Stortinget - Møte torsdag den 23. mars 2023

Dato: 23.03.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 205 S (2022–2023), jf. Dokument 8:35 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [15:17:21]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby og Alfred Jens Bjørlo om forbud mot innførsel og omsetning av pels i næringsøyemed (Innst. 205 S (2022–2023), jf. Dokument 8:35 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Westgaard-Halle (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil, som seg hør og bør, takke komiteen for en god og ryddig og ganske effektiv behandling. Så vil jeg gå litt inn i hva Høyre mener om saken.

Det er ikke noen hemmelighet at Høyre ikke akkurat ønsket å avvikle pelsdyrnæringen da det kom som et kompromiss i regjering, men til det forslagsstillerne løfter her: Det var en del av arbeidet med stortingsmeldingen om pelsdyrnæringen, for da gjorde Utenriksdepartementets rettsavdeling en del vurderinger av forhold knyttet til eventuelle forbud mot import og omsetning av nettopp pelsprodukter. Den gangen ble det konkludert med at det er usikkerhet om hvorvidt et eventuelt forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter ville være i strid med EØS-avtalen, så det var altså en diskusjon om det den gangen. Det samme gjelder for så vidt WTO-regelverket, hvor UD konkluderte med at det fra et rettslig ståsted kan argumenteres med at det er et visst handlingsrom når det gjelder restriksjoner på innførsel og omsetning av pelsprodukter.

Foreløpig er det bare ett land i verden som har innført et slikt forbud, og tradisjonelt har Norge som eksportland vært ganske sterke forsvarere av et åpent og forutsigbart handelsregime. Det mener jeg for så vidt fortsatt at vi skal være, og det er også grunnen til at Høyre ikke mener det er behov for å endre på dagens regelverk knyttet til akkurat dette temaet.

Solveig Vitanza (A) []: Arbeiderpartiet var en del av flertallet som her på Stortinget i 2019 vedtok at vi skulle avvikle pelsdyrnæringen innen 2025. Vi har lenge ment at oppdrett av dyr for pelsens skyld er problematisk, ikke minst av hensyn til dyrevelferden. Allerede i 2011 vedtok landsmøtet vårt at vi skulle gå inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen.

Den siste pelsdyrfarmen her i landet har nå avviklet driften, og erstatningsoppgjøret overfor pelsdyrnæringen er nå i gang. Internasjonalt ser vi også at næringen møter motstand, og at mange forbrukere tar aktive og bevisste valg for å unngå å kjøpe produkter med pels. Dette synes jeg er en god utvikling. Som forslagsstillerne viser til, har mange land – i likhet med Norge – innført nasjonale forbud mot pelsdyroppdrett, og den globale pelsdyrproduksjonen har også vært nedadgående over mange år.

Likevel mener vi at det kan være problematisk å skulle forby import og omsetning av et produkt som er fullt lovlig å bruke i Norge.

Da Stortinget i 2016 behandlet Solberg-regjeringens stortingsmelding om pelsdyrnæringen, ble det også vurdert rettslige forhold knyttet til et eventuelt forbud mot import og omsetning av pelsdyrprodukter, slik Venstre nå foreslår. Det ble da konkludert med at det er usikkert om eventuelle forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter vil være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Våre forpliktelser, både til WTO og i EØS-avtalen, vil kunne komme under press, avhengig av hvor stort inngrepet er og hva som brukes som begrunnelse og formål for reguleringen.

Norge er en liten og åpen økonomi, og vi er i stor grad avhengige av å kunne stole på et åpent, forutsigbart og regelstyrt handelsregime mellom landene i verden. Vi mener derfor at eventuelle konsekvenser av et slikt forbud er for usikre, og støtter derfor ikke Venstres forslag. I tillegg er regjeringen nå i gang med et arbeid om en helhetlig dyrevelferdsmelding. Landbruksministeren har signalisert at forbud mot import og omsetning av pelsdyrprodukter eventuelt kan vurderes i den forbindelse, og det er noe jeg synes vi bør se nærmere på.

Det hele tiden å tilstrebe å bli enda bedre til å jobbe for å verne om dyrs velferd er både viktig og riktig.

Jenny Klinge (Sp) []: Vi i Senterpartiet går imot forslaget om å innføre eit forbod mot å føre inn og omsetje pels i næringsaugneméd. Forbod mot ting vi ikkje likar, er jo freistande å innføre, men det er ikkje alltid hensiktsmessig eller enkelt å gjennomføre. For det første er det usikkert om eit slikt forbod vil vere i strid med EØS-avtalen, og det er vanskeleg å seie om eit forbod kan gje konsekvensar for norsk næringsliv si moglegheit til å eksportere eller selje enkelte varer til utlandet, t.d. Det kan vere eit visst handlingsrom i WTO-regelverket, men det er alltid avhengig av innretninga.

Noreg har tradisjonelt forsvart eit handelsregime som er føreseieleg og regelstyrt, m.a. nettopp for å unngå konsekvensar for norsk eksportnæring. Det er ikkje alltid lett å føresjå gjennom utgreiingar alle moglege konsekvensar enkelte forbod kan få. I dette tilfellet er det ikkje nødvendigvis lett å handheve eit forbod mot innførsel av pels, når det t.d. kan vere snakk om både heile plagg av pels eller berre større eller mindre delar av klede eller andre produkt. Ikkje minst i og med at det er mykje mindre pels i handelen no enn før, og svært få nordmenn no uansett kjøper pels, vil forbodet truleg ha liten effekt viss intensjonen er å redusere praksisen med pelsdyravl i utlandet.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet skal stemme imot det lause forslaget i saka, forslag nr. 2.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi behandler et representantforslag fra Venstre om forbud mot innførsel og omsetning av pels i næringsøyemed. Et slikt importforbud for pelsprodukter vil være svært krevende å håndheve, f.eks. der deler av produkter og plagg er av pels.

I representantforslaget fastslås det at både pelsproduksjonen og etterspørselen etter pels er synkende, at flertallet i den norske befolkningen anser at pelsdyroppdrett ikke er forenlig med god dyrevelferd, og at svært få nordmenn oppgir at de har kjøpt pels de senere årene. Det viser jo at hensikten med forslaget vil løses av markedet selv ved at etterspørselen synker, og at et lovforbud verken er nødvendig eller hensiktsmessig.

Om dette er et tiltak for å bedre dyrevelferd, vil ikke dyrevelferden innen pelsdyroppdrett ellers i verden bli bedre selv om Norge forbyr import av pelsprodukter, så det blir et symboltiltak uten nevneverdig resultat. I den sammenhengen kan et forbud mot import og omsetning av pelsprodukter få negative konsekvenser for norske handelsinteresser, som statsråden også påpeker i sitt svar til komiteen. Fremskrittspartiet vil derfor ikke støtte noen av forslagene i saken.

La det ikke være noen tvil om at dyrevelferd er en viktig sak for Fremskrittspartiet, og vi jobber aktivt med tiltak som vil ha effekt. Derfor kjempet vi og fikk gjennomslag for bl.a. et landsdekkende dyrepoliti som jobber målrettet for å bedre dyrevelferd.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Pelsdyroppdrett er uforenelig med god dyrevelferd. Det er det bred faglig enighet om. Da regjeringen Venstre var en del av, fikk vedtatt forbudet mot hold av pelsdyr, var det med bakgrunn i nettopp denne konklusjonen. Det vi snakker om, er ville dyr, i hovedsak rever, minker og mårhunder, som – som regel – holdes i små nettingbur, helt i strid med deres naturlige behov.

Vi har et etisk ansvar for å verne om dyrs velferd, også når dyrene befinner seg utenfor Norges grenser. Dette reflekteres også i dyrevelferdsloven § 17. Av den følger det at import av produkter fra dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, kan forbys.

Det er helt usannsynlig at dyrene i land som fortsatt tillater pelsdyroppdrett, har hatt bedre forhold enn i Norge. Driftsformen er tilnærmet lik i de landene som har industrialisert pelsdyroppdrett – det baserer seg stort sett på å holde et stort antall ville dyr i små bur lagd av netting.

Land som Tyskland, Frankrike, Irland, Nederland, Belgia og Østerrike har allerede tatt konsekvensen av de faglige vurderingene og vedtatt nasjonale forbud mot pelsdyroppdrett. I Europa er det rundt 20 land som har vedtatt et slikt forbud. Det er bra. Det er med på å avvikle denne dyrefiendtlige næringen, men det øker også faren for at den pelsen som nå importeres og selges i Norge, kommer fra land med enda dårligere dyrevelferd.

Norge har et uttalt mål om å være et foregangsland innenfor dyrevelferd. Denne ambisjonen fordrer at vi faktisk følger opp – at det norske lovverket tilpasses faglig kunnskap om dyrs behov. Det krever også at vi stiller strenge krav til importerte varer som stammer fra dyrehold.

Hvis det er sånn som flertallet mente i 2019, at det er uakseptabelt å produsere disse typene pels i Norge, bør det samme gjelde for den samme typen produksjon utenfor våre grenser – et synspunkt som også ble trukket fram av pelsdyrutvalget i 2014.

Et forbud mot innførsel og omsetning av oppdrettspels i næringsøyemed er en naturlig og logisk følge av oppdrettsforbudet i Norge, noe Senterpartiet også var enig i i sine merknader til saken om forbud mot hold av pelsdyr i 2019.

Vi ser at den globale pelsproduksjonen har vært nedadgående over mange år, og stadig færre forbrukere velger å kjøpe pels. I Norge ble det gjennomført en analyse i fjor hvor 65 pst. av respondentene var enig i at det var galt å drive med oppdrett av dyr i bur til pels, og 62 pst. støttet også et forbud mot import av pels fra oppdrett.

Til spørsmålet om importforbud av pels vil være i strid med EØS-avtalen, presiserer Utenriksdepartementet i sin vurdering at de anser det som mest sannsynlig at en domstol vil anse et forbud mot import av pels som lovlig. Jeg håper at de partiene som er mot dette forslaget i frykt for at dette ikke skal være «in compliance» med EØS og WTO, stemmer for vårt løse forslag i saken.

Jeg tar opp Venstres forslag.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Dyr har egenverdi. Dyrs liv har verdi for dyrene selv, uavhengig av hvor nyttige eller unyttige de er for oss mennesker. Derfor er den norske dyrevelferdsloven utformet slik at hold av små rovdyr for å flå dem og bruke pelsen til pynt er helt uforenlig med intensjonen i det lovverket, og det er grunnlaget for at pelsdyrhold er avviklet i Norge.

Derfor er vi også takknemlige for den jobben Venstre har gjort for den avviklingen, og vi er fornøyde med dette forslaget. Det er for det første fordi forslaget om forbud mot innføring og omsetning av pels i næringsøyemed er i tråd med tidligere representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om forbud mot produksjon og import av pels i Norge. For det andre er det et logisk og riktig forslag som til og med er rettferdig overfor tidligere pelsdyroppdrettere i Norge, som nå ikke får lov til å drive sin næring, og som vil synes det er underlig at det samme produktet skal kunne importeres fra utlandet.

I likhet med Norge har nærmere 20 andre europeiske land vedtatt forbud mot pelsdyroppdrett. Det er også synkende etterspørsel i markedet fordi kundene i stor grad ser at dette ikke er et ålreit produkt, og klesprodusentene holder seg unna produktet. Den synkende etterspørselen gjør at konsekvensene av et importforbud vil være små for dem som eventuelt vil bli skadelidende, mens innholdet altså er logisk. Det vil føre til en harmonisering mellom kravene i norsk regelverk og kravene for innførsel og omsetning.

Medlemmer av næringskomiteen er jo tilhengere av et åpent, forutsigbart og regelstyrt handelsregime. Det er vi i Miljøpartiet De Grønne også, men også innenfor det norske handelsregimet finnes det – og skal det være – reguleringer. Det tror jeg samtlige av kollegene mine på Stortinget er enig i. Derfor er det interessant bl.a. at Senterpartiet og andre partier er så bekymret for konsekvensene av et slikt forslag med hensyn til EØS-avtalen. I andre sammenhenger er f.eks. Senterpartiet veldig opptatt av å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og det burde ikke være noe problem å utnytte det her.

Det er ikke første gang norsk handel reguleres av dyrevernhensyn. Vi har gjort det før, og vi bør gjøre det nå. Norge har en strålende mulighet til å gå foran med et godt eksempel, i en logisk og fornuftig sak.

Statsråd Sandra Borch []: Pelsdyrnæringen i Norge er nå avviklet, og det er to år før avviklingsperioden løper ut, den 1. februar 2025. Det viser at det ikke er lett å drive en næring på oppsigelse. Jeg vil likevel si at uansett hva man mener om et nasjonalt forbud mot hold av pelsdyr, er det forskjell på å gi bestemmelser om hvilket dyrehold vi tillater nasjonalt, og det å innføre forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter fra andre land. Forslagsstillerne lister opp andre land i Europa som har vedtatt et forbud mot hold av pelsdyr, men det er jo ikke sånn at de samme landene også har et forbud mot innførsel og omsetning av pels. Tvert imot framgår det av representantenes egen begrunnelse at det bare er noen ytterst få land eller delstater som har vedtatt dette, og man viser til at det bl.a. gjelder Israel. Jeg er ikke kjent med at andre land har et sånt forbud på nasjonalt nivå, og det tenker jeg det er en grunn til.

Forslagsstillerne viser også til at svært få nordmenn oppgir at de har kjøpt pels de senere årene, og at mange merkevarer har tatt avstand fra salg av ekte pels. Dette skal dokumentere at forbud mot innførsel og omsetning av pels vil ha minimale konsekvenser for forbrukere og næringsliv, men at det vil være så minimale konsekvenser, må jo da bety at dette forslaget først og fremst er symbolpolitikk. At forslaget har liten praktisk betydning, gir etter min mening desto større grunn til å vurdere om det er hensiktsmessig.

Vi er nødt til å følge internasjonale lover og regler. Det er også gjort vurderinger med tanke på EØS-avtalen og at det kan være i strid med den.

Flere representanter har vært inne på dyrevelferdsloven. Forbudet mot hold av pelsdyr er ikke hjemlet i lov om dyrevelferd. Vi har hatt pelsdyrhold i Norge fram til i dag, og det har ligget til grunn at dette dyreholdet ikke var i strid med lov om pelsdyrhold. Jeg vil derfor orientere om at ved et forslag om forbud må det også vurderes en lovendring.

Jeg er opptatt av dyrevelferd. Det er også regjeringen. Jeg er glad for at det er interesse rundt dyrevelferd. Som kjent skal vi legge fram en stortingsmelding om dyrevelferd til neste år. Jeg håper at den vil gi grunnlag for mange gode debatter i Stortinget om flere viktige temaer som berører dyrehold og landbruksnæringen i landet vårt. Nye forbud må imidlertid ikke være basert på symbolpolitikk uten at den praktiske betydningen er grundig vurdert. Man må også vurdere mulige konsekvenser for bl.a. handelsinteresser og det lovmessige grunnlaget for reguleringen. Jeg er derfor ikke enig i representantforslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg observerer at det er forskjellige betraktninger av disse juridiske vurderingene. Venstre mener at Norge har et betydelig større handlingsrom enn hva statsråden gir uttrykk for. Dette er også, som representanten fra Miljøpartiet De Grønne sier, et handlingsrom som Senterpartiet i andre saker er veldig opptatt av å utforske. Det vi foreslår her i dag, er heller ikke særlig radikalt. Israel har allerede innført et tilsvarende forbud som det vi foreslår, og diskusjonen går for fullt i EU.

I Utenriksdepartementets utredning fra 2016, som landbruksministeren viser til i sitt svarbrev, konkluderer de tross alt med at de anser det som mest nærliggende at et forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter vil kunne omfattes av unntaket i EØS-avtalen artikkel 13.

Hvorfor er det sånn at statsråden mener at import av pels fortsatt skal være lovlig? Og hvorfor ønsker man ikke en utredning med en eneste gang?

Statsråd Sandra Borch []: Norge har tradisjonelt forsvart et åpent, forutsigbart og regelstyrt handelsregime. Da bør man også være varsom med sånne forbud og vurdere nødvendigheten opp mot mulige utfordringer for norske eksportinteresser. Det er utfordringer med internasjonalt regelverk, men jeg vil også si at det vil være utfordringer med nasjonalt regelverk, fordi det er store, ubesvarte spørsmål om hvordan dette skal kontrolleres. Hvem skal kontrollere det? Dette er et forslag som regjeringen mener det er uklokt å bruke ressurser på nå, når vi også ser at forbrukermønsteret i Norge er i ferd med å gå den veien uansett.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I forbindelse med behandlingen av forslaget om forbud mot pelsdyr i Norge i 2019 skrev Senterpartiet i sine merknader:

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at et forbud mot produksjon av pels i Norge bare vil flytte produksjonen til andre land med dårligere dyrevelferd. Skal forbudet bidra til mindre produksjon av pels globalt, vil det være naturlig at det følges opp av et forbud mot omsetning av pels og pelsprodukter.»

Senterpartiets nåværende parlamentariske leder, Geir Pollestad, uttalte faktisk i sin tid at det er absurd at pels skal være lovlig å omsette i Norge dersom et forbud mot pelsdyrhold blir innført.

Hvorfor ønsker statsråden at importert pels fortsatt skal være lovlig å selge når dette tross alt, ifølge Senterpartiet og hennes egne partifeller, er absurd?

Statsråd Sandra Borch []: Det er all grunn til å diskutere rekkefølgen av de vedtakene som forrige regjering var med på å gjøre. Jeg vil tro det også var en grunn til at forrige regjering ikke innførte et forbud mot import av pels, fordi man i 2016 viste til de rettslige forholdene knyttet til et eventuelt forbud mot import og omsetning av pelsprodukter, og at det kunne være i strid med internasjonalt regelverk.

Som nettopp nevnt, jf. innstillingen fra komiteen, som flere partier står bak, kan forslaget reise en del spørsmål som gjelder både avgrensning og håndheving av forbudet. Det er ikke gitt at det alltid er så lett å avgjøre når et produkt eller deler av et sammensatt produkt stammer fra sånne dyrehold som beskrevet i representantforslaget.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Grunnen til at dette ikke ble foreslått i første omgang, i 2019, er jo nettopp at det må innføres et nasjonalt forbud først for at dette skal være i samsvar med internasjonalt handelsregelverk. Det løse forslaget som vi har levert, går jo på å møte de bekymringene som regjeringen og andre partier som går mot dette forslaget, har.

Hva er det som er til hinder for at man nå gjør en ny utredning, slik Venstre har foreslått, av hvordan det stiller seg nå som Norge har innført et nasjonalt forbud?

Statsråd Sandra Borch []: Det er ikke en prioritet som denne regjeringen ønsker å bruke ressurser på akkurat nå. Vi er i ferd med å danne grunnlag for en bred dyrevelferdsmelding som skal legges fram i 2024, og her vil det være mulighet til å ta opp en rekke spørsmål som omhandler viktige saker knyttet til dyrevelferd.

Votering, se tirsdag 28. mars

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Da er vi gjennom sakene på dagens kart. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.