Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2023

Dato: 30.03.2023
President: Morten Wold

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget er da klar til å gå til votering.

Det voteres først over resterende saker fra tirsdag 28. mars, sakene nr. 12–15 på dagsorden nr. 64.

Votering i sak nr. 12, debattert 28. mars 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Nikolai Astrup og Helge Orten om strømstøtte til bedrifter i påvente av et mer fungerende fastprismarked (Innst. 237 S (2022–2023), jf. Dokument 8:88 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 28. mars

Presidenten: Under debatten har Guro Angell Gimse satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om å videreføre energitilskuddsordningen for næringslivet ut første kvartal 2023, gjennom en justert versjon av dagens ordning:

Terskelen for strømintensitet reduseres til 2,5 prosent, basert på strømforbruket i annet halvår 2022.

Utbetaling økes ut over 25 prosent over 70 øre/kWh for trinn 1 av modellen, opp mot maksimalt 30 prosent.

Det skal være lov å ta ut utbytte for å betjene formuesskatt selv om man får strømstøtte.

Det settes en ramme på 2 mrd. kroner for ordningen.

Taket per bedrift videreføres (3,5 mill. kroner).»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:88 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Nikolai Astrup og Helge Orten om strømstøtte til bedrifter i påvente av et mer fungerende fastprismarked – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen vedtatt med 60 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.24.20)

Votering i sak nr. 13, debattert 28. mars 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om strakstiltak mot urimelige matvarepriser (Innst. 236 S (2022–2023), jf. Dokument 8:108 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 28. mars

Presidenten: Under debatten har Torgeir Knag Fylkesnes satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak etter pristiltaksloven, eller andre typer prisregulerende verktøy, dersom det gjennom utredningene Nærings- og fiskeridepartementet nå gjennomfører, viser seg at prisene satt ut til forbruker fra dagligvareaktørene 1. februar 2023, er urimelige.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:108 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om strakstiltak mot urimelige matvarepriser – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.25.10)

Votering i sak nr. 14, debattert 28. mars 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Astrid Aarhus Byrknes om å videreføre makstaket i strømstøtten for landbruket for 2023, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om å forlenge strømstøtten til landbruket ut året (Innst. 235 S (2022–2023), jf. Dokument 8:61 S (2022–2023) og Dokument 8:125 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 28. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:61 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Astrid Aarhus Byrknes om å videreføre makstaket i strømstøtten for landbruket for 2023 – vedtas ikke.

II

Dokument 8:125 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om å forlenge strømstøtten til landbruket ut året – vedtas ikke.

Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 98 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 17.25.58)

Votering i sak nr. 15, debattert 28. mars 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2021 (Innst. 230 S (2022–2023), jf. Dokument 3:2 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 28. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:2 (2022–2023) – Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2021 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart

Votering i sak nr. 1, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å avskaffe ordningen som gir tidligere stortingsrepresentanter fri adgang til Stortingets bygninger (Innst. 257 S (2022–2023), jf. Dokument 8:253 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har femte visepresident Ingrid Fiskaa satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet avvikle ordningen hvor tidligere stortingsrepresentanter har adgangskort til Stortingets bygninger.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og presidentskapets innstilling.

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:253 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å avskaffe ordningen som gir tidligere stortingsrepresentanter fri adgang til Stortingets bygninger – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentskapets innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.17)

Votering i sak nr. 2, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa, Lars Haltbrekken, Marian Hussein og Freddy André Øvstegård om ein ny Myanmar-strategi for frigjering og demokratisering (Innst. 241 S (2022–2023), jf. Dokument 8:113 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten]: Under debatten har Ingrid Fiskaa satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legga fram ein ny Myanmar-strategi med mål om å støtta folk i Myanmar og kampen deira for demokrati, menneskerettar og rettferd etter inspirasjon frå US Burma Act of 2022.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:113 S (2022–2023) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa, Lars Haltbrekken, Marian Hussein og Freddy André Øvstegård om ein ny Myanmar-strategi for frigjering og demokratisering – vedtas ikke

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.28.15)

Votering i sak nr. 3, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om anerkjennelse av holodomor som folkemord på det ukrainske folket (Innst. 239 S (2022–2023), jf. Dokument 8:123 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Guri Melby på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et eksternt utvalg som skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at Sovjetunionens behandling av befolkningen i den daværende ukrainsk-sovjetiske sosialistrepublikken mellom 1932 og 1933, kjent som holodomor, er et brudd på folkemordkonvensjonen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 73 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.28.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:123 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om anerkjennelse av holodomor som folkemord på det ukrainske folket – vedtas ikke

