Stortinget - Møte tirsdag den 21. mars 2023

Dato: 21.03.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 217 S (2022–2023), jf. Dokument 8:82 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [16:22:02]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby og Alfred Jens Bjørlo om å supplere verneplanene for vernede vassdrag (Innst. 217 S (2022–2023), jf. Dokument 8:82 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for samarbeidet.

Allerede i 1963 sa daværende statsminister Einar Gerhardsen:

«Så lenge kampen står om det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter og så mye politisk press at utbyggingssynet seirer. For å unngå en utvikling der Norges enestående natur spises opp bit for bit var det nødvendig å få en samlet plan for vern.»

Det er økt press på naturen i disse dager. Sterke interesser ønsker å bygge ut og bygge ned, og det foregår debatter i flere partier på Stortinget der mange flere enn før tar til orde for å rokke ved de vernede vassdragene. Derfor er jeg glad for at et stort flertall i komiteen er tydelig på at de verneplanene for vassdrag vi har, fortsatt skal gjelde, og at det også kan være behov for å sikre verneverdiene i tilknytning til disse vassdragene gjennom områdevern etter naturmangfoldloven.

Forslaget fra Venstre om å supplere verneplaner for vassdrag, som er bakgrunnen for saksbehandlingen, kommer selvfølgelig i tillegg. Det kommer ikke ut av det blå, for det er klart at verdifulle naturområder kan stå i fare nå når presset på utbygging øker. Det er sånn som skjer når vi skal ha mer av alt raskere. Mange partier viser til at det trengs grundigere saksbehandling for å supplere de verneplanene som er, og la oss håpe at det er et bud om at dette kommer, ikke en unnskyldning for å la være å styrke naturvernet.

Hvis jeg skal ta av meg saksordførerhatten og på meg Rødt-hatten, støtter altså Rødt forslagene fra Venstre om å supplere verneplanene for vernede vassdrag med Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna, områder der vi finner en rekke rødlistede arter. Høringssvarene støtter også denne suppleringen

Det er en avsporing å gå løs på uberørt natur i en tid der naturen er truet, der norske politikere har forpliktet oss til en enda mer ambisiøs naturavtale. Derfor må vi begynne den økte kraftproduksjonen med å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Det kan vi gjøre gjennom å endre fallhøyden, gjennom å oppgradere turbiner og mer til.

Einar Gerhardsen hadde helt rett: Vi må unngå at Norges enestående natur bygges ned bit for bit. Utbyggingspresset er tungt, argumentene er mange, og ofte føles det som om vi liksom ikke har noe valg. Den store taperen blir da naturen.

Jeg tar opp det forslaget som vi er med på.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Norske vassdrag er vakre, mangfaldige, unike og viktige å bevara. Mange av dei verna vassdraga våre er verna etter naturmangfaldlova eller utpeikte som nasjonale laksevassdrag. Stortinget har verna ca. 390 vassdrag som til saman utgjer eit utsnitt av norsk vassdragsnatur. Vernevedtaka har vore gjenstand for systematisk vurdering der verneverdiane er sett i forhold til kraftutbyggingsinteresser. Det er på kort tid ikkje mogleg å føreta ein tilsvarande grundig analyse av dei fem vassdraga som inngår i forslaget om supplering av verneplanen, nettopp fordi det krev tid og systematiske vurderingar.

I mange område ser me at klimaet endrar seg. Dette fører med seg betydelege mengder nedbør, som kan gje store utfordringar med flaum og skred – flaumar som vil påverka naturen og eksisterande infrastruktur, flaumar som vil påverka verna og ikkje-verna vassdrag. Meteorologisk institutt har peikt ut område som kan bli ramma av ekstremnedbør i framtida. Alle desse vassdraga i forslaga ligg i slike område. Norsk klimaservicesenter seier at det er særleg behov for tilpassing til kraftig nedbør, endringar i flaumforhold og storleiken til flaumen, jordskred og flaumskred i desse områda. Stortinget har lagt til grunn at vassdragsvernet i hovudsak skal liggja fast, og vidare at kraftutbygging berre kan vurderast i dei tilfella der flaumsikring er hovudformålet. Me må sjå inn i glaskula. Me går inn i ei tid der også flaumdemping i desse områda kan bli aktuelt på sikt. Flaumdemping er eit tiltak som kan få positiv påverknad i og rundt vassdraga.

Me skal forvalta og verna naturen vår, samtidig som me skal ta høgde for kraftbehov, klimaendringar og omstilling. Det er mange omsyn som skal takast med inn i ei slik vurdering. For Arbeidarpartiet er vern faktisk vern. Difor skal vurdering av verneverdiar føregå systematisk, og det krev den tida det tek å samla inn data for å ta dei nødvendige og rette avgjerdene. Overivrige verneforslag er ikkje alltid det mest formålstenlege for verken menneska eller naturen, men ein heilskapleg plan for klima og natur skal liggja til grunn for planar me set i verk.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg har ikke behov for å holde et langt innlegg. Innlegget som representanten Merkesdal holdt, var utmerket og også dekkende for Høyres syn. Vår tilnærming til dette er i og for seg ikke om disse fem vassdragene bør innlemmes i verneplanen eller ikke, men at Stortinget ikke har et tilstrekkelig grunnlag for å kunne fatte en slik beslutning her i dag. Det er jo en kjensgjerning at vernevedtakene som har vært gjort tidligere, siden 1973, har vært gjenstand for helhetlige vurderinger av vassdragenes verneverdier sett opp mot kraftutbygging og andre viktige interesser. Det beslutningsgrunnlaget har vi ikke i dag, og derfor er det heller ikke grunnlag for å ta stilling til saken eller stemme for forslaget.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Vi skal gjennom en omfattende omstilling av samfunnet, der en stadig større del av vårt energiforbruk skal elektrifiseres med kraft fra fornybare kilder som vannkraft, vind og sol. Samtidig vil Norge innen kort tid stå overfor et kraftunderskudd som truer omstillingen og ny, grønn næringsutvikling. Energikommisjonens konklusjon var «mer av alt», og Statnetts prognoser er et mulig kraftunderskudd allerede i 2027.

Samtidig må vi i tiden framover ta ytterligere grep for å bevare mer natur- og livsmangfold. Verden står i en naturkrise, og det er viktig at vi framover bruker naturen på en mer bærekraftig måte, som ivaretar de viktige naturverdiene.

For Senterpartiet er det ikke et mål å bruke mer, men å forvalte bedre, og det er ikke nødvendigvis slik at vern er den beste forvaltning. Hensynet til miljø, klima og den omstillingen fra fossil til fornybar som vi er i gang med, må hele tiden veies mot hverandre. Kraftsystemet må videreutvikles for å sikre både forsyningssikkerhet og kraft til samfunnet. For vannkraften vår betyr det å øke kraftproduksjonen gjennom vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende anlegg samt skånsom utbygging av vassdrag som ikke er vernet.

Det gjøres allerede mye for å bedre miljøtilstanden i norske regulerte vassdrag. Det arbeides kontinuerlig med miljøforbedring i regulerte vassdrag gjennom både vannforvaltningsplaner og revisjon, og nye konsesjoner gis med betydelig strengere krav til avbøtende tiltak for miljø og minstevannføring.

Min erfaring er at både kraftselskaper og lokalsamfunn over hele Norge er svært opptatt av skånsom utbygging, og at de vil ta vare på livsmangfoldet og verdiene i sine vassdrag. Lytter man til ordførerne lokalt i denne saken, er det flere av dem som ser andre muligheter enn vern av sine vassdrag. Her må jeg slutte meg til dem som tidligere har inntatt talerstolen i denne saken, og si at jeg synes Venstre starter i feil ende når de ønsker å supplere verneplanene med disse spesifikke vassdragene nå.

Den nye naturavtalen setter felles mål for å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning og bruk og bekjempe årsakene til nedbygging og forvitring av økosystemet. Naturavtalen legger opp til at hvert enkelt land skal komme tilbake med en plan for hvordan de vil følge opp avtalen, og det arbeidet er regjeringen i gang med. Jeg ser fram til videre debatter omkring naturavtalen når regjeringen har presentert sitt arbeid.

Terje Halleland (FrP) []: Det er mange gode grunner til å verne et vassdrag, og det er mange gode grunner til å se på muligheten for å ha kraftproduksjon i et vassdrag. Det er uansett viktig at beslutningene blir tatt på et kunnskapsbasert grunnlag. Tidligere vernevedtak er gjort etter omfattende utredninger og vurderinger, som ikke er tilfellet for de vassdragene som er omsøkt vernet i denne sak.

De partiene som står bak mindretallsforslaget om supplerende vern i flere vassdrag, er partier som vi også ser er veldig opptatt av å redusere klimagassutslippene. Det viktigste klimatiltaket vi gjør i Norge, er elektrifisering: å fase ut bruken av fossil og erstatte den med elektrisk kraft. Miljødirektoratet har antydet et behov på rundt 34 TWh for å klare en gjennomføring av klimatiltak som til nå er vedtatt, altså bare det vi så langt har vedtatt. Behovet om vi også skal nå målsettingene våre, er langt større, men bare 34 TWh er veldig mye kraft, og vi er ikke i nærheten av å klare etablering av så mye kraft innen 2030. Da har jeg lyst til å utfordre partiene som står bak forslaget, på hvordan vi skal klare å få opp produksjonen av kraft i Norge, noe som er helt nødvendig hvis vi skal være i nærheten av å nå klimamålene våre.

I Fremskrittspartiet har vi problemer med å se hvordan en skal klare å få opp kraftproduksjonen uten å hente og utnytte potensialet i vannkraftproduksjonen vår. Derfor ønsker vi å benytte denne anledningen til å fremme et eget forslag, hvor vi ber om en mulighet for at kraftselskapene skal kunne søke konsesjon også i vernede vassdrag der en ser at en klarer å etablere god kraftproduksjon med skånsomme inngrep. Samtidig vet vi at været vil bli våtere og villere, noe som vil kunne føre til mer flom, og at en kombinasjon med økt flomsikring også kan utnyttes til økt kraftproduksjon.

Alle energiformer har en eller annen påvirkning på miljøet og naturen rundt oss, men dette er ikke et forslag om å rasere norsk natur. Vi ber ikke om endringer av dagens konsesjonsregime, men kun et unntak om å kunne søke om utbygging i vernede vassdrag der selskapene ser en samfunnsmessig gevinst som er større enn natur- og miljøinngrepene. Så skal disse søknadene behandles på en helt vanlig, ordinær måte.

Jeg tar opp forslaget vårt.

Presidenten []: Representanten Terje Halleland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi har omtrent 4 000 vassdrag i Noreg, og 390 av desse er verna, men i nokre fylke er nesten alle større vassdrag bygde ut til kraftproduksjon. Elvane som er føreslått tekne inn i ein supplerande verneplan, har naturvernarar lenge kjempa for å ta vare på. Det er elvar der kraftutbygging har vore avslått av NVE og OED fordi naturverdiane er vurderte til å vere for store til at det er verdt inngrepa. Raudlista artar og sårbare naturtypar er registrerte, og det betyr at dersom ein ikkje gjer forvaltningsmessige grep for å verne desse områda, kan dei gå tapt.

Med det presset vi har på utbygging av natur på grunn av høge energiprisar, hastar det med å verne desse elvane. Det stemmer ikkje at det er for dårleg kunnskapsgrunnlag til å vedta vern av desse vassdraga, slik fleire parti påstår. Det er så å seie gryteklare prosjekt der mykje av naturverdiane er registrerte allereie. I nærområda til desse elvane er det vedteke verneplanar og naturreservat, og det manglar i grunnen berre vern av elvane for å gje betre samanheng i eit allereie eksisterande vern av omkringliggjande område.

Gjengedalsfossen med tilhøyrande fosseberg, fosseeng og fossesprutsone blei kartlagd av Biofokus i 2015 og gjeve verdi A, altså svært viktig og av nasjonal verdi. Det blei funne 200 unike moseartar i området, m.a. dei største kjende førekomstane av den sterkt trua skoddemosen.

Garbergelva er det siste vassdraget i Selbu som ikkje er utbygd. Det strekkjer seg frå Skarvan og Roltdalen nasjonalpark gjennom Stråsjøen–Prestøyan naturreservat, og det er heilt naturleg at Garbergelva bør vernast som eit sentralt element i landskapet, og av omsyn til verdien ho har for både natur og friluftsliv.

Hovda er det siste større vassdraget med urørt preg i Hedmark. Hovda er eit viktig gyteområde for aure og harr i Glomma, og i tillegg har det stort biologisk mangfald knytt til berggrunn og fuktig granskog. Bekkekløfter i vassdraget har dokumentert nasjonal verdi. Området er også viktig for villreinen i Rondane, som oppheld seg mykje i skogområda ved Hovda om sommaren.

Vinda er det siste urørte vassdraget i Øystre Slidre og eit svært viktig natur- og friluftsområde i kommunen. NVE føreslo å ta vassdraget inn i verneplanen så tidleg som i 2002.

Skurvedalsåna renn gjennom Skurvedalen naturreservat, og det er eit av dei siste urørte dalføra i området mot Lysefjorden.

Eg er glad for at Venstre fremjar denne saka om å supplere gjeldande verneplan for vassdrag, og SV støttar forslaga om å verne Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har bygd ut nesten 1 900 elver i Norge, og vi har vernet 390. Det siste var Øystesevassdraget, etter en lang prosess og kamp i 2019. De vernede vassdragene sikrer helhetlige nedbørfelt mot vannkraftutbygging – spesifikt mot vannkraftutbygging, og også mot andre inngrep. Dette forslaget medfører ikke i seg selv et vedtak om vern. Nei, det vi ber om, er at regjeringen skal legge fram en sak om utvidelse av verneplanene for vernede vassdrag med disse fem vassdragene.

Det er ikke riktig at disse ikke har vært utredet tidligere. Tvert imot, det har vært grundige utredninger av disse vassdragene både i NVE og i Olje- og energidepartementet, hvor de har sagt nei til vannkraftprosjekter i både Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna. I forrige innlegg ble verneverdiene i disse vassdragene gjennomgått. Disse er utpekt nettopp fordi de har store verneverdier, og fordi vannkraftutbygging har blitt avvist gjennom grundige utredninger. Da er det etter Venstres mening helt naturlig at det neste steget, for å ha et varig vern av disse vassdragene, er at man kommer tilbake med en sak om å verne dem.

Begrunnelsen her er underlig, for når det gjelder Gjengedalsvassdraget, tok Olje- og energidepartementet beslutningen sin i 2018, for Garbergelva i 2019, for Vinda ble det vel også tatt en beslutning i 2018 og for Skurvedalsåna i 2017 – alle beslutninger fra en statsråd fra Fremskrittspartiet, som Venstre har hatt et godt samarbeid med i disse prosessene. Jeg går ut fra at man kan regne med at også Fremskrittspartiet hadde en grundig vurdering før de tok sin beslutning. Alle beslutningene er tatt i regjeringer som Høyre var en del av. Jeg regner også med at det fra Høyres side har vært grundige vurderinger i Olje- og energidepartementet før dette ble besluttet, og at det er verneverdiene som ligger til grunn for det.

Jeg holder fast ved at dette er fem viktige vassdrag. De trenger også å få det varige vernet, og jeg anbefaler derfor selvfølgelig det forslaget som Venstre står bak.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg vil først takke Venstre for et viktig forslag. Vi støtter forslagene som Venstre fremmer.

Naturen vår er i en kritisk tilstand og trenger vår beskyttelse, men gjennom sin manglende evne til å respektere prinsippet om at vern betyr vern, mener vi at regjeringen risikerer å framstå som en forsamling fusentaster. Det er ikke lenge siden det utløste massiv motstand da regjeringen foreslo at vernede vassdrag skulle være en del av mandatet til energikommisjonen. Norge har forpliktet seg til naturavtalen i Montreal, og arbeidet med å verne flere vassdrag bør være et av tiltakene.

Vi må også sørge for at de blir vernet i praksis, ikke bare på papiret. Derfor fremmet vi i De Grønne, sammen med SV og Rødt, i fjor et forslag om å sikre vernede vassdrag et varig juridisk bindende og sektorovergripende vern, ved at vern av de enkelte vassdragene blir direkte forankret i loven. Er det noe vi har lært av energikrisen, er det at vi er fullstendig avhengig av å redusere energibruken vår og ta vare på naturen som gir oss økosystemtjenester vi er helt avhengig av. Vi løser verken energikrisen eller natur- og klimakrisen ved å ødelegge mer natur – tvert om.

Ofte blir det sagt at vi må ha en balanse mellom vekst og vern, balanse mellom å ta vare på naturen og bygge ut. Problemet er at dette er en falsk balanse. All vekst som går på bekostning av naturen, er falsk vekst som uthuler seg selv, og som på et eller annet tidspunkt vil kollapse inn over seg selv. Naturen taper bit for bit – en bekk her, en elv der, en foss i vest, et vassdrag i øst, og over tid blir tapet for stort. Arter mister leveområder. Villaksen er nå rødlistet. Elvemuslingen mister fotfestet. Fossekallen trenger faktisk fossen. Det er et mylder av arter som lever i vassdrag, i samspillet mellom grønt og blått, og det må vi ta vare på.

Det er ingen som påstår at endringene samfunnet skal gjennom nå, er enkle. Vi skal kutte utslipp. Vi skal styrke artsmangfoldet. Vi skal gjenoppbygge naturen, samtidig som vi skal sikre livskvaliteten vår. Skal vi få til alt dette, krever det at vi tenker på en ny måte. Vi må reelt legge naturens tålegrenser til grunn når vi framover skal utvikle samfunnet og skape et godt liv for alle, for alltid.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har lyst til å takke komiteen for innstillingen. Jeg er glad for at saksordfører også i denne saken bruker Einar Gerhardsen som en rettesnor for tenkningen – det synes jeg er veldig bra – men han gikk jo av i 1965, etter sin siste statsministerperiode. Med tanke på verneplanene hadde det kanskje vært naturlig å nevne noen av dem som kom etterpå, om det er Per Borten, Trygve Bratteli, Lars Korvald, for den saks skyld, eller kanskje Olav Gjærevoll, den første miljøvernministeren, som ble utnevnt i 1972. Men jeg skal la det ligge. Jeg anbefaler absolutt å bruke Einar Gerhardsen som rettesnor i fortsettelsen også. Han har gjort mye bra for landet.

Stortinget har altså allerede vernet 390 vassdrag, som til sammen utgjør et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur. Naturen i norske vassdrag er mangfoldig, unik og viktig å bevare. Flere av de vernede vassdragene er i tillegg vernet etter naturmangfoldloven eller utpekt som nasjonale laksevassdrag.

Så finnes det selvsagt viktig vassdragsnatur også utenfor verneplanene. Avslag på en søknad om konsesjon til utbygging av vannkraft betyr ofte at det er store miljøverdier som går foran utbyggingen, men det betyr etter min mening ikke at vassdraget automatisk skal vernes. Vernevedtakene har vært gjenstand for forutgående systematiske vurderinger der verneverdiene er sett i forhold til kraftutbyggingsinteressene. Det er ikke mulig å foreta en tilsvarende analyse på kort tid av vassdragene som inngår i forslaget om supplering av verneplan.

En hovedprioritet for regjeringen er å videreutvikle kraftsystemet for å sikre forsyningssikkerhet og mer stabile priser i møte med økt forbruk og klimaomstilling. Norge trenger mer kraftproduksjon, og her må skånsom utbygging av vannkraft bidra, men å legge til rette for økt produksjon av kraft i vernede vassdrag, slik representantene fra Fremskrittspartiet foreslår, mener jeg vil være et markant brudd med den politikken som skiftende regjeringer har ført i flere tiår.

Stortinget har tidligere lagt til grunn at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast – det tror jeg er klokt – og videre at kraftutbygging kun kan vurderes i de tilfellene der flomsikring er hovedformålet. Verneverdiene skal heller ikke påvirkes nevneverdig.

Selv om representantene fra Fremskrittspartiet peker på at utvikling av ny teknologi vil gi mer skånsom utbygging, vil ny vannkraft også i dag medføre miljøulemper. Når verneverdiene ikke skal påvirkes nevneverdig, vil en eventuell utbygging heller ikke gi noe stort bidrag til den nasjonale kraftoppdekningen.

Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen ikke gir sin støtte til forslagene som fremmes i innstillingen, og at et klart flertall ikke vedtar representantforslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er rimeleg godt dokumentert at desse elvane som det er føreslått ei utgreiing om vern av, er sentrale element i område som har mykje verna natur rundt seg, i tilknyting til landskapet som elva er ein del av. Det er altså ikkje snakk om eit spreitt og tilfeldig vern av enkeltvassdrag, slik statsråden skriv i sitt svarbrev til komiteen, men om eit forslag om å verne elvar som er sentrale element i viktige natur-, landskaps- og friluftsområde.

Er det då slik at når statsråden avviser dette forslaget om å utgreie vern, vurderer han dei som aktuelle å byggje ut, sjølv om NVE tidlegare har gjeve eit tydeleg nei med grunnlag i nettopp naturverdien?

Statsråd Terje Aasland []: Det har jeg ikke sagt – tvert om. Jeg har sagt at det selvsagt finnes viktig vassdragsnatur utenfor verneplanene. Det skal, der det eventuelt blir søkt om utbygging, selvfølgelig ivaretas ved utbygging. Når utbygging av vannkraft blir avslått, noe som har skjedd i mange tilfeller, betyr det at det er miljøverdier som går foran kraftutbyggingen. Å følge opp det er viktig. Det er viktig for en troverdig forvaltning. Samtidig er ikke det grunnlaget for å innlemme disse vassdragene i verneplanene, som jo er gjort helhetlig og systematisk – med supplement – i tråd med de verneplanene, det lovverket og den beskyttelsen vi har i dag.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg får ikke helt tak på verken statsrådens eller for så vidt Arbeiderpartiets syn på muligheten for å åpne for vannkraftutbygging i vernede vassdrag. Vernede vassdrag er eksplisitt vernet mot vannkraftutbygging, men her skriver man at det «i vernede vassdrag som har behov for flomsikring, kan være grunn til å se på muligheten for noe kraftproduksjon i tråd med Stortingets vedtak». Det er en merknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Mitt spørsmål er: Står statsråden fast ved at vi ikke skal ha utbygging i vernede vassdrag, og er han enig i at det er andre tiltak mot fare for flom som er viktigere? Det kan være reetablering av våtmarksområder, tiltak som hindrer veldig rask økning i vannmasser, dvs. andre tiltak som kan gjøres for å begrense faren for flom.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er helt enig i at vassdragsvernet ligger fast, og jeg forholder meg til det Stortinget har sagt. De har sagt at i unntakstilfeller kan en vurdere mindre utbygginger i tilknytning til vernede vassdrag hvis det er flomdemping. Jeg er helt enig i det representanten tar opp – at vi selvfølgelig må se på alle mulige løsninger før en gjør det. Nå er ikke det en reell situasjon, slik situasjonen er nå, og de vernede vassdragene ligger fast. Vi har ikke til hensikt å godkjenne noen søknader om kraftutbygginger i disse – selvfølgelig ikke. Det er også slik at i andre vassdrag, som ikke er innunder verneplanene, skal selvfølgelig miljøverdiene og vassdragsnaturen ivaretas på en god måte og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er mange vannkraftutbygginger det er søkt om, som har fått avslag nettopp på det grunnlaget.

Ola Elvestuen (V) []: Det er jo nettopp det, at det er søkt om, slik som med disse fem vassdragene. Særlig har fire av dem, altså Skurvedalsåna, Gjengedalsvassdraget, Garbergelva og Vinda, blitt avvist fra Olje- og energidepartementet gjennom de siste årene og etter en grundig vurdering av naturverdiene i de vassdragene. Statsråden sier at en ikke har grunnlag for å gå direkte på vedtak nå, og det er jeg helt enig i – vi ber jo om en sak – men er statsråden villig til å se på nettopp disse vassdragene, om de kan inngå i en utvidelse av verneplanene for de vernede vassdragene framover? Det kan jo ikke være sånn at de 390 er det absolutte tallet for de verdifulle vassdragene i Norge?

Statsråd Terje Aasland []: Ingenting er absolutt i politikken. Det å supplere verneplanene for vernede vassdrag kan være hensiktsmessig på et tidspunkt. Vi har ingen planer om det akkurat nå. Vi har heller ingen planer om å godkjenne utbygginger som i vesentlig grad forringer viktig vassdragsnatur, men fortsette en god forvaltning hvor eventuelle vassdragsutbygginger vurderes på en ordentlig, god måte i tråd med ordinær forvaltningsskikk.

Når det gjelder disse vassdragene, som det er søkt om tidligere, og som har fått avslag, er ikke avslaget dermed et grunnlag for å ta dem inn i verneplanene. Det er den konkrete kraftutbyggingen det har vært søkt om, som er avslått. Det tror jeg er en klok tilnærming, også til forvaltningen av helheten i dette.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi som har gått inn for å supplere verneplanen med desse elvane, blei utfordra på kor den auken i fornybar energi skal kome frå. Det må eg nesten svare litt ut, for vi har faktisk veldig mange moglegheiter, f.eks. innanfor biogass. Eg var på ein presentasjon av ein ny rapport som snakka om at det er eit fullt mogleg potensial i å byggje ut 10 TWh biogass, og kanskje opp i eit teoretisk potensial på 22 TWh viss vi ordnar oss rett.

Så har vi enøktiltaka, som vi treng ei kraftig satsing på. Det er areal som allereie er utbygd, det er snakk om solceller på tak og god, gamaldags energiøkonomisering med isolasjon, isoleringsvindauge osv. Der har ein også fått ein SINTEF-rapport som syner at potensialet er veldig stort. Vi har val vi kan ta som kan skaffe veldig mykje meir energi, utan å gå laus på desse siste flotte vassdraga, som ærleg talt ikkje utgjer eit kjempestort potensial for produksjon.

Eg gjekk gjennom og såg litt på søknadene som låg der om desse elvekraftverka, og det var snakk om omtrent halvparten av dei turbinane som går på Haramsfjellet, som ofte står fordi prisane er for låge. Her er det ikkje snakk om nokon som helst slags produksjon som betyr noko særleg for verken forsyningssikkerheit eller for den del pris.

Det er arealbruksendringar som er den viktigaste grunnen til naturtap. Vi har forplikta oss etter både naturavtalen og klimaavtalen til å tenkje nytt framover knytt til både energi og arealforbruk. Miljødirektoratet kom nettopp med ein rapport som synte at villreinen har tapt så mykje som 40 pst. av sine beiteområde som følgje av menneskelege inngrep og kraftreguleringar, med sine demningar, leidningar og vegar.

Det er fornybar kraft frå vasskraftverk, men det er veldig store miljøkonsekvensar som følgjer med. Naturkapitalen vi forvaltar på vegner av komande generasjonar, må takast betre vare på framover. Vi kan ikkje berre fortsetje å auke forbruket i framtida. Difor er det viktig å ta vare på desse elvane.

Sofie Marhaug (R) []: Hensikten med å vise til Einar Gerhardsen er å vise at man allerede i 1963 hadde innsikten om at det er nødvendig å verne vassdrag, og at det er nødvendig å ha en plan for det. Det er klart at den typen planer kan suppleres, som det også blir bedt om her. Et sånt supplement blir ikke avvist av statsråden, og det er jo bra, men jeg skulle ønske at det kom litt mer initiativ, for nå øker presset på å bygge ned naturen.

Det er akkurat som Einar Gerhardsen sa, at så lenge kampen står om det enkelte vassdrag – vi kan bytte det ut med det enkelte naturområde – kan det alltid mobiliseres så mange argumenter og så mye press at utbyggingssynet seirer. Det skjer i sak etter sak. Hvis det skal settes opp et vindkraftverk, er det nye arbeidsplassanalyser, shopping av konsekvensutredninger og ikke minst alle anslagene om hvor mange terawattimer vi trenger i framtiden, som om ikke de er avhengige av politiske prioriteringer om bl.a. elektrifisering av sokkelen. Er det riktig å elektrifisere sokkelen eller ikke? Er det et klimatiltak i Norge? Ja. Globalt? Tja, det er i beste fall diskutabelt, for å si det med Asbjørn Torvanger i klimastiftelsen CICERO.

Det er en masse diskusjoner vi må ta, men når det gjelder det enkelte utbyggingsprosjektet, er det veldig lett at naturen og vernet taper. Det er synd, for vi har ikke bare en klimakrise; vi har en naturmangfoldskrise. I noen grad spiller de to krisene selvfølgelig sammen, men ikke bare. Naturmangfoldet trues i større grad av arealnedbygging, ikke av klimaendringene. Selv om det også er en trussel for naturmangfoldet, er det arealnedbygging som er den største trusselen for naturen. Nettopp derfor tas det opp helt konkrete vassdrag der det er flust av rødlistede arter – som er begrunnelsen for å ta vare på det naturmangfoldet, og som er grunnen til at noen av oss ber om å supplere verneplanene med disse vassdragene.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Ola Elvestuen (V) []: De fem foreslåtte vassdragene er av de viktigste vi har i landet. Skurvedalsåna renner gjennom et av de mest uberørte dalførene i områdene rundt Lysefjorden. Gjengedalsvassdraget er viktig for sjøørret og villaks og er et av de største og mest mangfoldige villmarksområdene på Vestlandet. Fossesprutsonen omkring Gjengedalsfossen er gitt verdi A – svært viktig. De er truet, og det er få av dem.

I Garbergelva ble utbygging i Prestfossan avslått i 2019 fordi det ville få store konsekvenser for naturmangfoldet, bekkekløftområdet og fossesprøytsoner der også. Hovda i gamle Hedmark er et av de siste store vassdragene med urørt preg i området og er bosted for en rekke rødlistede arter. Vinda er leveområde for flere rødlistede arter og viktige naturtyper, og begrunnelsen for å si nei der også er de negative konsekvensene for fisk, friluftsliv og landskapsverdier.

Verdiene av disse vassdragene er det ingen tvil om. Flere tar opp at det ikke har vært grundig nok utredning; det har selvfølgelig vært grundige utredninger i alle disse utbyggingssakene før det er tatt beslutning. Det vi ber om, er ikke direktevedtak i Stortinget. Det vi ber om, er at regjeringen skal komme med en sak om disse vassdragene, om de skal inn blant de vernede vassdragene.

Man sier at det også tidligere har vært grundige prosesser. Det har det vært. Det var det på 1970-tallet, og det var det også på 2000-tallet. Øystesevassdraget ble forhandlet inn i regjeringsplattformen fra Jeløya etter en lang kamp. Lange politiske kamper er det i mange vassdragssaker, både om det skal bygges ut eller ikke – det er det en lang historie på i Norge – og også om de skal kunne bli vernet. Det er altså regjeringsplattformen fra Jeløya som er grunnlaget for at Øystesevassdraget kom inn og ble vedtatt på Stortinget.

Jeg vil til slutt si til dem det måtte kunne gjelde, at selv om det ikke får flertall nå i dag, er dette i hvert fall fra Venstres side fem vassdrag vi vil holde fast ved framover. Vi vil holde fast ved en kamp for at disse skal inn i verneplanen for vassdrag og få den tryggheten omkring naturverdiene i dem som verdiene og naturen der fortjener.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se torsdag 23. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel