter vedlikeholdsarbeid gjennom sommeren. Med denne erfaringen ville jeg tro det var naturlig for en statsråd og hans departement å være tett på Bane NOR i et så stort prosjekt som dette – til 36 mrd. kr – og at en innhentet forsikringer som gjorde en trygg på at Follobanen faktisk var moden for å åpne for ordinær drift i desember 2022. Hvilke spørsmål stilte statsråden til Bane NOR gjennom høsten 2022 for å forsikre seg om at Follobanen var klar for ordinær trafikk?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er mest opptatt av passasjerene i denne saken, og det viktigste nå er selvfølgelig å få Follobanen opp og i drift på nytt. Det forventer jeg at Bane NOR bruker all sin tid og alle sine krefter på å få til. Vi har sagt at i denne saken er det naturlig at vi får til en ekstern gjennomgang. Bane NOR vil ha en egen ekstern gjennomgang. Vi har en intern gransking, og Jernbanetilsynet vil også gå gjennom denne saken. Da regner jeg med at vi får fram tilstrekkelig informasjon til å ha kunnskap om hva som var de bakenforliggende årsakene til at dette fant sted.

Når det gjelder risiko for åpning, har jeg allerede svart på det. Det ble beskrevet på et tidligere tidspunkt – risikoen for å nå åpningsdato. Det ble besvart gjennom at de hadde gjort tilleggsavtaler, bl.a. med entreprenørene, og det ble ikke senere rapportert på noe som skulle gi oss i departementet grunnlag for å stille ytterligere spørsmål.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.

Trond Helleland (H) []: Den 18. oktober mottok jeg, som nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen, en hyggelig invitasjon i min e-post til åpning av Follobanen fra Bane NOR, med detaljert program, kulturprogram og varsel om svært prominent deltakelse, inkludert statsråden, statsministeren og Hans Majestet Kongen. Over to uker senere, den 5. november, overtok Bane NOR prosjektet. Jeg var med på åpningen. Jeg kom riktignok litt for sent til perrongen i Oslo på grunn av signalproblemer på strekningen Drammen–Lillestrøm den dagen, men jeg skjønner at det var viktig å gjennomføre dette.

Hvor førende ble åpningsfesten for å gjennomføre åpningen? Ble det tatt «shortcuts» for å komme seg gjennom Blixtunnelen denne dagen, og hvor tett var statsråden og departementet på Bane NOR for å forsikre seg om at driftssikkerhet for banen var viktigere enn åpningsfesten?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det vil i så fall bare være å gå inn i spekulasjoner. Jeg har ikke noe grunnlag for å være med på den debatten her, og det er en type spørsmål som vil bli belyst i en ekstern gjennomgang av saken. Det må ikke være sånn at et åpningstidspunkt skulle sette premissene for å sette i gang en bane på sviktende grunnlag. Det tror jeg alle vil være enige om at vil være feil. Bane NOR må for så vidt svare konkret på hva som har forårsaket dette. Per nå vet vi ikke nok om de bakenforliggende årsakene til å kunne svare på det her i Stortinget i dag.

Presidenten []: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) []: Jeg håper åpningsfesten ikke var avgjørende for at man åpnet, men at man skulle være klar.

Bane NOR gir et litt annet inntrykk. I et litt langt intervju i Aftenposten med Stine Undrum, som er utbyggingsdirektør, sier hun:

«Vi har varslet (samferdselsministeren, journ.anm.) at vi har hatt akkurat med tid for å rekke å bli ferdig. I perioder var vi bak skjema og var i tvil om vi ville rekke det».

Statsråden har altså vært klar over risikoen. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sa på Politisk kvarter at Bane NOR var usikre på om de ville rekke åpningsfristen. Aftenposten har spurt Undrum om hun kjenner seg igjen i dette.

«Ja, ja, ja, definitivt, svarer hun. – Nygård har vært klar over risikoen, sier hun.»

Vil den varslede granskingen også granske Samferdselsdepartementets håndtering av denne saken, som nok en gang utfordrer tilliten til gjennomføringsevne og kompetanseevne i jernbanesektoren?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det representanten Helleland nå beskriver, er akkurat i tråd med det jeg svarte i den forrige runden nå. Det er riktig at det fra Bane NOR ble beskrevet risiko med hensyn til framdriften, det ble rapportert at de hadde den risikoen under kontroll, og det ble ikke inn mot åpningen rapportert at det var noen risiko knyttet til at dette ikke skulle fungere, eller at det skulle være vesentlige feil eller mangler som gjorde at dette kunne skje.

Dette er interessant. Det er bl.a. det man må komme til bunns i gjennom en ekstern gjennomgang, gjennom Bane NORs interngjennomgang og gjennom deres egen eksterne gjennomgang. Jeg er sikker på at vi med alt det som skal skje, vil få fram gode svar på det.

Når det gjelder styringen av jernbanesektoren i stort, er denne regjeringen i gang med å gå igjennom det. Vi har allerede gjort offensive grep. Vi har stanset konkurranseutsettingen av disse togtrafikkpakkene. Vi er i gang med å samle Jernbane-Norge og har besluttet at Spordrift skal bli en del av Bane NOR. Vi jobber videre med det for å få bedre grep om styringsstrukturen innenfor norsk jernbane, som for så vidt er en arv etter den forrige regjeringen.

Presidenten []: Erlend Larsen – til oppfølgingsspørsmål.

Erlend Larsen (H) []: Det er interessant å høre at statsråden avslutter sitt siste svar med å trekke fram jernbanepakken og omorganiseringen av jernbanen, men spørsmålet nå gjelder Follobanen og hva som gikk feil med den. Dette er et forsøk på tåkelegging av spørsmålet som jeg tar avstand fra.

Ifølge avisartikler er systemet for returstrøm nytt og ukjent i Norge. Det var feil ved systemet for returstrøm som førte til at tunellen ble stengt. Follobanen ble altså testet i kun elleve dager, og det ble kun testet med ett tog i timen. Normal kapasitet skal være seks tog i timen, noe jeg antar vil gi en betydelig høyere belastning på returstrømmen. Selv om anlegget for returstrøm var nytt og ukjent i Norge, ble det ikke testet for full kapasitet – noe vi ser konsekvensen av nå.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvor lang tid ble det opprinnelig i prosjekteringen av anlegget satt av til å teste anlegget – én måned, to måneder, et halvt år? Det ble elleve dager.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det har ikke jeg noen konkrete opplysninger om. Det Statens jernbanetilsyn svarte oss i går, er at Bane NOR tester tilstrekkelig, men dette er noe av det vi må gå dypere inn i gjennom en ekstern gjennomgang. Kan det være slik at man har testet for lite? Det vet vi ikke. Det blir spekulasjoner, og det vil selvfølgelig framkomme etter at vi har fått en gjennomgang av saken.

Presidenten []: Morten Stordalen – til oppfølgingsspørsmål.

Morten Stordalen (FrP) []: Etter åpningen og stengningen av Follobanen framkom det ganske mye forskjellig informasjon, særlig mellom Bane NOR og Vy. Den siste uken framkom det – stikk motsatt av hva Bane NOR og ministeren var orientert om – at Vy faktisk hadde tilbudt tog til Bane NOR, hvilket det tidligere framkom at de ikke hadde gjort. Så avbestilte Vy togsett til fulltesting fordi det var feilrettinger helt fram til den samme dagen man skulle åpne banen. Var ministeren informert om det? Hvis han var det, hvorfor trykket han ikke da på pause- og stopp-knappen og utsatte åpningen, siden det var så mye feil ved anlegget at man måtte avbestille testing av tog den siste uken for å drive feilrettinger på et anlegg som var så kostbart og så mye omtalt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er informasjon som har kommet fram i ettertid, som jeg i hvert fall ikke var kjent med på det tidspunktet, og det er selvfølgelig interessant. Nå vet jeg jo at det fortsatt råder diskusjoner rundt dette. Det jeg har klart å trekke ut av det, er at det ville vært mulig å teste mer, men da ville man ha måttet ta ned det ordinære tilbudet til de reisende. Det var avveiningen som ble gjort.

Presidenten []: Morten Stordalen – til oppfølgingsspørsmål.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er framkommet tidligere at det var underdimensjonering av anlegget, altså returstrøm. Det betyr at det var underdimensjonert i den form at kabler og sikringsanlegg faktisk tok fyr. Kan statsråden nå, etter dialogmøter og informasjon fra Bane NOR, forsikre oss alle om at den type løsning, som man ikke har vært vant til i Norge, ikke er brukt på andre strekninger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det kan jeg ikke, men det er naturlig å ettergå. Så langt jeg er kjent med, er dette noe som er tatt i bruk på dette anlegget. Nå er det riktig å si at det ikke er fullt ut kunnskap om årsaksforholdene, men returstrøm er åpenbart noe som er pekt på. Det er også pekt på underdimensjonering, men man er ikke 100 pst. sikker på hva som er den bakenforliggende årsaken, ei heller p.t.

Presidenten []: Marie Sneve Martinussen – til oppfølgingsspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: I motsetning til representanten Larsen fra Høyre, som nylig var her oppe, mener jeg at det ikke er tåkelegging av ministeren å peke på strukturene i jernbanen, for uhell kan skje, men når det er mange og store uhell som skjer, kan det være noe som ligger bak. Derfor mener jeg det er bra at regjeringen i fjor varslet at den skal gjennomgå noen sider ved hvordan jernbanen er organisert, men regjeringen sa samtidig nei til å evaluere den borgerlige jernbanereformen. Bane NOR er jo et ektefødt barn av den reformen.

I lys av Bane NORs stadige problemer med ulike prosjekter, og spesielt Follobane-skandalen, ser ministeren behov for grundigere å gjennomgå og evaluere hvordan Bane NOR og norsk jernbane er organisert?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg besvare det på to måter. Den ene er at når det gjelder Follobaneprosjektet, har det vært gjenstand for tidligere gjennomganger, på bakgrunn av særlig den konkursen som skjedde, men også overskridelsen som skjedde i det prosjektet. Det har også vært gjort evalueringer av Bane NOR, om hvordan Bane NOR har fulgt opp funnene fra 2020, og det får vi rapport om i disse dager.

Når det gjelder det store bildet, er vi fullt i gang med å gjennomgå strukturen innenfor norsk jernbane. Vi skal ha en ekstern gjennomgang. Vi har våre interne prosesser i departementet. Vi ser bl.a. på selskapsstruktur, styringsforhold og samhandling mellom departement, direktorat og Bane NOR. Vi er fullt ut i gang med denne prosessen, og jeg mener at vi har rigget en prosess som er god nok for å kunne ta de grepene vi mener er riktige.

Presidenten []: Marie Sneve Martinussen – til oppfølgingsspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Ja, det er litt Joker Nord-stemning når man hører de forskjellige delene av jernbanesystemet forklare både dette problemet og annet. Bane NOR var raskt ute og sa at de ikke kunne testkjøre Follobanen mer enn de gjorde, og så sa Vy at de kunne ha testkjørt hvis de hadde fått spørsmål om det, men det hadde de ikke fått. Det er fortsatt uklart hva som egentlig er sant, men det framstår veldig som et «blame game» mellom ulike selskaper som skylder på hverandre. Etter oppsplittingen av norsk jernbane som høyreregjeringen gjennomførte, har vi 50 direktører med millionlønn innenfor jernbanen, og man kan spørre seg om de i det hele tatt snakker med hverandre. Ser ministeren noen problemer ved at vi i dag har ett selskap som kjører på skinnene, og et helt annet selskap som har ansvaret for skinnene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Den delingen har skjedd gjennom mange tiår, og det er for så vidt ikke noe nytt med den jernbanereformen som kom nå sist. Det vi er opptatt av, er nok først og fremst styringsstrukturene, selskapsstrukturene, hvor mange selskaper vi skal ha, og hvordan vi samhandler mellom departement, direktorat og Bane NOR. Vi utelukker selvfølgelig ingen grep, men jeg tror ikke det som representanten her tar opp, er hovedproblemstillingen i denne saken.

Likevel: Jeg registrerer det samme, at det ofte blir sånn at man får ulike synspunkter fra ulike aktører. Det kan selvfølgelig være krevende, for det skaper jo forvirring for passasjerene, og det skaper åpenbart også spørsmål og grobunn for refleksjon her.

Presidenten []: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) []: Vi har alle tydeligvis forskjellig fokus i denne saken. Mitt og Venstres fokus har hele tiden vært pendlerne og passasjerene. Norske pendlere har måttet smøre seg med god tålmodighet i 20 879 timer i 2022. Ikke siden 2010 har togene vært så forsinket. Samtidig var det 20 683 innstilte tog som skulle ha gått, men ikke gikk. Toppen av kransekaken er Follobanen – Norges største samferdselsprosjektet i nyere tid. Den ble stengt for pendlere en uke etter åpningen – etter en lang ventetid med buss for tog, alternative tog og lenger reisevei. Det har i realiteten tatt tid med venner, familie og kollegaer fra pendlerne.

Mener statsråden at det er rett at pendlere skal betale fullpris på jernbanen når de ikke får tilbudet de betaler for, og mener han at Vys reisegaranti er god nok for pendlerne når slike situasjoner oppstår?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først si at jeg er helt enig med representanten Skjelstad og Venstre i at det er passasjerene som må stå i fokus i denne saken. Det er pendlerne det handler om, det er de som har fått et dårligere tilbud enn det de kunne forvente. Jeg er også enig med representanten i at hendelsene ellers i norsk jernbane denne høsten åpenbart ikke har styrket jernbane som transportmiddel, og at det ikke er godt nok. Derfor er vi i departementet opptatt av denne saken og har hatt møter med aktørene. Vi har fått en leveranse fra Jernbanedirektoratet som handler om en plan for driftsstabilitet og hvordan man skal ha et løpende og godt vedlikehold for å få større stabilitet i togtilbudet i og rundt Oslo. Det er først og fremst der vi har de store utfordringene.

Vi er også opptatt av passasjerrettighetene. Derfor kommer vi til å jobbe mer med det framover. Diskusjonen om hva slags type tilbakebetaling eller reduksjon i pris man skal få som følge av de hendelsene, ønsker ikke jeg å gå inn i her, men det er en dialog som jernbaneoperatørene selvfølgelig må ha med sine kunder.

Presidenten []: Kristoffer Robin Haug – til oppfølgingsspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: I prosjektet med Follobanen har det blitt avdekket at ledelsen i Bane NOR har gjort alvorlige feilvurderinger som har gått utover pendlerne. Jeg tror det er en meget god vurdering av statsråden å sørge for en ekstern gransking av dette, men dette er ikke det eneste prosjektet Bane NOR holder på med, langs både denne strekningen og mange andre strekninger i landet. Spørsmålet er: Nå som statsråden åpner for en ekstern gransking av dette prosjektet, ville det ha vært en idé å være mer åpen for eksterne innspill og innsyn i andre saker hvor det også er mye kontrovers rundt Bane NORs ledelse av og avgjørelser i prosjekter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som sagt er vi i gang med en gjennomgang av hele styringsstrukturen på jernbaneområdet. Vi skal ha en ekstern gjennomgang av den. Vi skal også ha våre interne gjennomganger. Så det perspektivet er ivaretatt av de prosessene vi satte i gang lenge før hendelsene på Follobanen. Men det er riktig å følge opp det som har skjedd på Follobanen, med en ny ekstern gjennomgang fordi dette er en så stor og dramatisk hendelse som vi i størst mulig grad selvfølgelig må finne ut av hva som er årsakene til, og sørge for at ikke skjer igjen. Det er mitt hovedfokus, og det aller viktigste er selvfølgelig å få togtilbudet opp og gå igjen. Vi får legge til grunn at den faglige anbefalingen som Bane NOR nå jobber etter, gjør at de skal klare gjenåpning den 1. februar – det er deres ambisjon.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren.

