Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2023

Dato: 30.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 253 S (2022–2023), jf. Dokument 8:96 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:43:50]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik og Grunde Almeland om homofiles rettssikkerhet og likekjønnedes mulighet til familiegjenforening i Norge (Innst. 253 S (2022–2023), jf. Dokument 8:96 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å stakke komiteen og komitéråden for godt samarbeid ved behandlingen av denne saken.

Saken vi behandler her i dag, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik og Grunde Almeland fra Venstre om homofiles rettssikkerhet og likekjønnedes mulighet til familiegjenforening i Norge.

I representantforslaget fremmes det tre forslag. Forslagsstillerne vil at Stortinget skal be regjeringen endre utlendingsforskriften, slik at likekjønnede par som har vært i et forhold i et land hvor det er manglende muligheter for å inngå likekjønnet ekteskap eller leve sammen i faste og etablerte samboerforhold, gis muligheten til å søke om oppholdstillatelse for samboere på bakgrunn av et sannsynliggjort forutgående forhold. Videre vil forslagsstillerne at Stortinget skal be regjeringen om å endre utlendingsforskriften slik at det legges vekt på manglende muligheter for likekjønnede par til å inngå ekteskap/partnerskap i hjemlandet eller nærområdene, i behandling av saker om oppholdstillatelse for å inngå ekteskap. Til slutt vil forslagsstillerne at Stortinget skal be regjeringen inkludere seksuell legning som vurderingstema i saker som i hovedregel skal behandles i nemndsmøte med personlig frammøte.

Ved behandling av denne saken ble det framsatt fire forslag: ett fra komiteens medlemmer fra Høyre og tre fra komiteens medlemmer fra SV og Rødt. Komiteens tilråding i dag fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, og tilrådingen er at forslagene ikke skal vedtas. Videre viser jeg til statsrådens svarbrev i saken, og jeg forutsetter at de andre partiene vil redegjøre mer for sitt syn.

For Rødt er denne saken ganske opplagt. Retten til familieliv er nedfelt i menneskerettskonvensjonen, og denne retten er ikke godt nok ivaretatt i dagens regelverk for flyktninger som lever i likekjønnede samliv og forhold. Likestillingsombudet har kritisert UDIs praksis for ikke å ivareta retten til familieliv ved at man ikke har lik tilgang til familiegjenforening som andre. Ombudet påpeker også at seksuell legning ikke tas hensyn til i tilstrekkelig grad i disse sakene.

Når UDI svarer at det er en politisk beslutning som må til for å endre lovverket, er det et klart behov for å gjøre nettopp det: å endre lovverket politisk. Likekjønnede samliv er forbudt og forbundet med strenge straffer i 70 land. Samboerskap og partnerskap er i disse landene forbundet med stor fare for brutal forfølgelse, fra både myndigheter og lokalsamfunn. I ytterste konsekvens kan man risikere dødsstraff, som fortsatt er mulig i 11 land. Likekjønnede par har dermed ikke mulighet til å leve i registrerte samboerskap eller partnerskap.

Flyktninger som kommer fra land som ved lov forbyr likekjønnede kjærester å gifte seg og/eller bo sammen, vil ikke ha mulighet til å oppfylle kriteriene for familiegjenforening med partner i Norge. Utlendingsforskriften bør derfor endres, slik at likekjønnede samboere gis mulighet til å søke oppholdstillatelse, at manglende muligheter for å inngå ekteskap vektlegges, og at man inkluderer seksuell legning som vurderingstema i saker som i hovedregel skal behandles i nemndsmøter.

En liten stemmeforklaring til slutt: Rødt stemmer subsidiært for forslag nr. 1 i saken, fra Høyre. Med det tar jeg opp de forslag som Rødt er med på.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mari Holm Lønseth (H) []: Noen av dem som får beskyttelse i Norge, gjør det på grunn av legningen de har. Ifølge Amnesty er det kriminelt å være homofil i 68 land, og i mange av de landene risikerer man også livet bare på grunn av den legningen man har. Det gjør også at personer kan få opphold i Norge på grunnlag av frykt for forfølgelse i hjemlandet. Selv om det ikke var lov i hjemlandet, kan man jo tenke seg situasjoner hvor en person som har fått flyktningstatus i Norge, hadde en partner i hjemlandet som man ønsker å gjenforenes med i Norge. Det kan fort være en utfordring at man ikke har noen dokumentasjon for forholdet, noe som er enklere med ekteskap, som er anerkjent.

Personer som lever i likekjønnede forhold, skal også ha muligheten til å leve sammen, og vi bør i Norge sørge for at diskrimineringen som skjer av skeive i andre land, ikke overføres til oss. Derfor fremmer Høyre i dag et forslag om at regjeringen skal utrede hvordan flyktninger i likekjønnede forhold kan sikres krav på familiegjenforening med partner, f.eks. ved at dokumentasjonskravet kan erstattes med en sannsynliggjøring. Dette vil antakelig gjelde svært få, men med en slik endring vil også kravet til kontroll endre seg noe, og det er viktig at det fra regjeringens side sørges for at reglene eventuelt blir etterlevd etter intensjonen. Det er viktig at man sørger for at reglene eventuelt blir innrettet på en måte som ikke gjør ordninger sårbare for misbruk. For eksempel er det viktig for Høyre at også personer som f.eks. har gitt uriktig forklaring som har ført til at man har fått familiegjenforening på uriktig grunnlag, må ta konsekvensen av det, f.eks. ved at man må forlate landet.

Når det gjelder forslaget om å inkludere legning som vurderingstema i saker som skal behandles i nemndsmøte med personlig frammøte, vil Høyre stemme imot. Utgangspunktet er at i saker hvor det er tvil, skal det også være et nemndsmøte, og vi ser ikke behov for at det blir med en ytterligere opplysning.

Presidenten []: Representanten Mari Holm Lønseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: Retten til familieliv er bl.a. nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8. Forslagsstillerne hevder at den retten ikke ivaretas i tilstrekkelig grad i dagens regelverk for flyktninger som lever i likekjønnet samliv og forhold. Forslagsstillerne hevder videre at flyktninger som kommer fra land der likekjønnede forbys å gifte seg eller bo sammen, ikke vil ha mulighet til å oppfylle kravene for å få familiegjenforening med kjæreste eller partner på lik linje med heterofile par, og at dette ikke minst gjelder for personer som har vært på flukt før ankomst til Norge. Dette er etter Arbeiderpartiet og Senterpartiets mening ikke rett. Vi har allerede i dag et regelverk som ivaretar dette.

Formålet med lovens vilkår om inngåtte ekteskap og faktisk samboerskap er dels å sikre at familieforholdet har notoritet, og dels at relasjonen mellom partene gir uttrykk for en tilstrekkelig sterk tilknytning til at den kan danne grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Per i dag anses slik tilknytning å foreligge når partene enten er gift, har vært samboere i minst to år eller er samboere med felles barn. Det er ikke noe dokumentasjonskrav, slik Høyre hevder. Hvis forholdet ikke lar seg dokumentere, f.eks. fordi det er snakk om land der forhold mellom likekjønnede er forbudt, er alminnelig sannsynlighetsovervekt tilstrekkelig for opphold.

Jeg vil også vise til statsrådens svarbrev, der statsråden skriver at selv om de aktuelle lovbestemmelsene stiller vilkår om ekteskap og samboerskap, er imidlertid utlendingsregelverket utformet slik at utlendingsmyndighetene har rom for skjønn gjennom generelle skjønnsmessige bestemmelser. Disse unntakshjemlene gir grunnlag for å vurdere unntak i tilfeller der et avslag kunne innebære brudd på internasjonale forpliktelser eller norsk lov, herunder diskrimineringsforbudet. Hvorvidt det i det enkelte tilfellet er grunnlag for å anvende de skjønnsmessige unntaksbestemmelsene, må vurderes av UDI, eventuelt UNE, når de behandler enkeltsakene.

I sin vurdering av forslaget skriver statsråden også at Likestillingsombudet har sendt et brev til UDI om praksis i familieinnvandringssaker for likekjønnede par. Der er det foreslått en presisering om at likekjønnede par blir inntatt i UDIs retningslinjer. Senterpartiet og Arbeiderpartiet anser det for å være en bedre løsning enn å ta presiseringen inn i utlendingsforskriften. Jeg er derfor glad for at departementet vil be UDI om å innta presiseringer om likekjønnede par i sine retningslinjer.

Erlend Wiborg (FrP) []: Nå skal jeg gjøre noe jeg ikke veldig ofte gjør, men jeg vil si at jeg synes representanten Greni forklarte saken og også sakens kompleksitet på en veldig god måte, og jeg kan fullt ut stå bak det innlegget.

Representantforslaget tar opp en utrolig viktig problemstilling, men også en veldig komplisert problemstilling som det er viktig å gå dypt inn i. Først det helt åpenbare: Mange homofile er i en utrolig vanskelig situasjon i mange land i verden. Det er alt fra land som har dødsstraff, der det er helt innlysende at man har det veldig vanskelig hvis man er homofil, til land der man blir forfulgt, trakassert og rett og slett ikke får de rettighetene det øvrige samfunnet har.

Denne saken gjelder – i likhet med den første saken vi behandlet i dag, som gjaldt kvinner i Iran – en gruppe som har det veldig vanskelig, og sånn er det dessverre i mange land. Da er det viktig at vi sørger for at vi har et regelverk som faktisk kan ivareta dem som har mest behov for hjelp og beskyttelse, men samtidig sørger for at vi ikke lager regler som kan misbrukes eller uthule selve intensjonen. Vi vet at når det gjelder familiegjenforening, er omgåelse av reglene et stort problem, og da er det viktig at det man gjør, er gjennomtenkt.

Da Fremskrittspartiet hadde denne saken til behandling, var vi litt usikre på hvor vi skulle lande, men da statsrådens svarbrev til komiteen var så tydelig på at UDI har adgang til å utøve skjønn i de sakstypene representantforslaget omhandler, er vi beroliget av det. Vi kommer derfor i likhet med flertallet til å avvise selve representantforslaget, for vi mener det allerede er ivaretatt gjennom gjeldende praksis og de endringene som departementet har varslet.

Grete Wold (SV) []: Først vil jeg rette en takk til Venstre, som har fremmet dette representantforslaget. Det er en sak som er viktig på så mange måter, i tillegg til at den faktisk er løsbar uten at det får store, uønskede konsekvenser for noen. Det er ikke alltid tilfellet, så her har vi muligheten til å gjøre noe bra.

Kampen for likekjønnedes rett til ekteskap og familieliv er på ingen måte vunnet. Vi har kommet et godt stykke på vei her i Norge, men dessverre ser det ut som denne kampen har stagnert, og noen steder også gått tilbake, ute i verden. Hat, trusler, straff og noen steder også fare for henrettelser gjør det ulevelig for mange, og det kan være årsaken til at man må legge ut på en farefull flukt. Med det kan det også være situasjoner der man søker om familiegjenforening.

Som det vises til i forslaget, er det ikke alltid Norge møter vårt ansvar her. Likestillingsombudet har sendt et brev til UDI, som det har blitt nevnt, der man kritiserer praksis for ikke å ivareta retten til familieliv for likekjønnede, noe som betyr at man ikke har lik tilgang til familiegjenforening som andre. Når det videre påpekes at UDI ikke har tatt nok hensyn til seksuell legning i disse sakene, er ikke dagens system godt nok – åpenbart.

UDI viser til at det er et politisk spørsmål som må avgjøres for at vi kan få til nødvendige endringer i regelverket for å styrke homofiles rettigheter i disse sakene. Statsråden svarer at man har intensjoner om å følge dette opp med presiseringer i retningslinjene. Det imøteser vi veldig positivt og håper at det også kan prioriteres så raskt som mulig.

I denne innstillingen ligger det flere forslag og flere formuleringer fra de fleste partier som vil tilnærmet til samme sted. Det bør derfor ikke være så vanskelig å enes om en retning. De signalene som kommer fra salen i dag, regner jeg med statsråden tar med seg videre i det videre arbeidet. Jeg viser også til de forslagene SV er med på, og kan melde at SV vil stemme subsidiært for Høyres forslag i denne saken.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Retten til familieliv er en grunnleggende menneskerettighet. I dag ivaretas ikke retten til familieliv i tilstrekkelig grad for flyktninger og asylsøkere som lever i likekjønnede samliv og forhold. Vi har rett og slett et utlendingsregelverk som legger opp til diskriminering av skeive flyktninger og asylsøkere. Reglene i utlendingsloven legger til rette for at ektefeller og samboere med minst to års samboerskap eller med felles barn kan søke om familiegjenforening. Flyktninger som kommer fra land der likekjønnede forbys å gifte seg eller bo sammen, vil ikke ha mulighet til å oppfylle kriteriene for å få familiegjenforening med sin kjæreste eller partner på lik linje med heterofile par.

Hvis man lever i et skeivt parforhold i et land hvor dette er ulovlig eller risikofylt, har man ingen mulighet til å dokumentere forholdet, og man vil dermed ikke oppfylle kravet for å få familiegjenforening. Dette gjelder ikke minst for personer som har vært på flukt før ankomst til Norge.

Som det nevnes, har Likestillings- og diskrimineringsombudet også kritisert UDIs praksis på dette området, fordi retten til familieliv for homofile og lesbiske flyktninger ikke ivaretas, noe som igjen bekrefter behovet for disse endringene. Forslaget vårt vil ikke være en utvidelse av personkretsen som har rett til familiegjenforening, men det vil være en regelteknisk endring for å sikre at Norge ivaretar retten til familieliv. I praksis vil det nok gjelde svært få saker, men for dem det gjelder, er det enormt viktig, og for oss som samfunn er det viktig å sikre likeverd, like rettigheter og en de facto rett til familieliv i tråd med menneskerettighetene.

For likekjønnede par vil det i svært mange land være umulig å inngå ekteskap eller partnerskap. Utlendingsloven har regler for oppholdstillatelse for å inngå ekteskap, men det legges da bl.a. vekt på partnernes forutgående forhold. Det kan også være særskilt vanskelig å dokumentere for par som har levd i skjul, i frykt for forfølgelse på bakgrunn av sin seksuelle legning. Det bør derfor klargjøres i regelverket at det tas hensyn til dette for å sikre mulighet til å inngå ekteskap eller partnerskap for likekjønnede par.

Etter utlendingsloven skal saker som anses å by på vesentlige tvilsspørsmål, avgjøres i nemndsmøte. Det gis veiledning på hva som anses som vesentlige tvilsspørsmål, i forskrift. Venstre mener at rettssikkerheten i saker som gjelder seksuell legning, bør styrkes, og at disse bør behandles i nemnd. Venstre mener at det som hovedregel bør gis adgang til personlig frammøte også i saker som dreier seg om seksuell legning, med mindre anførselen tidligere er behandlet i nemndsmøte eller i domstol. Vi vet at få saker i dag behandles i nemnd, og vi vet også at UNEs saker ofte omgjøres i domstolen.

Jeg syns det er veldig synd at vi ikke får flertall for disse forslagene i dag. De er ikke spesielt vidtgående, og det er kun snakk om regeltekniske endringer. Jeg må også varsle at Venstre subsidiært stemmer for Høyres forslag.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at vi må ha et regelverk og en praksis som sikrer at likekjønnede par ikke diskrimineres i saker om familieinnvandring. Det har vi også i dag. Som jeg skrev til Stortinget i mitt brev 2. mars i år, har diskrimineringsnemnda vurdert utlendingsforskriften og ikke funnet grunnlag for å anse forskriften som diskriminerende. Nemnda har heller ikke konkludert med at UDI eller UNE har praktisert regelverket på en diskriminerende måte i noen enkeltsaker om likekjønnede par. Diskrimineringsombudets gjennomgang av UDIs praksis i 2019 resulterte heller ikke i noen uttalelse om at UDI generelt førte en diskriminerende praksis i disse sakene.

Viktige kontrollhensyn tilsier at regelverket som utgangspunkt fastsetter et krav om ekteskap eller toårig samboerskap for å ha rett til familiegjenforening. Omgåelse av familieinnvandringsregelverket er et reelt problem i praksis. Jeg vil likevel understreke at det ikke er noe dokumentasjonskrav i disse sakene, slik jeg ser at komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn.

Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig hvis familieforholdet ikke lar seg dokumentere, f.eks. hvis partene kommer fra et land med dokumenter med lav notoritet, eller hvis partene ikke har mulighet til å leve et likekjønnet samliv i hjemlandet. Slike sannsynlighetsvurderinger gjøres altså både i saker med ulikekjønnede og i saker med likekjønnede par.

Når UDI vurderer saker der partene kommer fra land som ikke anerkjenner likekjønnede ekteskap og hvor det heller ikke er mulig å inngå slikt ekteskap i nabolandene, vil dette være forhold som UDI ser hen til.

Som nevnt i brevet mitt til Stortinget, har jeg nå bedt UDI om å ta inn presiseringer om likekjønnede par i sine retningslinjer, sånn at praksisen også synliggjøres der. Det er viktig at vi møter disse menneskene på en god og rettferdig måte. Jeg mener det er en bedre løsning enn å ta bestemmelser om det inn i forskrift.

Når det gjelder forslaget om å inkludere seksuell legning som vurderingstema i bestemmelsen om nemndmøtebehandling, mener jeg som utgangspunkt at vi bør unngå å løfte fram enkeltgrupper her. Dette bør heller vurderes av Utlendingsnemnda på grunnlag av den generelle skjønnsbestemmelsen om vesentlige tvilsspørsmål.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg merker meg at medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen viser til Likestillingsombudets forslag til presiseringer om likekjønnede par i UDIs retningslinjer, og de skriver videre at regjeringen vil be UDI om å følge opp dette i retningslinjene sine. Når og hvordan vil det bli fulgt opp?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi har lagt til grunn at det skal følges opp, siden det brevet ble sendt til Stortinget. Akkurat hva som er status på det, må jeg komme tilbake til, men det er en fin måte å følge det opp på, etter mitt syn. Jeg har heller ikke fått tilbakemelding fra utlendingsmyndighetene om at de er uenig i det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel