Turid Kristensen (H) [10:06:02]: Jeg forstår at dette ikke er en enkel ting å løse, men idretten har vært helt klar på hvilke behov de har. De må kunne lagre opplysninger, de må få lov til å jobbe med dette på en annen måte, og de må kunne følge opp varslene bedre. Dette er kompliserte spørsmål som må løses.

Vi fikk på plass en lov som skulle styrke antidopingarbeidet, men også forhindre kampfiksing. I forbindelse med det arbeidet, ble det sagt at dette var viktige samfunnsinteresser, og derfor var det behov for en lovhjemmel for det. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det ikke er minst like viktig at vi forebygger seksuell trakassering og overgrep i idretten.

Det er komplisert, og ja, det har vært avholdt flere møter med idretten, det har vært flere e-postutvekslinger, og det har vært sendt inn opplysninger i ulike sammenhenger, men det tar altfor lang tid.

Kan ikke statsråden heller ta initiativ til at man setter seg sammen med idretten, får satt ned en ad hoc-gruppe og får løst dette, i stedet for å kaste ball fram og tilbake?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:07:05]: Representanten forenkler litt hva spørsmålet egentlig handler om. Når det gjelder behandling av sensitive personopplysninger, er det noe man er nødt til å trå varsomt inn i og gjøre på en ordentlig måte. Det har ikke fra NIFs side vært helt klart definert og avgrenset hva slags type opplysninger man skal kunne lagre for å forebygge, forhindre og behandle denne typen overgrep på best mulig måte.

Det er helt riktig at jeg nå har satt i gang et hurtigspor. Vi må komme til bunns i dette, og vi må få gjort det lovarbeidet som er nødvendig. Derfor skal vi ha et møte i neste uke der vi skal klarlegge alle disse detaljene, og på den måten få satt i gang dette hurtig og raskt og forhåpentligvis komme opp med virkemidler som gjør at idretten får de hjemlene og mulighetene de trenger, slik at ingen av ungene våre skal måtte oppleve denne typen ting i framtiden.

Turid Kristensen (H) [10:08:09]: Jeg takker for svaret. Et hurtigspor høres bra ut. Jeg vet at det er komplisert. Hva de trenger for å nå målet, må man finne ut av sammen, men målet er jo helt tydelig. Så håper jeg det ikke blir enda et møte, men at man nå kommer fram til en løsning.

Det er behov for flere virkemidler for å få bukt med seksuell trakassering og overgrep i idretten, men også i andre organisasjoner. I forbindelse med behandlingen av et representantforslag om trygge fritidsaktiviteter for snart et år siden, uttalte statsråd Kjersti Toppe at regjeringen har vedtatt å legge fram en stortingsmelding om seksuell trakassering våren 2024. Meldingen vil også omfatte kultur- og fritidsarenaer og kartlegge omfanget av seksuell trakassering i sektoren.

I lys av de alvorlige sakene som er avdekket av TV 2, er mitt spørsmål til statsråden om hun kan framskynde denne stortingsmeldingen, slik at vi ikke må vente over et år før den legges fram, og enda lenger før den vedtas og tiltak kan igangsettes. Kan statsråden redegjøre for status for hvor langt arbeidet har kommet – hva som er igangsatt, og hvor langt arbeidet med kartleggingen har kommet?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:09:11]: Jeg kan betrygge representanten om at denne regjeringen på ingen måte hviler i arbeidet mot seksuell trakassering, selv om vi skriver en omfattende melding om hva problemet og omfanget av seksuell trakassering i samfunnet vårt er. Den gjennomgangen og den statusen trenger vi. Alle vet at metoo-bevegelsen bare rispet i overflaten av hva omfanget av seksuell trakassering i samfunnet vårt er. Vi trenger kunnskap og fakta.

Denne regjeringen har intensivert likestillingsarbeidet og arbeidet mot seksuell trakassering og er allerede i gang med en rekke tiltak for å forhindre den typen uønskede ulovligheter. Når vi f.eks. styrker likestillingsorganisasjonene, og når vi rydder opp i arbeidslivet og maktforholdene der, handler det om at det er viktige samfunnsstrukturer som må endres for å forebygge seksuell trakassering.

Meldingen kommer når den er varslet å komme – i løpet av våren 2024. Den kommer til å ta for seg en rekke samfunnsområder og vil inneholde nye tiltak for både å forebygge og bekjempe seksuell trakassering.

Turid Kristensen (H) [10:10:18]: Jeg forstår da at den ikke vil bli framskyndet, selv om det er mye som tyder på at den burde bli det. Jeg fikk heller ikke noe svar på hvor langt man har kommet i arbeidet, spesielt knyttet til kartlegging i sektoren.

Som jeg nevnte i mitt første oppfølgingsspørsmål, er det behov for flere ulike virkemidler for å få bukt med dette. Politiattestordningen er et av disse virkemidlene. Den fungerer imidlertid ikke godt nok, bl.a. fordi idrettslagene og organisasjonene ikke lenger har mulighet til å be om en oppdatert attest, med mindre det foreligger helt spesielle forhold. Det betyr at dersom en trener først har fått en attest og senere dømmes for seksuelle overgrep, vil ikke idrettslagene få kjennskap til det. Ordningen er også tungvint og papirbasert. I behandlingen av saken om trygge fritidsaktiviteter for snaut et år siden fremmet jeg to forslag om nettopp å følge opp tidligere vedtak for å forbedre denne ordningen.

I lys av det vi nå har snakket om, vil statsråden vurdere å ta initiativ til at dette arbeidet likevel kan komme raskere i gang?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:11:22]: Det aktuelle virkemiddelet sorterer ikke inn under min portefølje, men jeg kan betrygge representanten om at arbeidet mellom idretten og det aktuelle departementet og statsråden med politiattester er godt i gang, og man har en god dialog om hvordan man kan få dette til å gli bedre. Det bekreftet idrettspresidenten for meg senest i går, så det skal vi komme tilbake til.