Selv om næringskomiteen er på komitéreise, er det veldig hyggelig at statsråden er til stede og deltar i muntlig spørretime. Det som er mindre hyggelig, er den kraftige prisutviklingen på matvarer, som varsles å bli enda kraftigere utover i 2023. Det siste året har altså matvarene blitt om lag 12 pst. dyrere. I dag koster en kilo kålrot 30 kr hos Oda, ikke 2,90 kr, som statsråden kritiserte kraftig for drøyt et år siden. Basisvarer som kaffe, smør og mel har økt med nesten 30 pst., og kjøtt og fisk med over 20 pst., og det vil altså fortsette hvis ikke noe ekstraordinært skjer.

Vanlige folk sliter, og en rapport fra SIFO fra i fjor høst viser at én av tolv husstander må stå over måltider, få hjelp fra Nav eller få utdelt mat fra matstasjon. Regjeringen retter pekefingeren mot dagligvarebransjen, men selv gjør den svært lite for å redusere matprisene. Fremskrittspartiet har foreslått å halvere matmomsen, fjerne drivstoffavgiftene og inkludere hele den samfunnskritiske verdikjeden for mat i strømstøtteordningen, men regjeringen følger ikke opp noen av disse prisdempende tiltakene. Den bidrar isteden til å øke matvareprisene, for i fjorårets jordbruksoppgjør økte regjeringen målprisene, slik at hver husholdning får en ekstra utgift til mat på 1 300 kr. Jeg har heller ikke registrert at statsråden har bedt Nortura om å sette ned prisene på kjøtt og egg istedenfor å fryselagre store mengder kjøtt og bruke overskuddsegg som grisefôr.

Spørsmålet til statsråden er: Hvor mye dyrere må maten bli før regjeringen foreslår konkrete tiltak for å dempe prisveksten på matvarer?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er ikke enig med representanten i at regjeringen ikke gjør noen ting. Regjeringen har levert et jordbruksoppgjør som også er med på å dempe prisveksten, vi har dekt de ekstraordinære kostnadene som norske bønder har hatt. Det var et tiltak som Fremskrittspartiet ønsket å fjerne fra statsbudsjettet.

I tillegg har vi varslet tre nye tiltak for å overvåke dagligvarebransjen og ikke minst ha mer åpenhet rundt prisdannelse. Vi har vært tydelige på at prisveksten på enkelte matvarer vanskelig lar seg forklare når prisveksten hos produsent er lav, mens den i dagligvarekjedene er over 20 pst. De tiltakene næringsministeren og jeg varslet i møtene med dagligvarekjedene i forrige uke, kommer til å bli viktige.

Det er ingen tvil om at den inflasjonen vi opplever nå, også rammer matvareprisene. Jeg skulle ønske man bare kunne vedta at man ikke skulle ha inflasjon, men regjeringen har satt i gang tiltak, og regjeringen vil også følge med på situasjonen framover, særlig fram mot 1. februar.

Jeg vil påpeke at det er svært uheldig at man fra bransjen gjennom media til tider er med på å spekulere i hva prisveksten fra februar skal bli – i verste fall er dette ulovlig prissamarbeid. Vi trenger større konkurranse i dagligvarekjedene, og det har regjeringen nå satt i gang en rekke tiltak for å bidra til.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Som statsråden sikkert er kjent med, har Fremskrittspartiet en rekke ganger foreslått en strømstøtteordning med en makspris på 50 øre og 100 pst. refusjon som inkluderer bedriftene. Det vil si hele verdikjeden innen matproduksjon, ikke bare bøndene.

Regjeringen har mulighet til å gjennomføre tiltak for å dempe prisveksten, altså dempe konsekvensene av økende inflasjon. Siden jeg i mitt første spørsmål viste til statsrådens uttalelser i et intervju med VG drøyt et år tilbake, hvor hun i realiteten uttalte at priskrig er en uting, og at de som produserer mat, skal få mer igjen i dag, må jeg spørre: Er statsråden fremdeles motstander av billige matvarer til norske forbrukere?

Statsråd Sandra Borch []: Statsråden er ikke motstander av billige matvarer til norske forbrukere. Det som var mitt moment i denne saken, er at jeg mener det er uheldig at man driver en sånn type priskrig på sesongvarer.

Så mener jeg at vi har levert en strømstøtteordning til norsk landbruk. Strømstøtte til industri er som sagt ikke mitt ansvarsområde, men der har man nå lagt seg på en linje hvor man ønsker å få innført fastprisavtaler.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet i sitt budsjett fjernet hele strømstøtteordningen til norsk landbruk, noe som ville ha bidratt til at prisveksten på matvarer i Norge hadde vært enda høyere enn den er i dag. Jeg vil også påpeke at vi faktisk har klart å dempe noe av prisveksten på matvarer i Norge hvis vi sammenligner oss med andre land, som f.eks. Sverige og Danmark, hvor prisene har økt betydelig. Det kan vi takke et historisk godt jordbruksoppgjør for.

Presidenten []: Det vert oppfølgingsspørsmål – fyrst Hans Andreas Limi.

Hans Andreas Limi (FrP) []: La meg da gjenta at Fremskrittspartiet har en strømstøtteordning med en annen innretning som også skal treffe bedriftene, inklusiv næringsindustrien.

Statsråden henviste til møtet med aktørene i dagligvarebransjen og beskjeden om at de må være seg sitt ansvar bevisst og ikke øke prisen ut til forbrukerne mer enn det som er strengt tatt nødvendig. Det er veldig lett å være enig i det – det skulle bare mangle. Samtidig har både butikkjedene og leverandørene fått økte strøm- og drivstoffutgifter. Da blir det et spørsmål om hvor mye av den kostnadsøkningen man kan håndtere uten å ta det ut i økte priser.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når vil regjeringen slutte med bare å skyve ansvaret over på dagligvarebransjen og heller ta frem de verktøyene som regjeringen har i sin egen verktøykasse, gjennom de tiltakene som jeg nevnte innledningsvis, som er en oppfølging av de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet gjentatte ganger?

Statsråd Sandra Borch []: Nå er jeg litt usikker på om det representanten spør om, ligger under mitt ansvarsområde. Jeg viser også til mitt siste svar.

Det regjeringen har gjort for industrien, er å prøve å bidra til å få på plass fastprisavtaler. Det jobbes det med, og det er næringsministeren svært opptatt av. Jeg mener at det vi nå gjør – også med dagligvarekjedene, hvor det i dag er altfor lite konkurranse – er viktig. For enkelte varegrupper ser man som sagt en prisvekst ute hos dagligvarebransjen som vanskelig lar seg forklare. Det skal de tre nye tiltakene som vi fremmet i forrige uke, være med på å bidra til å oppklare. Så vil det vise seg i utviklingen videre. Den må vi følge tett, og 1. februar blir en viktig dato.

Jeg vil også si at uten dette historiske jordbruksoppgjøret som regjeringen har bidratt til, ville prisveksten på norske matvarer ha vært enda høyere enn den er i dag.

Presidenten []: Helge Orten – til oppfølgingsspørsmål.

Helge Orten (H) []: I Dagsnytt 18 den 12. januar hevdet statsråd Vestre at jordbruksoppgjøret bidrar til reduserte matvarepriser. Hvis vi derimot leser i Prop. 120 S, som omhandler jordbruksoppgjøret, står det eksplisitt at det gir økte utgifter til mat for en husholdning på 1 300 kr per år. Spørsmålet er: Tar statsråd Vestre feil, eller har landbruksministeren gitt feil informasjon til Stortinget i Prop. 120 S?

Statsråd Sandra Borch []: Det forundrer meg litt om Høyre nå tar til orde for å fjerne hele målprissystemet som ligger som en grunnplanke i jordbruksavtalen og hele forhandlingsinstituttet. Da er det i hvert fall nye signaler fra Høyre.

Hvis vi ser på de varene vi har målpriser på, er det ikke de som har økt; det er andre varegrupper som har økt. Vi har i dag bare målpris på melk, korn og noen grønnsaksprodukter. Det er ikke de varene som har økt i pris i butikk, men hvis dette er et signal fra Høyre om at man ønsker å rokke ved jordbruksavtalen og fjerne hele målprissystemet, er det nye signaler og ny politikk fra Høyre.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Mitt spørsmål går også til landbruksministeren.

Mattilsynet har gjennom de to siste årene ført tilsyn med 582 svinebesetninger over hele landet. Sluttrapporten for tilsynskampanjen ble presentert i går, og dommen over norsk svinenæring er knusende. 56 pst., altså over halvparten av svinebøndene, bryter lovens minstekrav på ett eller flere punkter. Det er et svært stort omfang av lovbrudd innenfor en næring, og det er i seg selv alvorlig. Enda mer alvorlig er det når vi ser hvilke brudd som er mest utbredt. Én av tre bønder bryter regelverket for bruk av rotemateriale, som skal sørge for at grisen får mentale stimuli, en fjerdedel har regelbrudd for bruk av strø, som skal gi grisen et tørt og godt sted å ligge, og en fjerdedel gir ikke god nok oppfølging av syke og skadde dyr.

Regjeringen er glad i å snakke om at Norge har et av verdens strengeste regelverk for dyrevelferd, men dette blir meningsløst når vi gang på gang ser at regelverket ikke følges. Nå har vi altså fått dokumentert at det faktisk er et mindretall innenfor svinenæringen som følger dagens regelverk.

I februar gikk et flertall på Stortinget inn for å be regjeringen sette i gang arbeidet med å heve dyrevelferden i svinenæringen. Regjeringen har så langt ikke fulgt opp Stortingets anmodning om å ta fatt på dette. Tallene vi har nå, bekrefter at det trengs politisk handling for å sikre akseptabel dyrevelferd i norsk svinenæring. Dette er viktig for dyrene det gjelder, men det er også viktig for forbrukerne, som skal være trygge på at norsk mat har god dyrevelferd. Ikke minst er det viktig for næringen, som begynner å få et alvorlig omdømmeproblem.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at svinenæringen etterlever minimumskravene til dyrevelferd? Er det fortsatt regjeringens intensjon å la grisene vente helt til det en gang i framtiden skulle komme en dyrevelferdsmelding til Stortinget, før noe gjøres med denne dyrevelferdskrisen? Når kommer i så fall dyrevelferdsmeldingen?

Statsråd Sandra Borch []: La meg først bare slå fast at de funnene som er gjort i rapporten fra Mattilsynet, viser at svinenæringen ikke har fulgt opp godt nok. Så er det viktig for meg, også i denne saken, å si at det er mange der ute som følger regelverket og vel så det, som driver bra og forsvarlig, men det er ikke godt nok med de regelbruddene som nå er avdekket. Vi ser også stor forskjell mellom regionene.

På kort sikt mener jeg at både kunnskapsoverføring og ikke minst god veiledning, særlig knyttet til rote- og strømateriale, kommer til å bli viktig.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen har prioritert å sette i gang arbeidet med en dyrevelferdsmelding. Det ønsket ikke forrige regjering, der Venstre var en samarbeidspartner, å gjøre. I tillegg har vi økt bevilgningene til Mattilsynet med 40 mill. kr, hvor deler av dette er øremerket dyrevelferd. Så det å si at regjeringen ikke gjør noe, er ikke sant.

Nå kommer jeg til å bruke mye av min tid på å følge opp rapporten fra Mattilsynet. Det kommer også til å være et viktig grunnlag for den dyrevelferdsmeldingen som kommer til neste år – en omfattende melding som vil ta for seg ulike utfordringer som er knyttet til dyrevelferd, enten det er produksjonsdyr, kjæledyr eller dyr knyttet til akvakultur.

Bare for å ha det sagt: Rapporten som har kommet, viser at næringen har et stort ansvar for å følge opp også kortsiktige tiltak som raskt lar seg gjennomføre, og som også Mattilsynet er tydelig på at lar seg løse med det regelverket som er i dag.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden sier at det er mange som følger regelverket – minstekravene. Nei, det er jo ikke det. Kampanjen viser at flertallet ikke overholder minstekravene, og her snakker vi altså ikke om anbefalinger, men om minstekrav som er godt over 20 år gamle, og som vi vet allerede er faglig utdatert.

Statsråden viser til at Mattilsynet her er styrket, men i realiteten er ikke Mattilsynet styrket, det må kutte i sine budsjetter i 2023. Påplussingen som kom i 2022-budsjettet, inneholdt bl.a. også penger som skulle gå til dyr fra Ukraina. Hvis man opprettholder det antallet ansatte som man har i dag, ser man at driftsmidlene vil øke med 40 mill. kr, dvs. at det er et de facto kutt på 15 mill. kr.

Så ser vi at statsråden og næringen selv viser til disse gårdene i Region Øst, og at de vil drive erfaringsutveksling der, men der er det også en tredjedel av bøndene som bryter regelverket. Statsråden kan ikke fortsette å skyve fra seg ansvaret og vise til næringen. Mener statsråden at det er en god nok ambisjon å vise til en region hvor en tredjedel bryter loven?

Statsråd Sandra Borch []: La meg først bare si at det er viktig for meg å understreke at det er dyreeier som har ansvaret for dyrevelferden rundt sine dyr, enten det er kjæledyr eller produksjonsdyr.

Jeg er klar og tydelig på at den rapporten vi fikk i går, viser at det er ikke godt nok. Vi er nødt til å gjøre noe. Næringen må også ta tak, og nå har næringen satt i gang dyrevelferdsprogrammer hvor det skal gjennomføres tre tilsyn i året på sårbare produksjoner, og ett tilsyn på resterende produksjoner. Det er viktige tiltak.

Så mener jeg at der vi ser at det er flest brudd, altså knyttet til rote- og strømateriale, er det viktig med veiledning, rådgivning og kunnskapsoverføring for å bidra til at bøndene klarer å følge det regelverket som i dag ligger. Klarer vi å løse det, er det veldig forebyggende, for hvis man ikke har rote- og strømateriale, kan det føre til syke og skadde dyr. Det kommer det til å bli viktig på kort sikt å stille krav om.

Presidenten []: Det vert oppfølgingsspørsmål – fyrst Ingvild Wetrhus Thorsvik.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden viser til disse minstekravene, som vi allerede vet ikke er gode nok. Disse minstekravene er noe av det som fører med seg de regelverksbruddene vi ser nå, bl.a. på areal. Vi ser at det er økt omfang av halebiting, og vi ser at fordi det er dårlige gjødselsystemer, er det flere som vegrer seg for å bruke strømateriale. I fjor fikk Venstre flertall på Stortinget for at regjeringen skal se på insentiver for å øke drivevelferden i svinenæringen med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse. Hva konkret har statsråden gjort for å følge opp dette vedtaket fra Stortinget?

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringen jobber med en omfattende dyrevelferdsmelding, som jeg mener det er på høy tid kommer. Jeg er veldig glad for at jeg er en del av en regjering som har prioritert nettopp å sette i gang arbeidet med en omfattende dyrevelferdsmelding. Det vil helt klart være naturlig å se på de tiltakene Venstre peker på, i forbindelse med en helhetlig dyrevelferdsmelding, som skal leveres til Stortinget til neste år. Det kommer til å bli en viktig melding. Det kommer også til å bli viktig å få et flertall i Stortinget som står seg over tid, og som ikke minst skaper forutsigbarhet for næringen, men også ivaretar dyrevelferden på en god måte.

Presidenten []: Kathy Lie – til oppfølgingsspørsmål.

Kathy Lie (SV) []: Over flere år har det blitt avdekket regelbrudd og mislighold i norsk svineproduksjon, ofte gjennom aktivisme og god journalistikk, men senest i går fikk vi avdekket mislighold ved statens eget tilsynsorgan, Mattilsynet. De avdekket et eller flere regelbrudd ved over halvparten av de inspiserte svinebesetningene. Dette er alvorlig.

Det jeg så på Dagsrevyen i går, var ansvarsfraskrivelse fra den ansvarlige politikeren for dette, landbruksministeren. Situasjonen i svineproduksjonen er politikk, ikke alene kompetanseutvikling mellom bønder.

Vi vet at svineproduksjon og hold av husdyr i stor grad følger politiske målsettinger og tilskuddsordninger. Bøndene vil dyrene sine vel. Da må det legges til rette for at bøndene kan sikre dyrene sine velferden de fortjener. Hvordan vil statsråden jobbe for å sikre husdyrtilskudd til svineprodusenter som følger bedre krav til tilgang på uteareal og mer inneareal per dyr?

Statsråd Sandra Borch []: Nå skal jeg passe meg for å gå langt inn i det som er tilskuddsordninger, som tilhører forhandlinger og jordbruksavtalen. Det jeg kan si, er at jeg er helt enig med representanten i at det som ble avdekket i går, er alvorlig, og så har jeg i samme setning lyst til å benytte sjansen til å skryte av den jobben som Mattilsynet og inspektørene i Mattilsynet har gjort i denne saken.

Vi har nå en kampanje og en rapport som viser at det er ikke godt nok. Vi skal følge kravene, næringen skal følge krav. På kort sikt mener jeg at veiledning, kunnskapsoverføring og erfaringsoverføring mellom de ulike regionene knyttet til særlig rote- og strømateriale, kommer til å bli viktig – at man ligger innenfor de kravene som er fastsatt i lov og i forskrift, kommer til å bli viktig. Gjør vi det, forebygger vi, og da vil vi mest sannsynlig få færre av de alvorlige bruddene, som vi også ser en del av i denne rapporten, og som er alvorlig for næringen.

Presidenten []: Me går til neste hovudspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Den siste tiden har vist oss at jernbanereformen har spilt fallitt. Follobanen og togkaos er de beste eksemplene på det. Flere direktører har ikke gitt oss et bedre togtilbud, men snarere en total ansvarsfraskrivelse og ansvarspulverisering. Kort sagt kan det se ut til at togkaoset vokser for hver nye direktør, for hver nye kommunikasjonskonsulent og for hver nye underleverandør.

Etter mange pressekonferanser og redegjørelser vet vi fortsatt ikke hvordan Bane NOR har organisert seg for å ta kritiske beslutninger. Vi vet heller ikke hva slags vurderinger som er gjort av toppledelsen i Bane NOR, hva slags informasjon styret har fått, eller hva slags beslutninger de har tatt. Er samferdselsministeren trygg på at Bane NOR har gjort jobben sin?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det jeg er mest fokusert på nå, er at Bane NOR bruker all sin tid, alle sine ressurser og all sin kunnskap til å få reetablert togtilbudet på Follobanen. Det er det aller viktigste. Så har det kommet fram elementer i de foreløpige rapportene vi har fått, som i alle fall gir grunnlag for refleksjon og læring.

Det skal være en ekstern gjennomgang. En slik ekstern gjennomgang vil åpenbart også måtte ha fokus på risikokultur, risikohåndtering, avvik, ledelse og hvordan Bane NOR håndterer den type saker som vi her står i. Jeg føler meg ganske sikker på at denne saken vil bli grundig gjennomgått, og at vi kan ha gode debatter og løsningsforslag i etterkant av denne prosessen. Så er vi også opptatt av det store bildet som representanten tar opp.

Vi ønsker å se på hvordan jernbanesektoren er organisert. Den er for fragmentert, og det har vi allerede gjort mye med. Vi har allerede besluttet at Spordrift, med over 1 300 ansatte, nå skal «insources» i Bane NOR, sånn at vi får ett selskap mindre der. Vi har stanset konkurranseutsettingen av togpakkene, sånn at vi har valgt å bruke statens instrumenter i så måte, og det er også en pågående prosess.

Vi er godt i gang med å gå gjennom jernbanesektoren. Vi er godt i gang med å se på ledelsesstruktur og hvordan vi samhandler mellom departement, direktorat og Bane NOR. Det er viktige elementer i den gjennomgangen vi nå skal ha av norsk jernbane.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg hører hva ministeren sier, men spør likevel igjen: Kan virkelig ministeren ha tillit til toppledelsen i Bane NOR, når mange ting tyder på at de ikke har prioritert driften av jernbanen fra dag til dag godt nok? Situasjonen i dag tyder jo på det stikk motsatte. Den siste tiden har vi sett mange eksempler på ansvarsfraskrivelse fra toppledelsen i Bane NOR. Flere har bl.a. hevdet at de ikke har visst om kritikken av Follobanen. Jernbanedirektoratet skriver i sin redegjørelse fra nå på mandag at det fortsatt er uklart hva slags informasjon styret har fått. Er ministeren sikker på at styret ikke har visst noe om dette, og mener ministeren at dette ikke er styrets og topplederens ansvar å vite noe om – altså kritikken mot Follobanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil igjen vise til at vi skal ha en ekstern gjennomgang, og at Jernbanetilsynet også skal gå gjennom denne saken. Det er naturlig å følge opp denne saken også i eierdialogen mellom departementet og styret, og det vil vi selvfølgelig sørge for at skjer.

Jeg vil bare peke på noe jeg tror representanten selv også var innom. Man er ikke hundre prosent sikker på årsak og virkning i denne saken – hva som er hovedårsaken – så det å stå her nå og debattere hvordan man skal håndtere en ledelse i et selskap, er i beste fall prematurt.

Presidenten []: Det vert oppfølgingsspørsmål – fyrst Mona Fagerås.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er bekymret for situasjonen i norsk jernbane. Senest i dag morges var det forsinkelser på både hovedbanen og Gardermobanen. Folk tar toget når det går raskt, punktlig og til en fornuftig pris. Jeg synes det er skammelig at pendlerne behandles på denne måten i verdens rikeste land. Vi er veldig opptatt av å bygge veier hvis det gir oss to minutters kortere kjøretid, men vi vil ikke engang sikre de titusenvis av togpendlere i landet vårt at toget går når det skal.

Kan ministeren love færre forsinkelser på jernbanen, og når kan togpendlerne våre forvente seg et skikkelig og stabilt tilbud?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg deler bekymringen og er like opptatt som representanten av å få et stabilt og godt tilbud til pendlerne på togstrekningene i Norge, men det ville vært overmodig av meg å love at forsinkelser skal forsvinne på et gitt tidspunkt. Jeg skal i alle fall peke på hva vi gjør.

For det første er vi i en prosess hvor vi har fått leveranse fra Jernbanedirektoratet på en plan for å håndtere driftsstabilitet. Det er svært viktig. Det handler om å ha mer målrettet vedlikehold og å bruke teknologi slik at man avdekker feil før de oppstår. Vi er selvfølgelig også opptatt av det store bildet. Vi jobber med utvikling av infrastrukturen. Det tar tid, noe representanten er godt kjent med. Det jobbes med ERTMS, European Rail Traffic Management System, og det vil ta et tiår før det er på plass. Det er mange tiltak som kommer, som er i gang, og som vil bidra til å bedre driftsstabiliteten i norsk jernbane.

En del av bildet er at norsk jernbane de siste tiårene har vært en suksess i den forstand at den har fått flere reisende. Da kjøres det mange tog på et trangt og underdimensjonert system.

Presidenten []: Mona Fagerås – til oppfølgingsspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg hører hva ministeren sier – han vil. Men det er vanskelig å ta ham på ordet når regjeringen samtidig foreslår å øke vedlikeholdsetterslepet på banen i 2023. Vi vet at infrastrukturfeil og følgefeil fra dette er den største årsaken til forsinkelser i dag, men hvorfor oppstår disse feilene? Jo, fordi samferdselsminister etter samferdselsminister fortsetter å la jernbanen forfalle. Det er en villet utvikling at jernbanen vår er i en så dårlig forfatning, og at pendlere dag etter dag må vente og vente og vente på at toget skal komme.

Jeg lurer på: Kan ministeren garantere at han vil hente inn vedlikeholdsetterslepet på jernbanen på sin vakt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det kan jeg med en gang si ikke er realistisk. Det vedlikeholdsetterslepet er så stort at å innhente det – ja, det spørs jo selvfølgelig hvor lang vakt jeg får, så hvis jeg får sitte i en evighet, kan jeg klare det. Poenget er at dette er veldig viktig. Det er helt sentralt, og derfor har denne regjeringen sagt at vi skal ha en egen plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Det er et oppdrag vi har gitt til våre etater og virksomheter i forbindelse med arbeidet med ny NTP. Det er helt sentralt at vi må øke ressursbruken på vedlikehold på jernbanen. Det vil vi selvfølgelig også fokusere på i de kommende budsjettene, men på kort sikt er det ingen kvikkfiks for dette. Det betyr ikke at det ikke går an å øke driftsstabiliteten, bruke ressursene bedre og bruke ny teknologi. Vi må heller ikke glemme at ny, moderne infrastruktur i utgangspunktet gir oss bedre driftsstabilitet og større kapasitet. Det er ikke tilfelle for Follobanen akkurat nå, men det kommer det selvfølgelig til å bli.

Presidenten []: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil fase ut de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren, som kom på plass i 2007. TINEs konkurrenter mener at dersom det gjennomføres, risikerer vi at TINE får en større markedsmakt, og at de andre aktørene, som Rørøsmeieriet, Q-Meieriene og Synnøve Finden, får såpass mye dårligere rammebetingelser at forbrukerne vil oppleve økte priser, og at utvalget vil bli redusert.

De konkurransefremmende tiltakene har hjulpet, men til tross for det står TINE fortsatt for en stor markedskonsentrasjon. TINE har i dag 76 pst. av markedet, og det er litt spesielt at når vi snakker om f.eks. dagligvaresektoren, som flere har vært inne på i løpet av spørretimen i dag, så mener regjeringen tydeligvis at maktkonsentrasjon er et problem, men når vi snakker om meierisektoren, er det ikke et problem.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor mener regjeringen at det ikke er et problem med markedskonsentrasjon når folk skal handle meieriprodukter, og hva tenker statsråden om at utfasing av de konkurransefremmende tiltakene vil føre til økte priser og mindre utvalg for folk, i en situasjon der vi opplever økte matvarepriser og økte kostnader i samfunnet generelt?

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringen er tydelig på at vi ønsker å bevare prisutjevningsordningen for melk, men gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen. Landbruksdirektoratet har sammen med Konkurransetilsynet levert en rapport til oss hvor de har vurdert hvordan de konkurransepolitiske virkemidlene fungerer. Rapporten er sendt på høring, med høringsfrist 27. januar. I tillegg er alle aktørene innenfor prisutjevningsordningen invitert til møte med meg i løpet av januar for å legge fram sine synspunkter.

Med basis i den rapporten fra Landbruksdirektoratet, som jeg regner med at representanten Svardal Bøe har satt seg godt inn i, er det flere tiltak som man vurderer om fungerer eller ikke i dag. Det er helt vanlig å evaluere de konkurransepolitiske tiltakene etter fem år, og nå har det gått fem år. Vi gjør en evaluering, og på bakgrunn av den rapporten som er kommet, vil regjeringen vurdere å gjøre tiltak.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Regjeringen har vært tydelig på at man skal fase ut de konkurransefremmende tiltakene. Jeg har lest evalueringen og har den til og med med meg opp her, og jeg kan lese hva som står i konklusjonen fra Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet. Der står det at dagens konkurransesituasjon i betydelig grad er et resultat av konkurransefremmende tiltak. Videre står det også at Landbruksdirektoratets vurdering er at avvikling av de tre konkurransefremmende tiltakene kan medføre at TINEs konkurrenter kan få mindre evne til å satse og investere i meierimarkedet. Det er altså en faglig rapport fra et faglig utvalg nedsatt av regjeringen som varsler at regjeringens politikk i Hurdalsplattformen vil gi mindre konkurranse, færre satsninger, økte priser og redusert utvalg for folk.

Mitt spørsmål til statsråden blir om regjeringen har tenkt å lytte til de faglige konklusjonene fra sitt eget utvalg, eller om regjeringen fortsatt står på det som står i Hurdalsplattformen, at en fortsatt ønsker en situasjon der en får mindre konkurranse, økte priser og mindre utvalg for folk.

Statsråd Sandra Borch []: Det er helt rett at overordnet innleder Landbruksdirektoratet med de ordene, men hvis man går inn i de ulike tiltakene og ser på vurderingene, er det ulik begrunnelse og ulik argumentasjon når det gjelder om de fungerer eller ikke i dag. Regjeringen har ikke sagt at man skal fase ut alle virkemidlene med en gang, men vi må se på de enkelte elementene som Landbruksdirektoratet har tatt opp i rapporten sin. Som representanten refererer til, er det tre tiltak det pekes på. Noen av dem foreslår man å videreføre, og noen av dem sier man at ikke fungerer i dag og bør eller kan endres eller avvikles.

Presidenten []: Det vert opna for oppfølgingsspørsmål – fyrst Erlend Svardal Bøe.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Nå står vi i en situasjon der folk opplever økte levekostnader. Prisene har økt med 5,9 pst. det siste året. Matvareprisene har økt med 12 pst. Så kommer regjeringen med et signal om at en vurderer å ta vekk de konkurransefremmende tiltakene innenfor meierisektoren, som vil bidra til å holde prisene nede på meieriprodukter og sørge for at vi fortsatt har konkurranse og også har et utvalg av de produktene. Hvis regjeringen er så opptatt av å berolige om at en tar økte levekostnader på alvor, burde jo dette være tiltak en sørget for. Regjeringen bør kunne gå ut og si at den ikke kommer til å gjennomføre dette, for da blir det mindre konkurranse, og man får én monopolist, TINE.

15 pst. av handlekurven til nordmenn er meieriprodukter. Det er ganske mye. Mitt spørsmål er: Hvordan vil da statsråden, hvis hun ikke vil gjøre noe med de konkurransefremmende tiltakene, tilrettelegge for konkurranse fra primærleddet og helt fram til forbrukeren?

Statsråd Sandra Borch []: Da de konkurransefremmende tiltakene ble innført, sto meieribransjen i en vanskelig situasjon. Vi ser at tiltakene har fungert, men det tilsier ikke at man ikke skal gjøre endringer. Jeg kan bare påpeke og understreke fra regjeringens side at konkurranse i meierisektoren er viktig og kommer til å være viktig. Nå må vi sette oss inn i denne rapporten og de høringssvarene som er kommet inn, og se på hvordan de ulike tiltakene har fungert, hvordan man eventuelt kan endre eller forbedre dem, og vurdere om det er noen som er gjenstand for avvikling. Det har ikke regjeringen konkludert med ennå. Vi skal ha grundige høringsprosesser med alle aktørene i prisutjevningsordningen, og jeg vet at dette er en debatt som engasjerer, særlig i meierisektoren.

Til det grunnleggende vil jeg si at jeg er opptatt av at vi skal ha melkeproduksjon i hele landet. Da er samvirkene våre viktige, og da er det at man har mottaksplikt og leveringsplikt også viktige hensyn å ta.

Presidenten []: Olaug Vervik Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Mitt spørsmål til statsråden gjelder faktisk det siste hun tok opp i innlegget sitt, om mottaksplikt og leveringsplikt og at det også blir hensyntatt, for en har også andre målsettinger for norsk landbruk, nemlig å ha landbruk i hele landet. Hvordan klare å implementere det også i høringsrunden for å sikre at vi har landbruk i hele landet – og sikre at har vi det, har vi også melkeproduksjon, som gjør noe for prisfastsettelsen nasjonalt for forbrukerne?

Statsråd Sandra Borch []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er helt enig i at det er viktige faktorer: Samvirke, mottaksplikt og leveringsplikt er også en del av det som belyses i utredningen, og som denne regjeringen ønsker å sikre. Det er viktig at vi har produksjon i hele landet. Det må vi ikke tar for gitt. Noen av tiltakene er med på nettopp å fremme det og er også viktige å favne. Jeg mener man skal ta denne rapporten på alvor, og går man inn i de tre ulike tiltakene som er vurdert, er det forskjellige anbefalinger som vi, og ikke minst regjeringen, skal ta stilling til etter at høringsrundene er ferdig 27. januar.

Presidenten []: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Morten Stordalen (FrP) []: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Statsforvalteren godkjente våren 2022 utbygging av E6 gjennom Lågendeltaet i Lillehammer. Prosjektet er vedtatt av Stortinget, har kommet veldig langt i prosjekteringen, og over 1 mrd. kr er brukt. Rett før jul overprøvde Miljødirektoratet alle andre og sa nei til veien. Direktoratet er krystallklart på at dette er en beslutning regjeringen kan overprøve og skjære gjennom i forskrift.

Er statsråden enig i at regjeringen enkelt kan sikre utbygging av veien gjennom forskriftsendring, og hvorfor har ikke statsråden allerede gjort noe med dette og sørget for at innbyggerne i Innlandet får sin vei?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vern og god forvaltning av verneområder er viktig for regjeringen, og i Hurdalsplattformen sier vi at klima og natur skal være rammen rundt all politikk.

Regjeringen har ikke tatt stilling til saken eller vært involvert i den per nå, så det er for tidlig å si hva som blir den videre saksgangen. Det pågående arbeidet med å vurdere konsekvensene av at Nye Veier nå ikke har dispensasjon for planlagt trasé gjennom Lågendeltaet, vil skje gjennom dialog mellom Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og øvrige myndigheter på klima- og miljøområdet og selvfølgelig regionale myndigheter og Nye Veier, som har en utbyggingsavtale med staten om bygging av ny vei på strekningen.

Morten Stordalen (FrP) []: Da Fremskrittspartiet satt i regjering, fikk daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen en lignende sak på sitt bord, på strekningen Åkersvika sør for Hamar. Fremskrittspartiet sørget for å løse dette problemet raskt, bl.a. gjennom å kompensere naturområder andre steder. Før Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen sørget for å rydde opp og få motorveien bygget, hadde den ligget uavklart i tre år under den rød-grønne regjeringen Stoltenberg. Kan statsråden garantere at den rød-grønne regjeringen ikke har beslutningsvegring i denne saken, og at byggingen av E6 ved Lillehammer sånn det ligger i dag, vil få oppstart i løpet av året?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er sånn at det er Nye Veier som har fått en utbyggingsavtale med staten på denne strekningen, og det er også slik at Stortinget har fattet vedtak om det. Det er et anerkjent og erkjent transportbehov i regionen, og det vil vi selvfølgelig legge til grunn i det videre arbeidet. Jeg kan ikke her og nå stå og garantere at det vil få den ene eller andre løsningen, men vi er selvfølgelig opptatt av å finne løsninger i saken og bidra til å løse transportbehovet i regionen.

Presidenten []: Det vert opna for oppfølgingsspørsmål – fyrst Morten Stordalen.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er interessant at man søker å finne løsninger. Da har jeg et annet spørsmål også: Det er planlagt utbygging av dobbeltspor i Stange kommune, som skal stå klart i 2027. Dette jernbaneprosjektet går gjennom et enda mer sårbart naturområde enn E6 forbi Lillehammer. Vil statsråden stoppe dette prosjektet av hensyn til miljøet allerede nå, eller vil han vente til Miljødirektoratet setter foten ned og styrer regjeringens samferdselspolitikk også i dette prosjektet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er viktig å ha godt vern og god forvaltning av verneområdene i Norge. Det er også derfor det i gjeldende NTP er veldig tydelige signaler om at man ikke skal dra i gang nye prosesser inn i verneområdene, og at man i størst mulig grad skal unngå å krysse reservoarer innenfor vann, som det også er vernebestemmelser knyttet til. Men det vil alltid kunne være avveininger hvor storsamfunnets interesse, behovene for å løse transportutfordringer og sånt kan gjøre at man må gi dispensasjoner eller gjøre endringer, men det vil være å foregripe begivenhetene.

Jeg skal sette meg mer inn i den problematikken som representanten Stordalen tar opp knyttet til jernbane, for det syns jeg er et interessant spor å undersøke fra min side.

Presidenten []: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) []: Jeg står her med pressemeldingen fra Ellen Hambro i Miljødirektoratet som kom da de satte foten ned for E6. De viser til at budsjettproposisjonen fra regjeringens omtale av endret politikk for motorveier skaper betydelig usikkerhet om forutsetningene for å bygge en firefelts vei med hastighet 110 km/t gjennom Lågendeltaet, og så viser de til den varslede gjennomgangen av veinormaler.

I og med – som hun videre skriver i pressemeldingen – at det da ikke er sikkert at det skal bygges motorvei, er dette et tiltak som har så stor negativ samfunnsøkonomisk verdi at det ikke er av vesentlig samfunnsinteresse. Miljødirektoratet mener heller ikke at vilkåret om at tiltaket må være nødvendig, er oppfylt.

Er statsråden enig i at E6, Norges hovedvei, ikke er av stor samfunnsmessig verdi, og at Miljødirektoratet kan overprøve et demokratisk fattet vedtak i Stortinget?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg sa i et tidligere svar her at jeg er enig i at her er det et erkjent transportbehov. Det er viktig å få bygd ut E6, og det ligger til grunn for mitt syn på den saken.

Jeg kan ikke gå inn i de vurderingene Miljødirektoratet har gjort, og den saksbehandlingen de har gjennomført. I alle fall er det ikke jeg som statsråd som skal svare ut det, det må i så fall tas med klima- og miljøministeren. Det jeg kan si, er at når det gjelder veinormaler, så er dette på høring fram til 31. januar, og vi har ikke tatt endelig stilling til hvordan de veinormalene skal se ut.

Presidenten []: Neste hovudspørsmål kjem frå representanten Olaug Vervik Bollestad.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren.

I Hurdalsplattformen er det et eget kapittel som heter «Trygg mat og levande distrikt», og som har flere gode underpunkt, vil jeg si. Det ene er at det skal komme en opptrappingsplan. En ser for seg at en skal gå gjennom kvoter og kvotestørrelser, en skal se på tiltak for å redusere kostnadene ved leie av kvoter, og en skal redusere andelen leie av kvoter. En vil også se på økt bruk av utmark, lokal matproduksjon og mye, mye mer.

Statsråden har også i opposisjon brukt mye kapasitet på å snakke fram og kreve en egen opptrappingsplan for landbruket. Nå har vi bikket 2023, men statsråden vil fortsatt ikke svare på når denne planen kommer. Landbruket selv er utålmodig, jeg er utålmodig og hvert bruk er utålmodig, for det skaper ikke forutsigbarhet nok for dem.

Kristelig Folkeparti er også opptatt av det, og vi var opptatt av det da vi satt i regjering, da vi satte ned Grytten-utvalget, som skulle se på inntekter og inntektsgapet i landbruket. Rapporten kom i høst, og høringsfristen var nå på mandag. Statsråden kan ikke lenger skyve Grytten-utvalget foran seg, i den mening at når svaret fra Grytten-utvalget kommer, så kommer opptrappingsplanen, for opptrappingsplanen har nemlig mange andre elementer i seg, som Hurdalsplattformen viser.

Når kan statsråden si at opptrappingsplanen kommer? Det er viktig for norsk landbruk.

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringen prioriterer trygghet for matproduksjonen og ikke minst for bøndenes inntektsmuligheter. Det mener jeg vi har vist ved å levere på tilleggsforhandlinger – som forrige regjering ikke leverte på – og gjennom et jordbruksoppgjør som var nødvendig for å dekke de ekstraordinære kostnadene.

Det er ingen tvil om at alle de elementene som representanten viser til, også er elementer i jordbruksoppgjøret, som å få kvote på kvotetak og diverse. Der er det nå satt ned en arbeidsgruppe, noe som også kommer til å bli et tema i jordbruksforhandlingene.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om opptrappingsplanen, så har Grytten nå levert sin rapport, en ganske krevende og omfattende rapport, som vi nå har fått høringsinnspill på, og som også spriker en del. Det kommer i det videre arbeidet til å bli viktig også å sikre et politisk flertall, som bidrar til forutsigbarhet, som bidrar til at den politikken vi skal føre framover, skal kunne stå seg over tid. Dette er viktige elementer som jeg vet at også næringen er opptatt av.

Nå skal vi bruke tid på å gå igjennom de høringsinnspillene vi har fått, og så vil regjeringen ta stilling til opptrappingsplanen og videre framdrift av den, og det vil også Stortinget bli orientert om på egnet måte.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: For det første vil jeg si at jeg er enig med statsråden om landbruksoppgjøret i fjor – Kristelig Folkeparti var enig i det og hadde det også i sitt eget budsjett. Det trengte et løft.

Samtidig vil jeg si at på tross av at høringssvarene er ulike og delte på Grytten-utvalgets rapport når det gjelder beregning av inntekt, kan ikke det sette en stopper for en opptrappingsplan – selv om landbrukets organisasjoner er noe delt. I synet på det er begge enige om at de ønsker en plan nå. Jeg mener det også er viktig at regjeringen forankrer denne planen – ikke bare informerer Stortinget, men forankrer den i Stortinget. Jeg lurer på hvordan den prosessen skal være, for jeg tror at norsk landbruk trenger stabilitet – uavhengig av regjering – nettopp fordi det er en del av vår beredskap, og fordi bøndene trenger forutsigbarhet.

Statsråd Sandra Borch []: Jeg deler de synspunktene som representanten tar opp i spørsmålet sitt. Jeg vil også understreke at opptrappingsplanen er et stort og krevende arbeid, og regjeringen jobber nå for å få saken fram så fort som det er forsvarlig.

Nå har vi hatt en høringsrunde, og vi vil nå ta stilling til høringssvarene som er kommet fra ulike aktører, og ikke minst ta stilling også i regjering. Jeg vil også si at dette er en prioritert oppgave, og som står tydelig i Hurdalsplattformen. Jeg er helt enig i at det vi nå vedtar framover, må være forutsigbart og ha et politisk flertall bak seg som også står seg over tid, sånn at næringen får den forutsigbarheten den har etterlyst i veldig mange år.

Presidenten []: Det vert oppfølgingsspørsmål – fyrst Olaug Vervik Bollestad.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Nettopp den forutsigbarheten er jeg opptatt av, og den merker en jo nå f.eks. på strøm. Der fikk bøndene ekstra strømstøtte for å bevare grønnsakene på kjølelager i fjor høst. Det ble glemt i budsjettet i høst, så kom det et tillegg om at det skulle inn, og så utfases det igjen i april.

Hvilken forutsigbarhet skaper det for norske bønder? Når vi har en plan, blir spørsmålet om bøndene da skal være en del av resten av næringslivet, som skal ha fastprisavtaler. Eller skal vi sikre landbrukets produksjon gjennom ordninger som gjør at de faktisk kan både satse, drive og produsere?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg tror vi må skille her, for det er to debatter. Jeg tror vi kan si at verden ikke er forutsigbar akkurat nå knyttet til de kostnadsøkningene som også norske bønder har opplevd. Da var det viktig for regjeringen å kompensere det i jordbruksoppgjøret, det var viktig å få en strømstøtteordning på plass, og det var viktig å få til en ordning som gjør at den nå blir videreført.

Så er det det representanten tar opp om inntekt og inntektsmuligheter. Jeg mener jo vi startet den jobben i fjorårets jordbruksoppgjør. Uavhengig av hva Grytten sier, er det mulig å starte den jobben og også videreføre den i årets jordbruksoppgjør. Det kommer til å være viktige elementer. Når vi nå skal levere en opptrappingsplan, er jeg veldig opptatt av å lytte til det næringen har spilt inn, lytte til det andre aktører i verdikjeden har spilt inn, og ikke minst bidra til å få et bredt politisk flertall i Stortinget som kan stå seg over tid, og som skaper den forutsigbarheten jeg tror vi begge er opptatt av.

Presidenten []: Olaug Vervik Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg tror vi er ganske enige, og at det er bred enighet omkring dette, men jeg er også opptatt av forutsigbarheten som en opptrappingsplan faktisk vil gi. Det er ting en kan forankre uten at det er en del av jordbruksoppgjøret, f.eks. hvordan vi skal bruke utmarka vår, som også handler om andre ting, slik som investeringer i landbruket.

Jeg kan ikke forstå hvorfor statsråden, som selv har vært opptatt av opptrappingsplanen, kun skal skyve Grytten-utvalget foran seg, når det er mange andre festepunkter en kan være med og ta tak i for å sikre tryggheten i norsk landbruk. Hvorfor er det kun Grytten-utvalget, som jeg selv var med på å sette ned, statsråden holder i?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er helt enig med representanten, og dette mener jeg regjeringen gjorde i fjorårets jordbruksoppgjør. Vi står nå framfor et nytt jordbruksoppgjør, hvor vi diskuterer og forhandler om viktige elementer. I fjor valgte vi bl.a. å øke utmarkstilskuddet, nettopp fordi vi som regjering ønsker å bidra til at utmarka blir benyttet på en bærekraftig og fornuftig måte. Dette er viktige elementer som også skal diskuteres i jordbruksoppgjøret, og som også henger sammen med inntekt.

Det er ikke sånn at jeg skyver Grytten-utvalget framfor meg. Jeg er opptatt av å levere på norsk landbrukspolitikk til enhver tid. Jordbruksoppgjøret er en unik mulighet til det. Nå står vi framfor noen viktige måneder, viktige forhandlinger, som også kommer til å bli viktige elementer som skal bidra til å snu kursen i norsk landbrukspolitikk, og bidra til å løfte landbruksnæringen til det den fortjener.

Presidenten []: Den munnlege spørjetimen er no omme, og me går til den ordinære spørjetimen.