Stortinget - Møte tirsdag den 21. mars 2023

Dato: 21.03.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 222 S (2022–2023), jf. Dokument 8:91 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [17:27:16]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Abid Raja, Freddy André Øvstegård og Hege Bae Nyholt om seksualitetsundervisning i skolen (Innst. 222 S (2022–2023), jf. Dokument 8:91 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Elise Waagen (A) [] (ordfører for saken): Aller først vil jeg takke komiteen for en god behandling av saken. Det er blitt avholdt skriftlig høring, og det er kommet inn 13 innspill.

Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt i saken og hvorfor Arbeiderpartiet ikke kommer til å stemme for forslagene som er fremmet i innstillingen.

Det er viktig at vi har god kvalitet på seksualitetsundervisningen, og at lærere har kompetanse i fagene de underviser i, men det er også viktig å ha med seg all den gode jobben som skjer på dette området, og alt som allerede er igangsatt.

Høsten 2020 tok skolene i bruk det nye læreplanverket, LK20. De nye læreplanene har en bred tilnærming til seksualitetsundervisningen, og seksualitetsopplæringen inngår som kompetansemål på flere trinn og i flere fag. I tillegg er temaer som kjønn, seksualitet og grensesetting en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Når det gjelder barnehagene, slår rammeplanen fast at barnehagene skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av bl.a. kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Personalet skal bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser.

Det er likevel viktig at ansvaret ligger der det hører hjemme. Det er barnehage- og skoleeier som har ansvaret for at barnehager og skoler har nødvendig og relevant kompetanse for å ivareta målene i både rammeplanen og læreplanverket. Det er også flere nasjonale satsinger i dag som sammen bidrar til å styrke de ansattes kompetanse.

Regjeringen har gjort en rekke tiltak. I tillegg til det arbeidet som allerede er igangsatt, med bl.a. læreplanene, har regjeringen styrket det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen vil om kort tid legge fram en opptrappingsplan for skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og regjeringen har også varslet et viktig arbeid med en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep. Det er kort tid siden regjeringen la fram en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, som også tar opp behovet for kompetanse i skolen. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er med dyktige fagfolk der ute, og dette har vi bl.a. fokusert på i våre budsjetter.

God seksualitetsundervisning er viktig for å fremme god helse og forebygge. Derfor må vi bygge videre på det arbeidet som allerede er i gang.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Høyre deler synet på viktigheten av god seksualundervisning, helt fra barnehagen og gjennom hele skoleløpet. Det er viktig for hver enkelt, og det er viktig for samfunnet. Regjeringen Solberg gjennomførte fagfornyelsen, som har bidratt til oppdaterte læreplaner. De nye læreplanene, som ikke har virket lenge, har oppgradert innhold knyttet til bl.a. kjønn og seksualitet. I regjeringen Solbergs tid ble det satset stort på etter- og videreutdanning for lærere over hele landet, noe som har gitt skoleeier anledning til å gi lærere kompetanseheving.

Det er skoleeiers ansvar å sørge for høy kvalitet i undervisningstilbudet til elevene og tilgang på god og riktig kompetanse i kommunen. Skoleeier har stort handlingsrom når det gjelder å legge til rette for variert og interessant undervisning i alle fag, og det finnes mange gode eksempler på kommuner som tenker nytt og gjør nytte av flere profesjoner i undervisningen i enkelte fag for å bringe inn andre perspektiver, f.eks. helsesykepleier.

Høyre mener det er viktig at barn og unge over hele landet har tilgang på god og relevant seksualundervisning, og at det er viktig at denne undervisningen legger vekt på grensesetting. Fagfornyelsen har også noen gjennomgående temaer i skolen, deriblant folkehelse og livsmestring, og demokrati og medborgerskap. Disse temaene rommer mye, og vi mener det ville være relevant å trekke inn temaer som er belyst i Ungdata-undersøkelsen, i deler av den undervisningen.

Det er viktig å ha seksualitet og grensesetting som tema også i barnehagen, for å bidra til at barn blir kjent med egen kropp og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Videre er det viktig å forsterke innsatsen mot mobbing, vold, trakassering og diskriminering i skole og barnehage, og vi mener det er viktig å styrke laget rundt eleven gjennom hele opplæringsløpet. Vi mener en styrking av en helhetlig seksualitetsundervisning – som reproduktiv helse, kjønnsmangfold, LHBT+, kropp og grensesetting – slik fagfornyelsen legger opp til, er et viktig grunnlag for å skape økt mellommenneskelig forståelse og legge til rette for økt trygghet og trivsel. Redd Barna har et viktig poeng når de i sin høringsuttalelse trekker fram viktigheten av at ansatte i skole og barnehage skal ha oppdatert og relevant kunnskap, og at det derfor er viktig at det finnes gode etter- og videreutdanningstilbud

Vi støtter intensjonen i forslaget, men mener det er viktig at fagfornyelsen får virke. Det er også viktig at hver enkelt skoleeier er seg sitt ansvar bevisst og sørger for høy kvalitet i undervisningstilbudet til elevene.

Maren Grøthe (Sp) []: En god og trygg seksualitetsundervisning med vekt på respekt for andre, grensesetting og trygghet i egen kropp er viktig. Jeg mener at vi må anerkjenne at seksualitetsundervisningen tidvis har vært for dårlig og er for svakt prioritert. Jeg møter for mange ungdommer som tar opp at den ofte blir en salderingspost gjennom en skolehverdag som er hektisk, med mange temaer man skal igjennom, for mange ungdommer som forteller at de får en kort innføring i prevensjon og kjønnssykdommer, og det er det. Det er ikke godt nok.

Utdanningsløpet er den arenaen hvor vi faktisk har muligheten til å nå fram til alle barn og unge med informasjon, hvor vi har muligheten til å gi dem gode forutsetninger for resten av livet, og en god seksualitetsundervisning er viktig i nettopp det. Heldigvis er det mye godt arbeid som gjøres, og som er i gang på dette feltet. Det handler om en god lærerutdanning og mulighetene for etter- og videreutdanning, men også om fornyet læreplanverk og rammeplaner.

Skolehelsetjenesten er også veldig viktig i dette arbeidet. Jeg er særlig glad for at vi styrket den betraktelig i forrige budsjett, og at vi har bevilget 15 mill. kr til drift og etablering av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som skal lokaliseres i Levanger. Mange kommuner har også egne helsestasjoner for ungdom, som er viktige for å komplementere tilbudet.

Det er nettopp slik at hovedansvaret for en god seksualitetsundervisning ligger til skoleeier og til kommunene, og her er det veldig mange gode initiativ som bidrar til å styrke seksualitetsundervisningen lokalt og sette den på dagsordenen. Jeg ønsker å trekke fram f.eks. min hjemkommune, Melhus, hvor ungdomsrådet har tatt initiativ til en egen seksualitetsundervisningsdag for ungdomsskoleelevene i kommunen, som arrangeres en dag i året. Jeg mener også at det er positivt at mange benytter tilbud som f.eks. Uke 6 i regi av organisasjonen Sex og Politikk. Det er summen av alle disse tilbudene som skal bidra til en opplyst og god seksualitetsundervisning, og gi ungdommene våre gode forutsetninger for å være trygg i egen seksualitet, både nå og i framtiden.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet anerkjenner behovet for en styrking av seksualundervisningen. En del av den informasjonen som også ligger i forslagsteksten, viser at ungdommen der ute ønsker en styrket og forbedret seksualundervisning, og at det er et kunnskapsønske om dette. Vi har også tro på at en god og bedre seksualundervisning kan være med og øke bevisstheten og kunnskapen rundt seksuelle overgrep og annen uønsket atferd som vi som samfunn ønsker å bekjempe.

Samtidig vil jeg vise til den store offentlige debatten som pågikk i fjor, og det store engasjementet det skapte blant både foreldre og andre da det bl.a. kom fram at skolebarn ned i åtteårsalderen hadde blitt bedt om å skrive ned hvilket kjønn de følte seg som. Dette er et eksempel på flere sensitive temaer som har skapt stort engasjement blant foreldre, og som også illustrerer den vanskelige balansegangen som det noen ganger kan være mellom opplæring på et viktig felt, og det som kan bidra til forvirring hos unge aldersgrupper. Denne debatten illustrerer varsomheten som må utvises overfor spesielt de unge aldersgruppene, ettersom barn i barneskolen og barnehage ikke nødvendigvis har forutsetninger for å kunne reflektere rundt alle de spørsmål som et så krevende og sensitivt område skaper.

Jeg vil gjerne understreke viktigheten av at vi får både styrket og forbedret seksualundervisningen. Fremskrittspartiet fremmer derfor egne forslag, som går på å gjennomføre et nasjonalt kompetanseløft med håp om at dette også skal bidra til økt bevissthet rundt seksuelle overgrep o.l., men at man også ivaretar denne balansen overfor de yngre aldersgruppene, som jeg har vært inne på. Samtidig er vi med på to av de forslagene som ligger i saken, om økte midler til heltidsstillinger for helsesykepleierne og å be regjeringen vurdere å opprette flere studieplasser for helsesykepleiere, noe vi også har tatt opp i våre alternative budsjetter.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har teke opp dei forslaga han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Etter at dette fellesforslaget fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og SV ble fremmet, fikk forslaget både nytt alvor og ny aktualitet. Nye tall fra NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at nesten én av fire norske kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet og halvparten av dem før fylte 18 år. Forskerne sier at dette ikke bare skyldes økt rapportering, men også er en reell økning. Med andre ord er voldtekt et samfunnsproblem i Norge som står i veien for likestilling og frihet. Da er god seksualitetsundervisning avgjørende, at alle fra starten får god undervisning om seksualitet som noe naturlig og fint, og om grensesetting og respekt for andres grenser.

En stor kartlegging lansert av Sex og samfunn i 2022 viser at elevene mener at seksualitetsundervisningen både kan og bør bli bedre. Nesten halvparten av elevene som svarte, opplevde ikke at kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen var god. Sju av ti elever rapporterte at de ønsket seg mer av den undervisningen, og åtte av ti elever mente at seksualitetsundervisning er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Det synes jeg er ganske godt sagt. Elevene vil med andre ord ha mer seksualitetsundervisning, elevene vil ha bedre seksualitetsundervisning, og elevene mener seksualitetsundervisning er viktig.

Lærerne er også helt tydelige. I den samme undersøkelsen var det slik at av de 1 000 lærerne som svarte, ønsket tre av fem mer seksualitetsundervisning i skolen, og bare 22 pst. av lærerne mente at kvaliteten på undervisningen var tilfredsstillende.

Derfor burde det være ganske tydelig hva som trengs. Det trengs et systematisk løft. Det er det dette forslaget tar til orde for, gjennom kompetanse, gode råd og veiledning og ikke minst ressurser ut i skolen, nettopp for å gi lærerne de verktøyene de trenger for å ta alt det gode innholdet som er i fagfornyelsen på dette området, ut i praksis. Det mener jeg at tiden er overmoden for.

Med det tar jeg opp de forslagene SV er en del av.

Presidenten []: Representanten har Freddy André Øvstegård teke opp dei forslaga han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg er vikar i dag for både den ene og den andre i stortingsgruppen.

Det er mange grunner til at det er viktig å forbedre og styrke seksualundervisningen i skolen. I saken viser vi – altså forslagstillerne, og ikke bare Rødt, men også de andre partiene som har tatt initiativet til dette representantforslaget – til flere undersøkelser som viser at ungdommer, særlig jenter, har blitt presset til seksuelle handlinger og samleie, vi viser til rapporter om uønsket seksuell oppmerksomhet blant ungdommer, og vi viser til et ønske fra både elever og lærere om å endre seksualundervisningen i skolen. Det er viktig for oss, det er viktig at denne type forslag har forankring hos både elever, lærere og barnehagelærere.

Siden vi la fram dette forslaget, har det, som representanten fra SV var inne på, kommet enda mer skremmende tall. En femtedel av alle kvinner har blitt utsatt for voldtekt, som det ble sagt her – tallet er fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – og halvparten av disse er under 18 år. Det sier noe om at den bevisstgjøringen er viktig. Dette er unge mennesker som kanskje ikke har språket og kunnskapen til å kunne si nei, til å sette grenser som er viktige.

Jeg har ingen illusjoner om at skolen kan løse alle disse problemene alene, tvert imot, men jeg tror at både skolen og barnehagen kan gjøre noe, kan bidra med noe positivt, særlig når vi vet at det er krefter i disse utdanningsinstitusjonene som også ønsker det. Jeg tror og håper at en styrket og forbedret seksualundervisning kan bidra positivt og kan snu den trenden med både rapportert og sannsynligvis også økt forekomst av den type seksualiserte overgrep.

Det er klart at det er viktig at denne type forslag også forankres økonomisk. Rødt har økt midlene til å styrke undervisningen og til fullfinansiering av Rosa kompetanse, bl.a., i våre budsjetter, men det vi ber om her, er på en måte en oppstart og en endring, og jeg håper og tror at regjeringen også deler i hvert fall noen av de visjonene.

Abid Raja (V) []: Venstre er opptatt av at alle elever får et godt tilbud om seksualundervisning i skolen, slik at de kan føle seg trygge og ta bevisste valg. Det er åpenbart behov for å styrke seksualundervisningen. En Ungdata-undersøkelse fra 2020 viser at 12 pst. av jentene og 3 pst. av guttene i videregående skole har blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger eller samleie. Rapporten avslører i tillegg at 20 pst. av jentene og 8 pst. av guttene har opplevd ufrivillig seksuell beføling.

For noen uker siden kom en annen skremmende rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som viste at nesten én av fire norske kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet. Dette er rett og slett grusomt – urovekkende tall i det trygge landet vårt. For å bekjempe denne utviklingen er vi nødt til å ta i bruk mange, mange, mange forskjellige virkemidler, og et av dem handler om bedre seksualundervisning. Vi vet at seksualundervisningen i dag ikke er god nok.

I februar i fjor lanserte Sex og samfunn den største kartleggingen av seksualundervisningen i skolen som noensinne har blitt gjennomført. Rapporten viste at nesten halvparten av elevene ikke opplevde kvaliteten på seksualundervisningen i skolen som god. Sju av ti rapporterte at de ønsket seg mer seksualundervisning, og nesten like mange ønsket å lære mer om alle tema. 66 pst. av elevene sa at det var tema de savnet i opplæringen, og åtte av ti elever mente at seksualundervisningen var viktig for å få et godt forhold til egen kropp.

Venstre er enig med elevene. Det trengs et nasjonalt løft for seksualundervisningen i skolen og barnehagen. Det første steget i retningen av bedre seksualundervisning i skolen var de nye læreplanene som kom i 2020. Ved LK20 ble kompetansemål om seksualitet innlemmet i flere fag, og det legges opp til en større bredde i innholdet i seksualundervisningen. Det neste steget vil være å få integrert seksualundervisningen som en større del av utdanningsløpet for dem som skal jobbe tett på barn og unge og å utarbeide retningslinjer med gode og faglig funderte råd for undervisningen. Dette kan være et nyttig og godt tilbud til lærere og kan gi god mulighet til å oppdatere seg på et felt som er i stadig endring.

I tillegg må vi styrke skolehelsetjenesten og få flere helsesykepleiere inn i skolen for å gi veiledning og råd. Det å investere i barn og unge er aldri en dårlig investering. Det er den aller beste investeringen vi kan gjøre.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Den mye omtalte Ungdata-undersøkelsen rapporterer også at 40 pst. av jentene og 25 pst. av guttene i videregående skole rapporterer at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Som flere har vist til: Den nye undersøkelsen fra NKVTS viser at én av fem kvinner – nesten én av fire – opplever å ha blitt voldtatt, og én av tjue menn rapporterer om det samme. Her er mørketallene store. En fersk rapport fra SSB viser at skeive opplever dårligere levekår enn resten av befolkningen.

Dette er kun noen av de mange eksemplene som viser at vi som samfunn har mye å ta tak i. Vi forventer ikke at bedre seksualitetsundervisning i skolen vil hindre alt av trakassering og overgrep eller fjerne alt av skam og tabu, men bedre seksualitetsundervisning er et sted å starte for å jobbe oss bort fra stigma og tabu og mot en helhetlig og trygg ramme som bedrer folkehelsen og gjør seksuell utfoldelse tryggere for alle. Det kan gi de unge trygghet og kompetanse til å gi og be om samtykke – at nei betyr nei, og at ja betyr ja.

Vi i De Grønne foreslår derfor, sammen med Venstre, SV og Rødt, en helhetlig styrking av seksualitetsundervisningen i skolen. Vi ønsker et nasjonalt kompetanseløft, en gjennomgang av rammeplanene ved de aktuelle utdanningene, en utarbeidelse av felles retningslinjer for hele oppvekstfeltet og en styrking av skolehelsetjenesten.

Forholdet til egen kropp og seksualitet er noe som preger oss hele livet. Derfor er det også nødvendig at et løft i seksualitetsundervisning skjer i hele utdanningsløpet, fra barnehage til voksenopplæring. Statsråden peker i sitt tilsvar til forslaget på at det er skolene og den enkelte lærer som har ansvar for å følge opp intensjonen i læreplanen. Regjeringen har tillit til at dette er noe skolene håndterer på egen hånd, men lærerne selv har i overveldende grad svart at de mener kvaliteten på seksualitetsundervisningen ikke er tilfredsstillende. Lærerne etterspør mer kompetanse og flere verktøy.

Vi mener at skolene, barnehagene og de aktuelle helsetjenestene bør få den støtten de ber om. I februar 2022 lanserte Sex og samfunn den største kartleggingen av seksualitetsundervisningen i skolen noensinne. Undersøkelsen kunne konkludere med at nesten halvparten av elevene opplevde at kvaliteten på seksualitetsundervisningen ikke var god nok, og både elever og lærere ønsket seg endringer når det kom til seksualitetsundervisningen. Jeg vil tro at flesteparten av mine kollegaer her på Stortinget kan enes om at dette ikke er godt nok, og jeg håper at så mange som mulig vil støtte forslaget.

Statsråd Tonje Brenna []: Seksualitetsopplæringen er en viktig del av skolens oppdrag. Det er derfor bra at ulike sider ved seksualitetsopplæringen har fått stor plass i de nye læreplanene, og at vektleggingen i læreplanene legger til rette for at alle barn i Norge skal lære om dette.

Skolen skal sette seksualitetsundervisningen inn i en ramme som skaper gode holdninger og fremmer respekt og likeverd. De nye læreplanene har en bred tilnærming til seksualitetsopplæringen. Det handler om reproduksjon og seksuelt overførbare sykdommer, men også om temaer som identitet, seksuell orientering, grensesetting, kultur og teknologi.

Seksualitetsopplæringen inngår i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og det legges derfor bedre til rette for at elevene får ulike faglige innganger til temaet.

Læreplanene i de ulike fagene har kompetansemål uten angivelse av hvordan opplæringen skal gjennomføres, eller hvor mye tid man skal bruke på de enkelte målene. På denne måten kan lærerne og skolene bruke sitt faglige skjønn til å tilpasse og aktualisere undervisningen, slik at de kan nå målene i de ulike fagene. Dette gjelder også seksualitetsopplæringen.

Det er viktig at vi har tillit til skolen, og at lærerne utøver sitt skjønn til beste for elevenes læring og utvikling. Jeg mener derfor vi ikke skal styre når og hvordan lærerne legger opp undervisningen i de enkelte fagene, utover de rammene som læreplanen gir.

Rammeplanen for barnehagen slår også fast at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling, uavhengig av bl.a. kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Barnehagen skal gjennom arbeidet med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse bidra til at barna setter grenser for egen kropp og lærer å respektere andres grenser.

Det er barnehage- og skoleeier som har ansvaret for at ansatte har nødvendig og relevant kompetanse for å ivareta undervisningen. Samtidig støtter nasjonale myndigheter opp om ansvaret til barnehage- og skoleeier gjennom tilbud om kompetanseutvikling. Det er barnehage- og skoleeier selv som må vurdere behovet for kompetanse sammen med de ansatte i barnehage og skole, ofte i samarbeid med universiteter og høyskoler.

Rammeplanene for lærerutdanningene legger føringer for at lærerutdanningene skal ivareta seksualitetsundervisning på en god måte. Når rammeplanene i dag legger vekt på at kandidatene skal ha kompetanse om barn og unges utvikling, likestilling, identitetsarbeid, vold og seksuelle overgrep, er dette en sterk føring om at lærerne skal ha den typen kompetanse.

Helsestasjons- og skolehelsetjenestene er viktige tjenester for barn og unge. Regjeringen har derfor i 2023 styrket det øremerkede tilskuddet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 45 mill. kr. Vi har også varslet i Hurdalsplattformen at vi vil legge fram en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Regjeringen er opptatt av å øke utdanningskapasiteten for helsesykepleiere og andre spesialsykepleiere. I tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022 tildelte regjeringen midler til 300 nye studieplasser til sykepleierutdanning og videreutdanning i sykepleie.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: God kompetanse for lærerne er helt avgjørende for å sikre god seksualitetsundervisning. I Sex og samfunns undersøkelse fra 2022 kom det fram at bare 12 pst. av lærerne var ganske eller helt enig i påstanden om at de i løpet av sin utdannelse fikk kunnskap om seksualitetsundervisning som de kunne bruke i sin arbeidshverdag.

Lærerutdanningene er høyere utdanningsministerens ansvar, men i tillegg til lærerutdanningene er det en rekke andre måter å få inn god kompetanse og seksualitetsundervisning i skolen på, som ekstern kompetanse fra helsestasjonene, Uke 6 i regi av Sex og Politikk, og andre kompetansehevingstiltak.

Derfor er mitt spørsmål om kunnskapsministeren vil jobbe for bedre kompetanse på seksualitetsundervisning i skolen og i så fall hvordan hun vil gjøre det.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig med representanten i at andre organisasjoner og fagmiljøer bidrar med nyttig kunnskap og opplæring i skolen når de inviteres inn i skolen.

Da lærerne som ble spurt i 2022, da undersøkelsen representanten viser til, tok sin utdanning, var det basert på andre læreplaner enn vi har i dag. Noe av det jeg mener er veldig bra med de nye læreplanene, er at de er tverrfaglige og bl.a. går dypere inn i temaet vi nå diskuterer. Lærerutdanningene våre bygger opp under nettopp læreplanene og skal sørge for at lærerne er godt rustet til å jobbe med de temaene læreplanene omtaler. Derfor ser jeg lyst på framtiden, for også gjennom nye læreplaner styrkes lærernes kompetanse på dette feltet.

Jeg mener en del av tallene som kommer fram også i denne debatten, er svært alvorlige. Samtidig mener jeg det er viktig at vi gir skolen noe tid til at læreplanene kan virke. Det håper jeg vil bidra til at seksualundervisningen framover blir enda bedre.

Votering, se torsdag 23. mars

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta, og fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.

Dermed er dagens kart ferdig handsama. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Møtet er heva.