Med respekt å melde: Det er merkelig at en representant fra partiet Høyre kan stå og være ivrig etter tiltak mot seksuell trakassering all den tid Høyre ved enhver korsvei har vært motstandere av de grepene som den tidligere opposisjonen i Stortinget fikk igjennom. Da vi ville opprette lavterskeltilbud for håndtering av seksuell trakassering, var partiet Høyre først imot. Det trengs en rekke grep på en rekke samfunnsområder hvis vi skal få et samfunn fritt for trakassering. Den ryddejobben er vi i ferd med å gjøre i kulturlivet, i arbeidslivet, i Forsvaret og selvfølgelig også i idretten.

Silje Hjemdal (FrP) [10:12:42]: Barn har rett til å delta i lek og fritidsaktiviteter, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 31, og rett til beskyttelse mot vold og overgrep, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 19. For å kunne innfri disse rettighetene er det avgjørende at fritidsarenaene faktisk er trygge for dem som deltar.

En rekke alarmerende artikler om overgrep i idretten de siste årene viser at barna ikke vernes godt nok. Det var bakgrunnen for at jeg og Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag i fjor om trygge fritidsaktiviteter. Dessverre ble det nedstemt av regjeringspartiene og SV. Jeg lurer derfor på om statsråden nå er villig til å presse på sine kollegaer for at det legges fram en sak om bl.a. endringer i politiregisterloven, slik at det blir mulig for frivillige lag og organisasjoner å få en bedre politiattestordning, i tråd med det behovet frivilligheten veldig klart har signalisert at de trenger.

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:13:46]: Jeg er helt enig med representanten i at det er grusomme saker som vi får kjennskap til. Det er bra at de sakene kommer opp, for det er helt uakseptabelt at noen unger, noe som helst sted, skal bli utsatt for slike ulovligheter. Vi er nødt til som politikere å gjøre alt vi kan for å forebygge at det skjer, og håndtere det riktig når det dessverre skjer.

Det aktuelle spørsmålet om politiattest og representantforslag sorterer ikke under min portefølje, men som jeg sa, vet jeg at idretten, for å ta den største frivillige bevegelsen vi har, er i god dialog om hvordan hele politiattestsystemet kan gjøres på en enklere måte.

Silje Hjemdal (FrP) [10:14:30]: Jeg registrerer at vi ikke får noe klart svar på akkurat det, men det jeg håper ministeren kan svare på, er hvordan regjeringen har tenkt å støtte frivillige ordninger. Trygg på trening med Redd Barna er et kurs som er utviklet i samarbeid med Norges idrettsforbund, Nok. Bergen og flere særforbund. Kursene skal gjøre idrettsarenaene til trygge steder for barn. Det gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man eventuelt kan gjøre for de barna man er bekymret for. Dette kurset er heldigvis gratis, men slik jeg forstår det, trenger man midler for å sikre at de eksisterende ressursene kan bli bedre, og at de ikke minst kan nå flere. Er dette noe idrettsministeren kunne tenke seg å sikre finansiering?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:15:28]: Alle grep som kan tas for at alle delene av idretten, fra sentralt hold helt ned til den enkelte trener eller forelder for den saks skyld, kan bli mer bevisst på, forebygge og bli bedre på forebygging av denne typen hendelser, er noe som vi ikke bare vil se på, men som jeg tenker at vi må se på. Så vil jeg også si at idretten tar dette på høyeste alvor, og det foregår enormt mye godt forebyggende arbeid i idretten. Selvsagt gjør det det. Dette handler om barn og unge. Jeg kjenner ikke til det kurset som representanten nevner her, men det skal jeg selvfølgelig se på.

Terje Halleland (FrP) [10:20:22]: Jeg stilte egentlig et veldig enkelt spørsmål og fikk et svært omfattende svar som inneholdt stort sett det meste utenom svar på spørsmålet. Jeg vil gjerne gjenta spørsmålet om statsråden innser at Tyskland har bedre støtteordninger for sitt næringsliv enn hva vi har i Norge.

Samtidig vil jeg gjerne også stille et spørsmål om de såkalte fastprisavtalene. Det er ca. 200 000 bedrifter i Norge som det kunne vært aktuelt for med en sånn fastprisavtale. Så langt er det 257 bedrifter som har inngått en sånn avtale. Er det virkelig bedriftene som ikke forstår sitt eget beste?

Statsråd Terje Aasland [10:21:05]: For det første mener jeg bestemt at vi har en bedre ordning, en bedre forutsetning, for norsk næringsliv enn de rammebetingelsene som er satt i Tyskland. Som jeg sa: I Tyskland får mellomstore bedrifter og bedrifter av litt større størrelse som har et forbruk over 30 000 kWh, et energitilskudd basert på det som har vært fjorårets forbruk, hvor prisen da settes til 1 kr og 40 øre. Når man tar utgangspunkt i fastprisavtalene i Norge, er disse langt billigere enn dette, og det bør være en god konkurranseflate mot Tyskland når det gjelder strømpris og sånn det utvikles.

Når det gjelder kraftforedlende industri i Norge, overvar jeg tegningen av en kraftkontrakt mellom Statkraft og INEOS. Jeg mener at det var en veldig god kontrakt som INEOS hadde fått forhandlet fram, og jeg mener at det grunnlaget er det ikke mulig å oppnå i Tyskland.

Terje Halleland (FrP) [10:22:03]: Jeg får etter en stund med meg at en ikke ønsker å svare konkret på det spørsmålet, at en da sikkert mener at disse analyseselskapene og faktisk.no har vært mer kreative enn det regjeringen har vært, og at selv om de andre regjeringene i disse landene som jeg nevnte, betaler mer i støtte, er det altså en mer unødvendig støtte som blir betalt der, i forhold til den målrettede støtten som vår regjering i Norge gir, som 257 bedrifter har valgt å benytte seg av. Er virkelig statsråden fornøyd med det antallet som har sluttet seg til en fastprisavtale?

Statsråd Terje Aasland [10:22:48]: Nei. Derfor har jeg vært veldig tydelig på at dette markedet må utvikles. Det er flere kraftselskaper som må være med på å konkurrere om å få fastprisene både ned og også ut til næringslivet. Jeg mener at fastpriskontrakter og fastprisavtaler mellom næringslivet og et strømsalgsselskap er den beste forsikringen næringslivet kan få. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet over tid, og en vet hvilken kostnad en har knyttet til energi til enhver tid. Så jeg mener det er en veldig god ordning, og det er viktig at den kommer til å fungere, og at flere bedrifter tegner den. Derfor har vi også foreslått endringer i disse fastpriskontraktene nå. Det som har vært en av utfordringene, har vært at bedriftene må binde seg til et forholdsvis stort volum gjennom et helt døgn, men nå har vi sagt at vi ønsker å gjøre endringer som tilsier at bedriftene også kan gå på faktisk forbruk. Jeg tror at det vil styrke hele ordningen, og at det er flere bedrifter som da vil bruke anledningen til å inngå en fastpriskontrakt, som gjør at de sikrer seg mer stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder pris.

Sofie Marhaug (R) [10:24:01]: Regjeringen har satt ned et strømutvalg som fort kan ende som et treneringsutvalg. Utvalget skal nemlig legge fram en utredning først til høsten. EU skal derimot levere forslag til endringer i energimarkedet allerede innen utgangen av mars i år. Da risikerer Norge å sitte igjen med skjegget i postkassen. Ikke nok med det: Regjeringens innspill til EUs arbeid står i direkte motsetning til det nye strømutvalgets mandat.

Hvordan kan statsråden forsvare regjeringens dobbeltkommunikasjon med på den ene siden løfter om å endre prisdannelsen her hjemme, kanskje en gang til høsten, kanskje senere, og på den andre siden et ortodokst forsvar for dagens markedsregime i høringssvaret til EU her og nå?

Statsråd Terje Aasland [10:24:57]: Vår uttalelse til EU-kommisjonens arbeid med å se på markedsreformer innenfor energifeltet er en veldig tydelig understøtting av det vi har sagt hele tiden, at det å gjøre endringer nå som vi ikke helt ser konsekvensen av, vil være svært uheldig. Det har vært vår kommunikasjonslinje fra dag én. Siden EU begynte å diskutere gassmarkedet, pristak, makspris osv., har regjeringens linje vært veldig tydelig: Det kraftsystemet, det energisystemet vi har, bør ikke endres med mindre vi er helt sikre på at det endres i en positiv retning.

Derfor har vi også satt ned dette strømprisutvalget, som jeg mener er veldig viktig. Det er veldig kompetente mennesker som sitter der, det er mennesker fra ulike miljøer. Hvordan en kan oppnå mer prisstabilitet og forutsigbarhet, er noe jeg tror alle trenger mer kunnskap om. Når gode fagfolk da kan gå gjennom dette området, tror jeg det er til nytte også for den norske debatten – og kanskje en aha-opplevelse for enkelte representanter i Stortinget også.

Sofie Marhaug (R) [10:25:59]: Jeg registrerer at regjeringen taler med to tunger – en til baklandet i egne partier og velgere og en annen til vennene sine i Brussel.

Seks av ti av strømutvalgets medlemmer enten jobber i selskaper som er kunder for kraftbransjen, har nettopp jobbet i kraftbransjen eller jobber i hovedorganisasjonen som organiserer kraftbransjen. En stor andel har med andre ord økonomisk interesse av å opprettholde dagens kraftmarked, der prisen på kraft fastsettes av høye europeiske gasspriser. Da oppstår det en stor avstand mellom mandatet, om bl.a. å se på frikobling fra det markedet, og medlemmenes politiske syn. Det kan by på konflikter, og vi risikerer at mandatet må vike.

Er statsråden bekymret for at enda et av regjeringens utvalg vil ende i indre konflikt og strid, uten evne til å oppfylle mandatet regjeringen selv har satt?

Statsråd Terje Aasland [10:27:02]: Regjeringen er helt samlet i veldig mange ulike spørsmål, også i energispørsmålet, så det er ingen grunn til å tro at noen utviklinger i debatten her skal så stor splid i dette spørsmålet.

For det første: Det utvalget som er sammensatt, er sammensatt av faglig dyktige mennesker som kan kraftsystemet. Skal en lage en analyse av hvordan prissetting osv. er, er det naturlig å bruke fagfolk som kan det de skal gjøre, ikke spørre fagfolk som ikke kan det en spør om. Det er ganske naturlig at en gjør det på den måten. Det mener jeg er viktig. Det er et godt utvalg, og de har levert ulike rapporter som har faglig integritet og står seg veldig godt.

Jeg er helt overbevist om at de kommer til å levere på det som er hovedmandatet, som altså er å se på hvordan en eventuelt kan gjøre justeringer for å få mer prisstabilitet og forutsigbarhet. I tillegg har vi tatt inn en del av de temaene som er i den offentlige debatten, og bedt dette ekspertutvalget svare også på det.

Rasmus Hansson (MDG) [10:28:20]: Vi har nå fått meldinger om at Equinor har redusert gassproduksjonen sin i perioder med lavere gasspriser, for å maksimere utbyttet ved salg ved høyest mulig gasspriser. Det er for så vidt stikk i strid med det statsministeren mange ganger har insistert på, nemlig at Norge produserer for full guffe av hensyn til Europa – det får statsministeren forklare senere. Regjeringen har imidlertid lenge vært tydelig på at det er en sterk sammenheng mellom høye gasspriser og høye strømpriser. Hva er olje- og energiministerens forklaring til norske strømkunder på at statens oljeselskap driver prismanipulasjon for å drive gassprisen opp, med den effekt at også strømprisene i Norge stiger?

Statsråd Terje Aasland [10:29:16]: Aller først er jeg veldig glad for at aktiviteten på norsk sokkel er opprettholdt, til tross for Miljøpartiet De Grønnes sterke motstand gjennom hele sin eksistens og hele sin historie. Det er av stor betydning for energisikkerheten i Europa og for stabiliteten som ligger der nå, at norsk sokkel har klart å øke eksporten med 8 pst. – nærmere 100 TWh i løpet av 2022. Det tror jeg vi alle sammen skal være takknemlig for, for det bidrar til større energisikkerhet i Europa, og jeg er veldig stolt av at de som jobber på norsk sokkel og har sitt arbeid der, faktisk har klart å øke leveransene på denne måten.

Når Equinor har gjort vurderinger knyttet til sin produksjon i siste kvartal, er det noe Equinor må svare ut. Vi er opptatt av å kunne opprettholde høy produksjonskapasitet på norsk sokkel. Derfor har vi også støttet endringer fra selskapene som gjør at de kan underbygge en sterkere eksport i fortsettelsen.

Som jeg har sagt hele tiden: Det at en har en nær full utnyttelse av den kapasiteten som er på norsk sokkel til enhver tid, er viktig i den situasjonen vi er i.

Rasmus Hansson (MDG) [10:30:21]: Jeg vet ikke om norske strømkunder som sliter med prisene sine, ble spesielt mye klokere av det svaret. Som statsråden vet, er Miljøpartiet De Grønne enig med alle andre norske partier om at vi på kort sikt skal ha maksimal produksjon på norsk sokkel for å avhjelpe gassmangelen i Europa. Derfor er det interessant at statsråden selv ikke har noen problemer med at norske selskaper driver prismanipulasjon ved å holde tilbake gassproduksjonen på sokkelen.

Vet statsråden hvorvidt andre selskaper som produserer på norsk sokkel, driver med den samme typen prismanipulasjon, med den samme effekten på norske strømpriser?

Statsråd Terje Aasland [10:31:03]: Aller først har jeg lyst til å understreke at norske husholdninger, norske strømforbrukere, skal være helt trygge på at de får en priskorreksjon når strømprisene er ekstremt høye. Det har vi veldig tydelig understreket gjennom den strømstøtteordningen som har vært og de forslag til endringer vi nå har kommet med, hvor man nå går fra et månedsgjennomsnitt til en timepris, og man faktisk gjennomfører en priskorreksjon så fort prisen blir over 70 øre. Det tror jeg gagner norske strømkunder på en særdeles god måte.

Jeg vil ikke stå ved at det er noen som driver prismanipulasjon i dette, men det er jo slik at gasslagrene fylte seg opp, ikke minst takket være økt eksport fra norsk sokkel. Det gjorde også at markedssituasjonen endret seg inn i fjerde kvartal, og det kan være et uttrykk for det Equinor har gjort. Jeg har ikke fullstendig oversikt over hvordan produksjonsprofilen til Equinor til enhver tid er, men jeg er opptatt av at vi hele tiden legger opp til å kunne utnytte den produksjonskapasiteten som er, på en best mulig måte, så lenge etterspørselen er stor.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:36:34]: Tida går. Vi er snart halvvegs inne i denne stortingsperioden. Det tre år sidan Riksrevisjonen kom med rapporten sin. Det var skremmande lesing. Ingenting har skjedd med systemet som vi har i dag. Det betyr at systemet kvernar urett kvar dag som går. Her var vi jo heilt einige, dei raud-grøne partia. Her skulle vi gjere endring. Når ein då ventar på ei kvotemelding for å gjere endringar: Tenk om kulturministeren måtte vente på ei kulturmelding for å drive kulturpolitikk, om olje- og energiministeren måtte vente på ei oljemelding for å drive oljepolitikk, eller om næringsministeren skulle vente på ei matmelding for å drive matpolitikk. Dei køyrer på, dei. Dei har ein plattform dei skal gjennomføre. Slik er det ikkje når det gjeld fiskeri, her må vi vente i – etter kvart – år. Det står ikkje på menyen for våren eingong. Skal det bli behandla neste vår? Når kjem kvotemeldinga til Stortinget, og kjem regjeringa til å drive fiskeripolitikk overfor Stortinget i mellomtida?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:37:38]: Vi driver med fiskeripolitikk hver eneste dag. Vi har gjennomført de årlige reguleringene, vi er i forhandlinger med andre land om kvotefordeling og mulighet for å fiske i hverandres soner, vi har styrket ferskfiskordningen – vi gjør mange grep. Når det gjelder de store grepene, tror jeg likevel det er helt rett at vi har en gjennomarbeidet og helhetlig tilnærming til alle de sentrale spørsmålene som vi behandler. Vi har derfor sendt fire temaer på høring der vi har fått masse høringsinnspill. Vi har tatt oss tid, etter at Norges Fiskarlag kom med et alternativ til det som handler om håndtering av strukturgevinst, og latt de andre høringsinstansene få gi sitt syn på det òg. Det har gjort at vi bruker noe mer tid enn jeg hadde planlagt. Vi har også sørget for å konsekvensutrede både en del av de forslagene som var behandlet i Stortinget i 2020, og forslag som er aktuelle akkurat nå. Jeg tror det er viktig at vi, når vi går til Stortinget, vet konsekvensene av de veivalg som vi tar.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:38:46]: Eg beit meg merke i uttrykket «tatt oss tid». Det er tid vi ikkje har. Om det er noko Riksrevisjonen peika på, er det at dette er ei urett som er pågåande. Ho er laupande. Vi har no vore gjennom eit par år med rekord i antal saker på Stortinget. Regjeringa har levert rekordmange saker, Stortinget har levert rekordmange saker. På fiskerifeltet står utfordringane i kø, og det kom ei alvorleg melding frå Riksrevisjonen, som skal følgjast opp. Men frå fiskeri- og havministeren har det kome – som til no er ferdigbehandla i Stortinget – éi sak, og det er Noregs fiskeriavtaler, som på ein måte er eit pliktløp ein må gjere kvart år. På ei rekkje område har det ikkje kome nokon saker til Stortinget, anten det gjeld oppdrett eller ulike grep for å stoppe herjinga som dagens struktursystem gjer. Det er fråvær av politikk i ein situasjon som er alvorleg for folket på kysten, der rettane blir konsentrert på stadig færre hender. Forstår statsråden at tolmodet begynner å ta slutt?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:39:51]: Jeg forstår utålmodigheten, og jeg setter pris på den – jeg er utålmodig selv. Jeg vil understreke at når det gjelder det som egentlig er det største spørsmålet, som er håndtering av strukturkvoter som utløper, så utløper de i 2027. Vi skal komme til Stortinget med en kvotemelding når vi er klare for det, og jeg er trygg på at Stortinget skal få sagt sitt i veldig, veldig god tid før noen av disse strukturkvotene utløper. Jeg ser også fram til å samarbeide nært med representanten Fylkesnes når vi er ferdig med jobben vi gjør opp mot organisasjonene, og vi har fått konsekvensutredet de forslagene som kan være aktuelle. Jeg tror at det skal bli gode fiskeridebatter i denne salen når vi kommer litt lenger ut på året.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:40:38]: Eg kan telle månader, og eg veit kor lang tid det tar å behandle noko på Stortinget. Eg er svært bekymra for at vi ikkje rekk å setje i gang nødvendige tiltak. Som sagt: Den uretten som skjer no, hastar. Det første Helga Pedersen, tidlegare fiskeriminister for Arbeidarpartiet, gjorde da ho blei statsråd, var å innføre ein strukturstans mens ein venta på nødvendige endringar i fiskeripolitikken. Ho såg at dette var eit system som hadde gått «bananas» – for å bruke eit slikt uttrykk – og som måtte stoppast. Er det noko statsråden har vurdert? – Neppe. Ein let altså politikken vente mens uretten får fortsetje.

Dette er eitt av mange område vi treng å ta tak i på Stortinget. Vi har havdelingsspørsmålet, og vi har spørsmåla om torskeoppdrett, der det i dag blir gitt gratis og evigvarande rettar. Grunnrenteskatten er ikkje avklart. Norske løns- og arbeidsvilkår på hav og sokkel, trafikklyssystemet, lukka oppdrettsanlegg – det er så mange saker vi burde ha fått til behandling på Stortinget, men som ikkje er komne.

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:41:44]: Alle de sakene kommer til Stortinget i tur og orden. Jeg synes det er flott at representanten Fylkesnes er utålmodig, men vi kommer til å legge fram politikk som har som mål å skape forutsigbarhet for de viktige næringene som kystnæringene våre er, og legge til rette for en videre utvikling, slik at kystnæringene kan ta en enda større plass i norsk økonomi, og at vi kan sette nye eksportrekorder også i framtiden. Jeg er trygg på at vi skal finne gode løsninger for det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:42:20]: Dei fleste på Stortinget har lese Hurdalsplattforma, og på fiskeriområdet er det mykje bra politikk der, sett frå SV sitt perspektiv. Korleis det skal bli gjennomført på den tida som no er igjen, har eg likevel store problem med å sjå for meg. Vi følgjer med på andre område og ser at det blir levert politikk på veldig mange av områda til dei andre statsrådane, men på fiskeriområdet lèt det vente på seg. Det bekymrar oss i SV meir og meir. Vi kan ikkje la denne moglegheita gå frå oss. Dette er eit område kor vi er heilt einige om hovudlinjene, f.eks. når det gjeld å styrkje den minste kystflåten. Det som skjer i staden, er at ein får dytta på seg nye reglar som gjer livet dyrare og vanskelegare for den minste flåten. Dei har problem med å bruke heimehavet, fordi ein har tillate den store flåten å trengje seg opp i både fjære og fjord. Det går altså i motsett retning gjennom dei grepa regjeringa gjer på dette området.

Mitt siste spørsmål: Vil det vere interessant for regjeringa å vurdere ein strukturstans mens vi ventar på ei kvotemelding, som vi framleis ikkje veit når kjem?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:43:27]: Jeg er helt sikker på at det vil bli god tid for Stortinget til å fatte gode beslutninger i fiskeripolitikken. Det skrives så blekket spruter, for å bruke et slikt bilde.

Vi har hatt spørsmålet om havdeling ute på høring og jobber nå med å gå igjennom høringsinnspillene. Jeg er helt sikker på at vi også innenfor dette området – i likhet med det vi vil gjøre i forbindelse med kvotemeldingen – vil sørge for å ha et særskilt blikk på forholdene for den minste flåten. Samtidig må det skreddersøm til når det gjelder havdeling. Det er ulike elementer i det som er særdeles viktig for at landindustrien skal kunne skape de helårsarbeidsplassene som gjør at lokalsamfunn som f.eks. Båtsfjord og Berlevåg er sterke og levende. Så når det gjelder spørsmålet om havdeling, vil det være behov for skreddersøm.

Jeg vil avvise den tilnærmingen som handler om at vi ikke driver med fiskeripolitikk. Vi jobber hver eneste dag, og jeg ser fram til gode diskusjoner her i Stortinget.

Olve Grotle (H) [10:44:47]: Høgre kan stille seg bak det utolmodet som SV har gjeve uttrykk for her i dag, men eg vil gje statsråden ein liten pustepause. Eg vil vri litt på det og ta utgangspunkt i ein artikkel som Aftenposten har i dag, som viser kor god rekruttering det er i fiskeria, spesielt blant ungdom. Det er enkelt å rekruttere både i jobbsamanheng og ikkje minst i utdanningssamanheng. I fiskeria er det no god løn – eller hyre, som ein seier – og det er veldig høg trivsel. Det er bra. Ein av grunnane til dette er at vi har hatt stabile, langsiktige og føreseielege rammevilkår i fiskeria. Det er nettopp det næringa no etterspør, ikkje minst Fiskarlaget.

Mitt spørsmål handlar òg om kvotemeldinga: Når den tida kjem, kjem statsråden då til å vareta nettopp dette – stabile, langsiktige og føreseielege rammevilkår? For det går på mange område godt i norsk fiskeri.

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:45:50]: Ja, det er et klart mål for meg. Det har jeg også sagt. Når jeg har brukt såpass mye tid på å jobbe så tett med næringen og næringens organisasjoner, er det fordi jeg ønsker at det regjeringen kommer til Stortinget med, skal være godt forankret i næringen.

Jeg er veldig glad for at Høyre har inntatt den holdningen de har gjort, for vi er nødt til å gjøre et oppryddingsarbeid. Det må vi være ærlige om. Etter den forrige kvotemeldingen uttrykte et enstemmig landsstyre i Norges Fiskarlag at den hadde skapt en helt umulig situasjon. I forrige uke brukte både daglig leder og den forrige styrelederen i organisasjonen Fiskebåt enda mye sterkere ord om det. At Høyre ønsker å bidra til denne oppryddingen, synes jeg altså er positivt – og så får vi se hvor langt det strekker seg når vi kommer til de enkelte elementene.

Jeg er veldig glad for at vi er i gang igjen med rekrutteringskvoter, at vi har klart å få på plass ordninger som gjør at ikke bare de som går på fiske og fangst, kan få lærlingkvoter. Vi har altså gjort et stort arbeid for å sikre rekrutteringen, og det er interessant for ungdommen å gå inn i fiskerinæringen.

Grunde Almeland (V) [10:50:51]: Jeg er glad for flere av de tingene som statsråden sier, også at hun, i motsetning til flere av sine kollegaer, faktisk understreker at dette er en ukultur. Det er viktig i seg selv å anerkjenne utfordringen.

Jeg har selv vært tillitsvalgt i Forsvaret i flere år, og jeg har selv blitt lovet tiltak som ikke har blitt satt ut i livet, eller som har blitt satt delvis ut i livet, og som ikke har fungert godt nok.

Jeg er glad for at det i går var et møte der det igjen kom nye lovnader, og mitt spørsmål er om statsråden er fornøyd med de lovnadene som kom der. Og så kan jeg jo oppfordre statsråden til å svare på det som var mitt opprinnelige spørsmål, nemlig: Hva vil regjeringen gjøre for å kompensere for belastningen og hjelpe dem som har opplevd det, i det videre?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:51:41]: Jeg tror nok vi må være såpass ærlige og si at det holder ikke med ett oppvaskmøte eller ett enkelt tiltak – og så kan man la dette være. Når det gjelder generell likestillingsproblematikk, at alle skal føle seg trygge og frie, enten det er på arbeidsplassen eller i livet sitt, må man jobbe jevnt og trutt. Det gjelder også i arbeidet mot seksuell trakassering, på alle samfunnsområder og i alle sektorer, f.eks. i arbeidslivet eller i samfunnslivet, også i Forsvaret. Så dette er noe vi må følge opp grundig og kontinuerlig framover med Forsvarets egne strukturer, slik vi også gjør det med fiskerinæringen – der tok fiskeriministeren og jeg tak i den næringen for et år siden – og slik vi gjør det med kultursektoren eller de delene av arbeidslivet der vi vet at denne typen ting er underlagt strukturer som gjør at det kan florere.

Vi kommer altså til å fortsette å følge opp dette, for ingen skal oppleve denne typen hendelser, verken uønskede eller til og med ulovlige hendelser, enten det er på jobben, på skolen eller i Forsvaret.

Grunde Almeland (V) [10:52:47]: Jeg registrerer at statsråden to ganger ikke har svart på det som var spørsmålet mitt, og da tar jeg det som et tegn på at regjeringen ikke har noen plan for hvordan de ønsker å hjelpe og følge opp disse som har opplevd dette, i det videre – men statsråden har en unik anledning til kanskje å komme med nettopp en sånn type plan i den varslede stortingsmeldingen som kommer.

Det er mye som er unikt i Forsvaret, både med tanke på at det er en rekke innrykk som gjør at man hele tiden må starte på nytt med holdningsarbeidet, at det hele tiden er en kontinuerlig prosess, men det er også masse som ikke er så unikt med Forsvaret, som nettopp at det er en stor virksomhet der man trenger gode systemer, og der man kan lære av andre virksomheter. Da er nettopp bl.a. den stortingsmeldingen som kommer, den gylne anledningen man har, og dette vil også være en del av den stortingsmeldingen som kommer. Vil man da også se på hvordan man hjelper og følger opp dem som har opplevd dette?

Statsråd Anette Trettebergstuen [10:53:50]: Seksuell trakassering er kriminalitet som må bekjempes som all annen kriminalitet, selvfølgelig med håndtering av hendelsene som skjer, men viktigst av alt ved at det forebygges slik at det ikke skal skje.

Når det gjelder de aktuelle jentene i de aktuelle sakene, forutsetter jeg at Forsvaret sørger for at de får den riktige og viktige oppfølgingen som de trenger, og kanskje hittil ikke har fått. Det forutsetter jeg, og det vet jeg også at forsvarsministeren er opptatt av.

Når det gjelder den mer strukturelle delen av oppfølging av denne typen saker, har vi systemer for det i dag, med Diskrimineringsnemnda osv., eller rettsvesenet. Den forestående stortingsmeldingen om seksuell trakassering kommer likevel til å følge både forebyggingssporet og håndteringssporet når denne typen uønskede hendelser har skjedd. Jeg gleder meg til den diskusjonen, også med opposisjonen i Stortinget, om de viktige problemstillingene når den meldingen kommer.

Olve Grotle (H) [10:57:50]: Statsråden svarer friare i IntraFish enn her på Stortinget. Den 9. februar uttalte statsråden at han forstår det når Grieg Seafood peikar på at usikkerheita i rammevilkåra til næringa har vore veldig skadeleg for samfunnet totalt sett, og at det tek mange år å byggje opp igjen tilliten. Statsråden uttaler vidare til same avis: «Vi ser også at denne usikkerheten ikke er bra.» Er statsråden einig i at prosessen burde ha blitt betre handtert av regjeringa?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:58:24]: Når regjeringen har vært så klar, også i høringsperioden, på at vi står fast ved at grunnrenteskatten skal innføres, sånn at den påløper fra 1. januar 2023 og skal betales i 2024, er det nettopp fordi at den typen usikkerhet som alltid vil oppstå en sånn situasjon, ikke skal vare i en for lang periode. Derfor har vi signalisert, og finansministeren har vært klar på, at denne saken får Stortinget til behandling i vår. Jeg ser fram til den behandlingen, og at grunnrenteskatten kan bli avklart i denne forsamlingen.

Så er det ikke naturlig å kommentere mer på dette tidspunktet fra min side før vi legger fram det endelige lovforslaget i løpet av våren. Det er det gode grunner til, som jeg antar at representanten skjønner.

Olve Grotle (H) [10:59:16]: Det er ikkje berre forslaget til grunnrenteskatt som verkar som ei handbremse på vekst og utvikling i havbruksnæringa. Dessverre er det fleire ting, og eg vil nemne to. Før jul blei det bråbrems i søknader for landbaserte oppdrettsanlegg. Det betyr ingen nye løyve på seks månader, i første omgang, og rapporten frå Havbruksutvalet er utsett til september. I tillegg har det skapt uro i næringa at det no er bestilt ei juridisk vurdering av om eksisterande oppdrettsløyve kan gjerast om til løyve som går ut på dato. Ser statsråden at alt dette i sum gjer at havbruksnæringa ikkje lenger har stabile, føreseielege, gode og konkurransedyktige rammevilkår?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:59:59]: Det har lenge vært klart, også under forrige regjering, at det vil være rett å ha en gjennomgang av systemet for tillatelser i norsk havbruksnæring. Så er det satt ned et utvalg. Det ble satt ned av min forgjenger, altså av forrige regjering. Jeg gjorde noen tilpasninger i sammensetningen og utvidet mandatet for utvalget noe. Jeg tenker at det er ingen dramatikk i det.

Så har vi en tradisjon i Norge, uansett regjering, for at denne typen ekspertutvalg arbeider fritt til de har lagt fram sine forslag. Når det gjelder spørsmålet om tidsbegrensning av eksisterende avtaler, var jeg ganske raskt ute og avklarte hva som er regjeringens politikk på dette området.

Så til det som handler om landbasert oppdrett: Der har vi hatt en teknologiutvikling, og det har kommet inn søknader. Vi er kjent med en utvikling som utfordrer spørsmålet om hva som er landbasert, og hva som ikke er landbasert. Sett fra mitt ståsted er det viktig å få ryddet opp i det, sånn at denne delen av norsk havbruksnæring kan vokse godt også i framtiden.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:01:22]: Det er liten tvil, trur eg, om at prosessen vi har hatt dei siste månadene, har skapt ikkje berre mykje uro, men òg hatt konkrete negative verknader særleg langs kysten av Noreg i form av at investeringar er lagde på is, og at det rammar eit breitt spekter av næringslivet i Kyst-Noreg. Samtidig viser statsråden til den høyringsrunden som no er gjennomført. Det har vore eit enormt engasjement i den høyringsrunden. Veldig mange instansar, små og store bedrifter og organisasjonar har lagt kolossalt mykje arbeid ned i å gje grundige og gode innspel, og ikkje minst har dei peika på store svakheiter i modellen som er lagd fram, og moglege alternativ for å finne løysingar som kan både gje staten inntekter og samtidig ha mindre skadeverknader for kysten. Eksempelvis er det eit krav om at ein greier ut og ser nærare på den såkalla færøyske modellen.

Eg skjønar at statsråden ikkje kan konkludere med kva som vil bli valt av regjeringa, men vil denne modellen bli vurdert og utgreidd av regjeringa?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:02:28]: Vi har fra første dag sagt at den høringen som gjennomføres, er en reell høring. Jeg tror ikke jeg vil gå lenger inn i det i dag, men høringsinnspillene er vurdert. Det er Finansdepartementet som sto som mottaker, men vi har også i Nærings- og fiskeridepartementet gått gjennom høringsinnspillene og gjort grundige vurderinger av dem. For denne regjeringen er det sånn at når vi sier at det er en reell høring, er det en reell høring der målet vårt er å kunne gå til Stortinget med en innretning som gir en løsning av modellen, som fortsatt vil sikre arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, gi økte eksportinntekter, samtidig som fellesskapet sitter igjen med mer av overskuddet i det som er en veldig lønnsom næring.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:06:45]: Siden 28. september i fjor, da lakseskatten ble lansert, har over 500 arbeidsplasser blitt borte bare i Møre og Romsdal. Ifølge Global Aquaculture Tech HUB er det anslått at 500 arbeidsplasser til blir borte før påske. Det er 1 000 arbeidsplasser bare i Møre og Romsdal. Leverandørindustrien har opplevd en sterk utvikling de siste ti årene. Bare i Møre og Romsdal utgjør det, ifølge Menon, en verdiskaping på 13 mrd. kr. – det er 3 200 arbeidsplasser. Lerøy stopper en investering på Skjervøy til 400 mill. kr. De betaler 30–40 millioner for å komme seg ut av den investeringen. Nå risikerer vi at en tredjedel av arbeidsplassene i Møre og Romsdal forsvinner fordi regjeringen vil hente inn innovasjons- og utviklingskapital fra havbruksnæringen. Det har kommet inn over 400 innspill hvorav 270 er svært kritisk til regjeringens forslag. Vil regjeringen lytte til dette og komme med en kursendring?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:07:51]: Denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk, og resultatet av det er veldig klart. 110 000 flere kom i arbeid i Norge i løpet av 2021, 100 000 av dem i privat sektor. Vi jobber nå med og har nettopp fått en rapport som ser på hvordan vi kan utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å sørge for at norske verft, som er del av den leverandørindustrien som representanten snakker om, kan få en større andel av de jobbene som skapes. Gjennom en aktiv næringspolitikk er jeg trygg på at vi skal klare å skape mer også i kystområdene i årene som ligger framfor oss.

Når det gjelder havbruksnæringen, jobber vi intenst. Vi skal ha på plass et nytt tillatelsessystem som skal være helhetlig og mer forenklet. Vi har satt gass på det som handler om havbruk til havs. Det vil gi fantastiske muligheter for både havbruksnæringen og industrien vår, og jeg er trygg på at når Stortinget har landet grunnrenteskatten, vil investeringene komme i gang igjen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:08:59]: Det hevdes igjen fra regjeringshold at det er god dialog med næringen. Det kom over 420 innspill i høringsprosessen, hvor over 270 er svært kritisk til regjeringens forslag til løsning. Det høres for meg ut som en skinnprosess når man gjennomfører dette uten å lytte til næringens innspill. Næringen har spilt inn flere alternative modeller – når det viktigste er å hente inn provenyet – med en justert produksjonsavgift lignende den færøyske modellen. Men det virker som om næringen taler for døve ører, så det er vel ensidig at dialogen oppleves som god.

Det er ikke for å plage noen, sa statssekretæren. Det virker som om det er det som er målet. Vil regjeringen kunne se på den færøyske modellen som en løsning for å unngå å plage næringen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:10:08]: Jeg registrerer at det fra mange framtredende personer i næringen kommuniseres veldig tydelig at man ser at det er rett at oppdrettsnæringen bidrar mer. Det vi har sagt om hvordan kommunene og vertskommunene skal komme ut av dette, er også godt mottatt. Det er ikke rett av meg i den fasen vi er i nå, å gå nærmere inn på innretning annet enn å klargjøre at det har vært en reell høring, og vi jobber nå med det som skal være den endelige innretningen, som finansministeren har klargjort at vi vil komme til Stortinget med i løpet av våren.

Nikolai Astrup (H) [11:13:05]: Nå har jo denne kraftkrisen vart en stund, og disse forslagene har vært oppe i debatten i ulike sosiale medier i lang, lang tid. Det er nærliggende å tro at departementet har gjort sine egne vurderinger av om disse tiltakene som mandatet skal se på, er hensiktsmessige å gjennomføre. Spørsmålet er om departementet allerede har vurdert disse tiltakene tidligere i prosessen, eller om de nå er oppe til en helt ny vurdering – eller om det er slik at man har et behov for å berge partiene gjennom landsmøtesesongen.

Statsråd Terje Aasland [11:13:38]: Flere av disse spørsmålene som ligger til dette utvalget, er vurdert av både reguleringsmyndigheten, av NVE og av fagfolkene i departementet. Det har jeg også gitt uttrykk for en rekke ganger tidligere. Når vi nå setter ned dette ekspertutvalget, er det nettopp for å se på muligheten for å oppnå mer prisstabilitet og større forutsigbarhet i strømmarkedet. Det tror jeg er helt nødvendig. Det er etterspurt, og det vil være et grundig arbeid som dette utvalget vil gjøre.

Som jeg også sa, vil vi også bruke anledningen til å få dette ekspertutvalget til å se på noen av de temaene som har vært oppe i diskusjonen, og som i utgangspunktet både NVE, RME og fagfolk i departementet har uttrykt mer skepsis til.

Jeg synes det er viktig – jeg synes det er bra for debatten – at vi faktisk får en sånn ekspertgruppe som går gjennom dette. Det gir både representanten Astrup og undertegnede mer opplysninger på bordet, og et grunnlag for enda bedre, konkrete diskusjoner.

Nikolai Astrup (H) [11:14:43]: Statsråden bekrefter altså at disse tiltakene har vært vurdert, både av departementet og av hans egne fagmyndigheter, men han ber nå om en helt ny vurdering fordi han åpenbart ikke stoler på de vurderingene som hans eget departement og hans egne fagmyndigheter tidligere har gjort. Det er interessant i seg selv.

Senterpartiets Marit Arnstad uttalte i forrige uke at regjeringen er klar til å gjøre strukturelle grep i tråd med det utvalget nå skal vurdere, allerede til høsten. Ett av de grepene som hun ønsker seg, er et toprissystem der utenlandskablene blir et eget prisområde. Dette grepet er noe som statsrådens egen statssekretær Amund Vik har vært veldig tydelig på i mediene – uten forbehold – at er et brudd på EØS-avtalen. Er det Vik som har rett, eller er regjeringen beredt til å gjøre strukturelle grep til høsten som vil være et klart brudd på EØS-avtalen, etter departementets vurdering?

Statsråd Terje Aasland [11:15:41]: Regjeringen har allerede tatt strukturelle grep, ikke minst når det gjelder å sikre forsyningssikkerheten, da vi innførte denne styringsmekanismen hvor vi lovfester kraftprodusentenes ansvar for å ha en produksjonsprofil som bygger opp under forsyningssikkerheten, og hvor man på øverste trappetrinn også kan sette både produksjonsbegrensninger og eksportbegrensninger – forutsatt at det er med på å bygge opp under forsyningssikkerheten i landet. Det er en ganske vesentlig endring i den strukturen og de regelverkene som har vært fram til nå.

EØS-avtalen er egentlig veldig tydelig: Hvis vi innfører eksportrestriksjoner eller andre tiltak av prisregulerende hensyn, er det i strid med EØS-avtalen. Så ønsker vi mer prisstabilitet og større forutsigbarhet i strømmarkedet og har bedt utvalget se på tiltak som de mener kan være relevant å innføre i den forbindelse. Samtidig har vi bedt dem om å se på noen av de aktuelle sakene som ligger i debatten, og som en kanskje trenger å få svart ut enda bedre.

Nikolai Astrup (H) [11:16:52]: Nå refererte jeg til et helt konkret strukturelt grep, mens statsråden viste til et annet strukturelt grep som bransjen selv mener er en forskriftsfesting av praksis av det de allerede gjør i dag. Det er på mange vis å slå inn en åpen dør, ikke et strukturelt grep.

Det er helt riktig at det er bra med tiltak som kan gi en jevnere og lavere prisutvikling over tid. Det er Høyre selvfølgelig helt enig i. Noe av det som skal vurderes, er tiltak som kan utløse større forbruksfleksibilitet med sikte på å redusere nivået på forbruket som etterspørres i høylasttimer i spotmarkedet. Mener statsråden at omleggingen av strømstøtten fra månedssnitt til timesnitt er et tiltak som vil bidra i den retningen?

Statsråd Terje Aasland [11:17:40]: Aller først, for å stadfeste det: Jeg er uenig i at den styringsmekanismen handler om å slå inn åpne dører. Det er faktisk en veldig tydelig regulering av forsyningssikkerheten vår, og den håper jeg også representanten Astrup er opptatt av.

Når det gjelder spørsmålet om priselastisitet og fleksibilitet i forbrukermarkedet, er vi opptatt av det. Derfor har vi innrettet strømstøtteordningen slik vi har innrettet den. Det er ikke en makspris. Det er en prissikring som gjør at når prisen går over 70 øre, får man dekket 90 pst. Jeg mener at med den 10-prosenten på toppen pluss innslagspunktet på 70 øre, selv om det er time for time, vil forbrukerfleksibiliteten være til stede. Samtidig gir det mer forutsigbarhet og større trygghet for husholdningene, og det er i hvert fall denne regjeringen opptatt av.