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen anerkjenne holodomor som et folkemord på det ukrainske folket.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 82 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.32)

Votering i sak nr. 4, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om utdanningsmuligheter for afghanske kvinner (Innst. 240 S (2022–2023), jf. Dokument 8:120 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Ingrid Fiskaa satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utstede studentvisum og stipend til afghanske kvinner som har fått sin utdanning avbrutt på grunn av Talibans beslutning om å nekte jenter og kvinner adgang til universiteter, slik at de kan få tilgang til høyere utdanning.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi bistandsmidler til at afghanske kvinner som har fått sin utdanning avbrutt på grunn av Talibans beslutning om å nekte jenter og kvinner adgang til universiteter, likevel kan fullføre utdanningen sin ved læresteder i nærområdene.»

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:120 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om utdanningsmuligheter for afghanske kvinner – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble innstillingen vedtatt med 83 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.30.25)

Votering i sak nr. 5, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Naomi Wessel om å sikre helikopterstøtte til Hæren i 2023 og bevare kompetansemiljøet på Bardufoss (Innst. 242 S (2022–2023), jf. Dokument 8:128 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for når et tilstrekkelig antall Bell 412-helikoptre skal flyttes til Bardufoss, og hvor mange som skal flyttes, for å styrke Hærens helikopterkapasitet i påvente av innkjøp av nye helikoptre.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.31.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:128 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Naomi Wessel om å sikre helikopterstøtte til Hæren i 2023 og bevare kompetansemiljøet på Bardufoss – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen flytte et tilstrekkelig antall Bell 412-helikoptre til Bardufoss for å styrke Hærens helikopterkapasitet i påvente av innkjøp av nye helikoptre.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.31.41)

Votering i sak nr. 6, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet – Så åpen som mulig, så sikkert som nødvendig (Innst. 247 S (2022–2023), jf. Meld. St. 9 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt fram i alt tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 er under debatten omgjort til oversendelsesforslag og lyder i endret form:

«Det henstilles til regjeringen å sikre at regjeringen, regjeringsapparatet og departementene ikke har adgang til å bruke applikasjoner på offisielle kommunikasjonsenheter som har eierskap i eller driftes fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.»

Presidenten vil da foreslå at forslaget oversendes regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nasjonal sikkerhetsmyndighet utarbeider nye råd for mobilbruk, som erstatter Nasjonal sikkerhetsmyndighets 13 råd om sikkerhet på mobile enheter.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.32.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende langtidsplan for driften ved Norsk senter for informasjonssikring.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 9 (2022–2023) – Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Olaug Vervik Bollestad, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Seher Aydar, Lan Marie Nguyen Berg, Irene Ojala og Grete Wold om ny handsaming av søknaden til kvinner frå Iran som har fått avslag om opphald i Norge (Innst. 251 S (2022–2023), jf. Dokument 8:58 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Grete Wold satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre ny handsaming av søknadene om opphaldsløyve til dei 23 kvinnene frå Iran som lever på norske asylmottak og har fått avslag.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:58 S (2022–2023) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Olaug Vervik Bollestad, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Seher Aydar, Lan Marie Nguyen Berg, Irene Ojala og Grete Wold om ny handsaming av søknaden til kvinner frå Iran som har fått avslag om opphald i Norge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 80 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.34.20)

Votering i sak nr. 8, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Grete Wold, Lars Haltbrekken, Dag-Inge Ulstein, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Lan Marie Nguyen Berg og Irene Ojala om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse (Innst. 256 S (2022–2023), jf. Dokument 8:85 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Grete Wold satt fram i alt sju forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som får oppholdstillatelse, gis samme rettigheter som norske borgere.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.34.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:85 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Grete Wold, Lars Haltbrekken, Dag-Inge Ulstein, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Lan Marie Nguyen Berg og Irene Ojala om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–5 og nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å evaluere håndteringen av engangsløsningen for lengeværende eldre asylsøkere av 2019.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle som søkte på engangsløsningen for lengeværende eldre asylsøkere av 2019 og fikk avslag, gis en ny vurdering av sine søknader.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av en evaluering av den første engangsløsningen for eldre asylsøkere med lang botid i Norge, om å komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid med et forslag til en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere uavhengig av alder, der de som har vært i Norge i mer enn fem år, gis mulighet til å søke.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp de konkrete anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger fra 2015, herunder ta inn en definisjon av statsløse i det nasjonale regelverket, slik at forvaltningen bedre kan vurdere om en person er statsløs eller ikke.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som har fått oppholdstillatelse etter engangsløsningen for lengeværende asylsøkere av 2019, og de som nå gis det etter ny engangsløsning foreslått i Dokument 8:85 (2022–2023), gis mulighet til, og at det tilrettelegges for, å søke familiegjenforening.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som ikke har fått opphold i Norge, men fortsatt oppholder seg her, sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp. Videre at det gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett samt tilgang til kollektivtransport.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 79 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.35.43)

Votering i sak nr. 9, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik og Grunde Almeland om homofiles rettssikkerhet og likekjønnedes mulighet til familiegjenforening i Norge (Innst. 253 S (2022–2023), jf. Dokument 8:96 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 2–4, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre utlendingsforskriften slik at det legges vekt på manglende muligheter for likekjønnede par til å inngå ekteskap/partnerskap i hjemlandet eller i nærområdene i behandling av saker om oppholdstillatelse for å inngå ekteskap.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere «seksuell legning» som vurderingstema i saker som i hovedregel skal behandles i nemndsmøte med personlig fremmøte.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.36.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre utlendingsforskriften slik at likekjønnede par som har vært i et forhold i et land hvor det er manglende muligheter for å inngå likekjønnede ekteskap eller leve sammen i faste og etablerte samboerforhold, gis muligheten til å søke om oppholdstillatelse for samboer på bakgrunn av et sannsynliggjort forutgående forhold.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.36.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan flyktninger i likekjønnede forhold kan sikres krav på familiegjenforening med ektefelle/partner, for eksempel ved at dokumentasjonskrav kan erstattes med sannsynliggjøring for land som begrenser adgangen til å leve i likekjønnet samliv.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 60 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.37.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:96 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik og Grunde Almeland om homofiles rettssikkerhet og likekjønnedes mulighet til familiegjenforening i Norge – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.37.42)

Votering i sak nr. 10, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven, passloven og ID-kortloven (biometrisk sammenligning) (Innst. 255 L (2022–2023), jf. Prop. 38 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven, passloven og ID-kortloven (biometrisk sammenligning)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 100 annet ledd lyde:

Opplysninger i registeret kan utleveres til politiet i forbindelse med etterforskningen av en eller flere handlinger som samlet kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Ansiktsfoto kan i tillegg utleveres til politiet dersom det er nødvendig for

  • a. politiets oppgaver etter loven her eller grenseloven kapittel 3,

  • b. å finne en savnet person,

  • c. å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe,

  • d. å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest,

  • e. forebygging av brudd på utlendingsloven eller andre lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder,

  • f. kvalitetskontroll av politiets registre, eller

  • g. politiets oppgaver etter passloven eller ID-kortloven.

II

I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 10 første ledd lyde:

Opplysninger fra passregisteret kan utleveres når det er nødvendig for å kontrollere et pass eller innehaverens identitet. Opplysninger om utstedte pass kan utleveres til registermyndigheten for Folkeregisteret. Ansiktsfoto kan utleveres til utlendingsmyndighetene når det er nødvendig i forbindelse med opptak og registrering av ansiktsfoto etter utlendingsloven § 100.

III

I lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt ID-kort skal § 11 første ledd lyde:

Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres når det er nødvendig for å kontrollere et nasjonalt ID-kort eller innehaverens identitet. Opplysninger om utstedte ID-kort kan utleveres til registermyndigheten for Folkeregisteret. Ansiktsfoto kan utleveres til utlendingsmyndighetene når det er nødvendig i forbindelse med opptak og registrering av ansiktsfoto etter utlendingsloven § 100.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Tobias Drevland Lund om en mer skånsom og rettferdig hyttebygging (Innst. 252 S (2022–2023), jf. Dokument 8:104 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Lars Haltbrekken satt fram i alt fem forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et regelverk som sikrer at eksisterende fritidsboliger kan kjøpes opp av staten når de legges ut for salg. Oppkjøp av eiendommer i strandsonen og i bynære fjellområder, spesielt eiendommer over 200 m2 og/eller med stor tomt, skal prioriteres. Nasjonale og lokale friluftslivsforeninger og liknende må deretter få mulighet til å tilby rimelig korttidsutleie av dem, etter modell av for eksempel kystledhytteordningen og Den Norske Turistforening.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.38.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om en maksimal tillatt størrelse på nye fritidsboliger, satt til 200 m2

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personbiltrafikk til og fra fritidsboliger teller mindre enn annen trafikk, eller til og med holdes utenfor, i vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved store riksveiprosjekter.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.39.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:104 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Tobias Drevland Lund om en mer skånsom og rettferdig hyttebygging – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å sterkt begrense nybygging av fritidsboliger i følgende områder: i fjellheimen over skoggrensen, i strandsonen, i villreinens leveområder, i myrområder, i inngrepsfrie naturområder og i andre utsatte områder.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om at nye fritidsboliger skal bygges i eksisterende områder for fritidsboliger med allerede etablert infrastruktur.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 80 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.39.37)

Votering i sak nr. 12, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen, Marius Arion Nilsen, Morten Wold og Frank Edvard Sve om at trekk i rammetilskudd for ekstraordinære inntekter fra konsesjonskraft gjennomføres i tråd med de forutsetningene som regjeringen presenterte for de berørte kommunene og Stortinget (Innst. 254 S (2022–2023), jf. Dokument 8:94 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten har Helge André Njåstad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at trekket i rammetilskuddet ved høye konsesjonskraftinntekter blir i tråd med de forutsetningene som regjeringen presenterte 28. september 2022 og som Stortinget ga sin tilslutning til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Trekket skal tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien over 70 øre/kWh av konsesjonskraften i 2023.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:94 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen, Marius Arion Nilsen, Morten Wold og Frank Edvard Sve om at trekk i rammetilskudd for ekstraordinære inntekter fra konsesjonskraft gjennomføres i tråd med de forutsetningene som regjeringen presenterte for de berørte kommunene og Stortinget – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 83 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.40.39)

Votering i sak nr. 13, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund og Marie Sneve Martinussen om bedre og raskere integrering i hele landet (Innst. 250 S (2022–2023), jf. Dokument 8:84 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 5, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en forbedret ordning for merkostnader ved bosetting av flyktninger med funksjonsnedsettelser utover dagens ordning.»

Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.41.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for direktebosetting i kommunene fra Nasjonalt ankomstsenter i Råde.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.41.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre kriterier for bosetting som gjelder kommunens størrelse, og la alle kommuner i Norge, uavhengig av antall innbyggere, få lov til å bosette flyktninger etter den kapasiteten de har, og det ønsket de uttrykker.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.41.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre vektleggingen av kriterier som blir satt for bosetting av flyktninger, slik at arbeidsmarkedet og resultater fra introduksjonsprogrammet og integreringsarbeidet vektes i større grad enn antall innbyggere i kommunen.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.42.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som sikrer alle barn som bor på asylmottak, mulighet til barnehageplass.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.42.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen arbeide for at bosetting i kommunene skjer raskt, slik at den enkelte flyktning tilbringer kortere tid på mottak.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 14, debattert 30. mars 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om strakstiltak mot forskjellskrisa (Innst. 233 S (2022–2023), jf. Dokument 8:105 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som innebærer at alle på minsteytelser skal få utbetalt en engangsstøtte på 10 000 kroner så raskt som mulig. Forslaget bør minst gjelde alle minstepensjonister og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger på minstenivået. Engangsstøtten skal også gå avkortet til dem som ville ha fått økte ytelser dersom de lå på minstenivået. Det skal også legges frem forslag til finansiering, om nødvendig med økt oljepengebruk.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.43.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem nye tiltak mot forskjellskrisen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, og blant tiltakene som skal vurderes, er å gi engangsutbetalinger til sårbare grupper, øke minstesatsene i velferdsytelsene, heve sosialhjelpssatsene, redusere avgifter, gebyrer og egenandeler inkludert kommunale egenandeler, styrke bostøtteordningen og styrke tjenester som helse- og sosialtjenester.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.43.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 foreslå en kompensasjonsordning for pensjonistene for prisveksten i 2022.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil kompensere for prisutviklingen på mat, strøm og drivstoff.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.44.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Nav kan settes i stand til å foreta ekstraordinære utbetalinger og endre nivået på eksisterende ytelser raskere enn i dag, og rapportere tilbake til Stortinget om arbeidet senest i statsbudsjettet for 2024.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 17.44.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:105 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om strakstiltak mot forskjellskrisa – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.44.55)

Presidenten: Sak nr. 15 var interpellasjon.