Stortinget - Møte torsdag den 23. mars 2023

Dato: 23.03.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Då er Stortinget klar til å gå til votering. Me startar med å votera over resten av sakene frå tysdag 21. mars, sakene nr. 8–14.

Votering i sak nr. 8, debattert 21. mars 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon) (Innst. 229 L (2022–2023), jf. Prop. 31 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 21. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 18 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–12, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslag nr. 13, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Framstegspartiet og Venstre

  • forslaga nr. 14–18, frå Andreas Sjalg Unneland på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Prop. 31 L (2022–2023) Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon) sendes tilbake til regjeringen.»

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 68 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.48)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 14–18, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag med målrettet regelverk og rutiner for uavhengig forhåndskontroll for bruk og lagring av åpent tilgjengelig informasjon.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at EOS-utvalget sammen med Datatilsynet gis mulighet til å kreve innsyn i kildekoder til automatiserte analyseverktøy brukt av PST.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som følger prinsippet om dataminimering ved PSTs innhenting og lagring av informasjon.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte tydeliggjøre for Stortinget hvilke typer data som i henhold til politiregisterloven § 65 a kan lagres i mer enn fem år av gangen, og hvilke data som kan lagres i inntil 15 år.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden levere en uavhengig rapport som redegjør for de positive og negative konsekvensene metodebruken ved datainnsamling og -lagring i justissektoren har for privatliv, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, tankefrihet og informasjonsfrihet.»

Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 72 mot 30 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.10)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 13, frå Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 komme tilbake til Stortinget med et kostnadsanslag over og en fremdriftsplan for hvordan man skal gjøre EOS-utvalget i stand til å foreta forsvarlig kontroll med PSTs behandling av åpent tilgjengelig informasjon.»

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Venstre vart med 76 mot 26 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.27)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 11 og 12, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et forskningsmiljø som skal forske på samfunnsmessige konsekvenser av overvåkningstiltak i justissektoren, herunder om PSTs behandling av åpent tilgjengelig informasjon etter ny § 65 a i politiregisterloven vil ha en nedkjølende effekt på ytringsklimaet i Norge.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rådføringsplikten etter personvernforordningen etterleves i tilstrekkelig grad innenfor justissektoren.»

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 69 mot 32 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.48)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–10, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om et strengere og etterprøvbart inngangskriterium for PSTs behandling av åpent tilgjengelig informasjon.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag hvor det oppstilles nærmere vilkår for PSTs videre behandling av innhentet åpent tilgjengelig informasjon etter lagring.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av konsekvenser ved at PST kan bruke sperrede opplysninger lagret i medhold av politiregisterloven § 65 a også til forebygging og etterforskning.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag med klare kriterier og en uavhengig forhåndskontroll for bruk av sperrede opplysninger etter politiregisterloven § 65 a andre ledd nr. 2 og 3.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om domstolskontroll i spørsmål om fortsatt lagring ut over fem år av opplysninger innhentet i medhold av politiregisterloven § 65 a.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at EOS-utvalget har tilstrekkelig kapasitet til å føre forsvarlig kontroll med PSTs behandling av åpent tilgjengelig informasjon.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere om politiregisterloven § 65 a fungerer etter intensjonen, samt om de etablerte kontrollmekanismene fungerer tilfredsstillende, fem år etter ikrafttredelse.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at ny § 65 a i politiregisterloven kun skal gjelde i seks år.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om en mekanisme som hurtig kan avvikle PSTs lagringssystem og slette alle innhentede data, som kan aktiveres ved cyberangrep.»

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 68 mot 33 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.07)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon)

I

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:

§ 17 a skal lyde:
§ 17 a Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste som innenlands etterretningstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.

§ 17 b overskriften skal lyde:
Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste som politiorgan

Presidenten: Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 88 mot 9 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.31)

Vidare var tilrådd:

II

I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

Forvaltningsvirksomhet og etterretningsvirksomhet i Politiets sikkerhetstjeneste er likevel omfattet av loven.

§ 64 første ledd første punktum skal lyde:

Politiets sikkerhetstjeneste kan behandle opplysninger når det er nødvendig for politimessige formål, etterretningsvirksomhet og forvaltningsvirksomhet i tjenesten.

§ 64 tredje ledd nr. 4, 5 og nytt nr. 6 skal lyde:

  • 4. er nødvendig for personkontroll eller akkreditering med de begrensninger som følger av § 67,

  • 5. er nødvendig for å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er gjort tilgjengelig for andre, eller

  • 6. er nødvendig for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger som nevnt i politiloven § 17 a.

Ny § 65 a skal lyde:
§ 65 a Behandling av åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål

Politiets sikkerhetstjeneste kan behandle åpent tilgjengelig informasjon dersom det antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger, jf. politiloven § 17 a. Informasjon er ikke åpent tilgjengelig dersom tilgang krever aktivt fordekt opptreden eller forsering av passord eller lignende beskyttelsesmekanismer. Behandling etter første punktum kan skje ved hjelp av automatiserte analyseverktøy. Når opplysningene etter dette leddet innhentes, lagres eller behandles ved hjelp av automatiserte analyseverktøy, kommer §§ 6 og 7 om krav til opplysningenes kvalitet og behandling av særlige kategorier av personopplysninger ikke til anvendelse.

Opplysninger som behandles etter første ledd, skal være sperret og kan bare brukes til følgende formål:

  • 1. utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger, jf. politiloven § 17 a

  • 2. opprettelse av eller bruk i forebyggende sak, jf. § 64 tredje ledd nr. 1 bokstav a

  • 3. etterforskning av lovbrudd som nevnt i politiloven § 17 b, jf. straffeprosessloven § 224.

Opplysningene skal slettes senest etter 5 år. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste eller den denne bemyndiger, kan beslutte at nærmere angitte opplysninger skal beholdes i ytterligere 5 år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt, dersom opplysningene etter en konkret vurdering fremdeles er nødvendige for formål som nevnt i annet ledd nr. 1.

Kongen gir i forskrift nærmere regler om behandling av opplysninger etter denne bestemmelsen, herunder om utlevering, utsatt sletting, tilgangsbegrensning og kontroll.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 65 representantar hadde røysta for innstillinga og 35 representantar hadde røysta imot.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.51)

Hans Inge Myrvold (Sp) (frå salen): President! Eg røysta feil.

Lubna Boby Jaffery (A) (fra salen): President! Jeg fikk ikke stemt, for jeg ble distrahert av ham. (Latter i salen.)

Presidenten: Me tek då voteringa om att.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 68 mot 34 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.29)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 68 mot 34 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.51)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 21. mars 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Stensland, Ine Eriksen Søreide, Mari Holm Lønseth, Hårek Elvenes, Mahmoud Farahmand, Ingunn Foss og Ingjerd Schou om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning (Innst. 231 S (2022–2023), jf. Dokument 8:51 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 21. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt sju forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslaga nr. 4 og 5, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Høgre og Framstegspartiet

  • forslag nr. 6, frå Hårek Elvenes på vegner av Høgre og Venstre

  • forslag nr. 7, frå Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning i den offentlige debatten.»

Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre vart med 84 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.»

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 69 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.54)

Presidenten []: Det vert votert over forslaga nr. 4 og 5, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å harmonisere strafferammen for brudd på sanksjonsloven med strafferammen for brudd på eksportkontrolloven og lignende bestemmelser i andre sammenlignbare land.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning, herunder ansvaret for å kartlegge og analysere informasjonsmiljøet løpende, på tvers av sektorer.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 66 mot 36 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.11)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig fremme forslag om å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å revidere bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, med det formål å tilpasse bestemmelsene til den sikkerhetspolitiske situasjonen og sikre et sterkere vern av grunnleggende nasjonale interesser og Norges selvstendighet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at politiet og andre etater gis nødvendige hjemler for effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner. Det inkluderer blant annet forslaget om å gi politiet adgang til å ta i bruk frekvenser for å uskadeliggjøre farlige gjenstander.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 60 mot 42 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.29)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.

Presidenten: Alle partia har varsla støtte til tilrådinga.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 10, debattert 21. mars 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.) (Innst. 219 L (2022–2023), jf. Prop. 141 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 21. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Ingunn Foss på vegner av Høgre og Venstre

  • forslag nr. 2, frå Tor André Johnsen på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 141 L (2021–2022) Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.) sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 89 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.18)

Presidenten []: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Vergemålsloven § 60 tredje ledd skal lyde:

Det kan gjøres unntak fra første og annet ledd dersom dette er nødvendig for å verne om liv eller helse. Varsling kan også unnlates dersom andre særlige grunner tilsier det, forutsatt at dette vil være i samsvar med personens ønsker eller den beste tolkningen av personens ønsker.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 73 mot 28 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.34)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)

I

I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjøres følgende endringer:

§ 17 fjerde ledd skal lyde:

Er den mindreårige over 7 år, og ellers når den mindreåriges alder og modning tilsier det, skal vergen høre hva den mindreårige mener før det treffes avgjørelser. Den mindreåriges mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett i personlige forhold gjelder reglene i barneloven § 31.

§ 19 første ledd tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:

Når den mindreårige er over 7 år, og ellers når den mindreåriges modenhet og alder tilsier at han eller hun er i stand til å danne seg en mening om saksforholdet, skal den mindreårige høres før avgjørelse tas. Den mindreåriges mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.

§ 20 skal lyde:
§ 20 Vilkår for alminnelig vergemål

Hvis det er behov for det, kan det opprettes vergemål for den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser.

Vergemålet er et frivillig støttetiltak. Den som ønsker verge, skal skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Dersom personen ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn ved vurderingen av om han eller hun ønsker vergemålet, og ved vurderingen av vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Ved tolkningen skal det blant annet legges vekt på hva personen gir uttrykk for, personens verdier, livssyn, tidligere ønsker og oppfatninger, personens forståelse og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med personen, tolker personens vilje og preferanser. Det kan ikke opprettes vergemål dersom det etter en samlet vurdering legges til grunn at dette vil være i strid med personens ønsker. Personen har rett til rimelig tilrettelegging.

Det kan opprettes vergemål også for personer under 18 år etter reglene i første og annet ledd, når det etter omstendighetene anses nødvendig at vergemålet fortsetter uavbrutt når personen når myndighetsalderen.

§ 25 første ledd skal lyde:

Når det er truffet vedtak om vergemål, eller retten har avsagt dom om fratakelse av rettslig handleevne, oppnevnes vergen av den statsforvalteren som har myndighet etter § 55.

§ 25 tredje ledd skal lyde:

Statsforvalteren skal gi Folkeregisteret og Løsøreregisteret melding om hvem som er oppnevnt som verge, og om innholdet i vergemålet.

§ 29 annet ledd skal lyde:

Statsforvalteren kan etter begjæring fra personen som det er oppnevnt verge for, oppheve oppnevningen av vergen. Har personen behov for bistand til å fremsette en slik begjæring, kan den fremsettes av en pårørende som kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav b, forutsatt at begjæringen er i samsvar med personens ønsker eller den beste tolkningen av personens ønsker. Den som kan fremsette begjæring etter annet punktum, kan på samme vilkår påklage vedtaket om oppheving av vergeoppnevningen. Statsforvalteren kan på samme vilkår oppheve en vergeoppnevning av eget tiltak. Statsforvalteren skal frata en oppnevnt verge vervet dersom hensynet til personen gjør dette nødvendig. Fratas vergen vervet, skal det oppnevnes en ny verge.

§ 33 annet ledd skal lyde:

Er personen ikke fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen gi støtte til personens utøvelse av den rettslige handleevnen i samsvar med personens ønsker. Dersom personen ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn ved vurderingen av hva han eller hun ønsker. Ved tolkningen skal det, når dette er relevant, blant annet legges vekt på hva personen gir uttrykk for, personens verdier, livssyn, tidligere ønsker og oppfatninger, personens forståelse og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med personen, tolker personens vilje og preferanser. Vergen kan ikke foreta handlingen dersom det etter en samlet vurdering må legges til grunn at den er i strid med personens ønsker. Statsforvalteren, eller vergen med statsforvalterens samtykke, kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er i stand til å forstå hva handlingen innebærer.

§ 46 annet ledd skal lyde:

Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, og hvem vergen er, er ikke underlagt taushetsplikt, og kan gjøres kjent ved behov. Opplysninger om rammene for vergeoppdraget kan gjøres kjent bare for dem som har hjemmel i lov til å motta slike opplysninger,eller dersom det er nødvendig av hensyn til personen selv eller for å sikre at vergeoppdraget kan utføres på en god måte.

§ 53 skal lyde:
§ 53 Rapporterings- og regnskapsplikt

Kongen gir i forskrift nærmere regler om vergens og statsforvalterens rapporterings- og regnskapsplikt, herunder revisjon av regnskaper.

§ 54 annet og tredje ledd skal lyde:

Institusjoner og personer som nevnt i første ledd har, uten hinder av taushetsplikt, opplysnings- og utleveringsplikt overfor vergen og vergemålsmyndigheten for personer som har verge, eller som det er begjært opprettet vergemål for. Kongen kan i forskrift fastsette regler om at utlevering av opplysninger til vergemålsmyndigheten etter denne bestemmelsen kan skje i form av direkte søk, og gi nærmere regler om opplysnings- og utleveringsplikten.

Vergen og vergemålsmyndigheten har, uten hinder av taushetsplikt, rett til innsyn i opplysninger hos skattemyndighetene om personer som har verge, og om personer det er begjært opprettet vergemål for, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen og vergemålsmyndigheten skal kunne ivareta sine oppgaver etter loven her. Skattemyndighetene skal gi melding til den sentrale vergemålsmyndigheten om mindreåriges finansielle eiendeler som skattemyndighetene har innhentet opplysninger om fra tredjepart, når disse eiendelenes verdi overstiger den grensen som følger av forskrift etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av meldeplikten, herunder om meldepliktens omfang.

§ 59 første ledd annet punktum bokstav e skal lyde:

  • e. samtale mellom saksbehandler og personen som vergemålssaken gjelder, med mindre det anses som umulig. Samtalen kan på vegne av saksbehandleren foretas av en som kjenner personen.

§ 60 skal lyde:
§ 60 Underretning til nærefamiliemedlemmer

Når det er begjært opprettelse av vergemål for en person, skal statsforvalteren underrette personens ektefelle eller samboer og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. Disse skal underrettes om avgjørelsen i saken, om klage og om begjæring om endringer av vergemålet. Har personen ikke nære familiemedlemmer som nevnt i første punktum, skal foreldrene underrettes på samme måte.

Dersom personen som vergemålssaken gjelder, ønsker det, skal statsforvalteren unnlate å underrette personens fraseparerte ektefelle, barn over 18 år og foreldre etter første ledd.

Det kan gjøres unntak fra første og annet ledd dersom dette er nødvendig for å verne om liv eller helse.

§ 65 skal lyde:
§ 65 Unntak fra taushetsplikt

Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, og hvem vergen er, er ikke underlagt taushetsplikt, og kan gjøres kjent ved behov. Opplysninger om rammene for vergeoppdraget kan gjøres kjent for dem som har hjemmel i lov til å motta slike opplysninger, og ellers dersom det er nødvendig av hensyn til personen selv, eller for å sikre at vergeoppdraget kan utføres på en god måte.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om deling av opplysninger om vergemål, herunder om adgangen til å motta, behandle og utlevere opplysninger om hvem som er verge, hvem vedkommende er verge for, og rammene for vergeoppdraget.

§ 66 første ledd første punktum skal lyde:

Vergemålsmyndigheten kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her.

§ 68 første ledd annet punktum oppheves
§ 77 overskriften skal lyde:
§ 77 Registrering av og varsel om dom om fratakelse av den rettslige handleevnen
§ 77 nytt fjerde ledd skal lyde:

Har retten avsagt dom som går ut på fratakelse av den rettslige handleevnen, skal retten varsle statsforvalteren om dommen.

§ 95 skal lyde:
§ 95 Alternativ forvaltning etter bestemmelse av giver eller arvelater

Denne loven begrenser ikke en givers eller arvelaters adgang til ved gave eller testament å bestemme at gave eller arv som tilfaller en person med verge, skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte.

En bestemmelse etter første ledd om hvordan en gave skal forvaltes eller brukes, må være skriftlig, datert og truffet senest ved gavens oppfyllelse. For gave som skal forvaltes av statsforvalteren uten gavemottakerens samtykke etter § 48 første og annet ledd, kan giveren innen seks måneder etter at statsforvalteren har varslet vergen eller vergene om at midlene skal tas til forvaltning, bestemme at gaven i stedet skal forvaltes av vergene sammen eller av en verge alene. Annet punktum gjelder bare hvis det er klart hvem som var giver, og at midlene var en gave, og bare i den utstrekning gaven fortsatt klart er i behold.

En bestemmelse etter første ledd om hvordan arv skal forvaltes eller brukes, må fremgå av testament.

Med mindre det er i strid med arvelaterens eller giverens bestemmelser om alternativ forvaltning eller bruk, gjelder lovens regler om forvaltning og regnskapsføring av midler tilhørende personer med verge.

Hvis det vil være åpenbart uheldig for den som har verge, at midlene står til hans eller hennes rådighet, kan vergen med statsforvalterens samtykke frata vedkommende råderetten over dem. På samme vilkår kan vergen med statsforvalterens samtykke bestemme at midlene skal forvaltes etter reglene i denne lov.

II

I lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte skal § 96 fjerde ledd nytt tredje punktum lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler om statsforvalterens tilsyn med uskiftebo som nevnt i første punktum og om opplysningsplikt overfor statsforvalteren for den lengstlevende ektefellen eller samboeren der det er arvinger under vergemål.

III

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern skal § 16-2 syvende ledd lyde:

(7) Et finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret opplysning om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar, opplysninger om vergemål, herunder innholdet av vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i denne lov.

IV

I lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering skal § 9-1 tredje ledd lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra taushetsplikten for opplysninger om registreringsstatus, jf. § 3-1 første ledd bokstav w. Departementet kan i forskrift også gi regler om hvilke nærmere opplysninger om vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt som skal omfattes av taushetsplikt.

V

I lov 17. juni 2022 nr. 57 om erstatning fra staten til voldsutsatte skal § 7 annet ledd lyde:

Søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet eller dom i straffesaken eller rettsforlik er rettskraftig. Er saken henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven.

VI

  1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  2. Endringene i del I av § 95 i lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjelder ikke for finansielle eiendeler som er overtatt til forvaltning av statsforvalteren før lovens ikrafttredelse.

  3. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det vert votert over I § 60 tredje ledd.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 61 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.59)

Presidenten: Det vert så votert over resten av I og II–VI.

Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.19)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 86 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.39)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 21. mars 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringar i vassdragsreguleringsloven, energiloven og vannressursloven (kostnadsdekning for tilsyn og kontroll) (Innst. 216 L (2022–2023), jf. Prop. 37 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 21. mars

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad sett fram eitt forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut moglege forbetringar og moglege endringar i fordeling av oppgåver mellom miljømyndigheitene og NVE som kan gi eit meir konsistent tilsyn med meir føreseielege vilkår for konsesjonærane og meir effektiv ressursbruk totalt sett.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 83 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.14)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringar i vassdragsreguleringsloven, energiloven og vannressursloven (kostnadsdekning for tilsyn og kontroll)

I

I lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag skal § 31 lyde:

§ 31 Tilsyn og kontroll

Konsesjonæren må tåle den kontroll med overholdelsen av de fastsatte betingelser i konsesjonen eller i medhold av denne som departementet finner nødvendig. Til dekning av kostnader til tilsyns- og kontrollarbeid innkreves gebyr eller sektoravgift.

Departementet kan gi forskrift om gebyr eller sektoravgift og om innrapportering av opplysninger som er nødvendige for beregning av gebyret eller sektoravgiften.

Gebyret eller sektoravgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales ikke sektoravgiften eller gebyret til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

II

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. blir det gjort følgjande endringar:

§ 9-6 skal lyde:
§ 9-6 (Gebyr eller sektoravgift til dekning av kostnader)

Beredskapsmyndigheten kan kreve gebyr eller sektoravgift fra enheter i KBO til dekning av kostnadene ved beredskapsmyndighetens arbeid med kraftforsyningsberedskap. Kostnadene utlignes på de enhetene som omfattes av § 9-1 første ledd, eller som er utpekt som KBO-enheter i medhold av denne loven.

Departementet kan gi forskrift om gebyr eller sektoravgift og om innrapportering av opplysninger som er nødvendige for beregning av gebyret eller sektoravgiften.

Gebyret eller sektoravgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales ikke sektoravgiften eller gebyret til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

§ 10-1 overskriften skal lyde:
(Tilsyn og kontroll)
§ 10-1 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Kostnadene til kontroll knyttet til § 4-2 skal betales av konsesjonæren.

§ 10-1 nytt syvende og åttende ledd skal lyde:

Til dekning av departementets kostnader til tilsyns- og kontrollarbeid knyttet til kapittel 3 og 5, innkreves et gebyr eller en sektoravgift. Departementet kan gi forskrift om gebyr eller sektoravgift og om innrapportering av opplysninger som er nødvendige for beregning av gebyret eller sektoravgiften.

Gebyret eller sektoravgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales ikke gebyret eller sektoravgiften til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

III

I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann skal § 58 lyde:

§ 58 (Gebyr og sektoravgift for tilsyn og kontroll med vassdragstiltak)

Vassdragsmyndigheten kan gi forskrift om gebyr eller sektoravgift til dekning av tilsyns- og kontrollarbeid med vassdragstiltak og om innrapportering av opplysninger som er nødvendige for beregning av gebyret eller sektoravgiften. Satsene skal settes slik at gebyrene eller sektoravgiftene samlet ikke overskrider vassdragsmyndighetens kostnader med tilsyns- og kontrollarbeidet og til tiltak etter § 40 første ledd annet punktum. Gebyret eller sektoravgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales ikke gebyret eller sektoravgiften til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

IV

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 21. mars 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby og Alfred Jens Bjørlo om å supplere verneplanene for vernede vassdrag (Innst. 217 S (2022–2023), jf. Dokument 8:82 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 21. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 2, frå Terje Halleland på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kraftselskaper skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 88 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.08)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:82 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby og Alfred Jens Bjørlo om å supplere verneplanene for vernede vassdrag – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om supplering av verneplanene for vernede vassdrag med Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 82 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.46)

Votering i sak nr. 13, debattert 21. mars 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård og Grete Wold om en oppussingsplan for Skole-Norge (Innst. 223 S (2022–2023), jf. Dokument 8:83 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 21. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Himanshu Gulati på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 2, frå Freddy André Øvstegård på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslag nr. 3, frå Abid Raja på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kvaliteten på og utarbeide et system for jevnlig oppfølging av skolebygg og fysisk læringsmiljø for alle norske elever i grunnopplæring og videregående opplæring og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2023 med resultatet og forslag til tiltak, herunder hvordan retten i opplæringsloven § 9 A-7 andre ledd kan sikres, og en strategi for forbedring av skolebygg og fysisk læringsmiljø. Universell utforming skal være et grunnleggende hensyn i strategien.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 88 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.22)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene og fylkeskommunene for å få en bedre oversikt over vedlikeholdsetterslep og tilstand ved norske skolebygg og sikre at kommunene og fylkeskommunene har systemer for kartlegging og oppfølging av kvaliteten på skolebygg.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre vart med 88 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.41)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å gjeninnføre ordningen med rentefrie lån til vedlikehold av skolebygg.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 89 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.58)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:83 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård og Grete Wold om en oppussingsplan for Skole-Norge – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 80 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.25)

Votering i sak nr. 14, debattert 21. mars 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Abid Raja, Freddy André Øvstegård og Hege Bae Nyholt om seksualitetsundervisning i skolen (Innst. 222 S (2022–2023), jf. Dokument 8:91 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 21. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt sju forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Himanshu Gulati på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre

  • forslaga nr. 3–5, frå Freddy André Øvstegård på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre

  • forslaga nr. 6 og 7, frå Himanshu Gulati på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at seksualundervisningen skal bidra til kunnskap/opplæring, og at det vises spesiell varsomhet overfor de yngre aldersgruppene (barneskolen og barnehager).»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 87 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.02)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3 og 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide mål om et nasjonalt kompetanseløft for seksualitetsundervisning i barnehage og skole, som også inkluderer kjønns-, relasjons- og seksualitetsminoriteter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide felles retningslinjer for god seksualitetsundervisning for hele oppvekstfeltet – fra barnehage til videregående skole, inkludert voksenopplæringen. Retningslinjene bør inneholde anbefalinger om når seksualitetsundervisning bør skje, og hvor mye tid som er anbefalt å sette av per trinn, samt hvilke tema som bør gjennomgås.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart med 83 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.20)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt kompetanseløft innenfor seksualundervisning, herunder økt bevissthet rundt seksuelle overgrep og lignende.»

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 85 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med utdanningsinstitusjonene for å få integrert seksualitetsundervisning som en større del av utdanningsløpet ved de profesjonene som jobber tett på barn og unge. Rammeplanene ved de aktuelle utdanningene må gjennomgås, slik at de kan sette ansatte i barnehage og skole i stand til å gi sine elever god og helhetlig seksualitetsundervisning.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart med 82 mot 20 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.54)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette flere studieplasser for helsesykepleiere.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart med 70 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å styrke skolehelsetjenesten med øremerkede midler til heltidsstillinger for helsesykepleiere, slik at alle kommuner og fylker minst kan oppfylle normtallene for helsesykepleiere i skolen.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart med 68 mot 34 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.32)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:91 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Abid Raja, Freddy André Øvstegård og Hege Bae Nyholt om seksualitetsundervisning i skolen – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 72 mot 30 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.01)

Presidenten: Stortinget går då til votering i sakene nr. 1–6 og 12 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 23. mars 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2021 av 9. juli 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2115 (Innst. 227 S (2022–2023), jf. Prop. 36 LS (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2021 av 9. juli 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2115.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 88 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.38)

Votering i sak nr. 2, debattert 23. mars 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 226 L (2022–2023), jf. Prop. 36 LS (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon)

I

I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. gjøres følgende endringer:

§ 9 annet og tredje ledd skal lyde:

Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv., utliknes på institusjonene som nevnt i første ledd etter størrelsen på beløpene som følger av fordelingen etter første ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, statsautoriserte regnskapsførere og gjeldsinformasjonsforetak.

Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel og utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet utliknes på institusjoner som nevnt i første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd. Fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter femte og sjette ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, statsautoriserte regnskapsførere, betalingsforetak, e-pengeforetak, opplysningsfullmektiger, gjeldsinformasjonsforetak og låneformidlere.

§ 9 fjerde ledd oppheves.

Nåværende femte til ellevte ledd blir fjerde til tiende ledd.

§ 9 åttende ledd nr. 3 skal lyde:

  • 3. plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av konsesjonssøknader og saker som gjelder rett til å markedsføre fond i Norge fra utenlandske foretak

§ 9 nytt ellevte ledd skal lyde:

Finanstilsynet kan i forskrift fastsette at grupper av foretak skal unntas fra bestemmelser i annet og tredje ledd.

II

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 3-1 første ledd skal lyde:

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29a forordning (EU) nr. 596/2014 (markedsmisbruksforordningen), som endret ved forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier og forordning (EU) 2019/2115 om å fremme bruken av SMB-vekstmarkeder, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I kapittel 3 avsnitt I skal ny § 3-4 a lyde:
§ 3-4 a Innsidelister for utstedere på vekstmarked for små og mellomstore bedrifter

Innsidelister for utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et vekstmarked for små og mellomstore bedrifter i Norge, skal omfatte alle personer som er nevnt i markedsmisbruksforordningen artikkel 18 nr. 1 bokstav a.

§ 7-1 første ledd skal lyde:

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29bd forordning (EU) 2017/1129 (om prospekter ved offentlige tilbud og notering på regulert marked (prospektforordningen)), som endret ved forordning (EU) 2019/2115 om å fremme bruken av SMB-vekstmarkeder og forordning (EU) 2021/337 om EU-gjenopprettingsprospekt, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

III

I lov 23. mars 2018 nr. 3 om Bankenes sikringsfond gjøres følgende endring:

§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:

Oppnevningen av medlemmer og varamedlemmer til styret gjelder for inntil fire år.

IV

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Det vert votert over II § 3-1 første ledd og § 7-1 første ledd i tilrådinga.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 96 mot 4 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.04)

Presidenten: Det vert votert over resten av II og dei andre romartala.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 93 mot 4 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.33)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 23. mars 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å begrense skjult eierskap og sikre økt åpenhet om skatt og økonomiske forskjeller (Innst. 228 S (2022–2023), jf. Dokument 8:60 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt ni forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 2, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 3, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 4 og 5, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 6–9, frå Marie Sneve Martinussen på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslaga nr. 8 og 9, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å sørge for åpenhet om skjult eierskap i norsk økonomi og komme tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger ut over den varslede lønns- og prisjusteringen til relevante kontrollinstanser i revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 legge fram en gjennomgang med anslag på omfanget over tid av gjennomført kontrollvirksomhet og tapte skatteinntekter som kan tilskrives manglende kontrollkapasitet hos Skatteetaten og andre tilsynsmyndigheter.»

Votering:

Forslaga frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 96 mot 6 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.28)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 6 og 7, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av om den valgte terskelverdien for registrering som reell rettighetshaver er i tråd med forutsetningene som ble formulert av en enstemmig finanskomité i Innst. 143 L (2018–2019), i lys av den internasjonale utviklingen der mange land har valgt en lavere terskelverdi.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av om gjeldende unntak fra registreringsplikt i det norske registeret over reelle rettighetshavere for enkelte selskapsformer er i med tråd med forutsetningene som ble formulert av en enstemmig finanskomité i Innst. 143 L (2018–2019).»

Votering:

Forslaga frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 95 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.43)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 4 og 5, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring for å fjerne tilgangen til opplysninger om søk foretatt på egen person i skattelistene.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som sikrer at skattelistene fra tidligere år blir tilgjengelige for publikum over en lengre periode enn i dag.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.59)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å sikre økt åpenhet om og bedre tilgang til skattelistene for publikum. Utredningen bør ses i lys av utviklingen på personvernområdet siden tilgangen ble innskrenket i 2014.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti vart med 88 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å inkludere brutto inntekt før fradrag og netto formue før verdsettelsesrabatter i skattelistene.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 88 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.30)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bedre tilgangen til skattelistene for blant andre frilansjournalister og organisasjoner.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 84 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.45)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:60 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar og Bjørnar Moxnes om å begrense skjult eierskap og sikre økt åpenhet om skatt og økonomiske forskjeller – vedtas ikke.

Presidenten: Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 94 mot 6 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.14)

Votering i sak nr. 4, debattert 23. mars 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi og Silje Hjemdal om dispensasjon fra toll- og avgiftsregelverk mv. som hindrer donasjon av mat til veldedige formål (Innst. 220 S (2022–2023), jf. Dokument 8:116 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen avklare om handlingsrommet for donasjon av overskuddsmat til veldedige formål fra cruiserederier og skipshandlere mv. reelt begrenses av EU/EØS-regler, og avstemme regelverket i Norge med EU-land, med forbehold om at norske veterinærmyndigheter anser dette som forsvarlig.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: I sak nr. 5 ligg det ikkje føre noko voteringstema.

Votering i sak nr. 6, debattert 23. mars 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2022 (Innst. 221 S (2022–2023), jf. Dokument 13 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 13 (2022–2023) – Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2022 – vedlegges protokollen

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Forrige kapittel